\id PSA - Yopno [New Testament and Psalms]; 13-May-2010 \h Kap \toc2 Kap \toc1 Kap \mt1 KAP \is1 But pɨso gen \ip On papia uŋun Israel amɨn dakon kap papiani Piŋkop gawak ɨmgwit bɨsapmon yawit. On papiagwan kap dɨwarɨ toŋ uŋun Jerusalem Piŋkop dakon yutnon muwukgwit bɨsapmon yaŋ yaŋ awit. Ae kap dɨwarɨ uŋun bɨsit, do mɨŋat amɨnyo da Piŋkop gawak ɨm do muwukgwit bɨsapmon, bo ae amɨn kaloŋ kaloŋ da jɨgɨ paŋ paŋ awit bɨsapmon, uŋun baŋ yaŋ yaŋ awit. \ip On kap gat ae bɨsit gat uŋun amɨn morapmɨ da jɨgɨ bo ae kɨsɨk kɨsɨk mibɨlɨ mibɨlɨ noman taŋ yomgwit bɨsapmon mandawit. Don amɨn dɨwarɨ da paŋmuwukba papia kɨnda dagagɨt. \ip On papiagwan bɨsap mibɨlɨ mibɨlɨ gat domdom awit bɨsapmon yawit. Uŋungwan Piŋkop aŋkɨsik kap toŋ, ae yokwi yaŋ teŋteŋok gat, ae yokwi wɨrɨrɨt gat dakon bɨsit toŋ. Ae jɨgɨ ae paŋkɨlɨt bɨsapmon paŋpulugok tɨmɨt dakon bɨsit, ae kɨla amɨn madep kɨnda kaluk manjɨrɨ dakon bɨsap madep dakon kap, ae Piŋkop nandaŋ gadaŋ ɨmɨm dakon yaŋ teŋteŋok kap, ae Piŋkop do ya yaŋ iyɨk dakon kap, ae butjɨk ae nandaba kɨk yaŋ teŋteŋok agak dakon kap, ae Piŋkop do bɨsit iyɨŋba uwal paŋupbal asak dakon bɨsit, ae mɨŋat amɨnyo da aŋpak tagɨ ani dakon kap kɨsi toŋ. \ip On kap morap gat ae bɨsit gat uŋun mɨŋat amɨn morap nin kɨsi dakon egɨp egɨp kɨsi abɨdosok. Nin kɨsɨk kɨsɨk bɨsapnin toŋ, ae butjɨk bɨsapnin toŋ. Ae monjɨ gwayo bulagɨ tapmɨmnin toŋ da egɨpneŋ dakon bɨsapnin toŋ, ae mɨŋat pelaŋ amɨn pelaŋyo aneŋ bɨsapnin toŋ. Bɨsap dɨwarɨ sot amaŋ, ae bɨsap dɨwarɨ tagɨ ekwamaŋ. Kap papia on da nin da bɨsap morap on domdom amaŋ uŋun abɨdosok. Do kalɨpsigwan da wɨŋ abɨsok ekwamaŋon on kap papia da Piŋkop dakon mɨŋat amɨnyo dakon nandaŋ gadat madepsi paŋteban aŋek egɨp egɨpni paŋpulugagɨt. \ip Kap dɨwarɨ dakon gen busuŋ toŋ uŋun da kwenon but pɨsoni uŋudon toŋ do pɨndakgi. But pɨso uŋun Ibru genon baŋ tɨmɨgek yopbi. Bɨsap dɨwarɨ namɨn da kap mandagɨt uŋun do yosok, ae ni bɨsapmon mandagɨt uŋun do yosok. Ae bɨsap dɨwarɨ kap yaŋakwa amɨn dɨwarɨ da dubaŋ bo kap dakon yo kɨdat dɨwarɨ niaŋ tɨdogɨ uŋun do yosok. \c 1 \ms1 PAPIA 1 \mr (Kap 1–41) \cl Kap 1 \toc2 Kap \s1 Amɨn kɨlegɨsi gat ae amɨn yokwi gat dakon aŋpak \p \v 1 Amɨn kɨnda yokwi pakpak amɨn da yabet aŋakwa uŋun yolek dɨma agɨsak, \q2 ae amɨn yokwi gat kɨsi dɨma akgaŋ, \q2 ae Piŋkop do manji gen yoŋ amɨn gat kaloŋɨ dɨma yɨkgaŋ, \q2 uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q1 \v 2 Uŋun amɨn da Yawe dakon nawa gen do tagɨsi nandɨsak. \q2 Gɨldat kalba ae kalbiyo kɨsi uŋun do nandaŋ egɨsak. \q1 \v 3 \x - \xo 1:3 \xt Jer 17.8\x*Uŋun amɨn kɨndap kɨnda pakbi ɨleŋon kwaokbi yombem. \q2 Bamɨ toktok bɨsapmon bamɨ uŋudon taŋtaŋ asak, ae tamɨ dɨma kɨbɨdosok. \q2 Yo morap asak uŋun aban bamɨ tagɨsi gɨn noman toŋ. \q1 \v 4 Amɨn yokwi uŋun yaŋ dɨmasi. \q2 Uŋun wit dakon gɨpmɨ mɨrɨm da wɨrɨrɨk paŋgwaŋ uŋun yombem. \q1 \v 5 Yaŋ do aŋek gen kokwin bɨsap madepmon Piŋkop da amɨn yokwi gen pikon yopban geni arɨpmɨ dɨma abɨŋ yɨpdaŋ. \q2 Yokwi pakpak amɨn kɨlegɨ da kabɨkon dɨma egɨpdaŋ. \q1 \v 6 Nido Yawe da amɨn kɨlegɨ kɨlani asak, mani yoki pakpak uŋun tasɨk tokdaŋ. \cl Kap 2 \toc2 Kap \c 2 \s1 Piŋkop da kɨla amɨn madep kɨnda manjɨgɨt \p \v 1 \x - \xo 2:1 \xt Ya 4.25-26\x* Mɨŋat amɨn kabɨ morap mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ uŋun nido kwen wɨgɨk ak do gen yaŋ paŋteban aŋ? \q2 Mɨŋat amɨnyo uŋun nido ɨsal dogɨn yokwi ak do gen yaŋ paŋteban aŋ? \q1 \v 2 Mɨktɨm morap dakon kɨla amɨn madepni emat ak do tagap toŋ. \q2 Uŋun muwugek Yawe gat \q2 ae amɨn uŋun mɨŋat amɨn kabɨni kɨla asak do bɨt nelak tagal ɨbi amɨn gat \q2 pabɨŋ yop do gen yaŋ paŋteban aŋ. \q1 \v 3 Gen yaŋ yoŋ, “Uŋun bamot dakon amɨn wamwam nap teban paŋdagono. \q2 Ain nap kandapninon paŋteban agɨmal uŋun wɨtdalno.” \q1 \v 4 Kwen Kokup kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamonikon yɨkdak amɨn jɨkgo yanjaŋ yomɨsak. \q2 Amɨn Tagɨ da jɨgɨlagon da pabɨŋ yopmaŋdak. \q1 \v 5 Butjapsi nandaŋ yomɨŋek gen tebai yoyɨŋban pasal kɨmokgoŋ. \q1 \v 6 Uŋun da yaŋ yoyɨsak, “Nak da on amɨn kɨla amɨn madepno egɨpjak do kɨlɨ yɨpgum da telagɨ ɨleŋno Saion uŋudon yɨkdak.” \q1 \v 7 \x - \xo 2:7 \xt Ya 13.33; Ibr 1.5; 5.5\x* Kɨla amɨn madep da yaŋ yosok, “Yawe da yo madep kɨnda nayɨgɨt uŋun yaŋ teŋteŋokdɨsat. \q2 Yaŋ nayɨgɨt, ‘Gak Monjino. Abɨsok nak gak dakon Datgo dagosot. \q1 \v 8 Bɨsit nayɨŋbɨ mɨŋat amɨn morap mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ uŋun gak do gabo mɨktɨm kɨsisi kɨla abi. \q1 \v 9 \x - \xo 2:9 \xt PA 2.26-27; 12.5; 19.15\x* Gak da kɨla amɨn pi tapmɨmɨ toŋsi aŋek kɨla amɨn madep dakon kɨndap kɨrɨŋ ain naŋ wasaŋbi uŋun naŋ uwalgo pudaŋ monɨŋ monɨŋ akdɨsal. \q2 Amɨn da mɨktɨm kwoba pudaŋ monɨŋ monɨŋ aŋ uŋun da tɨlagon akdɨsal.’ ” \q1 \v 10 Yaŋdo, kɨla amɨn madep ji nandaŋ kokwin tagɨsi aŋek egɨpni. \q2 Mɨktɨmon kɨla amɨn, mama geno nandani. \q1 \v 11 Ji Yawe do pasal ɨmɨŋek omani ani. \q2 Kɨsɨk kɨsɨk aŋɨmɨŋek pasal nɨmnɨmɨk ɨmni. \q1 \v 12 Ji monjɨ dakon pɨŋbini egek gawak ɨmni. \q2 Butjap tepmɨ nandɨsak, do japmɨ nandaŋ daban dɨ kɨmakbam. \q2 Amɨn morap paŋkutnosak do Piŋkopmon kwaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \cl Kap 3 \toc2 Kap \c 3 \s1 Amɨn kɨnda da wɨsa dagokdo tapmɨm pak do bɨsit agɨt \d Dewit monji Apsalom do pasalek kɨgɨt bɨsapmon kap on mandagɨt. \x - \xo 3:0 \xt 2SA 15.13–17.22\x* \q1 \v 1 Yawe, uwalno morapmɨsi! Amɨn morapmɨ da yokwisi aŋ namaŋ. \q1 \v 2 Uŋun da yaŋ yoŋ, “Piŋkop da arɨpmɨ dɨma aŋpulugokdɨsak.” \q1 \v 3 Mani Yawe gak pasɨk da yaŋ nak aŋkɨsɨbɨsal. \q2 Aŋpulugaŋbɨ emaron teban tosot. \q2 Gak kaloŋ dagɨn but yokwino wɨrɨrɨkbɨ pasɨlakwa aŋteban abɨ tebai akdat. \q1 \v 4 Yawe da aŋpulugosak do yaŋ tɨdosot. \q2 Uŋun telagɨ kabapnikon egek yaŋ ɨlɨtno dakon kobogɨ namɨsak. \q1 \v 5 Dɨpmɨn potpot tamokon pagek obɨsi pak ɨŋtosot. \q2 Ae don pɨdaŋek tagɨsi egɨsat, nido Yawe da kɨlano tagɨsi asak. \q1 \v 6 Uwalno 10 tausen da terɨ terɨ da abɨŋ aŋdagat ayɨŋ, \q2 mani uŋun do dɨma pasolgeŋ. \q1 \v 7 Yawe gak apbi! Piŋkopno abɨŋ aŋpulugoki! \q2 Uwalno mogɨm kulbak dapbi. \q2 Amɨn yokwi uŋun dakon geni dapmaŋ bɨrɨpmɨkgi. \q1 \v 8 Yawe gak dagɨn nin paŋpulugaŋbɨ teban tomaŋ. \q2 Mɨŋat amɨn kabɨgo nin yo tagɨsi aŋ nibi dosi nandɨsat. \cl Kap 4 \toc2 Kap \c 4 \s1 Kalbi amɨn kɨnda tapmɨm tɨmɨt do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Piŋkopno kɨlegɨsi, gak do yaŋ tɨdokeŋ bɨsapmon nandaŋ nabi. \q2 But yokwino wɨrɨrɨkbɨ pasɨlgɨt. Bupmɨ nandaŋ namɨŋek bɨsitno nandaki. \q1 \v 2 Amɨn ji, bɨsap niaŋ da man madepno abɨŋ yɨp do pi ani? \q2 Bɨsap niaŋ da yo ɨsalɨ mibɨlɨ mibɨlɨ do but dasi galak taŋ yomɨŋ kɨmotni? \q2 Bɨsap niaŋ da top aŋpak yolni? \q1 \v 3 Ji gen on do pakyaŋsi nandani. \q1 Amɨn morap Yawe dakon pɨŋbinisi ekwaŋ, uŋun iyɨ do manjɨgɨt. \q2 Nak uŋun do yaŋ tɨdoko \q2 bɨsitno nandɨsak. \q1 \v 4 \x - \xo 4:4 \xt Ep 4.26\x*Ji Piŋkop do si pasalek aŋpak yokwi morap yopmaŋ mudoni. \q2 Si potni bɨsapmon gen on do pakyaŋsi nandaŋek gen kagasi sopni. \q1 \v 5 Paret Yawe da galak tosok uŋun baŋ aŋek egɨp egɨpji Yawekon tosok yaŋsi nandani. \q1 \v 6 Amɨn morapmɨ da yaŋ yoŋ, “Namɨn da nin paŋpulugaŋban tagɨsi egɨpneŋ?” \q2 Yawe, butgo ninon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nibi. \q1 \v 7 Wit gat ae wain gat dakon bamɨ morapmɨ paŋ bɨsapmon amɨn kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q2 Mani Yawe gak da kɨsɨk kɨsɨk butnokon yɨpgul uŋun da uŋun dakon kɨsɨk kɨsɨk yapmaŋdak. \q1 \v 8 Yawe gak dagɨn kɨlano aŋaki tagɨsi egɨsat, do yo kɨnda do dɨma pasalek tamokon pokdot bɨsapmon tepmɨsi pak ɨŋtosot. \cl Kap 5 \toc2 Kap \c 5 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da kɨlani asak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on amɨn da kasɨsɨŋ pɨsoŋakwa yogogɨ. \fig Kasɨsɨŋ kɨnda|alt="Flute" src="BK00177B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="5.0" \fig* \q1 \v 1 Yawe bɨsit aŋek iyoŋ iyoŋ yaŋapbo geno do mɨrak yopbi. \q1 \v 2 Kɨla Amɨn Madepno ae Piŋkopno, aŋpulugoki do bɨsit asat, \q2 do yaŋ ɨlɨtno nandaŋ nabi. \q1 \v 3 Yawe, wɨsa dagokdo morap gak do bɨsit asat. \q2 Wɨsa dagokdo gak do bɨsit tebaisi asat. \q2 Bɨsitno dakon kobogɨ nabi do jomjom asat. \q1 \v 4 Piŋkop, gak aŋpak yokwi do \q2 kɨsɨk kɨsɨk dɨma asal. \q2 Yokwi aŋ amɨn gak da kapmatjok tagɨ dɨma egɨpmɨ. \q1 \v 5 Iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn gak da dabɨlon tagɨ dɨma atni. \q2 Aŋpak yokwi aŋ amɨn morap dɨmasi galak taŋ yomɨsal. \q1 \v 6 Yawe, gak da top gen yogok amɨn morap paŋupbal asal. \q2 Amɨn dapba kɨmokgoŋ amɨn gat, ae amɨn paŋkewalgaŋ amɨn gat dɨmasi galak taŋ yomɨsal. \q1 \v 7 Mani gak da nak but dasi galak taŋ namɨsal, do gak da yutnon tagɨ wɨgɨkeŋ. \q2 Telagɨ yutgokon uŋudon ŋwakbeŋ aŋek gawak gabeŋ. \q1 \v 8 Yawe, uwal da nak aŋupbal akdaŋ, do kosit yɨpmaŋ namɨŋaki aŋpakgo kɨlegɨ uŋun yolbeŋ. \q2 Kosit agɨpbeŋ do nandɨsal uŋun nolɨki. \q1 \v 9 \x - \xo 5:9 \xt Ro 3.13\x* Uwalno gen bamɨsok kɨnda dɨmasi yoŋ. \q2 Amɨn dɨwarɨ paŋupbal ak dogɨn nandaŋ. \q2 Gen kagani uŋun kɨmakbi tamo da yaŋ pɨsoŋ. \q2 Amɨn paŋgalak ak do gen morapmɨ yoŋ. \q1 \v 10 Piŋkop, gen yaŋ yomɨŋek yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Nandak nandak yokwini paŋupbal abi. \q2 Yo akdo nandaŋ kokwin aŋ iyɨ uŋudon yokwalni. \q2 Uŋun kwen wɨgɨk aŋ gamɨŋek yokwi morapmɨ aŋ, do yolbɨ gak da ɨŋam da dubagɨkon kɨŋ mudoni. \q1 \v 11 Mani amɨn morap paŋkutnoki do gagon kwaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q2 Uŋun but galak nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk dakon kap dagok dagogɨ mɨni tagɨ yoni. \q2 Paŋkutnaŋaki but dasi galak taŋ gamaŋ amɨn kɨsɨk kɨsɨk sigɨn aŋek mango awɨgɨni. \q1 \v 12 Gak da amɨn kɨlegɨ do yo tagɨsi aŋ yomɨsal. \q2 Emat dakon pasɨk da yaŋ taŋek paŋyoŋgam asal, ae kɨlani tagɨsi aŋaki tagɨsi ekwaŋ. \cl Kap 6 \toc2 Kap \c 6 \s1 Amɨn kɨnda jɨgɨni toŋ uŋun Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Gita napmɨ 8 kabɨ uŋun naŋ tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 \x - \xo 6:1 \xt Kap 38.1\x*Yawe, butjap nandaŋek gen tebai dɨma nayɨki. \q2 Butjap madepsi nandaŋek nak aŋmɨlɨp ak do tepmɨ pi dɨma nabi. \q1 \v 2 Yawe, tapmɨmno mɨni, do bupmɨ nandaŋ nabi. \q2 Yawe, gɨptɨmno tep namaŋ, do aŋmɨlɨp abi. \q1 \v 3 Butno wagɨlsi jɨk tosok. Yawe, bɨsap niaŋ da jɨgɨ paŋegɨpbeŋ? \q1 \v 4 Yawe, tobɨl obɨŋek yokwikon baŋ abɨdoki. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsal, do aŋpulugaŋbɨ dɨma kɨmokgeŋ. \q1 \v 5 Amɨn kɨmakbi dɨma nandaŋ gamaŋ. \q2 Kɨmakbi tamogwan da gak dɨma aŋkɨsaŋ. \q1 \v 6 Iyoŋ iyoŋ yaŋ egapbo tapmɨmno wagɨlsi maŋ mudoŋ. \q2 Kalbi morap kunam pakbino da tamono wagɨlsi aŋgɨk asak. \q2 Kunam tagapbo busuŋ kɨdɨŋno madepsi gɨk tosok. \q1 \v 7 Uwalno morapmɨsi, do kunam gɨn tak egapbo dabɨlno pɨrɨropmaŋ. \q2 Aŋakwa yo kɨnda dɨma kosot. \q1 \v 8 \x - \xo 6:8 \xt Mt 7.23; Lk 13.27\x* Kunam tak egapbo Yawe da kɨlɨ nandaŋ namgut, do aŋpak yokwi aŋ amɨn ji kɨsisi nepmaŋdek kɨt. \q1 \v 9 Yawe da aŋpulugosak do aŋek yaŋ tɨdaŋapbo nandaŋ namgut. \q2 Yawe da bɨsitno nandagɨt. \q1 \v 10 Uwalno kɨsisi mayaktok ae but yokwiyo pakdaŋ. \q2 Tepmɨsi tobɨl kɨŋek mayaktok pakdaŋ. \cl Kap 7 \toc2 Kap \c 7 \s1 Jɨgɨni toŋ amɨn kɨnda dakon bɨsit \d Dewit da amɨn kɨnda Benjamin da kabɨkon nani mani Kus uŋun da yokwi aŋ ɨban butjɨk paŋek kap on Yawe do yagɨt. \q1 \v 1 Yawe Piŋkopno, gak da nak aŋkutnoki do obɨsat. \q2 Aŋpulugaŋaki nak aŋsopmaŋgaŋ amɨn da dɨma nɨkba kɨmokgeŋ. \q2 Yokwikon naŋ abɨdaŋaki dɨma tasɨk tokeŋ. \q1 \v 2 Laion da amɨn dakon gɨpni paŋdagoŋ, uŋun da tɨlak dɨ aŋupbal abam. \q2 Ɨlɨk aŋaŋ tɨmɨ kɨndakon aŋkɨŋakwa amɨn da nak yokwikon naŋ arɨpmɨ dɨma dɨ abɨdaŋbam. \q1 \v 3 Yawe Piŋkopno, yokwi agɨm dakon gulusuŋno taŋ namɨsak, \q2 bo amɨn dɨwarɨ do yokwi aŋ yomgum, \q1 \v 4 bo notno ɨsal dogɨn yokwi aŋ ɨmgum, \q2 bo uwalno dakon yo ɨsal dogɨn kabo tɨmɨkgɨm kaŋ, \q1 \v 5 yum pɨndagaki uwalno da nak aŋsopmaŋek abɨdoni. \q2 Nak tagɨ bamaŋek obɨsi aŋupbal aŋek gɨptɨmno yɨpba kɨmbabaŋon ɨsal tosak. \q1 \v 6 Yawe, pɨdoki! Uwalno da nagon emat tebaisi aŋ. \q2 Uŋun butjap nandaŋ yomɨŋek yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Piŋkopno, aŋpak kɨlegɨ dogɨn galak tosol, do abɨŋek aŋpulugoki. \q1 \v 7 Gak kwensi kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamogokon yɨgek mɨŋat amɨn kabɨ morap gak da kapmatjok abɨŋ muwutni do yoyɨki. \q1 \v 8 Yawe, mɨŋat amɨn morap dakon aŋpakni kokwin asal, \q2 do aŋpulugaŋaki gen pikon teban tokeŋ. \q2 Nido, aŋpak kɨlegɨ gat ae aŋpak tagɨsi gat baŋgɨn asat. \q1 \v 9 \x - \xo 7:9 \xt PA 2.23\x*Piŋkop gak wagɨl kɨlegɨsi. \q2 Amɨn morap dakon nandak nandak butyo pakyaŋsi pɨndak nandaŋyo asal. \q2 Amɨn yokwi aŋpak yokwi saŋbeŋek dɨma ani do kɨrɨŋɨk yobi. \q2 Mani amɨn kɨlegɨ paŋpulugaŋaki tebai atni. \q1 \v 10 Piŋkop uŋun pasɨkno. Butni kɨlegɨsi amɨn yokwikon baŋ tɨmɨkdak. \q1 \v 11 Piŋkop uŋun gen kokwin kɨla amɨn kɨlegɨsi. \q2 Gɨldarɨ gɨldarɨ yokwi pakpak do japmɨ nandaŋek pabɨŋ yopmaŋdak. \q1 \v 12 Yokwi aŋ amɨn but tobɨl dɨma ani kaŋ, Piŋkop da emat agak sɨbani geni toŋsi asak do ɨlɨtdɨsak, ae obipni paŋɨlɨtdɨsak. \q1 \v 13 Amɨn uŋun dapban kɨmotni do dɨkdɨkni kɨlɨ paŋnoman agɨt. \q2 Dɨkdɨk mɨleŋ asɨpmɨ toŋ paŋnoman asak. \q1 \v 14 Amɨn yokwi uŋun yokwi ak do nandaban teban toŋ. \q2 Yokwi mibɨlɨ mibɨlɨ ak do tagap tok asak, ae bɨsapmɨ bɨsapmɨ top yosok. \q1 \v 15 Amɨn kɨnda abɨdok do gapma dubagɨ kɨnda wayɨkdak, \q2 mani iyɨ uŋun gapma wayɨkdakgwan mosok. \q1 \v 16 Gulusuŋ iyɨ asak uŋun da iyɨnaŋ wɨtjɨŋ ɨmɨsak. \q2 Ae butjap ematyo amɨn dɨwarɨ do aŋ yom do nandak nandak asak, \q2 uŋun da tobɨlek iyɨ naŋ aŋupbal asak. \q1 \v 17 Yawe uŋun amɨn kɨlegɨsi, do ya yaŋ iyɨsat. \q2 Piŋkop Wukwisi do mani aŋkɨsik do kap yokeŋ. \cl Kap 8 \toc2 Kap \c 8 \s1 Piŋkop dakon man madep gat ae amɨn dakon man tagɨ uŋun dakon gen \d Dewit dakon kap kɨnda. Kokup pap Gat dakon gita naŋ tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Yawe, Amɨn Tagɨnin, mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ gak dakon man pɨdaŋbisi. Tɨlɨmgo wukwisi, kundu si yapmaŋdak. \q1 \v 2 \x - \xo 8:2 \xt Mt 21.16\x* Gak da man madep gamni do mɨŋat monjɨyo gat ae monjɨ ŋakŋak gat yoyɨŋ dekdal. \q2 Man madep gamɨŋakwa uwalgo da gak abɨŋ gep do aŋtɨdok aŋek gen mapmɨt aŋ. \q1 \v 3 Kundukon gɨk kanekyo kɨsitgo da wasaŋ kwen yopgul da toŋ uŋun pɨndagek yaŋ nandɨsat. \q1 \v 4 \x - \xo 8:4 \xt Jop 7.17-18; Kap 144.3; Ibr 2.6-8\x*Mɨŋat amɨnyo nin niaŋen amɨn dɨ baŋ nin do nandak nandak madep asal? \q2 Nin yo ɨsalɨsi. Nin dakon kɨla nido kakgɨmansi asal? \q1 \v 5 Piŋkop gak da nin gaga da mibɨlgwanjok nipgul. \q2 Gak da nin wasaŋek tɨlɨm gat ae man madep gat nimgul. \q1 \v 6 \x - \xo 8:6 \xt 1Ko 15.27; Ep 1.22; Ibr 2.8\x* Yo morap wasagɨl uŋun nin da kɨlani aneŋ do yaŋ mudagɨl. \q2 Uŋun yo morap nin dakon pɨŋbi ekwaŋ. \q1 \v 7 Sipsip bulmakau, ae joŋ bɨt kɨlapyo gat, \q1 \v 8 mɨnam kwen akwaŋ gat, ae tap kɨlap ae yo morap tap kagagwan akwaŋ uŋun kɨsi nin dakon pɨŋbi ekwaŋ. \q1 \v 9 Yawe, Amɨn Tagɨnin, mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ gak dakon man pɨdaŋbisi. \cl Kap 9 \toc2 Kap \c 9 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop dakon aŋpakni kɨlegɨ do Piŋkop ya yaŋ iyɨgɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Tek kɨnda mani Almut Laben yaŋ yoŋ tegon da yogogɨ. \q1 \v 1 Yawe, butnokon da ya yaŋsi gayɨkeŋ. \q2 Pi tagɨsi morap agɨl uŋun do mɨŋat amɨnyo yoyɨkeŋ. \q1 \v 2 Gak do nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk abeŋ. \q2 Piŋkop Wukwisi, mango awɨgɨk do kap yokeŋ. \q1 \v 3 Uwalno da gandaŋek pasal kwaŋ. \q2 Maŋ pagek kɨmak mudoŋ. \q1 \v 4 Kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamogokon yɨgek gen kokwin kɨlegɨsi asal. \q2 Aŋpakno kokwin aŋaki gen pikon teban tosot. \q1 \v 5 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ dɨma nandaŋ gamaŋ amɨn gen tebai yoyɨgɨl. \q2 Amɨn yokwi kɨlɨ paŋupbal agɨl, ae dagok dagogɨ mɨni amɨn da ɨŋtaŋ yomdaŋ. \q1 \v 6 Uwal wagɨlsi tasɨk tawit. Piŋkop gak da kokup papni kɨlɨ paŋupbal agɨl, ae amɨn da ɨŋtaŋ yomdaŋ. \q1 \v 7 Mani Yawe uŋun kɨla amɨn madep dagok dagogɨ mɨni egɨ wɨgɨsak. \q2 Uŋun kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamonikon yɨgek gen kokwin pi ak do kɨlɨ tagap tagɨt. \q1 \v 8 Uŋun aŋpak kɨlegɨkon da mɨŋat amɨn kabɨ morap dakon aŋpakni kokwin akdɨsak. \q2 Ae aŋpak tagɨsikon da mɨŋat amɨn kabɨ morap kɨsi kɨla akdɨsak. \q1 \v 9 Uwalon jɨgɨ paŋ amɨn Yawe da tagɨsi paŋkutnosok. \q2 Jɨgɨ bɨsapmon uŋudon kɨŋek pasɨlgaŋ. \q1 \v 10 Yawe, mɨŋat amɨnyo gak wɨsɨŋ gandak do pi aŋ amɨn manji dɨma yomɨsal. \q2 Yaŋ asal, do mango nandaŋ amɨn egɨp egɨpni gagon tosok yaŋsi nandaŋ. \q1 \v 11 Yawe Saion kokup papmon uŋudon kɨla amɨn madep egɨsak. \q2 Kap yaŋek mani aŋkɨsini. \q2 Amɨn morap kɨsikon pi morap agɨt uŋun do yaŋ teŋteŋok ani. \q1 \v 12 Yawe da jɨgɨ paŋ amɨn nandaŋ yomɨsak, ae kunam takba mɨrakni dɨma sopmaŋdak. \q2 Yokwi aŋ yomaŋ amɨn do kobogɨ yokwisi yomɨsak. \q1 \v 13 Yawe, bupmɨ nandaŋ nabi. Uwal da jɨgɨ tepmɨyo namaŋ pɨndakgi. \q2 Palɨ kɨmot do asat, do yokwikon naŋ abɨdaŋaki tagɨsi egɨpbeŋ. \q1 \v 14 Aŋpulugaŋbɨ yo morap agɨl dakon geni tagɨ yaŋek mango awɨgɨkeŋ. \q2 Saion kokup pap da wigaron agek yaŋ teŋteŋok aŋek yokwikon naŋ abɨdagɨl uŋun do kɨsɨk kɨsɨk abeŋ. \q1 \v 15 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ dɨma nandaŋ gamaŋ amɨn da nin tɨmɨt do gapma wayaŋ, \q2 mani iyɨ uŋungwan moŋ. \q2 Nin tɨmɨt do pat yopmaŋ, \q2 mani iyɨ uŋun paron yokwalaŋ. \q1 \v 16 Yawe dakon gen kokwin pi agakni uŋun kɨlegɨsi yaŋ uŋun amɨn da nandaŋ ɨmaŋ. \q2 Amɨn yokwi amɨn dɨwarɨ paŋupbal ak do yo awit, \q2 mani uŋun yo yokwi da tobɨlek iyɨ baŋ paŋupbal awit. \q1 \v 17 Piŋkop manji ɨmɨŋek yokwi aŋ amɨn morap uŋun kɨmakbi kokupmon paŋkɨ egɨpdaŋ. \q1 \v 18 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ Piŋkop da yoni mɨni amɨn dɨma ɨŋtaŋ yomɨsak. \q2 Jɨgɨni madepsi toŋ amɨn, uŋun Piŋkop da paŋpulugosak do nandaŋ gadat aŋek jomjom aŋ. \q2 Uŋun yum pɨndagakwan ɨsal dogɨn jomjom dɨma aŋ. \q1 \v 19 Yawe, apbi. Yum pɨndagaki mɨktɨm amɨn da teban taŋek dɨma abɨŋ gepni. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn dɨma nandaŋ gamaŋ uŋun gaga da ɨŋamon yopmaŋek gen kokwin aŋ yobi. \q1 \v 20 Yawe, paŋpasol aŋaki madepsi pasolni, ae iyɨ do nin mɨktɨm amɨn gɨn yaŋsi nandani. \cl Kap 10 \toc2 Kap \c 10 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \q1 \v 1 Yawe, gak nido nak da dubagɨkon egɨsal? \q2 Bɨsap yokwikon gak nido pasɨl namɨsal? \q1 \v 2 Amɨn yokwi iyɨ do nandaba wɨgakwa yoni mɨni amɨn paŋupbal ak do yolgaŋ. \q2 Amɨn dɨwarɨ yokwi aŋyom do nandak nandak aŋ, uŋun yo yokwi iyɨ tɨmɨkgaŋ. \q1 \v 3 Amɨn yokwi galaktok yokwini do nandaŋek pɨbɨt tɨdok asak. \q2 Yo morapmɨ tɨmɨt do nandaŋ amɨn paŋkɨsisak, ae Yawe ɨbɨpmaŋdak. \q1 \v 4 Amɨn yokwi iyɨ do nandaban wɨgakwan Piŋkop wɨsɨŋ kok do pi dɨma asak. \q2 Piŋkop do nandaban yo ɨsalɨ asak. \q1 \v 5 Yo morap aban tagɨsi noman toŋ. \q2 Yawe, gak dakon nandak nandak kɨndasok dɨmasi nandɨsak. \q2 Uŋun da uwalni do manji gen yaŋ yomɨsak. \q1 \v 6 Yaŋ nandɨsak, “Nak arɨpmɨ dɨma mokeŋ. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ yo dɨ da nak arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni.” \q1 \v 7 \x - \xo 10:7 \xt Ro 3.14\x* Bɨsap morap amɨn jobɨt yomɨsak, ae top gen yosok, ae amɨn dap do yosok. \q2 Yokwi ak do ae jɨgɨ paŋalon ak do gen tepmɨsi yosok. \q1 \v 8 Uŋun kokupmon pasɨlɨ egek amɨn gulusuŋni mɨni amɨn apba dapban kɨmotni do jomjom asak. \q2 Uŋun si pasɨlek amɨn tapmɨmni mɨni paŋupbal ak do yubɨŋ egɨsak. \q1 \v 9 Laion da yaŋ pasɨlɨkon yɨgek kɨla tebai asak. \q2 Uŋun pasɨl yɨgek tapmɨmni mɨni amɨn paron yokwalban ɨlɨk paŋkɨsak. \q1 \v 10 Aŋakwan uŋudon gɨn tapmɨmni mɨni amɨn tasɨk toŋ. \q2 Amɨn yokwi dakon tapmɨm madepni da pabɨŋ yopmaŋdak. \q1 \v 11 Amɨn yokwi da yaŋ nandɨsak, “Piŋkop da nak ɨŋtaŋ namgut. \q2 Iyɨ dakon dabɨl kɨlɨ sopgut, do dɨma nandɨsak.” \q1 \v 12 Yawe, abɨŋ yokwi pakpak amɨn kobogɨ yokwi aŋyobi. \q2 Piŋkop, amɨn jɨgɨni toŋ uŋun dɨma ɨŋtaŋ yobi. \q1 \v 13 Yokwi pakpak amɨn da nido Piŋkop do yaŋba yokwi tok aŋ? \q2 Ae nido “Piŋkop da kobogɨ yokwi dɨma nimdɨsak” yaŋ nandaŋ? \q1 \v 14 Mani gak da yokwi pakpak amɨn dakon aŋpak pɨndak mudosol. \q2 Aŋpak yokwi aba amɨn dɨwarɨ da tepmɨ paŋ uŋun pɨndagek kobogɨ yokwi yomɨsal. \q2 Jɨgɨ nandaŋ amɨn gak da paŋpulugoki do burɨ gagon yopmaŋgaŋ. \q2 Meŋ datyoni kɨmakbi amɨn gak da tagɨsi paŋpulugosol. \q1 \v 15 Yokwi pakpak dakon tapmɨm pabɨŋ yopmaŋek aŋpak yokwini buŋon ae dɨma pɨndakgi. \q1 \v 16 Yawe dagok dagogɨ mɨni kɨla amɨn madep egɨ wɨgɨkdɨsak. \q2 Piŋkop ŋwakŋwarɨ gawak yomaŋ amɨn mɨktɨmnikon baŋ yolban tasɨk tokdaŋ. \q1 \v 17 Yawe, gak jɨgɨni toŋ amɨn dakon bɨsit nandaŋek burɨ paŋteban akdɨsal. \q1 \v 18 Meŋ datyoni kɨmakgwit amɨn gat ae uwalon jɨgɨ tɨmɨkgaŋ amɨn gat dakon bɨsitni nandaŋ yomdɨsal. \q2 Paŋpulugaŋaki gen pikon atni bɨsapmon teban tokdaŋ. \q2 Ae mɨktɨmon mɨŋat amɨnyo da saŋbeŋek yo yokwi dɨma aŋyomdaŋ. \cl Kap 11 \toc2 Kap \c 11 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop do nandaŋ gadat tebaisi agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1-2 Nak aŋkutnosak do Yawekon kɨsat. \q2 Do gak nido yaŋ nayɨsal, “Amɨn yokwi obipni paŋɨlɨkgaŋ! \q2 Pɨlɨn tukgwan amɨn kɨlegɨ yam do dɨkdɨkni bɨsapmon sambaŋ! \q2 Do mɨnam kɨnda da yaŋ pasalek kabapgwan wɨgɨ! \q1 \v 3 Aŋpak kɨlegɨ dakon teban tokni kɨsi tuwɨl kɨ mudoni kaŋ, amɨn kɨlegɨ niaŋ ani?” \q1 \v 4 Mani Yawe telagɨ yutnikon egɨsak. \q2 Kwen Kokup kɨla amɨn madep egek dabɨlɨ da amɨn morap kɨsi pɨndakdak. \q2 Yo morap aŋ uŋun kɨsisi nandaŋ mudosok. \q1 \v 5 Yawe da amɨn kɨlegɨ ae amɨn yokwi kakgɨmansi kokwin asak. \q2 Emat do galak toŋ amɨn dɨmasi galak taŋ yomɨsak. \q1 \v 6 Amɨn yokwi do kɨndap tepmɨsi sosok uŋun tagal yomɨsak. \q2 Aŋek gɨptɨmni obɨsi soŋ yomni do mɨrɨm tepmɨsi sosok uŋun yɨpban abɨsak. \q2 Uŋun yokwi awit dakon kobogɨni. \q1 \v 7 Yawe aŋpak kɨlegɨ gɨn asak. \q2 Aŋpak kɨlegɨ aŋ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak. \q2 Aŋpak kɨlegɨ aŋ amɨn uŋun da tomno dabɨlni kokdaŋ. \cl Kap 12 \toc2 Kap \c 12 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, gak gawak gamaŋ amɨn pasɨl mudaŋ. \q2 Gak golgaŋ amɨn kɨnda dɨma kokdɨsal, do abɨŋ nak aŋpuluga. \q1 \v 2 Amɨn morap kɨsi amɨn dɨwarɨkon top yoŋ. \q2 Paŋkewal do gen galagɨ yoyaŋ. \q1 \v 3 Yawe, gak da gen galagɨ yoŋ amɨn dakon gen kagani sopbi. \q2 Ae pɨbɨt tɨdok aŋ amɨn dakon gen kagani sopbi dosi nandɨsat. \q1 \v 4 Uŋun amɨn da yaŋ yoŋ, “Top gen yaŋek teban toneŋ. \q2 Nin da galak togon gen yokdamaŋ. \q2 Amɨn kɨnda da kosit dɨma sopmaŋ nimjak.” \q1 \v 5 Mani Yawe da yaŋ yosok, “Amɨn yokwi da tapmɨmni mɨni amɨn pabɨŋ yopmaŋgaŋ, \q2 ae yoni mɨni amɨn iyoŋ iyoŋ yaŋek ekwaŋ. \q2 Do nak da abɨŋ paŋpulugokeŋ. \q2 Uŋun nak da paŋkutnokeŋ do yoŋ, do yaŋsi akdɨsat.” \q1 \v 6 Yawe dakon yaŋ teban tok gen uŋun bamɨsi. \q2 Uŋun silwa kɨndapmon kosirɨ 7 yaŋ soŋba jɨmjɨmɨ mɨnisi aŋ, uŋun yombem wagɨl tagɨsi. \q1 \v 7-8 Yawe, amɨn yokwi uŋun dukwan dukwan kɨsi agek aŋpak ɨŋani uŋun do yo tagɨsi yaŋ nandaŋ. \q2 Do bɨsapmɨ bɨsapmɨ kɨlanin tagɨsi aŋaki amɨn yokwi da nin dɨma paŋupbal ani. \cl Kap 13 \toc2 Kap \c 13 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Yawe, ni bɨsapmon aego nandaŋ nabi? \q2 Nak do dagok dagogɨ mɨni ɨŋtaŋ namɨŋ wɨgɨkdɨsal bo? \q2 Gak bɨsap niaŋ da pasɨl namɨŋaki dɨma gandakeŋ? \q1 \v 2 Bɨsap niaŋ da butnokon da tepmɨ pasat uŋun sigɨn pakeŋ? \q2 Gɨldat niaŋ da but yokwino sigɨn tosak? \q2 Bɨsap niaŋ da uwalno da sigɨn abɨŋ nepni? \q1 \v 3 Yawe Piŋkopno, nandaŋ namɨŋek bɨsitno nandaki. \q2 Dɨma aŋteban aki kaŋ, nak kɨmokgeŋ. \q1 \v 4 Yaŋ aŋaki kaŋdo uwalno da “kɨlɨ abɨŋ yɨpmamaŋ” yaŋ dɨma yoni. \q2 Ae nak da maŋ pokgo kaŋek kɨsɨk kɨsɨk dɨma ani. \q1 \v 5 Mani bɨsapmɨ bɨsapmɨ but dasi galak taŋ namɨsal yaŋsi nandako dagosok. \q2 Ae jɨgɨkon baŋ aŋpulugosol, do gak do kɨsɨk kɨsɨk abeŋ. \q1 \v 6 Yawe da nak do yo tagɨsi agɨt, do mani awɨgek kap yokeŋ. \cl Kap 14 \toc2 Kap \c 14 \s1 Amɨn dakon aŋpak yokwini \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 \x - \xo 14:1 \xt Ro 3.10-12\x* Nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn burɨkon da yaŋ yoŋ, \q2 “Piŋkop kɨnda dɨma egɨsak.” \q2 Uŋun amɨn yokwisi. \q2 Yo wagɨl yokwisi baŋ gɨn aŋ. \q2 Kɨnda da aŋpak tagɨ kɨnda dɨma asak. \q1 \v 2 Yawe uŋun Kwen Kokup da sɨŋtaŋban pɨŋakwan mɨŋat amɨn morapyo pɨndakdak. \q2 Uŋun da amɨn kɨnda nandak nandakni tagɨsi kɨnda Piŋkop wɨsɨŋ kok do pi asak bo dɨma yaŋ do wɨsɨsak. \q1 \v 3 Mani dɨma. Kɨsi morap kosit kɨlegɨ kɨlɨ yɨpmaŋ dekgwit. \q2 Uŋun amɨn wagɨl amɨn yokwisi, kɨsi morap arɨp gɨn. \q2 Kɨndasok da aŋpak tagɨsi kɨnda dɨmasi asak. \q1 \v 4 Piŋkop da yaŋ yosok, “Yokwi aŋ amɨn nandak nandak tagɨ dɨ dɨmasi tɨmɨtdaŋ. \q2 Bret naŋba mudoŋ, uŋun da tɨlak mɨŋat amɨno naŋ mudoŋ. \q2 Ae nak da paŋpulugokeŋ do bɨsit dɨma aŋ namaŋ.” \q1 \v 5 Mani Piŋkop mɨŋat amɨnyo geni guramɨkgaŋ amɨn gat egɨsak, \q2 do amɨn yokwi uŋun madepsi pasoldaŋ. \q1 \v 6 Yoni mɨni amɨn da yo ak do paŋkosit aŋ uŋun tuwɨl do pi aŋ. \q2 Mani yoni mɨni amɨn Yawe da paŋkutnosok. \q1 \v 7 Nak Piŋkop da Saion amɨn kɨnda yabekban abɨŋ Israel amɨn yokwikon baŋ tɨmɨtjak do nandɨsat. \q2 Yawe da mɨŋat amɨni paŋpulugaŋban aeni tagɨsi egɨpni bɨsapmon, Israel amɨn kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ. \q2 Asi, but galaksi egɨpdaŋ. \cl Kap 15 \toc2 Kap \c 15 \s1 Aŋpak Piŋkop da nin da aneŋ do nandɨsak \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, namɨn da gak da telagɨ yutgwan tagɨ wɨgɨsak? \q2 Telagɨ kabapgokon namɨn da tagɨ egɨpjak? \q1 \v 2 Amɨn kɨnda suŋ kɨnda aban amɨn da yaŋba yokwi tok dɨma aŋ ɨmgwit, \q2 ae aŋpakni kɨlegɨsi, \q2 ae burɨkon da nandaŋek gen bamɨ gɨn yosok, \q2 uŋun amɨn da tagɨ egɨpjak. \q1 \v 3 Amɨn do yaŋba yokwi tok dɨma asak, \q2 ae notni do aŋpak yokwi dɨma aŋyomɨsak, \q2 ae notni do top dɨma yaŋ yomɨsak. \q1 \v 4 Yokwi pakpak amɨn do dɨma galak taŋek Yawe do pasolgoŋ amɨn do nandaban wukwan yomɨsak. \q2 Yaŋ teban tok asak uŋun jɨgɨ noman taŋ ɨmaŋ bɨsapmon dɨma kɨrɨŋɨgek geni guramɨk kɨmokdok. \q1 \v 5 Amɨn da goman aŋ ɨba dɨ gat saŋbeŋek ɨmni do dɨma yosok. \q2 Ae amɨn da topni paŋteban aŋek si yumaŋ naŋakwa amɨn kɨlegɨ gen pikon yop do aba geni dɨma nandaŋ yomɨsak. \q2 Uŋun aŋpak kɨlegɨ morap yolgaŋ amɨn uŋun dagok dagogɨ mɨni arɨpmɨ dɨma mokdaŋ. \cl Kap 16 \toc2 Kap \c 16 \s1 Amɨn kɨnda da nandaŋ gadat aŋek bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Miktam” yaŋ yoŋ. \q1 \v 1 Piŋkop, aŋkutnoki do gagon obɨsat, do kɨlano aki. \b \q1 \v 2 Nak Yawe yaŋ iyɨgɨm, \q2 “Gak Amɨn Tagɨno. \q2 Yo tagɨsi morap tɨmɨkdat uŋun gak da kɨsiron dagɨn abaŋ.” \q1 \v 3 Piŋkop dakon amɨn uŋun tagɨsi. \q2 Nak uŋun gat egɨp do tagɨsi nandɨsat. \q1 \v 4 Amɨn tɨmtɨm yaŋek piŋkop ŋwakŋwarɨkon kwaŋ uŋun jɨgɨ morapmɨ pakdaŋ. \q2 Nak paret ak do bɨt kɨlapyo dakon yawi tagal do uŋun gat dɨma muwutneŋ, \q2 ae piŋkopni dakon man dɨma yokeŋ. \q1 \v 5 Yawe, gak kaloŋ gɨn nak dakon yo morapno. \q2 Yo morapno gak da kɨsiron gɨn toŋ. \q2 Yo morapno paŋkutnaŋ namɨsal. \q1 \v 6 Mɨktɨmno gat ae yo tagɨsi morap gat gagon gɨn tɨmɨkdat. \q2 Asisi, yo morap namɨsal uŋun wagɨl tagɨsi. \q1 \v 7 Yawe aŋkɨsikeŋ. Uŋun da tagɨsi egɨpbeŋ do nayɨŋ nolɨsak. \q2 Ae kalbi butno da nayɨŋ dekdak. \q1 \v 8 \x - \xo 16:8 \xt Ya 2.25-28\x* Bɨsapmɨ bɨsapmɨ Yawe nak da kapmatjok ekwan nandɨsat. \q2 Kapmatjok egek tapmɨm namɨsak, do yo kɨnda da arɨpmɨ dɨma aŋkwakwalɨtjak. \q1 \v 9-10 \x - \xo 16:9-10 \xt Ya 13.35\x* Yum nandaŋaki nak kɨmakbi kokupmon arɨpmɨ dɨma paŋkɨ egɨpbeŋ. \q2 Aŋek gak dakon Telagɨ Amɨn yum kaŋaki kɨmakbi tamokon taŋ dɨma mɨktosak. \q2 Yaŋdo, butno tagɨsi aŋakwan mango yaŋ aŋkɨsisat. \q2 Pasol pasolɨ mɨni tagɨsi egɨsat. \q1 \v 11 Gak da egɨp egɨp dakon kosit nolɨsal. \q2 Gak nak da kapmatjok egɨsal, do kɨsɨk kɨsɨk madepsi asat. \q2 Ae aŋpulugaŋaki butno kɨsɨk kɨsɨk taŋakwan dagok dagogɨ mɨni yaŋgɨn taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \cl Kap 17 \toc2 Kap \c 17 \s1 Amɨn kɨlegɨ kɨnda dakon bɨsit \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, nak amɨn kɨlegɨ, do aŋpulugaŋek nandaŋ nabi do yaŋ tɨdosot. \q2 Nak top amɨn dɨma, do bɨsitno nandaki do nandɨsat. \q1 \v 2 Ni aŋpak da kɨlegɨ uŋun gak da nandɨsal, do aŋpulugaŋaki gen pikon teban tokeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 3 Gak da nak dakon but nandaŋ mudosol. \q2 Kalbi abɨŋ aŋkɨlɨk nandaŋek nagon nandak nandak yokwi kɨnda dɨma taŋban kal. \q2 Gen yokwi kɨnda dɨma yokeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 4 Gen tebango guramɨgek emat pɨdokyo aŋ amɨn dakon aŋpak manji yomgum. \q1 \v 5 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ gak dakon kosit naŋ agek kandapno suŋ dɨma pɨlɨk bamosot. \q1 \v 6 Piŋkop, gak da bɨsitno dakon kobogɨ namɨsal. \q2 Uŋun do aŋek gak do bɨsit asat. \q2 Mɨrak yopmaŋek bɨsitno nandaki. \q1 \v 7 Nin do but dasi galak taŋ nimɨsal, uŋun dakon bamɨ nolɨŋek yo tagɨsi aŋnibi. \q2 Tapmɨm madepgokon da nin paŋpulugosol. \q2 Nin gak da kapmatjok egek uwalnin da dɨma nindani do pasɨlgamaŋ. \q1 \v 8 Gaga dakon dabɨlgo kɨla asal uŋudeŋ kɨlano aki. \q2 Pup meŋi da pudɨgɨ pɨrɨgwan wutjɨsak uŋun da tɨlak nak wutjɨki. \fig Pudɨgɨ pɨrɨgwan wɨtjɨsak|alt="Hen with chicks" src="HK00065B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="17.8" \fig* \q1 \v 9 Yaŋ aŋaki kaŋdo uwalno da nak arɨpmɨ dɨma aŋupbal ani. \q2 Nɨkba kɨmokgeŋ do aŋdɨgat aŋ. \q1 \v 10 Amɨn dɨwarɨ do nandaŋ yawotjok dɨ dɨmasi aŋ yomaŋ. \q2 Gen pap yaŋek iyɨ dakon man pawɨkwaŋ. \q1 \v 11 Nak abɨŋ nepdosi nandaŋ teban taŋ, \q2 do kandap tamono yolek aŋdɨgat ayɨŋ da ekwaŋ. \q1 \v 12 Uŋun laion da kɨlap dap do aŋ uŋun da tɨlak, ae laion bulagɨ da pasɨlek yubɨŋ ekwaŋ uŋun da tɨlak. \q1 \v 13 Yawe, gak abɨŋ uwalno gat emat wamaŋek pabɨŋ yopbi. \q2 Emat agak sɨbago abɨdaŋek uŋun gat emat wamaŋek yokwi pakpak da kɨsiron baŋ abɨdoki. \q1 \v 14 Yawe, tapmɨm madepgokon da aŋpulugaŋaki uwalno da dɨma nɨkba kɨmokgeŋ. \q2 Uŋun mɨktɨm dakon yo baŋgɨn paŋmuwut do nandaŋ. \q2 Aŋpak yokwini dakon kobogɨ yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Ae monjɨni gat ae babɨkni don altoni uŋun yo yokwisi aŋyobi. \q1 \v 15 Mani nak amɨn kɨlegɨ, do don gandakdɨsat. \q2 Pokdot da pɨdosot bɨsapmon gak nak gat egɨsal yaŋ nandaŋek but galaksi nandakeŋ. \cl Kap 18 \toc2 Kap \c 18 \s1 Piŋkop da nin paŋpulugaŋakwan emaron teban tomaŋ \d Dewit Yawe dakon oman amɨni dakon kap kɨnda. Kap dakon kɨla amɨn do mandagɨt. Kap on Yawe da Dewit Sol ae uwalni dɨwarɨ morap da kɨsiron baŋ abɨdagɨt bɨsapmon Yawe do yagɨt. \q1 \v 1 Yawe, gak da nak aŋteban asal. \q2 Nak but dasi galak taŋ gamɨsat. \q1 \v 2 Yawe uŋun tɨp madepno, uŋun da nak aŋkɨsɨbɨsak. \q2 Uŋun dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsak. \q2 Aŋek uwal da kɨsiron naŋ abɨdosok. \q2 Piŋkopno uŋun tɨp madepsi yombem, do uwalno da dɨma nandani yaŋ do uŋudon kɨŋ pasɨldat. \q2 Yawe uŋun pasɨkno, ae yokwikon naŋ abɨdaŋek kɨlano asak dakon tapmɨm taŋ ɨmɨsak. \q2 Uŋun dam tebano. \q1 \v 3 Nak Yawe do bɨsit asat. Aŋpulugaŋakwan uwalno da arɨpmɨ dɨma aŋupbal ani. \q2 Yawe uŋun aŋkɨsigɨsi noman. \q1 \v 4 Nap teban da nak tebaisi wamaŋdak, ae tap ɨdap da nak wɨtjɨk do madepsi tamalɨkdak, \q2 uŋun da tɨlak kɨmot da nak palɨsi abɨdagɨt. \q1 \v 5 Paron yokwalek arɨpmɨ dɨma pulugaŋ kɨgɨ, \q2 uŋun da tɨlak kɨmot da nak abɨdaŋban kɨmakbi tamokon palɨsi kɨgɨm. \q1 \v 6 Butno madepsi yokwi tagɨt, mani Yawe do madepsi yaŋ tɨdagɨm. \q2 Piŋkop da aŋpulugosak do yaŋ tɨdoko Telagɨ Yutnikon egek yaŋ ɨlɨtno nandagɨt. \q2 Aŋek bɨsitno do mɨrak yopgut. \q1 \v 7 Bɨsitno nandaŋek uwalno do butjap madepsi nandaŋ yomgut. \q2 Aŋek mɨktɨm aban wudɨp madepsi agɨt. \q2 Aŋakwan ɨleŋ dakon mibɨlɨ madepsi kwakwalɨkgwit. \q1 \v 8 Mukwa Yawe da tomnokon da pɨdawit. \q2 Aŋakwan mɨleŋ asɨp gen kaganikon da baljaŋek yo morapmɨ sowit. \q2 Aŋakwan kɨndap patdet yaban dukwan dukwan kɨsi kɨwit. \q1 \v 9 Uŋun kundu wɨtdalek pɨgɨt. \q2 Aŋakwan gɨkwem pɨlisi da kandapni da mibɨlgwan tawit. \q1 \v 10 Uŋun aŋelo madep serabim kɨnda da kwenon yɨkban pɨrɨropmaŋ abɨgɨt. \q2 Ae mɨrɨm mɨnam da yaŋ pɨrɨ toŋ da Piŋkop abɨdaŋ tepmɨsi abɨgɨt. \q1 \v 11 Uŋun da pɨlɨn tuk yɨpban kubɨkgɨt. \q2 Gɨkwem pɨlisi sɨkak mok do aŋakwan wamaŋdak uŋun da wɨtjɨgɨt. \q1 \v 12 Uŋun da gɨkwem aban teŋteŋɨsi aŋakwa ais sɨkak gat kɨndap patdet gat uŋun gɨkwemgwan da mawit. \q1 \v 13 Yawe Kwen Kokup egek kɨrɨrɨŋ da yaŋ madepsi yaŋ tɨdagɨt. \q2 Piŋkop Wukwisi da madepsi yaŋ tɨdagɨt. \q1 \v 14 Uŋun da aban mal da dɨkdɨkni da yaŋ uwalni yaban pasal kɨwit. \q1 \v 15 Yawe, gen tebai yɨpmaŋaki tap dakon mibɨlɨ noman tagɨt. \q2 Mɨgan pɨsoŋbɨ mɨktɨm dakon mibɨlɨ noman tagɨt. \q1 \v 16 Yawe kwen egɨsak uŋun kɨsirɨ yɨpban pɨŋakwan nak yokwikon baŋ abɨdagɨt. \q2 Tap madep da nak wɨtjɨgɨt, mani ɨlɨkban wɨgɨm. \q1 \v 17 Uwalno da madepsi teban taŋakwa nak da arɨpmɨ dɨmasi pabɨŋ yopmɨ, \q2 mani Yawe da nak uŋun da kɨsiron baŋ abɨdagɨt. \q1 \v 18 Bɨsap yokwi kɨnda noman taŋ namɨŋakwan uwalno abɨŋ nagon emat awit. \q2 Mani Yawe da kɨlano agɨt. \q1 \v 19 Uŋun da aŋ pulugaŋakwan tagɨsi egɨpgum. \q2 Tagɨsi nandaŋ namgut do aŋek nak yokwikon naŋ abɨdagɨt. \q1 \v 20 Nak aŋpak kɨlegɨsi agɨm, do Yawe da kobogɨ do yo tagɨsi morapmɨ namgut. \q2 Suŋ kɨnda dɨma agɨm do aŋek Piŋkop da yo tagɨsi aŋ namgut. \q1 \v 21 Yawe dakon gen teban tagɨsi yol kɨmakgɨm. \q2 Piŋkopno manji ɨmɨŋek yokwi dɨma agɨm. \q1 \v 22 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ gen tebani do nandaŋek geni tagɨsi uŋun dɨma abɨŋ yɨpgum. \q1 \v 23 Uŋun da nandɨsak, nak gulusuŋno mɨni. \q2 Kosit agɨpgum uŋun kɨla tebai aŋek yokwi kɨnda dɨma agɨm. \q1 \v 24 Dabɨlnikon gwaljɨgɨ mɨnisi egɨpgum, do Yawe da aŋpakno kɨlegɨ uŋun do nandaŋek kobogɨ do aŋpak tagɨsi aŋ namgut. \q1 \v 25 Yawe, amɨn kɨnda gak dɨma gepmaŋdetjak kaŋ, gak uŋun amɨn dɨma yɨpmaŋ detdɨsal. \q2 Amɨn kɨnda aŋpak kɨlegɨ aŋek gulusuŋni mɨni kaŋ, kobogɨ do yo tagɨsi gɨn aŋ ɨmdɨsal. \q1 \v 26 Amɨn kɨnda aŋpak gwaljɨgɨ mɨni asak kaŋ, gak da aŋpakgo gwaljɨgɨ mɨni uŋun yolɨsal. \q2 Mani amɨn kɨnda aŋpak yokwi asak kaŋ, kakgɨmansi kaŋek kobogɨ ɨmɨsal. \q1 \v 27 Gak da mɨŋat amɨnyo iyɨ do nandaba paŋ amɨn yokwikon baŋ tɨmɨkdal. \q2 Mani iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn pabɨŋ yopmaŋdal. \q1 \v 28 Yawe Piŋkop, gak da lamno yɨpbɨ teŋteŋosok, aŋek nagon pɨlɨn tuk yoldal. \q1 \v 29 Piŋkop, aŋpulugaŋaki uwal kabɨ madep uŋun arɨpmɨ tagɨ pabɨŋ yopbeŋ. \q2 Ae aŋteban aŋaki kokup pap dakon dam madep arɨpmɨ tagɨ ɨrakgeŋ. \q1 \v 30 Piŋkop dakon aŋpak uŋun wagɨl kɨlegɨsi. \q2 Yo kɨnda ak do yaŋ teban tok asak kaŋ, geni uŋun bamɨ noman tokdaŋ. \q2 Yawe uŋun pasɨk yombem, do amɨn morap uwal da dɨma pɨndatni yaŋ do uŋudon kɨŋ pasɨlakwa tagɨsi paŋkutnosok. \q1 \v 31 Yawe kaloŋgɨn Piŋkop bamɨsi. \q2 Uŋun kaloŋ dagɨn tɨp madep da yaŋ dam aŋnimɨsak. \q1 \v 32 Piŋkop dagɨn nak aŋteban aŋakwan tebai akdat. \q2 Ae kosit agɨsat bɨsapmon kɨlano tagɨsi asak. \q1 \v 33 \x - \xo 18:33 \xt Ab 3.19\x* Joŋ kɨlap dia uŋun kandapmɨ tagɨsi do gɨlokon arɨpmɨ dɨma mosak, \q2 uŋun da arɨpmon aŋpulugaŋakwan ɨleŋon kwensi tagɨsi agɨsat. \q1 \v 34 Uŋun da emat agak do nayɨŋ degek kɨsitno aŋteban asak, \q2 do obip tebai ain kɨnda mani bras uŋun baŋ wasaŋbi uŋun tagɨ paŋɨlɨkgeŋ. \q1 \v 35 Yawe, gak da nak uwal da kɨsiron baŋ abɨdagɨl. \q2 Pasɨkgo nabɨ uŋun da manjigwan pasɨldat. \q2 Kɨsitnokon abɨdaŋaki tebai akdat. \q2 Aŋpulugosol, do mɨŋat amɨnyo da dabɨlon man madepno toŋ. \q1 \v 36 Kosit ɨlalogɨ naŋ yul namgul, do sagalek dɨma nɨkgɨt. \q1 \v 37 Nak uwal paŋsopmaŋek tɨmɨkgɨm. \q2 Yo yokwisi aŋyomɨŋek wagɨl kɨsisi dapbo pasɨlgwit. \q1 \v 38 Nak da yabo maŋ pakgwit. \q2 Kandap mibɨlnogwan pakgwit, do arɨpmɨ dɨma pɨdokdaŋ. \q1 \v 39 Gak da emat dakon tapmɨm namgul, aŋek uwal kɨsitnokon yopmaŋaki pabɨŋ yopgum. \q1 \v 40 Aŋaki uwal tobɨl manji namɨŋek pasal kɨwit. \q2 Amɨn dɨma galak taŋ namgwit uŋun wagɨl dapbo pasɨlgwit. \q1 \v 41 Amɨn da paŋpulugonisi do yaŋ tɨdawit, mani dɨma apgwit. \q2 Yawe do kunam takgwit, mani bɨsitni dɨma nandaŋ yomgut. \q1 \v 42 Mɨrɨm da mɨlɨp mɨlɨp pɨsoŋba dukwan dukwan kwaŋ, uŋun da tɨlak obɨsi paŋupbal agɨm. \q2 Uwal mabo kɨŋek neŋak da yaŋ kosiron tawit. \q1 \v 43 Mɨŋat amɨnyo da uwal aŋ namgwit bɨsapmon, aŋpulugaŋaki dɨma aŋupbal awit. \q2 Aŋek Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ dakon mibɨltok amɨni egɨpbeŋ do nak manjɨgɨl. \q2 Mɨŋat amɨnyo dɨma nandaŋ yomgum, abɨsok nak da yoŋgamgwan ekwaŋ. \q1 \v 44 Uŋun da mibɨlno nandaŋek uŋudon gɨn geno guramɨkgaŋ. \q2 Mɨktɨm dubagɨkon amɨn da nak do pasalek abɨŋ ŋwakbeŋ aŋ namaŋ. \q1 \v 45 Tapmɨm pawit uŋun kɨlɨ yɨpba magɨt, ae kokup papni tapmɨmɨ toŋ uŋun yɨpmaŋ degek si nɨmnɨmɨk nɨmnɨmɨk nagon obaŋ. \q1 \v 46 Yawe uŋun toktogɨsi egɨsak. \q2 Uŋun tɨp madep da yaŋ nak dam asak, do mani aŋkɨsineŋ. \q2 Piŋkop da nak yokwikon naŋ abɨdagɨt, do nin man madepni awɨgɨneŋsi. \q1 \v 47 Piŋkop da uwalno yokwini dakon kobogɨ do yokwi aŋ yomɨsak. \q2 Aŋek amɨn kabɨ mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ uŋun yopban nak da yoŋgamgwan ekwaŋ. \q1 \v 48 Yaŋ aŋek uwalno da kɨsiron naŋ abɨdosok. \q2 Asisi, Yawe gak da uwalno da dabɨlon man madep namgul. \q2 Aŋpulugaŋaki emat pɨdokyo aŋ amɨn da dɨma nɨkba kɨmakgɨm. \q1 \v 49 \x - \xo 18:49 \xt Ro 15.9\x* Uŋun do aŋek Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da binapmon mango awɨgɨkeŋ. \q2 Yawe, mango awɨgɨk do kap yokeŋ. \q1 \v 50 Yawe da kɨla amɨn madepni nak Dewit aŋ pulugaŋakwan uwal madepsi pabɨŋ yopmaŋdat. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ iyɨ do tɨlak agɨt amɨn nak but dasi galak taŋ namɨsak. \q2 Ae dagok dagogɨ mɨni dɨwatno don altoni uŋun but dasi galak taŋ yomdɨsak. \cl Kap 19 \toc2 Kap \c 19 \s1 Yo morap Piŋkop da wasagɨt uŋun da man madepni nolɨsak \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Kundu da Piŋkop dakon tɨlɨmni nolɨsak. \q2 Kwen yo morap da Piŋkop uŋun napbɨsap amɨnsi yaŋ nolɨsak. \q1 \v 2 Gɨldarɨ gɨldarɨ man madepni do yoŋ. \q2 Ae pɨlɨni pɨlɨni mibɨlni yaŋakwa nandamaŋ. \q1 \v 3 Teŋteŋɨ gat pɨlɨn tuk gat gen kagani mɨni, do gen arɨpmɨ dɨma yonjil. \q2 Nin da uŋun bamot dakon tekni dɨma nandamaŋ. \q1 \v 4 \x - \xo 19:4 \xt Ro 10.18\x* Mani uŋun da mɨktɨm amɨn morap kɨsi yoyɨŋ dekgamal. \q2 Geni kɨŋ mɨktɨm morap kɨsi arɨpmɨ asak. \q2 Kundukon Piŋkop da gɨldat do ɨmal yut kɨnda wɨtjɨgɨt. \q1 \v 5 Gɨldat dabɨl uŋungwan da amɨn kɨnda da mɨŋat paŋek but galagon da yutni yɨpmaŋek waŋga pɨsak, \q2 uŋun da tɨlak waŋga pɨsak. \q2 Gɨldat dabɨl uŋun amɨn kɨnda da napbɨ gwapbo do tɨmtɨm yaŋek kɨk do asak, \q2 uŋun da tɨlak kɨsɨk kɨsɨk aŋek kositni naŋ kɨsak. \q1 \v 6 Gɨldat dabɨl uŋun kundu dakon dɨwarɨkon da altaŋ wɨŋek terɨ kɨnda kɨsak. \q2 Tedepnikon yo kɨnda arɨpmɨ dɨma pasɨljak. \q2 Piŋkop dakon geni uŋun wagɨl tagɨsi \q1 \v 7 Yawe dakon nawa gen uŋun gwaljɨgɨ mɨni wagɨl tagɨsisi. \q2 Uŋun da egɨp egɨpnin paŋkaluk asak. \q2 Yawe dakon gen uŋun bamɨ taŋ taŋ akdaŋ gɨn, dɨma suŋ tokdaŋ. \q2 Uŋun da nandak nandakni mɨni amɨn paŋtagap aban nandaŋ kokwini tagɨsi amɨn dagoŋ. \q1 \v 8 Yawe dakon geni tagɨsi uŋun abɨdaŋek but galaksi nandamaŋ. \q2 Yawe dakon gen tebani uŋun gwaljɨgɨ mɨnisi. \q2 Uŋun da nandak nandak tagɨsi nimɨsak. \q1 \v 9 Yawe do pasalek gawak ɨmɨm uŋun aŋpak tagɨsi kɨnda, don taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \q2 Yawe da aŋpak aneŋ do niyɨsak uŋun bamɨsi ae kɨlegɨsi gɨn. \q1 \v 10 Yawe dakon geni da gol morapmɨ gwaljɨgɨ mɨni yapmaŋdak, do nin uŋun do madepsi galak tomaŋ. \q2 Galagɨni madepsi da kabaŋ kok tamonikon da moŋ uŋun dakon galagɨni yapmaŋdak. \q1 \v 11 Nak oman amɨngo mama gengo guramɨgek kobogɨ tagɨsi tɨmɨkdat. \q1 \v 12 Namɨn da iyɨ dakon aŋpak yokwini morap nandɨsak? \q2 Yokwi dɨwarɨ dɨma nandaŋek asat uŋun wɨrɨrɨkbɨ kɨlegɨsi egɨpbeŋ. \q1 \v 13 Ae uŋun gɨn dɨma, aŋpak yokwi yaŋ dɨno nandaŋek dɨma abeŋ do oman monjɨgo kɨlano aki. \q2 Kwen wɨgɨk aŋpak da nak dɨma abɨŋ nepjak do nandɨsat. \q2 Nak kɨlegɨsi egek yokwi madep dɨma abeŋ do nandɨsat. \q1 \v 14 Yawe, gen yogokno ae nandak nandakno kɨsi gak da pɨndakbɨ tagɨsi ani dosi nandɨsat. \q2 Yawe, gak tɨp madepno, ae yokwikon baŋ yumaŋ naŋ nepnep amɨno. \cl Kap 20 \toc2 Kap \c 20 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugaŋban emaron teban tosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Jɨgɨ noman taŋ gamni bɨsapmon Yawe da gak aŋpulugosak dosi nandɨsat. \q2 Jekop dakon Piŋkop da gak aŋkutnosak dosi nandɨsat. \q1 \v 2 Uŋun telagɨ yutnikon Saion kokup papmon egɨsak. \q2 Uŋun da gak aŋpulugaŋek aŋteban asak dosi nandɨsat. \q1 \v 3 Uŋun da paret morap asal uŋun do tagɨ nandɨsak dosi nandɨsat. \q2 Ae paret morapgo kɨndapmon sosol uŋun do galak tosak dosi nandɨsat. \q1 \v 4 Piŋkop da yo morap galak tosol uŋun gamjak, ae pi morap ak do nandɨsal uŋun da aŋpulugaŋakwan arɨpmɨ tagɨ abi dosi nandɨsat. \q1 \v 5 Emaron teban toki bɨsapmon kɨsɨk kɨsɨk aneŋ, ae Piŋkopnin dakon man awɨgɨneŋ. \q2 Yawe da bɨsit morapgo nandɨsak dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Abɨsok nak nandɨsat. Yawe da kɨla amɨn madepni iyɨ manjɨgɨt aŋpulugosok. \q2 Uŋun Kwen Kokup kokupni tagɨsikon egek bɨsitni nandɨsak. \q2 Iyɨ da tapmɨmon aŋpulugaŋek uwalni da kɨsiron naŋ abɨdosok. \q1 \v 7 Amɨn dɨwarɨ emat bɨsapmon os da amɨn ɨlɨk pawɨlgaŋ tamoni uŋun do pɨbɨt tɨdok aŋ. \q2 Ae amɨn dɨwarɨ osni do pɨbɨt tɨdok aŋ. \q2 Mani nin Yawe Piŋkopnin dakon tapmɨm do yo madepsi yaŋ nandamaŋ. \q1 \v 8 Uŋun amɨn maŋ mudokdaŋ. \q2 Mani nin pɨdaŋek tebai atdamaŋ. \q1 \v 9 Yawe, kɨla amɨn madepnin aŋpulugaŋaki emaron teban toneŋ. \q2 Gak do yaŋ tɨdoneŋ bɨsapmon paŋpulugoki. \cl Kap 21 \toc2 Kap \c 21 \s1 Piŋkop da kɨla amɨn madep aŋpulugaŋban mani awɨgɨgɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Yawe, kɨla amɨn madep da tapmɨmgo do kɨsɨk kɨsɨk nandɨsak. \q2 Gak da aŋpulugaŋaki emaron teban tagɨt, do gak do but galaksi nandɨsak. \q1 \v 2 Yo tɨmɨt do nandagɨt uŋun gak da ɨbɨ kɨlɨ tɨmɨkgɨt. \q2 Yo do bɨsit gayɨgɨt, uŋun ɨmgul. \q1 \v 3 But galagon da abɨdaŋek yo tagɨsi ɨmgul. \q2 Aŋek kɨla amɨn madep dakon pelɨt gol baŋ wasaŋbi busuŋɨkon yɨpgul. \q1 \v 4 Egɨp egɨp do bɨsit gayɨŋban ɨmgul. \q2 Aŋek egɨp egɨpni aŋdubak abɨ toktogɨsi egɨpdɨsak. \q1 \v 5 Aŋpulugaŋaki man madepni madepsi tosok. \q2 Kɨla amɨn madep dakon tɨlɨmni wagɨl tagɨsisi gak da ɨmgul. \q1 \v 6 Gak da yo tagɨsi dagok dagogɨ mɨni aŋɨmɨŋ wɨgɨkdɨsal. \q2 Gak uŋun da kapmatjok egɨsal, do kɨsɨk kɨsɨk madepsi nandɨsak. \q1 \v 7 Kɨla amɨn madep da egɨp egɨpni Yawekon tosok yaŋsi nandɨsak. \q2 Piŋkop Wukwisi, uŋun da kɨla amɨn madep do bɨsapmɨ bɨsapmɨ but dasi galak taŋ ɨmɨsak, do tebaisi atdɨsak. \q1 \v 8 Kɨla amɨn madep da uwal morapni tebaisi tɨmɨtdɨsak. \q2 Amɨn dɨma galak taŋ ɨmaŋ amɨn kɨsirɨ amɨn tet da tebaisi tɨmɨtdɨsak. \q1 \v 9 Kɨndap madep da yo sosoŋ, uŋun da tɨlak noman altosak bɨsapmon uwalni dapban pasɨldaŋ. \q2 Yawe da butjap nandaŋ yomɨŋek pabɨŋ yopmaŋakwan kɨndap da soŋ yomɨŋ mudokdaŋ. \q1 \v 10 Kɨla amɨn madep da uwalni dakon monjɨ gwayoni kɨsi morap dapban kɨmak mudokdaŋ. \q2 Aŋakwan monjɨ gwayoni mɨktɨmon saŋbeŋek dɨma egɨpdaŋ. \q1 \v 11 Uwal da nandak nandak aŋek kɨla amɨn madep yokwi aŋ ɨm do gen yaŋ paŋteban aŋ, \q2 mani arɨpmɨ dɨma abɨŋ yɨpni. \q1 \v 12 Dɨkdɨkgo baŋ yamaŋ yobɨ tobɨlek pasal si kɨkdaŋ. \q1 \v 13 Yawe, tapmɨmgo madepsi do gak dakon man aŋkɨsik do kap yoneŋ. \cl Kap 22 \toc2 Kap \c 22 \s1 Iyoŋ iyoŋ dakon gen ae ya dakon kap \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban kap tek “Wɨsa dagok dakon dia mɨŋat” uŋun naŋ yoni. \q1 \v 1 \x - \xo 22:1 \xt Mt 27.46; Mk 15.34\x* Piŋkopno, Piŋkopno, nido nipmaŋ dekgɨl? \q2 Iyoŋ iyoŋ yaŋapbo nido dubagɨkon egek jɨgɨkon naŋ dɨma aŋpulugosol? \q1 \v 2 Piŋkopno, gɨldarɨ gɨldarɨ gak do yaŋ tɨdosot, \q2 mani kobogɨ dɨma nayɨsal. \q2 Kalbiyo kɨsi gak do yaŋ tɨdosot, \q2 mani yaworɨ kɨnda dɨma abɨdosot. \q1 \v 3 Mani gak telagɨ egɨsal. Gak kɨla amɨn madep yɨgaki Israel amɨn da mango aŋkɨsaŋ. \q1 \v 4 Kalɨp babɨknin da egɨp egɨpni gagon tosok yaŋsi nandaŋ gamgwit. \q1 Aŋakwa gak da uwalni da kɨsiron baŋ pulugagɨl. \q1 \v 5 Gak do yaŋ tɨdaŋba jɨgɨkon baŋ pulugagɨl. \q1 Nandaŋ gadaŋ gamɨŋakwa paŋpulugagɨl, do nandaŋ gadatni uŋun ɨsalɨ dɨma agɨt. \q1 \v 6 Mani nak amɨn dɨma, nak waleŋ yombem yo ɨsalɨ. \q1 Amɨn morap da nandaba yokwi tok aŋnamɨŋek manji namaŋ. \q1 \v 7 \x - \xo 22:7 \xt Mt 27.39; Mk 15.29; Lk 23.35\x* Amɨn morap nak nandaŋ uŋun yaŋsul aŋ namaŋ. \q1 Aŋek yaŋba yokwi tok aŋek wunda kwakwal aŋ namaŋ. \q1 \v 8 \x - \xo 22:8 \xt Mt 27.43\x* Aŋek yaŋ yoŋ, “Yawe da aŋpulugosak do nandaŋ gadaŋ ɨmɨsak, \q1 do yum kaŋakwa uŋun da jɨgɨkon baŋ pulugaŋ yɨpjak. \q1 Yawe do madepsi galak taŋ ɨmɨsak, do yum kaŋakwa aŋpulugosak.” \q1 \v 9 Piŋkop gak dasi kɨlano aŋaki meŋ da buron da tagɨsi altagɨm. \q2 Mum nagɨm bɨsapmon aŋpulugaŋbɨ egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandaŋ gamgum. \q1 \v 10 Meŋno da aŋalagɨron da wasaŋek gak da kɨsiron egɨpgum da egɨsat. \q2 Si altagɨmon da wasaŋek gak Piŋkopno egɨpgul da egɨsal. \q1 \v 11 Jɨgɨ mibɨlɨ mibɨlɨ abaŋ, ae paŋpulugokno mɨni, do dubagɨkon dɨma egɨpbi. \q1 \v 12 Uwalno uŋun bulmakau wɨli da yaŋ aŋgwasaŋ. \q2 Uŋun tapmɨmni madepsi, Basan mɨktɨm dakon bulmakau wɨli yombem. \q1 \v 13 Laion da joŋ kɨlap nok do yaŋ tɨdaŋek gen kagani aŋtaŋ kwaŋ, \q2 uŋudeŋ uwalno da nak aŋupbal ak do aŋ. \q1 \v 14 Pakbi ɨsal dogɨn tagal kɨ mudoŋ, uŋun da tɨlak tapmɨmno mɨnisi aŋ. \q2 Kɨdatno dakon saŋbekni kɨsi kalkalaŋ mudoŋ. \q2 Bɨt nelak da pakbi dagoŋ uŋun da tɨlak butno wagɨlsi tapmɨmɨ mɨni pakbi ɨdap asak. \q1 \v 15 Tapmɨmno mɨni aŋakwan melno tɨptaŋ gen kaganogwan tegosok. \q2 Gak da nepbɨ kɨmot da tamokon pokdot. \q1 \v 16 Amɨn yokwi da nak pɨŋan da yaŋ aŋgwasaŋ. \q2 Aŋek kɨsit kandapyo nokon ɨnjɨŋba geni da gɨptɨmnogwan pɨgeŋ. \q1 \v 17 Kɨdatno kɨsi noman taŋakwa tagɨ manjɨkeŋ. \q2 Uŋun da nak da yokwi tat uŋun kaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q1 \v 18 \x - \xo 22:18 \xt Mt 27.35; Mk 15.24; Lk 23.34; Jn 19.24\x* Ɨmalno kokwinɨk tɨmɨgek paba pɨgɨkno namɨn da abɨdosak yaŋ do satu wasok aŋ. \q1 \v 19 Yawe, nak nepmaŋek dubagɨkon dɨma egɨpbi. \q2 Paŋpulugokno, tepmɨ abɨŋ aŋpuluga. \q1 \v 20 Aŋpulugaŋbɨ emat agak sɨba baŋ dɨma nɨkba kɨmokgeŋ. \q2 Uŋun amɨn pɨŋan yombem da kɨsiron baŋ pulugaŋbɨ dɨma nɨkba kɨmokgeŋ. \q1 \v 21 Laion da gen kaga ae joŋ bulmakau da jomon baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 22 \x - \xo 22:22 \xt Ibr 2.12\x* Yaŋ aŋaki notno kabɨkon man madepgo yaŋ teŋteŋokeŋ. \q2 Ae mɨŋat amɨn kabɨyo da muwutnikon gak aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 23 Yawe do pasal ɨmaŋ amɨn kabɨ, Yawe aŋkɨsini. \q1 Jekop dakon dɨwatni kabɨ, Yawe man madep ɨmni. \q1 Israel dakon dɨwatni kabɨ, Yawe gawak ɨmni. \q1 \v 24 Nido jɨgɨ madepsi paŋ amɨn manji dɨma yomɨsak. \q1 Tepmɨ jɨgɨyo paŋ amɨn uŋun do nandaban yo ɨsalɨ dɨma asak. \q2 Uŋun manji dɨma yomɨsak. \q1 Paŋpulugosak do yaŋ tɨdaŋba bɨsitni nandaŋ yomɨsak. \q1 \v 25 Amɨn madepsi Piŋkop gawak ɨm do muwutni bɨsapmon gak aŋkɨsikeŋ. \q1 Mɨŋat amɨnyo gak do pasolgoŋ uŋun da dabɨlon kalɨp gak do paret ak do yaŋ teban tagɨm uŋun akdɨsat. \q1 \v 26 Bupmɨ amɨn jap arɨpmɨsi naŋ tugokdaŋ. \q1 Ae Yawe wɨsɨŋ kokdo pi aŋ amɨn uŋun da mani aŋkɨsikdaŋ. \q1 Piŋkop da paŋpulugaŋban dagok dagogɨ mɨni butni tagɨsi taŋ aŋaŋ wɨgɨkdɨsak. \q1 \v 27 Amɨn mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ Yawe do nandaŋek tobɨl iyɨkon apdaŋ. \q1 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn kabi kabi ekwaŋ uŋun da abɨŋek gawak ɨmdaŋ. \q1 \v 28 Nido Yawe kɨla amɨn madep egek mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn morap kɨlani asak. \q1 \v 29 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ kwen wɨgɨk amɨn morap da ŋwakbeŋ aŋ ɨmdaŋ. \q1 Mɨktɨm amɨn morap kɨmagek mɨktɨm dagokdaŋ uŋun kɨsi morap da abɨŋek Piŋkop gawak ɨmdaŋ. \q1 \v 30 Don altaŋ altaŋ ani amɨn da omani aŋɨmdaŋ. \q1 Amɨn da Amɨn Tagɨ do yaŋ teŋteŋok aŋakwa don altoni amɨn da nandaŋ aŋaŋ kɨkdaŋ. \q1 \v 31 Piŋkop da aŋpakni kɨlegɨkon da iyɨ mɨŋat amɨn kabɨni yokwikon baŋ tɨmɨkgɨt, \q2 uŋun dakon geni don altoni amɨn baŋ yoyɨkdaŋ. \cl Kap 23 \toc2 Kap \c 23 \s1 Yawe uŋun kɨla amɨno tagɨsi \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe uŋun kɨla amɨno, do yo kɨnda do wadak wadak dɨma asat. \q1 \v 2 \x - \xo 23:2 \xt PA 7.17\x*Aŋkɨ joŋ kalɨkalɨgɨ tɨmon nepban pak yawokdot. \q2 Aŋek pakbi monɨŋ monɨŋ yaworɨ pokgoŋ uŋudon gɨn nayɨŋ awɨldak. \fig Sipsip kɨla amɨn kɨnda|alt="Shepherd and sheep" src="HK00009B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="23.2" \fig* \q1 \v 3 Tapmɨm kalugɨ namɨŋek man bini tagɨsi tosak do kosit kɨlegɨkon nayɨŋ awɨldak. \q1 \v 4 Piŋkop, gak nak gat egɨsal, do gɨlo ae pɨlɨn tukyogwan agɨpbeŋ kaŋ, yo yokwi do dɨma pasolgeŋ. \q2 Gandako sipsip kɨla amɨn dakon kɨndap kɨrɨŋ abɨdosol, do uŋun da butno aŋteban asak. \q1 \v 5 Japno tagɨsi uwalno da dabɨlon nomansi paŋnoman asal. \q2 Yutgokon but galagon da abɨdaŋek bɨt nelak busuŋnokon tagaldal. \q2 Yo galagɨ ɨreŋɨsi ɨdawukbɨ ɨdapno si tugosok. \q1 \v 6 Mɨktɨmon egɨpbeŋ bɨsap morapmon kɨlano tagɨsi aŋek but dasi galak taŋ namɨŋ wɨgɨkdɨsal. \q2 Ae bɨsap mudok mudogɨ mɨni yutgokon egɨ wɨgɨkeŋ. \cl Kap 24 \toc2 Kap \c 24 \s1 Piŋkop uŋun Kɨla Amɨn Madep \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 \x - \xo 24:1 \xt 1Ko 10.26\x* Mɨktɨm gat ae yo morap uŋungwan toŋ uŋun Yawe dakon. \q2 Ae kokup morap gat ae mɨŋat amɨn morap uŋungwan ekwaŋ kɨsi uŋun dakon gɨn. \q1 \v 2 Pakbi ɨlarɨsi da binapmon mɨktɨm wasagɨt. \q2 Mɨktɨm dakon mibɨlɨ tap binap yɨpgut. \q1 \v 3 Namɨn da Piŋkop da kabap madepmon tagɨ wɨgɨsak? \q2 Ae namɨn da iyɨ da telagɨ tamokon tagɨ atjak? \q1 \v 4 \x - \xo 24:4 \xt Mt 5.8\x* Yokwi dɨma asak amɨn, ae butni kɨlegɨ, ae kokup kɨdat do dɨma gawak yomɨsak, \q2 ae notni topmon da yaŋ teban tok dɨma aŋyomɨsak, uŋuden amɨn da arɨpmɨ tagɨ. \q1 \v 5 Uŋuden amɨn Piŋkop da gɨsamɨtjak. \q2 Yokwikon baŋ tɨmɨgek amɨn kɨlegɨ yaŋ iyɨsak. \q1 \v 6 Uŋuden amɨn da Piŋkop wɨsɨŋek Jekop dakon Piŋkop da kapmatjok kɨsak. \q1 \v 7 Wigat, ji wɨtdal kɨni. Yoma kalɨpmɨ, ji madepsi pɨsoni. \q2 Aŋakwa Kɨla Amɨn Madep tɨlɨmɨ toŋsi da wɨgɨsak. \q1 \v 8 Kɨla Amɨn Madep tɨlɨmni toŋsi uŋun namɨn? \q2 Uŋun Yawe kaloŋ gɨn. Tapmɨmni madepsi, emaron teban tosok. \q1 \v 9 Wigat, ji wɨtdal kɨni. Yoma kalɨpmɨ, ji madepsi pɨsoni. \q2 Aŋakwa Kɨla Amɨn Madep tɨlɨmɨ toŋsi da wɨgɨsak. \q1 \v 10 Kɨla Amɨn Madep tɨlɨmɨ toŋsi uŋun namɨn? \q2 Uŋun Yawe tapmɨmni pɨdaŋbisi. \q2 Uŋun kaloŋ dagɨn Kɨla Amɨn Madep tɨlɨmɨ toŋsi da egɨsak. \cl Kap 25 \toc2 Kap \c 25 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da kɨlani asak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, aŋpulugoki do bɨsit gayɨsat. \q1 \v 2 Piŋkopno, egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandɨsat. \q2 Aŋpulugaŋaki mayagɨ dɨma pakeŋ, ae uwalno da abɨŋ nepmaŋek kɨsɨk kɨsɨk dɨma ani. \q1 \v 3 Amɨn morap gak do nandaŋ gadaŋ uŋun mayaktok dɨma pani, \q2 mani amɨn paŋkewalgaŋ amɨn uŋun mayaktok pakdaŋ. \q1 \v 4 Yawe, niaŋ egɨpbeŋ do nandɨsal uŋun nolɨki. \q2 Kositgo nolɨki. \q1 \v 5 Piŋkopno, yokwikon baŋ aŋpulugosol do nayɨŋ dekbɨ gengo bamɨ yol aŋaŋ kɨkeŋ. \q2 Gɨldat kɨnda kaloŋ aŋpulugoki do jomjom aŋegɨsat. \q1 \v 6 Yawe, gak amɨn do bupmɨ nandaŋek but dasi galak taŋ yomɨsal uŋun do nandaki. \q2 Kalɨpsigwan da aŋpak uŋun agɨl da aŋaŋ obɨsal. \q1 \v 7 Piŋkop nak monjɨ bɨlagɨ egek aŋpak yokwi agɨm uŋun do dɨma nandaki. \q2 Gak amɨn do bupmɨ nandaŋ yomɨsal, do but dasi galak taŋ nabi. \q1 \v 8 Yawe uŋun wagɨl tagɨsi ae kɨlegɨsi. \q2 Yaŋdo, yokwi pakpak amɨn kositni yolɨsak. \q1 \v 9 Amɨn iyɨ do nandaba paŋ uŋun kositni kɨlegɨ yolɨsak, ae aŋpakni kɨlegɨ yoyɨŋ dekdak. \q1 \v 10 Yawe da saŋbek saŋbekni ae gen tebani yolgaŋ mɨŋat amɨnyo uŋun do but dasi galak taŋ yomɨŋek dɨma yopmaŋ dekdak. \q1 \v 11 Yawe, man bingo tagɨsi tosak do yokwino morapmɨsi uŋun wɨrɨrɨk nabi. \q1 \v 12 Yawe yolgaŋ amɨn kosit kɨlegɨ niaŋ agɨpni uŋun yolɨsak. \q1 \v 13 Uŋuden amɨn tagɨsi egɨpdaŋ, ae monjɨ gwayoni uŋun da mɨktɨmni abɨdokdaŋ. \q1 \v 14 Yawe uŋun mɨŋat amɨnyo pasal ɨmaŋ uŋun dakon notni egɨsak. \q2 Aŋek saŋbek saŋbek uŋun gat agɨt uŋun do yoyɨŋ dekdak. \q1 \v 15 Yawe da gɨn nak paron naŋ kukwosok, do uŋun da aŋpulugosak do dabɨlno uŋudon gɨn yɨpmaŋdat. \q1 \v 16 Naga dage egapbo amɨn da yokwi aŋ namaŋ, do tobɨl abɨŋek nandaŋ yawok nabi. \q1 \v 17 Butjɨk morapno uŋun si pap tosok, do wɨrɨrɨk namɨŋaki yaworɨ egɨpbeŋ. \q2 Aŋpulugaŋaki jɨgɨ da dɨma abɨŋ nepni. \q1 \v 18 Butjɨk morapno gat ae jɨgɨno gat do nandaŋek yokwi morapno yopmaŋ nabi. \q1 \v 19 Uwalno morapmɨsi uŋun do pɨndat. \q2 Uŋun nak do japmɨsi nandaŋek ukwayɨt aŋ. \q1 \v 20 Aŋpulugoki do obɨsat, do egɨp egapno kutnoki, ae uwal da kɨsiron naŋ abɨdoki. \q2 Aŋpulugaŋaki mayagɨ dɨma pakeŋ. \q1 \v 21 Aŋpulugoki do jomjom aŋegɨsat, do aŋpakno tagɨsi ae kɨlegɨsi uŋun da nak aŋkutnoni dosi nandɨsat. \q1 \v 22 Piŋkop, amɨn kabɨgo Israel yumaŋ naŋaki jɨgɨni mibɨlɨ mibɨlɨ toŋ uŋun da dɨma pabɨŋ yopni. \cl Kap 26 \toc2 Kap \c 26 \s1 Amɨn kɨlegɨ dakon bɨsit \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, nak aŋpak kɨlegɨ gɨn aŋek gak dogɨn nandaŋ gadasat, \q2 do amɨn kɨlegɨ yaŋ nayɨki. \q1 \v 2 Yawe, nak dakon but nandak nandakyo aŋkɨlɨgek koki. \q1 \v 3 Nido nak do but dasi galak taŋ namɨsal uŋun bɨsapmɨ bɨsapmɨ nandɨsat. \q2 Aŋek bɨsapmɨ bɨsapmɨ gak dakon gen bamɨ yoldat. \q1 \v 4 Nak top yoŋ amɨn gat dɨma yɨkgamaŋ. \q2 Ae jamba but amɨn gat dɨma akwamaŋ. \q1 \v 5 Yokwi pakpak gat egɨp do dɨmasi nandɨsat. \q2 Ae uŋun gat yɨt do dɨmasi galak tosot. \q1 \v 6 Yawe, nak dɨwarɨno mɨni yaŋ nandaki do kɨsitno pakbi naŋ sugosot. \q2 Nak gak dakon alta aŋgwasɨŋek \q1 \v 7 gen papmon da gak aŋkɨsiŋek pi tagɨsisi asal uŋun do amɨn yoyɨsat. \q1 \v 8 Yawe, gak dakon yut do but dasi galak tosot. \q2 Gak dakon tɨlɨmgo uŋudon tosok. \q1 \v 9 Gak yokwi pakpak amɨn dapbɨ kɨmotni bɨsapmon dɨma nɨkbɨ kɨmokgeŋ. \q2 Amɨn dapdap amɨn dapmaŋek nakyo kɨsi dɨma nɨkgi. \q1 \v 10 Uŋun amɨn yo yokwi ak do gen paŋkosit aŋ. \q2 Ae amɨn da notni yo yokwi aŋyomni do amɨn do tomni yomaŋ. \q1 \v 11 Mani nak aŋpak kɨlegɨ gɨn asat. \q2 Bupmɨ nandaŋ namɨŋek yokwikon baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 12 Nak mɨktɨm kɨlegɨkon akdat. \q2 Yawe, amɨn gawak gam do muwukgaŋ uŋun da bɨkbɨgon gak aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 27 \toc2 Kap \c 27 \s1 Piŋkop aŋkɨsik dakon bɨsit \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe uŋun teŋteŋɨno ae yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno, do namɨn do pasolgeŋ? \q2 Yawe da nak aŋkutnosok, do nido pasol pasol abeŋ? \q1 \v 2 Amɨn yokwi nak aŋupbal ak do apni bɨsapmon kosit yokwigɨn agek maŋ potdaŋ. \q1 \v 3 Emat amɨn morapmɨsi da abɨŋ aŋgwasɨni kaŋ, dɨma pasolgeŋ. \q2 Uwal da nɨt do apni kaŋ, but morap dɨma abeŋ. \q1 \v 4 Yawe do yo kaloŋɨ kɨnda do bɨsit asat. \q2 Uŋun da nandaŋ naban mɨktɨmon egɨpbeŋ bɨsapmon gɨldarɨ gɨldarɨ iyɨ da yutnon egɨpbeŋ do nandɨsat. \q2 Aŋek Yawe uŋun wagɨl tagɨsisi do dabɨlno uŋudongɨn yɨpmaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek egɨpbeŋ. \q2 Aŋek Telagɨ Yut Madepnikon Yawe dogɨn nandaŋek egɨpbeŋ. \q1 \v 5 Nido yo yokwi da nagon noman toni bɨsapmon uŋun da iyɨ da yutnon aŋkɨsɨbɨŋ nepban egɨpbeŋ. \q2 Yoma sopmaŋek tagɨsi aŋkɨsɨbɨŋ nepjak. \q2 Tɨp madep kɨnda da kwenon nepban tagɨsi egɨpbeŋ. \q1 \v 6 Yaŋ aban uwalno nak aŋgwasaŋ uŋun pabɨŋ yopbeŋ. \q2 Nak kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdaŋek iyɨ da telagɨ yutnikon paret aŋ ɨbeŋ. \q2 Aŋek kap yaŋek mani aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 7 Yawe, gak do bɨsit abo bupmɨkon da bɨsitno nandaŋek aŋpulugoki. \q1 \v 8 Gagon opbeŋ do nayɨsal, do Yawe nak kɨlɨ uŋun obɨsat. \q1 \v 9 Dɨma gandakeŋ yaŋ do dɨma pasɨlgi. \q2 Nak oman amɨngo, do butjap nandaŋek dɨma akwayɨkgi. \q2 Piŋkop, gak paŋpulugokno. \q2 Gak da nak yokwikon naŋ abɨdosol. \q2 Dɨma nepmaŋ dekgi. \q1 \v 10 Meŋ datyo da manji namjil kaŋ, Yawe da kɨlano sigɨn akdɨsak. \q1 \v 11 Yawe, gaga dakon aŋpak do nayɨŋ dekgi. \q2 Uwalno morapmɨ, do kosit kɨlegɨ naŋ nayɨŋ aŋaŋ kɨki. \q1 \v 12 Yum nandaŋaki uwalno da nak dɨma abɨdoni. \q2 Uŋun topmon da gen yaŋ namɨŋek nak aŋupbal akdo aŋ. \q1 \v 13 Nak asisi nandɨsat, don on mɨktɨm egɨsaron Yawe da yo tagɨsi aŋ namdɨsak. \q1 \v 14 Yawe aŋpulugosak do jomjom aki. \q2 Tebaisi agek nandaŋ gadaŋ ɨmɨŋek but pasol dɨma abi. \q2 Yawe do jomjom aki. \cl Kap 28 \toc2 Kap \c 28 \s1 Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, gak tɨp madepno, bɨsitno nandaŋek aŋpuluga. \q2 Dɨma aŋpulugoki kaŋ, nak amɨn kɨmakbi da tɨlak egɨpbeŋ. \q1 \v 2 Bupmɨ nandaŋ namɨŋek aŋpulugoki do yaŋ tɨdokeŋ bɨsapmon nandaŋ nabi. \q2 Bɨsit aŋek kɨsitno paŋenokgo telagɨ yutgo da tet do wɨgɨsak. \q1 \v 3 Yokwi pakpak amɨn gat kɨsi nak dɨma ɨlɨk paŋkɨ mabɨ kɨneŋ. \q2 Uŋun amɨn kwen da notni do gen galagɨ galagɨ yoŋ. \q2 Mani burɨgwan nandak nandakni yokwi morapmɨ toŋ. \q1 \v 4 \x - \xo 28:4 \xt PA 22.12\x* Aŋpak yokwi awit uŋun da arɨpmon kobogɨ do tepmɨ pi yobi. \q2 Amɨn do yokwi awit uŋun paŋtobɨlbɨ iyɨkon kɨni. \q1 \v 5 Yawe da pi madepsi aŋek yo morap wasagɨt uŋun do dɨma nandaŋ. \q2 Yaŋdo, uŋun amɨn yut kɨnda naŋ yaŋ tuwɨlek dɨma awaldɨsak. \q1 \v 6 Bupmɨ nandaŋ namjak do bɨsit abo bɨsitno kɨlɨ nandagɨt, do Yawe dakon man awɨgɨkeŋ. \q1 \v 7 Yawe da tapmɨm namɨŋek pasɨkno asak. \q2 Yaŋ asak do aŋek nandaŋ gadaŋ ɨmɨsat. \q2 Yawe da nak aŋpulugosok uŋun do kɨsɨk kɨsɨk madepsi nandaŋ ɨmɨsat. \q2 Nak ya yaŋ iyɨŋek kap morapmɨ yosot. \q1 \v 8 Yawe da mɨŋat amɨn kabɨni tapmɨm yomɨsak. \q2 Kɨla amɨn madepni pini asak do manjɨgɨt uŋun aŋpulugok do tagap taŋek dam tebani arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ da yaŋ egɨsak. \q1 \v 9 Mɨŋat amɨn kabɨgo yokwikon baŋ pulugaŋ yopbi. \q2 Gaga do manjɨgɨl amɨn kabɨ yo tagɨsi aŋ yobi. \q2 Kɨla amɨni egek dagok dagogɨ mɨni kɨlani abi. \fig Kɨlanin tagɨsi aŋ egɨsak|alt="Shepherd carries sheep" src="LB00001B.TIF" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="28.9" \fig* \cl Kap 29 \toc2 Kap \c 29 \s1 Sɨkak mɨrɨmyo madep aŋakwan Piŋkop dakon yaŋ ɨlɨt nandamaŋ \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 \x - \xo 29:1 \xt Kap 96.7-9\x* Ji aŋelo tapmɨmɨ toŋ, ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Tɨlɨmni gat ae tapmɨmni gat do nandaŋek aŋkɨsini. \q1 \v 2 Yawe dakon man madepni uŋun tɨlɨmɨ toŋ, do aŋkɨsini. \q2 Ji si telak taŋek gawak ɨmni. \q1 \v 3 Yawe da gen yaŋakwan tap kwenon kɨŋakwan nandaŋ. \q2 Piŋkop tɨlɨmni madep kɨrɨrɨŋ da yaŋ madepsi yosok. \q2 Gen madepsi yaŋban sulɨgɨ tap madep kwenon kɨŋakwan nandaŋ. \q1 \v 4 Yawe gen yosok uŋun tapmɨmɨ toŋsi yosok. \q2 Yaŋakwan amɨn morap da Yawe uŋun kɨla amɨn madep wɨkwisi yaŋ nandaŋ ɨmaŋ. \q1 \v 5 Yawe gen yaŋakwan Lebanon mɨktɨm dakon sida kɨndap gawɨkgaŋ. \q1 \v 6 Uŋun da wasok aban Lebanon Kabap da bulmakau monjɨ da wɨgɨ mok aŋ uŋudeŋ aŋ. \q2 Ae Ɨleŋ Emon da bulmakau wɨli bɨlagɨ da yaŋ wɨgɨ mok asak. \q1 \v 7 Yawe da gen yaŋakwan mal asak. \q1 \v 8 Uŋun da wasok aban Kedes dakon mɨktɨm kɨbɨrɨ uŋun wudɨp madepsi asak. \q1 \v 9 Yawe da gen yaŋakwan kɨndap teban da kwasɨgɨlgaŋ, aŋakwa koron kɨndap tam morap kɨsisi bɨrɨpmɨgɨ moŋ. \q2 Yaŋ aŋakwan Telagɨ Yut Madepnikon amɨn kɨsisi da yaŋ tɨdaŋek yaŋ yoŋ, “Piŋkop uŋun tɨlɨmni toŋ!” \q1 \v 10 Pakbi ɨgakwa Yawe dagok dagogɨ mɨni kɨla amɨn madep egɨsak. \q1 \v 11 Yawe mɨŋat amɨn kabɨni tapmɨm yomɨsak. \q2 Yaŋ aŋek gɨsamɨgakwan yaworɨsi ekwaŋ. \cl Kap 30 \toc2 Kap \c 30 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop ya yaŋ iyɨk do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on telagɨ yut yoma wɨtdal do yawit. \q1 \v 1 Yawe, gak da nak yokwi da kɨsiron naŋ abɨdagɨl. \q2 Yum pɨndagaki uwalno da abɨŋ nepmaŋek kɨsɨk kɨsɨk dɨma awit. \q2 Yaŋ agɨl do mango yaŋ aŋkɨsisat. \q1 \v 2 Yawe Piŋkopno, aŋpulugoki do bɨsit gayɨko aŋpulugaŋbɨ kɨlek tagɨm. \q1 \v 3 Yawe, kɨmot do aŋapbo abɨ pɨdagɨm. \q2 Kɨmakbi tamogwan pɨgɨk do aŋapbo egɨp egɨpno aego namgul. \q1 \v 4 Yawe dakon mɨŋat amɨn kabɨni, Yawe aŋkɨsini. \q2 Mani telagɨ aŋkɨsini. \q1 \v 5 Bɨsap pɨsɨpmɨsok butjap nandɨsak. \q2 Mani mɨktɨmon ekwamaŋ bɨsap morap nin do tagɨsi nandaŋek yo tagɨsi aŋnimɨsak. \q2 Dabɨl pakbigo kalbi tagɨ moni, mani wɨsa dagokdo kɨsɨk kɨsɨk aego akdɨsal. \q1 \v 6 Kalɨp nak tagɨsi egek yaŋ yagɨm, “Yo kɨnda da arɨpmɨ dɨma aban yokwi tokeŋ.” \q1 \v 7 Yawe, gak nak do tagɨsi nandaŋek aŋpulugagɨl bɨsapmon ɨleŋ kɨnda da yaŋ tebaisi akgɨm. \q2 Mani manji namgul bɨsapmon uŋudon yokwi tagɨm. \q1 \v 8 Yawe nak gak do yaŋ tɨdagɨm. \q2 Bupmɨ nandɨsak do Amɨn Tagɨ bɨsit tebaisi aŋek yaŋ iyɨgɨm, \q1 \v 9 “Nak kɨmakbi tamogwan pɨgɨkeŋ kaŋ, ni yo tagɨ kɨnda da noman tosak? \q2 Amɨn kɨmakbi da mango tagɨ aŋkɨsini? \q2 Gak da toktogɨ ninon yo tagɨsi asal dakon gen uŋun da tagɨ yaŋ teŋteŋoni? \q2 Arɨpmɨ dɨma. \q1 \v 10 Nandaŋ namɨŋek nak do bupmɨ nandaki. \q2 Yawe, nak aŋpulugoki.” \q1 \v 11 Gak da butno jɨgɨsi tagɨt uŋun aŋtagap abɨ kɨsɨk kɨsɨk kap asat. \q2 Ae but yokwi nandagɨm uŋun aŋyawot abɨ but kwaktok nandɨsat. \q1 \v 12 Yaŋ agɨl, do gen mapmɨt arɨpmɨ dɨma abeŋ. Mango aŋkɨsikeŋ. \q2 Yawe Piŋkopno, dagok dagogɨ mɨni ya yaŋ gayɨkeŋ. \cl Kap 31 \toc2 Kap \c 31 \s1 Yawe da mɨŋat amɨnyo gawak ɨmɨŋek ekwaŋ uŋun kɨlani tagɨsi asak \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Yawe, gak da nak aŋkutnoki do abɨsat. \q2 Aŋpulugaŋaki uwal da dɨma abɨŋ nepni. \q2 Gak kɨlegɨsi do uwal da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 2 Nandaŋ namɨŋek tepmɨsi pulugoki. \q2 Gak gopbatno ae dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsal, do uwal da arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni. \q1 \v 3 Asi gak tɨp madepno ae dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsal. \q2 Gak dakon man dɨma yokwi tosak do mibɨltaŋ namɨŋek kosit nolayɨki. \q1 \v 4 Uwalno da nak abɨdok do pat yɨpmaŋ. \q2 Mani gak pasɨlɨ tamono, do abɨŋ aŋkutnaŋaki paron dɨma yokwalgeŋ. \q1 \v 5 \x - \xo 31:5 \xt Lk 23.46\x* Wupno gak da kɨsiron yɨpmaŋdat. \q2 Yawe, gen bamɨ dakon Piŋkop, yokwikon baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 6 Gak kokup kɨdat gawak yomaŋ amɨn dɨmasi galak taŋ yomɨsal. \q2 Mani egɨp egɨpno Yawekon tosok yaŋsi nandɨsat. \q1 \v 7 Nak do bɨsapmɨ bɨsapmɨ but dasi galak taŋ namɨsal, do nak gak do but galaksi nandɨsat. \q2 Jɨgɨ morapno pɨndagek butjɨk pagɨm uŋun pɨndak nandaŋyo agɨl. \q1 \v 8 Yum pɨndagaki uwal da nak dɨma abɨdawit. \q2 Aŋpulugaŋaki tagɨsi egɨsat. \q1 \v 9 Yawe, jɨgɨno madepsi, do bupmɨ nandaŋ nabi. \q2 Kunam morapmɨ tagek dabɨlno pɨrɨropmaŋ. \q2 But yokwi nandaŋek gɨptɨmno wagɨlsi alek taŋ. \q1 \v 10 Butnokon da jɨgɨ nandaŋ egɨsat. \q2 Uŋun da egɨp egɨpno aŋpɨsɨp asak. Kunam morapmɨ takdat do bɨsap dubagɨ dɨma egɨpbeŋ. \q2 Nak jɨgɨno madepsi do tapmɨmno mɨnisi aŋakwan kɨdatno wagɨlsi yokwi toŋ. \q1 \v 11 Uwal da jɨgɨlak yaŋ namaŋ. \q2 Kokup ɨsalno da nak do nandaba yokwitok aŋ namaŋ. \q2 Aŋakwa notnoni da nak do pasol pasol madepsi aŋ. \q2 Kosiron agapbo nak nandaŋ amɨn uŋun pasal si kwaŋ. \q1 \v 12 Amɨn kɨmakba ɨŋtaŋ yomamaŋ uŋudeŋ amɨn morap kɨsi nak do ɨŋtaŋ namaŋ. \q2 Nak mɨktɨm kwoba pudaŋ kwa maba kwaŋ uŋun yombem. \q1 \v 13 Nak nandaŋapbo uwalno morapmɨ da manji gen yaŋ namaŋ. \q2 Yo pasolɨsi da nak aŋgwasaŋ. \q2 Muwugek niaŋsi aŋek aŋatno kɨmakban yaŋ do yaŋ nandat aŋ. \q1 \v 14 Mani Yawe egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandɨsat. \q2 Nak yaŋ yosot, “Gak Piŋkopno.” \q1 \v 15 Nak don egɨ aŋaŋ kɨkdɨsat uŋun gak da kɨsiron tosok. \q2 Uwalno nak aŋsopmaŋgaŋ uŋun da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 16 Butgo oman amɨngo nagon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nabi. \q2 Butdasi galak taŋ namɨsal, do uwal da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 17 Yawe, aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot, do aŋpulugaŋaki mayagɨ dɨma pakeŋ. \q2 Yokwi pakpak amɨn paŋmayak abi. \q2 Aŋaki kɨmakbi tamogwan pagek gen dɨma yoni. \q1 \v 18 Uŋun amɨn kwen wɨgɨk aŋek amɨn kɨlegɨ do yaŋba yokwi tok aŋyomaŋ, \q2 do uŋun top yogok amɨn paŋtasɨk abɨ gen dɨma yoni. \q1 \v 19 Amɨn gak do pasalek gawak gamɨŋek ekwaŋ uŋun gak da aŋpakgo tagɨsisikon da paŋpulugosol. \q2 Mɨŋat amɨn morap da dabɨlon paŋkutnoki do gagon kwaŋ amɨn kɨlani tagɨsi asal. \q1 \v 20 Gak da uŋun amɨn gaga da kapmatjok paŋkɨsɨbɨsal. \q2 Yaŋ aŋaki dap do yoŋ amɨn dap do si paŋtɨdok aŋ. \q2 Gak da yoŋgamgwan egakwa uwalni da gen yokwi yaŋek arɨpmɨ dɨma pabɨŋ yopni. \q1 \v 21 Yawe aŋkɨsino. Nak do but dasi galak taŋ namɨsak. \q2 Kokup papmon egapbo uwal da aŋgwasɨŋek nɨt do awit bɨsapmon tagɨsi aŋpulugagɨt. \q1 \v 22 Uŋun bɨsapmon wurɨpdagek yaŋ yagɨm, “Gak da nak nolbɨ gak da dubagɨkon egɨsat.” \q2 Mani bupmɨ nandaŋek aŋpulugoki do yaŋ tɨdoko nandaŋ namgul. \q1 \v 23 Telagɨ mɨŋat amɨn kabɨni, ji Yawe but dasi galak taŋ ɨmni. \q2 Geni guramɨkgaŋ amɨn kɨlani tagɨsi asak, mani iyɨ do nandaba wɨgɨsak amɨn uŋun kobogɨ yokwisi yomɨsak. \q1 \v 24 Yawe da paŋpulugosak do jomjom aŋ amɨn morap ji butji paŋteban aŋek atni. \cl Kap 32 \toc2 Kap \c 32 \s1 Dɨwarɨnin yaŋkwok aŋek kɨsɨk kɨsɨk aneŋ \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on do “Maskil” yaŋ yoŋ. \q1 \v 1 \x - \xo 32:1 \xt Ro 4.7-8\x* Amɨn kɨnda gulusuŋ agɨt dakon yokwini Piŋkop da wɨrɨrɨk ɨmɨsak, uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q1 \v 2 Amɨn kɨnda Piŋkop da dɨwarɨni wɨrɨrɨk ɨmɨsak, ae topni mɨni egɨsak amɨn uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q1 \v 3 Dɨwarɨno dɨma yaŋ teŋteŋagɨm bɨsapmon gɨldat kalba ae kalbi but yokwi nandaŋek iyoŋ iyoŋ yaŋek egɨpgum. \q2 Aŋek tapmɨmno wagɨlsi alek tawit. \q1 \v 4 Gɨldarɨ ae kalbi tepmɨ pi namgul. \q2 Gɨldat da mɨktɨm kaŋban kɨbɨdosok uŋun da tɨlak tapmɨmno kɨsisi maŋ mudawit. \q1 \v 5 Don dɨwarɨno gagon yaŋ teŋteŋagɨm. \q2 Aŋpakno yokwi kɨnda dɨma aŋkɨsɨbɨgɨm. \q2 “Yawekon dɨwarɨno kɨsi yaŋ kwokeŋ” yaŋ yagɨm. \q2 Yaŋkwok abo dɨwarɨno kɨsisi wɨrɨrɨk namgul. \q1 \v 6 Do amɨn gak golgaŋ jɨgɨ bɨsapmon gak do bɨsit yoni. \q2 Aŋakwa jɨgɨ pakbi ɨkdak uŋun da tɨlak abɨŋek arɨpmɨ dɨma pabɨŋ depni. \q1 \v 7 Gak kaloŋ gɨn pasɨlɨ tamono. \q2 Gak da kɨlano asal, do jɨgɨ da nak arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni. \q2 Gak da nak jɨgɨkon naŋ pulugosol, do nak aŋgwasɨŋek akgaŋ amɨn da but kwaktok kap yoŋ. \q1 \v 8 Yawe da yaŋ yosok, “Nak da gayɨŋ degek kosit agɨpbi uŋun golɨkdɨsat. \q2 Nawa gen gayɨŋek kɨlago akdɨsat. \q1 \v 9 Gak os bo donki da yaŋ kadɨm dɨma dagoki. \q2 Uŋun amɨn da gen kaganikon ain tɨm toŋ uŋudon nap teban paŋteban aŋek ɨlɨkba geni guramɨkgaŋ.” \q1 \v 10 But yokwi morapmɨ yokwi pakpak amɨnon noman toŋ. \q2 Mani Yawe si nandaŋ gadaŋ ɨmaŋ amɨn uŋun dagok dagogɨ mɨni but dasi galak taŋ yomɨsak. \q1 \v 11 Amɨn kɨlegɨ ji butji tagɨsi taŋakwan Yawesi aŋkɨsini. \q2 Butji gwaljɨgɨ mɨni amɨn, ji kɨsɨk kɨsɨk nandaŋek yaŋ tɨdoni. \cl Kap 33 \toc2 Kap \c 33 \s1 Piŋkop yaŋ aŋkɨsik dakon kap \q1 \v 1 Amɨn kɨlegɨ ji kɨsɨk kɨsɨk nandaŋek Yawe aŋkɨsini. \q2 Uŋun aŋpak uŋun ji da agagɨsi. \q1 \v 2 Yawe aŋkɨsiŋek kulele tɨdoni. \q2 Gita napmɨ 10 kabɨ toŋ uŋun tɨdaŋakwa geni galagɨsi nandɨsak. \fig Israel amɨn dakon gita|alt="Three Harps" src="HK061I.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="33.2" \fig* \q1 \v 3 Kap kalugɨ yaŋek gita si nandaŋ kɨmagek tɨdoni. \q2 Yaŋ aŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdoni. \q1 \v 4 Yawe dakon gen uŋun gen bamɨsi. \q2 Yo morap asak uŋun da nin toktogɨsi dɨma nipmaŋ dekdak yaŋ nolɨsak. \q1 \v 5 Yawe uŋun aŋpak kɨlegɨ ae gen kokwin kɨlegɨsi uŋun do but dasi galak tosok. \q2 Dagok dagogɨ mɨni mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak. \q1 \v 6 Yawe da gen yaŋakwan gɨldat kanek ae gɨkyo kundukon noman tawit. \q2 Gen yaŋakwan yo morap kundukon noman tawit. \q1 \v 7 Amɨn da kwobakon pakbi koleŋba toŋ uŋun da tɨlagon Yawe da tap pakbi aŋmuwukban tamonikon gɨn tagɨt. \q1 \v 8-9 Gen yaŋakwan on mɨktɨm noman tagɨt. \q2 Gen tebai yaŋakwan noman tagɨt do mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn kɨsisi Yawe do pasalek tamtam yaŋ ɨmnisi. \q1 \v 10 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ mɨŋat amɨnyo da yo ak do paŋkosit aŋ uŋun Yawe da tuwɨldak. \q2 Ae pi ak do nandaŋ uŋun kosit sopmaŋdak. \q1 \v 11 Mani Yawe da yo morap ak do yosok uŋun joŋɨgek aŋ mudosok. \q2 Pi morap ak do nandɨsak uŋun toktogɨsi kulabɨk arɨpmɨ dɨma asak. \q1 \v 12 Mɨŋat amɨn kabɨyo Yawe yɨpba uŋun da Piŋkopni egɨsak uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q2 Uŋun mɨŋat amɨn kabɨyo iyɨ do kɨlɨ manjɨgɨt. \q1 \v 13 Yawe uŋun Kwen Kokup da sɨŋtaŋban pɨŋakwan amɨn kɨsisi pɨndakdak. \q1 \v 14 Uŋun kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamonikon yɨgek sɨŋtaŋban pɨŋakwan mɨktɨmon amɨn morap pɨndakdak. \q1 \v 15 Uŋun da amɨn dakon but nandak nandakni wasagɨt, do yo morap aŋ uŋun pɨndak nandaŋyo asak. \q1 \v 16 Kɨla amɨn madep kɨnda uŋun emat amɨni morapmɨ da uwalni arɨpmɨ dɨma pabɨŋ yopni. \q2 Ae emat amɨn kɨnda uŋun iyɨ da tapmɨmon da uwalni da kɨsiron da arɨpmɨ dɨma pasal kɨsak. \q1 \v 17 Emat dakon os uŋun tapmɨmni madepsi, mani uwal da kɨsiron baŋ arɨpmɨ dɨma paŋpulugosak. \q1 \v 18 Mani amɨn morap Yawe do pasolgoŋ uŋun iyɨ kɨlani asak. \q2 Dagok dagogɨ mɨni amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak uŋun do nandaŋek jomjom aŋ amɨn uŋun kɨlani tagɨsi asak. \q1 \v 19 Uŋun amɨn kabɨ paŋpulugaŋakwan dɨma kɨmokgoŋ, ae jap da mɨni aŋ bɨsapmon jap yomaŋakwan dɨma kɨmokgoŋ. \q1 \v 20 Yawe uŋun dagɨn nin tagɨ paŋpulugosak, do uŋun do jomjom amaŋ. \q2 Uŋun da pasɨknin egakwan uŋun da yoŋgamgwan tagɨsi ekwamaŋ. \q1 \v 21 Nin mani telagɨ uŋun do nandaŋ dagomaŋ, do kɨsɨk kɨsɨk amaŋ. \q1 \v 22 Yawe, gak nin paŋpulugoki do jomjom amaŋ. \q2 Dagok dagogɨ mɨni but dasi galak taŋ nibi dosi nandamaŋ. \cl Kap 34 \toc2 Kap \c 34 \s1 Dewit Piŋkop da aŋpulugaŋban aŋkɨsigɨt \d Dewit Abimelek gat egek topmon da ŋugɨgɨ dagaŋban Abimelek da yolban kɨgɨt. Kɨŋek kap on mandagɨt. \x - \xo 34:0 \xt 1SA 21.13-15\x* \q1 \v 1 Nak Yawe aŋkɨsikeŋ. Bɨsapmɨ bɨsapmɨ mani aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 2 Yawe da aŋpulugagɨt do nandaŋek mani aŋenokgeŋ. \q2 Jɨgɨni toŋ amɨn da uŋun do nandaŋek but galaksi nandani. \q1 \v 3 Yawe dakon man madepni do yaŋek aŋkɨsineŋ. \q1 \v 4 Yawe da nak aŋpulugosak do bɨsit iyɨko nandagɨt. \q2 Pasol pasolno wɨrɨrɨkban but yawot pagɨm. \q1 \v 5 Yawe nandaŋ gadaŋ ɨmaŋ amɨn kɨsɨk kɨsɨk aŋek mayagɨ dɨma nandaŋ. \q1 \v 6 Nak jɨgɨkon egek Yawe do yaŋ tɨdoko bɨsitno nandaŋek jɨgɨ morapnokon naŋ pulugaŋ nepgut. \q1 \v 7 Yawe dakon aŋelo da Yawe do pasal ɨmaŋ amɨn da kapmatjok egek yokwikon baŋ paŋpulugosok. \q1 \v 8 \x - \xo 34:8 \xt 1Pi 2.3\x* Yawe aŋkɨlɨk koni, uŋun tagɨsi. \q2 Paŋkutnosak do kwaŋ amɨn uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q1 \v 9 Mɨŋat amɨn kabɨyoni ji Yawe do pasal ɨmni. \q2 Nido pasal ɨmaŋ amɨn uŋun yo kɨnda do wadak wadak dɨma aŋ. \q1 \v 10 Laion da jap do aŋ, mani Yawe wɨsɨŋ kok do pi aŋ amɨn uŋun yo tagɨsi do wadak wadak dɨma aŋ. \q1 \v 11 Mɨŋat monjiyono, abɨŋek mɨrak yopgut. \q2 Apba Yawe do pasol pasol ani do dayɨŋ dekgo. \q1 \v 12 \x - \xo 34:12 \xt 1Pi 3.10-12\x* Ji mɨktɨmon bɨsap dubagɨ egek egɨp egɨp tagɨsi egek kɨsɨk kɨsɨk ak do nandaŋ? \q1 \v 13 Yaŋ egɨp do nandaŋ kaŋ, ji gen yokwi dɨma yoni, ae top gen dɨma yoni. \q1 \v 14 Ji aŋpak yokwi manji yomɨŋek aŋpak kɨlegɨsi gɨn ani. \q2 Amɨn gat but kaloŋ aŋek egɨp do pini si teban taŋek ani. \q1 \v 15 Yawe uŋun amɨn kɨlegɨ kɨlani aŋek bɨsitni nandaŋ yomɨsak. \q1 \v 16 Mani yokwi aŋ amɨn dɨma galak taŋ yomɨsak. \q2 Kɨmagakwa amɨn da ɨŋtaŋ yomdaŋ. \q1 \v 17 Amɨn kɨlegɨ Yawe bɨsit aŋ ɨba nandaŋ yomɨsak. \q2 Paŋpulugaŋban jɨgɨ da dɨma pabɨŋ yopmaŋgaŋ. \q1 \v 18 Yawe butjɨgon da egɨsak amɨn da kapmatjok egɨsak, ae nagon yo tagɨ dɨ dɨma noman tokdaŋ yaŋ nandɨsak amɨn uŋun aŋpulugosok. \q1 \v 19 Amɨn kɨlegɨ jɨgɨ morapmɨ noman taŋ yomaŋ, mani Yawe da jɨgɨ morapnikon baŋ pulugaŋ yopmaŋdak. \q1 \v 20 \x - \xo 34:20 \xt Jn 19.36\x* Yawe da kɨlani tagɨsi aŋakwan amɨn kɨnda da kɨdatni kɨnda dɨma jokgaldɨsak. \q1 \v 21 Aŋpak yokwi da yokwi aŋ amɨn dapba kɨmotdaŋ. \q2 Amɨn kɨlegɨ dakon uwalni Yawe da tepmɨ pi yomdɨsak. \q1 \v 22 Mani Yawe da iyɨ dakon oman amɨni yokwikon baŋ yumaŋ naŋ yopmaŋdak. \q2 Amɨn morap paŋkutnosak do nandaŋ ɨmaŋ amɨn uŋun dɨma tasɨk toni do yoyɨkdɨsak. \cl Kap 35 \toc2 Kap \c 35 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, kosit sopmaŋ namaŋ amɨn dakon kositni sopmaŋ yobi. \q2 Ae amɨn nak gat emat amaŋ amɨn, gak uŋun gat emat ani. \q1 \v 2 Emat dakon yɨk ɨmalyo gat ae pasɨk gat tɨmɨgek abɨŋ nak aŋpulugoki. \q1 \v 3 Dɨkdɨk gat ae gwawiya gat tɨmɨgek nak aŋ sopmaŋgaŋ amɨnon emat abi. \q2 “Nak yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨngo!” yaŋ nayɨki. \q1 \v 4 Uŋun amɨn da nɨkba kɨmokgeŋ do nolgaŋ. \q2 Pabɨŋ yopmaŋaki mayaktok pani. \q2 Uŋun da nak aŋupbal ak do gen yaŋ paŋteban aŋ. \q2 Yopbɨ tobɨl kɨŋakwa paŋɨŋtok abi dosi nandɨsat. \q1 \v 5 Yawe, mɨrɨm da wit dakon gɨpmɨ wɨrɨrɨk paŋgwaŋ, uŋun da tɨlak aŋelogo da amɨn yokwi uŋun wɨrɨrɨtjak dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Aŋelogo da yolban kɨŋakwa kositni aban pɨlɨn tuk ae sagalegɨyo ani dosi nandɨsat. \q1 \v 7 Nak da yokwi kɨnda dɨma aŋ yomgum, mani nak abɨdok do pat yɨpgwit, ae nak da mokeŋ do gapma kɨnda wayɨkgwit. \q1 \v 8 Yaŋ awit, do dɨma nandaŋakwa gak da yum pɨndagaki yokwi da tɨmɨtjak, \q2 ae pat yɨpgwiron iyɨ yokwalni, \q2 ae gapma uŋun wayɨkgwiron iyɨ uŋudon moni. \q1 \v 9 Yawe da yaŋ aŋakwan but galak nandaŋ ɨmdɨsat. \q2 Nak aŋpulugokdɨsak do tagɨsi nandaŋ ɨmdɨsat. \q1 \v 10 Butnokon da yaŋ iyɨkeŋ, “Yawe, gak yombem kɨnda mɨni. \q2 Gak da tapmɨmni mɨni amɨn uŋun tagɨsi paŋpulugaŋaki amɨn tapmɨmni toŋ da dɨma paŋupbal aŋ. \q2 Gak da bupmɨ amɨn wadak wadak aŋ uŋun paŋpulugaŋaki kabo noknok da yoni dɨma tɨmɨkgaŋ.” \q1 \v 11 Top amɨn da aŋpak yokwi dɨ dɨma agɨmon gen yaŋ namaŋ. \q1 \v 12 Nak aŋpak tagɨ baŋ aŋ yomɨŋapbo, uŋun da kobogɨ do aŋpak yokwi baŋ aŋ namaŋ. \q2 Do but yokwi nandɨsat. \q1 \v 13 Mani sot awit bɨsapmon bupmɨ madepsi nandaŋ yomɨŋek bupmɨ dakon ɨmal wamgum. \q2 Nak jap kelek egek gak da paŋpulugoki do bɨsit agɨm. \q1 \v 14 Uŋun notno bo ae padɨgɨno yombem kɨnda do bupmɨ nandagɨm. \q2 Nak amɨn kɨnda da meŋi kɨmagakwan bupmɨ ae kunamyokon da agɨsak uŋun yombem. \q2 But yokwi nandaŋek kunam ae bupmɨyo aŋek egɨpgum. \q1 \v 15 Mani jɨgɨ pasat bɨsapmon uŋun muwugek kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q2 Ae amɨn dɨ dɨma nandaŋ yomɨsat uŋun da abɨŋ nep do muwukgaŋ. \q2 Ak nandarɨ mɨni gen yokwi yaŋ namaŋ. \q1 \v 16 Uŋun da yaŋsul sigɨn yaŋ namɨŋek gen yokwisi nayaŋ. \q2 Dɨma galak taŋ namɨŋek mam noŋ. \q1 \v 17 Amɨn Tagɨ, bɨsap niaŋ da sigɨn yum pɨndagek nak dɨma aŋpulugoki? \q2 Aŋpulugaŋaki nak dɨma aŋupbal ani. \q2 Uŋun laion yombem da nak nɨtdaŋ, do uŋun da kɨsiron baŋ pulugoki. \q1 \v 18 Gak da yaŋ aŋaki mɨŋat amɨn kabi morapmɨ kɨsi gak gawak gamdo muwutnikon ya yaŋ gayɨkeŋ. \q2 Asisi, mɨŋat amɨn kabɨ madepsi da binapmon mango awɨgɨkeŋ. \q1 \v 19 \x - \xo 35:19 \xt Kap 69.4; Jn 15.25\x* Amɨn dɨwarɨ ɨsal dogɨn uwal aŋ namaŋ. \q2 Yum pɨndakbɨ nak abɨŋ nepmaŋek kɨsɨk kɨsɨk dɨ abam. \q2 Uŋun ɨsal dogɨn nandaba yokwi tok aŋ namaŋ. \q2 Do yum pɨndagaki nak dakon jɨgɨ do kɨsɨk kɨsɨk dɨma ani. \q1 \v 20 Amɨn dɨwarɨ gat yɨtyɨt tagɨsi ak do genjok dɨ dɨma yoŋ. \q2 Amɨn kokupmon tagɨsi ekwaŋ uŋun paŋupbal ak do gen baŋ yoŋ. \q1 \v 21 Uŋun da gen papmon da gen yaŋsi yaŋ namaŋ, \q2 “Asisi, nin da gandaŋapno aŋpak yokwi agɨl.” \q1 \v 22 Yawe, gak da uŋun amɨn kɨlɨ pɨndak mudal. \q2 Gen mapmɨt dɨma aki. \q2 Amɨn Tagɨ, gak nak da dubagɨkon dɨma egɨpbi. \q1 \v 23 Gak Piŋkopno ae Amɨn Tagɨno. \q2 Pɨdaŋ abɨŋ nak aŋpulugaŋek gen kokwin kɨlegɨsi aŋ nabi. \q2 Pɨdaŋek nak dakon gen aŋteban ak do yaŋ teŋteŋok abi. \q1 \v 24 Yawe Piŋkopno, gak aŋpak kɨlegɨ asal. \q2 Do nak aŋpulugaŋbɨ uwalno da nak aŋpak kɨlegɨ asat yaŋsi nandani. \q2 Yum pɨndagaki nak da yokwi toko nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk dɨma ani. \q1 \v 25 Yum pɨndagaki iyɨ do “Nin yo ak do nandagɨmaŋ uŋun abɨsok tagɨsisi kɨlɨ uŋun amaŋ” yaŋ dɨma yoni. \q2 Yum pɨndagaki “Kɨlɨ aŋupbal amaŋ” yaŋ dɨma yoni. \q1 \v 26 Nagon jɨgɨ noman tak uŋun do kɨsɨk kɨsɨk aŋ, do paŋmayak aŋek paŋɨŋtok abi. \q2 Uŋun iyɨ dakon man pawɨgɨk do aŋek nak abɨŋ nepmaŋgaŋ, do mayaktok yomɨŋek mani pabɨŋ yopbi dosi nandɨsat. \q1 \v 27 Mani nak do amɨn kɨlegɨ yaŋ nayɨki do nandaŋ amɨn, uŋun kɨsɨk kɨsɨk dakon yaŋ tɨdok aŋek burɨ tagɨsi toni dosi nandɨsat. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ yaŋ yoni, “Yawe uŋun mani wukwisi! Oman amɨni tagɨsi egɨpjak do but galaksi nandɨsak.” \q1 \v 28 Yaŋ aŋakwa nak da aŋpakgo kɨlegɨ do yaŋ teŋteŋok aŋek gɨldat kɨnda kaloŋ gak aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 36 \toc2 Kap \c 36 \s1 Amɨn dakon aŋpak yokwini \d Yawe dakon oman amɨn Dewit da kap on mandagɨt. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 \x - \xo 36:1 \xt Ro 3.18\x* Yokwi uŋun amɨn yokwi da buron yɨgek gen iyɨsak. \q2 Uŋun amɨn Piŋkop do dɨsok dɨmasi pasoldok. \q1 \v 2 Uŋun iyɨ do nandaban wɨgakwan nak yokwi pakpak amɨnsi kɨnda yaŋ iyɨ do dɨma nandɨsak. \q1 \v 3 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ uŋun amɨn gen yokwi gat ae top gen yosok. \q2 Aŋpak kɨlegɨ asak dakon nandaŋ kokwin tagɨsi dɨsok dɨma taŋ ɨmaŋ. \q1 \v 4 Dɨpmɨn tamokon pokdok bɨsapmon yokwi asak dakon kosit dakon nandak nandak asak. \q2 Kosit yokwisi baŋgɨn agek aŋpak yokwi manji dɨma yomɨsak. \q2 Piŋkop dakon aŋpak tagɨsi \q1 \v 5 Yawe, gak amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsal. \q2 Uŋun dakon tɨlakni kundu gat arɨp, madepsi. \q2 Ae gengo aŋteban aŋek nin tagɨsi paŋpulugosol. \q2 Tɨlakni uŋun kwen ason gɨkwem da arɨp. \q1 \v 6 Aŋpakgo kɨlegɨ uŋun madepsi kabap daman yombem. \q2 Gen kokwin pi agakgo uŋun tap ɨdap ɨlarɨsi yombem. \q2 Yawe, gak da amɨn gat bɨt kɨlapyo gat kɨlani aŋaki tagɨsi ekwaŋ. \q1 \v 7 Piŋkop, amɨn do but dasi galak taŋ yomyomgo uŋun wagɨl tagɨsisi. \q2 Mɨŋat amɨn morap kɨsisi gagon obɨŋek pasɨlgaŋ. \q2 Pup pɨdok meŋi da pɨrɨgwan paŋkɨ pasɨl yɨkgaŋ uŋun yombem. \q1 \v 8 Yutgokon jap morapmɨsi, do amɨn jap do dɨma aŋ. \q2 Yogo galagɨsi uŋun morapmɨsi. \q2 Uŋun pakbi madep pokgoŋ uŋun baŋ yaŋ yobɨ noŋ. \q1 \v 9 Gak egɨp egɨp dakon mibɨlɨsi. \q2 Gak gaga teŋteŋɨ amisi, do teŋteŋɨgokon yo morap tagɨsi pɨndakgamaŋ. \q1 \v 10 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ amɨn si nandaŋ gamaŋ uŋun amɨn but dasi galak taŋ yobi. \q2 Burɨ tagɨsi amɨn paŋpulugaŋaki tagɨsi egɨpni. \q1 \v 11 Gak yum pɨndagaki iyɨ do nandaba wɨgɨsak amɨn da nak dɨma bamoni. \q2 Ae yum pɨndagaki amɨn yokwi da nak dɨma nolba kɨkeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 12 Pɨndakgi! Amɨn yokwi mɨktɨmon pɨlɨgɨ maŋ da pokgoŋ, ae arɨpmɨ dɨma pɨdokdaŋ. \cl Kap 37 \toc2 Kap \c 37 \s1 Yo ni da amɨn tagɨsi gat ae amɨn yokwi garon noman tokdaŋ \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Gak amɨn yokwi da aŋpak aŋ uŋun do nandaba kɨk dɨma abi. \q2 Gak aŋpak yokwi aŋ amɨn pɨndagek nak da yaŋ asat tam tagɨ yaŋ dɨma nandabi. \q1 \v 2 Uŋun joŋ bo ae kɨndap tam da kɨbɨdoŋ, uŋun da tɨlak amɨn yokwi bɨsap pɨsɨpmɨsok kɨbɨdokdaŋ. \q1 \v 3 Gak egɨp egɨpgo Piŋkopmon tosok yaŋ nandaŋek aŋpak tagɨsi baŋ abi. \q2 Yaŋ aŋek mɨktɨmgokon bɨsap dubak tagɨsi egɨpdɨsal. \q1 \v 4 Piŋkop do kɨsɨk kɨsɨk aŋ ɨmɨŋaki yo galak tosol uŋun gamjak. \q1 \v 5 Gak egɨp egɨpgo Yawe da kɨsiron yɨpbi. \q2 Egɨp egɨpno uŋudon tosok yaŋ nandaŋ ɨmɨŋaki, uŋun da gak aŋpulugosak. \q1 \v 6 Aŋpakgo tagɨsi uŋun aban noman gɨldat dabɨl da yaŋ teŋteŋokdɨsak. \q2 Aŋek gɨldat dabɨl da gɨldat binapsi wɨsisak, uŋun da tɨlak mɨŋat amɨnyo da dabɨlon aŋpakgo kɨlegɨ nomansi aŋteŋteŋ akdɨsak. \q1 \v 7 Gak Yawe da kapmatjok tayaŋgok yɨkgi. \q2 Tayaŋgok egek butgo yaworɨ taŋakwan aŋpulugosak do jomjom abi. \q2 Amɨn da aŋpak yokwi mibɨlɨ mibɨlɨ aŋek yo tagɨsi morapmɨ tɨmɨkgaŋ uŋun do nandaba kɨk dɨma abi. \q1 \v 8-9 Amɨn yokwi wagɨl tasɨk taŋ mudokdaŋ. \q2 Mani mɨŋat amɨnyo nandaŋ gadat aŋek Yawe da paŋpulugosak do jomjom aŋ, uŋun mɨktɨmnikon tagɨsi egɨpdaŋ. \q2 Do gak butjap yɨpbisi. \q2 Ae nandaba kɨk yo kɨsi dɨma abi. \q2 Yaŋ abi kaŋ, uŋun da gak ɨlɨk aŋkwan yokwi akdɨsal. \q1 \v 10 Bɨsap dubak dɨma amɨn yokwi wagɨl tasɨk taŋ mudokdaŋ. \q2 Uŋun wusɨŋ pɨndat do pi abi, mani dɨma pɨndatdɨsal. \q1 \v 11 \x - \xo 37:11 \xt Mt 5.5\x* Mani mɨŋat amɨnyo aŋpakni yaworɨ, uŋun Piŋkop da mɨktɨm morap kɨsi yomdɨsak. \q2 Uŋun yɨyɨt wagɨl tagɨsi aŋek kɨsɨk kɨsɨk egɨpdaŋ. \q1 \v 12 Amɨn yokwi amɨn kɨlegɨ paŋupbal ak do nandak nandak asak. \q2 Aŋek nandaban yokwi tok aŋ yomɨŋek mam naŋ yomɨsak. \q1 \v 13 Mani Amɨn Tagɨ da nandɨsak, bɨsap kɨnda noman tokdɨsak, uŋun bɨsapmon amɨn yokwi pasɨl mudokdaŋ, do Yawe da jɨkgo yanjaŋ yomɨsak. \q1 \v 14 Amɨn yokwi uŋun yoni mɨni amɨn gat ae wadak wadak aŋ amɨn yam do emat agak sɨbani yɨknikon baŋ ɨlɨkgaŋ, ae obip paŋɨlɨkgaŋ. \q2 Uŋun aŋpak kɨlegɨ yolgaŋ amɨn dapba kɨmot do aŋ. \q1 \v 15 Mani emat agak sɨba da iyɨ baŋ wamɨkon sugokdaŋ. \q2 Aŋakwa obipni si jokgal kɨkdaŋ. \q1 \v 16 Amɨn kɨlegɨ dakon yoni kaloŋɨsok uŋun da amɨn yokwi dakon yoni morapmɨ yapmaŋ mudosok. \q1 \v 17 Nido, Yawe da amɨn yokwi dakon tapmɨm pabɨŋ yopmaŋek amɨn kɨlegɨ kɨlani tagɨsi akdɨsak. \q1 \v 18 Yawe da gulusuŋni mɨni amɨn uŋun kɨlani tagɨsi asak. \q2 Ae yo tagɨsi yomɨsak uŋun toktogɨsi tɨmɨk wugɨkdaŋ. \q1 \v 19 Bɨsap yokwikon jɨgɨ dɨma pakdaŋ. \q2 Ae amɨn dɨwarɨ jap do ani bɨsapmon amɨn kɨlegɨ japni morapmɨ taŋ yomdaŋ. \q1 \v 20 Mani amɨn yokwi tasɨk taŋ mudokdaŋ. \q2 Jareŋ gat joŋ gat da pasɨlgaŋ, uŋun da tɨlak Yawe dakon uwalni pasɨldaŋ. \q2 Asisi, mukwa da bɨsap pɨsɨpmɨsok taŋek pasɨlgaŋ, uŋun da tɨlak pasɨldaŋ. \q1 \v 21 Amɨn yokwi yo do goman aŋek sop do dɨma nandɨsak. \q2 Mani amɨn kɨlegɨ amɨn dɨwarɨ do yo morapmɨ yomɨsak. \q1 \v 22 Mɨŋat amɨnyo Yawe da gɨsamɨkdak, uŋun mɨktɨmni tɨmɨgek tagɨsi egɨpdaŋ. \q2 Mani mɨŋat amɨnyo jobɨt tɨmɨtni do yagɨt uŋun wagɨl tasɨk taŋ mudokdaŋ. \q1 \v 23 Yawe da amɨn kɨnda do but dasi galak taŋ ɨmɨsak kaŋ, uŋun amɨn aŋteban aŋakwan kosit kɨlegɨsi agɨsak. \q1 \v 24 Uŋun amɨn mosak kaŋ, wagɨlsi dɨma yokwi tosak. \q2 Yawe da kɨsitnikon abɨdaŋek aŋpulugaŋban aeni pɨdaŋ akdak. \q1 \v 25 Kalɨp nak monjɨ bulagɨ, ae abɨsok nak amɨn pelaŋ kɨlɨ at. \q2 Mani Piŋkop da amɨn kɨlegɨ kɨnda manji dɨma ɨban kagɨm. \q2 Ae amɨn kɨlegɨ dakon monjɨ gwayoni jap do wadak wadak aŋek amɨn da paŋpulugoni do dɨma yaŋ tɨdaŋba pɨndakgɨm. \q1 \v 26 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ amɨn kɨlegɨ da amɨn dɨwarɨ do yo morapmɨ yomaŋ. \q2 Ae monjɨ gwayoni da meŋ datni kɨsɨk kɨsɨk yomaŋ. \q1 \v 27 Gak aŋpak yokwi morap do manji yomɨŋek aŋpak tagɨ baŋgɨn abi. \q2 Yaŋ abi kaŋ, dagok dagogɨ mɨni mɨktɨmon tagɨsi egɨpdɨsal. \q1 \v 28 Nido Yawe gen kokwin kɨlegɨsi aŋ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak. \q2 Mɨŋat amɨn kabɨni geni guramɨkgaŋ uŋun manji dɨma yomdɨsak. \q2 Dagok dagogɨ mɨni Yawe da kosit kɨlegɨ akwaŋ amɨn kɨlani asak, \q2 mani amɨn yokwi dakon gwakni uŋun tasɨk tokdaŋ. \q1 \v 29 Amɨn kɨlegɨ Piŋkop da mɨktɨm yomgut uŋun abɨdaŋek uŋudon toktogɨsi egɨ wugɨkdaŋ. \q1 \v 30 Amɨn kɨlegɨ uŋun nandaŋ kokwin kɨlegɨsi aŋek gen yosok. \q2 Uŋun gen kokwin kɨlegɨ aŋek gen yosok. \q1 \v 31 Piŋkop dakon nawa gen butnikon tosok, ae kositni kɨlegɨ uŋun dɨma yɨpmaŋ degek sagalek dɨma aŋakdak. \q1 \v 32 Amɨn yokwi amɨn kɨlegɨ aŋakban kɨmotjak do yubɨŋ egɨsak. \q1 \v 33 Mani Yawe da amɨn kɨlegɨ yɨpmaŋ dekban amɨn yokwi da arɨpmɨ dɨma aŋakban kɨmotjak. \q2 Ae amɨn yokwi da amɨn kɨlegɨ gen pikon yɨpjak kaŋ, Yawe da yum kaŋakwan gen pikon arɨpmɨ dɨma abɨŋ yɨpjak. \q1 \v 34 Yawe da gak aŋpulugosak do jomjom aŋek aŋpakni yolgi. \q2 Yaŋ abi kaŋ, man madep gamɨŋakwan mɨktɨm uŋun gamgut uŋun abɨdokdɨsal. \q2 Aŋek kaŋaki amɨn yokwi paŋupbal akdɨsak. \q1 \v 35 Nak amɨn yokwi tapmɨmni madepsi kɨnda kagɨm. \q2 Sida kɨndap da kɨndap dɨwarɨ yapmaŋ mudosok, uŋun da tɨlak mɨŋat amɨnyo yapmaŋ mudagɨt. \q1 \v 36 Mani don uŋudon kɨŋek mɨni kagɨm. \q2 Nak uŋun amɨn wusɨk do pi agɨm, mani dɨma kagɨm. \q1 \v 37 Amɨn kɨlegɨ, ae gulusuŋni mɨni, ae amɨn dɨwarɨ gat yaworɨsi ekwaŋ amɨn do nandaki. \q2 Uŋun amɨn dakon dɨwatni tagɨsi egɨpdaŋ. \q1 \v 38 Mani Yawe da yokwi pakpak obɨsi paŋupbal akdɨsak. \q2 Uŋun dakon dɨwatni wagɨl tasɨk taŋ mudokdaŋ. \q1 \v 39 Yawe da amɨn kɨlegɨ yokwikon baŋ tɨmɨkdak. \q2 Jɨgɨ altaŋ yomaŋ bɨsapmon dam tebani arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨ yomɨsak. \q1 \v 40 Paŋkutnosak do Yawekon kwaŋ, do amɨn yokwi da kɨsiron baŋ tɨmɨgakwan tagɨsi ekwaŋ. \cl Kap 38 \toc2 Kap \c 38 \s1 Amɨn kɨnda jɨgɨni toŋ dakon bɨsit \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, butjap nandɨsal mani gen tebai dɨma nayɨki. \q2 Butjap madepsi nandɨsal mani nak aŋmɨlɨp ak do tepmɨ pi dɨma nabi. \q1 \v 2 Gak gaga dakon gobɨŋ naŋ yamaŋ namɨl, aŋek kɨsitgo da nɨkdak. \q1 \v 3 Gak da butjap nandaŋ namɨsal, do sot yokwisi asat. \q2 Nak dɨwarɨno toŋ, do gɨptɨmno tapmɨmɨ mɨnisi asak. \q1 \v 4 Gulusuŋno da kɨlɨ wɨtjɨŋ namgut. \q2 Ae uŋun jɨgɨno yɨk yombem jɨgɨni madepsi, do nak da arɨpmɨ dɨma ɨmerɨ. \q1 \v 5 Gɨptɨmnokon wuda toŋ dakon tabani uŋun madepsi, ae mɨktaŋbi. \q2 Nak nandaŋ kokwini mɨni amɨn da arɨpmon aŋpak gulusuŋ agɨm do aŋek uŋun noman taŋ nameŋ. \q1 \v 6 Butnokon jɨgɨ madepsi taŋakwan tasɨk tosot. \q2 Gɨldat kɨnda kaloŋ bupmɨ nandaŋek kunam gɨn tak egɨsat. \q1 \v 7 Gɨptɨmno tedepmɨsi kɨndap da yaŋ soŋ namɨŋakwan sot madepsi asat. \q1 \v 8 Yo kɨnda da tebaisi bamaŋ namɨsak uŋun da tɨlak nak obɨsi tasɨk taŋek yokwisi egɨsat. \q2 Butnokon da yokwisi nandaŋek tepmɨ madepsi nandɨsat do iyoŋ iyoŋ yosot. \q1 \v 9 Amɨn Tagɨ, gak da nak dakon galaktok teban nandɨsal. \q2 Butno da kunam yokwisi takdak, uŋun gak da dabɨlon pasɨlɨ dɨma. \q1 \v 10 Wamno gami pi tebaisi aŋakwan tapmɨmno mɨnisi asak. \q2 Dabɨlno pɨlɨn taŋakwan tagɨ dɨma sɨŋtosot. \q1 \v 11 Notnoni gat ae gen kaloŋno gat nak da kapmatjok ap do dɨma galak toŋ, nido wudano yokwisi. \q2 Gwakno kɨsi dubagɨkon ekwaŋ. \q1 \v 12 Nɨkba kɨmokgeŋ do nandaŋ amɨn uŋun nak abɨdok do pat yɨpmaŋ. \q2 Amɨn nak aŋtasɨk ak do nandaŋ amɨn yo yokwi aŋ nam do gen yoŋ. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ yokwi aŋ nam do gen yaŋ paŋteban aŋ. \q1 \v 13 Mani amɨn mɨrakni mɨni yombem geni dɨma nandaŋ yomɨsat. \q2 Nak kadɨm yombem, do aŋtaŋ yok kɨnda dɨma asat. \q1 \v 14 Nak amɨn kɨnda gen arɨpmɨ dɨma nandagɨ, ae kobogɨ arɨpmɨ dɨma yogogɨ yombem. \q1 \v 15 Mani Yawe, nak gak do jomjom asat. \q2 Amɨn Tagɨ, gak Piŋkopno, do gaga geno dakon kobogɨ aŋtobɨlbi. \q1 \v 16 Nak bɨsit yaŋ asat, “Yum pɨndagaki sagalek nɨkban uwal da but kwaktok dɨma nandani.” \q1 \v 17 Nido, nak kɨlɨ uŋunjok mokdɨsat. \q2 Ae tepmɨ toktogɨsi pasat. \q1 \v 18 Nak gulusuŋno gagon yaŋ teŋteŋosot, aŋek yokwi agɨm do bupmɨsi nandɨsat. \q1 \v 19 Uwal morapno uŋun tapmɨmɨ toŋsi. \q2 Uŋun da ɨsal dogɨn uwal aŋ namaŋ. \q1 \v 20 Nak aŋpak tagɨsi aŋ yomɨsat, mani kobogɨ do aŋpak yokwi aŋ namaŋ. \q2 Nak aŋpak kɨlegɨ yolapbo uŋun do nandaŋek nak dakon uwal dagoŋ. \q1 \v 21 Yawe, dɨma nepmaŋ dekgi. \q2 Piŋkopno, nak da dubagɨkon dɨma egɨpbi. \q1 \v 22 Amɨn Tagɨ, gak yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno. \q2 Nak tepmɨsi aŋpulugoki. \cl Kap 39 \toc2 Kap \c 39 \s1 Amɨn jɨgɨni toŋ dakon gen \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn Jedutun do mandabi. \q1 \v 1 Nak kɨlɨ yagɨm, “Aŋpak morap abeŋ uŋun kɨla tagɨsi aŋek abeŋ. \q2 Ae gen yokeŋon yokwi kɨnda dɨma abeŋ. \q2 Amɨn yokwi nak da kapmatjok egɨpni bɨsapmon nak gen kɨnda dɨma yokeŋ.” \q1 \v 2 Nak gen mapmɨt aŋek gen kɨnda dɨma yagɨm. \q2 Ae yo tagɨ kɨsi do genjok kɨnda dɨma yagɨm. \q2 Mani butjɨkno uŋun madepsi tagaŋek paptaŋ madepsi agɨt. \q1 \v 3 Aŋek butnokon da nandaba kɨksi agɨm. \q2 Nak sigɨn nandaŋek butno da jɨgɨ madepsi nandagɨm, do gen yagɨm. \q1 \v 4 Yawe bɨsit yaŋ iyɨgɨm, “Egɨp egɨpno dakon wasɨp nayɨŋbɨ nandako. \q2 Bɨsap niaŋ da egɨpbeŋ uŋun nayɨŋbɨ nandakeŋ. \q2 Egɨpbeŋ dakon bɨsap uŋun pɨsɨpmɨsok uŋun do nayɨki. \q1 \v 5 Nak dakon bɨsap pɨsɨpmɨsok yɨpgul. \q2 Gak da dabɨlon nak dakon bɨsap yo ɨsalɨ. \q2 Amɨn kɨnda da mɨrɨm yawɨk pɨsosok, amɨn morap uŋun da tɨlak mɨktɨmon bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn ekwaŋ.” \q1 \v 6 Amɨn morap gɨldat paŋopmon wupnin noman taŋek tepmɨ pasɨlgaŋ uŋun yombem. \q2 Yo morapmɨ tɨmɨt do pi madepsi aŋ, mani pi madep aŋ uŋun bamɨ mɨni. \q2 Amɨn da yo morapmɨ paŋmuwukgaŋ, mani namɨn da tɨmɨtjak uŋun dɨma nandaŋ. \q1 \v 7 Mani Amɨn Tagɨ, abɨsok nak nido jomjom asat? \q2 Nak gak do nandaŋ gadaŋek gak dagɨn aŋpulugoki do jomjom asat. \q1 \v 8 Yokwikon naŋ abɨdaŋek dɨwarɨ morapno wɨrɨrɨk nabi. \q2 Yum pɨndagaki nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn da yaŋsul dɨma aŋ namni. \q1 \v 9 Mani nak gen dɨma yosot. Nak gen mapmɨt gɨn asat. \q2 Nido, gak da gaga nak do yo uŋun asal. \q1 \v 10 Saŋbeŋek tepmɨ pi dɨma nabi. \q2 Obɨsi nɨkgɨl, do tapmɨmno mɨnisi asak. \q1 \v 11 Gak da amɨn tebai yoyɨŋek yokwini dakon kobogɨ yomɨsal. \q2 Yo monɨŋ da ɨmal kɨnda naŋba yokwi tosok, uŋun da tɨlak yo morap uŋun do galak tosok uŋun wagɨl wɨrɨrɨkbɨ pasɨl mudoŋ. \q2 Amɨn kɨnda da mɨrɨm pɨsosok, amɨn morap uŋun da tɨlak mɨktɨmon bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn ekwaŋ. \q1 \v 12 Yawe, bɨsitno nandaki. Aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot uŋun do mɨrak pakyaŋsi yopbi. \q2 Mɨrakgo dɨma sopbi, nido gak gat bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn mɨktɨmon egɨpdamak. \q2 Nak babɨkno yombem. \q2 Uŋun kɨsi bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn mɨktɨmon egɨpgwit. \q1 \v 13 Saŋbeŋek yo yokwisi dɨma aŋ nabi. \q2 Yum nandaŋaki butno ae tagɨsi asak. \q2 Aŋaki don kɨmagek on mɨktɨm wagɨl yɨpmaŋ dekgeŋ. \cl Kap 40 \toc2 Kap \c 40 \s1 Piŋkop aŋkɨsik kap \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Nak butno yaworɨ taŋakwan Yawe da aŋpulugosak do jomjom agɨm. \q2 Aŋek yaŋ tɨdaŋapbo nak da tetgɨn do tobɨlek tekno nandagɨt. \q1 \v 2 Nak gapma dubagɨsikon maŋ neŋak kagagwan egapbo Yawe da ɨlɨkban wɨgɨm. \q2 Awɨŋ tɨp kwenon nepban kosit tagɨ agɨpgum. \q1 \v 3 Piŋkopnin aŋkɨsikeŋ do kap kalugɨ kɨnda namgut. \q2 Amɨn morapmɨ da yo agɨt uŋun kaŋek Yawe do pasalek egɨp egɨpni Yawekon tosok yaŋsi nandaŋ ɨmdaŋ. \q1 \v 4 Egɨp egɨpni Yawekon tosok yaŋsi nandaŋ amɨn uŋun kɨsɨk kɨsɨk ekwaŋ. \q2 Uŋuden amɨn iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn dɨma yolgaŋ, ae kokup kɨdat dɨma gawak yomaŋ. \q1 \v 5 Yawe Piŋkopno, gak nin paŋpulugok do yo tagɨsi morapmɨ agɨl. \q2 Gak da nin do nandak nandak asal uŋun madepsi, ae nin paŋpulugok do pi asal uŋun manjɨrɨ mɨni. \q2 Nak da amɨn arɨpmɨ dɨma yoyɨko nandaŋ mudogɨ. \q1 \v 6 \x - \xo 40:6 \xt Ibr 10.5-7\x* Amɨn da bɨt kɨlapyo dapmaŋ mukwa sosoŋ, ae kɨndapmon wagɨl soŋba sosoŋ, ae dɨwarɨ wɨrɨrɨt do mukwa sosoŋ, uŋun kɨsi do madepsi dɨma galak tosol. \q2 Mani gak da nak aŋtagap abɨ gak dakon gengo guramɨt do nandɨsat. \q1 \v 7 Do yaŋ yosot, “Nak gagon kɨlɨ abɨsat. Kalɨp nak do gen kɨlɨ mandabi uŋun yaŋ, \q1 \v 8 Piŋkopno, nak gak dakon galaktok yol do tagɨsi nandɨsat. \q2 Gak dakon nawa gen butnokon toŋ.” \q1 \v 9 Gak da aŋpak kɨlegɨ asal uŋun mɨŋat amɨn kabi morapmɨ kɨsi gak gawak gamdo muwukgaŋon yoyɨsat. \q2 Yawe gaga nandɨsal, nak gen mapmɨt dɨma asat. \q1 \v 10 Gak da aŋpakgo kɨlegɨkon da nak yokwikon baŋ pulugaŋ nepgul, uŋun dakon geni dɨma wɨtjɨko tagɨt. \q2 Gengo guramɨgek nin yokwikon baŋ tɨmɨkgɨl uŋun dakon yaŋkwok asat. \q2 Amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsal ae aŋpak bamɨsi gɨn asal uŋun dakon geni amɨn morapmɨ muwugakwa yoyɨŋ teŋteŋosot. \q1 \v 11 Yawe, bupmɨ nandaŋ nabi. Nak do but dasi galak taŋ namɨŋek gengo guramɨgek kɨlano dagok dagogɨ mɨnisi abi do nandɨsat. \q1 \v 12 Nido jɨgɨ morapmɨ noman taŋ namaŋ, uŋun manjɨrɨ mɨni. \q2 Yokwino morapmɨ da wɨtjɨŋ namɨk da tagɨ dɨma sɨŋtosot. \q2 Aŋpakno yokwi morapmɨ da busuŋ daŋgwano dakon tɨlak yapmaŋdak. \q2 Butno tagɨ dɨma taŋakwan tapmɨmno mɨnisi asak. \q1 \v 13 Yawe, jɨgɨkon naŋ tagɨ abɨdoki? \q2 Yawe, tepmɨsi abɨŋek nak aŋpulugoki. \q1 \v 14 Amɨn dɨ da nɨkba kɨmotdɨsat. \q2 Gak da si pabɨŋ yopmaŋek paŋɨŋ tok abi, aŋaki mayaktok pani. \q2 Amɨn dɨwarɨ nak dakon jɨgɨno do kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q2 Gak da wɨrɨrɨkbi tobɨl kɨŋakwa pabɨŋ yopbi dosi nandɨsat. \q1 \v 15 Nak da yokwi toko nandaŋek tagɨsi nandaŋ. \q2 Gak da mayaktok sigɨn yomɨŋaki aŋpak yokwini do gembɨŋ pɨkpɨksi nandani dosi nandɨsat. \q1 \v 16 Mani gak wɨsɨŋ gandak do pi aŋ amɨn burɨ tagɨsi aŋakwa but galaksi nandaŋ. \q2 Mɨŋat amɨnyo gak da yokwikon baŋ tɨmɨkgɨl uŋun do but galaksi nandaŋ amɨn, uŋun da, “Yawe uŋun wukwisi” yaŋ tagɨ yoni. \q1 \v 17 Nak wadak wadak amɨn. Mani Amɨn Tagɨ da nak do nandak nandak asak. \q2 Piŋkop, gak dagɨn paŋpulugok amɨno, ae nak yokwikon naŋ abɨdosol. \q2 Do jomjom dɨma abi. Tepmɨsi nak aŋpulugoki. \cl Kap 41 \toc2 Kap \c 41 \s1 Sot amɨn kɨnda Piŋkop da aŋmɨlɨp asak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Amɨn kɨnda da tapmɨmni mɨni amɨn pɨndagek paŋpulugosok, uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q2 Jɨgɨ altaŋ ɨmni bɨsapmon Yawe da pulugaŋ yɨpdɨsak. \q1 \v 2 Yawe da uŋun amɨn aŋkutnaŋakwan kɨmot dɨma asak. \q2 Kɨlani aŋakwan mɨktɨmnikon gɨsamɨ toŋ egakwan uwalni da dɨma abɨŋ yɨpdaŋ. \q1 \v 3 Amɨn uŋun sot asak bɨsapmon Yawe da aŋmɨlɨp aban tapmɨm kaluk pakdɨsak. \q1 \v 4 Nak yaŋ yagɨm, “Yawe, nak yokwi gak do aŋgamɨsat, do bupmɨ nandaŋ namɨŋek sotno aŋmɨlɨp abɨ pasɨljak.” \q1 \v 5 Uwalno da nandaba yokwi taŋban namɨŋek yaŋ yoŋ, \q2 “Ni bɨsapmon kɨmagek mani pasɨljak?” \q1 \v 6 Kɨnda da abɨŋ nandaŋek top yaŋ namɨsak. \q2 Aŋek sotno dakon mibɨlɨ nandaŋek kɨŋ amɨn yoyɨŋek aŋupbal ak do yosok. \q1 \v 7 Uwalno kɨsi da muwugek gen pɨsɨgon da yo yokwisi kɨnda da altaŋ ɨmɨk yaŋ yaŋek yaŋ yoŋ, \q1 \v 8 “Sot yokwisi kɨnda da abɨdak, do pokdok tamokon da arɨpmɨ dɨma pɨdosak.” \q1 \v 9 \x - \xo 41:9 \xt Mt 26.23; Mk 14.18; Lk 22.21; Jn 13.18\x* Nak notno kɨnda kalɨp notnosi yaŋ nandaŋ ɨmɨŋek jap kaloŋɨ nagɨmak. \q2 Mani uŋunyo kɨsi da nandaba yokwi tok aŋ namɨŋek uwal aŋnamɨsak. \q1 \v 10 Yawe, nak do bupmɨ nandaŋek sotno aŋmɨlɨp aŋaki uŋun amɨn kobogɨ yobeŋ. \q1 \v 11 Uwalno da nak dɨma abɨŋ nepmaŋgaŋ, do nak yaŋsi nandɨsat, gak nak do tagɨsi nandaŋ namɨsal. \q1 \v 12 Nak aŋpak kɨlegɨ gɨn asat, do kɨlano aŋaki gak da kapmatjok toktogɨsi egɨ wɨgɨkeŋ. \q1 \v 13 \x - \xo 41:13 \xt Kap 106.48\x* Yawe, Israel amɨn dakon Piŋkop toktogɨsi aŋkɨsiŋ aŋaŋ wɨgɨneŋ teban. Uŋun asi. \ms1 PAPIA 2 \mr (Kap 42–72) \cl Kap 42 \toc2 Kap \c 42 \s1 Amɨn kɨnda kokupni yɨpmaŋek dubagɨkon egɨsak dakon bɨsit \d Kap on do “Maskil” yaŋ yoŋ. Uŋun Kora amɨn kabɨ dakon. Kap on kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Joŋ kɨlap dia mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon pakbi do tep toŋ, uŋudeŋ nak Piŋkop gak gat egɨp do tagɨsi nandɨsat. \fig Bɨt kɨnda mani dia|alt="Deer" src="HK00031B.TIF" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="42.1" \fig* \q1 \v 2 Piŋkop, amɨn da pakbi do tep toŋ uŋudeŋ, nak Piŋkop egɨp egɨpmɨ toŋ gak do nandɨsat. \q2 Ni bɨsapmon kɨko Piŋkop gat egɨpdeŋ? \q1 \v 3 Gɨldarɨ ae kalbiyo amɨn da yaŋ yoŋ, “Piŋkopgo dukon egɨsak?” \q2 Yaŋ nayaŋ, do bɨsapmɨ bɨsapmɨ kunam tagegɨsat. \q2 Gɨldarɨ ae kalbiyo kunam baŋ japmɨ do naŋegɨsat. \q1 \v 4 Bɨsap tagɨsi kalɨpmɨ do nandaŋek butno obɨsi yokwi tosok. \q2 Kalɨp nak amɨn morapmɨ Piŋkop da yutnon mibɨltaŋ yomɨŋek paŋkɨgɨm. \q2 Nin kɨŋek kɨsɨk kɨsɨk do yaŋ tɨdagɨmaŋ. \q2 Aŋek ya yaŋ yagɨmaŋ. \q2 Uŋudon gak gawak gam do muwuk mamno kɨgɨt. \q1 \v 5 Nido but yokwi nandɨsat? Nido butno jɨk tosok? \q2 Nak Piŋkop do nandaŋ gadaŋek uŋun da yokwikon baŋ kukwaŋ nepjak do jomjom abeŋ. \q2 Uŋun Piŋkopno, do aeno mani yaŋ aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 6 Butno madepsi jɨk tosok, do nak gak do nandɨsat. \q2 Nak Jodan Pakbi tet do ae Ɨleŋ Emon ae Ɨleŋ Misa uŋudon egek aeno nandaŋ gamɨsat. \q1 \v 7 Tap da tagaŋ wɨŋek ɨleŋon mɨktɨm wɨtjisak ae pakbi tek maŋakwa wɨwɨk madep asak, \q2 uŋudeŋ gɨn jɨgɨ morapmɨ da wɨtjɨŋ namɨŋakwa yokwisi nandɨsat. \q1 \v 8 Yawe da gɨldaron but dasi galak taŋ namɨsak. \q2 Kalbi ya yaŋ iyɨk do kap yosot. \q2 Piŋkop egɨp egɨp namɨsak uŋun bɨsit iyɨsat. \q1 \v 9 Piŋkop tɨp madepno yaŋ iyɨsat, “Gak nido ɨŋtaŋ namɨsal? \q2 Yum pɨndagaki uwal da abɨŋ nepmaŋakwa butno nido obɨsi jɨk tosok?” \q1 \v 10 Toktogɨsi uwalno da sɨtnok aŋ namɨŋek yaŋ yoŋ, “Piŋkopgo dukon egɨsak?” \q2 Gen uŋun da gobɨŋ da yaŋ yamaŋ namɨŋakwan kɨmot do nandɨsat. \q1 \v 11 Nido but yokwi nandɨsat? Nido butno jɨk tosok? \q2 Nak Piŋkop do nandaŋ gadaŋek uŋun da yokwikon baŋ kukwaŋ nepjak do jomjom abeŋ. \q2 Uŋun Piŋkopno, do aeno mani yaŋ aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 43 \toc2 Kap \c 43 \s1 Amɨn kɨnda kokupni yɨpmaŋ dekgɨt dakon bɨsit \q1 \v 1 Piŋkop, manji gamaŋ amɨn da nak abɨŋ nep do aŋ. \q2 Nak aŋpulugaŋek gen yokwi yaŋ namaŋ uŋun kosit sopmaŋ yobi. \q2 Aŋek aŋpak tagɨsi asat uŋun yolɨŋbɨ koni. \q2 Uŋun top amɨn, aŋpakni yokwisi, uŋun da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 2 Gak Piŋkopno. Amɨn yokwi da dɨma abɨdoni yaŋ do gagon obɨŋ pasɨldat. \q2 Yaŋ aŋapbo nido manji namɨsal? \q2 Nido uwal da abɨŋ nepmaŋakwa butno obɨsi jɨk tosok? \q1 \v 3 Teŋteŋɨgo gat ae gengo bamɨ gat yopbɨ nagon obɨŋek kosit nolɨnjil. \q2 Nolɨŋbal kaŋek nomansi telagɨ ɨleŋgokon gaga egɨsalon wɨgɨkeŋ. \q1 \v 4 Wɨgek gak da altakon opbeŋ. \q2 Piŋkop, gak da butno aŋtagap aŋaki kɨsɨk kɨsɨk madepsi nandɨsat. \q2 Gak Piŋkopno, do nak gita tɨdaŋek kap yaŋek mango aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 5 Nido but yokwi nandɨsat? Nido butno jɨk tosok? \q2 Nak Piŋkop do nandaŋ gadaŋek uŋun da yokwikon baŋ kukwaŋ nepjak do jomjom abeŋ. \q2 Uŋun Piŋkopno, do aeno mani yaŋ aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 44 \toc2 Kap \c 44 \s1 Israel amɨn Piŋkop da paŋpulugosak do bɨsit iyɨwit \d Kap on do “Maskil” yaŋ yoŋ. Uŋun Kora amɨn kabɨ dakon. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Piŋkop, babɨknin da kalɨp egɨpgwit bɨsapmon pi tapmɨmɨ toŋ agɨl uŋun dakon geni niyɨwit. \q2 Nin mɨrak yopmaŋek gen uŋun kɨlɨ nandagɨmaŋ. \q1 \v 2 Gaga da tapmɨmon da amɨn ŋwakŋwarɨ mɨktɨmnikon egɨpgwit uŋun yolbɨ kɨwit. \q2 Aŋek uŋun mɨktɨm babɨknin do yomɨŋaki uŋudon tebai egɨpgwit. \q2 Gak da Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ paŋupbal agɨl, mani babɨknin paŋpulugaŋaki tagɨsi egek madepsi ɨreŋ tawit. \q1 \v 3 Babɨknin emat agak sɨbakon da mɨktɨm uŋun dɨma abɨdawit. \q2 Iyɨ dakon tapmɨmon da emaron dɨma teban tawit. \q2 Gak da but dasi galak taŋ yomgul do uŋun gat egek teŋteŋɨ yomgul. \q2 Gak da tapmɨmon gɨn emaron teban tawit. \q1 \v 4 Gak Kɨla Amɨn Madepno ae Piŋkopno. \q2 Gak da yaŋaki Jekop dakon amɨn kabɨ da emaron teban toŋ. \q1 \v 5 Gak da tapmɨmon gɨn uwalnin yolno kwaŋ. \q2 Gak da manon da uwalnin bamaŋ mɨsɨŋɨkgamaŋ. \q1 \v 6 Obip da aŋpulugaŋban emaron teban tokeŋ yaŋ dɨma nandɨsat. \q2 Ae emat agak sɨbano da nak aŋpulugaŋban dɨma teban tokeŋ. \q1 \v 7 Gak dagɨn paŋpulugaŋaki uwal da nin dɨma pabɨŋ nipgwit. \q2 Uŋun da nin do dɨma galak taŋ nimaŋ, mani gak da uŋun gat emat wamaŋek paŋmayak agɨl. \q1 \v 8 Piŋkop, nin gɨldat kɨnda kaloŋ gak do man madep gamamaŋ. \q2 Bɨsap dagok dagogɨ mɨni mango aŋkɨsineŋ. \q1 \v 9 Mani gak manji kɨlɨ nimgul, aŋek pabɨŋ nipmaŋek emat amɨnin gat kɨsi saŋbeŋek emaron dɨma kwaŋ. \q1 \v 10 Yaŋ aŋaki uwal da paŋsopba pasal kɨŋapno yo kabɨnin kɨlɨ tɨmɨkgwit. \q1 \v 11 Gak da yum nindaŋaki nin sipsip si dapba kɨmorɨ yombem da ekwamaŋ. \q2 Aŋek gak da mɨktɨmninon baŋ nolbɨ dukwan dukwan kɨŋ Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da binapmon ekwamaŋ. \q1 \v 12 Gak da yum pɨndagaki mɨŋat amɨn kabɨgo Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ dakon oman monjɨ dagawit. \q2 Yumaŋ naŋek tomni pɨŋbisi gamgwit, moneŋni madepsi dɨma tɨmɨkgɨl. \q1 \v 13 Gak da ninon yaŋ aŋaki, amɨn nin da kapmatjok ekwaŋ uŋun da yaŋsul aŋ nimaŋ. \q2 Mɨktɨm morap nin paŋgwasɨŋek taŋ aŋaŋ kwaŋ uŋun da yaŋsul madepsi aŋ nimɨŋek gen mayagɨsi yaŋ nimaŋ. \q1 \v 14 Gak da amɨn kabɨ morap mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ uŋun paŋtagap aŋaki nin dakon man do mayak mayak gen yoŋ. \q2 Ninon yo noman taŋ uŋun do jɨkgo madepsi yanjaŋ nimaŋ. \q1 \v 15-16 Uwal da jɨgɨlak gen yaŋ namɨŋek gen gɨreŋ nayaŋ. \q2 Aŋek kobogɨ do aŋpak yokwisi aŋ namaŋ. \q2 Do bɨsapmɨ bɨsapmɨ yokwisi nandaŋek mayaktok obɨsi pasat. \q1 \v 17 Piŋkop, nin gak dɨma ɨŋtaŋ gamgumaŋ, ae gak dakon saŋbek saŋbek dakon gen dɨma abɨŋ yɨpgumaŋ. \q2 Mani uŋun yo morap noman taŋ nimgwit. \q1 \v 18 Nin manji gamɨŋek gak dakon kosit dɨma yɨpmaŋ dekgɨmaŋ. \q1 \v 19 Mani joŋ kɨlap da ekwaŋ tɨmon gak da nin paŋupbal agɨl. \q2 Aŋek pɨlɨn tuk madep naŋ nin wɨtjɨgɨl. \q1 \v 20-21 Piŋkopnin, gak do ɨŋtaŋ gamgumaŋ, bo ae kɨsitnin amɨn ŋwakŋwarɨ dakon piŋkopni do yopno kɨŋakwa bɨsit agɨmaŋ tam gaga nandabim. \q2 Nin da butgwan nandak nandak morap pasɨlɨ toŋ uŋun nandaŋ mudosol. \q1 \v 22 \x - \xo 44:22 \xt Ro 8.36\x* Nin gak dakon mɨŋat amɨnyo ekwamaŋ, do gɨldat kɨnda kaloŋ uwal da nindapba kɨmokgomaŋ. \q2 Nin sipsip si nindapba kɨmorɨ da tɨlak ekwamaŋ. \q1 \v 23 Amɨn Tagɨ, gak pɨda! Gak nido pokdol? Pɨda! \q2 Nin do toktogɨsi manji dɨma nibi. \q1 \v 24 Gak mibɨlɨ nido pasɨl nimɨsal? \q2 Amɨn da yokwi aŋ nimɨŋakwa nin jɨgɨ madepsi sigɨn pamaŋ. \q2 Nin dakon jɨgɨ do dɨma ɨŋtaŋ nibi. \q1 \v 25 Nin maŋ kɨmbabaŋon pagapno gɨptɨmnin amɨn kɨmakbi da yaŋ mɨktɨmon toŋ. \q1 \v 26 Piŋkop, pɨdaŋ abɨŋ nin paŋpuluga. \q2 Butdasi galak taŋ yomyom aŋpakgo do nandaŋek nin yokwikon baŋ tɨmɨgaki kɨmot dɨma aneŋ. \cl Kap 45 \toc2 Kap \c 45 \s1 Kɨla amɨn madep da mɨŋat pasak dakon kap \d Kap on do “Maskil” yaŋ yoŋ. Uŋun Kora amɨn kabɨ dakon. Kap on mɨŋat pakpak dakon kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban tek “Jareŋ tagɨsi” kon da yoni. \q1 \v 1 Nandak nandaknokon gen tagɨsi morapmɨ toŋ. \q2 Nak kap on mandaŋ yobo kap yoŋ amɨn da kɨla amɨn madep do yaŋ ɨmni. \q2 Gen kagano uŋun kɨlda mandak tagɨsi dakon kɨlda mandak yombem. \q1 \v 2 Gak amɨn tagɨsi. Amɨn gak yombem mɨni. \q2 Gengo uŋun tagɨsi gɨn. \q2 Do toktogɨsi Piŋkop da gak do yo tagɨsi aŋ gamdɨsak. \q1 \v 3 Gak kɨla amɨn madep tapmɨmɨ toŋ. \q2 Gak tɨlɨmgo morapmɨ, ae man madepgo uŋun wukwisi. \q2 Gak emat agak sɨba kwengokon aŋteban aŋek emat do tagap toki. \q1 \v 4 Gak kɨla amɨn madep mibɨltogɨ man madepgo toŋ. \q2 Oskon yɨgek emaron kɨŋek teban toki. \q2 Yaŋ aŋaki amɨn da gen bamɨ arɨpmɨ dɨma abɨŋ yɨpni. \q2 Ae amɨn da kosit kɨlegɨ naŋ yolek agɨpni do emat asal yaŋ nandani. \q2 Pi tapmɨmɨ toŋ aŋaki gandaŋek tamtam yokdaŋ. \q1 \v 5 Gobɨŋgo uŋun kɨsɨgɨsi do uwalgo wamɨ gamikon obɨsi sugaŋ yomɨsak. \q2 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ pabɨŋ yopmaŋaki gak da kandap mibɨlgogwan ekwaŋ. \q1 \v 6 \x - \xo 45:6 \xt Ibr 1.8-9\x* Piŋkop, gak kɨla amɨn madep toktok teban egɨsal. \q2 Mɨŋat amɨngo kosit kɨlegɨkon da kɨla asal. \q1 \v 7 Gak aŋpak kɨlegɨ do but dasi galak taŋek aŋpak yokwi do kuragɨsi nandɨsal. \q2 Yaŋ nandɨsal do Piŋkopgo da gak kɨsɨk kɨsɨk abi do bɨt nelak tagal gamgut. \q2 Notgo kɨnda yaŋ dɨma tagal ɨmgut. \q1 \v 8 Ɨmal dubakgo mea ae aloe ae kasia dakon pakbi kɨbaŋɨ tagɨsi uŋun baŋ dapbi. \q2 Kɨla amɨn madep dakon yut uŋun elepan dakon jomɨ baŋ paŋtɨlɨm abi. \q2 Aŋek gak da kɨsɨk kɨsɨk abi do gita tɨdoŋ. \q1 \v 9 Kɨla amɨn madep dakon gwani gat mɨŋat man madepni toŋ dɨwarɨ gat uŋun gak da yutnon ekwaŋ. \q2 Kwin amɨn tetgo do akdak. \q2 Uŋun tɨlɨmni Opir mɨktɨm dakon gol baŋ wasaŋbi. \q1 \v 10 Mɨŋat gɨmoŋɨ kɨla amɨn madep pak do nandɨsal, gak nak dakon gen do mɨrak yopmaŋek uŋun do nandaki. \q2 Gak mɨŋat amɨnyo kokupgokon ekwaŋ uŋun ɨŋtaŋ yobi, ae yawi dɨwatgo kɨsi ɨŋtaŋ yobi. \q1 \v 11 Nido kɨla amɨn madep da mɨŋat tagɨsi yaŋ gandaŋek but dasi galak taŋ gamɨsak. \q2 Uŋun amɨn tagɨgo, do man madep ɨmɨŋ kɨmokgi. \q1 \v 12 Tair kokup pap dakon mɨŋat amɨnyo da but galak do yo paŋabɨŋ gamdaŋ. \q2 Ae yoni morapmɨ amɨn da gak dakon tagɨ tɨm abɨdok do but galak do yo paŋabɨŋ gamdaŋ. \q1 \v 13 Kɨla amɨn madep dakon mɨŋatni iyɨ dakon yutgwan egɨsak. \q2 Uŋun mɨŋat tagɨsi. \q2 Ɨmal pak uŋun malɨ gol baŋ wasaŋbi uŋun baŋ paŋtɨlɨm abi. \q1 \v 14 Ɨmalni uŋun kɨldani mibɨlɨ mibɨlɨ. \q2 Abɨsok mɨŋat uŋun kɨla amɨn madepmon aŋaŋ kwaŋ. \q2 Aŋakwa mɨŋat gɨmoŋɨ notni kɨsi yol aŋaŋ kwaŋ. \q1 \v 15 Kɨsɨk kɨsɨk aŋek but galak nandaŋek kɨla amɨn madep da yut madepgwan wukwaŋ. \q1 \v 16 Kɨla amɨn madep gak monjɨgo morapmɨsi altokdaŋ. \q2 Uŋun da datgoni dakon tamo tɨmɨgek man madep paŋek mɨktɨm morapmon mɨŋat amɨnyo kɨla akdaŋ. \q1 \v 17 Gak dakon man madepgo mɨŋat amɨnyo abɨsok ae don altaŋek egɨ aŋaŋ kɨkdaŋ uŋudon yaŋ teŋteŋaŋ aŋaŋ kɨkeŋ. \q2 Aŋapbo toktogɨsi mɨŋat amɨnyo da mango aŋkɨsiŋ wɨgɨkdaŋ. \cl Kap 46 \toc2 Kap \c 46 \s1 Piŋkop nin gat egɨsak \d Kap on Kora amɨn kabɨ dakon. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban tek “Mɨŋat gɨmoŋɨ kabɨ” kon da yoni. \q1 \v 1 Piŋkop uŋun nin dakon pasɨlɨ tamonin. \q2 Uŋun da nin bɨsapmɨ bɨsapmɨ paŋteban asak. \q2 Jɨgɨ pamaŋ bɨsapmon uŋun nin da kapmatjok egek paŋpulugosok. \q1 \v 2 Yaŋdo, mɨktɨm wudɨp aŋakwan ɨleŋ oba tuwɨl kɨ tapmon pɨgɨni kaŋ, nin uŋun do dɨma pasolneŋ. \q1 \v 3 Tap madepsi tamalɨgakwan tarak madepsi aŋek ɨleŋ oba paŋkwakwalɨtjak kaŋ, nin uŋun do dɨma pasolneŋ. \q1 \v 4 Piŋkop Wɨkwisi Madep uŋun telagɨ kokup papnikon egɨsak. \q2 Uŋun kokupmon pakbi madep kɨnda pagek amɨn kɨsɨk kɨsɨk yomɨsak. \q1 \v 5 Piŋkop uŋun kokup papmon egɨsak, do kokup uŋun arɨpmɨ dɨma yokwi tosak. \q2 Wɨsa mɨgon yɨpmaŋakwan Piŋkop da kokup uŋun aŋkutnosak. \q1 \v 6 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ mɨŋat amɨnyo da pasol pasol madepsi aŋakwa on mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep gat mɨŋat amɨn kabɨyoni gat obɨsi tasɨk toŋ. \q2 Piŋkop da gen pap yaŋakwan mɨktɨm pakbi dagoŋ. \q1 \v 7 Yawe Tapmɨm Ami nin gat egɨsak. \q2 Jekop dakon Piŋkop uŋun dam tebanin arɨpmɨ dɨmasi tuwɨlɨ egɨsak. \q1 \v 8 Ji abɨŋek Yawe da wasok asak uŋun do pɨndakgɨt. \q2 Mɨktɨmon wasok masɨ masɨmɨ asak uŋun pɨndatni. \q1 \v 9 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ emat paŋyawot asak. \q2 Obip gat gwawiya gat gwokgalek pasɨkni kɨndapmon sosok. \q1 \v 10 Uŋun da yaŋ yosok, “Ji tayaŋgok egek nak Piŋkop bamɨsi uŋun pakyaŋsi nandaŋ namni. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn nak do nandaba wukwan namni. \q2 On mɨktɨmon nak dogɨn nandaba wɨgɨsak.” \q1 \v 11 Yawe Tapmɨm Ami nin gat egɨsak. \q2 Jekop dakon Piŋkop uŋun dam tebanin arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsak. \cl Kap 47 \toc2 Kap \c 47 \s1 Piŋkop uŋun mɨŋat amɨn morapyo kɨsi dakon kɨla amɨn madep yɨkdak \d Kap on Kora amɨn kabɨ dakon. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Mɨŋat amɨn morap ji kɨsɨk kɨsɨk aŋek kɨsit tɨdok ani. \q2 Ji kɨsɨk kɨsɨk dakon yaŋ tɨdok aŋek kap yaŋek Piŋkop aŋkɨsini. \q1 \v 2 Yawe Wukwisi Madep uŋun ŋwakŋwarɨsi. \q2 Uŋun mɨktɨmon mɨŋat amɨn morap dakon Kɨla Amɨn Madep Wukwisi egɨ yomɨsak. \q1 \v 3 Uŋun da uwalnin pabɨŋ yopban nin dakon pɨŋbinin ekwaŋ. \q1 \v 4 Piŋkop da Jekop dakon dɨwatni nin do but dasi galak taŋ nimgut. \q2 Iyɨ mɨktɨm kɨnda manjɨŋek nin do kɨlɨ nimgut. \q2 Uŋun mɨktɨm do nandano yo madepsi asak. \q1 \v 5 Piŋkop Kwen Kokup wɨgɨgɨt. \q2 Wɨgakwan amɨn kɨsɨk kɨsɨk aŋek madepsi yaŋ tɨdaŋek kweŋyo kɨsi pɨsowit. \fig Kweŋ kabi kɨnda|alt="4 Horns" src="HK061F.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="47.5" \fig* \q1 \v 6 Kɨlɨ Piŋkop aŋkɨsik do kap yono. \q2 Aŋek Kɨla Amɨn Madepnin kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋ ɨmno. \q1 \v 7 Piŋkop uŋun Kɨla Amɨn Madep yɨgek mɨktɨm morap kɨsi kɨla asak. \q2 Nin mani aŋkɨsik do kɨsɨk kɨsɨk kap yoneŋ. \q1 \v 8 Piŋkop uŋun Kɨla Amɨn Madep yɨgek mɨŋat amɨn morap kɨsi kɨla asak. \q2 Kɨla Amɨn Madep yɨtyɨt tamoni telagɨ uŋudon yɨkdak. \q1 \v 9 Mɨŋat amɨn morap dakon kɨla amɨni uŋun muwukba nin gat kɨsi Abraham dakon Piŋkop yaŋ aŋkɨsamaŋ. \q2 Uŋun on mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep morap dakon Piŋkop egɨsak. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ mani wukwisi taŋ aŋaŋ kɨsak. \cl Kap 48 \toc2 Kap \c 48 \s1 Saion kokup pap uŋun man madepni tosok ae tɨlɨmni tagɨsi \d Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm kap. On Kora amɨn kabɨ dakon. \q1 \v 1 Yawe mani wukwisi. Nin telagɨ kabapnikon wɨgek Piŋkop da kokup papgwan pɨgek aŋkɨsiŋ kɨmotneŋ kaŋ uŋun tagɨsi. \q1 \v 2 \x - \xo 48:2 \xt Mt 5.35\x* Piŋkop dakon kabap uŋun wagɨl tagɨsi ae dubagɨsi. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn da Saion Kabap do but galaksi nandaŋ. \q2 Kɨla Amɨn Madep Wukwisi dakon kokup pap uŋun kabapmon tosok. \q1 \v 3 Piŋkop uŋun kokup papgwan egɨsak. \q2 Egakwan amɨn da Piŋkop uŋun dam tebanin arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsak yaŋ kaŋ nandaŋyo aŋ. \q1 \v 4 On mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep Saion gat emat aŋek abɨŋ yɨp do awit bɨsapmon muwugek Saion da kapmatjok apgwit. \q1 \v 5 Abɨŋ pasolɨsi kaŋ pasal si kɨwit. \q1 \v 6 Madepsi nɨmnɨmɨgek mɨŋat da monjɨ altok do aŋakwa tepmɨ madepsi paŋ uŋun da tɨlak nandawit. \q1 \v 7 Yaŋ nandaŋakwa gak da dapbɨ kɨmakgwit. \q2 Uŋun gɨldat wɨsak tet da mɨrɨm madep da Tarsis amɨn dakon tap wakga paŋupbal asak, \q2 uŋun da tɨlak gak da uŋun amɨn paŋupbal agɨl. \q1 \v 8 Kalɨp Piŋkop da kokupni aŋkutnaŋek yo agɨt uŋun dakon geni nandagɨmaŋ. \q2 Abɨsok aeni yaŋ gɨn aŋakwan komaŋ. \q2 Nin Piŋkopnin Yawe Tapmɨm Ami da kokup papmon ekwamaŋ. \q2 Piŋkop da kokupni aŋteban aŋakwan bɨsap mudok mudogɨ mɨni tebai taŋ aŋaŋ wɨgɨkdɨsak. \q1 \v 9 Piŋkop, nin gak da telagɨ yutgwan egek gak da nin do but dasi galak taŋ nimɨsal uŋun do nandaŋek ekwamaŋ. \q1 \v 10 Piŋkop, mɨktɨm dɨwarɨkon da dɨwarɨkon mango wukwisi tosok, \q2 do uŋudon amɨn da mango aŋkɨsaŋ. \q2 Gak tapmɨmgo madepsi, ae aŋpak kɨlegɨsikon da mɨŋat amɨnyo kɨla asal. \q1 \v 11 Gak gen kokwin pi kɨlegɨsi asal, do Saion Kabapmon amɨn da kɨsɨk kɨsɨk aŋakwa Juda mɨktɨm dakon kokup monɨŋ monɨŋ amɨn da but galak nandaŋ. \q1 \v 12 Ji kɨŋ Saion kokup pap dakon dam madep aŋgwasɨŋek uwal pɨndat do dam uŋun da kwenon yut dubak dubak abi uŋun manjɨni. \q1 \v 13 Ji Saion kokup pap dakon dam madepni gat, ae yut tebani gat, uŋun pakyaŋsi pɨndatni. \q2 Yaŋ aŋek don altoni amɨn yoyɨni. \q1 \v 14 On Piŋkop uŋun bɨsap mudok mudogɨ mɨni Piŋkopnin egɨ wɨgɨsak. \q2 Uŋun da kosit nolɨŋakwan wɨgɨ kɨmot da paŋ dagosak. \cl Kap 49 \toc2 Kap \c 49 \s1 Amɨn moneŋ dogɨn nandaŋ uŋun amɨn nandaŋ kokwini tagɨ dɨma \d Kap on Kora amɨn kabɨ dakon. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Mɨŋat amɨn morap ji nandani. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ mɨŋat amɨn morap ji nak dakon gen do mɨrak yopni. \q1 \v 2 Mani toŋ amɨn ae amɨn ɨsalɨ, yoni morapmɨ amɨn ae yoni mɨni amɨn, ji kɨsi gen on yosot uŋun pakyaŋsi nandani. \q1 \v 3 Nawa gen yoko nandaŋek egɨp egɨp tagɨsi dakon mibɨlɨ nandaŋ pɨsoni. \q1 \v 4 Nak nawa gen do mɨrak yopmaŋek gita tɨdaŋek tɨlak gen dakon mibɨlɨ dayɨkeŋ. \q1 \v 5-6 Amɨn egɨp egɨpni moneŋon gɨn toŋ yaŋ nandaŋek pɨbɨt tɨdok aŋ amɨn uŋun da nak aŋgwasɨŋek aŋupbal ak do aŋ. \q2 Mani uŋun aŋ amɨn do dɨma pasolgeŋ. \q1 \v 7 Amɨn kɨnda da iyɨ dakon egɨp egɨpni yum do Piŋkop do moneŋ arɨpmɨ dɨma ɨmjak. \q1 \v 8-9 Egɨp egɨp dakon yumaŋ nogɨ uŋun wukwisi. \q2 Piŋkop do moneŋ ɨmɨŋek mɨktɨmon bɨsap dagok dagogɨ mɨni egɨ aŋaŋ kɨneŋ dakon kosit kɨnda dɨmasi tosok. \q1 \v 10 Pɨndakgamaŋ, nandaŋ kokwini tagɨsi amɨn gat, ae nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn gat, ae burɨ mɨni amɨn uŋun kɨsi kɨmotdaŋ. \q2 Kɨmagakwa yo morapni amɨn ŋwakŋwarɨ da tɨmɨtdaŋ. \q1 \v 11 Uŋun kalɨp mɨktɨm yumaŋ naŋek iyɨ do tɨmɨkgwit, \q2 mani kɨmakbi kokup da kokupsini aban uŋudon dagok dagogɨ mɨni egɨpdaŋ. \q1 \v 12 Amɨn dakon yoni tagɨsi uŋun da kɨmot dakon kosit arɨpmɨ dɨma sopjak. \q2 Uŋun joŋ bɨt kɨlapyo da yaŋ kɨmotdaŋ. \q1 \v 13 Amɨn egɨp egɨpni iyɨkon tosok yaŋ nandaŋ amɨn uŋun kɨmotdaŋ. \q2 Uŋuden amɨn nandak nandak tagɨ mɨni. \q2 Uŋun amɨn yoni morapmɨ do kɨsɨk kɨsɨk aŋ, mani uŋun kɨmotdaŋ. \q1 \v 14 Sipsip da yaŋ kɨmagek kɨmakbi kokupmon kɨni do Piŋkop da yaŋ mudaŋ yomgut. \q2 Yutni tagɨsi yɨpmaŋ detni, ae gɨptɨmni da mɨktaŋ mudoni. \q2 Aŋakwa kɨmot da kɨla amɨni egɨ yomdɨsak. \q1 \v 15 Mani, Piŋkop da nak yokwikon naŋ abɨdokdɨsak. \q2 Aŋakwan amɨn kɨmakbi tamo da nak abɨdosak dakon tapmɨm dɨma taŋ ɨmdɨsak. \q1 \v 16 Amɨn dɨwarɨ moneŋ morapmɨ tɨmɨtni, ae yutni madepsi ani, ae tɨlɨmni morapmɨ kaŋ, gak uŋun do but yokwi dɨma abi. \q1 \v 17 Uŋun kɨmagek yo dɨ arɨpmɨ dɨma pabɨdaŋek kɨkdaŋ. \q2 Yo morapni tɨlɨmɨ toŋ uŋun gat kɨsi tɨmɨgek kɨmakbi kokupmon arɨpmɨ dɨma kɨkdaŋ. \q1 \v 18 Ekwaŋ bɨsapmon, yoni uŋun do kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q2 Uŋun pi madepsi aŋek yo morapmɨ tɨmɨgakwa mɨŋat amɨnyo da “amɨn tagɨsi” yaŋ yoŋ. \q1 \v 19 Mani uŋun kɨmagek babɨkni gat gɨldat ae dɨma kokogɨ kokupmon egɨpdaŋ. \q1 \v 20 Man madepnin da kɨmot dakon kosit arɨpmɨ dɨma sopjak. \q2 Nin joŋ bɨt kɨlapyo da arɨpmon kɨmotdamaŋ. \cl Kap 50 \toc2 Kap \c 50 \s1 Piŋkop da amɨn dakon aŋpak kokwin asak \d Asap dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Piŋkop Tapmɨm Ami uŋun Yawe. \q2 Uŋun da amɨn kɨsisi mɨktɨmon ekwaŋ uŋun yaŋ ɨlɨkdak. \q2 Gɨldat wɨsak tetgɨn da wasaŋek kɨŋ si pɨgɨsak tetgɨn amɨn ekwaŋ kɨsisi yaŋ ɨlɨkdak. \q1 \v 2 Piŋkop uŋun Saion kokup papmon egɨsak. \q2 Kokup uŋun gwaljɨgɨ mɨni wagɨl tagɨsisi. \q2 Piŋkop dakon tɨlɨmni uŋudon da teŋteŋaŋ kɨsak. \q1 \v 3 Piŋkopnin tayaŋgok dɨma abɨsak. \q2 Yo morapmɨ soŋban mudoŋ uŋun dakon kɨndapni da mibɨltaŋ ɨban abɨsak. \q2 Sɨkak mɨrɨmyo madepsi kagagwan da abɨsak. \q1 \v 4 Mɨŋat amɨn kabɨyoni dakon aŋpak kokwin aŋakwan pɨndatjil do Kwen Kokup gat ae mɨktɨm gat yaŋ yoban abamal. \q1 \v 5 Piŋkop da yaŋ yosok, “Mɨŋat amɨn kabɨno nak gat saŋbek saŋbek aŋek uŋun aŋteban ak do mukwa sowit ji nagon apba muwutneŋ.” \q1 \v 6 Kwen Kokup da iyɨ yaŋ teŋteŋaŋek yaŋ yosok, \q2 “Piŋkop uŋun aŋpakni kɨlegɨsi. \q2 Uŋun iyɨ gen kokwin agak ami.” \q1 \v 7 Piŋkop da yaŋ yosok, “Mɨŋat amɨn kabɨno mɨrak pani. \q2 Nak gen kɨnda dayɨkdɨsat. \q2 Israel amɨn nak da gen pikon depdɨsat. \q2 Nak Piŋkop egɨsat. \q2 Nak ji dakon Piŋkop. \q1 \v 8 Ji da bɨt kɨlapyo parekgaŋ ae bɨt kɨlapyo bɨsapmɨ bɨsapmɨ nagon paŋabɨŋ soŋba soŋ mudoŋ nak uŋun do gen tebai dɨma dayɨsat. \q1 \v 9 Nak bulmakau wɨli bo meme ji da nagalon baŋ tɨmɨt do dɨma nandɨsat. \q1 \v 10 Joŋ kɨlap morap koron ekwaŋ gat ae bulmakau ɨleŋ tausenon ekwaŋ gat uŋun kɨsi nak dakon gɨn. \q1 \v 11 Kabapmon mɨnam morap ekwaŋ uŋun kɨsi nandaŋ yomɨŋ mudosot. \q2 Ae joŋ kaga yo monɨŋ morap ekwaŋ uŋun kɨsi nak dakon. \q1 \v 12 Nak jap do abeŋ kaŋ, but pɨso dɨma dayɨkdɨsat. \q2 Mɨktɨm madep gat ae yo morap uŋungwan toŋ uŋun kɨsi nak dakon gɨn. \q1 \v 13 Nak bulmakau dakon sabamni gat ae meme dakon yawi gat uŋun nosot yaŋ nandaŋ, ma? Uŋun dɨmasi. \q1 \v 14 Ji nak do ya yaŋ nayɨni kaŋ, uŋun da mukwa sogok tagɨsi asak. \q2 But galak do yo morap Piŋkop Wɨkwisi nak do nam do yaŋ teban tok awit uŋun namni. \q1 \v 15 Ji yaŋ aŋek jɨgɨ altaŋ damni bɨsapmon nak do yaŋ tɨdaŋba paŋpulugokdɨsat. \q2 Yaŋ aŋapbo man madep namni.” \q1 \v 16 Mani Piŋkop da amɨn yokwi do yaŋ yosok, “Ji nido gen tebano ɨsaldogɨn gen kagakon da yoŋ? \q2 Ae nak dakon saŋbek saŋbekno dakon gen nido yoŋ? \q1 \v 17 Ji nak da egɨp egɨpji paŋmɨlɨp abeŋ do kuragɨsi nandaŋ, aŋek bɨsapmɨ bɨsapmɨ nak dakon gen pabɨŋ yopmaŋgaŋ. \q1 \v 18 Ji kabo noknok pɨndagek not aŋyomaŋ. \q2 Aŋek yumabi amɨn gat kɨsi akwaŋ. \q1 \v 19 Ji gen yokwi gat ae top gen gat yoŋ. \q1 \v 20 Aŋek notji gen yaŋ yomaŋ. \q2 Dɨsi dakon meŋji dakon monjini yaŋba yokwi tok aŋ yomaŋ. \q1 \v 21 Ji yaŋ aŋakwa nak gen kɨnda dɨma yagɨm. \q2 Do nak dɨsi yombem yaŋ nandaŋ namaŋ, mani dɨmasi. \q2 Abɨsok nak tebai dayɨŋek nomansi gen pikon depdɨsat. \q1 \v 22 “Mɨŋat amɨnyo manji namaŋ amɨn ji nandani. \q2 Ji yaŋ gɨn egɨpni kaŋ, nak da ji paŋupbal aŋapbo amɨn kɨnda da ji yokwikon baŋ arɨpmɨ dɨma tɨmɨtjak. \q1 \v 23 Amɨn kɨnda ya yaŋ nayɨsak, uŋun paret naŋ yaŋ namɨsak. \q2 Uŋun amɨn da mano awɨgɨsak. \q2 Ae nak da amɨn geno guramɨtni uŋun yokwikon baŋ tɨmɨtdɨsat.” \cl Kap 51 \toc2 Kap \c 51 \s1 Yokwi wɨrɨrɨt dakon bɨsit \d Dewit da Batsiba kon yumabi aban don kombɨ amɨn Natan da yokwini yolɨgɨt. Aban Dewit da yokwini do nandaŋek kap on mandagɨt. Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. \x - \xo 51:0 \xt 2SA 12.1-15\x* \q1 \v 1 Piŋkop, gak bɨsapmɨ bɨsapmɨ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsal, do nandaŋ yawok nabi. \q2 Bupmɨgo madepsi do nak dakon dɨwarɨno yɨpmaŋ nabi. \q1 \v 2 Sugaŋ aŋmɨlɨp aŋaki aŋpak yokwino mudoni. \q2 Dɨwarɨno wɨrɨrɨk namɨŋaki kɨlek tokeŋ. \q1 \v 3 Gulusuŋ at yaŋsi nandɨsat. \q2 Uŋun gulusuŋno toktogɨsi taŋba nandɨsat. \q1 \v 4 \x - \xo 51:4 \xt Ro 3.4\x* Nak gulusuŋ gak naŋgɨn aŋ gamɨsat. \q2 Gak da dabɨlon yokwisi at. \q2 Yaŋdo, gen pikon nepmaŋek gen yaŋ nabi uŋun tagɨsi. \q2 Gen kokwin kɨlegɨsi aŋek kobogɨ namdɨsal. \q1 \v 5 Asisi, yokwi gat kɨsi altagɨm. \q2 Meŋ da butgwan wasaŋek yɨkgɨm bɨsapmon yokwi gat kɨsi yɨkgɨm. \q1 \v 6 Asi, nin butninon da topmɨ mɨni egɨpneŋ do nandɨsal. \q2 Do gak da nandaŋ kokwingo tagɨsi butnokon nayɨŋ dekgi do nandɨsat. \q1 \v 7 Yokwino wɨrɨrɨkbɨ kɨlegɨsi egɨpbeŋ do nandɨsat. \q2 Sugaŋ nepbɨ ais kwakwagɨsi uŋun da tɨlak kɨlegɨsi egɨpbeŋ. \q1 \v 8 Butno aŋtagap abɨ aeno kɨsɨk kɨsɨgɨ toŋ egɨpbeŋ. \q2 Asi, wagɨlsi abɨŋ nepgul, mani aeno kɨsɨk kɨsɨk abeŋ do nandɨsat. \q1 \v 9 Dɨwarɨno aego dɨma pɨndakgi. \q2 Yokwino kɨsi wɨrɨrɨk mudoki. \q1 \v 10 Piŋkop, butno aŋkaluk abɨ kɨlegɨsi asak. \q2 Butno aŋkaluk abɨ gak naŋgɨn golbeŋ. \q1 \v 11 Nolbɨ gak da dubagɨkon dɨma egɨpbeŋ. \q2 Telagɨ Wupgo nagon egɨsak uŋun dɨmasi gwayeki. \q1 \v 12 Kalɨp yokwikon naŋ aŋpulugaŋbɨ kɨsɨk kɨsɨk nandagɨm uŋun aego nabi. \q2 Aŋpulugaŋbɨ gak dakon gen guramɨkgeŋ. \q1 \v 13 Aŋek yokwi pakpak amɨn aŋpakgo yoyɨŋ dekgo tobɨlek gagon opni. \q1 \v 14 Piŋkop, Yokwikon Baŋ Tɨmɨt Tɨmɨt Amɨno, nak yokwi aŋapbo amɨn kɨnda kɨmakgɨt. \q2 Mani dɨwarɨno yɨpmaŋ nabi. \q2 Yaŋ aŋaki aŋpakgo kɨlegɨ do nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yokeŋ. \q1 \v 15 Amɨn Tagɨ, gen dulumno aŋtagap abɨ mango aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 16 Gak bɨt kɨlapyo parek gabeŋ uŋun do dɨma galak tosol. \q2 Ae bɨt kɨlapyo gak do mukwa sok do dapmaŋ soko soŋ pasɨlni kaŋ, gak uŋunyo kɨsi do dɨma galak tosol. \q1 \v 17 Piŋkop, nak naga do nandako pɨŋbisi asak uŋun da paret si galak tosol asak. \q2 Amɨn iyɨ do nandaba pɨŋakwa but tobɨl aŋ uŋun manji dɨma yomɨsal. \q1 \v 18 Saion kokup pap amɨn do galak taŋek paŋpulugoki. \q2 Jerusalem kokup pap dakon dam madep aego abɨ atjak. \q1 \v 19 Yaŋ aŋek uŋun bɨsapmon gak paret tagɨsi uŋun do galak tokdɨsal. \q2 Ae soŋba wagɨl pasɨldaŋ uŋunyo kɨsi do galak tokdɨsal. \q2 Nin bulmakau wɨli gak da altakon soŋ gamneŋ. \cl Kap 52 \toc2 Kap \c 52 \s1 Amɨn kɨnda aŋpak yokwi do kɨsɨk kɨsɨk asak, uŋun amɨn nandaŋ kokwini tagɨ dɨma \d Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Maskil” yaŋ yoŋ. Dewit da kap on Idom mɨktɨmon amɨn kɨnda mani Doek uŋun da kɨŋ Sol, “Dewit Aimelek da yutnon kɨk” yaŋ iyɨgɨt bɨsapmon mandagɨt. \x - \xo 52:0 \xt 1SA 22.9-10\x* \q1 \v 1 Amɨn tebai, gak nido Piŋkop dakon mɨŋat amɨnyo do aŋpak yokwi aŋ yomgul uŋun do pɨbɨt tɨdok asal? \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ Piŋkop da nandaŋ yawot aŋ yomɨsak. \q1 \v 2 Gak top amɨn, gengo sɨba geni tepmɨsi yombem geni tepmɨsi da amɨn dɨwarɨ obɨsi mandaŋ yomɨsak. \q2 Gɨldarɨ gɨldarɨ amɨn dɨwarɨ paŋupbal ak do nandak nandak asal. \q1 \v 3 Gak aŋpak kɨlegɨ do dɨma galak tosol. Aŋpak yokwi dogɨn galak tosol. \q2 Gak gen bamɨ yogok do dɨma galak tosol. \q2 Top yogok dogɨn galak tosol. \q1 \v 4 Gak top amɨn. \q2 Amɨn dɨwarɨ paŋupbal ak dakon gen dogɨn galak tosol. \q1 \v 5 Mani nandaki. Piŋkop da gak wagɨlsi aŋupbal akdɨsak. \q2 Gak tebaisi abɨdaŋek yutgokon naŋ maban abɨgɨkdɨsal. \q2 Aŋek obɨsi gɨkban pasɨlaki mɨktɨmon saŋbeŋek dɨma egɨpbi. \q1 \v 6 Amɨn kɨlegɨ da uŋun yo noman taŋ gaba pɨndagek si pasoldaŋ. \q2 Gak do jɨkgo yanjaŋ gamɨŋek yaŋ yokdaŋ, \q1 \v 7 “Kabɨt. Uŋun amɨn Piŋkop da aŋpulugaŋek aŋteban asak do dɨma nandagɨt. \q2 Uŋun moneŋ yo morapni do nandaŋ gadagɨt, aŋek aŋpak yokwi da aŋpulugaŋakwa tagɨsi egɨpbeŋ yaŋ nandagɨt.” \q1 \v 8 Mani nak dɨma. \q2 Nak olip kɨndap da yaŋ Piŋkop dakon yut kɨdɨpmɨŋon tagɨsi kwosot. \q2 Nak Piŋkop but dasi galak taŋ namɨsak uŋun do toktogɨsi nandaŋ dagokeŋ. \q1 \v 9 Piŋkop, gak da nak aŋpulugagɨl, do bɨsapmɨ bɨsapmɨ ya yaŋ gayɨkeŋ. \q2 Aŋek mɨŋat amɨnyogo da dabɨlon mango awɨgek \q2 “Piŋkop da nak do yo tagɨsi aŋ namɨsak” yaŋ yokdɨsat. \cl Kap 53 \toc2 Kap \c 53 \s1 Amɨn dakon gulusuŋ aŋpakni gat ae aŋpak yokwini gat dakon gen \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Maskil” yaŋ yoŋ. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban tek “Malat” ron da yoni. \q1 \v 1 \x - \xo 53:1 \xt Ro 3.10-12\x* Nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn da \q2 “Piŋkop kɨnda dɨma egɨsak” yaŋ yoŋ. \q2 Uŋun amɨn aŋpak kosirɨkon dɨma aŋ. \q2 Uŋun aŋpak amɨn da dɨmasi agagɨ baŋ aŋ. \q2 Kɨnda da aŋpak tagɨ kɨnda dɨmasi asak. \q1 \v 2 Piŋkop Kwen Kokup egek sɨŋtaŋban mɨŋat amɨnyokon pɨsak. \q2 Aŋek nandaŋ kokwini tagɨsi ae Piŋkop dakon mibɨlɨ nandak do pi aŋ amɨn dɨ ekwaŋ bo dɨma yaŋ do wɨsisak. \q1 \v 3 Mani dɨma. Kɨsi morap kosit kɨlegɨ kɨlɨ yɨpmaŋ dekgwit. \q2 Kɨsi morap arɨpgɨn, uŋun amɨn wagɨl yokwisi. \q2 Kɨnda da aŋpak tagɨ kɨnda dɨmasi asak. \q1 \v 4 Piŋkop da yaŋ yosok, \q2 “Yokwi aŋ amɨn nandak nandak tagɨ dɨ dɨma tɨmɨkgaŋ. \q2 Amɨn da bret naŋba mudoŋ, uŋun da tɨlak amɨn yokwi da mɨŋat amɨno naŋ mudoŋ. \q2 Ae nak da paŋpulugokeŋ do bɨsit dɨma aŋ.” \q1 \v 5 Mani madepsi pasoldaŋ. \q2 Kalɨp yaŋ dɨma pasalgwit. \q2 Nido, Piŋkop da uwal morapji uŋun wagɨlsi dapmaŋek kɨdatni maban dukwan dukwan kɨkdaŋ. \q2 Ji da uwalji paŋmayak akdaŋ, nido Piŋkop da manji kɨlɨ yomgut. \q1 \v 6 Nak Piŋkop da amɨn kɨnda Saion naŋ yabekban abɨŋ Israel amɨn yokwikon baŋ tɨmɨtjak dosi nandɨsat. \q2 Piŋkop da mɨŋat amɨni paŋpulugaŋban aeni tagɨsi egɨpni bɨsapmon Israel amɨn kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ. \q2 Asi, but galaksi nandakdaŋ. \cl Kap 54 \toc2 Kap \c 54 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Maskil” yaŋ yoŋ. Sip kokup dakon amɨn da kɨŋ “Dewit nin da binapmon pasɨlak da egɨsak” yaŋ Sol iyɨwit bɨsapmon Dewit da kap on mandagɨt. Kap on gita tɨdaŋek yogogɨ. \x - \xo 54:0 \xt 1SA 23.19; 26.1\x* \q1 \v 1 Piŋkop mango wukwisi, do amɨn yokwi da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q2 Tapmɨmgo madepsi do aŋpulugaŋbɨ tagɨsi egɨpbeŋ. \q1 \v 2 Piŋkop, nak dakon bɨsit nandaki. \q2 Mɨrakgo yopmaŋek geno nandaki. \q1 \v 3 Nak dɨma nandaŋ yomɨsat amɨn da abɨŋ nɨtdaŋ. \q2 Ematni yokwisi amɨn da nɨkba kɨmokgeŋ do abaŋ. \q2 Uŋun amɨn da Piŋkop do yo ɨsalɨ yaŋ nandaŋ. \q1 \v 4 Mani Piŋkop uŋun paŋpulugokno. \q2 Amɨn Tagɨ da tapmɨm namɨŋakwan sigɨn egɨsat. \q1 \v 5 Yo yokwi aŋnamaŋ uŋun iyɨkon noman toni. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ dɨma nepmaŋ dekdal, do uwalno dapbɨ pasɨl mudoni. \q1 \v 6 Yawe, naga dakon galaktok yolek paret gabeŋ. \q2 Mango uŋun tagɨsi, do mango aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 7 Aŋpulugaŋaki jɨgɨ morapno da dɨma abɨŋ nepgwit. \q2 Dabɨl da pɨndagapbo gak da uwalno pabɨŋ yopgul. \cl Kap 55 \toc2 Kap \c 55 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Maskil” yaŋ yoŋ. Kap on gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Piŋkop, nak dakon bɨsit nandaki. \q2 Aŋpulugoki do yaŋ tɨdoko dɨma nandabi da tɨlak dɨma egɨpbi. \q1 \v 2 Bɨsitno pakyaŋsi tagɨsi nandaŋek gen kobogɨ nayɨki. \q2 Jɨgɨ uŋun da nak aŋupbal akdɨsak. \q1 \v 3 Uwal da nak aŋupbal ak do gen tebai yɨpmaŋ. \q2 Amɨn yokwi uŋun da nak abɨŋ nepmaŋgaŋ, do butnokon da yokwisi nandɨsat. \q2 Uŋun da jɨgɨ morapmɨ namɨŋek butjap madepsi nandaŋek uwal madepsi aŋ namaŋ. \q1 \v 4 Nak madepsi pasoldot, aŋek kɨmot do nandɨsat. \q2 Aŋek uŋun da aban butno madepsi jɨk tosok. \q1 \v 5 Asi, nak madepsi pasoldot, aŋek gɨptɨmno madepsi nɨmnɨmɨkdak. \q2 Pasol pasol da obɨsi abɨŋ nepmaŋdak. \q1 \v 6 Do yaŋ yosot, “Bupmɨsi, nak kɨnarɨm da yaŋ pɨtno toŋ ak do nandɨsat. \q2 Aŋek pɨrɨropmaŋ kɨŋ yɨk yawot tamo kɨnda wusɨŋ kaŋ uŋudon yɨkgeŋ. \q1 \v 7 Nak pɨrɨropmaŋ dubagɨsi kɨndakon kɨŋ mɨktɨm amɨn dɨma ekwaŋon egɨpbeŋ. \q1 \v 8 Tepmɨsi kɨŋek yoŋgamno kɨnda aŋalon aŋek mɨrɨm ae sɨkakyo madepsi da dubagɨkon tagɨ egɨpbeŋ.” \q1 \v 9 Nak pɨndakgo kokup papgwan pɨdok aŋek emat aŋ, do Amɨn Tagɨ, gak da geni paŋɨŋtok abi. \q1 \v 10 Uŋun gɨldarɨ ae kalbi kokup pap dakon tɨp dam da kwenon akwaŋ. \q2 Kokup pap dakon mɨŋat amɨnyo gulusuŋ morapmɨ gat ae yokwi morapmɨ aŋ. \q1 \v 11 Kokup pap dukwan dukwan amɨn da amɨn dɨwarɨ gat ae yo morap gat paŋupbal aŋ. \q2 Kosit ɨleŋon notni pabɨŋ yopmaŋek yoni gwayek do paŋkewalgaŋ. \q1 \v 12 Uwal kɨnda da nabɨpjak kaŋ, uŋun jɨgɨ tagɨ pakeŋ. \q2 Uwal da nɨt do asak kaŋ tagɨ pasɨlgeŋ. \q1 \v 13 Mani dɨma. Gak kaloŋgɨn. \q2 Gak notnosi, egɨp egɨpnit kaloŋɨ. \q2 Aŋpak yokwi uŋun gak da gaga asal. \q1 \v 14 Nit kalɨp but kaloŋon da Piŋkop da yutnon amɨn dɨwarɨ gat kɨsi kɨgɨmaŋ. \q1 \v 15 Aŋpak yokwi da butnikon tugawit, do uwalno but pɨsoni mɨni tepmɨsi kɨmotni do nandɨsat. \q2 Kalugɨ sigɨn egek kɨmakbi kokupmon kɨnisi. \q1 \v 16 Mani Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit asat, do iyɨ nak yokwikon naŋ abɨdosak. \q1 \v 17 Jɨgɨ da nak aŋupbal aŋ, do wɨsa dagokdo, ae gɨldat binap, ae kalbi kɨsi kunam tak ɨbo bɨsitno nandɨsak. \q1 \v 18 Amɨn morapmɨ da nɨkgaŋ, mani gɨptɨmno dɨma yokwi taŋ, \q2 nido Piŋkop da jɨgɨkon naŋ pulugaŋ nepmaŋek kɨlano aŋakwan tagɨsi egɨsat. \q1 \v 19 Piŋkop toktok teban kɨla amɨn madep egɨsak. \q2 Uwalno Piŋkop do dɨma pasal ɨmaŋ, ae aŋpakni kulabɨk ak do dɨma nandaŋ, do Piŋkop bɨsitno nandaŋek uwal emaron pabɨŋ yopdɨsak. \q1 \v 20 Nak dakon notno iyɨ dakon notni gat emat aŋ. \q2 Aŋek kalɨp notni gat saŋbek saŋbek awit uŋun tuwɨldak. \q1 \v 21 Gen kaga da gen galagɨ yosok, mani butnikon da emat ak do nandak nandak asak. \q2 Geni da aban but yawot ekwamaŋ, mani geni uŋun geni tepmɨsi, emat agak sɨba yombem da nin mandaŋ nimɨsak. \q1 \v 22 Jɨgɨ morap ɨmekdal, uŋun Yawe da kɨsiron yopbisi. \q2 Aŋaki uŋun da ɨmegek kɨlago aŋek gak aŋteban asak. \q2 Amɨn kɨlegɨ yɨpban arɨpmɨ dɨmasi mosak. \q1 \v 23 Mani Piŋkop, gak da amɨn dapba kɨmokgoŋ amɨn gat, ae top yoŋ amɨn gat wɨrɨrɨkbɨ kɨmakbi kokupgwan pɨgek pasɨl mudokdaŋ. \q2 Kɨmot bɨsapni taŋakwa yawi kalɨk da tepmɨ kɨmotdaŋ. \q2 Mani egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandaŋ gabeŋ. \cl Kap 56 \toc2 Kap \c 56 \s1 Piŋkop nandaŋ gadaŋ ɨmɨsak amɨn dakon bɨsit \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Miktam” yaŋ yoŋ. Uwalni Pilistia amɨn da Gat kokupmon Dewit tebaisi abɨdawit bɨsapmon Dewit da kap on mandagɨt. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Kɨnarɨm kɨnda dubagɨkon kɨndapmon yɨkdak” uŋun tegon da yoni. \x - \xo 56:0 \xt 1SA 21.13-15\x* \q1 \v 1 Piŋkop, nak do nandaŋ yawok nabi. \q2 Amɨn da nak nɨt do aŋek nolgaŋ. \q2 Gɨldat kɨnda kaloŋ uwalno da nɨt do abaŋ. \q1 \v 2 Wɨsa dagokdo da wɨgɨ pɨlɨndosi uwal da nɨt do pi aŋ. \q2 Amɨn morapmɨ da iyɨ do nandaba wɨgakwa abɨŋ nep do aŋ. \q1 \v 3 Piŋkop, yo kɨnda do pasoldot bɨsapmon, egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandɨsat. \q1 \v 4 Egɨp egɨpno Piŋkopmon tosok yaŋsi nandaŋek geni bamɨsi do nandak nandak aŋek mani awɨgɨsat. \q2 Nak Piŋkop nandaŋ gadaŋ ɨmɨŋek yo kɨnda do dɨma pasolgeŋ. \q2 Amɨn da nak do yo kɨnda arɨpmɨ dɨma ani. \q1 \v 5 Yo morap akdɨsat uŋun uwal da paŋupbal ak do pi aŋ. \q2 Toktogɨsi nak aŋupbal ak do kosit wusɨk aŋ. \q1 \v 6 Uŋun kɨsi muwugek si pasɨlek ekwaŋ. \q2 Nak da kosit agɨsat uŋudon yubɨŋek nɨkba kɨmokgeŋ do pi aŋ. \q1 \v 7 Piŋkop, gak da aŋpak yokwi aŋ uŋun do yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Gak butjap nandaŋ yomɨŋek emaron teban taŋek pabɨŋ yopbi. \q1 \v 8 Jɨgɨ pasat uŋun gak da nandɨsal. \q2 Aŋek nak uŋun do jɨgɨsi nandaŋek kunam tagegɨsat. \q2 Kunam pakbino niaŋ da moŋ uŋun gak da manjɨŋek papiagokon kɨlɨ mandal. \q1 \v 9 Nak yaŋsi nandɨsat, Piŋkop uŋun paŋpulugokno, \q2 do bɨsit aŋ ɨbeŋ bɨsapmon uŋun da uwalno yolban kɨŋ mudokdaŋ. \q1 \v 10 Nak Piŋkop dakon gen awɨgɨsat. \q2 Asisi, Yawe dakon gen awɨgɨsat. \q1 \v 11 Egɨp egɨpno Piŋkopmon tosok yaŋsi nandɨsat, \q2 do yo kɨnda do dɨma pasolgeŋ. \q2 Amɨn da nak do yo kɨnda arɨpmɨ dɨma ani. \q1 \v 12 Piŋkop, nak kalɨp yo ak do yaŋ teban tok agɨm uŋun akdɨsat. \q2 Nak ya yaŋ gayɨŋek paret abeŋ, \q1 \v 13 nido gak da kɨmoron naŋ pulugaŋaki dɨma kɨmakgɨm. \q2 Aŋpulugaŋaki sagalek dɨma nɨkgwit. \q2 Do Piŋkop da dabɨlon toktogɨsi teŋteŋɨnikon agɨpbeŋ. \cl Kap 57 \toc2 Kap \c 57 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Miktam” yaŋ yoŋ. Dewit Sol do pasalek kɨŋ tɨp kɨnamgwan pasɨl egɨpgut bɨsapmon kap on mandagɨt. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Dɨma paŋtasɨk ani” uŋun tegon da yoni. \x - \xo 57:0 \xt 1SA 22.1; 24.3\x* \q1 \v 1 Piŋkop, bupmɨ nandaŋ nabi. \q2 Nak gagon abɨsat, kɨlano aki do nandɨsat. \q2 Pup pudɨk da meŋi da pɨt kagagwan pasɨlek ekwaŋ, uŋun da tɨlak aŋkutnaŋaki tagɨsi egɨsat. \q2 Nak yaŋ gɨn egapbo wɨgɨ aŋupbal ani dakon yo da pasɨlni. \q1 \v 2 Nak Piŋkop Wukwisi do yaŋ tɨdosot. \q2 Uŋun da aŋpulugaŋban galaktokni tagɨ yolgeŋ. \q1 \v 3 Uŋun Kwen Kokup egek nak yokwikon naŋ abɨdaŋek nak aŋupbal ak do aŋ amɨn uŋun pabɨŋ yopdɨsak. \q2 Piŋkop toktogɨsi but dasi galak taŋ namɨŋek dɨmasi nepmaŋ dekdak. \q1 \v 4 Amɨn da nak aŋgwasaŋ. \q2 Uŋun laion amɨn noknok yombem. \q2 Geni uŋun tepmɨsi, gwawia ae gobɨŋ yombem. \q2 Melni uŋun emat agak sɨba yombem geni tepmɨsi. \q1 \v 5 Piŋkop, mɨŋat amɨnyo da gak dakon man kundu yapmaŋek kwensi awɨgɨni do nandɨsat. \q2 Tapmɨmgo yɨpbi mɨktɨm morap kɨsikon nomansi teŋteŋosak. \q2 Yaŋ aŋaki mɨŋat amɨn morap kɨsi da man madepgo do nandani. \q1 \v 6 Uwal da nak abɨdok do pat yɨpmaŋ, do jɨgɨ madepsi da nak obɨsi abɨŋ nepmaŋdak. \q2 Nak da mokeŋ do kosiron gapma wayɨk yɨpmaŋ. \q2 Mani dɨma magɨm. \q2 Iyɨ uŋun gapmagwan mawit. \q1 \v 7 Piŋkop, butnokon da gak do tebaisi nandaŋ gadasat. \q2 Do gak dakon man awɨgɨk do kap yokdɨsat. \q1 \v 8 Dɨpmɨn yɨpmaŋek pɨdokeŋsi. \q2 Gita ae kuleleyo tɨdokeŋsi. \q2 Wɨsa dɨma dagaŋakwan nak da kalɨp pɨdaŋek kap yokeŋ. \q1 \v 9 Amɨn Tagɨ, Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da binapmon ya yaŋ gayɨkeŋ. \q2 Mɨŋat amɨn morap kɨsikon agek mango awɨgɨkeŋ. \q1 \v 10 Nin do but dasi madepsi galak taŋ nimɨsal. \q2 Uŋun dakon tɨlak yɨpneŋ kaŋ, wɨgɨ kundu da arɨp akdɨsak. \q2 Toktogɨsi gengo tagɨsi uŋun yol kɨmagek ninon yo tagɨ asal uŋun arɨpmɨ tagɨ manjɨneŋ kaŋ, tɨlakni uŋun wɨgɨ gɨkwem kagagwan da arɨp. \q1 \v 11 Piŋkop, mɨŋat amɨnyo da gak dakon man madepsi awɨgɨni do nandɨsat. \q2 Tapmɨmgo yɨpbɨ mɨktɨm morap kɨsikon nomansi teŋteŋosak. \q2 Yaŋ aŋaki mɨŋat amɨn morap kɨsi da man madepgo do nandani. \cl Kap 58 \toc2 Kap \c 58 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop da amɨn yokwi tepmɨ pi yomjak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Miktam” yaŋ yoŋ. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Dɨma paŋtasɨk ani” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 Kɨla amɨn, ji gen pikon gen kɨlegɨ yoŋ, ma? \q2 Amɨn morap kɨsi dakon gen kokwin tagɨsi aŋ bo? \q1 \v 2 Dɨmasi. Nandak nandakji yokwi ak dogɨn nandaŋ. \q2 Ji gen kokwin kɨlegɨsi dɨma aŋek dukwan dukwan mɨŋat amɨnyo madepsi paŋupbal aŋ. \q1 \v 3 Amɨn yokwi uŋuden kaluk altoŋon da wasaŋek kosit tagɨsi yɨpmaŋ degek aŋpak yokwi gɨn aŋ, ae top baŋgɨn yaŋekwaŋ. \q1 \v 4 Geni uŋun tuŋon amɨn dakon pakbi emarɨ toŋ yombem. \q2 Mɨrakni ɨŋtagɨt, do \q1 \v 5 tuŋon amɨn uŋun pɨdaŋ kap asak do kasɨsɨŋ pɨsoŋ bɨsapmon, ami dakon kasɨsɨŋni dakon tekni dɨma nandɨsak. \q2 Ami kasɨsɨŋ dakon mibɨlɨ pakyaŋ nandaŋek pɨsosok, mani tuŋon amɨn tekni dɨma nandɨsak. \q1 \v 6 Piŋkop, kɨla amɨn yokwi uŋun paŋupbal akisi. \q2 Uŋun laion emat yokwisi aŋ yombem, do geni bɨrɨpmɨk mudoki. \q1 \v 7 Pakbi da pak kɨŋek mɨktɨmgwan pasɨlgaŋ uŋudeŋ si pasɨlni. \q2 Amɨn da joŋ bamaŋba kɨbɨdoŋ uŋudeŋ gak da si bamaŋaki yokwi toni. \q1 \v 8 Uŋun galjisip da kɨmagek mɨktɨmon mɨktoŋ, uŋudeŋ tasɨk toni. \q2 Ae monjɨ meŋ da butgwan kɨmagek gɨldat dɨma koŋ, uŋudeŋ tagɨ kɨmotni. \q1 \v 9 Amɨn kɨnda da kɨndap monɨŋgok kɨnda pasɨsak, uŋun da tɨlak, Piŋkop da tepmɨsi paŋupbal akdɨsak. \q2 Uŋun kalugɨ egakwa Piŋkop da butjapsi nandaŋ yomɨŋek sɨbɨt sɨbɨt yaŋ maban kɨkdaŋ. \q1 \v 10 Piŋkop da amɨn yokwi yo yokwisi aŋ yomjak bɨsapmon, amɨn kɨlegɨ kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ. \q2 Amɨn kɨlegɨ da amɨn yokwi dakon yawi baŋ kandapni sugokdaŋ. \q1 \v 11 Aŋakwa amɨn dɨwarɨ da yaŋ yokdaŋ, \q2 “Asisi, Piŋkop da amɨn kɨlegɨ do kobogɨ do tomni tagɨsi yomɨsak. \q2 Asisi, Piŋkop da gen pikon amɨn morap dakon aŋpak kokwin asak.” \cl Kap 59 \toc2 Kap \c 59 \s1 Amɨn kɨnda uwal da dɨma aŋupbal ani do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Miktam” yaŋ yoŋ. Sol da Dewit abɨdaŋek aŋakba kɨmotjak do amɨn yabekba yutnikon kɨwit bɨsapmon Dewit da kap on mandagɨt. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Dɨma paŋtasɨk ani” uŋun tegon da yoni. \x - \xo 59:0 \xt 1SA 19.11\x* \q1 \v 1 Piŋkopno, uwalno da kɨsiron baŋ nak abɨdoki. \q2 Kɨlano aŋaki dɨma aŋupbal ani. \q1 \v 2 Amɨn yokwi da kɨsiron naŋ gwayeki, aŋek amɨn nɨkba kɨmotdɨsat da kɨsiron baŋ nak abɨdoki. \q1 \v 3 Pɨndakgi. Nɨkba kɨmokgeŋ do yubɨŋ ekwaŋ. \q2 Yawe, yokwi kɨnda dɨma agɨm, mani amɨn yokwi emat agak amɨn uŋun nɨt do muwukgaŋ. \q1 \v 4 Yawe, suŋ kɨnda dɨma agɨm, mani tepmɨsi nak gat emat wam do tagap taŋ. \q2 Jɨgɨno do kaŋek abɨŋ aŋpuluga! \q1 \v 5 Piŋkop Yawe, Tapmɨm Ami, tepmɨsi abɨŋek nak aŋpulugoki. \q2 Gak Israel amɨn dakon Piŋkop, tepmɨsi abɨŋ amɨn kabɨ morap egɨ aŋaŋ kwaŋ tepmɨ pi yobi. \q2 Uŋun jamba but amɨnsi, do bupmɨ dɨma nandaŋ yobi. \q1 \v 6 Pɨlɨn kaga abɨŋek kokup pap da kosiron agek pɨŋan da yaŋ nɨmɨ yoŋ. \q1 \v 7 Nandaki, gen kaganikon da gen yokwisi da moŋ. \q2 Uŋun emat agak sɨba geni tepmɨsi yombem. \q2 Mani yaŋ yoŋ, “Namɨn da nandaŋ nimjak?” \q1 \v 8 Mani Yawe, gak da jɨkgo yokwisi yanjaŋ yomɨsal. \q2 Gak da uŋun mɨŋat amɨn morap kabɨ kɨsi do yaŋsul aŋ yomɨsal. \q1 \v 9 Gak dagɨn nak aŋteban aŋek kɨlano asal. \q2 Piŋkop, gak dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsal. \q1 \v 10 Piŋkopno da but dasi galak taŋ namɨsak, ae uŋun da abɨŋ aŋpulugokdɨsak. \q2 Piŋkop da nak yum nandaŋek nepban pɨndagapbo uwalno pabɨŋ yopdɨsak. \q1 \v 11 Amɨn Tagɨ, dɨma dapbɨ kɨmotni. \q2 Mɨŋat amɨno da tapmɨmgo madep do dɨ ɨŋtaŋbam. \q2 Gak pasɨknin tebaisi, gaga da tapmɨmon uwal yolbɨ kɨŋakwa paŋupbal aki. \q1 \v 12 Toktogɨsi yokwi ak dogɨn yoŋ. \q2 Iyɨ do nandaba wɨkwaŋ do yum pɨndagaki iyɨ da paron yokwalni. \q2 Jobɨt tɨmɨtdo dakon gen ae top gen gat kɨsi yoŋ. \q1 \v 13 Do gak da butjap nandaŋ yomɨŋek dapbɨ kɨmotni kaŋ tagɨsi. \q2 Amɨn yokwi uŋun dapbɨ pasɨlni. \q2 Yaŋ aŋaki mɨŋat amɨnyo da gak do Piŋkop, ae Israel amɨn dakon kɨla amɨn madep, ae dukwan dukwan kɨsi dakon kɨla amɨn madep egɨsal yaŋ nandaŋ gamni. \q1 \v 14 Pɨlɨn kaga abɨŋek kokup pap da kosiron agek pɨŋan da yaŋ nɨmɨ yoŋ. \q1 \v 15 Jap wusɨŋ pɨndak nok do kɨŋ ap aŋ. \q2 Ae burɨ dɨma tugoni kaŋ, nɨmɨ yoŋ. \q1 \v 16 Mani, nak tapmɨm madepgo do kap yokeŋ. \q2 Wɨsa dagokdo but dasi galak taŋ namɨsal, uŋun do nandaŋek kap yokeŋ. \q2 Nido, kalɨp jɨgɨ mibɨlɨ mibɨlɨ noman taŋ namgwit bɨsapmon tagɨsi aŋkutnagɨl, aŋek dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨpgul. \q1 \v 17 Piŋkop, gak kaloŋgɨn teban tokno. \q2 Gak dakon man awɨgɨk do kap yokdɨsat. \q2 Piŋkop, toktogɨsi but dasi galak taŋ namɨsal, ae dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsal. \cl Kap 60 \toc2 Kap \c 60 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da yokwikon naŋ abɨdosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. On kap do “Miktam” yaŋ yoŋ. On kap da niyɨŋdet kɨnda asak. Dewit da Siria amɨn Mesopotemia mɨktɨmon nani gat emat wamgwit bɨsapmon mɨktɨm Soba gat Joap gat dakon amɨn da tobɨl abɨŋek Idom amɨn 12 tausen mɨktɨm kɨnda mani Galegɨ Tapmɨ Morapmɨ uŋudon dapgwit. Uŋun bɨsapmon Dewit da kap on mandagɨt. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Saŋbek saŋbek dakon jareŋ tagɨsi” uŋun tegon da yoni. \x - \xo 60:0 \xt 2SA 8.13; 1CH 18.12\x* \q1 \v 1 Piŋkop, gak da manji nimgul. \q2 Ninon yaŋ abɨ emaron magɨmaŋ. \q2 Nin do butjap nandagɨl, mani abɨsok aego tobɨl abɨŋek nin paŋpulugoki. \q1 \v 2 Gak da abɨ mɨktɨmnin wudɨp agɨt. \q2 Mɨktɨm pudaŋbɨ gapma madep kɨnda noman tagɨt. \q2 Abɨsok mɨktɨmnin obɨsi tasɨk tosok. \q2 Aego aŋmɨlɨp abi. \q1 \v 3 Mɨŋat amɨn kabɨgo nin do jɨgɨ morapmɨ nimgul. \q2 Uŋun wain baŋ yaŋ nibɨ naŋ mudaŋek but upbal obɨsi agɨmaŋ. \q1 \v 4 Mani gak da tɨlak kɨnda aŋenakgɨl. \q2 Do amɨn gak do pasolgoŋ uŋun tɨlagon kɨŋ altaŋek tagɨsi egakwa uwal da arɨpmɨ dɨma dapni. \q1 \v 5 Gak da nin but dasi galak taŋ nimɨsal, do bɨsitnin nandaŋ nibi. \q2 Aŋek tapmɨm madepgokon da nin yokwikon baŋ tɨmɨgaki nin tagɨsi egɨpneŋ. \q1 \v 6 Piŋkop iyɨ da yutnon egek yaŋ yagɨt, “Nak emaron kɨlɨ teban tat. \q2 Do nak kɨsɨk kɨsɨk aŋek Sekem dakon mɨktɨm gat ae Sukot dakon galegɨ oba uŋun gat mɨŋat amɨno do kokwinɨk yomdɨsat. \q1 \v 7 Giliat mɨktɨm gat Manase mɨktɨm gat uŋun nak dakon. \q2 Epraim mɨktɨm uŋun busuŋ kutnokno. \q2 Ae Juda mɨktɨm uŋun kɨla amɨn madep dakon kɨndap kɨrɨŋno. \q1 \v 8 Mani Moap mɨktɨm uŋun nak dakon pakbi sogok ɨdap. \q2 Ae Idom mɨktɨm uŋun nak dakon kandap gwɨl yopyop tamo. \q2 Aŋek nak emaron Pilistia amɨn pabɨŋ yopmaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdokdɨsat.” \q1 \v 9 Piŋkop, namɨn da nak aŋaŋ kokup pap dam tebani toŋon aŋkɨsak? \q2 Ae namɨn da nak Idom mɨktɨmon emat ak do aŋkɨsak? \q1 \v 10 Piŋkop, gak da nin manji kɨlɨ nimgul, ma? \q2 Nin dakon emat amɨn dɨma paŋpulugok do nandɨsal, ma? \q1 \v 11 Amɨn dakon paŋpulugok uŋun yo ɨsalɨ gɨn, do nin paŋpulugaŋaki uwal gat emat tagɨ wamneŋ. \q1 \v 12 Piŋkop da nin paŋpulugaŋakwan emaron teban toneŋ. \q2 Iyɨ uwalnin pabɨŋ yopdɨsak. \cl Kap 61 \toc2 Kap \c 61 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da kɨlani asak do bɨsit agɨt \d Kap on kap yoŋ dakon kɨla amɨn do mandabi. Dewit dakon kap kɨnda. Gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Piŋkop, mɨrakgo yopmaŋek aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot uŋun nandaki. \q2 Bɨsitno nandaki. \q1 \v 2 Nak mɨktɨm dubagɨsikon da gak do yaŋ tɨdosot. \q2 Butnokon da paŋpulugogɨ mɨni egɨsat yaŋ nandaŋek yaŋ tɨdosot. \q2 Aŋkɨ nepbɨ tɨp madep da yoŋgamon pasɨlɨ egɨpbeŋ, \q1 \v 3 nido tagɨsi aŋkutnosol. \q2 Nagal tebano agaki uwalno da arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni. \q1 \v 4 Nak bɨsap mudok mudogɨ mɨni gak da yutnon egɨpbeŋ do nandɨsat. \q2 Pup pudɨk meŋi da pɨtgwan tagɨsi ekwaŋ, uŋun da tɨlak gak da kapmatjok egapbo aŋkutnoki do nandɨsat. \q1 \v 5 Piŋkop, nak yaŋ teban tok agɨm uŋun gak da nandagɨl. \q2 Yo tagɨsi gak do pasolgoŋ amɨn kabɨ do yomɨsal uŋun nak do kɨlɨ namgul. \q1 \v 6 Kɨla amɨn madep aŋteban abɨ bɨlak morapmɨsi egɨpjak. \q2 Aŋteban abɨ babɨkni morapmɨ altaŋ altaŋ ani uŋun pɨndatjak. \q1 \v 7 Piŋkop, aŋteban aŋaki bɨsap dagok dagogɨ mɨni gak da dabɨlon kɨla amɨn madep egɨpjak. \q2 Toktogɨsi but dasi galak taŋ ɨmɨŋek kɨlani aŋek aŋkutnoki dosi nandɨsat. \q1 \v 8 Yaŋ aŋaki gɨldarɨ gɨldarɨ yo ak do yaŋ teban tok agɨm uŋun abeŋ. \q2 Aŋek gɨldarɨ gɨldarɨ kap yaŋek mango aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 62 \toc2 Kap \c 62 \s1 Piŋkop kaloŋ dagɨn kɨlanin asak \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Jedutun” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 Nak tayaŋgok egek Piŋkop dogɨn jomjom asat. \q2 Uŋun da nak yokwikon naŋ abɨŋakwan egɨsat. \q1 \v 2 Uŋun kaloŋ gɨn tɨp madepno ae yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno. \q2 Uŋun kaloŋgɨn dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ, do uwalno da arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni. \q1 \v 3 Bɨsap niaŋ da nak nɨkba kɨmokgeŋ do emat akdaŋ? \q2 Ji nak dam garaŋɨ yombem kɨnda da yaŋ wagɨlsi tuwɨl kɨkeŋ do nandaŋ. \q1 \v 4 Nak man madepno toŋ, mani ji nak dakon man madepno aŋupbal ak do nandak nandak paŋkosit aŋ. \q2 Ji top gen dogɨn galak toŋ. \q2 Ji Piŋkop da nak do yo tagɨsi aŋ namjak do gen tagɨsi yoŋ, \q2 mani butjikon da “Piŋkop da aŋupbal asak kaŋ tagɨsi” yaŋ nandaŋ. \q1 \v 5 Nak tayaŋgok egek Piŋkop do jomjom asat. \q2 Aŋek uŋun kaloŋ dagɨn aŋpulugosak do nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q1 \v 6 Uŋun kaloŋ gɨn tɨp madepno ae yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno. \q2 Uŋun kaloŋgɨn dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ, do uwalno da arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni. \q1 \v 7 Piŋkop kaloŋ dagɨn yokwikon baŋ abɨdaŋek man madep namɨsak. \q2 Uŋun da tɨp madepno agakwan tebaisi akdat. \q2 Uŋun dagɨn dam madepno agakwan tagɨsi aŋkutnosok. \q1 \v 8 Mɨŋat amɨn kabɨ bɨsapmɨ bɨsapmɨ egɨp egɨpji Piŋkopmon tosok yaŋsi nandani. \q2 Nin Piŋkopmon kɨŋapno tagɨsi paŋkutnosok, do butjikon yo morap toŋ uŋun Piŋkop do ɨmɨŋ mudoni. \q1 \v 9 Amɨn ɨsalɨ uŋun mɨrɨm pamaŋ yombem bamɨ mɨni. \q2 Ae amɨn mani toŋ uŋun jɨgɨ bɨsapmon nin arɨpmɨ dɨma paŋpulugogɨ. \q2 Uŋuden amɨn kokwin aneŋ kaŋ, bamɨ mɨni tagapmɨsi pɨndatdamaŋ. \q2 Uŋun mɨrɨm pamaŋ yombem bamɨ mɨni. \q1 \v 10 Ji amɨn dakon yo tɨmɨt do tebai dɨma yoyɨni. \q2 Ji amɨn paŋkewalek kabokon da yo tɨmɨt tɨmɨt uŋun aŋpak tagɨ yaŋ dɨma nandani. \q2 Moneŋ ae yo kabɨyosi ɨreŋ taŋba uŋun do butjikon da uŋun yo madep yaŋ dɨma nandani. \q1 \v 11 Bɨsap morapmɨ Piŋkop da yaŋ yaŋban nandagɨm, “Nak naga Piŋkop, tapmɨmno madepsi. \q1 \v 12 \x - \xo 62:12 \xt Jop 34.11; Jer 17.10; Mt 16.27; Ro 2.6; PA 2.23\x* Nak bɨsapmɨ bɨsapmɨ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsat.” \q2 Amɨn Tagɨ, aŋpak amaŋ uŋun da arɨpmon gak da amɨn kaloŋ kaloŋ do kobogɨ nimɨŋ nimɨŋ asal. \cl Kap 63 \toc2 Kap \c 63 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop gat egɨp do nandaŋek bɨsit agɨt \d Dewit Juda mɨktɨmon mɨktɨm amɨn da arɨpmɨ dɨma egɨpmɨ uŋudon egek kap on mandagɨt. \x - \xo 63:0 \xt 1SA 23.14\x* \q1 \v 1 Piŋkop, gak Piŋkopno. \q2 Nak pi madepsi aŋek gak wɨsisat. \q2 Nak mɨktɨm kɨbɨrɨ amɨn da arɨpmɨ dɨma egɨpmɨ tɨmon egek tapmɨmno mɨnisi aŋakwa amɨn da pakbi do aŋ uŋudeŋ wupno da gak do tepmɨsi nandɨsak. \q2 Aŋek gɨptɨmno da gak gat egɨpdosi nandɨsak. \q1 \v 2 Telagɨ yutnon gandagɨm. \q2 Tapmɨmgo madep gat ae tɨlɨmgo gat pɨndakgɨm. \q1 \v 3 Mɨktɨmon egɨp egɨp uŋun tagɨsi, mani uŋun yapmaŋek gak da nin do but dasi galak taŋ nimɨsal uŋun da wukwisi asak. \q2 Do nak mango yaŋ aŋkɨsisat. \q1 \v 4 Nak si egɨpbeŋ bɨsapmon mango yaŋ aŋkɨsiŋ wɨgɨkeŋ. \q2 Kɨsitno si paŋenagek gak do bɨsit aŋ aŋ abeŋ. \q1 \v 5 Amɨn da jap galagɨsi nelagɨ toŋ naŋek arɨpmɨ aŋ uŋudeŋ wupno galagɨsi nandɨsak. \q2 Do nak kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋek mango yaŋ aŋkɨsisat. \q1 \v 6 Nak dɨpmɨn potpot tamokon si pokdot bɨsapmon gakdosi nandaŋ egɨsat. \q2 Kalbi nandak nandak gak dogɨn asat. \q1 \v 7 Gak paŋpulugokno egɨsal, do nak gak da pɨt kagagwan tagɨsi egek gak do kɨsɨk kɨsɨk kap yosot. \q1 \v 8 Wupno gak da kapmatjok gol awɨldak. \q2 Aŋakwan kɨsitgo amɨnsi tet da nak tebaisi abɨdosok. \q1 \v 9 Amɨn nɨkba kɨmokgeŋ do nandaŋ amɨn, uŋun tasɨk tokdaŋ. \q2 Uŋun kɨmakbi kokupgwan pɨgɨkdaŋ. \q1 \v 10 Uwalni da emat agak sɨbabaŋ dapba kɨmagakwa joŋ pɨŋan da gɨptɨmni nokdaŋ. \q1 \v 11 Mani kɨla amɨn madep nak naga Piŋkop do kɨsɨk kɨsɨk akdɨsat. \q2 Ae Piŋkop yol do uŋun da manon da yaŋ teban tok awit amɨn, uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q2 Mani uŋun da top amɨn dakon gen kagani sopdɨsak. \cl Kap 64 \toc2 Kap \c 64 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da kɨlani asak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Piŋkop, nak jɨgɨno madepsi, do bɨsitno nandaki. \q2 Nak uwal do pasoldot, do aŋpulugaŋbɨ nak arɨpmɨ dɨma nɨtni. \q1 \v 2 Amɨn yokwi nak aŋupbal ak do pasulɨkon da gen yaŋ paŋkosit aŋ. \q2 Aŋek nak nɨt do muwukgaŋ, do kɨlano aŋaki yo yokwi dɨma aŋ namni. \q1 \v 3 Geni uŋun geni tepmɨsi. \q2 Emat agak sɨba da yaŋ mandaŋ namaŋ. \q2 Amɨn da amɨn do tɨlak aŋek obip paŋɨlɨkgaŋ, uŋun da tɨlak geni emarɨ toŋ baŋ nak paŋɨlɨk namaŋ. \q1 \v 4 Uŋun pasɨl egek amɨn kɨlegɨ do obip yamaŋgaŋ. \q2 Uŋun dɨma pasolgoŋ, do tepmɨsi yamaŋgaŋ. \q1 \v 5 Iyɨ paŋteban ak do aŋpak yokwi uŋun aŋ. \q2 Amɨn dɨwarɨ yokwalni do pat yopmaŋek gen yaŋ yoŋ, \q2 “Amɨn kɨnda da nin arɨpmɨ dɨma nindakdɨsak.” \q1 \v 6 Aŋpak yokwi ak do gen yaŋ paŋteban aŋek yaŋ yoŋ, \q2 “Aŋpak yokwi kɨnda ak do dakon nandak nandak tagɨsi amaŋ. \q2 Yo uŋun akdamaŋ uŋun amɨn kɨnda da arɨpmɨ dɨma kaŋ nandaŋyo asak.” \q2 Amɨn dakon but nandak nandakyo arɨpmɨ dɨma nandaneŋ. \q2 Uŋun pasɨlɨsi. \q1 \v 7 Mani Piŋkop da iyɨ dakon gobɨŋ baŋ yamaŋ yomdɨsak. \q2 Aŋakwan uŋudon gɨn wuda madepsi noman tokdaŋ. \q1 \v 8 Amɨn dɨwarɨ paŋupbal ak do yawit, do Piŋkop da paŋupbal akdɨsak. \q2 Amɨn morap uŋun pɨndatni amɨn da jɨkgo yokwisi yanjaŋ yomɨŋek wɨnda kwakwal aŋ yomdaŋ. \q1 \v 9 Mɨŋat amɨn morap kɨsi Piŋkop do pasoldaŋ. \q2 Aŋek Piŋkop da yo uŋun asak uŋun do yokdaŋ, ae uŋun do nandaŋ egɨpdaŋ. \q1 \v 10 Amɨn kɨlegɨ morap Yawe do kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ. \q2 Aŋek paŋkutnosak do iyɨkon kɨŋek tagɨsi egɨpdaŋ. \q2 Amɨn kɨlegɨ morap Yawe dakon man awɨgɨkdaŋ. \cl Kap 65 \toc2 Kap \c 65 \s1 Kɨsɨk kɨsɨk aŋek Piŋkop ya yaŋ iyɨwit \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Piŋkop, nin Saion kokup papmon kɨŋek gak aŋkɨsineŋsi. \q2 Yaŋ aŋapno yo morap ak do yagɨmaŋ uŋun kɨnda dɨma suŋ tosak. \q1 \v 2 Gak da bɨsitnin nandaŋ nimɨsal. \q2 Amɨn morap kɨsisi gagon opdaŋ. \q1 \v 3 Dɨwarɨnin da wɨtjɨŋba wagɨl yokwisi egɨpgumaŋ, mani gak da dɨwarɨnin wɨrɨrɨk nimgul. \q1 \v 4 Amɨn gak da yutnon opni do manjɨsal uŋun kɨsɨk kɨsɨk ekwaŋ. \q2 Gak da Telagɨ Yut Madepmon yo tagɨsi toŋ uŋun baŋ tugok tugogɨsi paŋek ekwamaŋ. \q1 \v 5 Piŋkop gak dasi nin yokwikon baŋ tɨmɨk tɨmɨk aŋaki tagɨsi ekwamaŋ. \q2 Gak bɨsitnin nandaŋek pi tapmɨmɨ toŋ aŋek nin paŋpulugosol. \q2 Amɨn mɨktɨm dɨwarɨsikon ae tap dɨwarɨsikon ekwaŋ uŋun kɨsi gak da paŋpulugoki do jomjom aŋ. \q1 \v 6 Gaga da tapmɨmon kabap morap wasaŋ yopgul da tamonikon toŋ. \q2 Gak tapmɨmgo madepsi. \q1 \v 7 Gak da tap madep paptaŋ tamalɨgakwan aŋyawot aŋaki wayɨŋɨ mɨni tosok. \q2 Ae mɨŋat amɨn kabɨ egɨ aŋaŋ kwaŋ gen pap yaŋek pɨdok pɨdok aŋ uŋun gak da paŋyawot asal. \q1 \v 8 Wasok madep madep aŋaki amɨn uŋun do pasolgoŋ. \q2 Gɨldat wɨsak tetgɨn ae pɨgɨsak tetgɨn wasok tapmɨmɨ toŋ asal uŋun do nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋ gamaŋ. \q1 \v 9 Gak da mɨktɨm kɨlani ak do sɨkak yɨpbɨ mosok. \q2 Yaŋ aŋaki mɨktɨm tagɨsi aŋakwan jap bamɨ tagɨsi toŋ. \q2 Piŋkop gak da pakbi morapmɨ yopgul da dɨma dugoŋ. \q2 Yaŋdo, jap bamɨ madepsi ɨreŋ taŋakwa amɨn da arɨpnikon paŋ noŋ. \q2 Gak da yaŋ ak do kɨlɨ nandagɨl. \q1 \v 10 Gak da sɨkak morapmɨ yopbɨ maŋek mɨktɨm aŋyawot aŋakwan pakbini toŋ aŋakwa jap gɨsamɨgaki bamɨ tagɨ toŋ. \q1 \v 11 Gak nin do tagɨsi nandaŋek jap pakpak bɨsapmon jap madepsi paŋɨreŋaŋ nimɨsal. \q2 Jap tamokon jap morapmɨsi tugaŋ wɨgɨsak. \q1 \v 12 Mɨktɨm amɨn dɨma ekwaŋon joŋ tɨm morap taŋ aŋaŋ kwaŋ uŋudon bulmakau gat ae sipsip gat morapmɨsi ekwaŋ. \q2 Ae ɨleŋ morapmon joŋ kalɨkalɨgɨsi kwaŋakwa kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q1 \v 13 Joŋ tɨmon sipsip morapmɨsi ekwaŋ ae galegɨkon wit morapmɨsi kwaŋek toŋ, \q2 do yo morap kɨsɨk kɨsɨk aŋek kap yoŋ. \cl Kap 66 \toc2 Kap \c 66 \s1 Piŋkop do kɨsɨk kɨsɨk aŋek ya yaŋ iyɨk dakon kap \d Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Mɨktɨmon mɨŋat amɨn morap kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdaŋek Piŋkop aŋkɨsini. \q1 \v 2 Kap yaŋek man madepni yaŋ aŋkɨsini. \q2 Man madepni madepsi yaŋ aŋkɨsini. \q1 \v 3 Piŋkop yaŋsi iyɨni, “Yo morap asal uŋun wagɨl tagɨsisi. \q2 Tapmɨmgo uŋun madepsi, do uwalgo da madepsi pasolgoŋ. \q1 \v 4 Mɨktɨmon amɨn morap gak gawak gamaŋ. \q2 Kap yaŋek mango yaŋ aŋkɨsaŋ.” \q1 \v 5 Ji abɨŋek Piŋkop da yo agɨt uŋun pɨndatni. \q2 Yo masɨ masɨmɨ amɨn da binapmon agɨt uŋun do pɨndatni. \q1 \v 6 \x - \xo 66:6 \xt TP 14.21; Jos 3.14-17\x* Uŋun da Tap Gami aban kɨbɨdaŋ mɨktɨm kɨbɨrɨ yombem aŋakwan uŋudon da terɨ kɨnda wugɨwit. \q2 Ji abɨŋek mani yaŋ aŋkɨsino. \q1 \v 7 Uŋun tapmɨmni madepsi, ae kɨla amɨn madep dagok dagogɨ mɨni egɨ wugɨsak teban. \q2 Egek amɨn da yo morap aŋ uŋun pakyaŋsi pɨndakdak. \q2 Do kwen wugɨk dɨma aŋ ɨmneŋ. \q1 \v 8 Mɨŋat amɨn kabɨ morap ji Piŋkopnin aŋkɨsiŋakwa amɨn da wɨwɨkni nandani. \q1 \v 9 Uŋun da kɨlanin aŋakwan sigɨn ekwamaŋ, ae sagalek dɨma nindapmaŋgaŋ. \q1 \v 10 Piŋkop, amɨn da silwa soŋba gwaljɨgɨ mɨnisi aŋ uŋun da tɨlak gak da nin kɨlɨ paŋkewalgɨl. \q1 \v 11 Gak da nin paron baŋ tɨmɨkgɨl. \q2 Yaŋ aŋek ninon jɨgɨ madepsi yɨpmaŋ nimgul. \q1 \v 12 Gak yum pɨndagaki uwal da obɨsi bamaŋ nimgwit. \q2 Aŋaki nin kɨndap ae pakbi madep kagagwan agɨpgumaŋ. \q2 Mani abɨsok gak da kokup tagɨsikon paŋabɨl. \q1 \v 13-14 Kalɨp jɨgɨ noman taŋ naban paret kɨndap da si soŋ mudogɨ uŋun gam do gen kagano kon da yaŋ teban tok kɨlɨ agɨm. \q2 Yaŋ agɨm do on paret gak da yutnon paŋobɨŋek kɨndapmon sokdɨsat. \q2 \v 15 Gak do bɨt kɨlapyo madepsi baŋ altakon soŋek gak do paret abeŋ. \q2 Sipsip wɨli madepsi baŋ soŋapbo uŋun dakon kɨbaŋɨ tagɨsi uŋun nandabi. \q2 Bulmakau wɨli ae meme wɨli kɨsi gak do paret abeŋ. \q1 \v 16 Mɨŋat amɨn morap ji Piŋkop do pasalek ekwaŋ amɨn ji abɨŋ nak dakon gen nandani. \q2 Piŋkop nak aŋpulugok do yo madepsi agɨt, uŋun dakon geni dayɨkdɨsat. \q1 \v 17 Nak mani yaŋ aŋkɨsiŋek aŋpulugosak do yaŋ tɨdagɨm. \q1 \v 18 Butnokon dɨwarɨno tawit uŋun yaŋkwok dɨma agɨm tam, Amɨn Tagɨ bɨsitno dɨma nandaban. \q1 \v 19 Mani Piŋkop da nak kɨlɨ nandaŋ namgut. \q2 Asisi, tekno nandaŋek bɨsitno kɨlɨ nandagɨt. \q1 \v 20 Nak Piŋkop dakon man aŋkɨsisat. \q2 Uŋun bɨsitno nandaban ɨsalɨ dɨma agɨt. \q2 Aŋek nak do but dasi sigɨn galak taŋ namɨsak. \cl Kap 67 \toc2 Kap \c 67 \s1 Piŋkop aŋkɨsik kap \d Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. Gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Piŋkop nin do nandaŋ yawok nimɨŋek ninon yo tagɨsi abi. \q2 Butgo ninon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nibi dosi nandamaŋ. \q1 \v 2 Yaŋ aŋaki amɨn kɨsi da gak dakon aŋpakgo nandani. \q2 Ae gak da amɨn yokwikon baŋ tagɨ tɨmɨkdal dakon tapmɨm mɨktɨm amɨn kɨsi morap da nandani. \q1 \v 3 Piŋkop, amɨn da gak aŋkɨsini do nandɨsat. \q2 Amɨn morap kɨsi da gak aŋkɨsini dosi nandɨsat. \q1 \v 4 Gak gen kokwin pi agakgo kɨlegɨsi, ae mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ mɨŋat amɨn kabɨ kosit kɨlegɨ yolɨsal. \q2 Yaŋ asal do mɨŋat amɨn kɨsi dakon but tagɨsi aŋakwa kɨsɨk kɨsɨk kap yoni dosi nandɨsat. \q1 \v 5 Piŋkop, amɨn da gak aŋkɨsini do nandɨsat. \q2 Amɨn morap kɨsi da gak aŋkɨsini dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Mɨktɨm da jap morapmɨ paŋalon asak, ae Piŋkop, nin dakon Piŋkop da nin gɨsamɨtjak. \q1 \v 7 Asisi, Piŋkop da nin gɨsamɨgakwan amɨn morap mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ uŋun da Piŋkop do pasal ɨmdaŋ. \cl Kap 68 \toc2 Kap \c 68 \s1 Israel amɨn Piŋkop da paŋpulugagɨt do kɨsɨk kɨsɨk awit \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Piŋkop da tepmɨsi abɨŋek uwalni yoljak. \q2 Piŋkop do uwal aŋ amɨn pasalek kɨŋ mudoni dosi nandɨsat. \q1 \v 2 Mɨrɨm da mukwa pɨsoŋba kɨŋ pasɨlgaŋ, yaŋ gɨn Piŋkop da uwal yoldɨsak. \q2 Kɨndap tedep da kendol pɨndakban pakbi dagoŋ, yaŋ gɨn amɨn yokwi Piŋkop da ɨŋamon tasɨk tokdaŋ. \q1 \v 3 Mani amɨn kɨlegɨ kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ. \q2 Aŋek Piŋkop da dabɨlon butni tagɨsi aŋek kɨsɨk kɨsɨk madepsi akdaŋ. \q1 \v 4 Piŋkop aŋkɨsineŋ. \q2 Man madepni do nandaŋek aŋkɨsiŋek kap yoneŋsi. \q2 Uŋun gɨkwemon yɨgek kɨsak. \q2 Mani uŋun Yawe. \q2 Nin iyɨ da dabɨlon kɨsɨk kɨsɨk aneŋ. \q1 \v 5 Piŋkop iyɨ da telagɨ kokupmon egek mɨŋat monjɨyo datni kɨmakgwit uŋun kɨlani asak, ae sakwabatyo kɨsi kɨlani asak. \q1 \v 6 Ae mɨŋat amɨnyo dage dage aŋek ekwaŋ uŋun dɨwatni paŋalon aŋyoban tagɨsi yɨkgaŋ. \q2 Ae dam tebanon ekwaŋ amɨn pulugaŋban kokupmon tagɨsi ekwaŋ. \q2 Mani kwen wugɨk aŋ amɨn mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨm yokwisikon paŋkɨ egɨpdaŋ. \q1 \v 7 Piŋkop, kalɨp gak mɨŋat amɨnyogo mibɨltaŋ yomɨŋek mɨktɨm amɨn da arɨpmɨ dɨma egɨpmɨ tɨmon tɨmɨk pawɨlgɨl. \q1 \v 8 \x - \xo 68:8 \xt TP 19.18\x* Uŋun bɨsapmon Sinai dakon Piŋkop abɨŋakwan mɨktɨm wudɨp agɨt. \q2 Asi, Israel dakon Piŋkop abɨŋakwan sɨkak madepsi magɨt. \q1 \v 9 Piŋkop, gak da sɨkak madepsi yɨpbɨ mɨktɨmgokon magɨt. \q2 Aŋaki mɨktɨm yokwi da mɨktɨm tagɨsi ae dagagɨt. \q1 \v 10 Uŋun mɨktɨmon mɨŋat amɨn kabɨgo da kokup wasawit. \q2 Gak yogo morapmɨsi uŋun baŋ wadak wadak amɨn paŋpulugaŋaki tagɨsi egɨpgwit. \q1 \v 11 Amɨn Tagɨ da mɨŋat amɨni do gen yomgut, aban mɨŋat morapmɨ da kɨŋ gen uŋun yaŋ teŋteŋawit. \q1 \v 12 Gen uŋun yaŋ, Uwal dakon kɨla amɨn madep gat ae emat amɨn morapni gat kɨsi pasal kwaŋ. \q2 Aŋakwa mɨŋat kokupmon ekwaŋ da amɨn emaron yo tɨmɨkgaŋ uŋun kokwin aŋ. \q1 \v 13 Mɨŋat uŋun sipsip kɨla aŋ, mani silwa gat gol gat baŋ gɨptɨmni tagɨsisi paŋtɨlɨm aŋek mɨnam dakon tɨlɨmɨ yombem dagoŋ. \q1 \v 14 Piŋkop Tapmɨm Ami da Salmon Kabapmon kɨla amɨn madep yolban kɨwit, aŋek uŋun kabapmon ais yopban mawit. \q1 \v 15 Basan dakon kabap uŋun madepsi. \q2 Ɨleŋ monɨŋ monɨŋni morapmɨsi. \q1 \v 16 Kabap madep Basan, gak nido Piŋkop da Jerusalem dakon kabap Saion uŋudon iyɨ yɨt do tɨlak agɨt uŋun do nandabɨ yokwi tok asal? \q2 Yawe iyɨ toktogɨ uŋun kabapmon egɨpdɨsak. \q1 \v 17 Amɨn Tagɨ emat amɨni gat os da emat amɨn ɨlɨk pawɨlgaŋ tamo tausen morapmɨ kon da apgut. \q2 Sinai Kabap yɨpmaŋek pɨgɨt da iyɨ da telagɨ yutnon egɨsak. \q1 \v 18 \x - \xo 68:18 \xt Ep 4.8\x* Piŋkop kabap dubagɨsikon wɨgek uwalni morapmɨ emaron teban taŋek iyɨ tɨmɨkgɨt uŋun amɨn tɨmɨkban kɨsi wɨgɨwit. \q2 Uŋun kwen wɨgɨk amɨn uŋun dakon yoni baŋ but galak do tɨmɨkgɨt. \q2 Piŋkop Yawe iyɨ uŋun kabapmon egɨpdɨsak. \q1 \v 19 Amɨn Tagɨ dakon man awɨgɨno. \q2 Gɨldarɨ gɨldarɨ nin dakon jɨgɨ ɨmekdak. \q2 Piŋkop kaloŋ dagɨn nin yokwikon baŋ tɨmɨkdak. \q1 \v 20 Piŋkopnin da nin paŋpulugaŋakwan tagɨsi ekwamaŋ. \q2 Amɨn Tagɨ Yawenin da nin paŋpulugaŋakwan dɨma kɨmokgomaŋ. \q1 \v 21 Mani Piŋkop da uwalni dakon busuŋni paŋsulɨtdɨsak. \q2 Uŋun aŋpak yokwi toktogɨsi aŋ amɨn paŋtasɨk akdɨsak. \q1 \v 22 Amɨn Tagɨ da yaŋ yosok, \q2 “Nak da uwalji Basan ekwaŋ uŋun aeno tɨmɨk paŋapdɨsat. \q2 Tap ɨdap da kadagɨkonsi baŋ tɨmɨk pawɨkeŋ. \q1 \v 23 Ji uwalji dakon yawi baŋ kandapji sugokdaŋ. \q2 Aŋakwa pɨŋanji da galak toknikon nokdaŋ.” \q1 \v 24 Piŋkopno, ae Kɨla Amɨn Madepno, mɨŋat amɨn morap da gandaba gak emaron teban tal da kɨsɨk kɨsɨk aŋek abɨsal. \q2 Kɨsi morap da gandaŋakwa telagɨ yutgogwan wɨgɨsal. \q1 \v 25 Kap yogok amɨn mibɨltok kwaŋ, aŋakwa dubaŋ tɨdok amɨn buŋon obaŋ. \q2 Aŋakwa mɨŋatjok tambarin tɨdoŋ uŋun binapmon kwaŋ. \fig Piŋkop aŋkɨsɨk do kwaŋ|alt="Musical procession" src="LB00189B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="68.25" \fig* \q1 \v 26 Uŋun kap yaŋ yoŋ, \q2 “Nin Piŋkop dakon mɨŋat amɨnyo, nin muwugek Piŋkop dakon man awɨgɨno. \q2 Israel amɨn, nin Yawe dakon man awɨgɨno.” \q1 \v 27 Benjamin dakon mɨŋat amɨnyo kaloŋɨsok da mibɨltok kwaŋ. \q2 Ae Juda amɨn dakon kɨla amɨn gat ae mɨŋat amɨnyo gat Benjamin dakon amɨn kabɨ baŋ yolgaŋ. \q2 Aŋakwa Sebulan gat Naptali gat dakon kɨla amɨn buŋon yolgaŋ. \q1 \v 28 Piŋkop, gak tapmɨmgo kalɨp nolɨgɨl, uŋun naŋ abɨsok nomansi nolɨki. \q1 \v 29 Kɨla amɨn madep da yutgo Jerusalem tosok uŋudon abɨŋek gak do but galak do yo paŋabaŋ. \q1 \v 30 Piŋkop, Isip uŋun joŋ kɨlap yokwi yombem, uŋun tebaisi iyɨki. \q2 Gak da uwalnin morap kwen wɨgɨk aŋ uŋun tebaisi yoyɨki. \q2 Tebai yoyɨŋaki wɨgɨ ŋwakbeŋ aŋek silwa gamni dakon bɨsapmon wugɨsak. \q2 Emat ak do nandaŋ amɨn yolbɨ dukwan dukwan kɨni. \q1 \v 31 Isip amɨn da but galak dakon yo tɨmɨgek Jerusalem opdaŋ. \q2 Aŋakwa Itopia amɨn da Piŋkop do kɨsitni paŋenagek gawat gawat akdaŋ. \q1 \v 32 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ, ji Piŋkop do kap yaŋek Amɨn Tagɨ dakon man awɨgɨk do kap yoni. \q1 \v 33 Uŋun kundu wasok wasogɨkon da kɨlɨ tagɨt da tosok uŋudon agɨsak. \q2 Nandani. Piŋkop madepsi yaŋ tɨdosok. \q1 \v 34 Mɨŋat amɨnyo morap, ji Piŋkop dakon tapmɨm madepni do yaŋ teŋteŋoni. \q2 Uŋun Israel amɨn dakon kɨla amɨn madepni. \q2 Kundukon tapmɨm madepni nomansi komaŋ. \q1 \v 35 Piŋkop iyɨ da telagɨ yutnon tapmɨmɨ toŋsi yɨkdak, do pasal ɨmɨŋ kɨmotneŋ. \q2 Israel amɨn dakon Piŋkop mɨŋat amɨni do tapmɨm madepni yomɨsak. \q2 Piŋkop aŋkɨsino! \cl Kap 69 \toc2 Kap \c 69 \s1 Dewit Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Jareŋ tagɨsi” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 Piŋkop, nak aŋpuluga! \q2 Pakbi wɨŋaŋek teknokon kɨlɨ wɨk. \q1 \v 2 Nak neŋak kagagwan maŋ pɨgɨgɨm da egɨsat. \q2 Mɨktɨm tebai nikon bamaŋek tebai akgeŋ? \q2 Pakbi ɨlarɨgwan agapbo pakbi da ɨgek wagɨl wɨtjɨŋban tokdɨsat. \q1 \v 3 Piŋkop gak da aŋpulugoki do toktogɨsi yaŋ tɨdaŋ egek tapmɨmno mɨnisi asak. \q2 Bɨsap dubagɨ gak do jomjom aŋek egɨt, do tekno bap taŋakwan dabɨlno tep namaŋ. \q1 \v 4 \x - \xo 69:4 \xt Kap 35.19; Jn 15.25\x* Ɨsal dogɨn nandaba yokwi tok aŋ namaŋ amɨn morapmɨ ekwaŋ. \q2 Busuŋ daŋgwano dakon tɨlak yapmaŋdak. \q2 Uwalno mibɨlɨ mɨni nak aŋtasɨk ak do aŋ. \q2 Nak kabo dɨma naŋ yomɨŋapbo top yaŋ namaŋ, do naga dakon yo kabɨno dɨwarɨ yomɨsat. \q1 \v 5 Piŋkop, nak nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn kɨnda gak da nandaŋ namɨsal. \q2 Dɨwarɨno arɨpmɨ dɨma paŋkɨsɨbɨkeŋ. \q1 \v 6 Amɨn Tagɨ Yawe Tapmɨm Ami, yum nandaŋaki yokwi dɨ abo gak da paŋpulugosak do nandaŋ gadat aŋek jomjom aŋ amɨn da mayaktok dɨ pabam. \q2 Israel amɨn nin dakon Piŋkopnin yum nandaŋaki yokwi dɨ abo gak wɨsɨŋ gandak do pi aŋ amɨn da mayaktok dɨ pabam. \q1 \v 7 Nak gak goldat, do amɨn da manji gen yaŋ namaŋ. \q2 Yaŋ aŋakwa mayaktok pasat. \q1 \v 8 Peno padɨk padɨkyo da dɨma nandaŋ namaŋ wup aŋ. \q2 Gwakno da nak kokup ŋwakŋwarɨkon amɨn kɨnda yombem nandaŋ namaŋ. \q1 \v 9 \x - \xo 69:9 \xt Jn 2.17; Ro 15.3\x* Nak gak dakon yut do madepsi galak tosot, do yutgo da tagɨsi tosak do pi madepsi asat. \q2 Amɨn da gak do gen yokwi yaŋ gamaŋ uŋun yaŋba nagon obɨsak. \q1 \v 10 Nak kunam tagek gak do nandaŋek jap kelkel aŋek gawak gamɨsat bɨsapmon, amɨn da nak do gen yokwi yaŋ namaŋ. \q1 \v 11 Nak but yokwi dakon ɨmal pasat bɨsapmon, amɨn da manji gen yaŋ namaŋ. \q1 \v 12 Muwut muwut tamokon amɨn da nak do yaŋba yokwi tok aŋ. \q2 Ae pakbi teban naŋek but upbal aŋ amɨn da abɨŋ nep do kap yoŋ. \q1 \v 13 Mani Yawe, nak gak do bɨsit asat. \q2 Piŋkop gaga nandɨsal bɨsapmon bɨsitno dakon bamɨ uŋudon nabi. \q2 Gak nak do but dasi galak taŋ namɨsal, do asi pulugaŋ nep do yagɨl uŋun do nandaŋek bɨsitno dakon kobogɨ nabi. \q1 \v 14 Pulugaŋ nepmaŋaki neŋak kagagwan dɨma pɨgɨ pasɨlgeŋ. \q2 Nak do yaŋba yokwi tok aŋ namaŋ amɨn da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepmaŋaki pakbi ɨlarɨgwan dɨma pasɨlgeŋ. \q1 \v 15 Yum nandaŋaki pakbi da ɨgek nak dɨma wɨtjisak, ae pakbi ɨlarɨgwan dɨma pɨgɨ pasɨlgeŋ. \q2 Yum nandaŋaki bumjot gapma da nak dɨma galautjak. \q1 \v 16 Yawe, gak bɨsapmɨ bɨsapmɨ but dasi galak taŋ namɨŋek yo tagɨsi aŋ namɨsal. \q2 Yaŋdo, bɨsitno dakon bamɨ nabi. \q2 Bupmɨgo uŋun madepsi, do abɨŋ aŋpulugoki. \q1 \v 17 Nak gak dakon oman monjɨgo. \q2 Pasɨlɨkon dɨma egɨ nabi. \q2 Nak jɨgɨkon egɨsat, do bɨsitno tepmɨsi nandaŋek bamɨ nabi. \q1 \v 18 Nak da kapmatjok abɨŋek yokwikon baŋ yumaŋ naŋ nepbi. \q2 Uwalno da kɨsiron naŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 19 Uwalno nak do gen yokwi yoŋ uŋun gak da nandaŋaki nayaŋ. \q2 Mano abɨŋ yɨpmaŋakwa mayaktok pasat uŋun nandɨsal. \q1 \v 20 Gen yokwi uŋun yaŋ namaŋ uŋun do but yokwisi nandɨsat. \q2 Aŋek tapmɨmno mɨnisi asak. \q2 Amɨn dɨ da nak dakon but bo aŋteban ani yaŋ nandagɨm, mani dɨma. \q2 Ae amɨn dɨ da nak aŋteban ak do gen tagɨ dɨ bo nayɨni yaŋ nandagɨm, mani dɨma. \q1 \v 21 \x - \xo 69:21 \xt Mt 27.48; Mk 15.36; Lk 23.36; Jn 19.28-29\x* Jap do agɨm bɨsapmon marasin yokwi baŋ namgwit. \q2 Tekno kɨbɨdaŋban wain ɨsɨpmɨ baŋgɨn nokeŋ do namgwit. \q1 \v 22 \x - \xo 69:22 \xt Ro 11.9-10\x* Jap noknok madep ak do muwutni bɨsapmon uŋun kɨsɨk kɨsɨk bɨsap da tobɨlek kɨlap da yaŋ paron depban yokwalni, ae gapmagwan maŋek tasɨk toni dakon yo yaŋ asak dosi nandɨsat. \q1 \v 23 Dabɨlni abɨ pɨlɨn tuk ani, aŋek yo saŋbeŋek dɨma pɨndatni. \q2 Manji paŋupbal abɨ tebai dɨma atni dosi nandɨsat. \q1 \v 24 Butjap sigɨn nandaŋ yomɨŋek yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Aŋek butjapgo da aban pasɨl mudoni. \q1 \v 25 \x - \xo 69:25 \xt Ya 1.20\x* Kokup ekwaŋ uŋun ɨsal tosak. \q2 Ae ɨmal yutnikon amɨn kɨnda dɨma egɨpjak dosi nandɨsat. \q1 \v 26 Amɨn dɨwarɨ yokwini dakon kobogɨ yomgul, amɨn yokwi da yokwi aŋ yom do pi sigɨn aŋ. \q2 Gak da amɨn dɨwarɨ dakon gɨptɨm paŋdagaŋek gɨptɨm tedep yomgul, amɨn yokwi da jɨgɨlak gen yaŋ yomɨŋek jɨgɨ yomaŋ. \q1 \v 27 Amɨn yokwi dakon yokwini do dɨma ɨŋtaŋ yobi. \q2 Uŋun amɨn dɨmasi paŋpulugoki. \q1 \v 28 \x - \xo 69:28 \xt TP 32.32; PA 3.5; 13.8; 17.8\x* Gak da egɨp egɨp papiakon mani wɨrɨrɨkgi. \q2 Ae amɨn kɨlegɨ dakon man gat kɨsi mani dɨma mandaki dosi nandɨsat. \q1 \v 29 Nak jɨgɨ tepmɨyo madepsi pasat. \q2 Piŋkop, gak da nak yokwikon naŋ abɨdaŋek nak aŋmɨlɨp abi. \q1 \v 30 Yaŋ aŋaki nak kap yaŋek Piŋkop dakon man awɨgɨkdɨsat. \q2 Aŋek ya yaŋ iyɨŋek man madepni do yaŋ teŋteŋok abeŋ. \q1 \v 31 Aŋapbo Yawe da aŋpak uŋun abeŋ do but dasi galak taŋ kɨmotjak. \q2 Bulmakau baŋ paret abeŋ uŋun do madepsi dɨma galak tosok. \q1 \v 32 Nak Piŋkop aŋkɨsikeŋ bɨsapmon mɨŋat amɨnyo jɨgɨ paŋ da uŋun kaŋek kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ. \q2 Ae mɨŋat amɨnyo Piŋkop wɨsɨŋ kok do pi aŋ amɨn uŋun Piŋkop da butni paŋteban akdɨsak. \q1 \v 33 Yawe da yo do wadak wadak aŋ amɨn dakon bɨsitni nandaŋ yomɨsak. \q2 Mɨŋat amɨni dam tebanon ekwaŋ uŋun do dɨma ɨŋtaŋ yomɨsak. \q1 \v 34 Kundu gat ae mɨktɨm, ae tap ɨdap gat ae tap kɨlap ae yo morap tap kagagwan ekwaŋ, ji kɨsi morap Piŋkop dakon man awɨgɨni. \q1 \v 35 Nido, Piŋkop da Saion kokup pap dakon mɨŋat amɨnyo uwal da kɨsiron baŋ tɨmɨtdɨsak. \q2 Aŋek Juda mɨŋat amɨnyo paŋpulugaŋban kokup papni ae akdaŋ. \q2 Yaŋ aban Piŋkop dakon mɨŋat amɨnyo uŋun kokup papmon tagɨsi egek, uŋun mɨktɨm wagɨl abɨdoni. \q1 \v 36 Piŋkop dakon oman amɨni dakon dɨwatni da uŋun mɨktɨm abɨdokdaŋ, ae mɨŋat amɨn Piŋkop but dasi galak taŋ ɨmaŋ uŋun da uŋun mɨktɨmon egɨpdaŋ. \cl Kap 70 \toc2 Kap \c 70 \s1 Dewit Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Piŋkop da Dewit dakon jɨgɨ kaŋ nandaŋyo asak do Dewit da kap on mandagɨt. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Piŋkop, nak yokwikon naŋ abɨdoki. \q2 Yawe, tepmɨsi abɨŋek nak aŋpuluga. \q1 \v 2 Amɨn dɨwarɨ da nak nɨkba kɨmotdɨsat. \q2 Gak dasi pabɨŋ yopmaŋek paŋɨŋtok aŋaki mayaktok pani. \q2 Ae amɨn dɨwarɨ nak dakon jɨgɨ do kɨsɨk kɨsɨk aŋ, wɨrɨrɨkbɨ tobɨl kɨŋakwa mani pabɨŋ yopbi dosi nandɨsat. \q1 \v 3 Nak do manji gen yoŋ amɨn, obɨsi paŋmayak aŋaki aŋpak yokwini do wɨrɨpdatni dosi nandɨsat. \q1 \v 4 Mani amɨn gagon obaŋ, uŋun burɨ tagɨsi aŋakwa gak do kɨsɨk kɨsɨk ani. \q2 Mɨŋat amɨnyo uŋun gak da yokwikon baŋ tɨmɨkgɨl uŋun do but galaksi nandaŋek toktogɨsi \q2 “Piŋkop uŋun wagɨl tagɨsisi!” yaŋ tagɨ yoni. \q1 \v 5 Mani Piŋkop, nak wadak wadak amɨn, ae nak naga arɨpmɨ dɨma aŋpulugokeŋ, do tepmɨsi abɨŋ aŋpulugoki. \q2 Yawe, gak gaga nak dakon paŋpulugokno ae yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno. \q2 Jomjom dɨma abi, tepmɨsi aŋpulugoki! \cl Kap 71 \toc2 Kap \c 71 \s1 Amɨn pelaŋ dakon bɨsit \q1 \v 1 Yawe, aŋkutnoki do gagon obɨsat. \q2 Nak aŋkutnaŋaki mayagɨ dɨma pakeŋ. \q1 \v 2 Gak wagɨl kɨlegɨsi, do nak aŋpulugaŋek uwalno da kɨsiron naŋ kukwaŋ nepbi. \q2 Bɨsitno nandaŋek pulugaŋ nepbi. \q1 \v 3 Gak tɨp madepno egek nak tagɨsi aŋkutnosol. \q2 Gak tɨp tebano ae dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ, do gen teban yɨpmaŋaki uwal da kɨsiron da pulugaŋ kɨkeŋ. \q1 \v 4 Piŋkopno, amɨn yokwi da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q2 Uŋun emat amɨnsi, ae aŋpakni uŋun wagɨl yokwisi. \q1 \v 5 Amɨn Tagɨ Yawe, gak dasi pulugaŋ nepdɨsal yaŋ nandaŋek egɨsat. \q2 Nak monɨŋɨsogon da nandaŋ gadaŋ gamɨŋ aŋaŋ wɨgɨm. \q1 \v 6 Meŋno da nak aŋalaŋban gak da kɨla aŋaki wɨk da abɨsok egɨsat. \q2 Yaŋ asal do bɨsapmɨ bɨsapmɨ mango yaŋ aŋkɨsiŋ kɨmokgeŋ. \q1 \v 7 Amɨn morapmɨ nandaŋakwa yo noman taŋ namɨŋakwa yaŋ nandaŋ, gak kaloŋ dagɨn tagɨsi aŋkutnosol. \q1 \v 8 Gɨldat kɨnda kaloŋ nak gak dakon man awɨgɨsat, aŋek mɨŋat amɨnyokon gak dakon tɨlɨmgo do yaŋ teŋteŋok asat. \q1 \v 9 Abɨsok nak amɨn pelaŋ kɨlɨ at, do tapmɨmno mɨnisi. \q2 Gak nepmaŋ degek manji dɨ nabɨm. \q1 \v 10 Uwalno nɨkba kɨmokgeŋ do muwugek aŋupbal ak do gen yaŋ paŋteban aŋ. \q1 \v 11 Uŋun yaŋ yoŋ, “Kɨlɨ yolek abɨdono. \q2 Uŋun aŋpulugosak amɨn kɨnda dɨma egɨsak. \q2 Piŋkop kɨlɨ yɨpmaŋ dekgɨt.” \q1 \v 12 Piŋkop, dubagɨkon dɨma egɨpbi. \q2 Piŋkopno, tepmɨsi abɨŋek nak aŋpulugoki. \q1 \v 13 Gen yaŋ namaŋ amɨn uŋun pabɨŋ yopmaŋek dapbɨ pasɨlni. \q2 Nak aŋupbal ak do nandaŋ, do gak da paŋɨŋtok aŋek madepsi paŋmayak abi dosi nandɨsat. \q1 \v 14 Mani nak toktogɨsi gak nandaŋ gadaŋ gamɨŋek aŋpulugoki do jomjom abeŋ. \q2 Mango madepsi sigɨn awɨgɨkeŋ. \q1 \v 15 Aŋpakgo kɨlegɨsi uŋun do amɨn yoyɨkeŋ. \q2 Yo masɨ masɨmɨ morapmɨsi nagon agɨl uŋun arɨpmɨ dɨma manjɨŋ mudogɨ, do gɨldat kɨnda kaloŋ gak do nandaŋ egek pulugaŋ nepgul uŋun dakon geni amɨn yoyɨkeŋ. \q1 \v 16 Amɨn Tagɨ Yawe, gak dakon tapmɨm do nandaŋek gak aŋkɨsikeŋ. \q2 “Yawe kaloŋ gɨn uŋun amɨn kɨlegɨsi” yaŋ yoyɨŋ teŋteŋokeŋ. \q1 \v 17 Piŋkop, nak monɨŋɨsogon da gak da nayɨŋ dek aŋaŋ wɨgɨl. \q2 Gak da yo masɨ masɨmɨsi asal uŋun do amɨn yoyɨŋ teŋteŋosot. \q1 \v 18 Abɨsok nak amɨn pelaŋ kɨlɨ at, ae kuluno madepsi kwaŋ, do Piŋkop nak dɨma nepmaŋ dekgi. \q2 Nak gat egaki gak dakon tapmɨm madepgo do mɨŋat amɨn kabɨyo altaŋ altaŋ ani uŋun yaŋ teŋteŋok aŋyomɨŋ yomɨŋ abeŋ. \q1 \v 19 Piŋkop, aŋpakgo kɨlegɨ uŋun tugaŋ kundu da arɨpmon wɨgɨgɨt. \q2 Gak pi madepsi agɨl. \q2 Amɨn kɨnda gak yombem mɨni. \q2 Gak da yapmaŋ mudosol. \q1 \v 20 Gak da jɨgɨ mibɨlɨ mibɨlɨ yopbɨ nagon apgwit, mani nak nandɨsat, gak da nak aego aŋteban akdɨsal. \q2 Mɨktɨm kagagwan naŋ abɨ pɨdokeŋ. \q1 \v 21 Gak da mano abɨ madepsi sigɨn pap tokdɨsak. \q2 Aŋek butno aego aŋteban akdɨsal. \q1 \v 22 Piŋkopno, gak dɨmasi nepmaŋ dekdal, do mango awɨgɨk do gita tɨdokeŋ. \q2 Israel amɨn dakon Piŋkop telagɨ, mango awɨgɨk do gita tɨdaŋek kap yokeŋ. \q1 \v 23 Nak kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdokeŋ. \q2 Gak do kap yaŋek mango awɨgɨkeŋ, nido yokwikon naŋ abɨdagɨl. \q1 \v 24 Amɨn da nak abɨŋ nep do awit, mani gak da pabɨŋ yopmaŋek obɨsi paŋmayak agɨl. \q2 Yaŋ agɨl do nak gɨldat kɨnda kaloŋ gak dakon aŋpak kɨlegɨ do mɨŋat amɨnyokon yaŋ teŋteŋok abeŋ. \cl Kap 72 \toc2 Kap \c 72 \s1 Piŋkop da kɨla amɨn madep aŋpulugosak dakon bɨsit \d Solomon dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Piŋkop, aŋpakgo kɨlegɨ uŋun kɨla amɨn madep do iyɨŋ dekbɨ gen kokwin kɨlegɨ asak. \q1 \v 2 Aŋaki aŋpak kɨlegɨkon da mɨŋat amɨn kabɨyogo ae yoni mɨni amɨn gen kokwin tagɨsi aŋ yomjak. \q1 \v 3 Kɨla amɨn madep aŋpak kɨlegɨ asak, uŋun do ɨleŋ madep ae monɨŋɨkon jap bamɨ tagɨsi pani. \q1 \v 4 Aŋpulugaŋbɨ kɨla amɨn madep da bupmɨ amɨn paŋpulugaŋban tagɨsi egɨpni. \q2 Ae yo do wadak wadak aŋ amɨn dakon gwakni paŋpulugosak. \q2 Mani amɨn do yokwi aŋyomaŋ amɨn uŋun pabɨŋ yopjak. \q1 \v 5 Kɨla amɨn madep aŋpulugaŋbɨ gɨldat ae kanek tonjil da arɨpmon egɨpjak. \q1 \v 6 Kɨla amɨn madep aŋpulugaŋbɨ aŋpak tagɨsi baŋgɨn asak. \q2 Aŋaki sɨkak da maŋek jap paŋɨreŋ asak uŋun da tɨlak aŋpakni tagɨ da tagɨsi noman tosak. \q1 \v 7 Mɨktɨmon egɨpjak bɨsapmon amɨn aŋpak kɨlegɨsi baŋgɨn ani. \q2 Kanek da taŋ aŋaŋ kɨsak bɨsapmon yo kɨnda do wadak wadak dɨma ani. \q1 \v 8 \x - \xo 72:8 \xt Sek 9.10\x* Kɨla amɨn madep egek tap terɨ kɨnda da tap terɨ kɨnda mɨktɨm daman tosok, gat ae Pakbi Yupretis kon da mɨktɨm morap taŋ aŋaŋ kwaŋ uŋun gat kɨsi kɨla akdɨsak. \q1 \v 9 Mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon amɨn da gawagek pasal ɨmni. \q2 Ae uwalni da mɨktɨmonsi maŋ pagek pasal ɨmni. \q1 \v 10 Spen mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep gat ae tap binap mɨktɨm tɨm toŋ uŋun dakon kɨla amɨn madep kɨsi da gawat gawat aŋ ɨmɨŋek yo tomni madep baŋ ɨmni. \q2 Arebia mɨktɨm gat ae Seba mɨktɨm gat dakon kɨla amɨn madep da yaŋ gɨn akdaŋ. \q1 \v 11 Kɨla amɨn madep morap da ŋwakbeŋ aŋ ɨmɨŋakwa mɨŋat amɨn morapyo da oman aŋ ɨmdaŋ. \q1 \v 12 Yoni mɨni amɨn da paŋpulugosak do yaŋ tɨdaŋba paŋpulugosak. \q2 Ae jɨgɨ paŋek paŋpulugogɨ mɨni amɨn paŋpulugosak. \q1 \v 13 Ae amɨn tapmɨmɨ mɨni wadak wadak ekwaŋ uŋun do bupmɨ nandaŋek paŋpulugosak. \q1 \v 14 Uŋuden amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak, do uwal da pabɨŋ yopmaŋek paŋupbal ani bɨsapmon uwal da kɨsiron baŋ pulugaŋ yopdɨsak. \q1 \v 15 Kɨla amɨn madep uŋun bɨlak morapmɨ egɨpjak dosi nandɨsat. \q2 Arebia mɨktɨm amɨn da gol ɨmni. \q2 Gɨldat kɨnda kaloŋ Piŋkop da aŋpulugosak do mɨŋat amɨnyo da bɨsit aŋ ɨmni dosi nandɨsat. \q1 \v 16 Lebanon mɨktɨmon wit tagɨsi kwoŋ, uŋudeŋ gɨn amɨn da pigaga yaŋ gɨn kwoni. \q2 Joŋ morap kwaŋ ɨreŋ toŋ uŋun da tɨlak kokup papmon amɨn yaŋ gɨn ɨreŋ toni. \q1 \v 17 Kɨla amɨn madep uŋun dakon man madepni do dɨma ɨŋtoni dosi nandɨsat. \q2 Gɨldat da toktogɨsi tosok uŋun da arɨpmon man madepni toktogɨsi yaŋ gɨn taŋ aŋ aŋ kɨsak. \q2 Uŋun amɨn dogɨn aŋek mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn da gɨsamɨ toŋ egek kɨla amɨn madep do gɨsamɨ toŋ amɨn yaŋ iyɨni dosi nandɨsat. \q1 \v 18 Piŋkop, Israel amɨn dakon Yawe aŋkɨsino. \q2 Yo masɨ masɨmɨsi uŋun kaloŋ dagɨn asak. \q1 \v 19 Mani tɨlɨmni toŋ uŋun toktogɨsi aŋkɨsino. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ tɨlɨmni tugok tugogɨsi taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \q2 Uŋun bamɨ, uŋun asi. \q1 \v 20 (Dewit, Jesi dakon monji, uŋun dakon bɨsit obɨŋ ɨdon dagosok.) \ms1 PAPIA 3 \mr (Kap 73–89) \cl Kap 73 \toc2 Kap \c 73 \s1 Piŋkop amɨn yokwi do yo yokwisi aŋ yomdɨsak \d Asap dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Piŋkop da Israel amɨn do yo tagɨsi aŋ yomɨsak. \q2 Piŋkop da butnigwan yoni mɨnisi amɨn do yo tagɨsi yomɨsak. \q1 \v 2 Mani nak da naga yokwikon palɨ magɨm. \q2 Nak kandapno sagalek yaŋ nɨkban maŋek nandaŋ gadatno palɨ yɨpmaŋ dekgɨm. \q1 \v 3 Nido, nak kwen wugɨk amɨn yokwi pakpak uŋun pɨndakgo yoni morapmɨsi aŋakwa uŋun dakon yoni do pɨndak galaktok agɨm. \q1 \v 4 Gɨptɨmnikon tepmɨ dɨma nandaŋ. \q2 Uŋun amɨn tebai ae gɨptɨmni uŋun tagɨsi gɨn. \q1 \v 5 Jɨgɨ amɨn dɨwarɨ da paŋ uŋudeŋ dɨma paŋ. \q2 Amɨn dɨwarɨ jɨgɨ mibɨlɨ mibɨlɨ paŋ, mani yo uŋuden dɨ dɨma noman taŋ yomaŋ. \q1 \v 6 Do iyɨ do nandaba wɨgakwa kɨsɨk kɨsɨk aŋ, ae nomansi amɨn dɨwarɨ dapmaŋek paŋupbal aŋ. \q1 \v 7 Uŋun but nandak nandaknikon da aŋpak yokwi ak do nandaŋ uŋun paŋalon aŋ. \q1 \v 8 Amɨn dɨwarɨ do manji gen yaŋ yomɨŋek yokwi aŋ yom do gen yoŋ. \q2 Uŋun kwen wugɨksi aŋek amɨn dɨwarɨ paŋupbal ak do gen madepsi yoŋ. \q1 \v 9 Piŋkop Kwen Kokup egɨsak uŋun do gen yokwi yaŋ ɨmaŋ. \q2 Aŋek iyɨ dakon man pawɨgek amɨn morap da geni guramɨtni do pi tebaisi aŋ kɨmokgoŋ. \q1 \v 10 Do Piŋkop dakon mɨŋat amɨnyo dɨwarɨ kwen wɨgɨk amɨn dakon gen do galak taŋek geni uŋun nandaŋ gadaŋ. \q1 \v 11 Amɨn yokwi da gen yaŋ yoŋ, “Piŋkop da yo nin da amaŋ uŋun arɨpmɨ dɨma nandɨsak. \q2 Piŋkop Wukwisi da nin dakon aŋpaknin dakon mibɨlɨ nandɨsak dakon kosit kɨnda dɨma tosok.” \q1 \v 12 Amɨn yokwi uŋun jɨgɨ dɨ dɨma noman taŋ yomaŋ. \q2 Aŋakwa yoni morapmɨsi, ae sigɨn ɨreŋ toŋ. \q1 \v 13 Nak naga dakon egɨp egɨpno kɨla tebaisi agɨm, ae butno gwaljɨgɨ mɨni tosok, ae yokwi dɨ dɨma agɨm. \q2 Uŋun ɨsal dogɨn agɨm, ma? \q1 \v 14 Piŋkop, nak yokwi dɨma agɨm, mani gak da gɨldat kɨnda kaloŋ gɨp tedep namɨsal, ae wɨsa dagokdo morap kobogɨ yokwisi namɨsal. \q1 \v 15 Nak gak dakon mɨŋat amɨnyogo do amɨn yokwi da gen yoŋ uŋudeŋ yoyɨgɨm tam, top yoyɨkom. \q1 \v 16 Nak amɨn yokwi da yo uŋun aŋ dakon mibɨlɨ wɨsɨŋ kok do agɨm, mani aŋtɨdok agɨm. \q1 \v 17 Piŋkop, nak gak da telagɨ yutnon wɨgɨgɨm bɨsapmon nandak nandakno pɨsagɨt. \q2 Aŋek amɨn yokwikon yo noman tokdaŋ uŋun do nandako pɨsagɨt. \q1 \v 18 Piŋkop, gak da amɨn yokwi abɨ kosit sagalegɨsi baŋ akwaŋ, aŋek abɨ maŋek wagɨlsi tasɨk toŋ. \q1 \v 19 Uŋun tepmɨsi tasɨk toŋ. \q2 Ae kɨmotni uŋun pasol pasolɨsi ae yokwisi. \q1 \v 20 Amɨn Tagɨ, uŋun amɨn da dɨpmɨn pɨndakgaŋ da wɨsa dagaŋakwan pasɨlgaŋ uŋun yombem. \q2 Gak da abɨŋaki amɨn yokwi pasɨl mudoni. \q1 \v 21 Uŋun bɨsapmon nak bupmɨsi nandagɨm, aŋek butnokon da yokwisi nandagɨm. \q1 \v 22 Nandak nandakno mɨnisi agɨt. \q2 Joŋ kɨlap burɨ mɨni da yaŋ gak da dabɨlon aŋpak agɨm. \q1 \v 23 Mani nak gak gat toktogɨsi egapbo kɨsitno amɨnsi tet do abɨdosol. \q1 \v 24 Nak da kosit kɨlegɨ agɨpbeŋ do nayɨŋ dekdal. \q2 Ae don gak da nak abɨdaŋbɨ kokup tɨlɨmni toŋ uŋudon gak gat egɨpdamak. \q1 \v 25 Namɨn amɨn dɨ da Kwen Kokup egek nak dakon kɨla aŋ? \q2 Amɨn dɨ mɨnisi, gak kaloŋ gɨn. \q2 Piŋkop, nak gak do but dasi galak taŋ gamɨŋ kɨmokdot. \q2 Gak do but dasi galak tosot uŋudeŋ mɨktɨm dakon yo morap do dɨma galak tosot. \q1 \v 26 Gɨptɨmno ae wupno tapmɨmni mɨnisi anjil kaŋ, Piŋkop gak kaloŋgɨn teban tokno. \q2 Aŋek nak gat egaki toktogɨsi wadak wadagɨ mɨni egɨpbeŋ. \q1 \v 27 Asisi, mɨŋat amɨnyo manji gamaŋ uŋun tasɨk tokdaŋ. \q2 Amɨn gak golgwit da ae kɨlɨ gepmaŋ dekgwit, uŋun paŋupbal abɨ mɨni ani. \q1 \v 28 Mani nak gak da kapmatjok egɨsat, uŋun da tagɨsi. \q2 Amɨn Tagɨ Yawe, gak da nak tagɨsi aŋkutnosol. \q2 Nak yo morap agɨl do yaŋ teŋteŋok abeŋ. \cl Kap 74 \toc2 Kap \c 74 \s1 Piŋkop da Israel amɨn paŋpulugosak do amɨn kɨnda da bɨsit agɨt \d Asap dakon kap kɨnda. Kap on do Maskil yaŋ yoŋ. \q1 \v 1 Piŋkop, gak nido toktogɨsi manji nimɨsal? \q2 Nido sipsip kabɨgo tagɨsi pawɨldal nin do butjap tebaisi nandaŋ nimɨsal? \q1 \v 2 Mɨŋat amɨnyogo nin do aego nandaki. \q2 Kalɨpsigwan mɨŋat amɨnyogo nin manjɨŋ nipgul. \q2 Gak da nin yumaŋ nagɨl da nin gak dakon kabɨ ekwamaŋ. \q2 Saion Kabap kalɨp egɨpgul uŋun do aego nandaki. \q1 \v 3 Uwalnin da gak dakon telagɨ yutgo dakon yo morap kɨlɨ paŋtasɨk awit. \q2 Abɨŋek yo morap paŋtasɨk awit uŋun pɨndakgi. \q1 \v 4 Uwalgo da telagɨ yutgokon wɨgek yaŋ tɨdaŋek galak toknikon yo awit. \q2 Gak dakon yo kulabɨk aŋek iyɨ emaron teban tawit uŋun dakon tɨlakni baŋ yopgwit. \q1 \v 5 Amɨn da koron kɨndap pasaŋ uŋudeŋ, gak dakon yut pasɨwit. \q1 \v 6 Kɨndap kwɨk tɨlak tagɨsi baŋ paŋtɨlɨm abi, uŋun uwal da pareŋka ae ama madep baŋ tɨdaŋ tuwɨlgwit. \q1 \v 7 Kɨndap baŋ yutgo sowit. \q2 Uŋun aŋpak yokwisi aŋek yut uŋun gaga egɨp do manjɨgɨl, uŋun aŋupbal aba telagɨ dɨma tagɨt. \q1 \v 8 Nin wagɨlsi pabɨŋ nip do nandak nandak awit, do mɨktɨmninon Piŋkop gawak ɨmɨm yut morap toŋ uŋun soŋ mudawit. \q1 \v 9 Gak da wasok tapmɨmɨ toŋ kɨnda abɨ dɨma komaŋ. \q2 Ae abɨsok kombɨ amɨnin mɨni. \q2 Ni bɨsapmon jɨgɨ uŋun pasɨljak uŋun ninon da kɨnda dɨma nandɨsak. \q1 \v 10 Piŋkop, bɨsap niaŋ da uwal da yaŋsul yokwisi aŋ gamni? \q2 Toktogɨsi gak dakon man do yaŋba yokwi tok aŋegɨpni? \q1 \v 11 Gak nido nin dɨma paŋpulugok do nandɨsal? \q2 Tapmɨm madepgokon da uwalnin dapbɨ tasɨk toni. \q1 \v 12 Mani Piŋkop, kalɨpsigwan gak kɨla amɨn madepnin egɨpgul, ae abɨsok kɨsi kɨla amɨn madepnin egɨ nimɨsal. \q2 Bɨsap morapmɨ gak da nin paŋpulugaŋbɨ emaron dɨma tasɨk tagɨmaŋ. \q1 \v 13-14 \x - \xo 74:13-14 \xt TP 14.21; Jop 41.1; Kap 104.26; Ais 27.1\x* Gak dasi tapmɨm madepgokon da tap pudagɨl, aŋek uŋun tap pakbi kagagwan nugɨm madep mani Liwaiatan uŋun dakon busuŋɨ paŋsulɨkgɨl. \q2 Aŋek gɨptɨm tɨmni mɨktɨm kɨbɨrɨ nɨmani toŋ tɨmon joŋ kɨlap do yobɨ nawit. \q1 \v 15 Gak dasi abɨ pakbi monɨŋ mɨktɨm tɨmon noman taŋek pak abɨgɨwit. \q2 Ae gak dasi pakbi madep abɨ wagɨlsi kɨbɨdawit. \q1 \v 16 Gak dasi gɨldat kalba gat ae pɨlɨn gat wasagɨl. \q2 Ae gɨldat gat kanek gat kwen yopgul. \q1 \v 17 Gak dasi mɨktɨm morap dakon wasɨpni yopgul. \q2 Ae bɨlagɨ bɨlagɨ dakon gɨldat ae sɨkak bɨsap yopgul. \q1 \v 18 Yawe, gak dɨma ɨŋtoki. \q2 Uwalgo da yaŋsul yokwisi aŋ gamaŋ. \q2 Uŋun nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn da mango do yaŋba yokwi tok aŋ. \q1 \v 19 Mɨŋat amɨngo kɨnarɨm yombem tapmɨmni mɨni, do gak da nin nipmaŋ dekbɨ joŋ bɨt kɨlapyo da dɨma paŋupbal ani. \q2 Uwal da mɨŋat amɨngo nin obɨsi paŋupbal aŋ, do dɨmasi ɨŋtaŋ nibi. \q1 \v 20 Mɨktɨmninon dukwan dukwan morap kɨsi emat aŋ, ae pɨlɨn tuk madepsi tosok, do gak da nin gat saŋbek saŋbek agɨl uŋun do aego nandaki. \q1 \v 21 Yum pɨndagaki amɨn yokwi da bupmɨ amɨn bamaŋ yomɨŋek dɨma paŋmayak ani. \q2 Wadak wadak amɨn uŋun da mango aŋkɨsini do nandɨsat. \q1 \v 22 Piŋkop, uwal da gen yaŋ gamaŋ, do gak abɨŋek gen pikon gaga da tet kɨla tebai abi. \q2 Gɨldat kɨnda kaloŋ nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn da yaŋsul yokwisi aŋ gamaŋ uŋun do nandaki. \q1 \v 23 Uwalgo da gen pap yaŋek gen yokwi yaŋ gamaŋ. \q2 Uŋun toktogɨsi madepsi yaŋ tɨdoŋ. \q2 Piŋkop, aŋpak yokwini do dɨma ɨŋtaŋ yobi. \cl Kap 75 \toc2 Kap \c 75 \s1 Piŋkop amɨn yokwi pabɨŋ yopmaŋek amɨn kɨlegɨ paŋpulugosok \d Asap dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Dɨma paŋtasɨk ani” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 Piŋkop, nin gak do ya yaŋ gayɨŋek mango toktogɨsi awɨkwamaŋ. \q2 Aŋek man madepgo do yaŋ teŋteŋok aŋek wasok tapmɨmɨ toŋ mibɨlɨ mibɨlɨ agɨl uŋun do yomaŋ. \q1 \v 2 Piŋkop da yaŋ yosok, “Nak da gen pikon depbeŋ dakon bɨsap kɨnda kɨlɨ manjɨgɨm. \q2 Gen kokwin kɨlegɨsi akdɨsat. \q1 \v 3 Mɨktɨm wudɨp aŋakwan mɨŋat amɨnyo uŋun yaworɨ dɨma ekwaŋ. \q2 Mani mɨktɨm dakon mibɨlɨ tebai abɨdaŋapbo tebai tosak. \q1 \v 4 Nak da iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn yaŋ yoyɨsat, ‘Ji pɨbɨt tɨdok dɨma ani.’ \q2 Ae amɨn yokwi yaŋ yoyɨsat, ‘Ji dɨsi dakon man dɨma pawɨgɨni. \q1 \v 5 Dɨsi dakon tapmɨm do kɨsɨk kɨsɨk dɨma ani, ae madepsi yaŋ tɨdaŋek manji gen dɨma yaŋ namni.’ ” \q1 \v 6 Mɨŋat amɨnyo man madep yomyom dakon pi uŋun mɨktɨm terɨ terɨ taŋ aŋ aŋ kwaŋ dakon amɨn kɨnda da arɨpmɨ dɨma agagɨ. \q1 \v 7 Piŋkop kaloŋ dagɨn aŋpaknin kokwin asak. \q2 Uŋun da amɨn dɨwarɨ pabɨŋ yopmaŋek amɨn dɨwarɨ pawɨgɨsak. \q1 \v 8 Yawe da kɨsitnikon kap kɨnda abɨdosok, uŋun wain yokwisi ae tebaisi yo ɨsɨpmɨ gat ɨktagɨlbi uŋungwan tugaŋbi. \q2 Uŋun tagalban amɨn yokwi morap da kɨsi naŋ mudoŋ. \q1 \v 9 Mani nak toktogɨsi Jekop dakon Piŋkop do yaŋ teŋteŋok aŋek mani awɨgɨk do kap yokeŋ. \q1 \v 10 Piŋkop da amɨn yokwi dakon tapmɨm wɨrɨrɨkban pasɨldaŋ. \q2 Mani amɨn kɨlegɨ do tapmɨm madepsi yomdɨsak. \cl Kap 76 \toc2 Kap \c 76 \s1 Piŋkop da emaron teban tagɨt \d Asap dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. Gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Juda mɨktɨmon amɨn da Piŋkop pakyaŋsi nandaŋ ɨmaŋ. \q2 Israel mɨktɨmon mani wukwisi tosok. \q1 \v 2 Yutni uŋun Jerusalem tosok. \q2 Saion Kabapmon tosok. \q1 \v 3 Uŋun kokupmon uwal dakon gobɨŋni gat, ae pasɨkni gat, ae emat agak sɨbani gat jokgalgɨt. \q2 Piŋkop da emat dakon yo morapni paŋupbal agɨt. \q1 \v 4 Piŋkop, gak tɨlɨmgo uŋun madepsi, ae gak kɨla amɨn madep mibɨltogɨ. \q2 Gak wukwisi, man madepgo da kabap madep dakon man madep yapmaŋ mudosok. \q1 \v 5 Gak uwal dakon emat amɨni tapmɨmɨ toŋ dakon yoni tagɨsi gwayeŋ paŋapgul. \q2 Uŋun emat amɨn uŋun kɨlɨ kɨmak mudawit, ae emat dakon yo kabɨni tɨmɨtni dakon tapmɨm mɨni. \q1 \v 6 Jekop dakon Piŋkop, gak da tebai yoyɨgɨl, do os gat ae amɨn ɨlɨk pawɨlgaŋ tamo gat kɨsi wayɨŋɨ mɨni. \q1 \v 7 Piŋkop, amɨn gak do si pasolgoŋ. \q2 Gak da butjap nandaŋ yobi bɨsapmon, namɨn da gak da dabɨlon tagɨ atjak? \q2 Amɨn kɨnda da arɨpmɨ dɨma. \q1 \v 8 Gak kwen kokupmon da uwal da kobogɨ yokwisi tɨmɨtni do yagɨl, aŋaki mɨktɨmon mɨŋat amɨnyo da pasalek tayaŋgok egɨpgwit. \q1 \v 9 Piŋkop gak pɨdaŋ agek amɨn yokwi dakon aŋpakni kokwin aŋek jɨgɨni toŋ amɨn pulugaŋ yopmaŋdal. \q1 \v 10 Gak butjap nandaŋek kobogɨ yomɨsal, do amɨn dɨwarɨ mango awɨkwaŋ. \q2 Ae amɨn emaron dɨma yokwi toni uŋun da gak gawak gamdaŋ. \q1 \v 11 Yawe Piŋkopgo yaŋ teban tok aŋ ɨmɨŋek uŋun gen si guramɨkgi. \q2 Mɨŋat amɨn morap ji Yawe do pasalek but galak do yo paŋkɨ ɨmni. \q1 \v 12 Uŋun on mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep kwen wɨgɨk aŋ, uŋun pabɨŋ yopmaŋdak, do madepsi pasal ɨmaŋ. \cl Kap 77 \toc2 Kap \c 77 \s1 Amɨn kɨnda da jɨgɨ bɨsapmon Piŋkop do yaŋ tɨdagɨt \d Asap dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Jedutun” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 Nak Piŋkop da aŋpulugosak do yaŋ tɨdosot. \q2 Bɨsitno nandɨsak do nandɨsat. \q1 \v 2 Jɨgɨ bɨsapmon nak Amɨn Tagɨ do bɨsit asat. \q2 Kalbi bɨsit aŋ ɨmɨsat, mani but yawot dɨma abɨdosot. \q1 \v 3 Nak Piŋkop do nandak nandak aŋek iyoŋ iyoŋ yosot. \q2 Nandak nandak aŋegek butno jɨk tosok. \q1 \v 4 Butno jɨgɨsi, do gen arɨpmɨ dɨma yokeŋ. \q2 Piŋkop gak da yum nandaŋaki dɨpmɨn dɨma pokdot. \q1 \v 5 Nak kalɨp tagɨ egɨpgum uŋun do nandɨsat. \q2 Bɨlak uŋun kɨlɨ kɨŋ mudawit, uŋun do nandɨsat. \q1 \v 6 Kalbi nak nandak nandak morapmɨ aŋek naga do yaŋ yosot, \q1 \v 7 “Amɨn Tagɨ da toktogɨ manji namjak bo? \q2 Nak do saŋbeŋek dɨma galak tosak bo? \q1 \v 8 Amɨn do but dasi galaktaŋ yomyom aŋpakni wagɨl pasɨlgɨt bo? \q2 Yaŋ teban tok morapni ɨsalɨ bo akdaŋ? \q1 \v 9 Piŋkop da kɨlɨ ɨŋtaŋ nimgut da bupmɨ nandaŋ nim do dɨma bo nandɨsak? \q2 Butjapni da bupmɨni sopmaŋdak bo?” \q1 \v 10 Nak yaŋ nandaŋek yagɨm, \q2 “Piŋkop Wukwisi, gak abɨsok nak dɨma aŋpulugosol, do nak uŋun do butno obɨsi jɨk tosok.” \q1 \v 11 Piŋkop, nak gak dakon pi madep do aeno nandakeŋ. \q2 Asi, wasok tapmɨmɨ toŋ kalɨp agɨl uŋun do nandakeŋ. \q1 \v 12 Pi morap agɨl uŋun do nandakeŋ. \q2 Pi tapmɨmɨ toŋ agɨl uŋun kɨsi do nandakeŋ. \q1 \v 13 Piŋkop, aŋpakgo telagɨ. \q2 Kokup kɨdat kɨnda gak gat arɨp dɨma. \q2 Gak da yapmaŋ mudosol. \q1 \v 14 Piŋkop, gak kaloŋ dagɨn wasok tapmɨmɨ toŋ asal. \q2 Kalɨp gak da tapmɨmgo madepsi mɨŋat amɨn kabɨ morapmon yolɨgɨl. \q1 \v 15 Gaga da tapmɨmon da mɨŋat amɨn kabɨgo Jekop gat Josep gat dakon babɨkni yokwikon baŋ tɨmɨkgɨl. \q1 \v 16 Piŋkop, Tap Gami da gak gandagɨt bɨsapmon si pasalek kwakwalɨkgɨt. \q1 \v 17 Sɨkak madepsi maŋakwa kɨrɨrɨŋ madepsi awit. \q2 Aŋek mal madepsi aŋek teŋteŋɨ dukwan dukwan kɨsi yamgwit. \q1 \v 18 Mɨrɨm kwasɨgɨlgwit da binapgwan gak da kɨrɨrɨŋ yopbɨ yawit. \q2 Mal da aban mɨktɨm morap dukwan dukwan kɨsi teŋteŋaŋakwa mɨktɨm kwakwalɨkgɨt. \q1 \v 19 Gak tap binap naŋ agɨpgul. \q2 Kosit tap ɨdap madep da binap tagɨt, mani gak dakon kandap tamo dɨma kawit. \q1 \v 20 Gak mibɨltok kɨŋaki mɨŋat amɨnyo da buŋon golgwit. \q2 Gak da Moses gat Aron gat do pi yobɨ uŋun da kɨlani agɨmal. \cl Kap 78 \toc2 Kap \c 78 \s1 Amɨn yokwi aba Piŋkop da but yokwi nandagɨt \d Asap dakon kap kɨnda. Kap on do Maskil yaŋ yoŋ. \q1 \v 1 Nak dakon mɨŋat amɨnyo, ji nak dakon nawa gen pakyaŋsi nandani. \q2 Gen yokdɨsat uŋun do mɨrak pakyaŋsi yopni. \q1 \v 2 \x - \xo 78:2 \xt Mt 13.35\x* Nak ji do tɨlak gen dayɨkdɨsat. \q2 Nak da yo kalɨpsigwan noman tawit uŋun dakon mibɨlɨ do yokdɨsat. \q1 \v 3 Kalɨp babɨknin da yo uŋun do kɨlɨ niyɨŋba nandaŋek tɨmɨkgɨmaŋ. \q1 \v 4 Nin monjɨ gwayonin do gen uŋun dɨma paŋkɨsɨbɨneŋ. \q2 Monjɨ gwayonin uŋun yoyɨneŋ. Piŋkop dakon tapmɨmni gat ae pi tapmɨmɨ toŋ agɨt gat ae wasok tapmɨmɨ toŋ mibɨlɨ mibɨlɨ agɨt uŋun do yoyɨneŋ. \q1 \v 5 Piŋkop da Jekop do geni yomgut. \q2 Israel dakon babɨni da guramɨtni do yomgut. Kalɨpsigwan babɨknin yaŋ yoyɨgɨt, \q2 “Ji monjɨ gwayosi nak dakon gen teban morapno pakyaŋsi yoyɨŋdetni.” \q1 \v 6 Yaŋ ani kaŋ, mɨŋat monjɨyo don altoni uŋun da nandaŋ pɨsaŋek yoyɨŋ dek aŋ aŋ ani. \q1 \v 7 Yaŋ aŋakwa uŋun amɨn kabɨ kɨsi da egɨp egɨpni Piŋkopmon tosok yaŋsi nandaŋek jomjom aŋek yo agɨt uŋun do dɨma ɨŋtoni. \q2 Aŋek gen teban morapni tagɨ guramɨtni. \q1 \v 8 Aŋek babɨkni yombem dɨma egɨpni. \q2 Babɨkni kwen wɨgɨk aŋek Piŋkop dakon gen pabɨŋ yopmaŋek tebai dɨma nandaŋ gadaŋ ɨmgwit. \q2 Aŋek wupmon da toktogɨsi dɨma yolgwit. \q1 \v 9 Kalɨp Epraim amɨn obip gobɨŋyo taŋ yomgwit, mani emat noman taŋban pasal kɨwit. \q1 \v 10 Piŋkop da saŋbek saŋbek agɨt uŋun dɨma guramɨkgwit, ae nawa geni dɨmasi yol do nandawit. \q1 \v 11 Wasok tapmɨmɨ toŋ yolɨŋban pɨndakgwit uŋun do kɨlɨ ɨŋtawit. \q1 \v 12 \x - \xo 78:12 \xt TP 7.8–12.32\x* Babɨkni da dabɨlon Isip mɨktɨm uŋudon Soan mɨktɨm tɨmon Piŋkop da wasok tapmɨmɨ toŋ agɨt. \q1 \v 13 \x - \xo 78:13 \xt TP 14.21-22\x* Uŋun da tap ɨdap pudaŋban tap ɨdap terɨ terɨ agakwan Israel amɨn binapmon da paŋkɨgɨt. \q1 \v 14 \x - \xo 78:14 \xt TP 13.21-22\x* Gɨldarɨ uŋun gɨkwem naŋ yolɨŋakwan uŋun naŋ kaŋek yolgwit, ae kalbi kɨndap teŋteŋ naŋ yolɨŋakwan uŋun naŋ kaŋek yolgwit. \q1 \v 15 \x - \xo 78:15 \xt TP 17.1-7; IDT 20.2-13\x* Mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon tɨp pudaŋban pakbi madepsi mibɨlɨkon noman taŋban nawit. \q1 \v 16 Tɨpmon pakbi aban noman tagɨt uŋun koron pakbi madep da yaŋ pak kɨgɨt. \q1 \v 17 Mani Piŋkop Wukwisi do yokwi sigɨn aŋ ɨmgwit. \q2 Mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon egek kwen wɨgɨk aŋ ɨmgwit. \q1 \v 18 \x - \xo 78:18 \xt TP 16.2-15; IDT 11.4-23,31-35\x* Piŋkop aŋkɨlɨt do aŋek yaŋ awit, jap si galak tawit uŋun si yomjak dosi tebai iyɨwit. \q1 \v 19 Piŋkop manji gen yaŋ ɨmɨŋek yaŋ yawit, “Piŋkop mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon jap morapmɨ arɨpmɨ tagɨ nimjak? \q1 \v 20 Asi, mibɨltok tɨp tɨdaŋban pakbi madepsi noman tagɨt. \q2 Mani bret gat ae bɨt kɨlapyo dɨ arɨpmɨ tagɨ nimjak bo dɨma?” \q1 \v 21 Yawe da geni uŋun nandaŋek Jekop do butjap nandaŋ yomgut. \q2 Israel dakon amɨn kabɨ do kɨndap yɨpban pɨŋakwan japmɨsi nandaŋ yomgut. \q1 \v 22 Nido, dɨma nandaŋ gadaŋ ɨmgwit. \q2 Uŋun da kɨlani arɨpmɨ tagɨ asak yaŋ dɨma nandawit. \q1 \v 23 Yaŋ awit, mani Piŋkop da yaŋban kundu yoma wɨtdal kɨgɨt. \q2 Wɨtdal kɨŋakwan Kwen Kokup da \q1 \v 24 \x - \xo 78:24 \xt Jn 6.31\x* mana yopban pɨŋakwa nawit. \q2 Uŋun Kwen Kokup dakon jap. \q1 \v 25 Uŋun aŋelo dakon jap. \q2 Piŋkop da mana morapmɨ arɨpnikon yomgut. \q1 \v 26 Aŋek gɨldat wɨsak tet da mɨrɨm yɨpban kɨgɨt. \q2 Ae tapmɨm madepnikon da saut tet da mɨrɨm yɨpban kɨgɨt. \q1 \v 27 Aŋek mɨnam morapmɨsi, kɨmbabaŋ ae tap nɨman da tɨlak, morapmɨsi yopban bɨkbɨknikon mawit. \q1 \v 28 Piŋkop da mɨnam morapmɨ yopban maŋek yut kabeŋni paŋgwasɨŋek tawit. \q1 \v 29 Maŋakwa naŋek arɨpmɨsi tugawit. \q2 Yo uŋun do galak tawit uŋun Piŋkop da yomgut. \q1 \v 30 Mani jap si galak tawit uŋun sigɨn naŋ egakwa \q1 \v 31 Piŋkop da butjap nandaŋek Israel amɨn dakon monjɨ tebaisi ae tagɨsi uŋun dapban kɨmakgwit. \q1 \v 32 Piŋkop da wasok tapmɨmɨ toŋ yaŋ agɨt, mani mɨŋat amɨnyo da yokwi sigɨn aŋek dɨma nandaŋ gadaŋ ɨmgwit. \q1 \v 33 Do mɨrɨm da gen kagakon noman taŋek tepmɨsi pasɨlgaŋ uŋun da tɨlak tepmɨsi paŋpasɨl agɨt. \q2 Uŋun paŋupbal aban pasol pasol madepsi aŋek kɨmakgwit. \q1 \v 34 Piŋkop da dɨ dapban kɨmakgwit bɨsapmon dɨwarɨ but tobɨl aŋek tobɨl abɨŋ yolgwit. \q1 \v 35 Aeni nandawit, Piŋkop uŋun tɨp damanin. \q2 Piŋkop Wukwisi uŋun yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨnin. \q1 \v 36 Mani uŋun si aŋgalak aŋek top yawit. \q1 \v 37 Uŋun but dasi dɨma yolgwit. \q2 Uŋun gat saŋbek saŋbek awit uŋun kɨrɨŋɨkgwit. \q1 \v 38 Mani bupmɨ nandaŋ yomɨŋek dɨwarɨni wɨrɨrɨk yomɨŋek dɨma paŋupbal agɨt. \q2 Bɨsap morapmɨ butjapni yɨpmaŋek dɨma japtaŋ yomgut. \q1 \v 39 Uŋun do aeni nandagɨt, uŋun mɨktɨm amɨn gɨn, uŋun mɨrɨm da yaŋ kɨŋ mudoŋ, aeni dɨma abaŋ. \q1 \v 40 Bɨsap morapmɨ mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon kwen wɨgɨk aŋakwa bupmɨsi nandagɨt. \q1 \v 41 Israel amɨn dakon Piŋkop Telagɨsi bɨsap morapmɨ aŋkewalakwa nandaban yokwi tok aŋyomgut. \q1 \v 42 Tapmɨm madepni do ɨŋtawit, ae uwal da kɨsiron baŋ tɨmɨkgɨt uŋun do dɨma nandawit. \q1 \v 43 Uŋun tɨlak tapmɨmɨ toŋ Isip mɨktɨmon Soan mɨktɨm tɨmon agɨt uŋun do dɨma nandawit. \q1 \v 44 \x - \xo 78:44 \xt TP 7.17-21\x* Pakbi aŋtobɨlban yawi dagaŋba arɨpmɨ dɨma noknogɨ agɨt. \q1 \v 45 \x - \xo 78:45 \xt TP 8.1-6,20-24\x* Ae bɨgal morapmɨ yabekban ɨnjɨŋ yomgwit. \q2 Ae meŋgak morapmɨ yabekban yo morapni paŋupbal awit. \q1 \v 46 \x - \xo 78:46 \xt TP 10.12-15\x* Ae pɨlak pɨlak yabekban kɨŋ pigagani yo kwawit uŋun naŋ mudawit. \q1 \v 47 \x - \xo 78:47 \xt TP 9.22-25\x* Ae ais yɨpban maŋek wain napni ae pik kɨndapni paŋupbal awit. \q1 \v 48 Ae ais yopban maŋek bulmakauni dapba kɨmakgwit. \q1 \v 49 Butjap madepsi nandaŋ yomɨŋek yo yokwisi aŋ yomgut. \q2 Aŋek aŋelo kabɨ kɨnda yabekban kɨŋ paŋupbal aŋakwa jɨgɨ madepsi pawit. \q1 \v 50 Butjap madepsi nandaŋek yum dɨma pɨndakgɨt. \q2 Sot madepsi yoban kɨmakgwit. \q1 \v 51 \x - \xo 78:51 \xt TP 12.29\x*Isip amɨn morap kɨsi dakon monjɨ mibɨltogɨ dapban kɨmakgwit. \q1 \v 52 \x - \xo 78:52 \xt TP 13.17-22\x* Mani uŋun sipsip kɨla amɨn yombem da iyɨ mibɨltok kɨŋek mɨŋat amɨn kabɨni kɨla agɨt. \q2 Mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon kosit yolɨgɨt. \q1 \v 53 \x - \xo 78:53 \xt TP 14.26-28\x* Tɨmɨk paŋgwan jɨgɨni mɨni egɨpgwit, do dɨma pasalgwit. \q2 Mani tap ɨdap da uwalni wɨtjɨgɨt. \q1 \v 54 \x - \xo 78:54 \xt TP 15.17; Jos 3.14-17\x* Tɨmɨk paŋpaŋ telagɨ mɨktɨmnikon paŋapgut. \q2 Uŋun mɨktɨm ɨleŋɨ obani toŋ iyɨ da tapmɨmon abɨdagɨt. \q1 \v 55 \x - \xo 78:55 \xt Jos 11.16-23\x* Mɨŋat amɨni apgwit bɨsapmon amɨn ŋwakŋwarɨ yolban kɨwit. \q2 Kɨŋakwa mɨktɨm uŋun Israel amɨn kabɨ do kokwinɨk yomgut. \q2 Aŋek yopban yutnikon yɨkgwit. \q1 \v 56 \x - \xo 78:56 \xt GK 2.11-15\x* Mani Israel amɨn da Piŋkop Wukwisi aŋkewalek kwen wɨgɨk aŋ ɨmɨŋek gen tebani dɨma guramɨkgwit. \q1 \v 57 Kalɨp babɨkni da awit, uŋudeŋ gɨn, kwen wɨgɨk aŋek Piŋkop manji ɨmgwit. \q2 Uŋun obip gɨreŋɨ dɨkdɨk suŋ yamaŋdak uŋun yombem. \q1 \v 58 Kokup kɨdat dakon alta wasaŋakwa uŋun do aŋek Piŋkop da butjap madep nandagɨt. \q2 Piŋkop yɨpmaŋek kokup kɨdat gawak yomɨŋakwa nandaba yokwi tok aŋ yomgut. \q1 \v 59 Piŋkop da aŋpakni pɨndagek butjap nandaŋ yomgut, do Israel amɨn do manji wagɨlsi yomgut. \q1 \v 60 \x - \xo 78:60 \xt Jos 18.1; Jer 7.12-14; 26.6\x* Aŋek ɨmal yutni telagɨ Silo kokup papmon tagɨt uŋun yɨpmaŋ kɨgɨt. \q2 Kalɨp uŋun yutnon egɨpgut bɨsapmon mɨŋat amɨnyo da binapmon egɨpgut. \q1 \v 61 \x - \xo 78:61 \xt 1Sa 4.4-22\x* Mani yum pɨndagakwan Saŋbek Saŋbek Kɨnam uwal da abɨdawit. \q2 Uŋun tamo tɨmon tapmɨmni gat ae tɨlɨmni uŋudon tagɨt. \q1 \v 62 Mɨŋat amɨn kabɨni do butjap nandaŋek yum pɨndagakwan uwal da emat agak sɨba baŋ dapba kɨmakgwit. \q1 \v 63 Monjɨ bulagɨ emat madepmon kɨmagakwa mɨŋatjok wɨli mɨni, do amɨn dɨma pawit. \q1 \v 64 Uwal da mukwa sogok amɨn dapba kɨmagakwa mɨŋatni da bupmɨ kunamyo ani dakon bɨkbɨk dɨma taŋ yomgut. \q1 \v 65 Amɨn da dɨpmɨnon da pɨdoŋ uŋudeŋ Amɨn Tagɨ pɨdagɨt. \q2 Ae amɨn tebai wain morapmɨ naŋek pokgoŋ da don pɨdaŋek yaŋ tɨdoŋ uŋun da tɨlak Yawe pɨdagɨt. \q1 \v 66 Aŋek uwal gat emat aŋek yolban kɨŋ mudawit. \q2 Pabɨŋ yopmaŋakwan mayaktok toktok teban pawit. \q1 \v 67 Mani Josep dakon babɨkni dɨma manjɨgɨt. \q1 \v 68 Uŋun Juda amɨn kabɨ gat ae Saion Kabap iyɨ but dasi galak taŋ ɨmɨsak uŋun baŋ manjɨgɨt. \q1 \v 69 Yutni telagɨ uŋun kabapmon agɨt. \q2 Kwen kundu wasagɨt, ae mɨktɨm wasagɨt da tebai tomal, uŋudeŋ yutni aŋteban aban tebaisi toktogɨsi tokdɨsak. \q1 \v 70 \x - \xo 78:70 \xt 1Sa 16.11-12; 2Sa 7.8; 1KAG 17.7\x* Piŋkop da oman amɨni Dewit manjɨŋek sipsip kɨla agɨron naŋ abɨdagɨt. \q1 \v 71 Sipsip kɨla agɨron naŋ abɨdaŋek yɨpban amɨn kabɨni Jekop dakon kɨla amɨni dagagɨt. \q2 Piŋkop iyɨ dakon amɨn kabɨni Israel kɨla agɨt. \q1 \v 72 Dewit but dasi nandaŋek kɨlani tagɨsi agɨt. \q2 Aŋek tagɨsi tɨmɨk paŋkɨgɨt. \cl Kap 79 \toc2 Kap \c 79 \s1 Israel amɨn Piŋkop da paŋpulugosak do bɨsit awit \d Asap dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 \x - \xo 79:1 \xt 2KA 25.8-10; 2KAG 36.17-19; Jer 52.12-14\x* Piŋkop, Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ gak da mɨktɨmon kɨlɨ abeŋ da mɨŋat amɨn kabɨgo nin gat emat aŋ. \q2 Yutgo telagɨ uŋun aŋupbal aba telagɨ dɨma tagɨt. \q2 Aŋek Jerusalem obɨsi aŋupbal awit. \q1 \v 2 Telagɨ oman amɨngo dapmaŋek bumjotni yo ɨsalɨ yaŋ nandaŋek yum pɨndagakwa sɨŋgɨŋ gat ae joŋ pɨŋan gat da gɨptɨmni noŋ. \q1 \v 3 Mɨŋat amɨngo dapmaŋakwa yawi da tagal kɨŋek Jerusalem pak pukwaŋ. \q2 Ae bumjotni wayɨtni amɨn kɨnda dɨma egɨsak. \q1 \v 4 Mɨktɨm nin da kapmatjok toŋ uŋun dakon amɨn da yaŋsul aŋ nimaŋ. \q2 Mɨktɨm morap nin paŋgwasɨŋek taŋ aŋaŋ kwaŋ uŋun da yaŋsul madepsi aŋ nimɨŋek gen mayagɨsi yaŋ nimaŋ. \q1 \v 5 Yawe, bɨsap niaŋ da butjap nandaŋ nibi? \q2 Gak toktogɨsi butjap nandaŋ nimdɨsal bo? \q2 Gepmaŋ dekgɨmaŋ do butjapgo kɨndap da yaŋ soŋek dɨma kɨmotdɨsak, ma? \q1 \v 6 Gak mɨŋat amɨn kabɨ dɨma gawak gamaŋ ae mango yaŋek bɨsit dɨma aŋ amɨn uŋun do butjap nandaki. \q1 \v 7 Uŋun amɨn kabɨ da mɨŋat amɨn kabɨgo Jekop dapba kɨmakgwit, aŋek mɨktɨmni obɨsi aŋupbal awit. \q1 \v 8 Babɨknin da aŋpak yokwi awit uŋun do yo yokwi dɨma aŋ nibi. \q2 Abɨsok nin yokwisi ekwamaŋ do bupmɨ nandaŋ nimɨŋek tepmɨsi paŋpulugoki. \q1 \v 9 Piŋkop, gak yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt Piŋkopnin. \q2 Man madepgo do nandaŋek nin paŋpulugaŋek dɨwarɨnin wɨrɨrɨkgi. \q1 \v 10 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da nin do yaŋ yoŋ, “Piŋkopni dukon egɨsak?” \q2 Uŋun tagɨ dɨma. Uwal da oman amɨngo dapba kɨmakgwit, do yawinin dakon kobogɨ do gak da Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ yo yokwisi aŋ yomɨŋaki gandak do nandamaŋ. \q1 \v 11 Dam tebanon ekwaŋ amɨn dakon kunamni nandaki. \q2 Aŋek tapmɨm madepgokon da uwal da amɨn dapba kɨmotni dosi kɨlɨ yawit, uŋun yokwikon baŋ tɨmɨkgi dosi nandɨsat. \q1 \v 12 Uwal nin da kapmatjok ekwaŋ uŋun da gak do gen yokwisi yawit, do Amɨn Tagɨ aŋpak yokwini dakon kobogɨ yomɨŋaki kosirɨ 7 yaŋ asak. \q1 \v 13 Yaŋ aŋaki mɨŋat amɨn kabɨgo, sipsip kabɨgo, nin toktogɨsi ya yaŋ gayɨneŋ. \q2 Ae babɨknin don altoni uŋun kɨsi da mango aŋkɨsini. \cl Kap 80 \toc2 Kap \c 80 \s1 Israel amɨn Piŋkop da paŋpulugosak do bɨsit awit \d Asap dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Saŋbek saŋbek dakon jareŋ tagɨsi” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 \x - \xo 80:1 \xt TP 25.22\x* Israel dakon Sipsip Kɨla Amɨn, gak Josep dakon amɨn kabɨ sipsip baŋ yaŋ kosit yolɨsal. \q2 Bɨsitnin nandaŋ nibi. \q2 Aŋelo madep serabim bamot da binapmon kɨla amɨn madep yɨgek tɨlɨmgo mɨŋat amɨn kabɨgo do yolɨŋbɨ pɨndatni. \q1 \v 2 Epraim ae Benjamin ae Manase da bɨkbɨgon tapmɨm madepgo nolɨki. \q2 Abɨŋ nin yokwikon baŋ tɨmɨkgi. \q1 \v 3 Piŋkop, kalɨp egɨp egɨp tagɨsi egɨpgumaŋ uŋun aego aŋkaluk abi. \q2 Butgo ninon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nibi. \q2 Aŋek yokwikon baŋ pulugaŋ nipbi. \q1 \v 4 Yawe Piŋkop Tapmɨm Ami, mɨŋat amɨn kabɨgo bɨsit gayɨŋakwa bɨsap niaŋ da butjap nandaŋ yobi? \q1 \v 5 Butjap nandaŋ nimaŋaki kunam tagapno dabɨl pakbinin da jap pakbiyonin asak. \q1 \v 6 Gak da yum pɨndagaki amɨn kabɨ nin da ɨleŋon ekwaŋ uŋun da abɨŋ nin dakon mɨktɨm abɨdok do emat aŋ. \q2 Uwalnin da yaŋsul aŋ nimɨŋek yanjaŋ nimaŋ. \q1 \v 7 Piŋkop Tapmɨm Ami, kalɨp egɨp egɨp tagɨsi egɨpgumaŋ uŋun aego aŋkaluk abi. \q2 Butgo ninon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nibi. \q2 Aŋek yokwikon baŋ pulugaŋ nipbi. \q1 \v 8 Kalɨpsigwan gak wain nap kɨnda Isip mɨktɨmon naŋ aŋapgul. \q2 Aŋek on mɨktɨmon amɨn kabɨ yolbɨ kɨŋakwa wain nap uŋun kwaokgɨl. \q1 \v 9 Mɨktɨm uŋun garam aŋek kwaokbɨ kwaŋek gelɨ dubagɨsi pɨgɨwit. \q2 Pɨgakwa madepsi kwaŋek mɨktɨm kɨsi ɨlɨmɨkgɨt. \q1 \v 10 Aŋek kabap aŋyoŋgam aŋek uŋun dakon kɨlɨŋɨ da sida kɨndap madepsi uŋun kɨsi wɨtjɨgɨt. \q1 \v 11 Uŋun dakon kɨlɨŋɨ da tap madep Mediterenian da arɨpmon kɨwit. \q2 Ae terɨ kɨnda do gɨgɨ da kwaŋek pakbi madep Yupretis da arɨpmon kɨwit. \q1 \v 12 Gak mibɨlɨ nido wain pi dakon dam tuwɨlgɨl? \q2 Yaŋ agɨl do amɨn da kɨŋ ap aŋek bamɨ paŋ. \q1 \v 13 Joŋ bɨt da abɨŋ paŋupbal aŋ, ae joŋ kɨlap da noŋ. \q1 \v 14 Piŋkop Tapmɨm Ami, ninon tobɨl apbi. \q2 Kwen Kokupmon da ninon sɨŋtaŋbɨ pɨŋakwan wain pi do kɨlani abi. \q1 \v 15 Gak da gaga da tapmɨmon nin kwaokgɨl, do abɨsok abɨŋ nin paŋpulugoki. \q2 Nin wain nap bulagɨ yombem baŋ gak da paŋteban abɨ tebaisi awit. \q1 \v 16 Uwalnin da mandaŋ kɨndapmon kɨlɨ sowit, do gak da butjap nandaŋ yomɨŋek paŋupbal aki. \q1 \v 17 Mani, mɨŋat amɨnyo nin gaga do manjɨgɨl, ae gak da abɨ madepsi tagaŋek teban tagɨmaŋ, do paŋpulugaŋek kɨlanin aki. \q1 \v 18 Yaŋ aki kaŋ, nin gak dɨma gepmaŋ detneŋ. \q2 Gak da paŋpulugaŋbɨ tagɨ egek bɨsit aŋ gamɨŋek mango awɨgɨneŋ. \q1 \v 19 Yawe Piŋkop Tapmɨm Ami, kalɨp egɨp egɨp tagɨsi egɨpgumaŋ uŋun aego aŋkaluk abi. \q2 Butgo ninon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nibi. \q2 Aŋek yokwikon baŋ pulugaŋ nipbi. \cl Kap 81 \toc2 Kap \c 81 \s1 Jap noknok bɨsap madep dakon kap \d Asap dakon kap kɨnda. Kokup pap Gat dakon gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Piŋkop paŋpulugoknin do kɨsɨk kɨsɨk kap kɨnda yoneŋ. \q2 Jekop dakon Piŋkop do kɨsɨk kɨsɨk kap yoneŋ. \q1 \v 2 Kap yoni. Tambarin tɨdaŋek, gita gat ae kulele gat kɨsi tɨdoni. \q1 \v 3 \x - \xo 81:3 \xt IDT 10.10\x* Kanek kaluk abɨsak bɨsapmon kweŋ pɨsoni. \q2 Kanek binap taŋakwan Piŋkop gawak ɨmɨm bɨsap madepmon kweŋ pɨsoni. \fig Kweŋ pɨsosok|alt="Priest blows horn" src="LB00186B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="81.3" \fig* \q1 \v 4 Yaŋ aneŋ do Jekop dakon Piŋkop da Israel amɨn nin do gen teban uŋun nimgut. \q1 \v 5 Kalɨpsi Isip amɨn pabɨŋ yopgut bɨsapmon, Piŋkop da gen teban uŋun Israel amɨn nin do nimgut. \q1 \v 6 Nak amɨn kɨnda tekni dɨma nandɨsat uŋun da gen yaŋban nandɨsat. \q2 Uŋun da yaŋ yosok, \q2 “Nak yo jɨgɨ morap ji da kwapmon tawit uŋun kukwaŋ yopgum. \q2 Ae mɨktɨm sɨmɨl gok paŋpulugoko mibɨlɨkon yopba taŋakwa pi teban saŋbeŋek dɨma awit. \q1 \v 7 \x - \xo 81:7 \xt TP 17.7; IDT 20.13\x* Jɨgɨkon egek bɨsit nayɨŋba pulugaŋ depgum. \q2 Gɨkwem kɨrɨrɨŋ yosok uŋungwan da bɨsitji nandagɨm. \q2 Nak Meriba pakbikon nandaŋ gadatji pɨndat do aŋek ji paŋkewalgɨm. \q1 \v 8 “Nak dakon amɨn kabɨno, nawa dayɨko nandabɨt. \q2 Israel amɨn, nak dakon gen nandaŋek guramɨtni do madepsi nandɨsat. \q1 \v 9 \x - \xo 81:9 \xt TP 20.2-3; GT 5.6-7\x* Ji mɨktɨm ŋwakŋwarɨ dakon kokup kɨdatni dɨma yolni, ae dɨma gawak yomni. \q1 \v 10 Nak kaloŋgɨn ji dakon Yawe ae Piŋkopji egɨsat. \q2 Nak naga Isip mɨktɨmon baŋ ji tɨmɨk paŋopgum. \q2 Gen kagasi aŋtaŋ kɨŋakwa upmokgeŋ. \q1 \v 11 “Mani babɨkji da nak dakon gen nandak do dɨma galak tawit. \q2 Asisi, Israel amɨn nak dakon gen guramɨt do dɨma galak tawit. \q1 \v 12 Do yum pɨndagapbo kwen wɨgɨk aŋpakni yolek galak toknikon yo awit. \q1 \v 13 “Nak mɨŋat amɨno da geno guramɨk kɨmotni dosi nandɨsat. \q2 Ae Israel amɨn nak dakon galaktok yol kɨmotni do nandɨsat. \q1 \v 14 Yaŋ ani kaŋ, nak da uwalni tepmɨsi pabɨŋ yopdɨsat. \q2 Aŋek uwal gat emat wamaŋek pabɨŋ yopbeŋ. \q1 \v 15 Aŋapbo mɨŋat amɨnyo nak do nandaba yokwi tok aŋ, uŋun madepsi pasal nɨmnɨmɨk namni. \q2 Aŋakwa toktogɨsi yo yokwisi aŋ yobeŋ. \q1 \v 16 Mani nak da ji do bret galagɨsi, ae kabaŋ kok koron nani dabeŋ, aŋapbo butji tugokdaŋ.” \cl Kap 82 \toc2 Kap \c 82 \s1 Piŋkop uŋun kɨla amɨn madep mibɨltogɨ \d Asap dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Piŋkop uŋun Kwen Kokup muwut muwut madep dakon mibɨltok amɨn yɨkdak. \q2 Mɨktɨm morap dakon kɨla amɨn da muwugakwa nandak nandakni kokwinɨkdak. \q1 \v 2 Aŋek yaŋ yoyɨsak, \q2 “Ji bɨsap niaŋ da gen kokwin pi gulusuŋ ani? \q2 Ji yokwi pakpak amɨn nido paŋpulugoŋ? \q1 \v 3 Ji yoni mɨni amɨn ae monjɨ datni kɨmakbi paŋpulugoni. \q2 Aŋek jɨgɨ paŋek yokwi ekwaŋ amɨn uŋun paŋkutnoni. \q1 \v 4 Amɨn yokwi ekwaŋ ae yo do wadaŋ amɨn uŋun yokwi pakpak da kɨsiron baŋ pulugaŋ tɨmɨgek paŋpulugoni. \q1 \v 5 Ji pɨlɨn tukgwan agek nandak nandakji mɨnisi, do mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn aŋpak kɨlegɨ dɨma aŋ. \q1 \v 6 \x - \xo 82:6 \xt Jn 10.34\x* Nak gen yaŋ yosot, ‘Ji piŋkop ekwaŋ. \q2 Ji Piŋkop Wukwi Madep dakon monjini ekwaŋ. \q1 \v 7 Mani amɨn morap kɨmokgoŋ jiyo yaŋ gɨn kɨmotdaŋ. \q2 Kɨla amɨn morap kɨmokgoŋ jiyo yaŋ gɨn kɨmotdaŋ.’ ” \q1 \v 8 Piŋkop, mɨŋat amɨn morapyo uŋun gak dakon gɨn, do abɨŋ mɨktɨm amɨn morap gen kokwin aŋyobi. \cl Kap 83 \toc2 Kap \c 83 \s1 Asap da Israel amɨn dakon uwalni Piŋkop da dapban pasɨlni do bɨsit agɨt \d Asap dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. \q1 \v 1 Piŋkop, gak gen mapmɨt dɨma abi. \q2 Gak ɨsal dɨma yɨkgi. \q2 Piŋkop, gak ɨsal dɨma egɨpbi. \q1 \v 2 Pɨndakgi. Uwalgo emat wasaŋek aŋ. \q2 Gak do nandaba yokwi tok aŋ amɨn kwen wɨgɨk aŋgamaŋ. \q1 \v 3 Uŋun pasɨlɨ egek mɨŋat amɨngo yokwi aŋ yom do gen yaŋ paŋteban aŋ. \q2 Gak da mɨŋat amɨngo uŋun kɨlani tagɨsi asal, mani uwal uŋun paŋupbal ak do muwugek gen yoŋ. \q1 \v 4 Uŋun da yaŋ yoŋ, “Kɨlɨ kɨno! \q2 Israel amɨn dapno pasɨl mudaŋakwa, amɨn da saŋbeŋek dɨma nandaŋ yomni.” \q1 \v 5 Piŋkop, uŋun amɨn gak abɨŋ gep do but kaloŋ aŋ. \q1 \v 6 Idom amɨn, ae Ismael amɨn, ae Moap amɨn, ae Akri amɨn, \q1 \v 7 ae Gebal amɨn, ae Amon amɨn, ae Amelek amɨn, ae Pilistia amɨn ae Tair amɨn, uŋun mɨktɨm morap dakon amɨn da yo uŋun ak do nandaŋ. \q1 \v 8 Siria yo kɨsi uŋun gat muwukgaŋ. \q2 Uŋun amɨn tapmɨmɨ toŋ kabɨ uŋun Lot dakon babɨni kabɨ paŋpulugoŋ. \q1 \v 9 \x - \xo 83:9 \xt GK 4.6-22; 7.1-23\x* Uŋun amɨn kabɨ da gak aŋupbal ak do but kaloŋ aŋ, do kalɨp \q2 Midian amɨn do agɨl, bo pakbi madep Kison uŋudon Sisera amɨn gat Jabin amɨn gat do agɨl yaŋ gɨn uŋun amɨn paŋupbal abi. \q1 \v 10 Uŋun bɨsapmon gak da kokup pap Endo uŋudon paŋupbal abɨ bumjotni mɨktɨmon taŋek mɨktawit. \q1 \v 11 \x - \xo 83:11 \xt GK 7.25; 8.12\x* Kalɨp kɨla amɨn bamot Orep gat ae Sep garon agɨl uŋudeŋ gɨn emat amɨni dakon mibɨltok amɨni paŋupbal aki. \q2 Kɨla amɨn madep bamot Seba gat ae Salmuna garon agɨl uŋudeŋ gɨn kɨla amɨni pabɨŋ yopbi. \q1 \v 12 Uŋun amɨn da yaŋ yawit, \q2 “Piŋkop dakon sipsip upmot mɨktɨmni nin do aŋawatneŋ.” \q1 \v 13 Piŋkopno, mɨktɨmon kɨmbabaŋ baŋ yaŋ uwalgo wɨrɨrɨkbɨ kɨni. \q2 Mɨrɨm da wit dakon gɨpmɨ pɨsoŋba kwaŋ uŋudeŋ wɨrɨrɨkbɨ kɨni. \q1 \v 14 Kɨndap da koron sosoŋ, ae ɨleŋ gurɨgɨ toŋ da madepsi sosoŋ, \q1 \v 15 yaŋ gɨn gak da sɨkak mal kɨrɨrɨŋyo madepsi yɨpbɨ abɨŋek uŋun amɨn kabɨ yolban pasal kɨni. \q2 Ae uŋun da pasolni do mɨrɨm madepsi yɨpbɨ kɨsak. \q1 \v 16 Yawe, pabɨŋ yopmaŋaki mayaktok madepsi pani. \q2 Aŋek gak tapmɨmgo madepsi yaŋ yokdaŋ. \q1 \v 17 Pabɨŋ yopmaŋaki toktogɨsi pasal kɨmotni do nandɨsat. \q2 Paŋmayak aŋek dapbɨ kɨmotni dosi nandɨsat. \q1 \v 18 Yaŋ aŋaki uŋun da gak kaloŋgɨn Yawe ae Piŋkop Wukwisi egek mɨktɨm morap kɨsi kɨla asal yaŋ nandaŋ gamni. \cl Kap 84 \toc2 Kap \c 84 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop dakon telagɨ yut do galak tagɨt \d Kora amɨn kabɨ dakon kap kɨnda. Kokup pap Gat dakon gita tɨdaŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Piŋkop Tapmɨm Ami, gak dakon yut tɨlɨmɨ toŋ galagɨsi. \q1 \v 2 Nak uŋudon egɨp do but dasi madepsi galak tosot. \q2 Galak tok morapno kɨsi gak dakon yut do tosok. \q2 Gɨptɨm ae nandak nandakno kɨsi da Piŋkop egɨp egɨpmɨ toŋ gak do kɨsɨk kɨsɨk kap yosot. \q1 \v 3 Yawe Tapmɨm Ami, gak Kɨla Amɨn Madepno ae Piŋkopno. \q2 Bibagap ae bibagap gɨman da gak dakon alta da kapmatjok yutni aŋek pudɨgɨ kɨla amal. \q1 \v 4 Mɨŋat amɨnyo gak da yutnon ekwaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk aŋek bɨsapmɨ bɨsapmɨ mango awɨgɨk do kap yoŋ. \q1 \v 5 Mɨŋat amɨnyo gak dakon tapmɨm tɨmɨgek Saion Kabapmon wɨgɨk do but dasi galak toŋ, uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q1 \v 6 Mɨktɨm kɨnda mani Mɨktɨm Kunam Pakbi Kulduk Gɨbaŋ, uŋudon kɨŋakwa uŋun mɨktɨmon pakbi gapma morapmɨ noman toŋ. \q2 Aŋakwa sɨkak maŋakwa pakbi gapmakon wɨŋoŋ. \q1 \v 7 Uŋun amɨn kosit agek tapmɨm kaluk sigɨn paŋ. \q2 Uŋun Saion kɨŋ Piŋkop da ɨŋamon altokdaŋ. \q1 \v 8 Piŋkop Yawe Tapmɨm Ami, bɨsitno nandaki. \q2 Jekop dakon Piŋkop, mɨrak pak yaŋsi yopmaŋek geno nandaki. \q1 \v 9 Nin dakon kɨla amɨn madep do koki. \q2 Pasɨknin da yaŋ nin dam aŋek kɨlanin tagɨsi asak. \q2 Yawe, gaga kɨla amɨn madep egɨpjak do manjɨgɨl, do yo tagɨsi aŋ ɨbi. \q1 \v 10 Nak gɨldat kaloŋ kɨndagɨn gak dakon yut da yomakon egɨpbeŋ kaŋ, uŋun da tagɨsisi asak. \q2 Uŋun da gɨldat 1 tausen tɨmɨ dukon egɨ egɨ asat uŋun yapmaŋ mudosok. \q2 Nak oman amɨn pɨŋbisi egek Piŋkopno dakon yoma kagakon yoma kɨla agak amɨni egɨp do but dasi galak taŋ kɨmokdot. \q2 Mani amɨn yokwi da yutnon egɨp do dɨma galak tosot. \q1 \v 11 Nido Yawe uŋun paŋkutnok amɨnin ae teŋteŋɨnin. \q2 Uŋun da nin do yo tagɨsi aŋ nimɨŋek man madep nimɨsak. \q2 Kɨlegɨ akwaŋ amɨn do yo tagɨ yom do dɨma paŋkutnosok. \q1 \v 12 Yawe Tapmɨm Ami, mɨŋat amɨnyo gak nandaŋ gadaŋ gamaŋ amɨn uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \cl Kap 85 \toc2 Kap \c 85 \s1 Piŋkop da amɨn kabɨni kɨla asak do amɨn kɨnda da bɨsit agɨt \d Kap on Kora amɨn kabɨ dakon kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Yawe, gak da mɨktɨmgo ae amɨn kabɨgo Jekop nin paŋpulugaŋaki kalɨp tagɨsi egɨpgumaŋ abɨsokyo kɨsi yaŋ gɨn aŋaki tagɨsi ekwamaŋ. \q1 \v 2 Amɨn kabɨgo nin yokwi morap agɨmaŋ dakon dɨwarɨnin uŋun wɨrɨrɨk nimgul. \q1 \v 3 Gak kalɨp nin do butjap nandagɨl uŋun nandabɨ magɨt. \q2 Nin do japmɨsi nandagɨl, mani kulabɨk aŋek butgo magɨt. \q1 \v 4 Piŋkop, yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨnin, kalɨpsi nin tagɨsi egɨpgumaŋ abɨsok paŋkaluk abɨ yaŋgɨn egɨpneŋ. \q2 Butjap saŋbeŋek dɨma nandaŋ nibi. \q1 \v 5 Bɨsap mudok mudogɨ mɨni butjap sigɨn nandaŋ nimɨŋ wɨgɨkdɨsal? \q2 Babɨkon da babɨkon yaŋ gɨn taŋ aŋaŋ wɨgɨkdɨsak? \q1 \v 6 Mɨŋat amɨn kabɨyogo aego paŋteban abɨ nin kɨsɨk kɨsɨk aŋek gak aŋkɨsineŋ. \q1 \v 7 Yawe, gak asisi mudok mudogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsal uŋun dakon bamɨ nolɨŋbɨ koneŋ. \q2 Yokwikon baŋ tɨmɨgaki tagɨsi egɨpneŋ. \q1 \v 8 Nak Piŋkop Yawe da gen yosok uŋun do mɨrak pakyaŋsi yopmaŋdat. \q2 Nin da aŋpak yokwi kalɨp agɨmaŋon tobɨl dɨma pɨgɨneŋ kaŋ, uŋun iyɨ dakon telagɨ amɨn kabɨni nin but yawot nim do yosok. \q1 \v 9 Asisi, amɨn Piŋkop do pasal ɨmaŋ uŋun yokwikon baŋ tɨmɨtdɨsak. \q2 Aŋakwan tɨlɨmni mɨktɨmninon tokdɨsak. \q1 \v 10 Uŋun bɨsapmon amɨn da amɨn do but dasi galak taŋ yomɨŋek aŋpak tagɨsi aŋ yomdaŋ. \q2 Yaŋ aŋek kɨlegɨsi egek but yaworon da tagɨsi egɨpdaŋ. \q1 \v 11 Mɨktɨmon Piŋkop but dasi yolyol aŋpak mɨktɨmgwan da pawɨŋban pɨsaŋek kwokdɨsak. \q2 Ae Kwen Kokup da aŋpak kɨlegɨ sɨŋtaŋban mɨktɨmon pɨkdɨsak. \q1 \v 12 Asisi, Yawe da yo tagɨsi nimɨŋakwan mɨktɨmnin da jap morapmɨsi paŋalon akdɨsak. \q1 \v 13 Yawe apjak dakon kosit yul ɨm do kaŋ, amɨn da aŋpak kɨlegɨ aba kaŋek uŋudon tagɨ apjak. \cl Kap 86 \toc2 Kap \c 86 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon bɨsit kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, nak wadak wadak amɨn, do bɨsitno nandaŋek aŋpulugoki do nandɨsat. \q1 \v 2 Yokwikon naŋ abɨdaŋaki dɨma kɨmokgeŋ, nido nak gak naŋ goldat. \q2 Nak oman amɨngo, gak naŋ nandaŋ gadaŋ gamɨsat, do aŋpulugoki. \q1 \v 3 Amɨn Tagɨno, nak gɨldat kɨnda kaloŋ gak do bɨsit asat, do nak do bupmɨ nandaŋ nabi. \q1 \v 4 Amɨn Tagɨ, nak gak dogɨn bɨsit asat, do oman amɨngo nak do kɨsɨk kɨsɨk nabi. \q1 \v 5 Amɨn Tagɨ, gak tagɨsisi, dɨwarɨnin wɨrɨrɨk nimɨsal. \q2 Gak mɨŋat amɨnyo bɨsit gayaŋ uŋun but dasi galak taŋ yomɨsal. \q1 \v 6 Yawe, gak bɨsitno do mɨrak pakyaŋsi yopbi. \q2 Nak do bupmɨ nandaŋ nabi do yaŋ tɨdosot. \q2 Yaŋ ɨlɨtno nandaki. \q1 \v 7 Nak gak do yaŋ tɨdosot bɨsapmon aŋpulugosol, do jɨgɨ pakeŋ bɨsapmon gak do bɨsit abeŋ. \q1 \v 8 Amɨn Tagɨ, piŋkop gak yombem dɨ mɨni. \q2 Gak da kɨsi morap yapmaŋdal. \q2 Ae amɨn kɨnda da wasok tapmɨmɨ toŋ asal uŋudeŋ kɨnda arɨpmɨ dɨma asak. \q1 \v 9 \x - \xo 86:9 \xt PA 15.4\x* Amɨn Tagɨ, mɨŋat amɨn kabɨ morap gak da wasagɨl, uŋun da abɨŋ ŋwakbeŋ aŋ gamɨŋek gak dakon man awɨgɨkdaŋ. \q1 \v 10 Nido, gak kaloŋgɨn tapmɨmgo madep ae gak dagɨn yo masɨ masɨmɨsi asal. \q2 Gak kaloŋgɨn Piŋkop bamɨsi. \q1 \v 11 Yawe kositgo kɨlegɨ do nayɨŋ dekbɨ gengo bamɨsi yolek egɨpbeŋ. \q2 Nayɨŋ dekbɨ gak dogɨn nandaŋ egek mango awɨgɨkeŋ. \q1 \v 12 Amɨn Tagɨ Piŋkopno, nak but dasi gak aŋkɨsikeŋ. \q2 Toktogɨsi mango aŋkɨsiŋ wɨgɨkeŋ. \q1 \v 13 Nido gak nak do madepsi but dasi galak taŋ namɨsal. \q2 Kɨmoron naŋ pulugaŋ nepbɨ gapmagwan dɨma pɨgɨgɨm. \q1 \v 14 Piŋkop, kwen wɨgɨk amɨn da nak nɨt do abaŋ. \q2 Uŋun amɨn yokwi bupmɨni mɨni da nak nɨkba kɨmokgeŋ do abɨŋ muwukgaŋ. \q2 Uŋun manji gamɨŋek gengo dɨma guramɨkgaŋ. \q1 \v 15 Mani Amɨn Tagɨ, gagon bupmɨ ae nandaŋ yawotyo tugagɨt da tosok. \q2 Gak butjap tepmɨ dɨma nandɨsal. \q2 Gak nin do but dasi galak taŋ nimɨŋek gengo aŋteban aŋek nin paŋpulugaŋ wɨgɨsal. \q1 \v 16 Tobɨl nagon abɨŋek bupmɨ nandaŋ nabi. \q2 Meŋno da kalɨp gak dakon pi agɨt, abɨsok monji nakyo kɨsi pigo asat, do nak dakon but aŋteban aŋek yokwikon naŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 17 Yawe, gak da nak do but dasi galak taŋ namɨsal uŋun dakon tɨlak kɨnda nolɨŋbɨ kokeŋ. \q2 Yaŋ aŋaki uwalno da gak da nak aŋpulugaŋek aŋteban asal uŋun kaŋ nandaŋyo aŋek aŋpak yokwini dakon mayagɨ pani. \cl Kap 87 \toc2 Kap \c 87 \s1 Jerusalem do kɨsɨk kɨsɨk awit \d Kora amɨn kabɨ dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. \q1 \v 1 Piŋkop da kokup papni telagɨ kabapmon agɨt. \q1 \v 2 Yawe da Israel mɨktɨm dakon kokup morap do galak tosok, mani Jerusalem do madepsi but dasi galak tosok. \q1 \v 3 Piŋkop dakon kokup pap dakon mɨŋat amɨnyo, ji nandani, Piŋkop da yo tɨlɨmɨ toŋ tagɨsi jikon asak. \q1 \v 4 Piŋkop da yaŋ yosok, “Namɨn amɨn da nak dakon gen guramɨkdak, uŋun manjɨkeŋ bɨsapmon, Isip ae Babilon kɨsi manjɨkeŋ. \q2 Aŋek Pilistia, Tair ae Itopia do yaŋ yokdɨsat, ‘Uŋun yo kɨsi Jerusalem amɨn gɨn.’ \q1 \v 5 “Nak Jerusalem do yaŋ yokdɨsat, ‘Uŋun mɨŋat amɨn morap kɨsi dakon kokup pap.’ ” \q2 Ae Piŋkop Wukwisi da Jerusalem aŋpulugaŋban tebaisi tokdɨsak. \q1 \v 6 Yawe da amɨn dɨwarɨ dakon man mandakdɨsak. \q2 Aŋek paŋmuwugek Jerusalem mɨŋat amɨnyo gat kɨsi manjɨkdɨsak. \q1 \v 7 Aŋakwan mɨŋat amɨnyo uŋun kap yaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ yokdaŋ, “Jerusalem, gak yo tagɨsi morap ninon toŋ uŋun dakon mibɨlɨsi.” \cl Kap 88 \toc2 Kap \c 88 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do yaŋ tɨdagɨt \d Eman uŋun Sera kabɨkon nani kɨnda da kap on mandagɨt. Kap on do Maskil yaŋ yoŋ. Kora amɨn kabɨ da Piŋkop gawak ɨmɨŋek kap on yoŋ. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn da mɨŋat amɨnyo yoyɨŋban “Malat Leanot” uŋun tegon da yoni. \q1 \v 1 Piŋkop, Yawe, gak paŋpulugokno. \q2 Gɨldarɨ ae kalbi gak do yaŋ tɨdosot. \q1 \v 2 Bɨsitno nandaki. \q2 Aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot, \q1 \v 3 nido jɨgɨ morapmɨ nagon noman taŋ namɨŋakwa palɨ kɨmokdot. \q1 \v 4 Amɨn dɨwarɨ da si kɨmot do aŋ, nak uŋun yombem. \q2 Tapmɨmno kɨsisi mudaŋ. \q1 \v 5 Nepmaŋ degakwa amɨn kɨlɨ kɨmakgwit gat kɨsi ekwamaŋ. \q2 Amɨn da amɨn kɨnda aŋakba kɨlɨ kɨmakgɨt da kɨmakbi tamokon tosok, nak uŋun yombem. \q2 Amɨn wagɨlsi ɨŋtaŋ yomɨŋek saŋbeŋek dɨma paŋpulugokdɨsal uŋun yombem. \q1 \v 6 Mabɨ gapma dubagɨsi kɨdagɨsikon kɨlɨ pɨgɨgɨm, da pɨlɨn tuksigwan egɨsat. \q1 \v 7 Butjapgo da obɨsi abɨŋ nepgut. \q2 Tap ɨdap da yaŋ tamalɨgek wutjɨŋban tagɨm. \q1 \v 8 Gak da yopbɨ notnoni da manji namgwit. \q2 Gak da nepbɨ nak amɨn yokwisi dagaŋapbo madepsi pasal namaŋ. \q2 Uŋun da tebai abɨdaŋakwa arɨpmɨ dɨma pulugaŋ kɨkeŋ. \q1 \v 9 Nak jɨgɨ paŋapbo dabɨlno yokwi taŋakwan tagɨ dɨma sɨŋtosot. \q2 Ae gɨldarɨ gɨldarɨ kɨsitno paŋenagek gak da aŋpulugoki do bɨsit asat. \q1 \v 10 Gak wasok tapmɨmɨ toŋ amɨn kɨmakbi paŋpulugok do aŋek asal, ma? \q2 Amɨn kɨlɨ kɨmakgwit da pɨdaŋek mango awɨkwaŋ, ma? \q1 \v 11 Ae kɨmakbi tamokon kɨlɨ pakgwit kabɨ da gak da but dasi galak taŋ nimɨsal yaŋ dɨ yoŋ bo dɨma? \q2 Si tasɨk togɨ tamokon da gak da kɨlanin tagɨsi asal yaŋ dɨ yoŋ bo dɨma? \q1 \v 12 Pɨlɨn tuk tamogwan ekwaŋ amɨn da wasokgo tapmɨmɨ toŋ uŋun dɨ pɨndakgaŋ? \q2 Amɨn gak da kɨlɨ ɨŋtaŋ yomgul tamokon ekwaŋ uŋun da aŋpakgo kɨlegɨ dɨ pɨndakgaŋ? \q2 Uŋun dɨmasi! \q1 \v 13 Yawe, nak gak da aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot. \q2 Nak wɨsa dagokdo morap gak do bɨsit asat. \q1 \v 14 Mani Yawe, nido manji namɨsal? \q2 Nido pasɨl namɨsal? \q1 \v 15 Monjɨ bulagɨ egɨpgum bɨsapmon da wɨŋ abɨsok egɨsaron, jɨgɨ paŋek kɨlɨ uŋunjok kɨmotdɨsat. \q2 Gak da yo yokwisi pasol pasolɨsi aŋ namɨŋaki tapmɨmno mɨni asak. \q1 \v 16 Yawe, butjapgo da wutjɨŋ namɨsak. \q2 Gak da obɨsi nɨgek obɨsi aŋupbal asal. \q1 \v 17 Gɨldat kɨnda kaloŋ nak do yaŋ asal. \q2 Pakbi da ɨgek mɨktɨm morap kɨsi wutjɨsak, uŋun da tɨlak amɨn da nak aŋgwaseŋ. \q1 \v 18 Gak da abɨ notno tagɨsi nepmaŋ dekgaŋ. \q2 Nagon pɨlɨn tuk dagɨn tosok. \cl Kap 89 \toc2 Kap \c 89 \s1 Israel amɨn jɨgɨ bɨsapmon kap on yogogɨ \d Etan uŋun Esra amɨn kabɨkon nani kɨnda dakon kap. Kap on do Maskil yaŋ yoŋ. \x - \xo 89:0 \xt 1KA 4.31\x* \q1 \v 1 Yawe, gak da amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsal, uŋun do nak toktogɨsi kap yokeŋ. \q2 Gak gengo aŋteban aŋek nin tagɨsi paŋpulugosol uŋun dakon geni babɨkon da babɨkon yaŋ teŋteŋokeŋ. \q1 \v 2 Gak toktogɨsi nin do but dasi galak taŋ nimɨsal uŋun dakon geni yaŋ teŋteŋaŋ wɨgɨkeŋ. \q2 Gak gengo aŋteban aŋek nin tagɨsi paŋpulugosol. \q2 Uŋun aŋpak kundu da tebai tosok uŋudeŋ toktogɨsi tokdɨsak. \q1 \v 3 Gak da yaŋ yagɨl, \q2 “Naga dakon amɨno manjɨŋek uŋun gat saŋbek saŋbek kɨlɨ agɨm. \q2 Oman monjɨno Dewit uŋun do yaŋ teban tok kɨlɨ agɨm. \q1 \v 4 \x - \xo 89:4 \xt 2Sa 7.12-16; 1KAG 17.11-14; Kap 132.11; Ya 2.30\x* Aŋek yaŋ iyɨgɨm, ‘Israel dakon kɨla amɨn madep noman taŋ noman taŋ ani uŋun gak da kabɨkon dagɨn noman tokdaŋ. \q2 Babɨkon da babɨkon gak da kabɨkon nani kɨnda da kɨla amɨn madep yɨyɨt tamokon yɨtdɨsak.’ ” \q1 \v 5 Yawe, Kwen Kokup aŋelo gak da yo tagɨsi agɨl uŋun do kap yaŋek mango awɨkwaŋ. \q2 Gak da gengo guramɨkdal uŋun do nandaŋek kap yoŋ. \q1 \v 6 Nido Kwen Kokupmon Yawe gak yombem kɨnda mɨni. \q2 Aŋelo kɨnda gak yombem mɨni. \q1 \v 7 Aŋelo dakon kɨla amɨn da muwukgaŋon Piŋkop do si pasolgoŋ. \q2 Uŋun aŋelo kabɨ aŋgwasɨŋek akgaŋ uŋun masɨ masɨmɨ, mani Piŋkop da uŋun kabɨ si yapmaŋek wagɨl masɨ masɨmɨsi. \q1 \v 8 Piŋkop Tapmɨm Ami, gagon tapmɨm madep tosok uŋuden amɨn kɨnda mɨni. \q2 Toktogɨsi gak kulabɨk dɨma aŋek gengo guramɨk kɨmokdol. \q1 \v 9 Gak da tap ɨdap tapmɨmɨ toŋ uŋun kɨla asal. \q2 Tap ɨdap si pɨdosok bɨsapmon gak da abɨŋ yɨpmaŋaki wayɨŋ dɨma asak. \q1 \v 10 Gak da Isip dakon tapmɨm madepni tuwɨlek obɨsi aŋupbal agɨl. \q2 Aŋek tapmɨm madepgokon da uwalgo pabɨŋ yopgul. \q1 \v 11 Kundu gat mɨktɨm gat uŋun gak dakon gɨn. \q2 Gak da mɨktɨm gat yo morap uŋudon toŋ gat wasagɨl. \q1 \v 12 Gak da not tetgɨn dakon mɨktɨm wasagɨl, ae saut tetgɨn dakon mɨktɨm kɨsi wasagɨl. \q2 Ɨleŋ Tabor gat ae Ɨleŋ Emon gat gak do kɨsɨk kɨsɨk aŋek kap yaŋ gamamal. \q1 \v 13 Yawe, gak tapmɨmgo madepsi. \q2 Tapmɨmgo pɨdaŋbisi. \q1 \v 14 Gak kɨla amɨn madep egek aŋpak kɨlegɨkon da amɨn kɨlani aŋek gen kokwin pi kɨlegɨsi asal. \q2 Gak mɨŋat amɨn do but dasi galak taŋ yomɨŋek gengo aŋteban aŋek tagɨsi paŋpulugosol. \q1 \v 15 Amɨn gak gawak gamɨŋek kap yaŋ gamaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q2 Yawe, amɨn morap gak da ɨŋamon teŋteŋɨgokon akwaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q1 \v 16 Uŋun amɨn aŋpakgo kɨlegɨ do gɨldat kɨnda kaloŋ uŋun do nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek mango aŋkɨsaŋ. \q1 \v 17 Gak kaloŋgɨn teban toknin, ae gak do kɨsɨk kɨsɨk madepsi nandamaŋ. \q2 Nin do nandaŋ yawok nimɨŋek paŋpulugaŋaki emaron teban tomaŋ. \q1 \v 18 Asisi, Yawe uŋun pasɨknin egɨ nimɨsak. \q2 Gak Israel amɨn nin dakon Piŋkop Telagɨsi nin da kɨla amɨn madepnin nimgul. \s1 Piŋkop da Dewit do yaŋ teban tok agɨt \q1 \v 19 Kalɨpsigwan oman amɨn kabɨgo tagɨsi do dɨpmɨn yolɨgɨl, aŋek yaŋ yoyɨgɨl, \q2 “Nak da emat amɨn tagɨsi kɨnda kɨlɨ manjɨgɨm. \q2 Nak da mɨŋat amɨnyo da binapmon naŋ kɨla amɨn madep egɨpjak do abɨdagɨm. \q2 Aŋek kɨla amɨn madep dakon pelɨt kɨnda busuŋɨkon yɨpmaŋ ɨmgum. \q1 \v 20 \x - \xo 89:20 \xt 1Sa 13.14; Ya 13.22; 1Sa 16.12\x* Nak da oman amɨno Dewit kɨlɨ manjɨgɨm, aŋek yɨpbo ji dakon kɨla amɨn madep dagagɨt. \q1 \v 21 Nak tapmɨmno yɨpbo uŋun gat toktogɨsi egɨpdamal. \q2 Nak dakon tapmɨm da aban teban tokdɨsak. \q1 \v 22 Uwalni da emaron arɨpmɨ dɨma abɨŋ yɨpni. \q2 Ae amɨn yokwi da arɨpmɨ dɨma abɨŋ yɨpni. \q1 \v 23 Nak da uwalni bamaŋ yomdɨsat, aŋek amɨn nandaba yokwi taŋ ɨmni amɨn dapbo kɨmotdaŋ. \q1 \v 24 Nak da but dasi galak taŋ ɨmɨŋ kɨmagek uŋun gat toktogɨsi egɨpdɨsat. \q2 Uwal gat emat wamni bɨsapmon nak da aŋpulugaŋapbo pabɨŋ yopdɨsak. \q1 \v 25 Nak da mɨktɨmni abo tap ɨdap Mediterenian uŋudon da wasaŋek kɨŋ pakbi madep Yupretis da arɨpmon kɨkdɨsak. \q1 \v 26 Aŋek Dewit da yaŋ nayɨkdɨsak, ‘Gak Datno ae Piŋkopno. \q2 Gak da tɨp tebano egek toktogɨsi aŋpulugosol.’ \q1 \v 27 \x - \xo 89:27 \xt PA 1.5\x* Nak da manjɨko monjɨno mibɨltogɨ dagosak, ae kɨla amɨn madep mibɨltogɨ dagaŋek mɨktɨmon kɨla amɨn madep morap yapmaŋ mudosak. \q1 \v 28 Nak toktogɨsi but dasi galak taŋ ɨmɨŋ kɨmotdɨsat. \q2 Aŋek uŋun gat saŋbek saŋbek aŋapdo saŋbek saŋbek uŋun toktok teban taŋ wɨgɨkdɨsak. \q1 \v 29 Toktogɨsi uŋun da kabɨkon kɨnda da kɨla amɨn madep egɨ egɨ akdɨsak. \q2 Kundu da toktogɨsi tosok uŋun da tɨlak, uŋun da kabɨkon kɨla amɨn madep kɨnda da toktogɨsi Israel amɨn kɨla akdɨsak. \q1 \v 30 “Mani babɨni kabɨ nawa geno pabɨŋ yopni, ae nak dakon gen dɨma yolni kaŋ, \q1 \v 31 bo ae geno do manji ɨmɨŋek gen tebano dɨma guramɨtni kaŋ, \q1 \v 32 yokwini do nandaŋek baljokdɨsat. \q1 \v 33 Mani uŋun bɨsapmon kɨsi nak Dewit but dasi galak taŋ ɨmdɨsat. \q2 Aŋek dɨma yɨpmaŋ dekgeŋ, ae uŋun do yaŋ teban tok agɨm uŋun dɨma aŋsuŋ abeŋ. \q1 \v 34 Nak uŋun gat saŋbek saŋbek agɨmak dɨma kɨrɨŋɨkgeŋ, ae geno kulabɨk kɨnda dɨma abeŋ. \q1 \v 35 Nak Dewit do yaŋ teban tok agɨm. \q2 Nak telagɨsi, do top dɨmasi yosot. \q1 \v 36 Babɨkni kabɨ toktogɨsi egɨ wugɨkdaŋ. \q2 Gɨldat da tosok uŋun da tɨlak uŋun dakon dɨwatni da mɨŋat amɨnyo bɨsap dubagɨ kɨla akdaŋ. \q1 \v 37 Kanek da kundukon tosok, uŋun da tɨlak toktogɨsi yaŋ egɨ wɨgɨkdaŋ.” \q2 Uwal da kɨla amɨn madep abɨŋ yɨpgwit bɨsapmon kunam takgwit \q1 \v 38 Mani abɨsok kɨla amɨn madep manjɨgɨl uŋun do butjap nandaŋ ɨmɨsal. \q2 Kɨlɨ yɨpmaŋ dekgɨl, aŋek manji ɨmgul. \q1 \v 39 Oman amɨngo gat saŋbek saŋbek agɨmal uŋun paŋdagagɨl. \q2 Gak da kɨla amɨn madep pelɨtni mabɨ mɨktɨmon maŋek yo ɨsalɨ agɨt. \q1 \v 40 Gak da kokup papni dakon dam kɨlɨ tuwɨlgɨl. \q2 Yutni tebaisi uŋun kɨlɨ tasɨk tawit. \q1 \v 41 Mɨŋat amɨn morap kapmatjok akwaŋ uŋun da yo kabɨni kabo tɨmɨkgaŋ. \q2 Ae amɨn kapmatjok ekwaŋ da yaŋsul aŋ ɨmaŋ. \q1 \v 42 Gak da yum pɨndagaki uwal da emaron abɨŋ yɨpgwit. \q2 Yaŋ aŋyomɨŋaki kɨsɨk kɨsɨk awit. \q1 \v 43 Gak da abɨ emat amɨni emaron dɨma teban tawit, aŋek emat bɨsapmon dɨma aŋpulugagɨl. \q1 \v 44 Gak da abɨŋ yɨpgul da kɨla amɨn madep saŋbeŋek dɨma egɨsak, ae saŋbeŋek mɨŋat amɨnyo kɨla dɨma asak. \q1 \v 45 Gak da abɨ amɨn pelaŋ tepmɨsi asak, aŋek mayaktok madepsi da wutjɨŋ ɨmɨsak. \s1 Piŋkop da paŋpulugosak do bɨsit awit \q1 \v 46 Yawe, gak bɨsap niaŋ da pasɨldɨsal? \q2 Toktogɨsi, ma? \q2 Bɨsap niaŋ da butjapgo kɨndap da yaŋ tebai sosak? \q1 \v 47 Yawe, nin bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn ekwamaŋ, do nandaŋ nibi. \q2 Gak da nin wasagɨl, mani mibɨlɨ mɨni ekwamaŋ da kɨmak mudokdamaŋ. \q1 \v 48 Namɨn da toktogɨsi egek arɨpmɨ dɨma kɨmotjak? \q2 Namɨn da tebaisi egek kɨmakbi tamokon arɨpmɨ dɨma kɨsak? \q2 Amɨn kɨnda mɨnisi. \q1 \v 49 Amɨn Tagɨ abɨsok nin dɨma galak taŋ nimɨsal, ma? \q2 Dewit gat yaŋ teban tok aŋek nin but dasi galak taŋ nim do yagɨl uŋun niaŋɨ? \q1 \v 50 Amɨn Tagɨ, oman amɨngo nak do nandaki. \q2 Amɨn da nak do yaŋsul aŋ namaŋ. \q2 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ dakon manji gen yokwini dakon jɨgɨ ɨmekdat. \q1 \v 51 Yawe, gak da nak kɨla amɨn madep manjɨgɨl, mani uwal da yaŋsul aŋ namaŋ. \q2 Dukwan dukwan morap kɨsat yaŋsul aŋ namaŋ gɨn. \q1 \v 52 Nin Yawe dakon man toktogɨsi awɨgɨ kɨmotneŋ. \q2 Uŋun asi. \ms1 PAPIA 4 \mr (Kap 90–106) \cl Kap 90 \toc2 Kap \c 90 \s1 Piŋkop gat amɨn gat dakon gen \d Kap on Piŋkop dakon pi amɨni Moses dakon bɨsit. \q1 \v 1 Amɨn Tagɨ, gak nin dakon yutsi yombem. \q2 Kalɨp babɨknin gagon egɨpgwit, ae abɨsokyo kɨsi, nin yaŋ gɨn gagon ekwamaŋ. \q1 \v 2 Kalɨpsigwan ae don kɨsi toktok teban egɨpgul da egɨsal. \q2 Kabap morap dɨma noman tawit, ae mɨktɨmon yo morap dɨma wasagɨl, mani gak kɨlɨ egɨpgul. \q1 \v 3 Gak da yaŋ yosol, “Mɨŋat amɨnyo ji aesi mɨktɨm dagoni.” \q2 Yaŋ yaŋek mɨŋat amɨnyo abɨ kɨmagek ae mɨktɨm dagoŋ. \q1 \v 4 \x - \xo 90:4 \xt 2Pi 3.8\x* Gak da bɨlak 1 tausen uŋun bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨldat kaloŋgɨn, apma gɨldat egapno tepmɨ mudak uŋun yombem gɨn yaŋ kosol, ae emat amɨn da kalbi bɨsap pɨsɨpmɨsok kɨla aŋ uŋun da arɨp gɨn. \q1 \v 5 Pakbi da ɨgek amɨn tɨmɨk paŋabɨkwa kɨmokgoŋ, uŋudeŋ gak da amɨn abɨ kɨmokgoŋ. \q2 Bɨsap pɨsɨpmɨsok ekwaŋ, uŋun dɨpmɨn yombem gɨn pɨndakgaŋ. \s1 Uŋun joŋ yombem da wɨsa dagokdo kwaŋ \q1 \v 6 madep taŋek tɨlɨmni yopmaŋgaŋ, mani pɨlɨndo si kɨbɨdaŋ mudoŋ. \q1 \v 7 Gak nin do butjap nandɨsal, do nin paŋupbal asal. \q2 Gak nin do butjap nandɨsal, do madepsi pasolgomaŋ. \q1 \v 8 Gak da nin dakon yokwi morap kɨsi pɨndak mudosol. \q2 Yokwi morap pasɨlɨ amaŋ, uŋun gak da nomansi yopmaŋek pɨndak mudosol. \q1 \v 9 Mɨktɨmon egɨpneŋ bɨsap morapmon butjapgo da kagagwan ekwamaŋ. \q2 Egɨp egɨpnin mudok do aŋakwan yaŋwɨk aŋek kɨmokgomaŋ. \q1 \v 10 Nin bɨlak 70 yaŋ da arɨpmon gɨn ekwamaŋ. \q2 Ae tapmɨmnin toni kaŋ, bɨlak 80 da arɨp tagɨ egɨpneŋ. \q2 Mani uŋun bɨlak morap ekwamaŋon, nin pi madepsi amaŋ, aŋek jɨgɨ morapmɨ paŋalon amaŋ. \q2 Uŋun bɨlak morap tepmɨsi kɨŋ mudaŋakwa nin tepmɨsi pasɨlgamaŋ. \q1 \v 11 Namɨn da butjap madepgo dakon tapmɨm uŋun nandɨsak? \q2 Butjapgo uŋun madepsi, do amɨn da gak do pasol pasol madepsi nandani kaŋ, uŋun da tagɨ asak. \q1 \v 12 Niyɨŋ dekbɨ on mɨktɨmon bɨsap dubagɨ dɨma egɨpdamaŋ yaŋsi nandaneŋ. \q2 Yaŋ aki kaŋdo nandaŋ kokwin tagɨsi baŋ paŋek egɨpneŋ. \q1 \v 13 Yawe, butjapgo bɨsap niaŋ da sigɨn tosak? \q2 Oman amɨngo nin do bupmɨ nandaŋ nibi. \q1 \v 14 Wɨsa dagokdo but dasi galak taŋ nimaŋaki butnin kadɨmɨsi tosak. \q2 Yaŋ aŋaki mɨktɨmon egɨ aŋaŋ kɨneŋ daman kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋek tagɨsi egɨpneŋ. \q1 \v 15 Gɨldat niaŋ da jɨgɨ nimgul uŋun da arɨp kɨsɨk kɨsɨk nibi. \q2 Ae bɨlak niaŋ da yokwisi egɨpgumaŋ uŋun da arɨp kɨsɨk kɨsɨk nibi. \q1 \v 16 Wasok tapmɨmɨ toŋ asal uŋun oman amɨngo nin do nolɨŋbɨ pɨndatneŋ. \q2 Ae tɨlɨmgo tagɨsi mɨŋat monjɨyonin do yolɨŋbɨ pɨndatni dosi nandɨsat. \q1 \v 17 Amɨn Tagɨ Piŋkopnin, gɨsamgo ninon tosak do nandamaŋ. \q2 Ninon taŋakwan pi morap amaŋ uŋun bamɨ tagɨsi tosak. \q2 Asi, paŋteban aŋaki pi amaŋ dakon bamɨ tagɨsi tosak. \cl Kap 91 \toc2 Kap \c 91 \s1 Piŋkop uŋun kɨla amɨnin \q1 \v 1 Piŋkop Wukwi Madep gat ekwaŋ amɨn uŋun Piŋkop Tapmɨm Ami da yoŋgamgwan egek yɨk yawot tagɨsi aŋ. \q1 \v 2 Nak Yawe do yaŋ yosot, \q2 “Gak da dam madepno arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egek nak tagɨsi aŋkutnosol. \q2 Gak Piŋkopno. \q2 Egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandɨsat.” \q1 \v 3 Piŋkop da kɨlago tagɨsi aŋakwan paron dɨma yokwalgi. \q2 Ae gak nagal aŋakwan sot teban gagon dɨma noman toni. \q1 \v 4 Pup da pudɨgɨ pɨrɨgwan wutjaŋ uŋudeŋ Yawe da tagɨsi aŋkutnosak. \q2 Uŋun toktok teban kɨlago aŋek pasɨkgo asak. \q1 \v 5 Kalbi binap bo gɨldat kalba yo yokwisi kɨnda da aŋupbal asak yaŋ do pasol pasol dɨma abi. \q1 \v 6 Ae sot teban kɨnda da kalbi altaŋ gamjak, bo gɨldat binap yo yokwisi kɨnda da gak aŋupbal asak yaŋ do pasol pasol dɨma abi. \q1 \v 7 Amɨn 1 tausen gak da kapmatjok kɨmagakwa ae amɨn 10 tausen amɨn tetgo do kɨmotni kaŋ, uŋun yo yokwi gak da kapmatjok arɨpmɨ dɨma apni. \q1 \v 8 Dabɨlgo da si pɨndagaki Piŋkop da amɨn yokwi kobogɨ yokwi yomdɨsak. \q1 \v 9 Yawe Wukwi Madep da yoŋgamgwan egɨpbi kaŋ, \q1 \v 10 yo yokwisi gagon arɨpmɨ dɨma noman toni. \q2 Ae sot teban gak da yut da kapmatjok arɨpmɨ dɨma apni. \q1 \v 11 \x - \xo 91:11 \xt Mt 4.6; Lk 4.10\x* Kosit morap agɨpbikon Yawe da aŋeloni pi yoban kɨlago akdaŋ. \q1 \v 12 \x - \xo 91:12 \xt Mt 4.6; Lk 4.11\x* Aŋakwa kandapgo tɨpmon tɨdoki yaŋ do gak kɨsit da bedaŋ awɨldaŋ. \q1 \v 13 \x - \xo 91:13 \xt Lk 10.19\x* Gak da laion emarɨ yokwi gat ae tuŋon amɨn emarɨ toŋ gat bamaŋ mɨsɨŋɨtdɨsal. \q1 \v 14 Yawe da yaŋ yosok, \q2 “Amɨn nak do but dasi galak taŋ namaŋ uŋun yokwikon baŋ tɨmɨkgeŋ. \q2 Amɨn nak dakon man do nandaŋ teban toŋ uŋun paŋkutnokeŋ. \q1 \v 15 Nak do bɨsit aba bɨsitni nandaŋ yobeŋ. \q2 Ae jɨgɨ noman taŋ yomni kaŋ, nak uŋun gat egɨpneŋ. \q2 Nak da yokwikon baŋ tɨmɨgek man madep yobeŋ. \q1 \v 16 Nak da yokwikon baŋ tɨmɨgek egɨp egɨpni saŋbeko dubagɨ aŋakwan tagɨsi nandakdaŋ.” \cl Kap 92 \toc2 Kap \c 92 \s1 Piŋkop aŋkɨsik kap \d Kap on Sabat bɨsapmon Piŋkop gawak ɨmɨŋek yogogɨ. \q1 \v 1 Yawe, gak Piŋkop Wɨkwisi egɨsal. \q2 Ya yaŋ yaŋek kap yaŋek mango aŋkɨsineŋ kaŋ uŋun tagɨsi. \q1 \v 2 Wɨsa dagok morap gak da nin do but dasi galak taŋ nimɨsal uŋun do yaŋ teŋteŋok aneŋ kaŋ uŋun tagɨsi. \q2 Ae kalbi morap bɨsapmɨ bɨsapmɨ paŋpulugaŋek dɨma nipmaŋ dekdal uŋun do yaŋ teŋteŋok aneŋ kaŋ uŋun tagɨsi. \q1 \v 3 Gita napmɨ 10 kabɨ dakon ae gita napmɨ morapmɨ toŋ uŋun baŋ tɨdaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek uŋun dakon yaŋ teŋteŋok aneŋ kaŋ uŋun tagɨsi. \fig Gita napmɨ 10 kabɨ|alt="Harp" src="BK00176B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="92.3" \fig* \q1 \v 4 Yawe, gak yo tagɨsi asal uŋun do nandaŋek butno tagɨsi asak. \q2 Kɨsitgo da pi asak uŋun do nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yosot. \q1 \v 5 Yawe, gak pi tapmɨmɨ toŋsi asal. \q2 Nandak nandakgo uŋun ɨlarɨsi. \q1 \v 6-7 Amɨn yokwi joŋ yombem tagɨ kwoŋ, ae yo morapmɨ tɨmɨgek tagɨsi ekwaŋ. \q2 Mani gak da wagɨlsi paŋupbal akdɨsal. \q2 Amɨn nandak nandakni mɨni ae nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn on yo morap do arɨpmɨ dɨma nandaŋ pɨsoni. \q1 \v 8 Mani Yawe gaga kɨla amɨn madep toktok teban egɨ wɨgɨsal. \q1 \v 9 Yaŋsi nandamaŋ, amɨn gak do uwal aŋ gamaŋ, uŋun kɨmotdaŋ. \q2 Yo yokwi aŋ amɨn pabɨŋ yopbɨ bɨrapmɨgɨ dukwan dukwan kɨkdaŋ. \q1 \v 10 Mani gak da tapmɨm madep namgul uŋun joŋ bulmakau wɨli dakon tapmɨm yombem. \q2 Gak da yo tagɨsi aŋ namɨsal, do but galaksi nandɨsat. \q1 \v 11 Dabɨlno da pɨndagapbo uwalno tasɨk taŋ mudawit. \q2 Mɨrakno yopmaŋek uwalno yokwisi dakon kunam wɨwɨk nandagɨm. \q1 \v 12 Amɨn kɨlegɨ uŋun silbat da yaŋ madepsi tagaŋek bamɨ tokdaŋ. \q2 Sida kɨndap Lebanon mɨktɨmon toŋ uŋun da tɨlak tagokdaŋ. \q1 \v 13 Amɨn kɨlegɨ uŋun Yawe da yutnon kɨlɨ kwaokbi. \q2 Piŋkopnin da yutnon egek madepsi tagoŋ. \q1 \v 14 Amɨn pelaŋ aŋek bamɨ sigɨn tokdaŋ. \q2 Tagɨsi taŋek tamɨ dɨma bɨrɨpmɨgɨ maŋek kalɨkalɨgɨ sigɨn tokdaŋ. \q1 \v 15 Aŋek yaŋsi yaŋ teŋteŋokdaŋ, “Yawe uŋun aŋpakni kɨlegɨ gɨn. \q2 Uŋun tɨp madepnin egɨsak, ae yokwini kɨnda dɨmasi taŋ ɨmɨsak.” \cl Kap 93 \toc2 Kap \c 93 \s1 Piŋkop uŋun kɨla amɨn madep egɨsak \q1 \v 1 Yawe uŋun kɨla amɨn madep egɨsak. \q2 Kɨla amɨn madep dakon ɨmal pasak. \q2 Asi, kɨla amɨn madep dakon ɨmal pasak, ae tapmɨmni uŋun madepsi. \q2 Mɨktɨm daman uŋun wasaŋban tebaisi tosok, arɨpmɨ dɨma puweŋ kɨsak. \q1 \v 2 Yawe, gak kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamogokon kalɨpsigwan kɨlɨsi yɨkgɨl. \q2 Yo morap dɨma noman taŋakwa gak kɨlɨsi egɨpgul. \q1 \v 3 Yawe, tap pakbi madep uŋun da madepsi tamalɨkgaŋ. \q2 Aŋek wɨwɨk madepsi yaŋek sulukwaŋ, ae ɨleŋɨkon tebaisi tɨdoŋ. \q1 \v 4 Mani Yawe, gak dakon tapmɨmgo uŋun pɨdaŋbisi. \q2 Tap pakbi madepsi tamalɨkgaŋ uŋun dakon tapmɨm yapmaŋdak, ae ɨleŋɨkon tɨdoŋ uŋun dakon tapmɨm yo kɨsi yapmaŋdak. \q1 \v 5 Gak dakon gen tebango uŋun toktogɨsi tokdaŋ. \q2 Yawe, gak dakon yut dagok dagogɨ mɨni telagɨsi tokdɨsak. \cl Kap 94 \toc2 Kap \c 94 \s1 Piŋkop da amɨn yokwi morap pabɨŋ yopmaŋek amɨn kɨlegɨ morap paŋpulugokdɨsak \q1 \v 1 Yawe, gak Piŋkop, gak da yokwi pakpak amɨn yokwi aŋ dakon kobogɨ yomɨsal. \q2 Do abɨsok butjapgo yolɨŋaki tɨlɨmgo koni. \q1 \v 2 Mɨktɨm daman dakon gen kokwin amɨn madep pɨdoki. \q2 Abɨsok abɨŋek iyɨ do nandaba wɨgɨsak amɨn dakon aŋpak yokwini do kobogɨ yokwisi yobi. \q1 \v 3 Yawe, bɨsap niaŋ da amɨn yokwi da aŋpakni do kɨsɨk kɨsɨk ani? \q1 \v 4 Amɨn yokwi da iyɨ do nandaba wɨgakwa aŋpak yokwini aŋ uŋun do pɨbɨt tɨdok aŋ. \q1 \v 5 Yawe, mɨŋat amɨn kabɨ gaga do manjɨgɨl, amɨn da pabɨŋ yopmaŋek jɨgɨ madepsi yomaŋ. \q1 \v 6 Uŋun da sakwabat gat, ae mɨŋat monjɨyo meŋi datni yopmaŋ kɨmakgwit gat, ae amɨn kokup ŋwakŋwarɨkon da apgwit da mɨktɨmninon ekwaŋ, uŋun dapba kɨmokgoŋ. \q1 \v 7 Aŋek yaŋ yoŋ, “Yawe da nin dɨma nindasak. \q2 Israel amɨn dakon Piŋkop yo nin da amaŋ uŋun do nandaba kɨk dɨma asak.” \q1 \v 8 Nandak nandakji mɨni amɨn, mɨrak yopmaŋek butji pɨsoni! \q2 Ji ŋugɨgɨsi. Ni bɨsapmon nandaŋ kokwin tagɨsi amɨn dagoni? \q1 \v 9 Piŋkop da mɨraknin wasagɨt, do arɨpmɨ dɨma nandɨsak, ma? \q2 Ae dabɨlnin wasagɨt, do iyɨ arɨpmɨ dɨma sɨŋtosak, ma? \q1 \v 10 Mɨŋat amɨn kabɨ egɨ aŋ aŋ kwaŋ kobogɨ yokwi yomɨsak, do ji do kobogɨ yokwi arɨpmɨ dɨma damjak, ma? \q2 Uŋun mɨŋat amɨn morap kɨsi dakon yoyɨŋdetni. \q2 Uŋun nandak nandakni mɨni, ma? \q1 \v 11 \x - \xo 94:11 \xt 1Ko 3.20\x* Yawe da mɨŋat amɨn morap kɨsi dakon nandak nandak kɨlɨ nandaŋ mudagɨt. \q2 Uŋun nandɨsak, yo morap ak do nandaŋ, uŋun bamɨ tagɨsi dɨma noman tokdaŋ. \q1 \v 12 Yawe, gak da amɨn kɨnda aŋmɨlɨp akdo tepmɨ ɨmɨŋek nawa gengo iyɨŋ dekgi kaŋ, uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q1 \v 13 Jɨgɨ bɨsapmon gak da yɨk yawot ɨmɨsal. \q2 Yaŋgɨn egakwan amɨn yokwi kɨmagek mɨktɨm kagagwan pɨkwaŋ. \q1 \v 14 Nido, Yawe da mɨŋat amɨni arɨpmɨ dɨma yopmaŋ detjak. \q2 Asisi, mɨŋat amɨn kabɨ iyɨ do manjɨgɨt uŋun manji arɨpmɨ dɨma yomjak. \q1 \v 15 Ae don aŋpak kɨlegɨkon da gen kokwin akdaŋ. \q2 Aŋakwa amɨn kɨlegɨ da uŋun yoldaŋ. \q1 \v 16 Namɨn da nak aŋpulugaŋek amɨn yokwi pabɨŋ yopjak? \q2 Namɨn da nak aŋpulugaŋek amɨn gulusuŋ aŋ uŋun pabɨŋ yopjak? \q1 \v 17 Yawe da nak dɨma aŋpulugagɨt tam, bɨsap dubak dɨma kɨmakbi tamokon pakgɨm. \q1 \v 18 Nak yaŋ nandagɨm, “Kandapno sagalegɨ, do kɨlɨ uŋun maŋ nɨtdɨsak.” \q2 Mani dɨma. Yawe, nak do but dasi galak taŋ namɨŋek abɨdaŋaki dɨma magɨm. \q1 \v 19 Butjɨk nandagɨm bɨsapmon, butno aŋteban aŋek aŋpulugaŋbɨ kɨsɨk kɨsɨk agɨm. \q1 \v 20 Gak kɨla amɨn yokwi gat pi dɨma aŋ. \q2 Uŋun amɨn da mɨŋat amɨnyo aŋpak yokwi tagɨ ani do gen teban yopmaŋgaŋ. \q1 \v 21 Uŋun muwugek amɨn kɨlegɨ paŋupbal ak do gen yaŋ paŋteban aŋ. \q2 Ae gulusuŋ dɨma aŋ amɨn dapba kɨmotni do gen yaŋ yomaŋ. \q1 \v 22 Mani, Yawe dam madepno arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsak. \q2 Piŋkopno da tagɨsi aŋkutnosok. \q1 \v 23 Uŋun aŋpak yokwi awit dakon kobogɨ yomdɨsak. \q2 Yokwini uŋun nandaŋ yomɨsak, do dapban kɨmotdaŋ. \q2 Asi, Yawe Piŋkopnin da obɨsi paŋtasɨk akdɨsak. \cl Kap 95 \toc2 Kap \c 95 \s1 Piŋkop aŋkɨsik kap \q1 \v 1 Apba kɨsɨk kɨsɨk kap Yawe do yono! \q2 Piŋkop tɨp madepnin yokwikon baŋ pulugaŋ nipgut uŋun do nandaŋek yaŋ tɨdaŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yono. \q1 \v 2 Uŋun da kapmatjok kɨŋek ya yaŋ iyɨneŋ. \q2 Aŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋek mani aŋkɨsino. \q1 \v 3 Nido Yawe uŋun Piŋkop tapmɨmɨ toŋsi egɨsak. \q2 Uŋun Kɨla Amɨn Madep tapmɨmɨ toŋsi egek amɨn da piŋkopnin yaŋ yoŋ yo morap yapmaŋ mudosok. \q1 \v 4 Mɨktɨm galegɨ ae kabap mɨktɨm kɨsi uŋun iyɨ dakon. \q1 \v 5 Mɨktɨm gat tap gat kɨsi iyɨ wasagɨt, do kɨsi bamot iyɨ dakon gɨn. \q1 \v 6 Ji apba ŋwakbeŋ aŋek gawak ɨmno. \q2 Yawe uŋun da nin wasaŋ nipgut. \q1 \v 7 \x - \xo 95:7 \xt Ibr 3.15; 4.7\x* \x - \xo 95:7 \xt Ibr 3.7-11\x* Uŋun Piŋkopnin egɨsak. \q2 Nin sipsip kabɨni, do nin dakon kɨla aŋek japnin nimɨsak. \q2 Abɨsok geni nandaŋ ɨmni. \q1 \v 8 \x - \xo 95:8 \xt TP 17.1-7; IDT 20.2-13\x* Yawe da yaŋ yosok, “Kalɨp babɨkji da mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon, Meriba ae Masa mɨktɨmon, but teban awit. \q2 Ji yaŋ dɨma ani. \q1 \v 9 Yo agɨm uŋun pɨndakgwit, mani nak aŋkewal do pi madepsi awit. \q1 \v 10 Nak bɨlak 40 uŋun amɨn do butjap nandaŋ yomgum. \q2 Aŋek yaŋ yagɨm, ‘Butdasi nak dɨma nolgaŋ. \q2 Nak dakon gen dɨma guramɨkgaŋ.’ \q1 \v 11 \x - \xo 95:11 \xt IDT 14.20-23; GT 1.34-36; 12.9-10; Ibr 4.3-5\x* Yaŋdo, nak japtaŋek yaŋ yoyɨgɨm, ‘Asi dayɨsat, ji nak dakon yɨk yawot kokupgwan dɨmasi pɨgɨni.’ ” \cl Kap 96 \toc2 Kap \c 96 \s1 Piŋkop da mɨŋat amɨn kabɨnikon aŋpak tagɨsi asak \q1 \v 1 Yawe do kap kalugɨ kɨnda yaŋ ɨmni. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn ekwaŋ, ji Yawe do kap yaŋ ɨmni. \q1 \v 2 Yawe do kap yaŋ ɨmɨŋek mani aŋkɨsini. \q2 Gɨldarɨ gɨldarɨ amɨn yokwikon baŋ tɨmɨk tɨmɨk asak uŋun dakon geni yaŋ teŋteŋoni. \q1 \v 3 Amɨn kɨsisi mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ tɨlɨmni gat ae yo masɨ masɨmɨsi asak uŋun do yaŋ teŋteŋaŋ yomni. \q1 \v 4 Yawe uŋun wagɨl tagɨsisi, do aŋkɨsiŋ kɨmorɨsi. \q2 Uŋun kokup kɨdat morap yapmaŋdak, do si pasal ɨmɨmɨsi. \q1 \v 5 Mɨktɨm dɨwarɨ dakon piŋkopni uŋun kokup kɨdat dakon wupmɨ gɨn. \q2 Mani Yawe da kundu wasagɨt. \q1 \v 6 Yawe uŋun kɨla amɨn madep egek man madepni taŋ ɨmɨsak. \q2 Tapmɨmni madep gat ae yo morapni kɨldani tagɨsi telagɨ yutnikon taŋ ɨmaŋ. \q1 \v 7 \x - \xo 96:7 \xt Kap 29.1-2\x* Mɨŋat amɨn kabɨ morap, yaŋ sɨmɨl aŋek Yawe dakon tɨlɨmni gat ae tapmɨm madepni gat do yoni. \q1 \v 8 Yaŋ sɨmɨl aŋek tɨlɨm madepni do nandaŋek Yawe aŋkɨsini. \q2 Paretji tɨmɨgek Telagɨ Yut Madepni da nagalgwan pɨgɨni. \q1 \v 9 Uŋun telagɨsi ae tɨlɨmni ŋwakŋwarɨsi, do Yawe gawak ɨmni. \q2 Amɨn mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ, ji nɨmnɨmɨgek pasal ɨmni. \q1 \v 10 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ egɨ aŋaŋ kwaŋ uŋun dakon amɨn yaŋ yoyɨni, “Yawe uŋun kɨla amɨn madep egɨsak. \q2 Uŋun da mɨktɨm daman aŋteban aban wayɨŋ dɨma asak. \q2 Yawe da don gen kokwin pi kɨlegɨsi aŋek amɨn dakon aŋpak kokwin akdɨsak.” \q1 \v 11 Kundu gat mɨktɨm gat, jil kɨsɨk kɨsɨk anjil. \q2 Tap ɨdap, gak wayɨŋ madepsi aŋek kɨsɨk kɨsɨk abi. \q2 Ae yo morap tap kagagwan toŋ, jiyo kɨsi kɨsɨk kɨsɨk ani. \q1 \v 12 Jap pi gat ae yo morap uŋungwan toŋ, ji kɨsɨk kɨsɨk ani. \q2 Uŋun bɨsapmon kɨndap morap koron toŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk kap yokdaŋ. \q1 \v 13 Yawe da buron kɨsɨk kɨsɨk akdaŋ, nido Yawe abɨŋ gen kokwin aŋek mɨktɨm daman kɨsi dakon mɨŋat amɨnyo dakon aŋpak kokwin aŋ yomdɨsak. \q2 Aŋpak kɨlegɨkon da, ae gen bamɨkon da, mɨktɨmon mɨŋat amɨn morapyo gen kokwin aŋyomdɨsak. \cl Kap 97 \toc2 Kap \c 97 \s1 Piŋkop uŋun kɨla amɨn madep mibɨltogɨ \q1 \v 1 Yawe uŋun kɨla amɨn madep egɨsak. Mɨktɨm gak kɨsɨk kɨsɨk aki. \q2 Mɨktɨm tɨm tap binap toŋ ji but galak nandani. \q1 \v 2 Gɨkwem gat ae pɨlɨn gat da aŋgwasamal. \q2 Aŋpak kɨlegɨkon da amɨn kɨla asak. \q1 \v 3 Kɨndap da mibɨl taŋ ɨmɨŋek uwalni aŋgwasɨŋek ekwaŋ uŋun soŋban pasɨlgaŋ. \q1 \v 4 Uŋun da malni yopban mɨktɨm teŋteŋosok. \q2 Mɨktɨm da kaŋek nɨmnɨmɨkdak. \q1 \v 5 Yawe apban kaŋek kabap da pakbi dagoŋ. \q2 Uŋun mɨktɨm morap kɨsi dakon Amɨn Tagɨ egɨsak. \q1 \v 6 Kundu da aŋpakni kɨlegɨ do yaŋ teŋteŋok aŋakwan mɨŋat amɨn morapyo da tɨlɨmni koŋ. \q1 \v 7 Amɨn kokup kɨdat gawak yomɨŋek paŋkɨsaŋ uŋun mayak tok paŋ. \q2 Kokup kɨdat, ji Yawe gawak ɨmni. \q1 \v 8 Saion kokup pap amɨn gat, ae Juda mɨktɨmon kokup pap taŋ aŋaŋ kwaŋ uŋun dakon amɨn gat da uŋun nandaŋek, gen kokwin tagɨsi asal uŋun do but galak nandaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋ. \q1 \v 9 Nido Yawe gak Piŋkop Wɨkwisi egek mɨktɨm morap kɨsi kɨla asal. \q2 Gak piŋkop ŋwakŋwarɨ morap kɨsi yapmaŋek mango wukwisi tosok. \q1 \v 10 Ji Yawe but dasi galak taŋ ɨmaŋ amɨn, ji aŋpak yokwi do nandaba ɨŋanisi asak. \q2 Iyɨ dakon telagɨ amɨn kabɨni, yokwi aŋ amɨn da kɨsiron baŋ tɨmɨgek kɨlani asak. \q1 \v 11 Piŋkop da amɨn kɨlegɨ teŋteŋaŋ yoban kɨsɨk kɨsɨk paŋ. \q1 \v 12 Amɨn kɨlegɨ, ji Yawe kɨsɨk kɨsɨk aŋɨmɨŋek mani telagɨ do nandaŋek ya yaŋ iyɨni. \cl Kap 98 \toc2 Kap \c 98 \s1 Piŋkop uŋun amɨn morap dakon kɨla amɨn madepni \q1 \v 1 Yawe da yo masɨ masɨmɨsi agɨt, do kap kalugɨ kɨnda yaŋ ɨmno. \q2 Tapmɨmni madepsi ae aŋpakni telagɨ, do emaron teban tagɨt. \q1 \v 2 Yawe emaron teban tagɨt uŋun dakon yaŋ teŋteŋok agɨt. \q2 Aŋpakni kɨlegɨ yolɨŋban mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn kɨsi da kawit. \q1 \v 3 Israel amɨn do but dasi galak taŋek dɨma yopmaŋ det do yaŋ teban tok agɨt uŋun do sigɨn nandɨsak. \q2 Piŋkopnin da emaron teban taŋek nin yokwikon baŋ pulugaŋ nipgut, uŋun mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn ekwaŋ uŋun da kɨlɨ kawit. \q1 \v 4 Mɨktɨm amɨn morap, ji yaŋ tɨdaŋek Yawe aŋkɨsini. \q2 Kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋek aŋkɨsini. \q1 \v 5 Gita tɨdaŋek kap yaŋek Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 6 Kweŋ gat ae kasɨsɨŋ gat pɨsoŋek yaŋ tɨdaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek Yawe aŋkɨsini. \q2 Uŋun Kɨla Amɨn Madep egɨsak. \q1 \v 7 Tap gat yo morap tapgwan toŋ, ji yaŋ tɨdoni. \q2 Mɨktɨm gat amɨn mɨktɨmon ekwaŋ, jiyo kɨsi yaŋ tɨdoni. \q1 \v 8 Pakbi madep ji kɨsit tɨdoni. \q2 Kabap ji kɨsɨk kɨsɨk aŋek kap yoni. \q1 \v 9 Ji kɨsisi Yawe da buron kɨsɨk kɨsɨk aŋek kap yoni, nido Yawe mɨktɨm amɨn morap gen kokwin aŋ yom do abɨsak. \q2 Gen kokwin kɨlegɨsi akdɨsak. \cl Kap 99 \toc2 Kap \c 99 \s1 Piŋkop uŋun kɨla amɨn madep mibɨltogɨ \q1 \v 1 \x - \xo 99:1 \xt TP 25.22\x* Yawe uŋun kɨla amɨn madep egɨsak. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn ji pasal nɨmnɨmɨkyo ani. \q2 Kɨla amɨn madep tamonikon yɨgakwan aŋelo madep serabim da terɨ terɨ akgaŋ. \q2 Aŋakwa mɨktɨm wudɨp asak. \q1 \v 2 Saion kokup papmon uŋudon Yawe tapmɨm madepni taŋ ɨmɨsak. \q2 Ae uŋun da mɨŋat amɨn morap kɨsi dakon man yapmaŋek mani da wɨkwisi asak. \q1 \v 3 Amɨn kɨsi da mango madepsi ae masɨ masɨmɨ uŋun do yaŋ aŋkɨsiŋ kɨmotnisi. \q2 Gak telagɨsi. \q1 \v 4 Kɨla amɨn madep tapmɨmɨ toŋ gak aŋpak kɨlegɨsi uŋun do galagɨsi nandɨsal. \q2 Gak da Israel amɨn nin do aŋpak tagɨsi gat ae aŋpak kɨlegɨ gat nibɨ yolgamaŋ. \q2 Gak da Israel mɨktɨmon gen kokwin kɨlegɨ gat ae aŋpak kɨlegɨ gat asal. \q1 \v 5 Ji Yawe Piŋkopnin aŋkɨsini. \q2 Uŋun telagɨ egɨsak, do burɨkon kɨŋek gawak ɨmni. \q1 \v 6 Moses gat Aron gat Yawe dakon mukwa sogok amɨn egɨpgumal. \q2 Ae Samuel yo kɨsi mani yaŋek gawak ɨmgwit amɨn kabɨkon nani kɨnda. \q2 Uŋun da Yawe do bɨsit aba bɨsitni nandaŋ yomgut. \q1 \v 7 \x - \xo 99:7 \xt TP 33.9\x* Gɨkwem tɨmɨ kɨnda dubagɨsi wɨgɨsak uŋudon egek gen tebani yomgut. \q2 Yoban gen teban morap Piŋkop da yomgut uŋun guramɨkgwit. \q1 \v 8 Yawe Piŋkopnin, gak da mɨŋat amɨnyogo dakon bɨsitni nandaŋ yomgul. \q2 Gak da dɨwarɨni wɨrɨrɨk yomgul, mani gulusuŋni dakon kobogɨ do jɨgɨ yomgul. \q1 \v 9 Yawe Piŋkopnin uŋun telagɨ, do mani awɨgek iyɨ da telagɨ kabapmon gawak ɨmneŋ. \cl Kap 100 \toc2 Kap \c 100 \s1 Piŋkop ya yaŋ iyɨk dakon kap. \q1 \v 1 Amɨn mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ ekwaŋ ji kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdaŋek Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 2 Ji but galagon da Yawe gawak ɨmni. \q2 Kɨsɨk kɨsɨk kap yaŋek uŋun da kapmatjok kɨni. \q1 \v 3 Yawe uŋun Piŋkop yaŋsi nandaŋ ɨmni. \q2 Uŋun da iyɨ nin wasaŋ nipgut. \q2 Nin uŋun dakon gɨn. \q2 Nin uŋun dakon mɨŋat amɨn kabɨni, nin sipsip kabɨni iyɨ pawɨlakwan ekwamaŋ. \q1 \v 4 Telagɨ yut madep da nagalgwan pɨgek ya yaŋ iyɨŋek aŋkɨsineŋ. \q2 Nin ya yaŋ iyɨŋek mani yaŋ aŋenotneŋ. \q1 \v 5 \x - \xo 100:5 \xt 1KAG 16.34; 2KAG 5.13; 7.3; Esr 3.11; Kap 106.1; 107.1; 118.1; 136.1; Jer 33.11\x* Nido Yawe uŋun tagɨsi. \q2 Dagok dagogɨ mɨni amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak. \q2 Babɨkon da babɨkon geni aŋteban aŋek amɨn kabɨni paŋpulugaŋ aŋaŋ kɨkdɨsak teban. \cl Kap 101 \toc2 Kap \c 101 \s1 Kɨla amɨn madep dakon yaŋ teban tok \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, nak amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsal, ae amɨn dakon aŋpak kokwin kɨlegɨsi asal uŋun do kap yokeŋ. \q2 Nak gak aŋkɨsik do kap yokeŋ. \q1 \v 2 Nak aŋpak kɨlegɨ baŋ gɨn yolgeŋ. \q2 Yawe, ni bɨsapmon gak abɨŋ nak aŋpulugoki? \q2 Nak naga da yutnon aŋpak kɨlegɨ baŋ gɨn abeŋ. \q1 \v 3 Nak yo ɨŋani kɨnda dɨmasi kokeŋ. \q2 Piŋkop manji ɨmaŋ amɨn dakon aŋpak do dɨma galak tosot. \q2 Nak uŋun gat kaloŋɨ dɨma agɨpneŋ. \q1 \v 4 Nak butnokon da yokwi dɨ dɨma abeŋ. \q2 Ae aŋpak dɨma agagɨ do nandak nandak dɨma abeŋ. \q1 \v 5 Nak da amɨn do yaŋba yokwi tok aŋ amɨn obɨsi paŋupbal akdɨsat. \q2 Iyɨ do nandaba wɨgɨsak amɨn gat dɨma egɨpneŋ. \q1 \v 6 Nak amɨn Piŋkop yolgaŋ uŋun baŋ galak taŋ yobeŋ, ae uŋun gat gɨn nak da yutnon tagɨ egɨpneŋ. \q2 Amɨn toktogɨsi aŋpak kɨlegɨ aŋ, uŋun amɨn dagɨn oman amɨno egɨpni. \q1 \v 7 Jamba but amɨn nak da yutnon dɨma egɨpni, ae top yoŋ amɨn nak gat dɨma egɨpneŋ. \q1 \v 8 Gɨldarɨ gɨldarɨ amɨn yokwi mɨktɨmninon ekwaŋ uŋun paŋupbal ak do pi abeŋ. \q2 Nak da amɨn aŋpak yokwi aŋ amɨn wɨrɨrɨgapbo Yawe da kokup papmon saŋbeŋek dɨma egɨpni. \cl Kap 102 \toc2 Kap \c 102 \s1 Amɨn kɨnda da jɨgɨ paŋek bɨsit asak \d Amɨn kɨnda jɨgɨ paŋek tapmɨmni mɨnisi aŋakwan Yawe da aŋpulugosak do bɨsit agɨt. \q1 \v 1 Yawe, bɨsitno nandaki. Nak gak da aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot. \q2 Nak dakon kunamno nandaŋ nabi. \q1 \v 2 Jɨgɨ madepsi pakeŋ bɨsapmon dɨma gandakeŋ yaŋ do dɨma pasɨlgi. \q2 Bɨsitno nandaki. \q2 Gak do yaŋ tɨdokeŋ bɨsapmon tepmɨsi nandaŋek nak aŋpulugoki. \q1 \v 3 Egɨp egɨpno uŋun mukwa da yaŋ bɨsap pɨsɨpmɨsok taŋek pasɨlgaŋ uŋun yombem. \q2 Kɨndap madep da sosok uŋun da tɨlak gɨptɨmno tepmɨsi sosok. \q1 \v 4 Amɨn da joŋ kɨbɨdaŋbi bamoŋ uŋudeŋ nak yokwisi egɨsat. \q2 Do jap nok do dɨma galak tosot. \q1 \v 5 Nak iyoŋ iyoŋ yosot, ae gɨptɨmno madep dɨma, nak kɨdarɨ gɨnsi. \q1 \v 6 Nak sɨŋgɨŋ da yaŋ mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon yokwisi egɨsat. \q2 Ae kalbi dakon mɨnam da kokup amɨn da aŋtasɨk abi do amɨn da arɨpmɨ dɨma egɨpmɨ tɨmon ekwaŋ uŋun da arɨp egɨsat. \q1 \v 7 Nak dɨpmɨn potpot tamokon pokdot, mani dabɨlno si sɨŋtaŋ egɨsak. \q2 Bupmɨsi, nak mɨnam kɨnda da yut kwenon yɨkdak uŋun da tɨlak nak naga gɨn egɨsat. \q1 \v 8 Gɨldat kɨnda kaloŋ uwal da nak gen yokwi nayaŋ. \q2 Tasɨk tokeŋ do yaŋek yaŋsul aŋ namaŋ. \q1 \v 9-10 Gak nak do butjap madepsi nandɨsal, do abɨlak baŋgɨn nosot, ae dabɨl pakbino kapmon maŋba pakbi gat kɨsi nosot. \q2 Nak sɨbɨt sɨbɨt baŋ yaŋ abɨdaŋ mabɨ tɨmɨ kɨndakon kɨgɨm. \q1 \v 11 Pɨlɨndo gɨldat da pɨgɨsak uŋun da arɨpmon egɨp egɨpno bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn. \q2 Nak joŋ da kɨbɨdoŋ uŋun yombem. \q1 \v 12 Mani Yawe, gak kɨla amɨn madep toktogɨsi egɨsal. \q2 Mango uŋun wukwisi, do mɨŋat amɨnyo don altokdaŋ uŋun da gak nandaŋ gamdaŋ. \q1 \v 13 Abɨsok abɨŋ Saion kokup pap do bupmɨ nandaŋ ɨmɨŋek aŋpulugoki. \q2 Bupmɨ nandaŋ ɨbi dakon bɨsap kɨlɨ noman tak. \q2 Abɨsok bupmɨ bɨsap. \q1 \v 14 Saion kokup pap uŋun yokwi tak, mani oman amɨngo da yut agak tɨp morapni do but dasi galak taŋ yomaŋ. \q2 Abɨsok yokwi tak, mani kosit madepni dakon kɨmbabaŋ pɨndagek uŋun da but yokwi yomɨsak. \q1 \v 15-16 Piŋkop da Saion kokup pap aeni wasaŋek tɨlɨmni mɨŋat amɨn kabɨkon yolɨkdɨsak. \q2 Aŋakwan mɨŋat amɨn kabɨ morap Yawe do pasolni, ae mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep morap tɨlɨmni do pasal ɨmdaŋ. \q1 \v 17 Uŋun gɨptɨm dakon yo do wadaŋ amɨn uŋun dakon bɨsitni nandaŋ yomdɨsak. \q2 Bɨsit aba saŋbeŋek manji dɨma yomdɨsak. \q1 \v 18 Yo uŋun Yawe da asak uŋun papiakon mandano babɨ kabɨ don altoni da Yawe da pi uŋun agɨt dakon gen nandaŋek mani awɨgɨni. \q1 \v 19 Gen uŋun yaŋ mandaneŋ, “Yawe iyɨ da telagɨ kokupmon kwen egek sɨŋtaŋban pɨgɨt. \q2 Uŋun Kwen Kokup egek sɨŋtaŋban mɨktɨmon pɨgɨt. \q1 \v 20 Aŋek dam tebanon amɨn jɨgɨ paŋek kunam tagakwa nandagɨt. \q2 Ae dapba kɨmotni do yaŋbi amɨn uŋun pulugaŋ yopban kɨwit.” \q1 \v 21 Yaŋ agɨt do Saion mɨŋat amɨnyo da Yawe dakon man yaŋ teŋteŋoni. \q2 Jerusalem mɨŋat amɨnyo da aŋkɨsini. \q1 \v 22 Uŋun bɨsapmon mɨŋat amɨnyo gat ae kɨla amɨn madepni gat Yawe gawak ɨm do Jerusalem muwugek yaŋ akdaŋ. \q1 \v 23 Nak tagaŋ amɨn madep egapbo Yawe da tapmɨmno aŋupbal aŋek bɨsapno aŋpɨsɨp agɨt. \q1 \v 24 Do nak yaŋ iyɨgɨm, “Piŋkopno, toktok teban egɨsal. \q2 Nak amɨn pelaŋ dɨma at, do egɨp egɨpno abɨsok dɨma gwayeki. \q1 \v 25 \x - \xo 102:25 \xt Ibr 1.10-12\x* On mɨktɨm dakon teban tokni kalɨpsigwan kɨlɨ yɨpgul da tosok. \q2 Ae kundukon yo morap toŋ uŋun gak dakon kɨsit kɨlda. \q1 \v 26 Kundu gat mɨktɨm gat tasɨk tokdamal. Ɨmal gɨraŋɨ da pudaŋ kwaŋ, uŋun da tɨlak yokwi tokdamal. \q2 Amɨn da ɨmal kulabɨk aŋ, uŋun da tɨlagon gak da kulabɨk aŋaki saŋbeŋek dɨma tokdamal. \q2 Mani gak toktok teban egɨpdɨsal. \q1 \v 27 Gak kulabɨk dɨma aŋek yaŋ gɨn egɨpgul da egɨsal. \q2 Gak dagok dagogɨ mɨni egɨ wɨgɨkdɨsal. \q1 \v 28 Oman amɨngo nin dakon mɨŋat monjɨyo gak da buron egɨpdaŋ. \q2 Ae uŋun dakon dɨwatni paŋpulugaŋaki gak gat tagɨsi egɨpdaŋ.” \cl Kap 103 \toc2 Kap \c 103 \s1 Piŋkop da nin do but dasi galak taŋ nimɨsak \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsikeŋ. \q2 Nak butno naŋ yaŋ iyɨsat, gak gwɨnɨmbɨl mani telagɨ aŋkɨsiki. \q1 \v 2 Yawe aŋkɨsikeŋ. \q2 Nak do yo morap tagɨsi asak uŋun do dɨma ɨŋtokeŋ. \q1 \v 3 Uŋun da dɨwarɨno kɨsisi wɨrɨrɨk namɨsak. \q2 Ae sotno kɨsisi paŋmɨlɨp aban kɨlek tosot. \q1 \v 4 Yawe da yokwikon baŋ pulugaŋban dɨma kɨmokdot. \q2 Ae but dasi galak taŋ namɨŋek bupmɨ nandaŋ namɨsak. \q1 \v 5 Yo tagɨsi do galak tosot uŋun arɨpnokonsi namɨsak. \q2 Yaŋ aŋakwan nak aeno amɨn kalugɨ dagaŋek sɨŋgɨŋ da yaŋ tapmɨmɨ toŋ agɨsat. \q1 \v 6 Amɨn da pabɨŋ yopmaŋakwa yokwi ekwaŋ amɨn Yawe da aŋpakni kɨlegɨkon da gen kokwin tagɨsi aŋ yomɨsak. \q1 \v 7 Kalɨpsigwan yo morap ak do nandagɨt uŋun Moses naŋ iyɨgɨt. \q2 Ae pi tapmɨmɨ toŋ agɨt uŋun Israel amɨn do yolɨŋban pɨndakgwit. \q1 \v 8 \x - \xo 103:8 \xt Jem 5.11\x* Yawekon bupmɨ ae nandaŋ yawotyo tosok. \q2 Uŋun butjap tepmɨ dɨma nandɨsak, ae amɨn do but dasi madepsi galak taŋ yomɨsak. \q1 \v 9 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ yokwi amaŋ do gen dɨma yaŋ nimɨsak. \q2 Ae butjapni bɨsap dagok dagogɨ mɨni dɨma taŋ aŋaŋ kɨsak. \q1 \v 10 Dɨwarɨnin dakon kobogɨ yokwisi tɨmɨrɨ mani dɨma nimɨsak. \q2 Nin yokwi morapmɨsi amaŋ uŋun dakon kobogɨ do yo jɨgɨsi tɨmɨrɨ mani dɨma nimɨsak. \q1 \v 11 Nido amɨn iyɨ do pasal ɨmaŋ amɨn uŋun but dasi galak taŋ yomɨsak. \q2 Butdasi galak taŋ yomyomni uŋun pɨdaŋbisi, mɨktɨm yapmaŋek kwensi ason kundu tosok uŋun dakon tɨlak. \q1 \v 12 Gɨldat wɨsagon da si pɨgɨsak tet uŋun dubagɨsi. \q2 Uŋun da tɨlak Piŋkop da dɨwarɨnin wɨrɨrɨkban dubagɨsikon toŋ. \q1 \v 13 Dat da mɨŋat monjɨyoni do bupmɨ nandaŋ yomaŋ uŋun da tɨlak Yawe da amɨn iyɨ do pasal ɨmaŋ amɨn do yaŋsi nandaŋ yomɨsak. \q1 \v 14 Nido tapmɨmnin madep dɨma, nin mɨktɨm gɨn yaŋ nandaŋ nimɨsak. \q1 \v 15 Amɨn nin joŋ yombem egɨp egɨpnin pɨsɨpmɨsok. \q2 Nin joŋ dakon jareŋɨ yombem da bɨsap pɨsɨpmɨsok egek kɨbɨdomaŋ. \q1 \v 16 Mɨrɨm da jareŋ paŋwayɨŋ aba maŋakwa amɨn da jareŋ saŋbeŋek dɨma pɨndakgaŋ. \q1 \v 17 Mani Yawe da toktok teban mɨŋat amɨnyo pasal ɨmɨŋek ekwaŋ uŋun do but dasi galak taŋ yomɨsak. \q2 Ae babɨk don altoni uŋun do aŋpak kɨlegɨsi aŋ yomdɨsak. \q1 \v 18 Yawe da saŋbek saŋbek agɨt uŋun yolek geni guramɨkgaŋ amɨn do yo tagɨsi aŋ yomdɨsak. \q1 \v 19 Yawe Kwen Kokupmon kɨla amɨn madep yɨgek yo morap kɨla asak. \q1 \v 20 Aŋelo tapmɨmɨ madepsi kabɨ, ji Yawe dakon geni do mɨrak pakyaŋsi yopmaŋek guramɨk kɨmokgoŋ kabɨ, ji Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 21 Ji Yawe dakon pi amɨn Kwen Kokup egek galaktokni yolek omani aŋ, ji Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 22 Yo morap Yawe da wasagɨt da kɨlani asak uŋun dukwan dukwan taŋ aŋaŋ kwaŋ, ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Nak Yawe aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 104 \toc2 Kap \c 104 \s1 Piŋkop yo morap wasagɨt, do mani awɨgɨno \q1 \v 1 Nak Yawe aŋkɨsikeŋ. \q2 Yawe Piŋkopno, gak wukwisi. \q2 Gak kɨla amɨn madep mibɨltogɨ ae man madepgo toŋ. \q1 \v 2 Amɨn da ɨmal baŋ gɨptɨmni wamaŋgaŋ uŋudeŋ, gak gaga naŋ teŋteŋɨ naŋ wamaŋdal. \q2 Amɨn da ɨmal yut ɨlɨkba pɨkwaŋ uŋudeŋ, gak da kundu gat ae gɨk morap gat yopmaŋdal. \q1 \v 3 Aŋek yutgo kwen ason pakbi kwenon asal. \q2 Gɨkwem da os da amɨn ɨlɨk pawɨlgaŋ tamo tɨmgo dagaŋakwan mɨrɨm da gak aŋaŋ kɨsak. \q1 \v 4 \x - \xo 104:4 \xt Ibr 1.7\x* Gak da mɨrɨm yabekbɨ uŋun da gengo aŋaŋ kɨsak. \q2 Ae gak da abɨ mal da oman amɨngo dagoŋ. \q1 \v 5 Gak da mɨktɨm on yɨpgul da tamonikon wagɨl tebai tosok, \q2 ae arɨpmɨ dɨma duwalɨk kɨsak. \q1 \v 6 Gak da tap ɨdap yɨpbɨ ɨmal da yaŋ mɨktɨm wutjɨgɨt. \q2 Aŋaki pakbi da kabap morap kɨsi wutjɨgɨt. \q1 \v 7 Mani don tap ɨdap tebai iyɨŋbɨ duwalɨk kɨgɨt. \q2 Tap ɨdap gak da tebai yaŋbɨ nandaŋek tɨmtɨm yaŋek kɨgɨt. \q1 \v 8 Tap ɨdap kabap morap yɨpmaŋ degek mɨktɨm kuldugɨ tɨmon pɨgɨgɨt. \q2 Gak da tap ɨdap uŋudon tosak do yagɨl da abɨsok uŋudon tosok. \q1 \v 9 Gak da tɨlak kɨlɨ yɨpgul, do tap ɨdap tɨlak uŋun dɨma ɨratjak. \q2 Tap ɨdap mɨktɨm morap aeni dɨma wutjɨsak. \q1 \v 10 Kabap da galegɨkon mɨktɨmgwan pakbi dabɨl paŋnoman aŋaki pakbi pagek kuldugɨ tɨmon pukwaŋ. \q1 \v 11 Joŋ bɨt kɨlapyo pakbi uŋun baŋ noŋ, ae joŋ donki kɨsi uŋun pakbi noŋ, aŋek tekni paŋyawot aŋ. \q1 \v 12 Pakbi ɨleŋon kɨndap toŋ, mɨnam uŋudon yutni aŋek kɨndap kɨlɨŋon yɨgek gen yoŋ. \q1 \v 13 Gak kokupgokon kwen egek sɨkak yɨpbɨ kabap morapmon moŋ. \q2 Pi asal dakon bamɨ da on mɨktɨmon tugosok. \q1 \v 14 Gak da bulmakau da noni do joŋ yopbɨ kwoŋ. \q2 Ae yo mibɨlɨ mibɨlɨ abɨ kwaŋakwa nin jap uŋudon pamaŋ. \q1 \v 15 Nin wain nok do wain sop pamaŋ, aŋek but galaksi nandamaŋ. \q2 Ae tomno dabɨlnin sono gulgwa ani yaŋ do olip dakon nelagɨ pamaŋ. \q2 Ae jap da gɨptɨmnin paŋteban ani do pigaga jap pamaŋ. \q1 \v 16 Sɨkak maŋakwa Lebanon dakon kɨndap dakon gelɨ da pakbi morapmɨ ɨlɨkgaŋ. \q2 Yawe dakon sida kɨndap uŋun kalɨpsigwan iyɨ kwaokgɨt. \q1 \v 17 Uŋun sida kɨndapmon mɨnam da yutni aŋ. \q2 Ae bɨlak mɨnam uŋun kwat kwenon yutni uŋudon aŋ. \q1 \v 18 Joŋ meme kabap madepsikon akwaŋ. \q2 Aŋakwa mɨsan kabap dakon tɨp madep da paŋyoŋgam aŋakwa ekwaŋ. \q1 \v 19 Gak da kanek wasagɨl da uŋun da bɨlak dakon kanek morap dakon tɨlakni asak. \q2 Ae gɨldat dabɨl ni bɨsapmon pɨgɨsak uŋun gɨldat da iyɨ nandɨsak. \q1 \v 20 Gak da pɨlɨn tuk abɨ noman taŋakwan koron joŋ bɨt kɨlapyo akwaŋ. \q1 \v 21 Laion kɨlap wɨsɨŋek madepsi yaŋ tɨdoŋ. \q2 Piŋkop gak da kɨlap wɨsaŋ uŋun yomɨsal. \q1 \v 22 Gɨldat wɨsak bɨsapmon tamonigwan si paŋkɨ pokgoŋ. \q1 \v 23 Aŋakwa amɨn pɨdaŋ kɨŋ pini aŋakwa wɨgɨ gɨldat pɨgɨsak. \q1 \v 24 Yawe, gak da yo morapmɨ wasagɨl. \q2 Gak nandaŋ kokwin aŋek yo morap uŋun wasagɨl. \q2 Gak da yo morap wayɨŋ aŋek ekwaŋ wasagɨl uŋun on mɨktɨmon tugaŋbisi. \q1 \v 25 Tap ɨdap uŋun madepsi. \q2 Tap kɨlap madep ae monɨŋ monɨŋ morapmɨsi gat ae yo dɨwarɨ gat kɨsi uŋungwan ekwaŋ. \q2 Nin da arɨpmɨ dɨma manjɨtneŋ. \q1 \v 26 \x - \xo 104:26 \xt Jop 41.1; Kap 74.14; Ais 27.1\x* Tap kwenon tap wakga kɨŋ ap aŋakwa tap kɨlap madepsi wasagɨl uŋun tap pɨdaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek wɨgɨ mok aŋ. \q1 \v 27 Uŋun kɨsisi jap do aŋ bɨsapmon gak da upmokgi do jomjom aŋ. \q1 \v 28 Gak da jap yomɨŋaki noŋ. \q2 Gak da upmagaki burɨ tugoŋ. \q1 \v 29 Mani manji yomɨŋaki si pasolgoŋ. \q2 Ae mɨrɨm gwayesal bɨsapmon kɨmagek mɨktɨm dagoŋ. \q1 \v 30 Gak da egɨp egɨp dakon mɨrɨm yobɨ egɨp egɨp kalugɨ abɨdoŋ. \q2 Yo morap paŋkaluk aŋaki mɨktɨmon kalugɨsi toŋ. \q1 \v 31 Yawe dakon tɨlɨmni dagok dagogɨ mɨni taŋ aŋaŋ kɨsak dosi nandɨsat. \q2 Aŋakwan yo morap wasagɨt do kɨsɨk kɨsɨk asak. \q1 \v 32 Uŋun mɨktɨmon sɨŋtaŋban mɨktɨm wudɨp asak. \q2 Kɨsitni kabapmon yopban mukwa pɨdoŋ. \q1 \v 33 Nak si egɨpbeŋ bɨsapmon Yawe do kap yokeŋ. \q2 Nak mɨktɨmon egɨ aŋaŋ kɨkdɨsat uŋun da arɨpmon Piŋkopno sigɨn yaŋ aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 34 Nak Yawe do kɨsɨk kɨsɨk asat. \q2 Do uŋun da nandak nandakno do galak tosak dosi nandɨsat. \q1 \v 35 Yawe, yokwi aŋ mɨŋat amɨnyo paŋupbal aki. \q2 Nak amɨn yokwi wagɨl pasɨlni do nandɨsat. \q2 Nak Yawe aŋkɨsikeŋ. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 105 \toc2 Kap \c 105 \s1 Piŋkop gat mɨŋat amɨn kabɨyoni gat dakon kap \q1 \v 1 Yawe bɨsit iyɨŋek ya yaŋ iyɨno. \q2 Pi madep madep agɨt uŋun dakon geni yoyɨno mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ amɨn da nandani. \q1 \v 2 Kap yaŋek mani aŋkɨsiŋek wasok tapmɨmɨ toŋsi morapmɨ agɨt uŋun do yaŋ teŋteŋono. \q1 \v 3 Mani telagɨ aŋkɨsineŋ. \q2 Amɨn morap Yawe gawak ɨm do uŋun da kapmatjok kwaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk madep ani. \q1 \v 4 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ Yawe da kapmatjok kɨŋek paŋpulugaŋek tapmɨm nimjak do sigɨn iyɨneŋ. \q1 \v 5-6 Ji Yawe dakon oman amɨni Abraham dakon babɨni kabɨ, ji Jekop da kabɨkon nani, Yawe da iyɨ do manjɨkbi kabɨ, Yawe da pi tapmɨmɨ toŋ ae yo masɨ masɨmɨ agɨt uŋun do aesi nandani. \q2 Ae amɨn yokwi do kobogɨ yokwi yomgut uŋun do nandani. \q1 \v 7 Yawe uŋun Piŋkopnin. \q2 Uŋun da mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ mɨŋat amɨn morap kɨlani asak. \q1 \v 8 Yawe da saŋbek saŋbekni nin gat toktogɨsi agɨt. \q2 Dagok dagogɨ mɨni saŋbek saŋbekni do nandaŋ egɨsak. \q1 \v 9 \x - \xo 105:9 \xt WW 12.7; 17.8; 26.3\x* Yawe da Abraham gat saŋbek saŋbek uŋun agɨt. \q2 Uŋun saŋbek saŋbek agɨt uŋun dɨma kɨrɨŋɨt do Aisak naŋ yaŋ teban tok aŋ ɨmgut. \q1 \v 10 \x - \xo 105:10 \xt WW 28.13\x* Ae Jekop, Israel amɨn dakon babi, saŋbek saŋbek uŋun toktogɨsi tosak do Yawe da iyɨgɨt. \q1 \v 11 Uŋun da yaŋ yagɨt, “Nak da Kenan mɨktɨm gak do gabeŋ. \q2 Mɨktɨm uŋun babɨgoni do tosak.” \q1 \v 12 Kalɨp Israel amɨn kaloŋɨsok, ae apbi amɨn yombem da egɨpgwit. \q2 Asi, Kenan mɨktɨmon egɨpgwit, mani iyɨ dakon mɨktɨm uŋun mɨni. \q1 \v 13 Uŋun amɨn ŋwakŋwarɨ da mɨktɨmon agɨ agɨ awit. \q1 \v 14 \x - \xo 105:14 \xt WW 20.3-7\x* Mani, Yawe da yum pɨndagakwan amɨn dɨ da dɨma pabɨŋ yopgwit. \q2 Paŋpulugaŋek kɨla amɨn madep yokwi aŋyom do nandawit uŋun tebai yoyɨgɨt. \q1 \v 15 Kɨla amɨn madep uŋun yaŋ yoyɨgɨt, “Mɨŋat amɨnyo uŋun nak dakon pi ani do manjɨgɨm, do aŋpak yokwi dɨma aŋyomni. \q2 Nak dakon kombɨ amɨno do yokwi dɨma aŋyomni.” \q1 \v 16 \x - \xo 105:16 \xt WW 41.53-57\x* Yawe da aban Kenan mɨktɨmon jap do madepsi awit. \q2 Aŋek japni paŋpasɨl agɨt. \q1 \v 17 \x - \xo 105:17 \xt WW 37.28; 45.5\x* Mani Josep yabekban uŋun da mibɨl taŋek uŋun da kalɨp paŋkɨ Isip mɨktɨmon egɨpgut. \q2 Peni padɨk padɨkyo da moneŋ tɨmɨt do nandaŋek amɨn dakon oman monjɨni egɨpjak do amɨn do yomgwit. \q1 \v 18 \x - \xo 105:18 \xt WW 39.20–40.23\x* Ain nap baŋ kandapnikon paŋteban aba kandapmɨ pɨlɨn tagɨt. \q2 Ae ain gɨroŋɨkbi madep kɨnda tegɨkon aŋteban awit. \q1 \v 19 Yaŋ egakwan wɨgɨ yo uŋun altoni do kalɨp yaŋkwok agɨt uŋun bamɨ noman tagɨt. \q2 Yawe dakon gen da Josep dakon gen uŋun bamɨsi yaŋ yolɨgɨt. \q1 \v 20 \x - \xo 105:20 \xt WW 41.14\x* Kɨlɨ Isip amɨn dakon kɨla amɨn madep da amɨn kɨnda yabekban kɨŋ Josep dam tebanon naŋ pulugagɨt. \q2 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ dakon kɨla amɨn uŋun da Josep pulugaŋ yɨpban kɨgɨt. \q1 \v 21 \x - \xo 105:21 \xt WW 41.39-41\x* Aŋek yɨpban yut madepni gat ae yo morapni kɨla asak do man madep ɨmgut. \q1 \v 22 Kɨla amɨn madep dakon yo morapni kɨla aŋ uŋun dakon mibɨltok amɨn morapni kɨla agɨt. \q2 Ae kɨla amɨn madep nandak nandak ɨmaŋ amɨn kabɨ uŋun yoyɨŋdetjak dakon tapmɨm kɨsi taŋ ɨmgut. \q1 \v 23 \x - \xo 105:23 \xt WW 46.6; 47.11\x* Don Jekop paŋkɨ Isip egɨpgut. \q1 \v 24 \x - \xo 105:24 \xt TP 1.7-14\x* Ae don Yawe da mɨŋat amɨn kabɨni paŋpulugaŋban gwakni morapmɨ awit. \q2 Ae paŋpulugaŋban tapmɨmni da uwalni dakon tapmɨm yapgut. \q1 \v 25 Yawe da Isip amɨn dakon butni paŋtobɨlban mɨŋat amɨn kabɨni do uwal aŋ yomgwit. \q2 Aŋek Yawe dakon oman amɨni do yokwi aŋ yom do kosit wusɨk awit. \q1 \v 26 \x - \xo 105:26 \xt TP 3.1–4.17\x* Mani don, Yawe da oman amɨni Moses gat Aron gat manjɨŋek yabekban Isip kɨgɨmal. \q1 \v 27 Kɨŋ altaŋek Yawe dakon wasok tapmɨmɨ toŋ Isip mɨktɨmon agɨmal. \q1 \v 28 \x - \xo 105:28 \xt TP 10.21-23\x* Yawe da pɨlɨn tuk yɨpban pɨlɨn tuk da mɨktɨm wutjɨgɨt, mani \q2 Isip da geni abɨŋ yɨpgwit. \q1 \v 29 \x - \xo 105:29 \xt TP 7.17-21\x* Pakbi kulabɨk aban yawi dagaŋek tap kɨlap kɨsi morap dapban kɨmak mudawit. \q1 \v 30 \x - \xo 105:30 \xt TP 8.1-6\x* Meŋgak morapmɨsi ɨreŋ taŋek mɨktɨmni kɨsi tugawit, ae kɨla amɨn madep iyɨ dakon yut tamoyo kɨsi tugawit. \q1 \v 31 \x - \xo 105:31 \xt TP 8.16-17,20-24\x* Yawe da yaŋakwan bɨgal gat ae gugɨm gugɨm kɨsi morapmɨsi ɨreŋ taŋek Isip mɨktɨm kɨsi tugawit. \q1 \v 32 \x - \xo 105:32 \xt TP 9.22-25\x* Ae sɨkak kulabɨk aŋek ais gat ae mal gat baŋ yopban pɨwit. \q1 \v 33 Wain napni gat ae pik kɨndapni gat paŋupbal aŋek kɨndap dɨwarɨ dapban sulugɨ tɨmɨ morapmɨ awit. \q1 \v 34 \x - \xo 105:34 \xt TP 10.12-15\x* Gen yaŋakwan pɨlak pɨlak noman tawit. \q2 Tɨlakni uŋun morapmɨsi, amɨn da arɨpmɨ dɨma manjɨrɨ. \q1 \v 35 Pɨlak pɨlak da yo tamɨ toŋ morap nawit. \q2 Aŋek Isip amɨn da jap kwaokgwit dakon bamɨ kɨsi nawit. \q1 \v 36 \x - \xo 105:36 \xt TP 12.29\x* Ae Isip amɨn morapmon amɨn yurɨ kɨndakon monjɨ mibɨltogɨ Piŋkop da dapban kɨmak kɨmak awit. \q1 \v 37 \x - \xo 105:37 \xt TP 12.33-36\x* Mani don, Israel amɨn tɨmɨk paŋkɨŋakwan Isip yɨpmaŋ dekgwit. \q2 Silva ae gol kɨsi tɨmɨgek kɨwit. \q2 Israel amɨn morap kɨsi tagɨsi egɨpgwit, kɨnda sot dɨma agɨt. \q1 \v 38 Isip amɨn Israel do madepsi pasalgwit, do kɨŋ mudaŋakwa but galak nandawit. \q1 \v 39 \x - \xo 105:39 \xt TP 13.21-22\x* Yawe da gɨkwem tɨmɨ kɨnda yɨpban kwen taŋek uŋun da mɨŋat amɨni paŋyoŋgam agɨt. \q2 Ae kalbi kɨndap madep kɨnda yɨpban uŋun da teŋteŋɨ yomgut. \q1 \v 40 \x - \xo 105:40 \xt TP 16.2-15\x* Jap do iyɨŋba mɨnam yopban apba nawit. \q2 Ae Kwen Kokup dakon bret yoban naŋek tugawit. \q1 \v 41 \x - \xo 105:41 \xt TP 17.1-7; IDT 20.2-13\x* Tɨp madep kɨnda wɨtdal kɨŋakwan pakbi kɨnda tagal kɨŋek mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon pakbi madep kɨnda pak kɨgɨt. \q1 \v 42 Yo morap yaŋ agɨt, nido kalɨp Abraham oman amɨni do yaŋ teban tok agɨt uŋun do sigɨn nandagɨt. \q1 \v 43 Do aŋek mɨŋat amɨni tɨmɨk paŋkɨgɨt. \q2 Aŋakwan mɨŋat amɨn kabɨ iyɨ do kɨlɨ manjɨgɨt uŋun kap yaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek kɨwit. \q1 \v 44 \x - \xo 105:44 \xt Jos 11.16-23\x* Kɨŋakwa Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ dakon mɨktɨm uŋun do yomgut. \q2 Ae yum pɨndagakwan uŋun dakon pi tɨmɨkgwit. \q1 \v 45 Israel amɨn da gen morapni gat ae gen teban morapni guramɨk kɨmotni do yaŋ agɨt. \q2 Yawe dakon man awɨgɨni! \cl Kap 106 \toc2 Kap \c 106 \s1 Piŋkop da mɨŋat amɨn kabɨni do aŋpak tagɨsi asak \q1 \v 1 \x - \xo 106:1 \xt 1KAG 16.34; 2KAG 5.13; 7.3; Esr 3.11; Kap 100.5; 107.1; 118.1; 136.1; Jer 33.11\x* Yawe dakon man awɨgɨni. \q2 Yawe aŋpakni uŋun tagɨsisi, do ya yaŋ iyɨneŋsi. \q2 Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak. \q1 \v 2 Yo madep agɨt do namɨn da uŋun dakon geni tagɨ yaŋ teŋteŋosak? \q2 Ae aŋpak tagɨsi morap agɨt uŋun da arɨpmon namɨn da mani tagɨ awɨgɨsak? \q1 \v 3 Amɨn do gen kokwin kɨlegɨsi aŋ yomɨŋek bɨsapmɨ bɨsapmɨ aŋpak kɨlegɨsi aŋ amɨn uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q1 \v 4 Yawe, mɨŋat amɨn kabɨgo paŋpulugaŋek yokwikon baŋ tɨmɨkgi bɨsapmon, nakyo kɨsi abɨdoki. \q1 \v 5 Nak mɨŋat amɨn kabɨgo pɨndagapbo tagɨsi yɨgek yo tagɨsi tɨmɨtni do nandɨsat. \q2 Ae amɨn kabɨgo da kɨsɨk kɨsɨk aŋakwa nak uŋun do kɨsɨk kɨsɨk abeŋ. \q2 Aŋek nin gak dakon amɨn kabɨgo ekwamaŋ do mango aŋkɨsineŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Kalɨp babɨknin da awit, uŋudeŋ nin yokwi agɨmaŋ. \q2 Nin aŋpak yokwi mibɨlɨ mibɨlɨ agɨmaŋ. \q1 \v 7 \x - \xo 106:7 \xt TP 14.10-12\x* Isip mɨktɨmon babɨknin gak da wasok tapmɨmɨ toŋ agɨl uŋun do pakyaŋsi dɨma nandawit. \q2 Gak da bɨsap morapmɨ aŋpak tagɨsi aŋ yomgul, mani uŋun do si ɨŋtawit. \q2 Aŋek Tap Gamikon kɨŋ altawit bɨsapmon gak kwen wɨgɨk aŋ gamgwit. \q1 \v 8 Mani Yawe da tapmɨm madepni yolɨk do nandagɨt, ae man bini dɨma mosak do yokwikon baŋ tɨmɨgakwan dɨma yokwi tawit. \q1 \v 9 \x - \xo 106:9 \xt TP 14.21-31\x* Tap Gami tebai iyɨŋban mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨm dagagɨt, do amɨn da mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon kwaŋ uŋun da tɨlak mɨŋat amɨnyo mibɨltaŋ yomɨŋek tap ɨdap pudaŋek paŋpaŋ kɨgɨt. \q1 \v 10 Amɨn uwal aŋ yomgwit amɨn da kɨsiron baŋ tɨmɨgakwan dɨma paŋupbal awit. \q1 \v 11 Mani pakbi da uwal wutjɨba kɨmak mudawit, kɨnda dɨma egɨpgut. \q1 \v 12 \x - \xo 106:12 \xt TP 15.1-21\x* Yawe da yaŋ aŋakwan mɨŋat amɨnyoni da yaŋ teban tok morap aŋ yomgut uŋun do nandaŋ gadawit. \q2 Aŋek kap yaŋek aŋkɨsiwit. \q1 \v 13 Mani Yawe da yo agɨt uŋun do tepmɨsi ɨŋtawit. \q2 Aŋek mibɨltok Piŋkop da si yoyɨŋakwan yo ak do dɨma nandawit. \q2 Iyɨ da nandak nandagon da yo awit. \q1 \v 14 \x - \xo 106:14 \xt IDT 11.4-34\x* Mɨktɨm kɨbɨrɨkon egek burɨkon da jap dogɨn madepsi nandaŋek Piŋkop aŋkɨlɨkgwit. \q1 \v 15 Piŋkop yo nido iyɨwit uŋun yomgut, mani sot madep kɨnda kɨsi yɨpban sot awit. \q1 \v 16 \x - \xo 106:16 \xt IDT 16.1-35\x* Mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon egek dɨ da Moses gat Aron Yawe dakon mukwa sogok amɨni telagɨ gat do nandaba yokwi tok aŋ yomgwit. \q2 Aŋek Piŋkop da nin do tapmɨm yaŋgɨn nimɨsak tam tagɨ yaŋ nandawit. \q1 \v 17 Aŋakwa mɨktɨmon gapma madep kɨnda pɨsaŋ pɨgakwan Datan gat ae Abiram gat amɨn kabɨni gat kɨsi uŋun gapmagwan pɨgakwa mɨktɨm da abɨŋ sopmaŋakwan pasɨlgwit. \q1 \v 18 Aŋakwa kɨndap da pɨŋek uŋun amɨn bamot yolgwit amɨn soŋban mɨni awit. \q1 \v 19 \x - \xo 106:19 \xt TP 32.1-14\x* Orep Kabapmon uŋudon egek gol baŋ bulmakau wup kɨnda wasaŋek uŋun Piŋkopnin yaŋ yaŋek gawak ɨmgwit. \q1 \v 20 Bulmakau joŋ nosok dakon wupmɨ kɨnda gawak ɨmgwit. \q2 Uŋun aŋpak aŋek Piŋkopni tɨlɨmɨ toŋsi abɨŋ yɨpgwit. \q1 \v 21 Piŋkop da Isip mɨktɨmon pi tapmɨmɨ toŋsi aŋek Isip da kɨsiron baŋ tɨmɨkgɨt, mani Israel amɨn da si ɨŋtaŋ ɨmgwit. \q1 \v 22 Piŋkop da wasok tapmɨmɨ toŋ Isip mɨktɨmon agɨt, ae yo ŋwakŋwarɨsi Tap Gamikon aban mɨŋat amɨnyo madepsi wɨrɨpdakgwit. \q1 \v 23 Piŋkop da mɨŋat amɨni dapban kɨmotni do yagɨt. \q1 Mani pi amɨni uŋun manjɨgɨt uŋun Moses, uŋun da Piŋkop da dabɨlon agek Israel amɨn paŋpulugaŋek Piŋkop dakon butjap dakon kosit sopmaŋakwan Piŋkop da dɨma paŋupbal agɨt. \q1 \v 24 \x - \xo 106:24 \xt IDT 14.1-35\x* Uŋun Piŋkop da paŋpulugosak do yaŋ teban tok agɨt uŋun do dɨma nandaŋ gadawit, do mɨktɨm tagɨsi abɨdok do dɨma galak tawit. \q1 \v 25 Ɨmal yut kabeŋnigwan egɨ egɨ aŋek Yawe do yaŋba yokwi tok aŋek geni dɨma guramɨkgwit. \q1 \v 26 Yaŋ awit, do Piŋkop da gen tebaisi yomɨŋek mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon kɨmotni do yagɨt. \q1 \v 27 \x - \xo 106:27 \xt MS 26.33\x* Aŋek babɨkni yolban paŋkɨ Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da binapmon egek mɨktɨm ŋwakŋwarɨkon egɨpni do yagɨt. \q1 \v 28 \x - \xo 106:28 \xt IDT 25.1-13\x* Don Peor mɨktɨmon kokup kɨdat Bal gawak ɨmɨŋek kokup kɨdat egɨp egɨpmɨ mɨni uŋun do paret abi uŋun nawit. \q1 \v 29 Aŋpak uŋun aba Yawe butjap nandaŋek sot madep yokwisi kɨnda yomgut. \q1 \v 30 Mani Pinias da pɨdaŋ agek binap amɨni egɨ yomɨŋakwan sot madep uŋun pasɨlgɨt. \q1 \v 31 Pinias da yo uŋun agɨt uŋun do aŋpak kɨlegɨsi kɨnda asak yaŋ nandaŋ ɨmgwit da wuŋ abɨsok ekwamaŋon kɨsi yaŋ gɨn nandamaŋ. \q1 \v 32 \x - \xo 106:32 \xt IDT 20.2-13\x* Israel amɨn Meriba pakbikon yokwi aba Piŋkop butjap nandaŋ yomgut, do uŋun aŋpakni do aŋek Moses jɨgɨ madep pagɨt. \q1 \v 33 Moses burɨ yokwi taŋban dɨma yogogɨ gen yagɨt. \q1 \v 34 \x - \xo 106:34 \xt GK 2.1-3; 3.5-6\x* Yawe da yoyɨgɨt uŋudeŋ, Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ dɨma dapba kɨmakgwit. \q1 \v 35 Israel amɨn Piŋkop dɨma nandaŋ ɨmaŋ kabɨkon mɨŋat eyo aŋek uŋun dakon aŋpak yokwini yolek awit. \q1 \v 36 Yaŋ aŋek kokup kɨdatni gawak yomɨŋek aŋpak yokwisi aŋek egɨpgwit. \q1 \v 37 \x - \xo 106:37 \xt 2KA 17.17\x* Uŋun da monjɨ gwayoni dapmaŋ kokup kɨdat do paret awit. \q1 \v 38 \x - \xo 106:38 \xt IDT 35.33\x* Iyɨ dakon monjɨ gwayoni baŋ dapgwit. \q2 Monjɨ gwayoni gulusuŋ dɨma awit, mani dapmaŋ paretni do Kenan amɨn dakon kokup kɨdat do ɨmgwit. \q2 Aŋakwa yawini da mɨktɨm aŋupbal aban Piŋkop da dabɨlon ɨŋani agɨt. \q1 \v 39 Aŋpak uŋun aŋek iyɨ baŋ paŋupbal aba Piŋkop da dabɨlon ɨŋani awit, aŋek mɨŋat kɨnda da eni yɨpmaŋek yumabi asak uŋun da tɨlak Piŋkop manji ɨmgwit. \q1 \v 40 \x - \xo 106:40 \xt GK 2.14-18\x* Yaŋ awit do Yawe mɨŋat amɨn kabɨni do japmɨ nandaŋek nandaban ɨŋanisi agɨt. \q1 \v 41 Ae yopmaŋ degek yum pɨndagakwan Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da kɨsiron kɨwit. \q2 Aŋakwan uwalni dakon pɨŋbi egek geni guramɨkgwit. \q1 \v 42 Uwal da jɨgɨ morapmɨ yomɨŋakwa uŋun dakon tapmɨm da yoŋgamgwan egɨpgwit. \q1 \v 43 Bɨsap morapmɨ Yawe da mɨŋat amɨni paŋpulugagɨt, mani iyɨ dakon galaktok yolek kwen wɨgɨk aŋek yokwi morapmɨsi awit, do yokwisi egɨpgwit. \q1 \v 44 Mani bɨsit awit bɨsapmon bɨsitni nandaŋ yomgut. \q2 Aŋek yokwisi egɨpgwit do bupmɨ nandaŋ yomgut. \q1 \v 45 Bupmɨsi nandaŋ yomɨŋek saŋbek saŋbek agɨt uŋun do ae nandagɨt. \q2 Ae amɨn kabɨni do but dasi galak taŋ yomgut, do nandak nandakni ae kulabɨk agɨt. \q1 \v 46 Aŋek uwal Israel amɨn dam tebanon yopgwit amɨn dakon burɨ paŋtobɨlban Israel amɨn do bupmɨ nandawit. \q1 \v 47 \x - \xo 106:47 \xt 1KAG 16.35-36\x* Yawe Piŋkopnin, yokwikon baŋ tɨmɨkgi. \q2 Nin Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da binapmon ekwamaŋ, mani aego paŋmuwugek mɨktɨmninon paŋkɨ nipbi. \q2 Yaŋ aŋaki mango telagɨ do nandaŋek ya yaŋ gayɨneŋ, ae kɨsɨk kɨsɨk aŋek gak aŋkɨsineŋ. \q1 \v 48 Yawe aŋkɨsineŋ. \q2 Uŋun Israel amɨn nin dakon Piŋkop abɨsok ae don egɨ aŋaŋ kɨneŋ kɨsi dakon. \q2 Amɨn morap kɨsi da yoni, “Uŋun asi!” \q2 Yawe aŋkɨsini! \ms1 PAPIA 5 \mr (Kap 107–150) \cl Kap 107 \toc2 Kap \c 107 \s1 Piŋkop aŋpakni tagɨsi uŋun do kɨsɨk kɨsɨk aneŋ \q1 \v 1 \x - \xo 107:1 \xt 1KAG 16.34; 2KAG 5.13; 7.3; Esr 3.11; Kap 100.5; 106.1; 118.1; 136.1; Jer 33.11\x* Yawe aŋpakni uŋun tagɨsisi, do ya yaŋ iyɨnisi. \q2 Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak. \q1 \v 2 Mɨŋat amɨn morapyo, Yawe da nin uwal da kɨsiron baŋ pulugaŋ nipgut, do yaŋsi yaŋek mani aŋkɨsini. \q1 \v 3 Uŋun da ji mɨktɨm dubagɨkon egakwa tɨmɨk paŋopgut. \q2 Gɨldat wɨsak tet da, ae pɨgɨsak tet da, ae not tet da, ae saut tet da ji tɨmɨk paŋopgut. \q2 \v 4 Dɨwarɨ mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon agɨpgwit. \q2 Kokup pap kɨnda aŋalon aŋek uŋudon paŋkɨ egɨpni dakon kosit kɨnda dɨma kawit. \q1 \v 5 Jap ae pakbiyo do obɨsi aŋek palɨ kɨmakgwit. \q1 \v 6 Yokwi yaŋsi egek, Yawe do yaŋ tɨdaŋba yokwikon baŋ pulugaŋ yopgut. \q1 \v 7 Aŋek tɨmɨk kosit kɨlegɨ naŋ paŋpaŋ kokup pap kɨndakon kɨŋ altaŋek uŋudon egɨpgwit. \q1 \v 8 Yawe da toktogɨsi but dasi galak taŋ yomɨsak ae amɨn kabɨni tagɨsi paŋpulugosok, do ya yaŋsi iyɨni. \q1 \v 9 Nido mɨŋat amɨnyo pakbi do tegɨ kɨbɨdoŋ uŋun pakbi yoban naŋek yawokgoŋ, ae jap do aŋ amɨn jap morapmɨ yoban naŋek tugoŋ. \q1 \v 10 Dɨwarɨ dam teban yutnon pɨlɨn tukgwan egɨpgwit. \q2 Amɨn da nap teban baŋ paŋteban aŋek jɨgɨ yomgwit. \q1 \v 11 Nido, Piŋkop Wukwisi kwen wɨgɨk aŋ ɨmɨŋek geni abɨŋ yɨpgwit. \q1 \v 12 Yaŋ aba Piŋkop da pi madepsi yoban jɨgɨsi nandawit. \q2 Aŋek mɨktɨmon maŋ pagakwa paŋpulugoni dakon amɨn mɨni. \q1 \v 13 Yaŋ egek Yawe do yaŋ tɨdaŋba paŋpulugaŋek jɨgɨni uŋun wɨrɨrɨkban pasɨlgwit. \q1 \v 14 Yawe da pɨlɨn tukgwan baŋ tɨmɨk paŋabɨŋek dam teban dakon nap tebani paŋdagagɨt. \q1 \v 15 Yawe da toktogɨsi but dasi galak taŋ yomɨsak ae amɨn kabɨni tagɨsi paŋpulugosok, do ya yaŋsi iyɨni. \q1 \v 16 Nido, yoma ain kɨnda mani bras uŋun baŋ dapmaŋ paŋteban abi uŋun tuwɨldak, ae dam teban yut dakon dam dakon ain oba paŋjokgal jokgal asak. \q1 \v 17 Dɨwarɨ kwen wɨgɨk aŋek nandaŋ kokwini tagɨ dɨma amɨn dagawit. \q2 Gulusuŋ morapmɨ awit, do jɨgɨ tepmɨyo madepsi pawit. \q1 \v 18 Jap nok do dɨma nandawit, do palɨsok kɨmakgwit. \q1 \v 19 Yokwi yaŋ egek Yawe do yaŋ tɨdaŋba jɨgɨni uŋun wɨrɨrɨkban pasɨlgwit. \q1 \v 20 Iyɨ yaŋek gɨptɨmni paŋmɨlɨp aban kɨmakbi tamogwan dɨma pɨgɨwit. \q1 \v 21 Yawe da toktogɨsi but dasi galak taŋ yomɨsak ae amɨn kabɨni tagɨsi paŋpulugosok, do ya yaŋsi iyɨni. \q1 \v 22 Ya yaŋ iyɨk do paret anisi. \q2 Ae kap yaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek yo tagɨsi agɨt uŋun do mɨŋat amɨnyokon yaŋ teŋteŋonisi. \q1 \v 23 Dɨwarɨ tap binap tap wakgakon pi awit. \q2 Tap madepmon agek moneŋ ɨlɨt pi awit. \q1 \v 24 Yawe da wasok agɨt uŋun pɨndakgwit. \q2 Tap ɨlarɨsikon wasok tapmɨmɨ toŋ agɨt uŋun pɨndakgwit. \q1 \v 25 Yawe da yaŋban mɨrɨm madep aŋakwan tap pakbi da madepsi tamalɨkgwit. \q1 \v 26 Aŋakwan tap wakga kwen aŋenakban wɨgɨgɨt, ae yɨpban yawok mibɨlɨkon pɨgɨgɨt. \q2 Yaŋ aŋakwan pasɨldamaŋ yaŋ nandaŋek but pasol madepsi awit. \q1 \v 27 Pakbi teban morapmɨ naŋek obɨgɨ abɨgɨ aŋ uŋun da tɨlak tap wakgakon agɨpgwit. \q2 Ae tap wakga awɨl do aŋtɨdok awit. \q1 \v 28 Yokwisi agek Yawe do yaŋ tɨdaŋba paŋpulugaŋban jɨgɨni pasɨl yomgwit. \q1 \v 29 Mɨrɨm madep aŋyawot aban tap pakbi tamalɨkgɨt uŋun yaworɨ tagɨt. \q1 \v 30 Tap pakbi kaŋba yaworɨsi taŋakwan but kwaktok nandawit. \q2 Yaŋ nandaŋakwa Yawe da dukwan kɨk do nandawit uŋun tamo tagɨsikon paŋkɨ yopban akgwit. \q1 \v 31 Yawe da toktogɨsi but dasi galak taŋ yomɨsak ae amɨn kabɨni tagɨsi paŋpulugosok, do ya yaŋsi iyɨni. \q1 \v 32 Piŋkop dakon mɨŋat amɨn kabɨ gat muwugek mani aŋkɨsinisi, ae kɨla amɨn muwut muwuron mani aŋkɨsinisi. \q1 \v 33 Yawe da yaŋban pakbi madep kɨbɨdoŋ, ae pakbi dabɨl dugoŋ. \q1 \v 34 Uŋun da yaŋban mɨktɨm pakbini toŋ uŋun da kulabɨk aban yosok kɨnda uŋudon dɨma kwosok. \q2 Uŋun mɨktɨm amɨn da aŋpak yokwi awit, do Yawe da jɨgɨ yaŋ yomɨsak. \q1 \v 35 Yawe da yaŋban mɨktɨm kɨbɨrɨkon pakbi noman toŋ, ae mɨktɨm pakbini mɨnikon pakbi dabɨl morapmɨ noman taŋek pokgoŋ. \q1 \v 36 Aŋakwa jap do aŋ amɨn paŋabɨŋ yopban uŋudon kokup pap kɨnda aŋek yɨkgaŋ. \q1 \v 37 Yɨgek jap pi ae wain pi aŋek bamɨ ɨreŋɨsi paŋ. \q1 \v 38 Yawe da paŋgɨsam aban mɨŋat monjɨyoni morapmɨ ɨreŋ toŋ, ae bulmakauniyo kɨsi yaŋ gɨn ɨreŋ toŋ. \q1 \v 39 Mani don uwalni da pabɨŋ yopba kaloŋɨsok dagɨn egek bupmɨ nandaŋek yokwisi ekwaŋ. \q1 \v 40 Yawe da kɨla amɨni pabɨŋ yopban mɨktɨm kɨbɨrɨ ae kosit mɨnikon ɨsal yumgɨn akwaŋ. \q1 \v 41 Mani wadak wadak aŋ amɨn paŋpulugaŋban mɨŋat monjɨyoni uŋun sipsip da yaŋ ɨreŋ toŋ. \q1 \v 42 Amɨn kɨlegɨ da Yawe dakon aŋpakni kaŋek but kwaktok nandaŋ. \q2 Mani yokwi pakpak amɨn uŋun gen kagani sopmaŋek gen dɨma yoŋ. \q1 \v 43 Nandaŋ kokwinji tagɨsi amɨn, ji uŋun yo morap do pakyaŋsi nandaŋek egɨpni. \q2 Yawe da bɨsapmɨ bɨsapmɨ amɨn do but dasi galak taŋ yomɨsak uŋun do nandani. \cl Kap 108 \toc2 Kap \c 108 \s1 Piŋkop da mɨŋat amɨni paŋpulugosak do amɨn kɨnda da bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. \q1 \v 1 Piŋkop, butnokon da gak do tebai nandaŋ gadasat. \q2 Asi, nak wagɨl gakdosi nandaŋ gadasat. \q2 Nak mango awɨgɨk do kap yokdɨsat. \fig |alt="Musical instruments" src="HK062A.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="Kap 108:1" \fig* \q1 \v 2 Nak pɨdaŋek dɨpmɨn yopbo kɨŋakwan gita gat kulele gat tɨdokeŋ. \q2 Wɨsa wɨsa do uŋun baŋ tɨdokeŋ. \q1 \v 3 Yawe, nak Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da binapmon ya yaŋ gayɨkeŋ. \q2 Nak mɨŋat amɨn morap kabɨkon kɨŋek mango awɨgɨkdɨsat. \q1 \v 4 Gak da nin do but dasi madepsi galak taŋ nimɨsal. \q2 Nin da uŋun dakon tɨlak yɨpneŋ kaŋ, kundu da arɨpmon wɨgɨkdɨsak. \q2 Gak toktogɨsi gengo yolek nin paŋpulugaŋek dɨma nipmaŋ dekdal. \q2 Nin da uŋun dakon tɨlak yɨpneŋ kaŋ, gɨkwem da arɨpmon wɨgɨkdɨsak. \q1 \v 5 Piŋkop, nak mɨŋat amɨnyo da mango madepsi awɨgɨni do nandɨsat. \q2 Tɨlɨmgo yɨpbɨ noman taŋakwan mɨŋat amɨnyo mɨktɨm morap kɨsikon ekwaŋ uŋun da koni. \q1 \v 6 Gak da nin but dasi galak taŋ nimɨsal, do bɨsitno nandaki. \q2 Aŋek tapmɨm madepgokon da nin yokwikon baŋ tɨmɨgaki nin tagɨsi egɨpneŋ. \q1 \v 7 Piŋkop telagɨ yutnikon egek yaŋ yosok, “Nak emaron kɨlɨ teban tat, do nak kɨsɨk kɨsɨk aŋek mɨŋat amɨno do Sekem mɨktɨm kokwinɨtdɨsat, ae Sukot mɨktɨm dakon kuldukgɨbaŋ kokwinɨk yomdɨsat. \q1 \v 8 Gileat mɨktɨm gat Manase mɨktɨm gat uŋun nak dakon. \q2 Epraim mɨktɨm uŋun nak dakon busuŋ kutnokno. \q2 Aŋakwa Juda mɨktɨm uŋun kɨla amɨn madep kalɨŋ kɨrɨŋno. \q1 \v 9 Moap mɨktɨm uŋun pakbi sogok ɨdapno. \q2 Ae Idom mɨktɨm uŋun kandap gwɨl yopyop tamono. \q2 Pilistia amɨn emaron pabɨŋ yopmaŋek kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdokdɨsat.” \q1 \v 10 Piŋkop, namɨn da nak aŋaŋ kokup pap dam tebani toŋon tagɨ aŋkɨsak? \q2 Ae namɨn da nak Idom mɨktɨmon emat ak do tagɨ aŋkɨsak? \q1 \v 11 Piŋkop, gak da nin manji kɨlɨ nimgul, ma? \q2 Nin dakon emat amɨn dɨma paŋpulugok do nandɨsal, ma? \q1 \v 12 Amɨn dakon paŋpulugok uŋun yo ɨsalɨ gɨn, do nin paŋpulugaŋaki uwal gat emat tagɨ wamneŋ. \q1 \v 13 Piŋkop da nin paŋpulugosak kaŋ, emaron teban toneŋ. \q2 Iyɨ uwalnin pabɨŋ yopdɨsak. \cl Kap 109 \toc2 Kap \c 109 \s1 Jɨgɨni toŋ amɨn dakon bɨsit \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Piŋkop, nak mango aŋkɨsisat. \q2 Manji dɨma namɨŋek bɨsitno nandaŋ nabi. \q1 \v 2 Nido, amɨn yokwi da uwal aŋ namɨŋek amɨnon nak do top gen yoyaŋ. \q1 \v 3 Uŋun nak do kuragɨsi nandaŋek gen yokwisi nayaŋ, mani uŋun gen dakon mibɨlɨ mɨni. \q1 \v 4 Nak uŋun do butdasi galak taŋ yomɨŋek uŋun paŋpulugok do bɨsit asat, mani gen yaŋ namaŋ. \q1 \v 5 Nak aŋpak tagɨ baŋ aŋyomɨsat, mani kobogɨ yokwi baŋ aŋnamaŋ. \q2 Nak uŋun do but dasi galak taŋ yomɨsat, mani nak do kuragɨsi nandaŋ. \q1 \v 6 Amɨn yokwi kɨnda manjɨkbɨ uŋun da uwalno tagɨ abɨŋ yɨpjak. \q2 Iyɨ dakon uwalni kɨnda da gen tagɨ yaŋ ɨmjak. \q1 \v 7 Gen kokwin asak amɨn da uŋun amɨn gulusuŋni toŋ yaŋ kosak. \q2 Ae uŋun amɨn dakon bɨsitni kɨsi dɨwarɨni toŋ yaŋ kosak. \q1 \v 8 \x - \xo 109:8 \xt Ya 1.20\x* Nak uŋun amɨn tepmɨsi kɨmagakwan amɨn ŋwakŋwarɨ da uŋun dakon pi tamo abɨdosak dosi nandɨsat. \q1 \v 9 Tepmɨ kɨmagakwan monjɨ gwayoni datni mɨni egɨpni, ae mɨŋatni sakwabat egɨpjak dosi nandɨsat. \q1 \v 10 Ae monjɨ gwayoni yutni mɨni ae amɨn da jap yomni do bɨsit yoyɨŋek egɨpni dosi nandɨsat. \q2 Ae yut tasɨk taŋbikon egɨpdaŋ uŋudon baŋ amɨn da yolakwa abɨgɨkdaŋ. \q1 \v 11 Uwalno goman amɨni da abɨŋ mɨktɨm ae yo morapni kɨsi tɨmɨtjak dosi nandɨsat. \q2 Aŋakwa kokup ŋwakŋwarɨkon amɨn da abɨŋ yo morapni yum do aŋek pi agɨt uŋun tagɨ tɨmɨtni. \q1 \v 12 Amɨn kɨnda da aŋpak yaworɨ dɨma aŋ ɨmjak dosi nandɨsat. \q2 Ae amɨn kɨnda da monjɨ datni mɨni egɨpni uŋun do bupmɨ dɨma nandaŋ yomjak. \q1 \v 13 Mɨŋat monjɨyoni tagɨ kɨmotni, aŋakwa amɨn don altoni da uŋun amɨn dakon man dɨma nandani dosi nandɨsat. \q1 \v 14 Nak babɨkni da aŋpak yokwi awit do Yawe da uŋun do nandɨsak dosi nandɨsat. \q2 Aŋek meŋi dakon dɨwarɨni dɨma wɨrɨrɨk ɨmjak do nandɨsat. \q1 \v 15 Yawe da dɨwarɨni do toktogɨsi nandaŋ yomjak, aŋakwan mɨŋat amɨnyo da uŋun dakon dɨwatni do wagɨlsi ɨŋtaŋ yomni dosi nandɨsat. \q1 \v 16 Uŋun amɨn, amɨn dɨwarɨ do aŋpak yaworɨ aŋ yom do dɨma nandagɨt. \q2 Uŋun yoni mɨni amɨn gat, ae yo do wadak wadak awit amɨn gat, ae butjɨk madepsi nandawit amɨn gat paŋsopmaŋek dapban kɨmakgwit. \q1 \v 17 Amɨn jobɨt yom do tagɨsi nandagɨt, do abɨsok iyɨ jobɨt pasak dosi nandɨsat. \q2 Piŋkop da amɨn dɨwarɨ gɨsamɨtjak do bɨsit ak do dɨma nandagɨt, do uŋunyo kɨsi Piŋkop dakon gɨsam dɨma tɨmɨtjak. \q1 \v 18 Toktogɨsi amɨn dɨwarɨ jobɨt pani do yagɨt, uŋun gen yagɨt da iyɨ dakon ɨmalni agɨt. \q2 Uŋun gen yagɨt da gɨptɨm kaganigwan pakbi da yaŋ pɨgɨsak. \q2 Aŋek kɨdarɨgwan bɨt nelak da yaŋ pɨgɨsak. \q1 \v 19 Jobɨt yagɨt uŋun naŋ ɨmalɨ do tagɨ baŋgaljak, aŋek bobaŋ nap naŋ yaŋ wamjak dosi nandɨsat. \q1 \v 20 Amɨn nak do gen yokwi yaŋek gen yaŋ namaŋ amɨn uŋun do Yawe da kobogɨ yaŋ aŋyomjak dosi nandɨsat. \q1 \v 21 Mani Amɨn Tagɨ Yawe, man bingo tagɨsi tosak do aŋek yo tagɨsi aŋ nabi. \q2 Gak nak do toktogɨsi but dasi galak taŋ namɨsal, do yokwikon naŋ abɨdoki. \q1 \v 22 Nak wadak wadak amɨn. \q2 Butjɨk madepsi nandɨsat. \q1 \v 23 Wupnin gɨldat paŋop do noman toŋ da gɨldat pɨgakwan pasɨlgaŋ uŋun da tɨlak nak pasɨl do asat. \q2 Nak pɨlak pɨlak kɨnda mɨrɨm da aŋkɨ maban kɨsak uŋun yombem. \q1 \v 24 Nak gak do nandaŋek jap kelek egapbo ŋwak tukwalno tapmɨmɨ mɨni ak. \q2 Nak amɨn kɨdarɨ gɨn agɨm. \q1 \v 25 \x - \xo 109:25 \xt Mt 27.39; Mk 15.29\x* Gen yaŋ namaŋ amɨn da nandaŋek jɨkgo yanjaŋ namaŋ. \q2 Busuŋ kwakwal aŋek jɨkgo yanjaŋ namaŋ. \q1 \v 26 Yawe Piŋkopno, gak da toktogɨsi nak but dasi galak taŋ namɨsal, do aŋpulugaŋek yokwikon naŋ abɨdoki. \q1 \v 27 Uwalno burɨ paŋtobɨlbɨ gak dagɨn nak aŋpulugaŋek yokwikon naŋ abɨdosol yaŋsi nandaŋ gamni. \q1 \v 28 Piŋkop da nak aŋupbal asak do yokdaŋ, mani gak da nak do yo tagɨ gɨn akdɨsal. \q2 Yokwi aŋ namaŋ amɨn pabɨŋ yopmaŋaki mayak tok pani do nandɨsat. \q2 Aŋaki pi amɨngo nak but kwaktok nandabeŋ. \q1 \v 29 Uwalno da mayaktok baŋ ɨmal baŋ yaŋ pani, aŋakwa mɨŋat amɨnyo da mayaktokni uŋun pɨndatni. \q1 \v 30-31 Mani Yawe da wadak wadak amɨn paŋpulugaŋek kɨlani asak. \q1 Amɨn da gen yaŋ yomɨŋek kɨmotni do yaŋ dagok aŋakwa uŋun da kɨsiron baŋ tɨmɨkdak. \q1 Yaŋsi asak, do nak gen pap yaŋek Yawe ya yaŋ iyɨkeŋ. \q1 Mɨŋat amɨnyo da gak gawak gam do muwutni bɨsapmon mango aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 110 \toc2 Kap \c 110 \s1 Yawe gat ae kɨla amɨn madep manjɨgɨt dakon kap \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop gawak ɨmɨm dakon kap. \q1 \v 1 \x - \xo 110:1 \xt Mt 22.44; Mk 12.36; Lk 20.42-43; Ya 2.34-35; 1Ko 15.25; Ep 1.20-22; Kol 3.1; Ibr 1.13; 8.1; 10.12-13\x* Yawe da nak dakon Amɨn Tagɨ yaŋ iyɨgɨt, “Gak abɨŋ nak da amɨnsi tet do yɨkgi. \q1 Aŋaki uwalgo dakon tapmɨm pabɨŋ yopbo gak dakon pɨŋbisi egɨpni.” \q1 \v 2 Yawe Saion kokup papmon egɨsak. \q1 Uŋun da man madep gaban mɨktɨm madep kɨla akdɨsal. \q1 Ae yaŋ yosok, “Gak da uwalgo kɨla akdɨsal.” \q1 \v 3 Uwalgo gat emat wamni bɨsapmon mɨŋat amɨn kabɨgo gat kɨŋek uŋun da but dasi nandaŋek gak aŋpulugokdaŋ. \q1 Gak kɨla amɨn madep dakon telagɨ ɨmalgo pakdɨsal. \q1 Kalbi morap gɨk sɨtnaŋ maŋek joŋ paŋkaluk aŋ, uŋun da tɨlak gak gɨldarɨ gɨldarɨ tapmɨm kalugɨ pakdɨsal. \q1 \v 4 \x - \xo 110:4 \xt Ibr 5.6; 6.20; 7.17,21\x* Yawe da gen yaŋ aŋteban aŋek nandak nandakni uŋun kulabɨk dɨma asak. \q1 Gen uŋun yaŋ yagɨt, “Melkisedek da mukwa sogok amɨn egɨpgut, uŋudeŋ gak mukwa sogok amɨn kɨnda dagok dagogɨ mɨni egɨ wɨgɨkdɨsal.” \q1 \v 5 Amɨn Tagɨ gak aŋteban ak do gak da kapmatjok egɨsak. \q1 Butjap nandɨsak bɨsapmon kɨla amɨn madep madep gat emat wamaŋek obɨsi pabɨŋ yopdɨsak. \q1 \v 6 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ gen kokwin aŋyomɨŋek madepsi dapban kɨmotdaŋ. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ kɨla amɨn madep madep obɨsi pabɨŋ yopdɨsak. \q1 \v 7 Kosit ɨleŋon pakbi kɨnda pokdok uŋudon pakbi naŋ teban taŋek emaron teban tokdɨsak. \cl Kap 111 \toc2 Kap \c 111 \s1 Yawe aŋkɨsino \q1 \v 1 Yawe dakon man aŋkɨsino! \q2 Mɨŋat amɨn kabɨnikon nak but dasi nandaŋek ya yaŋ iyɨkeŋ. \q1 \v 2 Yawe uŋun pini wagɨl tagɨsi asak. \q2 Amɨn morap Piŋkop dakon pi do galak toŋ pini uŋun do nandaŋ ekwaŋ. \q1 \v 3 Yo morap asak uŋun da tɨlɨmni aŋalon aban wagɨl tagɨsisi asak. \q2 Aŋpakni kɨlegɨ uŋun toktogɨsi taŋ aŋaŋ kɨsak. \q1 \v 4 Yawe da mɨŋat amɨnyo dakon nandak nandakni paŋtagap aban yo madep madep agɨt uŋun do sigɨn nandaŋek ekwaŋ. \q2 Yawe bɨsapmɨ bɨsapmɨ nandaŋ yawok nimɨŋek nin do bupmɨ nandɨsak. \q1 \v 5 Iyɨ do pasolgoŋ amɨn jap yomɨsak. \q2 Saŋbek saŋbek agɨt uŋun dɨma ɨŋtosok. \q1 \v 6 Amɨn ŋwakŋwarɨ dakon mɨktɨm mɨŋat amɨni do yomɨŋek tapmɨmni madep aŋalon agɨt. \q1 \v 7 Aŋpakni uŋun bamɨsi ae kɨlegɨsi. \q2 Gen morapni uŋun bamɨsi gɨn, do tagɨ guramɨtneŋ. \q1 \v 8 Gen tebani uŋun bamɨsi ae toktogɨsi taŋ aŋaŋ kɨkdaŋ. \q2 Uŋun butdasi nandaŋek yol kɨmotneŋ do nimgut. \q1 \v 9 Piŋkop da iyɨ dakon mɨŋat amɨn kabɨni yumaŋ nagɨt. \q2 Aŋek uŋun gat saŋbek saŋbek dagok dagogɨ mɨni agɨt. \q2 Piŋkop uŋun mani telagɨ ae masɨ masɨmɨ. \q1 \v 10 \x - \xo 111:10 \xt Jop 28.28; YT 1.7; 9.10\x* Amɨn kɨnda nandaŋ kokwini tagɨsi amɨn kɨnda dagok do nandɨsak kaŋ, Yawe do pasal ɨmjak. \q2 Amɨn geni guramɨkgaŋ uŋun nandak nandak tagɨsi yomɨsak. \b \q2 Dagok dagogɨ mɨni mani aŋkɨsiŋ aŋaŋ kɨneŋ! \cl Kap 112 \toc2 Kap \c 112 \s1 Amɨn kɨlegɨ dakon kɨsɨk kɨsɨk \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini! \q2 Amɨn morap Yawe do pasalek geni do galak toŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q1 \v 2 Monjɨ gwayoni mɨŋat amɨnyo da binapmon man madepni toŋ da egɨpdaŋ. \q2 Amɨn kɨlegɨ uŋun dakon dɨwatni Piŋkop da yo tagɨsi aŋyomdɨsak. \q1 \v 3 Yutnikon yo kabɨni morapmɨ taŋ ɨmni, ae aŋpakni tagɨsi uŋun do amɨn da dɨma ɨŋtoni. \q1 \v 4 Pɨlɨn tukgwan teŋteŋɨ da altaŋek amɨn kɨlegɨ paŋpulugosok. \q2 Amɨn kɨlegɨ uŋun amɨn do nandaŋ yawot aŋ yomɨŋek bupmɨ nandaŋek kosit kɨlegɨ agɨsak. \q1 \v 5 Amɨn kɨnda yo kabɨni amɨn do yum yomɨsak, bo ae goman do yaŋba nandaŋ yomɨsak, ae yumaŋ gwayek kosit kɨlegɨkon da asak uŋun amɨn tagɨsi egɨpjak. \q1 \v 6 Uŋun amɨn tebaisi atjak. \q2 Aŋakwan man bini don taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \q1 \v 7 Gen bin yokwi nandɨsak bɨsapmon pasol pasol dɨma asak. \q2 Yawe tebaisi nandaŋ gadaŋ ɨmɨsak. \q1 \v 8 Uŋun tebaisi agek pasol pasol dɨma nandɨsak. \q2 Ae uwalni emaron arɨpmɨ dɨma teban tokdaŋ yaŋ nandɨsak. \q1 \v 9 \x - \xo 112:9 \xt 2Ko 9.9\x* Yoni mɨni amɨn do yo morapmɨ yomɨsak. \q2 Man bini amɨn da binapmon taŋakwan uŋun do nandaba wukwan ɨmaŋ. \q2 Aŋpakni tagɨsi uŋun do amɨn da dɨma ɨŋtoni. \q1 \v 10 Yokwi pakpak amɨn da uŋun kaŋek but jap nandaŋ. \q2 Yaŋ aŋek mam naŋ yomɨŋek gɨptɨmni maŋ mudoŋ. \q2 Yo ak do nandaŋ uŋun suŋ toŋ. \cl Kap 113 \toc2 Kap \c 113 \s1 Piŋkop da yo tagɨsi aŋ yomɨsak do kɨsɨk kɨsɨk aŋ \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini. \q2 Oman amɨni ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Mani aŋkɨsini. \q1 \v 2 Dagok dagogɨ mɨni Yawe dakon man aŋkɨsini. \q1 \v 3 Gɨldat da wɨsak tetgɨn ae pɨgɨsak tetgɨn mɨŋat amɨn morap ekwaŋ kɨsi da Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 4 Yawe uŋun mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ man madepni tosok. \q2 Tɨlɨmni uŋun kundu si yapmaŋek wagɨl tagɨsisi. \b \q1 \v 5 Yawe Piŋkopnin egɨsak, uŋun yombem kɨnda mɨni. \q2 Uŋun kwensi kɨla amɨn madep yɨtyɨt tamonikon yɨkdak. \q1 \v 6 Uŋudon da mibɨlɨsigwan sɨŋtaŋek kundu gat mɨktɨm gat pɨndakdak. \q1 \v 7 Aŋek yoni mɨni amɨn sɨbɨt sɨbɨt tamokon ekwaŋ uŋun paŋpulugaŋek \q1 \v 8 iyɨ dakon mɨŋat amɨn kabɨni dakon kɨla amɨn gat yopban tagɨsi ekwaŋ. \q1 \v 9 Mɨŋat monjɨ suŋ ekwaŋ uŋun paŋpulugaŋban monjɨ morapmɨ paŋalaŋek kɨsɨk kɨsɨk madepsi aŋ. \q2 Yawe aŋkɨsini. \cl Kap 114 \toc2 Kap \c 114 \s1 Tap Gamikon Piŋkop da mɨŋat amɨn kabɨni yokwikon baŋ tɨmɨkgɨt dakon kap \q1 \v 1 \x - \xo 114:1 \xt TP 12.51\x* Israel amɨn kalɨp Isip yɨpmaŋ degek kɨwit. \q2 Jekop dakon dɨwatni da amɨn gen ŋwakŋwarɨ yoŋ kabɨ dakon kokup yɨpmaŋek kɨwit. \q1 \v 2 Yaŋ awit bɨsapmon Juda mɨŋat amɨnyo Yawe dakon telagɨ yut dagawit. \q2 Israel amɨn Piŋkop da kɨla agɨt. \b \q1 \v 3 \x - \xo 114:3 \xt TP 14.21; Jos 3.16\x* Tap Ɨdap Gami Israel amɨn pɨndagek pasal kɨgɨt. \q2 Ae Jodan Pakbi ɨsal taŋek dɨma pak kɨgɨt. \q1 \v 4 Kabap uŋun meme da yaŋ wɨgɨ mokmok awit, ae ɨleŋ uŋun sipsip da yaŋ wɨgɨ mokmok awit. \b \q1 \v 5 Tap Gami gak yo ni da noman taŋban pasal kɨgɨl? \q2 Jodan Pakbi gak nido dɨma pak kɨgɨl? \q1 \v 6 Kabap morap nido meme da yaŋ wɨgɨ mokmok awit? \q2 Ae ɨleŋ monɨŋ monɨŋ ji nido sipsip da yaŋ wɨgɨ mokmok awit? \b \q1 \v 7 Mɨktɨm daman, abɨsok Amɨn Tagɨ abɨsak, do gak wudɨp aki. \q2 Jekop dakon Piŋkop uŋun kɨlɨ abɨk, do gak wudɨp aki. \q1 \v 8 \x - \xo 114:8 \xt TP 17.1-7; IDT 20.2-13\x* Uŋun da tɨp kulabɨk aban pakbi ɨdap monɨŋ kɨnda dagagɨt. \q2 Aŋek tɨp tebanon wasok aban pakbi dabɨl noman tagɨt. \cl Kap 115 \toc2 Kap \c 115 \s1 Piŋkop kaloŋgɨn uŋun Piŋkop bamɨsi \q1 \v 1 Piŋkop gak bɨsapmɨ bɨsapmɨ nin do but dasi galak taŋ nimɨŋek dɨma nipmaŋ dekdal. \q2 Yaŋ asal do nin dakon man dɨma pawɨgɨneŋ. \q2 Gak dakon man madepgo naŋgɨn aŋkɨsineŋ. \b \q1 \v 2 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da “Piŋkopji dukwan egɨsak?” nido yaŋ niyaŋ? \q1 \v 3 Piŋkopnin Kwen Kokup egɨsak. \q2 Uŋun yo kɨnda ak do nandɨsak kaŋ si akdɨsak. \q1 \v 4 \x - \xo 115:4 \xt Kap 135.15-18; PA 9.20\x* Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ kokup kɨdatni dakon wupmɨ uŋun gol ae silwa baŋ wasoŋ. \q2 Uŋun amɨn kɨsit da wasoŋ. \q1 \v 5 Kokup kɨdat dakon wup uŋun gen kagani toŋ, mani gen arɨpmɨ dɨma yoni. \q2 Dabɨlni toŋ mani arɨpmɨ dɨma sɨŋtoni. \q1 \v 6 Mɨrakni toŋ, mani gen arɨpmɨ dɨma nandani. \q2 Uŋun tomnoni toŋ, mani yo dakon kɨbaŋɨ arɨpmɨ dɨma nandani. \q1 \v 7 Uŋun kɨsitni toŋ mani yo arɨpmɨ dɨma ɨgayɨni. \q2 Ae kandapni toŋ, mani kosit arɨpmɨ dɨma agɨpni. \q2 Ae gen kɨnda tegɨkon da dɨma noman tokdaŋ. \q1 \v 8 Kokup kɨdat dakon wupmɨ wasoŋ amɨn uŋun kokup kɨdat wup yombem aŋ. \q2 Ae amɨn morap egɨp egɨpni kokup kɨdaron toŋ yaŋsi nandaŋ uŋun kɨsi kokup kɨdat yombem gɨn aŋ. \b \q1 \v 9 Israel mɨŋat amɨn kabɨ, egɨp egɨpji Yawekon tosok yaŋsi nandani. \q2 Uŋun da ji paŋpulugaŋek paŋkutnosok. \q1 \v 10 Piŋkop dakon mukwa sogok amɨn Aron da kabɨkon nani, egɨp egɨpji Yawekon tosok yaŋsi nandani. \q2 Uŋun da ji paŋpulugaŋek paŋkutnosok. \q1 \v 11 Yawe do pasolgoŋ amɨn kabɨ, egɨp egɨpji Yawekon tosok yaŋsi nandani. \q2 Uŋun da ji paŋpulugaŋek paŋkutnosok. \q1 \v 12 Yawe da nin sigɨn nandaŋ nimɨŋek gɨsamɨtjak. \q2 Uŋun da Israel mɨŋat amɨn kabɨ gat ae Aron dakon amɨn kabɨ kɨsi gɨsamɨtjak. \q1 \v 13 \x - \xo 115:13 \xt PA 11.18; 19.5\x* Yawe da amɨn mani toŋ ae mani mɨni iyɨ do pasal ɨmaŋ amɨn uŋun kɨsisi gɨsamɨtjak. \b \q1 \v 14 Yawe da ji gat ae gwakji gat morapmɨsi paŋɨreŋ asak dosi nandɨsat. \q1 \v 15 Yawe Kwen Kokup ae mɨktɨmyo wasagɨt uŋun da ji gɨsamɨtjak dosi nandɨsat. \q1 \v 16 Kwen Kokup kwensi ason tosok uŋun Yawe iyɨ dakon. \q2 Mani mɨktɨm uŋun amɨn nin do nimgut. \q1 \v 17 Amɨn kɨmakbi gen wayɨŋyo mɨni tamo uŋungwan pɨgek Yawe dɨma aŋkɨsaŋ. \q1 \v 18 Mani nin abɨsok ae don dagok dagogɨ mɨni Yawe aŋkɨsineŋ. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 116 \toc2 Kap \c 116 \s1 Piŋkop da amɨn kɨnda aŋpulugaŋban ya yaŋ iyɨgɨt \q1 \v 1 Yawe da bɨsitno nandɨsak, do nak but dasi galak taŋ ɨmɨsat. \q2 Asisi, bɨsitno nandɨsak. \q1 \v 2 Nagon tobɨlek bɨsitno nandagɨt, do mɨktɨmon egɨpbeŋ bɨsapmon bɨsit dɨma yɨpmaŋ dekgeŋ. \q1 \v 3 Kɨmot da nak nap da yaŋ wamgut. \q2 Nak kɨmakbi kokup do nandaŋek pasol pasol madepsi agɨm. \q2 Yaŋ aŋek nandaba kɨk madepsi agɨm. \q1 \v 4 Yaŋ nandaŋ egek Yawe yaŋ iyɨgɨm, “O Yawe, pulugaŋ nepbi!” \b \q1 \v 5 Yawe da nin nandaŋ yaworon dasi yo tagɨsisi aŋnimɨsak. \q2 Piŋkopnin da bupmɨ nandaŋ nimɨsak. \q1 \v 6 Yawe da nandak nandakni mɨni amɨn paŋkutnosok. \q2 Kalɨp tapmɨmno mɨni da egapbo pulugaŋ nepgut. \q1 \v 7 Yawe da nak do yo tagɨsisi aŋ namgut, do butno aeni yaworɨsi tosok. \b \q1 \v 8 Yawe, pulugaŋ nepbɨ dɨma kɨmakgɨm. \q2 Yaŋ aŋek dabɨl pakbino wɨrɨrɨgek kɨlano aŋaki dɨma kesal nɨkgɨt. \q1 \v 9 Yaŋdo, nak mɨktɨmon egɨpbeŋ bɨsapmon Yawe gat kaloŋɨ agɨpdeŋ. \q1 \v 10 \x - \xo 116:10 \xt 2Ko 4.13\x* Nak Piŋkop nandaŋ gadaŋ ɨmɨŋek bɨsit yaŋ agɨm, “Yawe, nak jɨgɨsi nandaŋek egɨsat.” \q1 \v 11 Ae si pasalgɨm bɨsapmon yaŋ yagɨm, “Amɨn kɨsi morap uŋun top amɨn gɨn.” \b \q1 \v 12 Yawe da nak do yo tagɨsi aŋ namɨsak, do kobogɨ do yo ninaŋ ɨbeŋ? \q1 \v 13 Yawe da nak yokwikon naŋ abɨdagɨt, do ya yaŋ iyɨŋek paret ak do wain kap aŋenokgeŋ. \q1 \v 14 Mɨŋat amɨn kabɨni abɨŋ muwutni da dabɨlon nak kalɨp Yawe do yo ak do yaŋ teban tok agɨm uŋun abo pɨndatdaŋ. \b \q1 \v 15 Yawe dakon telagɨ amɨn uŋun iyɨ dakon wam tabɨlni, do kɨmokgoŋ bɨsapmon pɨndakban yo madepsi aŋ. \q1 \v 16 Yawe, nak gak dakon oman monjɨgo. \q2 Meŋno da kalɨp gak dakon pi agɨt, abɨsok monji nakyo kɨsi pigo asat. \q2 Nak nap tebanon egapbo pulugaŋ nepgul. \q1 \v 17 Nak ya yaŋ gayɨŋek paret aŋek mangokon da bɨsit abeŋ. \q1 \v 18 Mɨŋat amɨn kabɨni abɨŋ muwutni da dabɨlon nak kalɨp Yawe do yo ak do yaŋ teban tok agɨm uŋun abo pɨndatdaŋ. \q1 \v 19 Yawe, nak Jerusalem kokup papmon gak da telagɨ yutnon paret uŋun abeŋ. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 117 \toc2 Kap \c 117 \s1 Yawe aŋkɨsineŋ \q1 \v 1 \x - \xo 117:1 \xt Ro 15.11\x* Mɨŋat amɨn kabɨ morap egɨ aŋaŋ kwaŋ, ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Mɨktɨmɨ mɨktɨmɨ mɨŋat amɨn morap ji mani yaŋ aŋkɨsini. \q1 \v 2 Nin do but dasi galak taŋ nimɨsak. \q2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ geni guramɨk kɨmagek nin dɨma nipmaŋ dekdak. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 118 \toc2 Kap \c 118 \s1 Piŋkop da paŋpulugagɨt do ya yaŋ iyɨwit \q1 \v 1 \x - \xo 118:1 \xt 1KAG 16.34; 2KAG 5.13; 7.3; Esr 3.11; Kap 100.5; 106.1; 107.1; 136.1; Jer 33.11\x* Yawe aŋpakni uŋun tagɨsi, do ya yaŋ iyɨni. \q2 Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak. \b \q1 \v 2 Israel amɨn ji yaŋ yoni, \q2 “Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak.” \q1 \v 3 Piŋkop dakon mukwa sogok amɨn kabɨni yaŋ yoni, \q2 “Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak.” \q1 \v 4 Mɨŋat amɨnyo morap Yawe do pasal ɨmaŋ amɨn yaŋ yoni, \q2 “Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak.” \b \q1 \v 5 Nak jɨgɨno madepsi, do Yawe bɨsit iyɨko nandaŋek jɨgɨno uŋun wɨrɨrɨkban pasɨlgwit. \q1 \v 6 \x - \xo 118:6 \xt Ibr 13.6\x* Yawe nak gat egɨsak, do arɨpmɨ dɨma pasolgeŋ. \q2 Amɨn da nak do yo kɨnda arɨpmɨ dɨma ani. \q1 \v 7 Yawe paŋpulugokno nak gat egɨsak. \q2 Kaŋapbo Yawe da uwalno pabɨŋ yopdɨsak. \q1 \v 8 Paŋkutnosak do Yawekon kɨneŋ kaŋ tagɨsi. \q2 Egɨp egɨpnin amɨn kɨndakon tosok yaŋ nandaneŋ kaŋ, uŋun da tagɨ dɨma. \q1 \v 9 Paŋkutnosak do Yawekon kɨneŋ kaŋ tagɨsi. \q2 Egɨp egɨpnin kɨla amɨn madep kɨndakon tosok yaŋ nandaneŋ kaŋ, uŋun da tagɨ dɨma. \b \q1 \v 10 Uwal morapmɨ da nak aŋgwasɨwit, mani Yawe da manon dapbo pasɨlgwit. \q1 \v 11 Terɨ terɨ kɨsi da nak aŋgwasɨwit, mani Yawe da manon dapbo pasɨlgwit. \q1 \v 12 Kabaŋ morapmɨ da yaŋ nak aŋgwasɨwit. \q2 Mani joŋ kɨbɨrɨ soŋba soŋek tepmɨ pasɨlgaŋ, uŋun da tɨlak tepmɨ kɨmakgwit. \q2 Yawe da manon dapbo pasɨlgwit. \q1 \v 13 Nak gat emat madepsi wamaŋek abɨŋ nep do aba nandagɨm. \q2 Mani Yawe da nak aŋpulugagɨt. \q1 \v 14 \x - \xo 118:14 \xt TP 15.2; Ais 12.2\x* Yawe da tapmɨm madepsi namɨsak. \q2 Iyɨ nak yokwikon naŋ pulugaŋ nepmaŋdak. \q1 \v 15 Piŋkop dakon mɨŋat amɨn kabɨni da ɨmal yutnigwan kɨsɨk kɨsɨk aŋek yaŋ tɨdoŋ do nandaki. \q2 Yaŋ yoŋ, “Yawe dakon tapmɨm madepni da yo uŋun agɨt! \q1 \v 16 Yawe dakon tapmɨm madepni da nin paŋpulugaŋban emaron teban tagɨmaŋ! \q2 Yawe dakon tapmɨm madepni da yo uŋun agɨt!” \b \q1 \v 17 Nak dɨma kɨmokgeŋ. \q2 Nak egek Yawe da yo agɨt uŋun do yaŋ teŋteŋok abeŋ. \q1 \v 18 Yawe da nak aŋkɨlek ak do yo yokwisi aŋnamgut, mani yum nandaŋakwan dɨma kɨmakgɨm. \b \q1 \v 19 Wigat amɨn kɨlegɨ da tagɨ pɨgɨgɨ uŋun wɨtdal namɨŋaki pɨgek Yawe ya yaŋ iyɨkeŋ. \q1 \v 20 Uŋun Yawe dakon wigat. \q2 Amɨn kɨlegɨ da uŋun naŋ tagɨ pɨgɨni. \q1 \v 21 Gak bɨsitno nandaŋek yokwikon naŋ pulugaŋ nepgul, uŋun do ya yaŋ gayɨsat. \b \q1 \v 22 \x - \xo 118:22 \xt Lk 20.17; Ya 4.11; 1Pi 2.7\x* \x - \xo 118:22 \xt Mt 21.42; Mk 12.10-11\x* Yut agak amɨn da gwak yokwi yaŋ yaŋek maba kɨgɨt, uŋun gwak tɨp kɨnda naŋ tɨdawit da akdak. \q1 \v 23 Yawe da iyɨ yo uŋun aban nin da kono yo masɨ masɨmɨsi asak. \q1 \v 24 Yawe on gɨldat uŋun nin do nimɨk. \q2 Nin kɨsɨk kɨsɨk aŋek but galak nandaneŋ. \q1 \v 25 \x - \xo 118:25 \xt Mt 21.9; Mk 11.9; Jn 12.13\x* Yawe, gak da nin yokwikon baŋ tɨmɨkgi do gayamaŋ. \q2 Gak da nin paŋpulugaŋbɨ yo morap ano tagɨsi gɨn noman toni. \b \q1 \v 26 \x - \xo 118:26 \xt Mt 21.9; 23.39; Mk 11.9; Lk 13.35; 19.38; Jn 12.13\x* Yawe da manon abɨsak amɨn uŋun Piŋkop da yo tagɨsi aŋ ɨmjak. \q2 Yawe da yutnon nin mani aŋkɨsineŋ. \q1 \v 27 Yawe uŋun Piŋkop. \q2 Uŋun da teŋteŋɨ nimɨsak. \q2 Kɨndap kɨlɨŋ tɨmɨgek kɨŋ alta aŋgwasɨni. \b \q1 \v 28 Gak Piŋkopno, do ya yaŋ gayɨsat. \q2 Gak Piŋkopno, do mango awɨgɨsat. \q1 \v 29 Yawe aŋpakni uŋun tagɨsi, do ya yaŋ iyɨni. \q2 Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak. \cl Kap 119 \toc2 Kap \c 119 \s1 Piŋkop dakon gen teban uŋun tagɨsisi \q1 \v 1 Amɨn kosit kɨlegɨkon akwaŋ, ae gulusuŋni mɨni, ae Yawe dakon gen teban guramɨkgaŋ, uŋuden amɨn kɨsɨk kɨsɨk ekwaŋ. \q1 \v 2 Amɨn Piŋkop dakon gen guramɨgek but dasi nandaŋek yolgaŋ uŋuden amɨn kɨsɨk kɨsɨk ekwaŋ. \q1 \v 3 Uŋuden amɨn gulusuŋ kɨnda dɨma aŋ. \q2 Yawe dakon aŋpak baŋgɨn yolgaŋ. \q1 \v 4 Gak da gen morapgo nimɨŋek nin da kɨlani tagɨsi aŋek guramɨtneŋ dosi gen teban yɨpgul. \q1 \v 5 Gak dakon gen si teban taŋek guramɨk kɨmokgeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Nak yaŋ abeŋ kaŋ, gak dakon gen teban do nandaŋ egɨpbeŋ bɨsapmon mayagɨ dɨma pakeŋ. \q1 \v 7 Gen tebango kɨlegɨ do pini aŋek nandabo pɨsosak bɨsapmon butno kɨlegɨsi taŋakwan mango aŋenokgeŋ. \q1 \v 8 Nak gen tebango kɨsi morap guramɨkgeŋ. \q2 Wagɨl dɨma nepmaŋ dekgi. \s1 Piŋkop dakon gen teban guramɨkgaŋ amɨn dakon gen \q1 \v 9 Niaŋ aŋek monjɨ gɨmoŋɨ da aŋpak kɨlegɨ gɨn aŋek egɨpni? \q2 Gak dakon gen guramɨgek kaŋdo kɨlegɨsi egɨpni. \q1 \v 10 Nak but dasi nandaŋek gak wɨsɨŋ gandak do pi asat. \q2 Aŋpulugaŋaki gak dakon gen teban dɨma yɨpmaŋ dekgeŋ. \q1 \v 11 Nak yokwi kɨnda dɨma aŋgabeŋ do aŋek gengo butnokon yopgum. \q1 \v 12 Yawe mango aŋkɨsisat. \q2 Gen tebango nayɨŋ dekgi. \q1 \v 13 Gen teban morap niyɨgɨl uŋun mɨŋat amɨn morapyo yoyɨŋ teŋteŋosot. \q1 \v 14 Nak amɨn da moneŋ ae yo galagɨsi do galak toŋ, nak uŋun da tɨlak gak dakon gen guramɨt do galagɨsi nandɨsat. \q1 \v 15 Nak gengo do pakyaŋsi nandaŋ egɨsat. \q2 Ae aŋpakgo do nandaŋ egɨsat. \q1 \v 16 Nak gen tebango do galagɨsi nandɨsat. \q2 Uŋun dɨma ɨŋtokeŋ. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban do but galak nandɨsak \q1 \v 17 Oman amɨngo nak do yo tagɨsi aŋ nabi. \q2 Yaŋ aŋaki nak kalugɨ egek gengo guramɨkgeŋ. \q1 \v 18 Nandak nandakno dakon yoma wɨtdalaki nawa gengokon gen wagɨl tagɨsi morap toŋ uŋun arɨpmɨ tagɨ nandaŋ pɨsokeŋ. \q1 \v 19 Nak on mɨktɨmon mɨktɨm ŋwakŋwarɨkon amɨn kɨnda da egɨsat. \q2 Do gen tebango dɨma aŋkɨsɨbɨŋ nabi. \q1 \v 20 Butnokon da gɨldarɨ gɨldarɨ gak dakon gen teban yol do tek kɨndap pasat. \q1 \v 21 Gak da iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn gen tebai yoyɨsal. \q2 Uŋun amɨn jobɨrɨ toŋ, ae gen tebango manji yomɨŋek iyɨ da galak togon akwaŋ. \q1 \v 22 Uŋun da jɨgɨlak yaŋ namɨŋek nabɨpmaŋgaŋ. \q2 Mani gak dakon gen teban yoldat, do yum pɨndagaki gen uŋuden dɨma nayɨni. \q1 \v 23 Kɨla amɨn muwugek nak dakon man abɨŋ yɨpmaŋgaŋ. \q2 Mani oman amɨngo nak toktogɨ gak dakon gen do nandakeŋ. \q1 \v 24 Gak dakon gen do but dasi galak tosot. \q2 Gengo da kosit kɨlegɨ agɨpbeŋ do nayɨŋ dekdak. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban yol do pi madepsi asak \q1 \v 25 Nak kɨmbabaŋon yokwisi pokdot. \q2 Yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon abɨ pɨdaŋapbo aŋteban aki. \q1 \v 26 Aŋpak morapno do gayɨko kobogɨ paŋtobɨl namgul. \q2 Gengo nayɨŋ dekgi. \q1 \v 27 Nayɨŋ dekbɨ gengo dakon mibɨlɨ nandaŋ pɨsokeŋ. \q2 Ae wasok tapmɨmɨ toŋ morapgo uŋun do nandaŋ egɨpbeŋ. \q1 \v 28 Butno jɨgɨsi asak. \q2 Yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon nak aŋteban aki. \q1 \v 29 Aŋpak toptopmɨ yolbɨ nak da dubagɨkon kɨŋ mudoni. \q2 Aŋpak tagɨsi aŋ namɨŋek nawa gengo do nayɨŋ dekgi. \q1 \v 30 Nak gak gol do gen yaŋ aŋteban agɨm. \q2 Toktogɨsi nawa gengo dogɨn nandaŋ egɨsat. \q1 \v 31 Yawe, gengo uŋun guramɨk kɨmokdot. \q2 Aŋkutnaŋaki mayaktok dɨma pakeŋ. \q1 \v 32 Gen tebango tepmɨsi guramɨtdɨsat. \q2 Nido, gak da nandak nandak dɨ gat saŋbeŋek namdɨsal. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da nandak nandak aŋpulugosak do bɨsit agɨt \q1 \v 33 Yawe, gengo nayɨŋ dekbɨ guramɨk egapbo bɨsapno mudosak. \q1 \v 34 Nawa gengo dakon mibɨlɨ nolɨŋbɨ but dasi nandaŋek guramɨkgeŋ. \q1 \v 35 Gak dakon gen teban do galagɨsi nandɨsat, do uŋun dakon kosit nolɨŋbɨ uŋun naŋ kɨkeŋ. \q1 \v 36 Butno aŋtagap abɨ gak dakon gen do galagɨ nandaŋek yo do pɨndak galaktok dɨma abeŋ. \q1 \v 37 Aŋpulugaŋaki yo ɨsalɨ do pɨndak galak tok dɨma abeŋ. \q2 Yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon egɨp egɨpno aŋkutnoki. \q1 \v 38 Oman amɨngo nak do yo ak do yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon aŋaki amɨn da pasal gamni. \q1 \v 39 Nawa gengo uŋun tagɨsi. \q2 Aŋpulugaŋbɨ mayaktok dɨma pakeŋ. \q2 Mayagɨ pak do si pasoldot. \q1 \v 40 Gengo guramɨt do galagɨsi nandɨsat. \q2 Aŋpakgo kɨlegɨsi, do egɨp egɨpno aŋkutnoki. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen do nandaŋ gadat agɨt \q1 \v 41 Yawe, bɨsapmɨ bɨsapmɨ nak do but dasi galak taŋ nabi, aŋek nak yokwikon naŋ abɨdoki dosi nandɨsat. \q2 Gak yaŋ ak do kɨlɨ yaŋ teban tagɨl. \q1 \v 42 Nawa gengo do nandaŋ dagosot. \q2 Do aŋpulugaŋaki nabɨpmaŋgaŋ amɨn do gen kobogɨ arɨpmɨ tagɨ paŋtobɨl yobeŋ. \q1 \v 43 Nawa gengo da nak tagɨ aŋpulugosak yaŋ nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q2 Do aŋteban aŋaki bɨsapmɨ bɨsapmɨ gengo bamɨ yaŋ teŋteŋokeŋ. \q1 \v 44 Bɨsap dagok dagogɨ mɨni nawa gengo guramɨk kɨmokgeŋ. \q1 \v 45 Gengo guramɨt do pini asat, do yo yokwi kɨnda da kosit dɨma sopmaŋ namjak. \q1 \v 46 Nak da kɨla amɨn madep gengo do yoyɨkeŋ. \q2 Uŋun da mayagɨ dɨma namni. \q1 \v 47 Gen tebango do but galaksi nandɨsat. \q2 Gen teban morapgo uŋun do but dasi galak tosot. \q1 \v 48 Gen tebango uŋun tagɨsi yaŋ nandaŋek, uŋun do but dasi galak taŋ kɨmokdot. \q2 Gengo uŋun do nandaŋ egɨpbeŋ. \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop dakon gen teban do yo bamɨsi yaŋ nandɨsak \q1 \v 49 Gak oman amɨngo nak do kalɨp yaŋ teban tok agɨl uŋun do nandaki. \q2 Uŋun da nak aŋtagap aban tagɨsi egɨpbeŋ yaŋsi nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q1 \v 50 Yaŋ teban tokgo da egɨp egɨp namɨsak. \q2 Jɨgɨ pasat bɨsapmon uŋun da butno aŋteban asak. \q1 \v 51 Iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn da yaŋsul yokwisi aŋ namaŋ. \q2 Mani nawa gengo do manji dɨma yomɨsat. \q1 \v 52 Yawe, gak dakon nawa gen kalɨpmɨsi uŋun do nandaŋ egɨsat. \q2 Uŋun da butno aŋteban asak. \q1 \v 53 Amɨn yokwi da nawa gengo manji yomɨŋakwa japmɨsi nandaŋ yomɨsat. \q1 \v 54 Nak kokupno da dubagɨkon egek gengo do kap yosot. \q1 \v 55 Yawe, nak kalbi mango do nandak nandak aŋek nawa gengo yoldat. \q1 \v 56 Gak dakon gen guramɨkdat. \q2 Uŋun da but galak namɨsak. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban yol do but dasi galak tagɨt \q1 \v 57 Yawe, gak nak gat egɨsal, do yo do wadak wadak dɨma asat. \q2 Gengo yol do yaŋ teban tok asat. \q1 \v 58 Gak da nandaŋ yawot aŋ nabi do yaŋ teban tok agɨl, do yaŋsi abi do bɨsit gayɨsat. \q1 \v 59 Aŋpak morapno do kɨlɨ nandagɨm, aŋek tobɨlek gengo guramɨt do agɨm. \q1 \v 60 Jomjom dɨma abeŋ. \q2 Gen tebango tepmɨsi guramɨkgeŋ. \q1 \v 61 Amɨn yokwi da nap naŋ nak aŋteban aŋek aŋpak yokwinikon ɨlɨk aŋaŋ kɨk do aŋ, mani nawa gengo do dɨma ɨŋtosot. \q1 \v 62 Kalbi binap nawa gengo kɨlegɨsi do ya yaŋ gayɨk do pɨdosot. \q1 \v 63 Amɨn morap gak do pasalek gengo guramɨkgaŋ amɨn not aŋ yomɨsat. \q1 \v 64 Yawe, gak da mɨktɨmon mɨŋat amɨn morap kɨsi do but dasi galak taŋ yomɨsal. \q2 Gengo do nayɨŋdet abi. \s1 Piŋkop dakon gen teban uŋun da nin tagɨsi paŋpulugosok \q1 \v 65 Yawe, yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon oman amɨngo nak do aŋpak tagɨsi aŋ namgul. \q1 \v 66 Gen tebango do nandaŋ gadasat. \q2 Do nandak nandak gat ae gen kokwin tagɨsi agak dakon nandak nandak do nayɨŋ dekgi. \q1 \v 67 Nak aŋkɨlek akdo pi dɨma agɨl bɨsapmon kositgo yapgum. \q2 Mani abɨsok gengo guramɨkdat. \q1 \v 68 Gak tagɨsi, do yo asal uŋun tagɨsi baŋ asal. \q2 Gengo do nayɨŋ dekgi. \q1 \v 69 Iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn da top morapmɨ yaŋ namgwit. \q2 Mani but dasi nandaŋek gengo guramɨkdat. \q1 \v 70 Uŋun amɨn nandak nandakni kɨlegɨ mɨni. \q2 Mani nawa gengo do but dasi galak tosot. \q1 \v 71 Gak da jɨgɨ namgul uŋun tagɨsi agɨl. \q2 Uŋun da gengo do nayɨŋdet tagɨsi agɨt. \q1 \v 72 Nawa gengo do nandako yo madepsi asak. \q2 Uŋun da gol ae silva moneŋ morapmɨsi yapmaŋdak. \s1 Piŋkop dakon gen teban uŋun kɨlegɨsi \q1 \v 73 Kɨsitgo da nak wasagɨl. \q2 Nandak nandak namɨŋaki gen teban morapgo nandaŋ pɨsokeŋ do pi tagɨsi abeŋ. \q1 \v 74 Gengo da nak tagɨ aŋpulugosak yaŋ nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q2 Do mɨŋat amɨn morap gak do pasolgoŋ amɨn nak nandani bɨsapmon kɨsɨk kɨsɨk ani dosi nandɨsat. \q1 \v 75 Yawe, nak nandɨsat, gak dakon gen teban morap uŋun kɨlegɨsi gɨn. \q2 Gak gengo yolek aŋpakno aŋmɨlɨp ak do aŋek jɨgɨ namgul. \q1 \v 76 Gak nak do toktogɨsi but dasi galak taŋ nam do yaŋ teban tok kɨlɨ agɨl. \q2 Do gen yagɨl da arɨpmon nak oman amɨngo dakon but aŋteban abi dosi nandɨsat. \q1 \v 77 Nawa gengo do but dasi galak tosot. \q2 Do nak do bupmɨ nandaŋaki tagɨsi egɨpbeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 78 Iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn da top yaŋek ɨsal dogɨn abɨŋ nepgwit. \q2 Aŋpakni uŋun do gak da paŋmayak abɨ mayak toni dosi nandɨsat. \q2 Mani, nak toktogɨsi gengo do nandaŋ egɨpbeŋ. \q1 \v 79 Namɨn amɨn da gak do pasolgoŋ ae gak dakon gen teban nandaŋ uŋun da nagon apni dosi nandɨsat. \q1 \v 80 Aŋpulugaŋaki gen teban morapgo guramɨgek aŋpakno do mayaktok dɨma pakeŋ dosi nandɨsat. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da yokwikon naŋ abɨdosak do bɨsit agɨt \q1 \v 81 Gak da nak yokwikon naŋ abɨdoki do jomjom aŋek butjɨksi nandɨsat, aŋek tapmɨmno mɨnisi ayɨŋ. \q2 Mani gengo da nak tagɨ aŋpulugosak yaŋ nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q1 \v 82 Gak da yaŋ teban tok agɨl uŋun arɨpmɨ akdɨsal yaŋ do jomjom aŋek sɨŋtaŋ egɨt da dabɨlno tep namaŋ. \q2 Aŋek yaŋ yosot, “Ni bɨsapmon butno aŋteban abi?” \q1 \v 83 Nak wain tɨbɨt meme gɨp baŋ wasaŋbi kalɨpmɨ kɨnda amɨn da mukwakon yɨpba teban taŋbi yombem. \q2 Mani gen tebango do dɨma ɨŋtosot. \q1 \v 84 Bɨsap niaŋ da oman amɨngo nak jomjom sigɨn abeŋ? \q2 Yo yokwi aŋ namaŋ amɨn do ni bɨsapmon kobogɨ yokwi aŋ yobi? \q1 \v 85 Iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn, nawa gengo dɨma guramɨkgaŋ. \q2 Nak da mokeŋ do gapma wayɨkgaŋ. \q1 \v 86 Mɨŋat amɨnyo nin da gen teban morapgo tagɨ nandaŋ gadaneŋ. \q2 Amɨn da ɨsal dogɨn yokwi aŋ namaŋ, do aŋpulugoki do nandɨsat. \q1 \v 87 Palɨsok nɨkba kɨmakgɨm, mani gengo dɨma yɨpmaŋ dekgɨm. \q1 \v 88 Nak do toktogɨsi but dasi galak taŋ namɨsal, do aŋpulugaŋaki dɨma kɨmokgeŋ. \q2 Yaŋ aŋaki gen teban morapgo guramɨkgeŋ. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban do nandaŋ gadagɨt \q1 \v 89 Yawe, gak dakon gengo toktogɨsi taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \q2 Uŋun Kwen Kokup tebaisi tosok. \q1 \v 90 Aŋpakgo tagɨsi uŋun amɨn don altaŋek egɨpdaŋ kabɨkon toktogɨsi taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \q2 Mɨktɨm yɨpgul da tamonikon taŋek dɨma dɨwalɨk kɨsak. \q1 \v 91 Gaga yagɨl uŋun da arɨpmon yo morap tawit da abɨsokyo kɨsi toŋ gɨn. \q2 Nido yo morap kɨsi da gak dakon pi aŋ. \q1 \v 92 Nawa gengo do but dasi dɨma galak tagɨm tam, nak jɨgɨ paŋek kɨlɨ kɨmakgɨm. \q1 \v 93 Gengo dɨmasi ɨŋtokeŋ. \q2 Nido uŋun yolapbo gak da egɨp egɨpno aŋkutnal. \q1 \v 94 Nak gak dakonsi, do yokwikon naŋ abɨdoki. \q2 Nak gengo guramɨt do pini asat. \q1 \v 95 Amɨn yokwi nɨkba kɨmokgeŋ do jomjom aŋ. \q2 Mani, gen tebango do nandaŋ egɨpbeŋ. \q1 \v 96 Abɨsok nak nandɨsat, yo wagɨl tagɨsi kɨnda mɨnisi. \q2 Mani gengo uŋun yo tagɨsisi, ae tɨlakni mɨni. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban do but dasi galak tosok \q1 \v 97 Nak gen tebango do but dasi galak tosot. \q2 Gɨldat kɨnda kaloŋ uŋun dogɨn nandaŋ egɨsat. \q1 \v 98 Gen tebango nagon toktogɨsi tosok, do nandaŋ kokwin tagɨsi amɨn kɨnda dagaŋek uwalno dakon nandak nandak yapmaŋdat. \q1 \v 99 Nak toktogɨ gak dakon gen bamɨ dogɨn nandaŋ egɨsat, do nandak nandak tagɨsi tɨmɨgek yoyɨŋdet morapno kɨsi yapmaŋdat. \q1 \v 100 Gengo kɨlegɨsi uŋun guramɨkdat, do nandaŋ kokwino tagɨsi da amɨn pelaŋ dakon nandak nandak yapmaŋdak. \q1 \v 101 Aŋpak yokwi ak do dɨmasi nandɨsat, nido gengo baŋgɨn guramɨt do nandɨsat. \q1 \v 102 Gak da gaga dakon gen do nayɨŋ dekgɨl, do gen uŋun dɨma yɨpmaŋ dekgɨm. \q1 \v 103 Kabaŋ kok uŋun gen kaganokon galagɨsi, mani gengo da uŋun yapmaŋek wagɨl galagɨsisi asak. \q1 \v 104 Gengo da nandak nandak tagɨsi namɨsak, do aŋpak yokwi morap do dɨmasi galak tosot. \s1 Amɨn Piŋkop dakon genon teŋteŋɨ abɨdoŋ \q1 \v 105 Gengo da nak aŋpulugaŋban kosit kɨlegɨ agɨpbeŋ dakon lamno asak. \q2 Ae kosit agɨpbeŋ dakon teŋteŋno asak. \q1 \v 106 Gen tebango kɨlegɨsi guramɨt do yaŋ teban tok kɨlɨ agɨm, do yaŋ gɨn akdɨsat. \q1 \v 107 Yawe, jɨgɨ madepsi da wutjɨŋ namɨsak. \q2 Yaŋ teban tok agɨl da arɨpmon aŋpulugaŋbɨ kalugɨ egɨpbeŋ. \q1 \v 108 Yawe, nak ya yaŋ gayɨsat uŋun da paretno asak, uŋun tɨmɨkgi. \q2 Gen tebango do nayɨŋ dekgi. \q1 \v 109 Nak toktogɨsi kɨmot da kapmatjok kɨŋ kɨŋ asat. \q2 Mani nawa gengo dɨma ɨŋtokeŋ. \q1 \v 110 Amɨn yokwi da nak abɨdok do pat yɨpmaŋ, mani gengo dɨma yɨpmaŋ dekdat. \q1 \v 111 Toktogɨsi gengo abɨdaŋ kɨmokdot. \q2 Aŋapbo uŋun gen da kɨsɨk kɨsɨk namɨsak. \q1 \v 112 Gengo guramɨk kɨmokgeŋsi, aŋapbo wɨgɨ kɨmokgeŋ da bɨsapmon wɨgɨsak. \s1 Piŋkop dakon gen teban da paŋpulugaŋakwan nin tagɨsi ekwamaŋ \q1 \v 113 Amɨn gak gol do but bamot aŋ uŋun do dɨma galak taŋ yomɨsat. \q2 Mani nawa gengo do but dasi galak tosot. \q1 \v 114 Gak kaloŋgɨn pasɨlɨ tamono ae pasɨkno. \q2 Gengo da nak tagɨ aŋpulugosak yaŋ nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q1 \v 115 Yokwi pakpak mɨŋat amɨnyo ji nepmaŋ dekgɨt. \q2 Piŋkopno dakon gen teban guramɨt do nandɨsat. \q1 \v 116 Yaŋ teban tok agɨl da arɨpmon aŋteban aŋaki egɨpbeŋ. \q2 Aŋaki yo abɨdok do nandaŋ teban taŋek jomjom asat uŋun dɨma suŋ tosak. \q1 \v 117 Kɨsitnokon abɨdaŋaki tagɨsi egɨpbeŋ. \q2 Aŋaki toktogɨsi gengo do nandaŋ egɨpbeŋ. \q1 \v 118 Mɨŋat amɨn morapyo gen tebango yɨpmaŋ dekgaŋ uŋun manji yomɨsal. \q2 Top geni uŋun suŋ tokdaŋ. \q1 \v 119 Gak da amɨn yokwi morap sɨbɨt sɨbɨt gɨn yaŋ nandaŋ yomɨŋek mabɨ kwaŋ, do gengo do but dasi galak tosot. \q1 \v 120 Nak gak do pasalek gɨptɨmno madepsi nɨmnɨmɨkdak. \q2 Gen kokwin tamokon gak da amɨn gen yaŋ yomdɨsal uŋun do nandaŋek madepsi pasoldot. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban guramɨkdak \q1 \v 121 Nak aŋpak kɨlegɨ tagɨsi baŋ agɨm. \q2 Yum nandaŋaki uwalno da yokwi dɨma aŋ namni do nandɨsat. \q1 \v 122 Pi amɨngo nak aŋpulugok do yaŋ teban tok abi do nandɨsat. \q2 Yum pɨndagaki kwen wɨgɨk amɨn da jɨgɨ dɨma namni. \q1 \v 123 Yokwikon naŋ abɨdoki do yaŋ teban tok agɨl uŋun arɨpmɨ akdɨsal yaŋ do jomjom aŋek sɨŋtaŋ egɨt da dabɨlno tep namaŋ. \q1 \v 124 Oman amɨngo nak butdasi galak taŋ namɨŋek gen bamɨ do nayɨŋ dekgi. \q1 \v 125 Nak oman amɨngo, do nandak nandak namɨŋaki gengo do tagɨ nandabo pɨsosak. \q1 \v 126 Abɨsok mɨŋat amɨnyo nawa gengo kɨrɨŋɨkgaŋ uŋun Yawe gak da kobogɨ yobi dakon bɨsap. \q1 \v 127 Gol uŋun yo tagɨsi, mani uŋun yapmaŋek gen tebango do but dasi galak tosot. \q1 \v 128 Gen morapgo kɨsi guramɨkdat. \q2 Aŋpak yokwi morap do dɨma galak tosot. \s1 Piŋkop dakon galaktok yolyol dakon gen \q1 \v 129 Gen tebango uŋun wagɨl tagɨsisi do aŋek guramɨkdat. \q1 \v 130 Amɨn kɨnda da notni kɨnda aŋpulugaŋban gengo dakon mibɨlɨ nandɨsak kaŋ, teŋteŋɨkon egɨpdɨsak. \q2 Gengo uŋun da nandak nandakni mɨni amɨn nandak nandak yomɨsak. \q1 \v 131 Nak amɨn da pakbi do tep toŋ uŋun da tɨlak gen tebango do galagɨsi nandɨsat. \q2 Uŋun nandak do but dasi galak tosot. \q1 \v 132 Amɨn morap mango do but dasi galak toŋ uŋun bupmɨ nandaŋ yomɨsal, uŋudeŋ gɨn abɨŋ bupmɨ nandaŋ nabi. \q1 \v 133 Yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon kosit nolayɨki. \q2 Aŋkutnaŋaki yokwi kɨnda da nak abɨŋ nep do pi dɨma asak. \q1 \v 134 Pulugaŋ nepmaŋaki nak abɨŋ nep do yoŋ amɨn da dɨma aŋupbal ani. \q2 Yaŋ aŋaki gengo guramɨkgeŋ. \q1 \v 135 Butgo oman amɨngo nagon yɨpmaŋek yo tagɨsi aŋ nabi. \q2 Gen teban morapgo do nayɨŋ dekgi. \q1 \v 136 Amɨn da nawa gengo dɨma guramɨkgaŋ do aŋek kunam tagapbo dabɨl pakbino pakbi madep da yaŋ pokgoŋ. \s1 Piŋkop dakon gen teban uŋun kɨlegɨsi \q1 \v 137 Yawe gak kɨlegɨsisi. \q2 Ae gen teban morapgo kɨsi kɨlegɨ gɨn. \q1 \v 138 Gen teban morap nimgul uŋun kɨlegɨ ae nin da tagɨ nandaŋ gadaneŋ. \q1 \v 139 Uwalno gengo do nandak nandak dɨma aŋ, do butjap madepsi nandaŋek tapmɨmno moŋ. \q1 \v 140 Yaŋ teban tokgo uŋun paŋkɨlɨgek uŋun bamɨsi yaŋ kɨlɨ pɨndakgɨm. \q2 Do oman amɨngo nak yaŋ teban tok gengo uŋun do but dasi galak tosot. \q1 \v 141 Nak amɨn ɨsalɨ naŋ amɨn da abɨŋ nepmaŋgaŋ. \q2 Mani gengo do dɨma ɨŋtosot. \q1 \v 142 Aŋpakgo kɨlegɨ uŋun toktogɨsi taŋ aŋaŋ kɨkdaŋ. \q2 Ae nawa gengo uŋun bamɨsi. \q1 \v 143 Jɨgɨ morapmɨ nagon noman toŋ, mani gengo do but galaksi nandɨsat. \q1 \v 144 Gengo uŋun toktogɨsi kɨlegɨsi. \q2 Aŋpulugaŋbɨ gen uŋun do nandaŋ pɨsaŋek tagɨsi egɨpbeŋ. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da yokwikon naŋ abɨdosak do bɨsit asak \q1 \v 145 Yawe, nak gak do bɨsit tebai asat. \q2 Bɨsitno nandaŋaki gen morapgo guramɨkgeŋ. \q1 \v 146 Nak gak do yaŋ tɨdosot. \q2 Yokwikon naŋ abɨdaŋaki gen tebango tagɨ guramɨkgeŋ. \q1 \v 147 Wɨsa dɨma dagaŋakwan pɨdaŋek aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot. \q2 Gen tebango da nak tagɨ aŋpulugosak yaŋ nandaŋ teban taŋek jomjom asat. \q1 \v 148 Kalbi dɨpmɨn dɨma pokdot. \q2 Toktogɨsi yaŋ teban tok gengo dogɨn nandaŋ egɨsat. \q1 \v 149 Yawe, toktogɨsi but dasi galak taŋ namɨsal, do bɨsitno nandaki. \q2 Gak kɨlegɨsi, do kɨlano aŋaki egɨpbeŋ. \q1 \v 150 Amɨn nandak nandakni yokwi da nak aŋupbal ak do nak da kapmatjok abaŋ. \q2 Uŋun amɨn nawa gengo dɨma guramɨkgaŋ. \q1 \v 151 Mani Yawe, gak nak da kapmatjok egɨsal. \q2 Ae gen teban morapgo uŋun bamɨsi gɨn. \q1 \v 152 Gengo uŋun aŋteban aŋaki dagok dagogɨ mɨni toktogɨsi tosok uŋun kalɨpsigwan kɨlɨ nandagɨm. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da yokwikon naŋ abɨdosak do yaŋ tɨdagɨt \q1 \v 153 Nak nawa gengo do dɨma ɨŋtosot, do jɨgɨno madepsi uŋun kaŋek aŋpulugoki. \q1 \v 154 Uwal da gen yaŋ namaŋ, do aŋpulugaŋek yokwikon naŋ abɨdoki. \q2 Kalɨp yaŋ teban tok agɨl uŋun yolek egɨp egɨp nabi. \q1 \v 155 Amɨn yokwi gen tebango uŋun dɨma guramɨkgaŋ, do yokwikon baŋ dɨmasi tɨmɨtdɨsal. \q1 \v 156 Yawe, bupmɨgo uŋun madepsi. \q2 Gak kɨlegɨsi, do kɨlano aŋaki egɨpbeŋ. \q1 \v 157 Amɨn morapmɨ da yokwi aŋ namɨŋek uwal aŋ namaŋ. \q2 Mani gengo bamɨ dɨma yɨpmaŋ dekdat. \q1 \v 158 Manji gamaŋ amɨn pɨndakdat bɨsapmon nandaba yokwitok aŋ yomɨsat, nido uŋun gengo dɨma guramɨkgaŋ. \q1 \v 159 Gengo do but dasi galak tosot uŋun nandɨsal. \q2 Yawe, gak da but dasi galak taŋ namɨŋ kɨmokdol, do yokwikon naŋ abɨdaŋaki tagɨsi egɨpbeŋ. \q1 \v 160 Gen morapgo uŋun bamɨsi gɨn. \q2 Nawa gen morapgo kɨlegɨsi uŋun toktogɨsi taŋ aŋaŋ kɨkdaŋ. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop dakon gen teban guramɨk kɨmot do nandagɨt \q1 \v 161 Kɨla amɨn da mibɨlɨ mɨni nak yokwi aŋ namaŋ. \q2 Mani nak gengo do nandaŋek nɨmnɨmɨkdat. \q1 \v 162 Amɨn kɨnda da yo tagɨsi morapmɨ tɨmɨkdak, uŋun da tɨlak yaŋ teban tok gengo do kɨsɨk kɨsɨk madepsi asat. \q1 \v 163 Nak aŋpak toptopmɨ do nandabo tagɨ dɨma aŋ. \q2 Mani gen tebango do but dasi galak tosot. \q1 \v 164 Nawa gengo uŋun kɨlegɨsi, do gɨldat morap kɨsi nak gak do ya yaŋ kosirɨ 7 kabɨ yaŋ yaŋ asat. \q1 \v 165 Mɨŋat amɨnyo nawa gengo do but dasi galak toŋ, uŋun butni yaworɨsi toŋ, ae yo kɨnda da kesalban dɨma maŋ dapni. \q1 \v 166 Yawe, yokwikon naŋ abɨdoki do jomjom asat. \q2 Nak gen tebango guramɨkdat. \q1 \v 167 Nak gengo do but dasi galak tosot, do gengo guramɨkdat. \q1 \v 168 Aŋpak morapno uŋun pɨndakdal, do gen teban morapgo uŋun guramɨkdat. \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \q1 \v 169 Yawe, aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot, do nandaŋ nabi dosi nandɨsat. \q2 Yaŋ teban tok agɨl uŋun da arɨpmon nandak nandak tagɨsi nabi. \q1 \v 170 Kalɨp yagɨl uŋun da arɨpmon bɨsitno do mɨrak yopmaŋek yokwikon naŋ abɨdoki dosi nandɨsat. \q1 \v 171 Gengo do tagɨsi nayɨŋ dekdal, do toktogɨsi mango aŋkɨsikeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 172 Gen teban morapgo uŋun kɨlegɨ gɨn, do gengo do kap yokeŋ dosi nandɨsat. \q1 \v 173 Nak gengo yoldosi nandagɨm, do toktogɨsi nak aŋpulugok do tagap toki dosi nandɨsat. \q1 \v 174 Yawe, gak da nak yokwikon naŋ abɨdoki do madepsi nandaŋ egɨsat. \q2 Nawa gengo da kɨsɨk kɨsɨk namɨsak. \q1 \v 175 Egɨp egɨp namɨŋaki mango aŋkɨsikeŋ. \q2 Gengo da aŋpulugosak do nandɨsat. \q1 \v 176 Sipsip da kɨŋ pasɨlgaŋ uŋun da tɨlak kosit tagɨsi kɨlɨ yɨpmaŋ dekgɨm. \q2 Do abɨŋ oman amɨngo nak do wusɨki. \q2 Nak gen tebango do dɨma ɨŋtosot. \cl Kap 120 \toc2 Kap \c 120 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Jɨgɨ noman taŋ namgwit bɨsapmon Yawe do yaŋ tɨdoko bɨsitno nandaŋ namgut. \q1 \v 2 Bɨsit yaŋ agɨm, “Yawe, top amɨn da nak aŋkewalni yaŋ do nak pulugaŋ nepbi.” \b \q1 \v 3 Top amɨn ji, Piŋkop da ji do yo ni baŋ aŋ damjak? \q1 \v 4 Uŋun da emat amɨn dakon gobɨŋ baŋ yamaŋ damdɨsak. \q2 Aŋek kɨndapni tedepmɨ jikon tagaldɨsak. \q1 \v 5 Nak ji da binapmon yokwisi egɨsat. \q2 Amɨn da Mesek mɨktɨmon bo Kade amɨn da binapmon yokwisi ekwaŋ uŋun da tɨlak jikon yokwisi egɨsat. \q1 \v 6 Nak mɨŋat amɨnyo yaworɨ egɨp egɨp do ɨkwayɨt aŋ amɨn gat kɨsi bɨsap dubagɨsi ekwamaŋ, do kuragɨsi nandɨsat. \q1 \v 7 Nak da tagɨsi yɨtni do yosot bɨsapmon uŋun emat gɨn ak do nandaŋ. \cl Kap 121 \toc2 Kap \c 121 \s1 Yawe uŋun nin dakon kɨla amɨn \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Nak sɨŋtoko ɨleŋon wɨgɨsak. \q2 Paŋpulugokno dukwan da apban kokeŋ? \q1 \v 2 Yawe kundu gat ae mɨktɨm gat wasagɨt uŋun dagɨn paŋpulugokno egɨsak. \b \q1 \v 3 Kɨlago asak, do arɨpmɨ dɨma maŋ pokgi. \q2 Kɨlago aŋek dɨpmɨn dɨma pokdok. \q1 \v 4 Pakyaŋsi nandani, Israel amɨn dakon kɨla amɨn uŋun pak nandat kɨnda dɨmasi asak. \b \q1 \v 5 Yawe uŋun gak da ɨleŋonjok egek kɨlago aŋek gak aŋyoŋgam asak. \q1 \v 6 Gɨldat da gɨldat kalba ae kanek da kalbi arɨpmɨ dɨma aŋupbal anjil. \q1 \v 7 Yawe da kɨlago aŋakwan yo yokwi morap toŋ kɨndasok da gak dɨma aŋupbal asak. \q2 Egɨp egɨpgo kɨsi kɨla asak. \q1 \v 8 Yawe da abɨsok ae don kɨŋ apyo akdɨsal uŋun kɨlago aŋaŋ wɨgɨkdɨsak. \cl Kap 122 \toc2 Kap \c 122 \s1 Jerusalem aŋkɨsik dakon kap \d Dewit dakon kap kɨnda. Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 “Kɨlɨ apba Yawe da yutnon kɨno” yaŋ nayɨŋba nandabo tagɨsi agɨt. \fig |alt="Musical instruments" src="HK00188B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="Kap 122:1" \fig* \q1 \v 2 Nin kɨlɨ abɨŋ Jerusalem dakon wigat yapmaŋek nagalgwan pɨgɨmaŋ da akgamaŋ. \b \q1 \v 3 Jerusalem kokup pap uŋun wagɨl tagɨsi wasaŋbi. \q1 \v 4 Israel amɨn ɨdon abɨŋ Yawe ya yaŋ iyɨni do kalɨp kɨlɨ yoyɨgɨt uŋun gen yolek abɨŋ abɨŋ aŋ. \q1 \v 5 Uŋudon gen kokwin agak tamo tosok. \q2 Dewit dakon dɨwatni kɨla amɨn madep egɨ egɨ awit uŋun dakon gen kokwin tamo toŋ. \b \q1 \v 6 Jerusalem yaworɨsi tosak do bɨsit ani. \q2 Bɨsit yaŋ ani, \q2 “Yawe, Jerusalem do galagɨ nandaŋ amɨn paŋpulugaŋbɨ tagɨsi egɨpni. \q1 \v 7 Paŋpulugaŋbɨ Jerusalem da nagalgwan ekwaŋ amɨn emarɨ mɨni tagɨsi egɨpni, ae kɨla amɨni gat kɨsi tagɨsi egɨpni dosi nandamaŋ.” \q1 \v 8 Gwakno gat ae notno gat do nandaŋek Jerusalem amɨn do bɨsit yaŋ abeŋ, \q2 “Ji emarɨ mɨni tagɨsi egɨpni.” \q1 \v 9 Nak Yawe Piŋkopnin dakon telagɨ yut do nandaŋek bɨsit yaŋ abeŋ, \q2 “Yo kɨnda do wadak wadagɨ mɨni tagɨsi egɨpni.” \cl Kap 123 \toc2 Kap \c 123 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da bupmɨ nandaŋ ɨmjak do bɨsit agɨt \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe, nak Kwen Kokup sɨŋtoko wɨgakwan gandako kɨla amɨn madep yɨyɨt tamogokon yɨkdal. \q1 \v 2 Oman amɨn amɨn tagɨni do nandaŋ gadasak, aŋakwan pi amɨn mɨŋat uŋun amɨn tagɨ mɨŋat do nandaŋ gadasak, yaŋ gɨn nin Yawe gak do nandaŋ gadamaŋ. \q2 Gak Piŋkopnin, gak dagɨn bupmɨ nandaŋ nibi do jomjom amaŋ. \b \q1 \v 3 Yawe, amɨn da yokwi aŋ nimɨŋakwa jɨgɨsi nandamaŋ, do bupmɨ nandaŋ nibi. \q1 \v 4 Bɨsap dubagɨsi iyɨ do nandaba wɨkwaŋ amɨn da pabɨŋ nipgwit, do jɨgɨsi nandamaŋ. \cl Kap 124 \toc2 Kap \c 124 \s1 Piŋkop uŋun mɨŋat amɨn kabɨni dakon Paŋpulugok Amɨni \d Dewit dakon kap kɨnda. Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 “Yawe da nin dɨma paŋpulugagɨt tam, niaŋɨ?” \q2 Israel amɨn da uŋun gen dakon kobogɨ yoni. \q1 \v 2-3 “Amɨn da butjap nandaŋ nimɨŋek ninon emat awit bɨsapmon Yawe da nin dɨma paŋpulugagɨt tam, uwal da japmɨsi nandaŋek obɨsi tagɨ paŋupbal abam. \q1 \v 4 Butjapni pakbi da yaŋ ɨgek tɨmɨkban tagɨ pasɨlnom. \q1 \v 5 Pakbi madep uŋun ɨgek tɨmɨkban tagɨ kɨmak mudonom. \q2 Mani dɨma.” \b \q1 \v 6 Nin Yawe do ya yaŋsi iyɨneŋ. \q2 Yum nindaŋakwan uwal da nin dɨma nindapba pasɨlgɨmaŋ. \q1 \v 7 Nin mɨnam da yaŋ amɨn kɨnda da pat yɨpguron yokwalgɨmaŋ da pulugaŋ kɨgɨmaŋ. \q2 Pat uŋun tuwɨl kɨgɨt, do nin pulugaŋ kɨgɨmaŋ. \q1 \v 8 Yawe Kwen Kokup ae mɨktɨmyo wasagɨt, uŋun da iyɨ nin tagɨsi paŋpulugosok. \cl Kap 125 \toc2 Kap \c 125 \s1 Piŋkop da mɨŋat amɨn kabɨni yopban tagɨsi yɨkgaŋ \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Mɨŋat amɨnyo egɨp egɨpni Yawekon tosok yaŋsi nandaŋ amɨn uŋun Saion Kabap yombem. \q2 Kabap uŋun dɨma nɨmnɨmɨgek tebaisi tokdɨsak. \q1 \v 2 Ɨleŋ da Jerusalem aŋgwasɨŋek toŋ uŋun da tɨlak Yawe da abɨsok ae don paŋgwasɨŋek mɨŋat amɨni kɨlani akdɨsak. \b \q1 \v 3 Amɨn yokwi da amɨn kɨlegɨ dakon mɨktɨm toktogɨ kɨlani dɨma ani. \q2 Yaŋ ani kaŋ, amɨn kɨlegɨ yokwi akdaŋ. \b \q1 \v 4 Yawe, amɨn tagɨsi butni kɨlegɨ uŋun amɨnon aŋpak tagɨsi aŋyobi. \q1 \v 5 Mani mɨŋat amɨnyo iyɨ dakon aŋpak yokwini yolek aŋ, uŋun yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Yokwi pakpak amɨn do yo yokwisi aŋ yobi. \q2 Israel amɨn yaworɨ tagɨ egɨpni. \cl Kap 126 \toc2 Kap \c 126 \s1 Piŋkop da paŋpulugosak do Israel amɨn da bɨsit awit \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe da nin uwal da kɨsiron baŋ tɨmɨk aeni Saion kokup papmon paŋapgut bɨsapmon dɨpmɨn yombem pɨndakgɨmaŋ. \q1 \v 2 Nin jɨkgo madepsi yanjagɨmaŋ. \q2 Aŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yagɨmaŋ. \q2 Yaŋ aŋapno mɨktɨm dɨwarɨ dakon mɨŋat amɨnyo da yaŋ yawit, \q2 “Yawe da Israel amɨn paŋpulugok do pi madepsi agɨt.” \q1 \v 3 Asisi, Piŋkop da nin paŋpulugok do pi madepsi agɨt, do nin wagol tagɨsisi nandamaŋ. \b \q1 \v 4 Yawe, mɨktɨm kɨbɨrɨkon sɨkak maŋakwa joŋ yo morap ae kwoŋ uŋun da tɨlak paŋpulugaŋaki kalɨp tagɨsi egɨpgumaŋ yaŋ gɨn aenin tagɨsi egɨpneŋ. \q1 \v 5 Amɨn kunam tagek jap kwaokgaŋ, uŋun kɨsɨk kɨsɨk nandaŋek bamɨ pakdaŋ. \q1 \v 6 Asisi, amɨn kunam tagek jap yet kwaot do jap yet pigaga paŋgwaŋ, uŋun don jap bamɨ pektaŋba paŋ paŋobɨŋek kɨsɨk kɨsɨk kap yokdaŋ. \cl Kap 127 \toc2 Kap \c 127 \s1 Piŋkop da yo tagɨsi aŋ yoban mani aŋkɨsiwit \d Solomon dakon kap kɨnda. Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe da paŋpulugaŋban kɨsit kɨlda yut dɨma aŋ tam, pi ɨsal dogɨn abam. \q2 Yawe da paŋpulugaŋban kɨla amɨn kokup pap kɨnda kɨlani dɨma aŋ tam, kɨla ɨsal dogɨn abam. \q1 \v 2 Nin jap tɨmɨt do nandaba kɨk aŋek wɨsa dɨma dagaŋakwan pɨdaŋ pi gɨn aŋegapno wɨgɨ pɨlɨn toni kaŋ, pi uŋun ɨsal dogɨn amaŋ. \q2 Nido, Piŋkop da mɨŋat amɨnyo but dasi galak taŋ yomɨsak uŋun yɨk yawot yomɨsak. \b \q1 \v 3 Piŋkop da nin do yo tagɨsi aŋ nimɨŋek monjɨ gwayo but galak do nimɨsak. \q2 Uŋun gɨsam tagɨsi Piŋkopmon tɨmɨkgamaŋ. \q1 \v 4 Yawi kaluk dakon monjɨ gwayo uŋun gobɨŋ da yaŋ emat amɨn kɨnda da kɨsiron toŋ. \q1 \v 5 Amɨn monjɨ gwayo morapmɨ amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q2 Uŋun da gen pi tamokon uwal gat gen pi aŋakwa aŋpulugokdaŋ. \q2 Aŋakwa mayagɨ dɨma pakdɨsak. \cl Kap 128 \toc2 Kap \c 128 \s1 Piŋkop da geni guramɨkgaŋ amɨn do yo tagɨsi aŋyomɨsak \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Amɨn morap Yawe do pasalek geni guramɨkgaŋ uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q1 \v 2 Ji pi aŋek uŋun dakon bamɨ paŋ noni. \q2 Ji kɨsɨk kɨsɨk aŋek tagɨsi egɨpdaŋ. \q1 \v 3 Mɨŋatgo da yutgokon wain nap da yaŋ bamɨ madepsi toni. \q2 Ae mɨŋat monjɨyogo da olip kɨndap monɨŋ yombem da yutgokon tamokon aŋgwasɨŋek yɨtni. \q1 \v 4 Asi, Yawe do pasalek ekwaŋ amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \b \q1 \v 5 Yawe Saion kokup papmon egɨsak uŋun da gɨsam tagɨ damjak. \q2 Ji mɨktɨmon egɨpni bɨsap morapmon Jerusalem kaŋakwa tagɨsi tosak dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Ji bɨsap dubagɨsi egek babɨkji pɨndatni do nandɨsat. \q2 Israel amɨn yaworɨ tagɨ egɨpni. \cl Kap 129 \toc2 Kap \c 129 \s1 Israel amɨn da Piŋkop da uwalni paŋupbal asak do bɨsit awit \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Israel amɨn, gak monɨŋɨsogon da wɨŋ abɨsok ekwamaŋon gak uwal da yokwi aŋ gamgwit dakon gen niyɨki. \q1 \v 2 Gak yaŋ yoki, “Monɨŋɨsogon da wɨŋ abɨsok ekwamaŋ bɨsapmon uwal da nak yo yokwisi aŋ namaŋ. \q2 Mani nak arɨpmɨ dɨma abɨŋ nepni. \q1 \v 3 Nak obɨsi baljaŋakwa nap kɨrɨŋ da manjinokon gɨptɨmno dapba kɨrɨŋɨkwaŋ. \q2 Pi kaga daŋgap pɨndakgamaŋ uŋun da tɨlak baljaŋba wuda dubagɨsi dɨ noman toŋ. \q1 \v 4 Mani Yawe uŋun kɨlegɨsi. \q2 Nak amɨn yokwi da nap teban wamgwit uŋun mandaŋ dagaŋakwan oman monjɨ saŋbeŋek dɨma egɨsat.” \b \q1 \v 5 Nak Yawe da mɨŋat amɨnyo Saion kokup pap do uwal aŋ, uŋun mayaktok yomɨŋek pabɨŋ yopmaŋek yolban tobɨlek kokupnikon kɨni dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Uŋun joŋ yut kwenon kwaŋek don dubak tokdo aŋakwa gɨldat da pɨndakban tepmɨ kɨbɨdoŋ uŋun yombem ani dosi nandɨsat. \q1 \v 7 Amɨn kɨnda da joŋ uŋun baljaŋ paŋmuwuk wamaŋek dɨma paŋkɨsak. \q1 \v 8 Ae mɨŋat amɨnyo uwalnin da kapmatjok kɨŋek “Yawe da yo tagɨsi aŋ damɨŋek gɨsam damjak” yaŋ dɨmasi yoyɨni dosi nandɨsat. \cl Kap 130 \toc2 Kap \c 130 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe, butno jɨgɨsi taŋakwan aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot. \q1 \v 2 Amɨn Tagɨ, bɨsitno nandaki. \q2 Aŋpulugoki do gayɨsat, do nandaŋ nabi. \b \q1 \v 3 Yawe, gak da dɨwarɨnin manjɨŋek gen pikon nipbim tam, Amɨn Tagɨ namɨn da gengo yapban? \q1 \v 4 Mani gagon dɨwarɨ wɨrɨrɨt tosok, do nin gak do pasal gamneŋsi. \b \q1 \v 5 Nak Yawe da aŋpulugosak do nandaŋek jomjom asat. \q2 Aŋek geni do tebaisi nandaŋ gadasat. \q1 \v 6 Nak Amɨn Tagɨ da aŋpulugosak dosi nandaŋek but kɨndap asat. \q2 Kalbi kɨla amɨn da uwal apni do kɨla aŋek wɨsa tepmɨ dagosak do aŋtep aŋ uŋun yapmaŋek but kɨndap madepsi asat. \b \q1 \v 7 Israel amɨn, Yawe da nin do but dasi galak taŋ nimɨsak, ae dɨma yokwi toneŋ yaŋ do bɨsapmɨ bɨsapmɨ nin paŋpulugosok, do Yawe da nin paŋpulugokdɨsak yaŋsi nandaŋ teban taŋek uŋun do jomjom aneŋ. \q1 \v 8 \x - \xo 130:8 \xt Mt 1.21; Tit 2.14\x* Uŋun da Israel amɨn nin yokwikon baŋ tɨmɨgek dɨwarɨnin kɨsisi wɨrɨrɨk nimɨsak. \cl Kap 131 \toc2 Kap \c 131 \s1 Amɨn kɨnda iyɨ do nandaban pɨŋakwan bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe, nak naga do nandako dɨma wɨgɨsak. \q2 Mano dɨma awɨgɨsat. \q2 Nak yo kɨnda ni da wɨkwisi asak ae yo uŋun dakon mibɨlɨ arɨpmɨ dɨma nandako pɨsosak uŋun do nandaba kɨk dɨma asat. \q1 \v 2 Nak butno tagɨsi tosak do pi at da butno yaworɨ tosok. \q2 Nak egɨsat uŋun monjɨ ŋakŋak da yaŋ meŋi da kɨsiron nandaba kɨgɨ mɨni pagegɨsak nak uŋun yombem. \q1 \v 3 Israel amɨn, ji abɨsok ae bɨsap morap don kɨsi Yawe da paŋpulugosak do nandaŋ teban taŋek jomjom ani. \cl Kap 132 \toc2 Kap \c 132 \s1 Piŋkop dakon telagɨ yut madep do kɨsɨk kɨsɨk awit \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe, gak Dewit do dɨma ɨŋtoki. \q2 Ae jɨgɨ morap pagɨt kɨsi do dɨma ɨŋtoki. \q1 \v 2 Dewit da Israel amɨn dakon Yawe, Piŋkop tapmɨmɨ toŋ, uŋun do yaŋ teban tok kɨnda yaŋ yagɨt, \q1 \v 3 “Nak yutnon dɨma kɨkeŋ, ae dɨpmɨn potpot tamokon dɨma pokgeŋ. \q1 \v 4 Nak dɨpmɨn dɨma pokgeŋ. \q1 \v 5 Mibɨltok Yawe do yut kɨnda abeŋ, uŋun Israel amɨn dakon Piŋkop Tapmɨmɨ Toŋ uŋun da egɨpjakdo. \q2 Aŋek don yɨk yawot abeŋ.” \b \q1 \v 6 \x - \xo 132:6 \xt 2KAG 6.41-42\x* Nin Betlehem kokupmon egek Saŋbek Saŋbek Kɨnam dukwan tosok uŋun dakon geni nandagɨmaŋ. \q2 Aŋek uŋun Kiriat Jearim da mɨktɨmon taŋban kagɨmaŋ. \q1 \v 7 Kaŋek yaŋ yagɨmaŋ, \q2 “Nin kɨlɨ Yawe da yutnon wɨgɨno. \q2 Ae uŋun da kapmatjok kɨŋek gawak ɨmneŋ.” \b \q1 \v 8 Yawe, gak Saŋbek Saŋbek Kɨnamgo gat kɨsi abɨŋek yɨk yawot yutgokon yɨkgi. \q2 Saŋbek Saŋbek Kɨnam uŋun gak dakon tapmɨm madepgo dakon tɨlak asak. \q1 \v 9 Mukwa sogok amɨngo paŋpulugaŋaki toktogɨsi aŋpak kɨlegɨ ani. \q2 Aŋaki uŋun aŋpakni kɨlegɨ da ɨmalni tagɨsi da yaŋ asak. \q2 Ae mɨŋat amɨnyogo paŋpulugaŋaki kɨsɨk kɨsɨk aŋek kap yoni dosi nandɨsat. \b \q1 \v 10 Yawe, oman amɨngo Dewit do nandaŋ ɨbi. \q2 Kɨla amɨn madep gaga manjɨgɨl uŋun manji dɨma ɨbi. \q1 \v 11 \x - \xo 132:11 \xt 2Sa 7.12-16; 1KAG 17.11-14; Kap 89.3-4; Ya 2.30\x* Gak da kalɨp Dewit do yaŋ teban tok tebaisi aŋ ɨmgul, ae gengo kulabɨk arɨpmɨ dɨma akdɨsal. \q2 Yaŋ iyɨgɨl, “Nak da monjɨ kabɨgokon kɨnda yɨpbo kɨla amɨn madep egɨpjak. \q1 \v 12 Monjɨgoni nak dakon saŋbek saŋbekno guramɨtni, ae gen morapno yobeŋ uŋun guramɨtni kaŋ, don bɨsap dagok dagogɨ mɨni babɨgoni dakon monjini kɨla amɨn madep dagokdaŋ.” \b \q1 \v 13 Yawe da Saion kokup pap iyɨ do tɨlak agɨt da uŋudon toktogɨsi egɨp do nandɨsak. \q1 \v 14 Yaŋ yagɨt, “Nak uŋun kokup papmon toktogɨsi egɨpdɨsat. \q2 Nak uŋun kokup papmon kɨla amɨn madep egɨpbeŋ do tɨlak kɨlɨ agɨm. \q1 \v 15 Nak Saion kokup pap dakon mɨŋat amɨnyo do yo morapmɨ ɨmdɨsat. \q2 Aŋapbo yo do wadak wadak dɨma akdaŋ. \q2 Aŋek yoni mɨni amɨn do jap morapmɨ yobo naŋ tugokdaŋ. \q1 \v 16 Nak da Saion kokup pap dakon mukwa sogok amɨn kabɨni yokwikon baŋ tɨmɨkgo uŋun da ɨmalni yombem asak. \q2 Aŋapbo Saion dakon mɨŋat amɨnyo da kɨsɨk kɨsɨk kap yokdaŋ. \q1 \v 17 \x - \xo 132:17 \xt 1KA 11.36\x* Nak da Dewit da kabɨkon amɨn kɨnda abɨdaŋek yɨpbo uŋun kokup papmon kɨla amɨn madep dagosak. \q2 Aŋek mɨŋat amɨn kabɨno do lam kɨnda da yaŋ teŋteŋaŋ yomjak. \q1 \v 18 Nak da uwalni paŋmayak akdɨsat. \q2 Mani kɨla amɨn madepno tɨlɨm madepni gat yɨtdɨsak.” \cl Kap 133 \toc2 Kap \c 133 \s1 Not do but dasi galak taŋ yomyom aŋpak do tagɨsi nandawit \d Dewit dakon kap kɨnda. Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Piŋkop dakon mɨŋat amɨnyo but kaloŋ aŋek egɨpni kaŋ uŋun tagɨsi, ae burɨ tagɨsi akdaŋ. \q1 \v 2 Uŋun aŋpak uŋun wagɨl tagɨsisi. Uŋun olip dakon nelagɨ yombem. \q2 Olip dakon nelagɨ Aron do tagal ɨmɨŋakwa mogɨm daŋgwanikon pɨgek ɨmal dubakni da dɨwarɨkon pɨgɨgɨt. \q1 \v 3 But kaloŋ aŋpak uŋun kalbi gɨk sɨtnaŋ Emon Kabap ae Saion Kabapmon moŋ uŋun yombem tagɨsi. \q2 Yawe da but kaloŋ ekwaŋ amɨn gɨsamni yomɨsak. \q2 Egɨp egɨp dagok dagogɨ mɨni uŋun yomɨsak. \cl Kap 134 \toc2 Kap \c 134 \s1 Piŋkop dakon man aŋkɨsino \d Piŋkop gawak ɨmɨm tamokon kɨgɨk dakon kap. \q1 \v 1 Yawe dakon oman amɨn morap, ji kalbi yutnikon pi aŋ amɨn, ji mani aŋkɨsini. \q1 \v 2 Telagɨ yutnikon kɨsitji paŋenagek Yawe dakon man aŋkɨsini. \b \q1 \v 3 Yawe kundu ae mɨktɨm wasagɨt uŋun Saion egɨsak, uŋun da yo tagɨsi aŋdamjak dosi nandɨsat. \cl Kap 135 \toc2 Kap \c 135 \s1 Yawe aŋkɨsik dakon kap \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini! \q2 Yawe dakon oman amɨn, ji mani aŋkɨsini. \q1 \v 2 Ji Yawe da nagalgwan Piŋkop da yutnon omani aŋ, ji Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 3 Yawe uŋun tagɨsi, do Yawe aŋkɨsineŋ. \q2 Mani uŋun tagɨsisi, do kap yaŋek aŋkɨsini. \q1 \v 4 Yawe da Jekop iyɨ do aŋawakgɨt. \q2 Israel uŋun Piŋkop iyɨ dakon amɨn kabɨ. \b \q1 \v 5 Yawe uŋun mani wukwisi yaŋ nandɨsat. \q2 Amɨn Tagɨ da piŋkop toptopmɨ morap kɨsisi yapmaŋ mudosok. \q1 \v 6 Yawe kwen kundukon, ae mɨktɨmon, ae tap kwenon, ae tap kagagwan, galaktokni yolek yo morap ak do nandɨsak uŋun asak. \q1 \v 7 Uŋun da yaŋban gɨkwem noman toŋ, ae mal aŋek sɨkak mosok, ae yo morap yopyop yutnikon da mɨrɨm yopban kwaŋ. \b \q1 \v 8 Isip mɨktɨmon Isip amɨn dakon monjɨ mibɨltogɨ gat ae bɨt kɨlapyo dakon monjɨ mibɨltogɨ uŋun dapban kɨmakgwit. \q1 \v 9 Isip mɨktɨmon kɨla amɨn madep gat ae kɨla amɨni gat paŋupbal ak do wasok tapmɨmɨ toŋ mibɨlɨ mibɨlɨ agɨt. \q1 \v 10 Yawe da mɨktɨm morapmɨ paŋupbal aŋek kɨla amɨn madep tapmɨmɨ toŋ morapmɨ dapban kɨmakgwit. \q1 \v 11 Amo amɨn kabɨ dakon kɨla amɨn madep Sion aŋakban kɨmakgɨt, ae Basan dakon kɨla amɨn madep Ok, ae Kenan mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep morap gat kɨsi dapban kɨmakgwit. \q1 \v 12 Yaŋ aŋek uŋun kɨla amɨn madep dakon mɨktɨmni amɨn kabɨni Israel do yomgut. \b \q1 \v 13 Yawe, mango bɨsap mudok mudogɨ mɨni taŋ aŋaŋ kɨkdɨsak. \q2 Babɨkon da babɨkon man bingo do nandaŋ aŋaŋ kɨkdaŋ. \q1 \v 14 Yawe dakon amɨn kabɨ uwalni da yo yokwi aŋyoba iyɨ paŋkutnokdɨsak. \q2 Oman amɨni do bupmɨ nandaŋ yomɨsak. \b \q1 \v 15 \x - \xo 135:15 \xt Kap 115.4-8; PA 9.20\x* Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ kokup kɨdatni uŋun silwa ae gol baŋ wasoŋ. \q2 Amɨn kɨsit da wup uŋun wasoŋ. \q1 \v 16 Kokup kɨdat dakon wupmɨ uŋun gen kagani toŋ, mani gen arɨpmɨ dɨma yoni. \q2 Ae dabɨlni toŋ, mani yo arɨpmɨ dɨma pɨndatni. \q1 \v 17 Ae mɨrakni toŋ, mani gen arɨpmɨ dɨma nandani. \q2 Ae mɨrɨm dɨma paŋ. \q1 \v 18 Kokup kɨdat dakon wupmɨ wasoŋ amɨn, ae egɨp egɨpni kokup kɨdaron tosok yaŋsi nandaŋ amɨn morap, uŋun kokup kɨdat dakon wupmɨ yombem akdaŋ. \b \q1 \v 19 Israel mɨŋat amɨnyo, ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Yawe dakon mukwa sogok amɨn, ji mani aŋkɨsini. \q1 \v 20 Liwai da kabɨkon nani, ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Mɨŋat amɨnyo Yawe do pasolgoŋ amɨn, ji mani aŋkɨsini. \q1 \v 21 Yawe Jerusalem kokup papmon egɨsak, do mɨŋat amɨnyo ji Saion wɨgek mani aŋkɨsini. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 136 \toc2 Kap \c 136 \s1 Piŋkop ya yaŋ iyɨk do dakon kap \q1 \v 1 \x - \xo 136:1 \xt 1KAG 16.34; 2KAG 5.13; 7.3; Esr 3.11; Kap 100.5; 106.1; 107.1; 118.1; Jer 33.11\x* Yawe aŋpakni uŋun tagɨsisi, do ya yaŋ iyɨneŋsi. \q2 Dagok dagogɨ mɨni nin do but dasi galak taŋ nimɨsak. \q1 \v 2 Nin Yawe ya yaŋ iyɨneŋ. \q2 Uŋun da piŋkop toptopmɨ morap yapmaŋ mudosok. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 3 Nin Amɨn Tagɨ ya yaŋ iyɨneŋ. \q2 Uŋun da amɨn tagɨ morap yapmaŋ mudosok. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 4 Uŋun kaloŋ da wasok tapmɨmɨ toŋ madep asak. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 5 \x - \xo 136:5 \xt WW 1.1\x* Iyɨ da nandak nandagon da kundu ae yo morap kwen toŋ uŋun wasagɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 6 \x - \xo 136:6 \xt WW 1.2\x* Mɨktɨm yɨpban kwen tagɨt, ae pakbi yɨpban mibɨlɨkon tagɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 7 \x - \xo 136:7 \xt WW 1.16\x* Gɨldat gat kanek gat wasagɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 8 Gɨldat yɨpban gɨldat kɨnda kɨla asak. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 9 Kanek gat gɨk morap gat yopban pɨlɨn kɨla aŋ. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \b \q1 \v 10 \x - \xo 136:10 \xt TP 12.29\x* Nin Yawe ya yaŋ iyɨneŋ. \q2 Uŋun Isip amɨn dakon monjɨ mibɨltogɨ dapban kɨmakgwit. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 11 \x - \xo 136:11 \xt TP 12.51\x* Israel amɨn tɨmɨk paŋobɨŋakwan Isip yɨpmaŋ dekgwit. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 12 Iyɨ da tapmɨm madepmon da tɨmɨk paŋopgut. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 13 \x - \xo 136:13 \xt TP 14.21-29\x* Tap Gami pudaŋban tɨmɨ bamorɨ agɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 14 Iyɨ mibɨltok kɨŋek mɨŋat amɨni tɨmɨk paŋabɨŋakwan tap ɨdap pudawit. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 15 Mani Isip dakon kɨla amɨn madep gat ae emat amɨni gat yopban pakbi naŋ kɨmakgwit. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 16 Mɨktɨm kɨbɨrɨ tɨmon mɨŋat amɨni mibɨltaŋ yomɨŋek kɨgɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 17 Kɨla amɨn madep tapmɨmɨ toŋ dapban kɨmakgwit. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 18 Ae kɨla amɨn madep man bini toŋ dapban kɨmakgwit. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 19 \x - \xo 136:19 \xt IDT 21.21-30\x* Amo amɨn kabɨ dakon kɨla amɨn madep Sion aŋakban kɨmakgɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 20 \x - \xo 136:20 \xt IDT 21.31-35\x* Ae Basan dakon kɨla amɨn madep Ok aŋakban kɨmakgɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 21 Aŋek uŋun kɨla amɨn madep dakon mɨktɨmni mɨŋat amɨni do yomgut. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 22 Mɨktɨm uŋun oman amɨni Israel do yomgut. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \b \q1 \v 23 Uwal da pabɨŋ nipgwit bɨsapmon nin do sigɨn nandaŋ nimgut. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 24 Aŋek uwal da kɨsiron baŋ tɨmɨkgɨt. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \q1 \v 25 Mɨŋat amɨnyo gat ae bɨt kɨlap morap gat jap yomɨsak. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \b \q1 \v 26 Do Kwen Kokup Piŋkop ya yaŋsi iyɨneŋ. \q2 Toktok teban nin do but dasi galak taŋ nimɨŋ kɨmokdok. \cl Kap 137 \toc2 Kap \c 137 \s1 Israel amɨn uwalni da mɨktɨmon egek kokupni do kunam takgwit \q1 \v 1 Nin Babilon amɨn dakon pakbini da ɨleŋɨkon yɨgek Saion kokup pap do nandak nandak aŋek kunam takgɨmaŋ. \q1 \v 2 Kɨndap kapmatjok tawit uŋun da kɨlɨŋɨkon gitanin mɨndano taŋakwa saŋbeŋek dɨma tɨdagɨmaŋ. \fig On gita kɨnda|alt="Long harp" src="BK00175B.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="137.2" \fig* \q1 \v 3 Nido nin tɨmɨk mɨktɨmnikon paŋkɨwit amɨn da kap yoneŋ do niyɨwit. \q2 Yokwi aŋnimgwit amɨn da tebai yaŋ niyɨwit, \q2 “Nin da kɨsɨk kɨsɨk paneŋ do ji da kap yoni do nandamaŋ. \q2 Saion dakon kap kɨnda yoni.” \q1 \v 4 Mani mɨktɨm dubagɨkon egek Yawe dakon kap niaŋon da tagɨ yoneŋ? \b \q1 \v 5 Jerusalem, nak gak do ɨŋtokeŋ kaŋ, Piŋkop da nak aŋɨŋtok aban saŋbeŋek gita dɨma tɨdokeŋ. \q1 \v 6 Jerusalem, nak gak do ɨŋtaŋek yo ɨsalɨ yaŋ gandaŋek yo dɨwarɨ do nandako wɨgɨni kaŋ, Piŋkop da nak melno aŋkadɨm aban kap dɨma yokeŋ dosi nandɨsat. \b \q1 \v 7 Yawe, gak Idom amɨn da kalɨp Babilon dakon emat amɨn joŋɨkgwit uŋun do aego nandaki. \q2 Babilon amɨn da emat wamaŋek Jerusalem abɨdawit bɨsapmon Idom amɨn da gen yaŋ yawit, \q2 “Yut morapni kɨsi tuwɨl mudaŋek paŋupbal aŋ mudoni.” \b \q1 \v 8 \x - \xo 137:8 \xt PA 18.6\x* Babilon, nandaki. \q2 Gak tasɨk tokdɨsal. \q2 Nin do aŋpak yokwi niaŋ aŋ nimgul uŋudeŋ gɨn kobogɨ yokwisi tɨmɨtdɨsal. \q2 Kobogɨ yokwi gamjak amɨn uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q1 \v 9 Uŋun da gak dakon monjɨ monɨŋ monɨŋ tɨmɨk maban tɨpmon maŋek obɨsi tasɨk taŋek kɨmotdaŋ. \cl Kap 138 \toc2 Kap \c 138 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop do ya yaŋ iyɨgɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, nak but dasi nandaŋek ya yaŋ gayɨsat. \q2 Piŋkop toptopmɨ da dabɨlon kap yaŋek mango yaŋ aŋkɨsisat. \q1 \v 2 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ but dasi galak taŋ namɨŋek kɨlano tagɨsi asal, ae mango gat gengo gat da yo morap yapmaŋ mudaŋek uŋun da wukwisi amal. \q2 Yaŋdo, nak Telagɨ Yut Madepgokon gawak gamɨŋek mango yaŋ aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 3 Gak do bɨsit asat bɨsapmon nandaŋ namɨsal. \q2 Aŋek tapmɨm namɨŋek butno aŋteban asal. \b \q1 \v 4 Yawe, mɨktɨmon kɨla amɨn madep morap da gengo kɨlɨ nandayɨŋ, do uŋun da mango yaŋ aŋkɨsini dosi nandɨsat. \q1 \v 5 Tɨlɨmni uŋun madepsi, do uŋun da Yawe dakon wasokni do nandaŋek kap yoni dosi nandɨsat. \q1 \v 6 Yawe uŋun wukwisi egek amɨn iyɨ do nandaba paŋ amɨn uŋun nandaŋ yomɨŋek kɨlani asak. \q2 Mani iyɨ do nandaba wɨgɨsak amɨn uŋun yum dabɨl dagɨn pɨndakdak. \b \q1 \v 7 Jɨgɨ mibɨlɨ mibɨlɨ altaŋ naba kɨlano aŋaki dɨma kɨmokdot. \q2 Uwalno da nak do japmɨ nandaŋ, mani gak tapmɨmgo madep, do si pabɨŋ yopmaŋek nak aŋpulugosol. \q1 \v 8 Yawe da nak niaŋsi egɨpbeŋ ae pi ni baŋ abeŋ do nandagɨt uŋun kɨlano aŋakwan aŋ mudokeŋ. \q2 Mudok mudogɨ mɨni nak do but dasi galak taŋ namɨsal. \q2 Gak da nak wasagɨl, do dɨma ɨŋtaŋ nabi. \cl Kap 139 \toc2 Kap \c 139 \s1 Piŋkop da nandaŋ nimɨŋek kɨlanin asak \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Yawe, gak butnokon yo ni da toŋ uŋun kokwin aŋek bamɨsi nandaŋ namɨsal. \q1 \v 2 Gak nak da yɨk pɨdotyo asat uŋun nandaŋ mudosol. \q2 Dubagɨkon da nandak nandakno nandaŋ mudosol. \q1 \v 3 Nak kosit agɨsat bo ae dɨpmɨn pokdoron niaŋ egɨsat uŋun gak da nandɨsal. \q2 Gak aŋpakno kɨsisi nandaŋ mudosol. \q1 \v 4 Yawe, nak gen kɨnda yok do asat uŋun gak da kɨlɨ nandagɨl. \q1 \v 5 Gak mibɨltok ae buŋonyo agaki kɨsitgo da nak abɨdosok. \q1 \v 6 Nandak nandakgo da nandak nandakno yapmaŋek wukwisi asak. \q2 Uŋun nak da arɨpmɨ dɨma nandakeŋ. \b \q1 \v 7 Nak dukwan kɨŋek Wupgo yɨpmaŋ dekgeŋ? \q2 Nak pasal dukwan kɨŋapbo gak kapmatjok dɨma egɨpdɨsal? \q1 \v 8 Kwen Kokupmon wɨgɨkeŋ kaŋ, gak uŋudon egɨpdɨsal. \q2 Ae kɨmakbi tamogwan pɨgɨkeŋ kaŋ, uŋudon kɨsi egɨpdɨsal gɨn. \q1 \v 9 Pɨdaŋ pɨrɨropmaŋ gɨldat wɨsak tetgɨn do dubagɨsi kɨkeŋ bo tap dɨwarɨsikon kɨkeŋ kaŋ, \q1 \v 10 gak uŋudon egɨpdɨsal gɨn. \q2 Aŋek kɨsitgo da nak abɨdaŋek kosit nolɨkdɨsal. \q2 Tapmɨmgo madep, do nak aŋpulugokdɨsal. \q1 \v 11 Nak “Pɨlɨn tuk da nak aŋkɨsɨbɨsak, ae gɨldat dakon teŋteŋ nak aŋgwasisak uŋun da pɨlɨn tuk asak” yaŋ yokeŋ kaŋ \q1 \v 12 pɨlɨn tuk da nak arɨpmɨ dɨma aŋkɨsɨbɨsak. \q2 Kalbi uŋun gɨldat kalba yombem akdɨsak. \q2 Pɨlɨn gat ae teŋteŋɨ gat kɨsi pɨndakbɨ arɨpsi amal. \q1 \v 13 Gak da gɨptɨm dɨwat morapno kɨsi wasagɨl. \q2 Meŋ da butgwan nak uŋungwan wasaŋ mudagɨl. \q1 \v 14 Nak da gak aŋkɨsisat, nido gak da pi ŋwakŋwarɨsi aŋek nak wasaŋ nepgul. \q2 Nak pakyaŋsi nandɨsat, gak da yo morap wasagɨl uŋun ŋwakŋwarɨsi. \q1 \v 15 Meŋ da butgwan pasɨlɨ tamogwan tagok tagok agɨm bɨsapmon gak da pɨndagaki kɨdat morapno tagaŋek notnikon saŋbewit. \q1 \v 16 Meŋ da dɨma aŋalaŋakwan kɨlɨ nandagɨl. \q2 Nak mɨktɨmon dɨma altagɨm, mani gak da gɨldarɨ gɨldarɨ mɨktɨmon egɨpbeŋ do nandagɨl uŋun papiagokon kɨlɨ mandagɨl. \q1 \v 17 Piŋkop, nandak nandak morapgo uŋun wagɨl tagɨsisi. \q2 Nandak nandakgo uŋun madepsi, amɨn da arɨpmɨ dɨma manjɨrɨ. \q1 \v 18 Gak da nandɨsal yo morap manjɨkeŋ kaŋ, tap ɨleŋon nɨman morap yapjak. \q2 Dɨpmɨnon da pɨdosot bɨsapmon nak gak gat sigɨn egɨsat. \q1 \v 19 Piŋkop, amɨn yokwi dapbɨ kɨmotni do nandɨsat. \q2 Amɨn dapdap amɨn ji nepmaŋ dek kɨt! \q1 \v 20 Uŋun amɨn da gak do gen yokwi yoŋ, ae gak dakon man do gen gɨreŋ yoŋ. \q1 \v 21 Yawe, nak amɨn gak do kuragɨ nandaŋ amɨn do kuragɨ nandaŋ yomɨsat. \q2 Ae amɨn kwen wɨgɨk aŋgamaŋ amɨn do nandaba yokwi tok aŋ yomɨsat. \q1 \v 22 Asisi, nak uŋun amɨn do kuragɨsi nandɨsat. \q2 Uŋun pɨndakgo nak dakon uwalno aŋ. \q1 \v 23 Piŋkop, kokwin tagɨsi aŋek nak dakon nandak nandak morap butnokon toŋ uŋun do nandaki. \q2 Aŋkewalek nandak nandak morapno do pakyaŋsi nandaki. \q1 \v 24 Egɨp egɨpno kokwin tagɨsi abi. \q2 Aŋpak yokwi dɨ nandak nandaknokon dɨ taŋbam. \q2 Egɨp egɨp teban dakon kosit naŋ aŋaŋ kɨki. \cl Kap 140 \toc2 Kap \c 140 \s1 Amɨn kɨnda da Piŋkop da kɨlani tagɨsi asak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap yoŋ amɨn dakon kɨla amɨn do mandabi. \q1 \v 1 Yawe, amɨn yokwi da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q2 Kɨlano tagɨsi aŋaki emat amɨn da dɨma aŋupbal ani. \q1 \v 2 Toktogɨsi aŋpak yokwi ak do nandak nandak aŋ, aŋek toktogɨsi mɨŋat amɨnyo da binapmon pɨdok pɨdok paŋalon aŋ. \q1 \v 3 \x - \xo 140:3 \xt Ro 3.13\x* Gen yogokni uŋun tuŋon amɨn emarɨ toŋ dakon geni yombem, geni tepmɨsi. \q2 Ae gen yogokni uŋun tuŋon amɨn emarɨ toŋ dakon pakbi yokwini yombem da gen kagakon tugawit da mɨŋat amɨnyo paŋupbal aŋ. \q1 \v 4 Yawe, kɨlano tagɨsi aŋaki amɨn yokwi da dɨma abɨŋ nepni. \q2 Dam aŋaki emat amɨn nak aŋupbal ak do gen yoŋ, uŋun yo kɨnda dɨma ani. \q1 \v 5 Kwen wɨgɨk amɨn da nak do pat yɨpmaŋ. \q2 Nak do kɨlap naŋ yaŋ abɨdok do nap teban baŋ nak da kosiron pat yɨpmaŋ. \b \q1 \v 6 Yawe yaŋ iyɨsat, “Gak Piŋkopno.” \q2 Yawe, nak aŋpulugoki. \q2 Yaŋ tɨdosot, do nandaŋ nabi. \q1 \v 7 Amɨn Tagɨ Yawe, gak yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno tapmɨmɨ toŋsi. \q2 Kalɨp uwal gat emat wamgumaŋ bɨsapmon aŋkutnagɨl. \q1 \v 8 Yawe, amɨn yokwi da yo tɨmɨt do galak toŋ uŋun dɨma yobi. \q2 Yum pɨndagaki aŋpak yokwi ak do gen yaŋ paŋteban awit uŋun dɨma ani. \b \q1 \v 9 Yum pɨndagaki uwalno da emaron dɨma abɨŋ nepni. \q2 Yo uŋun ak do nandaŋ uŋun paŋtobɨlbɨ iyɨkon noman toni. \q1 \v 10 Kɨndap yɨpbɨ kwenikon moni. \q2 Mabɨ gapma madepgwan pɨgek ae dɨma wɨni. \q1 \v 11 Ɨsal dogɨn amɨn dɨwarɨ gen yaŋ yomaŋ amɨn yum pɨndagaki nin da mɨktɨmon tagɨ dɨma egɨpni. \q2 Ae emat amɨnon yo yokwisi noman taŋ yoba pasɨlni do nandɨsat. \b \q1 \v 12 Yawe, gak da jɨgɨ paŋ amɨn gat ae yo do wadak wadak aŋ amɨn gat paŋpulugosol. \q1 \v 13 Mɨŋat amɨnyo kɨlegɨ da mango aŋkɨsikdaŋ. \q2 Uŋun gak gat kɨsi egɨpdaŋ. \cl Kap 141 \toc2 Kap \c 141 \s1 Amɨn kɨnda kalbi bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe, nak gak do yaŋ tɨdosot. \q2 Tepmɨsi aŋpulugoki do nandɨsat. \q2 Gak do yaŋ tɨdosot, do bɨsitno nandaki. \q1 \v 2 \x - \xo 141:2 \xt PA 5.8\x* Bɨsitno da mukwa kɨbaŋɨ tagɨsi da yaŋ gagon opjak dosi nandɨsat. \q2 Ae gak do kɨsitno paŋenokdot uŋun da pɨlɨndo dakon paretno yaŋ asak. \b \q1 \v 3 Yawe, gen kagano do kɨla tagɨsi aŋaki gen yokwi kɨnda dɨma yokeŋ. \q1 \v 4 Yum nandaŋaki butnokon da aŋpak yokwi ak do dɨma nandakeŋ. \q2 Ae yum nandaŋaki amɨn yokwi gat muwuk agek yokwi dɨma aneŋ. \q2 Yum nandaŋaki uŋun dakon jap noknok bɨsap madepmon uŋun gat dɨma yɨtneŋ. \b \q1 \v 5 Yum nandaŋaki amɨn kɨlegɨ kɨnda da nak aŋmɨlɨp ak do jɨgɨ tagɨ namjak. \q2 Mani nak amɨn yokwi not dɨma aŋ yobeŋ. \q2 Piŋkop da amɨn yokwi uŋun aŋpak yokwini dakon kobogɨ paŋtobɨl yomjak do bɨsit asat. \q1 \v 6 Amɨn da amɨn yokwi dakon kɨla amɨni uŋun tɨmɨgek maba tɨp domon pɨgɨni bɨsapmon Yawe dakon gen uŋun bamɨsi yaŋ nandaba pɨsokdaŋ. \q1 \v 7 Aŋek amɨn da jap pi do mɨktɨm pɨdaŋek paŋdamɨt aŋ, uŋun da tɨlak uŋun amɨn dakon kɨdarɨ paŋdamɨt aŋek maba kɨmakbi tamogwan pɨgɨkdaŋ. \b \q1 \v 8 Mani Amɨn Tagɨ Yawe, nak gak do nandaŋ gadasat. \q2 Gak da nak tagɨsi aŋkutnosol. \q2 Yum nandaŋaki dɨma kɨmokgeŋ. \q1 \v 9 Aŋpulugaŋaki amɨn yokwi da pat yɨpgwit uŋudon dɨma yokwalgeŋ. \q1 \v 10 Yopbɨ iyɨ pat yɨpgwiron iyɨ yokwalni. \q2 Mani nak kosit tagɨsi agek yo kɨnda da dɨma aŋupbal asak. \cl Kap 142 \toc2 Kap \c 142 \s1 Dewit Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on do Maskil yaŋ yoŋ. Dewit tɨp kɨnamgwan egek bɨsit on mandagɨt. \x - \xo 142:0 \xt 1SA 22.1; 24.3\x* \q1 \v 1 Nak Yawe da aŋpulugosak do tebaisi yaŋ tɨdosot. \q2 Bupmɨ nandaŋ namɨŋek aŋpulugosak do bɨsit asat. \q1 \v 2 Nandaba kɨkno gat ae jɨgɨ morap noman taŋ namaŋ uŋun kɨsi iyɨŋ mudosot. \b \q1 \v 3 Jɨgɨsi nandaŋek wagɨlsi yokwi tokdɨsat yaŋ nandɨsat bɨsapmon, Yawe niaŋsi abeŋ uŋun gak da nandɨsal. \q2 Kosiron yokwalgeŋ do amɨn da pat pɨwit. \q1 \v 4 Nak aŋpulugosak amɨn kɨnda kapmat dɨma akban kosot. \q2 Amɨn kɨnda da kɨlano dɨma asak, ae amɨn kɨnda da nak do bup taŋek dɨma aŋkutnosok. \q1 \v 5 Yaŋdo, Yawe nak aŋpulugoki do bɨsit gayɨsat. \q2 Gak kaloŋgɨn pasɨlɨ tamono. \q2 Mɨktɨmon egɨsat bɨsapmon gak gat gɨn egɨp do nandɨsat. \q1 \v 6 Butno obɨsi jɨk tosok, do aŋpulugoki do bɨsit asat uŋun nandaki. \q2 Nak aŋsopmaŋgaŋ amɨn uŋun tapmɨmni madepsi. \q2 Arɨpmɨ dɨma pabɨŋ yopbeŋ, do uŋun da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 7 Jɨgɨkon yɨkdat, do pulugaŋ nepbɨ tagɨsi egɨpbeŋ. \q2 Yaŋ aŋaki yo tagɨsi aŋnamɨsal uŋun do nandaŋek mɨŋat amɨn kabɨyogo muwutnikon mango aŋkɨsikeŋ. \cl Kap 143 \toc2 Kap \c 143 \s1 Amɨn kɨnda Piŋkop da aŋpulugosak do bɨsit agɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Yawe bɨsitno nandaki. \q2 Mɨrakgo yopmaŋek aŋpulugoki do yaŋ tɨdosot uŋun nandaki. \q2 Gak amɨn kɨlegɨsi, ae bɨsapmɨ bɨsapmɨ dɨma nepmaŋ dekdal, do bɨsitno nandaki. \q1 \v 2 \x - \xo 143:2 \xt Ro 3.20; Gal 2.16\x* Gak da dabɨlon amɨn kɨlegɨ kɨnda dɨma egɨsak, do oman amɨngo nak gen pikon dɨma nepbi. \b \q1 \v 3 Uwalno da nol aŋkɨ nɨkban maŋ mɨktɨmon pokdot. \q2 Aŋakwan amɨn kɨlɨ kɨmakgwit da arɨpmon pɨlɨn tukgwan egɨsat. \q1 \v 4 Nandak nandakno upbal taŋakwan but pasol madepsi nandɨsat. \b \q1 \v 5 Kalɨpsi egɨpgum uŋun do nandɨsat. \q2 Yo morap agɨl ae pi tagɨsi agɨl uŋun do nandak nandak tebaisi asat. \q1 \v 6 Aŋpulugoki do didasat. \q2 Mɨktɨm kɨbɨrɨsi da sɨkak do nandɨsak, uŋun da arɨpmon nak gak do madepsi galak taŋ gamɨsat. \b \q1 \v 7 Yawe, butno tapmɨmɨ mɨni aban nandɨsat, do bɨsitno nandaŋek tepmɨsi aŋpulugoki. \q2 Dɨma pasɨl nabi. \q2 Yaŋ abi kaŋ, amɨn kɨlɨ kɨmakgwit uŋun da tamokon kɨkeŋ. \q1 \v 8 Egɨp egɨpno gagon tosok yaŋsi nandɨsat, do aŋpulugaŋbɨ wɨsa dagokdo gak da amɨn nin do but dasi galak taŋ nimɨsal uŋun do nandakeŋ. \q2 Nak bɨsit gayɨsat, do kosit nolɨŋbɨ uŋun naŋ kɨkeŋ. \q1 \v 9 Yawe, kɨlano abi do gagon obɨsat, do uwalno da kɨsiron baŋ pulugaŋ nepbi. \q1 \v 10 Gak Piŋkopno, do nayɨŋ dekbɨ gak dakon galaktok yolek egɨpbeŋ. \q2 Wupgo tagɨsi uŋun da mibɨltaŋ namɨŋakwan kosit kɨlegɨkon agɨpbeŋ. \b \q1 \v 11 Yawe, man bingo tagɨsi tosak do yokwikon naŋ pulugaŋ nepbi. \q2 Gak amɨn kɨlegɨsi, do jɨgɨ morap pasat uŋun wɨrɨrɨk nabi. \q1 \v 12 Nak do but dasi galak taŋ namɨsal, do uwalno dapbɨ kɨmotni. \q2 Nak oman amɨngo, do uwalno obɨsi dapbɨ kɨmotni. \cl Kap 144 \toc2 Kap \c 144 \s1 Kɨla amɨn madep da Piŋkop da aŋpulugaŋban emaron teban tagɨt do ya yaŋ iyɨgɨt \d Dewit dakon kap kɨnda. \q1 \v 1 Nak Yawe dakon man aŋkɨsisat. \q2 Uŋun tɨp madepno. \q2 Emat dakon mibɨlɨ tagɨsi nayɨŋ dekdak. \q2 Aŋek aŋtagap aban emat do tagap tosot. \q1 \v 2 Uŋun but dasi galak taŋ namɨsak, ae dam tebano arɨpmɨ dɨma tuwɨlɨ egɨsak. \q2 Uŋun pasɨlɨ tamono, ae yokwikon baŋ tɨmɨt tɨmɨt amɨno. \q2 Uŋun pasɨkno tebaisi, do aŋkutnaŋakwan tagɨsi egɨsat. \q2 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ pabɨŋ yopmaŋakwan nak da yoŋgamgwan ekwaŋ. \b \q1 \v 3 \x - \xo 144:3 \xt Jop 7.17-18; Kap 8.4\x* Yawe, mɨŋat amɨnyo nin niaŋen amɨn dɨ baŋ nin do nandak nandak madep asal? \q2 Nin yo ɨsalɨsi. \q2 Gak nido kɨlanin kakgɨmansi asal? \q1 \v 4 Mɨrɨm bɨsap kaloŋ pɨsono kwaŋ uŋun da tɨlak bɨsap pɨsɨpmɨsi ekwamaŋ. \q2 Wupnin gɨldaron tepmɨsi altaŋ pasɨlgaŋ uŋun da tɨlak bɨsap pɨsɨpmɨsok gɨn ekwamaŋ. \b \q1 \v 5 Yawe, kundu wɨtdalek pɨki. \q2 Kɨsitgo kabapmon yopmaŋaki mukwa madepsi pɨdoni. \q1 \v 6 Mal yɨpbɨ noman taŋek uwal yolban kɨŋ mudoni. \q2 Gobɨŋgo yamaŋaki pasal kɨŋ mudoni. \q1 \v 7 Kɨsitgo yɨpbɨ pɨŋakwan nak ɨlɨkbɨ wɨkeŋ. \q2 Aŋaki pakbi ɨlarɨsi yɨpmaŋ dekgeŋ. \q2 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da kɨsiron baŋ abɨdoki. \q1 \v 8 Uŋun amɨn gen bamɨ dɨma yoŋ. \q2 Top baŋ gɨn yaŋek gen uŋun bamɨsi yaŋ yoŋ. \b \q1 \v 9 Piŋkop, nak abɨsok gak do kap kalugɨ yokeŋ. \q2 Gita tɨdaŋek gak do kap yokdɨsat. \q1 \v 10 Kɨla amɨn madep paŋpulugaŋaki emaron teban toŋ. \q2 Oman amɨngo Dewit nak yokwikon naŋ abɨdagɨl. \q1 \v 11 Uwal yo yokwi aŋ namaŋ da kɨsiron baŋ abɨdoki. \q2 Aŋek Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ da kɨsiron baŋ abɨdoki. \q2 Uŋun gen bamɨ dɨma yoŋ. \q2 Top baŋgɨn yaŋek gen uŋun bamɨ yaŋ yoŋ. \b \q1 \v 12 Nin monjinin wɨli kɨndap da yaŋ tebaisi tagoni do nandamaŋ. \q2 Ae gwanin da kɨla amɨn madep dakon yut dakon tɨlɨmni tagɨsi da egɨpni do nandamaŋ. \q1 \v 13 Pigaganin da jap bamɨ morapmɨ taŋakwa jap paŋ yopyop yut madepsi tugaŋ toni do nandamaŋ. \q2 Aŋakwa sipsipnin da monjɨ morapmɨ sigɨn paŋalani. \q1 \v 14 Ae bulmakau da monjɨ morapmɨ paŋalani. \q2 Aŋakwa yokwi dɨ dɨma altoni ae kɨnda dɨma kɨmotjak. \q2 Nin dakon kosiron mɨŋat bo wɨli kɨnda da jɨgɨ bo ae tepmɨ paŋek kunam dɨma tatjak do nandamaŋ. \b \q1 \v 15 Mɨŋat amɨn kabɨ yo uŋuden tɨmɨkgaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \q2 Mɨŋat amɨnyo Yawe yɨpba Piŋkopni egɨsak uŋun kɨsɨk kɨsɨk tagɨ ani. \cl Kap 145 \toc2 Kap \c 145 \s1 Piŋkop aŋkɨsik dakon kap \d Dewit dakon kap kɨnda. Kap on Piŋkop dakon man aŋkɨsik dakon kap. \q1 \v 1 Piŋkopno ae Kɨla Amɨn Madepno, bɨsapmɨ bɨsapmɨ mango aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 2 Gɨldarɨ gɨldarɨ mango aŋkɨsikeŋ. \q2 Dagok dagogɨ mɨni gak aŋkɨsiŋ wɨgɨkeŋ. \b \q1 \v 3 Yawe uŋun mani wukwisi, do mani aŋkɨsiŋ kɨmotneŋ. \q2 Mani wukwisi, do uŋun dakon mibɨlɨ kɨsi amɨn da arɨpmɨ dɨma nandaba pɨsogɨ. \b \q1 \v 4 Babɨkon da babɨkon pi madep aŋ aŋ agɨl uŋun do yaŋ yaŋ akdaŋ. \q1 \v 5 Amɨn da tapmɨm madepgo gat ae Kɨla Amɨn Madep Wɨkwisi egɨsal uŋun do yokdaŋ. \q2 Aŋakwa nak do pi madep madep asal uŋun do nandaŋek egɨpbeŋ. \q1 \v 6 Amɨn da pi masɨ masɨmɨ asal uŋun dakon geni yokdaŋ. \q2 Aŋakwa nak da man madepgo do yokeŋ. \q1 \v 7 Aŋpakgo tagɨsi uŋun dakon geni yaŋek kapmon da aŋpakgo kɨlegɨsi uŋun do yoni. \b \q1 \v 8 Yawe da nin do nandaŋ yawok nimɨŋek bupmɨ nandaŋ nimɨsak. \q2 Butjap tepmɨ dɨma nandaŋek but dasi galak taŋ nimɨsak. \q1 \v 9 Amɨn morap kɨsi do aŋpak tagɨsi aŋyomɨsak. \q2 Aŋek yo morap wasagɨt uŋun do bupmɨkon da kɨlani asak. \b \q1 \v 10 Yawe, yo morap wasagɨl uŋun da mango aŋkɨsini. \q2 Mɨŋat amɨn kabɨgo da mango aŋkɨsini. \q1 \v 11 Amɨn kɨla agakgokon tɨlɨmgo tosok uŋun do yokdaŋ. \q2 Aŋek tapmɨm madepgo dakon geni yokdaŋ. \q1 \v 12 Yaŋ aŋakwa amɨn morap da pi madep asal uŋun do nandani. \q2 Aŋek gak kɨla amɨn madep tapmɨmɨ toŋ egɨsal ae mango wukwisi tosok yaŋ nandaŋ gamni. \q1 \v 13 Gak kɨla amɨn madep dagok dagogɨ mɨni egek amɨn morap kɨlani akdɨsal. \b \q2 Yawe yaŋ teban tok gen yagɨt uŋun kɨnda dɨma yapmaŋek guramɨk kɨmokdok. \q2 Nin paŋpulugok do yo tagɨsi gɨn asak. \q1 \v 14 Jɨgɨni toŋ amɨn paŋpulugaŋek amɨn da pabɨŋ yopmaŋgaŋ amɨn uŋun paŋenakban tagɨsi ekwaŋ. \q1 \v 15 Yo morap egɨp egɨpmɨ toŋ jap do aŋ bɨsapmon gagon sɨŋtaŋba wɨkwan jap upmokdol. \q1 \v 16 Jap gat ae yo morap gat arɨpnikon yomaŋaki tagɨsi ekwaŋ. \b \q1 \v 17 Yawe uŋun aŋpak kɨlegɨ gɨn asak. \q2 Yo morap wasaŋ yopguron aŋpak tagɨsi baŋ aŋyomɨsak. \q1 \v 18 Butdasi nandaŋek bɨsit iyaŋ amɨn Yawe uŋun amɨn da kapmatjok egɨsak. \q1 \v 19 Iyɨ do pasolgoŋ amɨn yo nido galak toŋ uŋun yoban tɨmɨkgaŋ. \q2 Bɨsitni nandaŋek yokwikon baŋ tɨmɨkdak. \q1 \v 20 Iyɨ do but dasi galak taŋ ɨmaŋ amɨn Yawe da kɨlani asak. \q2 Mani yokwi aŋ amɨn paŋupbal akdɨsak. \b \q1 \v 21 Bɨsapmɨ bɨsapmɨ Yawe dakon mani aŋkɨsikeŋ. \q2 Yo morap egɨp egɨpmɨ toŋ ji dagok dagogɨ mɨni mani telagɨ aŋkɨsini. \cl Kap 146 \toc2 Kap \c 146 \s1 Piŋkop Paŋpulugokni dakon mani aŋkɨsiwit \q1 \v 1 Yawe dakon man aŋkɨsini. \q2 Nak naga mani aŋkɨsikeŋ. \q1 \v 2 Mɨktɨmon egɨpbeŋ bɨsapmon Yawe dakon mani aŋkɨsikeŋ. \q2 Piŋkopno do kap yaŋek aŋkɨsiŋ wɨgek kɨmokgeŋ. \b \q1 \v 3 On mɨktɨm dakon kɨla amɨn madep da gak arɨpmɨ dɨma aŋpulugokdaŋ, do egɨp egɨpji uŋun amɨnon tosok yaŋ dɨma nandani. \q1 \v 4 Uŋun kɨmagek mɨktɨm dagokdaŋ. \q2 Yo ak do yawit uŋun bamɨ dɨma noman tokdaŋ. \b \q1 \v 5 Mani amɨn kɨnda Jekop dakon Piŋkop da aŋpulugosak do nandaŋ gadaŋek jomjom asak uŋun amɨn kɨsɨk kɨsɨk tagɨ asak. \q1 \v 6 \x - \xo 146:6 \xt Ya 4.24; 14.15\x* Piŋkop da kundu ae mɨktɨm ae tap ae yo morap uŋungwan toŋ wasagɨt. \q2 Toktogɨsi yo morap ak do yosok uŋun akdɨsak. \q1 \v 7 Jɨgɨkon ekwaŋ amɨn paŋpulugosok. \q2 Ae jap do aŋ amɨn jap yomɨsak. \q2 Yawe da dam tebanon ekwaŋ amɨn wɨtdal yopban kwaŋ. \q1 \v 8 Dabɨlɨ mɨni amɨn dabɨlni paban pɨsaŋban sɨŋtoŋ. \q2 Ae jɨgɨ da tebai pabɨŋ yopmaŋgaŋ amɨn uŋun jɨgɨni kukwaŋ yomɨsak. \q2 Yawe uŋun amɨn kɨlegɨ do but dasi galak taŋ yomɨsak. \q1 \v 9 Dubagɨkon amɨn nin da mɨktɨmon ekwaŋ uŋun kɨlani asak. \q2 Ae sakwabat gat ae monjɨ meŋi datniyo kɨmakbi uŋun kɨsi kɨlani asak. \q2 Mani amɨn yokwi aŋ uŋun da yo ak do nandaŋ uŋun kosit sopmaŋ yoban dɨma aŋ. \b \q1 \v 10 Yawe uŋun dagok dagogɨ mɨni kɨla amɨn madep egɨpdɨsak. \q2 Saion kokup pap amɨn ji dakon Piŋkop dagok dagogɨ mɨni Kɨla Amɨn Madep egɨpdɨsak. \q2 Yawe dakon man aŋkɨsini! \cl Kap 147 \toc2 Kap \c 147 \s1 Yawe uŋun man madepni toŋ ae tapmɨm madepni toŋ \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini! \q2 Piŋkopnin kap yaŋek aŋkɨsamaŋ kaŋ, aŋpak kɨlegɨsi amaŋ. \q2 Yaŋ aŋapno butnin tagɨsisi tosok, ae aŋkɨsamaŋ uŋun agagɨsi naŋ amaŋ. \b \q1 \v 2 Yawe da Jerusalem kokup pap aeni aŋkaluk aŋek Israel amɨn kalɨp uwal da tɨmɨk mɨktɨm dubagɨkon paŋkɨwit uŋun aeni paŋmuwukdak. \q1 \v 3 Burɨ yokwi tawit uŋun paŋmɨlɨp aŋek wudani wamaŋ yomɨsak. \b \q1 \v 4 Uŋun da gɨk manjɨŋek gɨk kaloŋ kaloŋ do man yomɨsak. \q1 \v 5 Amɨn Tagɨnin uŋun wukwisi madep, ae tapmɨmni madepsi. \q2 Nandak nandakni uŋun tɨlakni mɨni. \q1 \v 6 Yawe da amɨn iyɨ do nandaba paŋ uŋun paŋpulugosok. \q2 Mani yokwi pakpak amɨn pabɨŋ yopban mɨktɨmon maŋ pokgoŋ. \b \q1 \v 7 Yawe ya yaŋ iyɨŋek kap yaŋ ɨmno. \q2 Gita tɨdaŋek Piŋkopnin aŋkɨsino. \q1 \v 8 Uŋun da gɨkwem kwen yopban sɨkak maŋakwa ɨleŋon joŋ kwoŋ. \q1 \v 9 Uŋun da joŋ kɨlap do jap yomɨsak, ae mɨnam pɨdɨkyo kɨsi yaŋ tɨdaŋba jap yomɨsak. \b \q1 \v 10 Yawe uŋun os dakon tapmɨm gat ae amɨn dakon tapmɨm gat do nandaban yo madep dɨma asak. \q1 \v 11 Mani, amɨn iyɨ do pasal ɨmaŋ ae Yawe da nin do but dasi bɨsapmɨ bɨsapmɨ galak taŋ nimɨsak yaŋsi nandaŋ gadaŋ amɨn uŋun do galak taŋ yomɨsak. \b \q1 \v 12 Jerusalem amɨn ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Saion amɨn ji Piŋkopji aŋkɨsini. \q1 \v 13 Uŋun da kokup papji dakon wigat paŋteban aŋek amɨn kabɨgo gɨsam yomɨsak. \q1 \v 14 Uŋun da paŋpulugaŋban emarɨ mɨni tagɨsi ekwaŋ. \q2 Ae wit tagɨsi dakon baŋ paŋɨreŋ aban naŋek butji tugoŋ. \b \q1 \v 15 Gen kɨnda yɨpmaŋdak uŋun tepmɨsi mɨktɨmon pɨsak. \q1 \v 16 Uŋun da ais yopban sipsip dakon daŋgwi da yaŋ maŋ mɨktɨm yalɨsak. \q2 Aŋek gɨk sɨtnaŋ yopban abɨlak da yaŋ maŋ tayɨŋɨkwaŋ. \q1 \v 17 Ais madep yopban tɨp da yaŋ mɨktɨmon moŋ. \q2 Aŋek uŋun da aba kokup mɨrɨmɨsi aŋakwan amɨn kɨnda da mɨrɨm abɨŋ yɨpmɨ mɨni. \q1 \v 18 Ae don gen yɨpban mɨrɨm aŋakwan ais pakbi dagaŋek pokgoŋ. \b \q1 \v 19 Geni Jekop do ɨmgut. \q2 Nawa geni Israel amɨn do yomgut. \q1 \v 20 Mɨktɨm dɨwarɨ taŋ aŋ aŋ kwaŋ dakon mɨŋat amɨnyo do yaŋ dɨma agɨt. \q2 Nawa geni dɨma nandaŋ. \q2 Yawe dakon man aŋkɨsini! \cl Kap 148 \toc2 Kap \c 148 \s1 Yo morap kundukon ae Kwen Kokupmon ae mɨktɨmon toŋ uŋun da Piŋkop aŋkɨsaŋ \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini! \q2 Ji ason Kwen Kokup ekwaŋ, Yawe aŋkɨsini. \b \q1 \v 2 Aŋelo morapni aŋkɨsini. \q2 Kwen Kokup emat amɨn kabɨ morapni aŋkɨsini. \q1 \v 3 Gɨldat gat kanek gat jil aŋkɨsinjil. \q2 Gɨk morap teŋteŋoŋ ji aŋkɨsini. \q1 \v 4 Kundu kwen ason aŋkɨsiki. \q2 Pakbi kundu yapmaŋek kwensi toŋ, ji aŋkɨsini. \b \q1 \v 5 Iyɨ yaŋakwan uŋun yo morap noman tawit, do uŋun yo morap Yawe dakon man aŋkɨsini. \q1 \v 6 Uŋun yo morap wasaŋakwan tamonikon toktogɨsi tebai toŋ. \q2 Gen yagɨt uŋun dɨma pasɨljak. \b \q1 \v 7 Mɨktɨmon yo morap toŋ, ji Yawe aŋkɨsini. \q2 Ji tap kɨlap madep madep gat, ae tap ɨdap morap ɨlarɨsi, \q1 \v 8 ae mal, ae ais madep monɨŋɨyo, ae gɨkwem, ae mɨrɨm madep Yawe dakon galaktok yolgaŋ, ji kɨsi da aŋkɨsini. \q1 \v 9 Ji kabap madep ae monɨŋɨ gat ae kɨndap sopmɨ toŋ ae sida kɨndap madep, \q1 \v 10 ae joŋ kɨlap gat ae bulmakau ae yo monɨŋ morap egɨp egɨpmɨ toŋ gat ae mɨnam gat, ji kɨsisi Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 11 Ji kɨla amɨn madep gat ae amɨn gat ae gapman gat ae kɨla amɨn morap gat, \q1 \v 12 ae wɨlisok ae mɨŋatjok ae amɨn pelaŋ ae mɨŋat monjɨyo, ji kɨsisi Yawe aŋkɨsini. \q1 \v 13 Uŋun kɨsi morap Yawe aŋkɨsiŋ kɨmotni. \q2 Uŋun kaloŋ gɨn mani wukwisi. \q2 Tɨlɨmni da mɨktɨm gat kundu gat yapmaŋ mudosok. \q1 \v 14 Uŋun da iyɨ dakon amɨn kabɨ Israel uŋun do but dasi galak taŋ yomɨŋek paŋteban asak do aŋek aŋkɨsaŋ. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 149 \toc2 Kap \c 149 \s1 Yawe aŋkɨsik dakon kap \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini! Kap kalugɨ yaŋ ɨmni. \q2 Piŋkop yol kɨmokgoŋ mɨŋat amɨn kabɨni ji muwugek aŋkɨsini. \b \q1 \v 2 Israel amɨn ji Piŋkop da wasagɨt, do but galak nandaŋ ɨmni. \q2 Saion kokup pap amɨn ji Kɨla Amɨn Madepji do kɨsɨk kɨsɨk ani. \q1 \v 3 Kap aŋek mani yaŋ aŋkɨsini. \q2 Tambarin gat ae gita gat tɨdaŋek mani aŋkɨsini. \b \q1 \v 4 Yawe da mɨŋat amɨn kabɨni do galak taŋ yomɨsak. \q2 Aŋek amɨn iyɨ do nandaba pɨŋbi aŋ uŋun yokwikon baŋ tɨmɨkdak. \q1 \v 5 Yaŋ asak, do mɨŋat amɨn kabɨni but dasi yolgaŋ uŋun kɨsɨk kɨsɨk ani dosi nandɨsat. \q2 Dɨpmɨn potpot tamokon kɨsɨk kɨsɨk kap yoni. \b \q1 \v 6 Piŋkop yaŋ aŋkɨsiŋek emat agak sɨba geni tepmɨsi baŋ tɨmɨgek \q1 \v 7 Amɨn Ŋwakŋwarɨ Kabɨ gat emat wamaŋek yo yokwisi aŋ yomɨŋek pabɨŋ yopni dosi nandɨsat. \q1 \v 8 Aŋek ain nap baŋ kɨla amɨn madepni gat ae kɨla amɨni gat dakon kandap paŋteban ani. \q1 \v 9 Aŋakwa Piŋkop da yagɨt uŋun da arɨpmon kobogɨ yokwisi tɨmɨtni. \q2 Aŋakwa amɨn kabɨni iyɨ yol kɨmokgoŋ uŋun dakon man madep tokdɨsak. \q2 Yawe aŋkɨsini! \cl Kap 150 \toc2 Kap \c 150 \s1 Yawe aŋkɨsino \q1 \v 1 Yawe aŋkɨsini! \q2 Piŋkop telagɨ yutnikon egɨsak, uŋun aŋkɨsini. \q2 Kwen Kokup tapmɨmɨ toŋsi uŋudon egɨsak, uŋun aŋkɨsini. \q1 \v 2 Pi masɨ masɨmɨsi asak do aŋkɨsini. \q2 Mani uŋun wagɨl wukwisi do aŋkɨsini. \q1 \v 3 Kweŋ pɨsoŋek aŋkɨsini. \q2 Gita mibɨlɨ mibɨlɨ tɨdaŋek aŋkɨsini. \b \q1 \v 4 Tambarin tɨdaŋek kap aŋek aŋkɨsini. \q2 Gita tɨdaŋek kasɨsɨŋ pɨsoŋek aŋkɨsini. \q1 \v 5 Ain ɨdap notnikon tɨdaŋ tɨdaŋ aŋek aŋkɨsini. \q2 Uŋun tɨdaŋba gen madepsi yaŋakwa aŋkɨsini. \fig Ain ɨdap kabi kɨnda|alt="Cymbals" src="HK062F.tif" size="col" loc="Location" copy="Copyright" ref="150.5" \fig* \q1 \v 6 Yo morap mɨrɨm paŋ uŋun Yawe aŋkɨsini! \q2 Yawe aŋkɨsini!