\id MRK NT YAWU (YESSAN-MAYO) FOREMAN 15/7/95 \h MAK \toc1 Mak ere bas rasem tuma yenbo \toc2 Mak \toc3 Mak \mt1 MAK \mt2 Mak ere bas rasem tuma yenbo. \is1 Kiyi late tuma. \ip Gwote tuma e Jisas Krais, God Eteri Yen, eter tebetemkap. Gwote Tuma Yenbo tame wuri, eri sig Mak, eter bas rasem. Jisas ere temenem, Mak ere tame taureyen temenem. Ere Jisas erne kenawaike abobetem. Be wos ere metem, o ere lam, yuri ere bas rasem. \ip Jisas ere nowselke temenem, ere rigrabe nenbetem, ere God eteri tuma wusoubetem, ere gabo pekeroukbetem, ere let kere tewo kere tatame emne eyarbetem, ere wule yaper peten sepitbetem, ere wule yenbo newobetem. Ere apeilake tame eisau. Ere sam, ere wou sene peten selek sene wayen yim. Yim, ere eri anepoi tame etemken tuma namden etep wom. Ari tuma kem tatame nogwape emne wusoute. Etep womke, ere God eri komke sene yim. \is1 Mak ere bas rasem tuma gwo. \ip Sapta 1:1-3:6. Jisas ere yam, ere tatame emne God eter kom panen site tuma eke ere yan wusowum. \ip Sapta 3:7-6:6. Jisas ere eri mure tatame emne peteram, eteri maime komri tatame eme erne kenawai beke abo. \ip Sapta 6:6-8:21. Jisas ere eri mure peteram, eri anepoi tame eme beke met. \ip Sapta 8:22-10:52. Jisas ere eri anepoi tame emne tuma wusowum. \ip Sapta 11-16. Jisas ere mus meten, ere san sene wayen yim. \c 1 \s1 Baptais ok wirubetem tame, Jon, eteri wusoubetem tuma. \r (Matyu 3:1-12; Luk 3:1-9; 3:15-17; Jon 1:19-28) \p \v 1 Jisas Krais ere God Eteri Yen. Eteri tuma yenbo gwotek bas rasten. \v 2 God eteri tuma yenbo gwopkapke tem. Aisaia ere womkap etep yam. Aisaia ere God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, ere tuma kiyi siglouke bas rasen, etep wom. \q1 Kem wan raste. Gwo tame ere ari tuma wusoube tame, an erne won yate, ere taresin yin ari tuma wote, ere neri yate kelu noub eyarte. \q1 \v 3 Tame wuri ere tameken berai emik temente, ere noubke etep wote. Keryen ere yate. Kem eteri yate kelu noub eyarte. Etepke wote. \p \v 4 Aisaia ere etep bas rasem, etepkap Jon ere etek yam. Yam, ere tameken berai emik yan temenem, ere tatame emne baptais ok wirubetem, ere tuma wusoubetem. Ere etep wusoubetem. Kem keremri wule yaper mesgintek, an kemne baptais ok wirubetete. Baptais ok wirubetete, God ere keremri wule yaper peten sepitite, ere kemne beke tuma namde. \v 5 Etep wom, Judia nowselri tatame, Jerusalem komri tatame eme akei Jon eterne yin lam. Eme emri nenbetem wule yaper wusowumke, Jon ere emne Jordan peikke baptais ok wirubetem. \p \v 6 Jon ere kelworken tame berai, ere kerap yaper, kamel por wuske nenem tame oub warbetem, ere somo kep borke sibetem. Sibetem, ere boulri wos yaper abetem. \v 7 Etep tem, ere tuma etep wusoubetem. An taresin yam, tame wuri ere tiptiwun yate. Eter ere tame eisau, tame yenbowai. An tame eisau berai. An tame yenbo berai, nesa situk wurik beke si. An yen nebule, an selke site. \v 8 An kemne okke wirube. Yuri yate tame ere kemne God Eri Wou kemne newote. \s1 Jon ere Jisas erne baptais ok wiruwum. \r (Matyu 3:13-17; Luk 3:21-22) \p \v 9 Sene Jisas ere Nasaret kom mesginin yim. Nasaret kom e Galili distrikke tetan. Mesginin yim, ere Jordan peikke yim, Jon ere erne etek baptais ok wiruwum. \v 10 Jordan peikke ok wiruwumke, Jisas ere peik mesginin barke wayen teten ere nerulam, ei gwan beram, God Eteri Wou ere nelke ap bourkap yan yeirin, Jisas eteri gwarek yeirin sim. \v 11 Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Ne Ari Yen yenbowai. An nene metekwasbe. Etep wom. \s1 Satan ere Jisas erne seilabetem. \r (Matyu 4:1-11; Luk 4:1-13) \p \v 12 God Eteri Wou ere Jisas erne won yim, ere tameken berai emik yim. \v 13 Yim, eikina abona tame tabe por toub eme etek temenem. Neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenemke, gabo etemri keryen, Satan, ere erne seilabetem. Seilabetem, God eteri komri tame eme yan erne eyarem. \s1 Jisas ere yaku yenbo Galilike yin tasen kerem. \r (Matyu 4:12-17; Luk 4:14-15) \p \v 14 Yuri Jon ere ake yaperke temenemke, Jisas ere Galilike yin God eteri tuma yenbo etek wusowun etep wom. \v 15 Awo tobo teye. God ere Keryen, ere kom panen site nenbe. Kem porere yaper mesginte, sene kem porere yenbo pette. Kem God eteri tuma yenbo meten kenawaike abote. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere omyen petbetem tame epe pes epe pes emne wopetem. \r (Matyu 4:18-22; Luk 5:1-11) \p \v 16 Jisas ere Galili peik kupa barke sewurbetem, ere lakemase Saimonken Andruken epne lam. Lam, epe omyen petbetem tame, epe wuli peikke rasen omyen petbetem. \v 17 Petbetem, Jisas ere epne etep wom. Kep wayen arenken yite. Kiyi kep omyen petbetem. Omyen petbekap, sene an kepne peterate, kep tatame emne etepke pette. Pette, eme ari wakse tete. \v 18 Etep womke, agetage epe etepri wuli mesginin eterken yim. \p \v 19 Ere epkera sene yibetem, ere lakemase Jemsken Jonken epne lam. Epe Sebedi eteri yen. Lam, epe perek sin wuli let mate nabetem. \v 20 Let mate nabetem, Jisas ere epne yate wom. Womke, epe ar erne eteri yaku kerebetem tameken eme perek temenem, epe emne mesginin Jisas eterken yim. \s1 Gabo gulelemenem tame. \r (Luk 4:31-37) \p \v 21 Jisas ere anepoi tameken eme yim, eme Kaperneam komke yan tem, ege si yabel Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusowum. \v 22 Wusowum, eme eteri tuma metem, eme wouken akem. Ere emne Moses eteri wule wusoubetem tame etemri wusoubetemkap beke wusou. Keryen emri wusoubetemkap ere emne etepke wusoubetem, eke eme wouken akem. \v 23 Ere emne wusoubetem, tame wuri, erne gabo gulelemenem tame, ere God eteri akek yan woram. \v 24 Yan woran, ere noubke etep wom. Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nesetne be wos nente? Kap ne nesetne botkwute yawo, o berai? An nene laten. Ne God eteri tame yenbo. Ere nene won yam. \v 25 Etep womke, Jisas ere erne wom. Ne elen me te. Ne tame erne mesginin yite. \v 26 Etep wom, gabo ere tame erne selke teren, ete tame ere let tewoken negnegem. Negnegem, gabo ere taye piten tame erne mesginin yim. \v 27 Mesginin yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wolam. E mapkap tame? Ere mureken keryenkap wobe. Gabo eme eri tuma metbe, eme tame emne mesginin amebe. Etep wom. \v 28 Agetage Galiliri tatame akei eme Jisas eri nenemkap eme akei metem. \s1 Jisas ere Pita eteri owi tene eyarem, te yenbo tem. \r (Matyu 8:14-15; Luk 4:38-39) \p \v 29 Jisas ere eri anepoi tameken eme God eteri ake mesginin yin Saimonken Andruken epri akek yin wurim. Jonken Jemsken epe kir yin wurim. \v 30 Yin wurim, Saimon eteri owi te kapoyi keyem, te tiyke tuknamenem. Tuknamenem, eme Jisas erne etep wom. Gwo ta te kapoyi keiwo. \v 31 Etep womke, ere yin tene let keren nenewayen siruwum. Siruwum, te yenbo tem, te wayen emne iyawu keren emne awos newon am. \s1 Neir teketem, Jisas ere tatame nogwape emne eyarbetem. \r (Matyu 8:16-17; Luk 4:40-41) \p \v 32 Yabel waremke, tatame eme let yaper tewo yaper te tatame, gabo gulelemenem tatameken emne panen Jisas erne yin lam. \v 33 Yin lam, nogwape komri tatame eme ake eruke yan tetyewom. \v 34 Tetyewomenem, Jisas ere eikina abona let yaper tewo yaper te tatame emne eyarbetem. Gabo eme tatame nogwape emne gulelemenem, ere emne akei won yibetem. Gabo eme Jisas erne lam, ere emne wotakem, eme eri sig mane wusoute. \s1 Jisas ere tuma yenbo Galili kom komke wusoute yim. \r (Luk 4:42-44) \p \v 35 Neir tepke Jisas ere wayen yim, ere tatameken berai emik yim, ere Apei God eterken tuma namdebetem. \v 36 Namdebetem, Saimon, eterken temenem tame kau eme erne sopen yim. \v 37 Yin lam, eme erne etep wom. Tatame nogwape eme nene sopbe. \v 38 Ere emne etep wom. Nema yi. Nema akeite akeite mekinke tetan komke yite. An emne tuma kir wusoute. An ete yaku kerete yam. \v 39 Etep wom, ere Galili yewok yin sewurbetem, ere God eteri akek wurin tuma wusoubetem, gabo emne won amekirbetem. \s1 Jisas ere numa pe tame wuri erne eyarem. \r (Matyu 8:1-4; Luk 5:12-16) \p \v 40 Numa pe tame ere yan gulke pan Jisas erne etep wom. Ne abote, ne ane noub nente. \v 41 Etep womke, Jisas ere erne kobo kenake lam, ere erne let kerelan etep wom. An aboye. Ne yenbo te. \v 42 Etep womke, eter wobetem tuma tepken erne pemenem numa eme sok ten, ere yenbo tem. \v 43 Yenbo tem, Jisas ere erne etep wom. \v 44 Metye, an nene noub wote. Agetage ne God eteri akek yin neri wus God eri akek yaku kerebe tame erne peterate. Moses ere kiyi womkap ne etep nente, ne God erne kwar pete. Etep nente, tatame eme late, eme mette, nene pemenem numa sok teye, ne yenbo tetan. \p \v 45 Jisas eri wom tuma ete tame ere metem, ere beke tobo. Ere yin tatame nogwape emne wusowun sewurem. Wusowum, tatame eme Jisas erne late wom. Etepke Jisas ere kom wuri mapeke yi. Tameken berai emik ere etek yin temenem. Ere etek temenem, komri komri tatame nogwape eme eterne etek yin lam. \c 2 \s1 Jisas ere letken tewoken bulworam tame erne eyarem. \r (Matyu 9:1-8; Luk 5:17-26) \p \v 1 Yuri Jisas ere Kaperneam komke sene yim, tatame eme lam, ere eteri anenawoken temenem. \v 2 Etep lam, tatame nogwape eme ete akek wurmenem, ake pelawom. Pelawom, tatame eme yan ake eruke tetlawoyim. Tetlawoyim, Jisas ere ake purik temenem, ere tuma yenbo ake purik wusoubetem. \v 3 Wusoubetem, tatame eme yan letken tewoken bulworan tame wuri erne sen yam. Tame epe pes epe pes eme erne sen yam. \v 4 Sen yam, tatame nogwape ake pelawom, eme ete tame erne mapeke sen wur? Sen wurlawoyin eme erne ake magelke sen yawom, ake ropo tagwon tame erne tiyken newokwunem. Eme Jisas eteri baye tobok nenewaren rasem. \v 5 Nenewaren rasen, Jisas ere emri porere lam, eme eteri mure kenawaike abobetem, eke ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. Areri yen, neri nenem wule yaper an peten sepitye. \v 6 Etep womke, Moses eteri wule tuma wusoubetem tame eme etep metem, eme etemri papke etep abom. \v 7 Ete tame ere beke etep woye? Ere God erne tuma yaperke woye. More tame etem wule yaper beke peten sepit. God eterwou ere peten sepitibe. Eme etep abom. \v 8 Jisas ere etemri porere lam, ere emne wometem. Beke kem etepkap porere teye? \v 9 An ete tame erne wote. An neri nenem wule yaper peten sepitye. Etep wote, e yaku eisau. An erne etep wote. Ne wayen teten neri tukna wos peten sen yi. An etep wote, etepwou e yaku eisau. \v 10 An Tatame Etemne Late Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etemri wule yaper kuyese peten sepitite. Areri mure an kemne peterate. Kem la. Etep womke, ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. \v 11 An nene wobe. Ne wayen teten neri tukna rowe peten sen akek sene yite. \v 12 Etep wom, tatame eme lek temenem, ete tame ere wayen teten eteri tukna rowe peten sen akek yim. Sen yim, eme lam, eme wouken aken God eterne tuma yenbo etep wom. Etepkap wos e gwotepte nenye, nema kiyi beke la. Eme etep wom. \s1 Jisas ere Livai erne yate wom. \r (Matyu 9:9-13; Luk 5:27-32) \p \v 13 Jisas ere kom mesginin Galili peik kupa barke sene yim. Sene yim, tatame nogwape eme yan wurisubuk sim, ere emne tuma wusowum. \v 14 Wusowum, ere sene yibetem, ere Livai erne lam. Livai ere Alfias eteri yen, ere takis kel rasbetem akek simenem, tatame etemri takis kel petbetem. Lan, ere erne etep wom. Ne arenken yite. Etep wom, Livai ere wayen eterken yim. \v 15 Yim, takis kel petbetem tame nogwape, akeite wule yaper nenbetem tameken eme eteri tuma metem, eme erne semowum. Semowum, yuri Jisas ere Livai eteri akek sin awos abetem, kau eme yan eterken eri anepoi tameken eme etemken sin awos abetem. \v 16 Sin abetem, Moses eteri wule tuma wusoubetem tameken Farisi tameken eme lam, Jisas ere takis kel petbetem tameken akeite wule yaper nenbetem tameken etemken sin awos abetem. Etep lam, eme Jisas eri anepoi tame emne etep wometem. Beke Jisas ere takis kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tame etemken awos sin abe? \v 17 Etep wom, ere emri wom tuma metem, ere emne awosein etep wom. Tatame eme kapoyi beke kei, eme yaper beke met, eme dokta erne beke kip yi. Kapoyi keibe tatame etemwou eme dokta erne late yibe. Kau tatame eme etep abobe. Nema tatame yenbo. Etepkap tatame an emne kobo beke kip la. Kau tatame eme etep abobe. Nema tatame yaper. Etepkap tatame an emne kobo late yam. Jisas ere etep wom. \s1 Farisi tame eme Jisas erne aom takerbe wule wometem. \r (Matyu 9:14-17; Luk 5:33-39) \p \v 18 Baptais ok wirubetem tame Jon eteri anepoi tameken Farisi tameken eme aom takeren God erne abobetem. Etep tebetem, tame kau eme yan Jisas erne etep wometem. Beke Jon eteri anepoi tameken Farisi tameken eme wule yenbo tobobe, eme aom takerbe. Neri anepoi tame eme wule yenbo beke tobo, eme aom beke taker? \v 19 Ere emne awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne ta neisbe awos ate wote, eme kap aom takeren, bepou me temente o? Berai. Ta panete tame ere tetan emi eme awos nogwape abe. \v 20 Yuri ta panete tame ere yite, eme awos beke kip a, eme aom takerte. Gwopte an areri anepoi tame etemken tetan, eme awos abe. \v 21 Tame eme pekaten tame oub seba tetan, eme tame oub ager keraken eme beke peten etek kape. Ere tame oub ager keraken peten etek kapete, pekaten tame oub ere eisauwai sene pekate. \v 22 Ere tuma sene etep wom. Yurik nenem wain ok eme girbu seba yewon pelaube, girbu seba ere pekan ok selke sirpitite. Etep tete, girbu ere yaper tete. Etepkap yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewobe. Etep wom. \s1 Jisas eri anepoi tame eme wit supa ege si yabelke kwosin am. \r (Matyu 12:1-8; Luk 6:1-5) \p \v 23 Yuri ege si yabel tem, Jisas ere anepoi tameken eme wit now borke yibetem, eri anepoi tame eme yin wit supa kwosbetem. \v 24 Kwosbetem, Farisi tame eme etep lam, eme Jisas erne etep wom. Ek la. Neri anepoi tame eme ege si yabelke etep nenbe, eme neremri wule tousibe. E yaper. \v 25 Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Ere kiyi nenem wos eme bas rasem, kem kap e tuma beke la. Devit eteri wakseken eme kwoi sabetem, eme kap be aomke am? \v 26 Kwoi sabetemke, eme God eteri ake eisauke yin wurim. Ete yabel Abiatar ere temenem, ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake. Eme wurin, Devit ere God eterne newon rasem geil peten am. Am, ere eterken temenem tame emne newon am. Neremri wule, God erne newobe geil God erne ake yaku kere tame etemwou eme abe. Akeite tame eme beke kip peten a. Devit eteri wakseken eme abetem, God eri akek yaku kerebetem tame eme tuma beke wo. \v 27 Jisas ere emne sene etep wom. God ere tame kiyi seikim, ere ege si yabel yurik nenem. God ere ete ege si yabel nenem, tatame eme ete yabel ege sibe. \v 28 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Ere etep wom. \c 3 \s1 Jisas ere let gwori tame erne let segilin eyarem. \r (Matyu 12:9-14; Luk 6:6-11) \p \v 1 Jisas ere God eteri akek sene wurin lam, let gwori tame ere etek temenem. \v 2 Temenem, kau tame eme Jisas erne tuma namdete keluke sopem. Etepkap eme erne lek ten etep abobetem. Gwopte ege si yabel. Ere kap let gwori tame erne let sene segilin eyarte o? Ere etep tete, nema erne kuyese tuma namdete. \v 3 Eme etepke abom, Jisas ere let gwori tame erne etep wom. Ne gwok yan etemri borke yan tetete. \v 4 Etep wom, ere tatame emne etep wometem. Wule ere mapeke wobe? Ege si yabel nema beke nente? Ege si yabel nema wule yenbo nente, o nema wule yaper nente? Ege si yabel tame sate nenbetete, nema erne kobo lan eyarte, o nema erne pik pen sate? Ere emne etep wometem, eme awosein beke wo. \v 5 Awosein beke wo, ere emne lan sewuren pap wayem. Eme eteke lan eme elpenalpem, eke Jisas ere emne kobo late abom. Kobo late abom, ere let gwori tame erne etep wom. Ne let tai. Let tayemke, eri let yenbo tem. \v 6 Yenbo tem, Farisi tame eme God eteri ake mesginin yin Herot eri anepoi tame etemken namdem. Eme etep wom. Nema Jisas erne pen sate. Etep wom. \s1 Tatame nogwape eme peik kupa barke wurisubuk sim. \r (Luk 6:17-19) \p \v 7 Jisas ere eteri anepoi tameken eme kena yite abom, eme Galili peik kupak yin temenem. Yin temenem, Galili distrikri tatame nogwape eme erne semowum. \v 8 Juda yekwori tatame, Jerusalem komri tatame, Idumea yekwori tatame, Jordan peik yekwok temenem tatame, Tairken Saidonken kom sag pes mekinke temenem tatame eme akei yam. Jisas ere nenbetem wos eme metem, eme erne late yam. \v 9 Erne late yam, ere anepoi tame emne etep wom. Kem ane pere wuri sen yan mekinke gaite. Tatame eme ane mane yan mekin mekin tetkwunte. Etep wom. \v 10 Kiyi ere tatame nogwape emne eyarbetem, eme eterne kerelate awoawo ginbetem. Eme etepke abom. Nema erne kerelate, nema sene eyar tete. \v 11 Etepke abom, gabo gulelemenem tatame eme erne lamke, eme gulwarke pan erne muresen etep wom. Ne God Eteri Yen. \v 12 Ere emne noubke etep wom. An God Eteri Yen, kem tatame emne etep mane wusoute. Etep wom. \s1 Jisas ere ep yekwo let ep yekwo let tewo pes kei tame (12-pela) emne yaku newom. \r (Matyu 10:1-4; Luk 6:12-16) \p \v 13 Sene Jisas ere kowke yawen kau tame emne won yam. \v 14 Yam, ere ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) tame emne etep wom. Kem arenken tete. An kemne Aposel yaku newon, kem kom komke yin ari tuma wusoute. \v 15 An kemne mure newote, kem gabo emne ari murek kuyese pekeroukte. \v 16 Etek wom tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) tame emri sig gwo. Wuri ere Saimon. Jisas ere erne akeite sig Pita wom. \v 17 Pes epe Jemsken eri mase Jonken. Epe Sebedi eteri yen. Jisas ere akeite sig epne tem. Sig et Boanerges. Sig somo gwo. Waketekap pebe tame. \v 18 Akeite emri sig gwo. Andru, Filip, Bartolomyu, Matyu, Tomas, Jems. Jems ere Alfius eteri yen. Pes epe Tadiusken Saimon Selotken. \v 19 Wuri ere Judas Iskariot. Yuri ere Jisas erne yena tem. \s1 Eme etep wom. Jisas ere Belsebul eterken yaku kerebe. \r (Matyu 12:24-32; Luk 11:14-23; 12:10) \p \v 20 Sene Jisas ere maime komke sene yim. Sene yim, tatame nogwape eme wurisubuk sin ere emne tuma wusowum. Wusowum, Jisas eter, eri anepoi tameken eme yaku eisau kerem, eme a beke a. \v 21 A beke a, Jisas eri nawoken eri maseken eme etep metem, eme etep wom. Jisas ere me belebe. Etep wom, eme yan, eme erne panen yite yam. \p \v 22 Moses eri wule wusoubetem tame eme Jerusalem komke mesginin yeirin, eme etep wom. Satan ere gabo etemri apeilake. Eri sig wuri e Belsebul. Eter ere Jisas erne gulelemenem. Ere Jisas erne mure newom, eke ere gabo emne pekeroukbe. \v 23 Etep wom, Jisas ere tatame emne won yam, ere sekur sakur tuma emne etep wom. Ere emne wometem. Satan ere mapeke eter maime lelete? \v 24 Keryen wuri eri wakse eme pekan etemwou etemwou naite, eme som beke kip te, eme yikwute yakwutete nenbe. \v 25 Ane wuri eri yen eme etemwou etemwou naite, eme som beke kip te. Eme yikwute yakwutete nenbe. \v 26 Satanken omogaboken eme etepkapke tete. Satan ere eteri wakseken naitek, eme beke kip te. Eme yikwute yakwutete, eme noub beke te. \p \v 27 Jisas ere sekur sakur tuma sene etep wom. Tame ere mureken tame eteri akek wurte wote, ere eteri wos pette wote, kiyi ere yin ete murken tame erne kepke peten bogun raste. Bogun raste, ere kuyese wurin wos ek pette. Etepkap, an Satan erne kepke peiken rasbe. Rasbe, Satan ere kiyi petem tatame an emne sene petbe. \v 28 An kemne sekenke wobe. Tatame eme wule yaper nente, God ere emri nenbe wule yaper peten sepitite, ere tuma beke kip wo. O eme God erne tuma yaper wotek, God ere ete wule yaper peten sepitite, ere tuma beke kip wo. \v 29 Tatame eme God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere emri nenbe wule yaper beke kip peten sepit, ere emne tuma namdete. Gwopte, yuri etepwou ere beke kip peten sepit. Etep wom. \v 30 Kiyi eme etep wom. Gabo ere Jisas erne guleleten, ere gabo emne pekeroukbe. Etep womke, Jisas ere emne ete tuma wom. \s1 Eike eme Jisas eteri nawoken eri maseken? \r (Matyu 12:46-50; Luk 8:19-21) \p \v 31 Jisas eri nawoken maseken eme yan kom genik tetpete wurmenem. Wurmenem, eme erne tuma wopete wurin etep wom. Nema nerenken tuma namdete. \v 32 Etep womke, tatame nogwape eme eterken mekinke simenem, eme erne etep wom. Metye. Neri nawoken maseken eme yawo, kom genik kouten. \v 33 Ere awosein etep wom. An kemne peterate, eike ari nawo, eike ari mase. \v 34 Eterken mekinke simenem tatame ere emne lan etep wom. Ek la. Gwo tatame eme ari nawokap, ari masekap. \v 35 Tatame eme God eri tuma meten tobote, ete tatame etem eme ari nawokap geisimasekap. Ere etep wom. \c 4 \s1 Wit supa nowke panbelem sekur sakur tuma. \r (Matyu 13:1-9; Luk 8:4-8) \p \v 1 Yuri Jisas ere Galili peik kupa tapek yin temenem, ere tatame emne tuma sene wusoubetem. Wusoubetem, tatame nogwapewai eme yan tetyewon ouyeimenem, ere perek waren simenem. Tatame nogwape eme peik kupa tapek tetyewomenem. \v 2 Tetyewomenem, ere sekur sakur tuma nogwape emne wusoubetem, ere emne etep wom. \v 3 Metye. Tame wuri ere wit supa nowke yin panbele sewurbetem. \v 4 Panbelen sewurem, wit supa kau eme keluke yeirim, ap eme yan akei am. \v 5 Wit supa kau eme pape luke yeirim, sel nebule etek temenem, wit supa eme agetage rekwan wayem. \v 6 Rekwan wayem, emri nen nebule temenem, yabel pasem, eme sok ten saiwom. \v 7 Wit supa kau eme keikei waboi somok yeirin rekwam. Keikei waboi eme punen borer bareren, wit eme supa beke ya. \v 8 Supa kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau ten, supa nogwape yam. Supa kau eme nogwape kera (30-pela) yam. Kau eme supa nogwape (60-pela) yam. Kau eme supa nogwapewai (100-pela) yam. \v 9 Etep won, ere sene etep wom. Tatame eme wanken eme wan wurik mette. Etep wom. \s1 Jisas ere sekur sakur tuma wusoubetem wule. \r (Matyu 13:10-17; Luk 8:9-10) \p \v 10 Tatame nogwape eme sene yim, Jisas eteri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) etem, akeite tameken eme som temenem, eme erne sekur sakur tuma somo wolam. \v 11 Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen sibe tuma, kiyi basem tuma an wusoube, keremwou kem noub mette. Akeite tatame emne an sekur sakur tumawouke wobe, eme noub beke kip met. Kiyi basem tuma etep wom. \q1 \v 12 Eme wos late, eme wos somo beke kip la. Tuma eme wanwouke mette, eme tuma somo beke kip met. Eme noub mette wom, eme God erne kenawaike abote wom. Eme kenawaike abote wom, God ere emri wule yaper pauk peten sepitite wom. \m Etepke basem. \s1 Tame ere wit supa panbelem sekur sakur tuma somo. \r (Matyu 13:18-23; Luk 8:11-15) \p \v 13 Jisas ere emne etep wolam. Ari woye sekur sakur tuma kem metye o kem beke met? Kem beke kip met, yuri an sene wote sekur sakur tuma kem etepwou beke kip met. Wit supa nowke panbelen sewurem sekur sakur tuma somo an kemne wusoute. \v 14 God eteri tuma wusoube tame ere wit supa nowke panbelen sewurem tamekap. \v 15 Tatame eme tuma bepou me metbe, eme keluke yeirim wit supakap. Eme metbe, sene Satan ere yabe, ere ete tuma peten sepitibe. \v 16 Tuma metbe tatame eme pape luke yeirim wit supakap. Eme tuma meten agetage peten pap yewon metekwasbe. \v 17 Eme tuma noub beke tobo, sene akeite tame eme God eri tuma teitkwunte, eme God eri tuma metbe tatame emne tuma yaper wobe, o emne yaper nenbe. Etep tebe, eme God eri tuma mesginbe. \v 18 Kau tatame eme tuma metbe, eme keikei waboi somok yeirim wit supakap. Eme God eteri tuma metbe, \v 19 eme nowselri wosken kelken etepwou abobe, ete wos emne keplakap maukpitbe. Etep tebe, eme God eri yaku beke wuri kere, eme wos yenbo beke wuri nen. \v 20 Kau tatame eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirim wit supakap, eme tuma meten abobe, eme God eri yaku kerebe, eme wule yenbowou nenbe. Kau supa eme 30-pela yamkap, tatame eme God eteri yaku kera kerebe. Kau supa eme 60-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwape kera kerebe. Kau supa eme 100-pela yamkap, tatame eme God eri yaku nogwapewai kerebe. Etep wom. \s1 Tatame eme lam peten ouke beke gumkere. \r (Luk 8:16-18) \p \v 21 Jisas ere emne wolam. Tatame eme lam yaren sen wurbe, eme mak tukbe? Eme tukna tiy kulke tukbe o? Eme ouke gumkerebe? Berai. Eme etepkap beke nen. Eme tiyke tukbe, tatame eme kuyese labe. \v 22 Gwopte berasten wos yuri tatame nogwape eme noub late nenbe. Gwopte wos nogwape subten, yuri eme ete wos late. \v 23 Kem wanken, kem wan wurik mette. \p \v 24 Be tuma kem mette, kem noub meten abote. Be tuma o be wos kem tatame emne tebekap, God ere kemne sene etepkap tete nenbe. Ere kemne kenake nente. \v 25 Porere yenbo tetan tatame eme ari tuma metbe, eme tuma somo kir metbe. Etepkap tatame an emne tuma nogwape som wusoute. Porere yaper tetan tatame eme ari tuma metbe, tuma somo eme beke met. Etepkap tatame eme metbekap eme sene beke abo. Beke abo, an emne tuma sene beke kip wusou. \s1 Wit supa rekwan yam sekur sakur tuma. \p \v 26 God eter panen siten kom ere gwopkap. Tame ere wit supa nowke panbelebe. \v 27 Panbelebe, neir teketebe, tame ere tuknabe, yabel ere sewurbe. Etep tebekap, wit supa eme rekwan yabe. Tame ere beke la, wit supa eme boube. \v 28 Wit supa selke bowen yabe, take senin, sikile ten supa ek yabe. \v 29 Wit supa okwobe yabel now maime ere kwotan akek sen yibe. \s1 Mastet supa sekur sakur tuma. \r (Matyu 13:31-32; Luk 13:18-19) \p \v 30 Jisas ere emne wolam. God eter panen siten kom e mapeke? An kemne sekur sakur tuma wuri wusoute. \v 31 E mastet mekap. Mastet e me sig. Eri supa e nogwape me supa eisaukap berai. Ete me supa nebulewai. Tame ere ete me supa peten eteri nowke rasem. \v 32 Rasem, eme rekwan wayem, yuri eme eisau tem. Me nogwape eme nebule, e me ere eisauwai. E me eri ku eisau, ap eme yan ete me kuk sibetem. Etep wom. \s1 Jisas ere sekur sakur tumak wobetem. \r (Matyu 13:34-35) \p \v 33 Jisas ere tatame emne etepkap sekur sakur tuma nogwapeke wusoubetem. Eme eter wosoubtem tuma noub abobetem, ere emne sene wusoubetem. \v 34 Ere emne sekur sakur tumawou wusoubetem. Yuri eteri anepoi tameken etemwou temenem, ere emne sekur sakur tuma somo ek wusoubetem. \s1 Jisas ere mou marye eisau wotaken beyim. \r (Matyu 8:23-27; Luk 8:22-25) \p \v 35 Yabel warbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Nema peik kupa keraruke pukeyin wute. \v 36 Etep womke, eme tatame nogwape emne mesginin yim. Jisas eter simenem perek anepoi tame eme etek waren sin erne panen yim. Yim, pere kau eme etek kir yim. \v 37 Yim, marye eisau yam. Ok sare eisau yam, ok pere barke teikwunbetem. Pere ok pelaute nenbetem. \v 38 Pelaute nenbetem, Jisas ere pere kin yekwok tare bagwu takwun tuknamenem. Tuknamenem, anepoi tame eme erne teren wayen sin erne etep wom. Nema sate nenbe. Ne nemne kobo beke la. \v 39 Etep womke, Jisas ere wayen teten ere maryeken ok sareken epne wotakem. Kep elen me te. Etep womke, epe elen tem. \v 40 Ere eri anepoi tame emne etep wom. Kem mapeke akbe? Kem ane kenawaike beke abo. Ari mure kem beke abo. \v 41 Etep wom, eme kenake akem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwo mapkap tame? Maryeken ok sareken epe eteri tuma meten beiwo. Etep wom. \c 5 \s1 Jisas ere tame wuri erne eyarem. \r (Matyu 8:28-34; Luk 8:26-39) \p \v 1 Eme sene yibetem, eme peik kupa keraruke wun Gerasa yekwok yim. Gerasa yekwo e Juda yekwo berai. \v 2 Etek yim, eme pere gayin yan tame wuri ere tame sele emike sewurbetem, ere Jisas erne late yam. Ete tame erne gabo gulelemenem. \v 3 Ete tame ere sele emike temenem. Eri mure eisauwai, tatame eme erne noubke keresukun kepke peiklawoyim. Eme waia kepke peiklawoyim. \v 4 Tewo nogwape eme erne let tewo waia kepke erne peikem, ere let kep roborasem, ere pape peten tewo peikmenem waia etek regrasem. Eri mure eisau, eme erne mapeke keresuk. \v 5 Yabel nogwape ere tame sele mei keluke yibetem, kowke yibetem, ere taye kenake pitbetem, ere pape peten eri wus kwibetem. \p \v 6 Jisas ere kaike temenem, ete tame ere erne lan, ere amen yan gulke pam. \v 7 Gulke pan, ere Jisas erne noubke etep wom. Jisas, ne Apei God Eteri Yen. Ne ane be wos nente? Ne God erne abon ane kobo late. Ne ane mane pete. Etep wom. \v 8 Kiyi Jisas ere gabo erne etep wom. Ne ete tame erne mesginte. Ere etep womke, tame ere etepkap tuma erne wom. \v 9 Etep wom, Jisas ere erne wolam. Neri sig map? Ere awosein etep wom. Ari sig Ei Nai Tame Nogwape. Nema gabo nogwape, eke ari sig Ei Nai Tame Nogwape wobe. \v 10 Etep wom, ere Jisas erne tewok tewok wobetem. Sen. Adebas. Ne nemne genek mane won yite. Etep wom. \v 11 Por nogwape eme mekinke temenem, eme kowke a an sewurbetem. \v 12 An sewurbetem, gabo eme Jisas erne etep wom. Ne nemne won yin nema por etemne yin gulelete. \v 13 Etep womke, ere emne etep wom. Kem epe yi. Etep wom, eme tame erne mesginin yin por etemne yin gulelem. Gulelemke, ete por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkuten peik kupak lele kerpen eme okke an saiwom. Por eme nogwape, 200. \v 14 Saiwom, por lakerebetem tame eme etep lam, eme amekirin yin kom sagri tatameken boul komri tatameken emne emri lam wos wusoubetem. Wusoubetem, tatame eme metem, eme ete wos late yim. \v 15 Yim, Jisas eterken, kiyi gabo gulelemenem tame eterken eme etepne late yim. Ete tame kiyi eri sig eme etepke wobetem. Ei Nai Tame Nogwape. Yin lam, tame ere tame oub waren etek simenem. Ere porere yenbo sene tem. Eme erne lan, eme akem. \v 16 Akem, ete wos emri lek lam tatame eme akeite tatame emne etep wusowum. Gabo ere tame erne gulelem tumaken, por etemri tumaken eme emne wusoubetem. \v 17 Wusowun eme metem, eme Jisas erne etep wom. Ne nemri sel mesginin yite. Eme me akemke, eke eme erne etep wom. \v 18 Etep won, ere perek waren yite wom, kiyi gabo gulelemenem tame ere erne etep wolam. Sen. Nesa etep yite. \v 19 Jisas ere erne wotaken etep wom. Ne nereri komke sene yite. Ne neri wakse emne yin late. Aneyen ere nene kobo laye, nene yenbo nenye tuma ne emne etep wusoute. \v 20 Etep wom, tame ere yin Juda berai tatame etemri yekwok Dekapolis yekwori kom nogwaperi tatame emne won sewurbetem. Ere etep wom. Jisas ere ane yenbo nenem. Tatame eme etep metem, eme wouken akem. \s1 Jisas ere ta pes eyarem. \r (Matyu 9:18-26; Luk 8:40-56) \p \v 21 Jisas ere perek sene waren peik kupa keraruke sene eme yim, tatame nogwape eme eterke yam. \v 22 Yam, ete komke tetan God eri ake nebule lakerebe tame wuri, eteri sig Jairus, ere kir yam. Yam, ere Jisas erne lam, ere etep abom. Ete tame ere tame yenbo. Etep abom, ere eteri tewo tobok waren erne etep wom. \v 23 Areri yen te sate nenbe. Ne yan tene let kerete, te beke kip sa. Te yenbo sene tete. \v 24 Etep womke, Jisas ere eterken yim. \p Yibetem, tatame nogwape eme eterken mekin mekin kirkir yibetem, ere borborke tem. \v 25 Etep tem, ta wuri te worta sibetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) te nep sibetem. \v 26 Etep tem, te dokta emne yibetem, eme mus eisau newobetem. Te kel nogwape emne newobetem. Newobetem, te etep abobetem. Dokta eme ane eyarte, ari gwotek sibe nep omote. Etep abobetem, nep ere beke omo, etepke som temenem. \v 27 Etep tem, te Jisas eri nenbetemkap metem, te tatame nogwape etemken yan eteri kin gumak yan tetem. \v 28 Tetem, te etep abom. An eteri tame oub megke let keretek, ari sibe worta ek omote. \v 29 Te let kerem, teri sibetem worta omom, te metem, te yenbo tem. \v 30 Etep tem, Jisas ere etep metem. Eri mure tene etep nenem, ere etep metem. Metem, ere petkwo lam, tatame nogwape emne etep wolam. Eike ari tame oub megke let kereye? \v 31 Anepoi tame eme erne awosein etep wom. Ne epe la. Tatame nogwape eme nerenken borborke yibe. Beke ne etep wolabe, eike ane let kereye? \v 32 Ere lan sewuren etep abom. Eike ane kerelaye? An sopte. \v 33 Ta te etep abom. Ari sibetem worta omoye, an yenbo teye. Eri mure ane eyarye. Te etep abom, te aken let tewoken poipoyin eri tewo tobok waren te erne etep wom. Aren, an nene let kerelaye. \v 34 Ere tene etep wom. Ari yen, ne ane kenawaike etep aboye, eke ne yenbo teye. Neri metbetem mus omoye. Ne yin eyar temen. \p \v 35 Jisas ere etetken tuma som namdebetem, tame kau eme Jairus eteri ake mesginin yan Jairus erne etep wom. Neri yen te saye. Ne tuma wusoube tame erne mane panen yate. \v 36 Jisas ere ete tuma metem, ere Jairus erne etep wom. Ne mane akte. Ne ane kenawaike abote. \v 37 Etep womke, ere erne semowun yibetem tatame emne etep wom. Kem gwotek temen. Pita, Jems, eteri mase Jonken etemwou eme arenken yite. \v 38 Etep wom, eme ete komri God eteri ake nebule lakerebetem tame eteri akek yan ere lam, tatame nogwape eme keratirbetem. \v 39 Etep lam, ere akek wurin etep wom. Kem beke etepkap keratirbe? Ete yen te beke sa. Te bepou me tuknaten. \v 40 Etep wom, eri wom tuma eme sak kenake keyetirem. Sak keyetirbetem, ere tatame nogwape emne wotakem, eter, ete yen teri aken nawoken etep, eterken temenem tame etem eme yen kupa rasmenem emik yin wurim. \v 41 Yin wurim, ere ete yen tene letke keren Hibru tumak etep wom. Talita kum. Ete tuma somo ere gwopkap. An nene wobe. Yen, ne epe waye. \v 42 Etep womke, agetage yen te wayen teten sewurem. Yen teri nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) temenem. Tatame eme etep lan, eme wouken akem. \v 43 Jisas ere emne wotakem. Ari nenyekap kem emne mane wusoute. Ere emne sene etep wom. Kem ete yen tene awos newon a. Etep wom. \c 6 \s1 Nasaret komri tatame eme Jisas erne magel tayem. \r (Matyu 13:53-58; Luk 4:16-30) \p \v 1 Jisas ere ete emi mesginin ere eteri maime kom Nasaretke sene yim, eteri anepoi tame eme eterken yim. \v 2 Yim, ege si yabel tem, ere God eteri akek wurin emne tuma wusoubetem. Tuma wusoubetem, tatame nogwape eme eri tuma metem, eme wouken aken etep wom. Ere tuma nogwape yenboke wobe. Porere erne eike newom? Eike erne etepkap tuma wusowum? Erne ete rigrabe porere eike newom? \v 3 Nema kir tame. Ere ake kerebe tame. Ere Maria etetri yen. Ere Jems, Josi, Judas, Saimon etemri lake. Eteri geisi eme neremken tetan. Etep womke, eme erne magel tayem. \v 4 Ere emne etep wom. God eteri tuma wusoubetem tame emne e komri tatame eme etep wobe. Eme tame yenbo. Etep wobe. Etemri maime komri tatame etem eme emne magel taibe. Ere etep wom. \v 5 Etepkap, ere rigrabe nogwape eteri maime kom beke kip sene nen. Ere let tewo yaperken tame peswou epne let kerem, epe yenbo tem. \v 6 Tatame eme erne kenawaike beke abo, ere etep metem, ere wouken akem. Sene ere kom komke sewuren tuma wusoubetem. \s1 Jisas ere eri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) emne yaku newom. \r (Matyu 10:5-15; Luk 9:1-6) \p \v 7 Jisas ere eri anepoi tame epe yekwo let epe yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) emne won yam. Yan, ere emne pesre pesre kom komke yite won emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo kuyese pekeroukte. \v 8 Ere emne sene etep wom. Kem kom komke yite, wos nogwape mane sete. Kwokwulwouke kem sete. Awos, ayer, kel kem mane sete. \v 9 Kem warte tame oub, wurisubuwouke warte. \v 10 Ere emne sene etep wom. Kem komke yin yaku etek kerete, kem ake wurisubuk yin tete. Ake wurisubuk sin ate, kem etek tuknate. \v 11 Komri tatame eme kemne pap beke yewo, o kemri tuma beke met, kem emri kom mesginin yite. Yite, kem yop rasen, kem tewo subu etek nubutkwunte. Eme eteke lan, eme etep wote. Nema epne yaperke nenye, eke yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe. \v 12 Etep womke, anepoi tame eme kom komke yin tuma wusoubetem. Eme etep wobetem. Kem porere yaper mesginte, kem porere yenbo pette. \v 13 Etep wobetem, tame emne gulelemenem gabo emne anepoi tame eme gabo emne pekeroukbetem. Tatame let kere tewo kerebetem, anepoi tame eme kwar peten emne wuske kerebetem. Etep tebetem, tatame eme yenbo metbetem. \s1 Tatame emne baptais ok wirubetem tame, Jon, ere sam. \r (Matyu 14:1-12; Luk 3:19-20; 9:7-9) \p \v 14 Tatame nogwape eme Jisas eri nenbetem wos namdebetem, apeilake tame Herot ere etep metem. Kau tame eme etep wobetem. Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere sam, ere sele meike sene wayen yim. Sene wayem, eke ere mureken ere rigrabe nenbe. Etep wobetem. \v 15 Kau tatame eme etep wobetem. Ere Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame. Kau eme etep wobetem. Ere God eteri tuma wusoubetem tame etemri wuri. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tamekap. Eme etep wobetem. \v 16 Herot ere Jisas eri nenbetem wos metem, ere abon etep wom. Ere baptais ok wirubetem tame Jon. Kiyi an erne wak regen ere ek sam. Ere sele meike sene wayen yim. \p \v 17 Jon ere sam tuma gwopkap. Kiyi Herot eter ere Jon erne keresukun kepke peiken ake yaperke won wurim. Bepou berai. Herot ere eri mase Filip eri ta Herodias tene burkitpeten panem. \v 18 Etep tem, Jon ere Herot erne etep wobetem. Neri mase eteri ta ne tene burkitpeten panem, e yaper. Ne etepkap tem, ne wuleke tousim. Herot ere etep metem, ere pap wayen ere tame won yin Jon erne keresukun ake yaperke won wurim. \v 19 Wurim, Herot eteri ta Herodias te Jon erne pap kenake wayen, etep abom. An tame wuri erne won ere Jon erne berasen yin pen sate. Te etepkap tete nenlawoyim. \v 20 Tame eme erne pete wurken, eke Herot ere Jon erne ake yaperke berasem. Herot ere etepke abom. Jon ere tame yenbo. Eri porere e yenbowai. Etep abom. Herot ere Jon eri tuma metbetem, ere pap yaper ten, porere pes tem. Etep temenem, ere Jon eteri tuma noub sene metbetem. \p \v 21 Yabel wuri tatame nogwape eme yan Herot eterken temenem, eme Herot erne nawo te warwiyim yabel abom, eke eme awos nenem. Yam tame eme gwopkap. Eme gavman tameken ei nai apeilake tameken Galili distrikri apeilake tameken. Ete yabel Herodias te etep abom. Gwote yabel an Jon erne pen sate. \v 22 Etep abom, Herodias etetri yen te munguta, te woran teten tesbetem. Tesbetem, Herot ere akeite tameken sin abetem, eme teri tesbetemkap lam, eme metekwasbetem. Metekwasbetem, Herot ere tene etep wom. Nema nene metekwasye. Etepkap, ne be woske pette abobe, ne ane wotek, an nene ek newote. \v 23 Ere gabo puromon etep wom. An nene sekenke wobe. An nene newote nenbe. Ne ari teitkerem siten sag pette wote, an nene eisauke kerkwun newote. \p \v 24 Munguta yen te wurin nawo tene etep wolam. An erne be woske wote ere ane newote. Nawo te awosein etep wom. Ne baptais ok wirubetem tame Jon eteri tareke wote. \v 25 Etep womke, agetage te woran Apeilake Herot erne etep wom. Ne ane baptais ok wirubetem tame Jon eterne wak regen tare rewok yewon sen yan ane peterate. \v 26 Etep womke, Herot ere pap yaper tem. Ere Jon erne wak regte mo wom, ere sene maime abolawoyim. Tatame nogwape eme arenken awos abe, eke eme ari tene woye tuma metye. An tene mane yikwokwote. \v 27 Etep womke, agetage Herot ere eri ei nai tame wuri erne etep wom. Ne Jon erne wak regen eri tare sen yate. Etep womke, Jon ere ake yaperke temenem, Herot eri ei nai tame ere yin Jon erne etek wak regem. \v 28 Regen, ere eri tare rewok yewon sen yan, munguta yen tene newom. Newon, te peten sen yin nawo tene peteram. \p \v 29 Jon eteri anepoi tame eme etep metem, eme yan eri kupa peten meike rasem. \s1 Jisas ere tame nogwape, 500, emne awos newon am. \r (Matyu 14:13-21; Luk 9:10-17; Jon 6:1-13) \p \v 30 Jisas ere won yim tame eme sene yan Jisas erken wurisubuk sim. Simenem, emri kerebetem yakuken wobetem tumaken eme erne wusoubetem. \v 31 Wusoubetem, tatame nogwape eme ete emi yi yabetem, Jisas eter, eteri anepoi tameken eme yaku eisau kerebetem, eme awos beke a. Jisas ere eri anepoi tame emne wom. Kem arenken yite. Nema tameken berai emik yin ege site. \v 32 Etep womke, eme pere peten tameken berai emik yin temenem. \p \v 33 Tatame nogwape eme lan etep wom. Jisas ere yibe. Etep won, eme akei kom mesginin keluke amekirin yim. Eme kiyi taresin keluke yim, yuri Jisas ere perek yam. \v 34 Yan gayin ere tatame nogwape emne etek lam, ere etep abom. O, eme sipsipkap. Emne awos newon an emne noub lakerete tame berai. Eteke ere emne kobo lam, ere tuma nogwapeke emne wusoubetem. \p \v 35 Kweikwei wobetem, eri anepoi tame eme erne yan etep wom. Yabel warbe. Gwo emi e tameken berai. \v 36 Ne tatame emne mekinke tetan komke emne won yin awos tukte. \v 37 Ere emne awosein etep wom. Kerem, kem emne a newon ate. Eme erne wolam. Nema emne awos tukte, nema 200 kina rasen ek tukte. Tame eme nabe wuri yaku kerebe, eme etepkap kel ek petbe. Nerem, nema etepkapke mak pette? \v 38 Ere emne etep wolam. Kem geil mapseinke tetan? Kem ape yin la. Eme yin lan etep wom. Geil nema ep yekwo let seten, omyen sok peske seten. Etep wom. \p \v 39 Jisas ere eri anepoi tame emne wom. Kem nogwape tatame emne wote. Kem kenakena si. \v 40 Kau kem nogwape 100 100 sin yite. Kau kem nogwape 50 50 sin yite. \v 41 Simke, ere geil sok ep yekwo let, omyen sok pesken peten ere nelke neru lan, God erne pir won mesginim, ere geil sok pekayewon anepoi tame emne newom. Newom, eme peten tatame emne newopit peteyam. Sene ere omyen sok pes peten pekayewom, anepoi tame emne newom, eme peten tatame emne newopit peteyam. \v 42 Etep tem, eme an se kir tem. \v 43 Se kir tem, geil tepken omyen tepken temenem, anepoi tame eme a tep peten sarek yewon sewurem, kworasare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etep pulawon yam. \v 44 A am tame eme nogwapewai, 500. \s1 Jisas ere peik kupa ok luke yam. \r (Matyu 14:22-33; Jon 6:15-21) \p \v 45 Agetage Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Kem pere waren peik kupa keraruke kiyi taresin yi. Kem Betsaida komke yi. Eme yim, ere tatame nogwape emne emri komke sene yite wom. \v 46 Yite wom, ere emne pir won ere kowke yawen God eterken tuma namdete yawom. \p \v 47 Neir teketem, anepoi tame eme perek yibetem, eme peik kupa mei borke temenem, Jisas ere kena wiwi peik barke temenem. \v 48 Ere emne lam, emri pere e tewolagwu beke yi. Marye poli pere barke apekebetem. Apekebetem, eme pere ei kerelawoyim. Etep tebetem, ei berate nenbetem, ere ok luke emne late yim. Yin, ere emne sekite nenem, \v 49 anepoi tame eme lam, ere ok luke yibetem, eme taye piten etep wom. Oi, e kap sikiliwaske ok luke yabe. \v 50 Eme erne lan kenake akem. Akbetem, agetage Jisas ere emne etep wom. Kem muresen te. Gwo aren. Kem mane akte. \v 51 Etep won, ere perek yin waren sim, marye beyim. Marye beyim, eme wouken aken ep abo ep abobetem. \v 52 Kiyi Jisas ere tatame nogwape emne awos newon am, anepoi tame eme lam, eme beke abo, eme kera me eiksem. Eke eme wouken akem. \s1 Jisas ere Genesaret komri tatame emne eyarem. \r (Matyu 14:34-36) \p \v 53 Eme peik kupa keraru barke puk yin wun Genesaret komke yin gayin pere etek tenruwem. \v 54 Tenruwem, eme barke yaukwutem, tatame eme yan Jisas erne lan etep wom. Ek la. Jisas ere yawo. \v 55 Etep won, eme kom komke yin let nai tewo nai tatame emne tiyke yewon sen yam, Jisas eter temenem emik etek yan rasen, ere emne eyarbetem. \v 56 Eyarbetem, ere sewurbetem, ere kom nebuleken kom eisauken etek sewurbetem, tatame eme let nai tewo nai tatame emne peten sen yam, makle geinik rasbetem. Rasbetem, eme erne etep noub wobetem. Nema neri warten tame oub megke let kerelate. Nema kerelatek, nema yenbo tete. Etep won, eme kerelabetem, eme akei yenbo tebetem. \c 7 \s1 God eteri wule ere yeiwarege etemri wule me teitkwunten. \r (Matyu 15:1-9) \p \v 1-4 Farisi tameken Juda tameken eme gwopke nenbetem. Eme let ok keyan awos ek abetem. Etep tebetem, eme etepke abobetem. An let ok keyabe, an tame yenbo temente. Etep abobetem, e yeiwarege etemri wule eme tobobetem. Eme a rasbe akek yin aom tuken sen yabetem, eme a ate nenbetem, eme let ok kiyi keyan eyaren ek abetem. Eme gerpu wolpiye, mwa ti ware, lousi, outi ware akei ok keyabetem. Yeiwarege wule eme som tobobetem. Farisi tameken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme Jerusalemke yan, Jisas eterken wurik sim. Wurik simke, eme lam, eri anepoi tame eme awos abetem, eme let ok beke keya. Etep lan, eme etep wom. Eme let ok beke keya, eme nemri wuleke yaper nenbe. Etep wom. \v 5 Farisi tame, Moses eteri wule wusoubetem tameken eme erne wometem. Neri anepoi tame eme yeiwarege wule beke tobo. Eme a abe, eme let ok beke keya. Beke etepkap nenbe? \v 6 Ere emne etep wom. Kem bebe tumaken yikwokwobe tame, kem ete. Kiyi God eri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere yeiwarege etemne bas rasem. Ere keremne kir lan, eke ere bas rasem. Ere sekenke bas rasen etep wom. \q1 Gwo tatame eme etep wobe. God ere yenbo. Etep wobe tatame eme God erne beke abo, erne pap beke yewo. Eme bepou me wobe. \q1 \v 7 Eme tame etem nenbe wulewou wusoute abobe, eme etep wobe. Gwo wule e God eteri wule. Etep wobe tame, eme God erne bepou me sukye worabe. \m Aisaia ere etep bas rasem. \p \v 8 Jisas ere sene etep wom. Kem God eteri wule mesginim, kem yeiwarege etemri wulewou abobe. \v 9 Kem keremri wule toboten. Toboten, kem etep abobe. Nema God eteri wuleke toboten. Nema noubwaike tobobe. An kemne sekenwaike wobe. Kem God eteri wule beke tobo. \v 10 Moses ere kiyi etep wom. Kem aken nawoken epne noub nente. Ere sene etep wom. Tame ere aken nawoken epne tuma yaper wuri wote, ete tame erne kem pen sate. \v 11-12 Kerem, kem akeite tuma wuri etep wobe. Tame ere aken nawoken epne wos newote woye, sene ete wos ere God erne newote woye. Woye, yuri aken nawoken epe yan yen erne epne newote wos wolate, ere epne beke newo. An kemne wobe. Kem etepke tebe, kem aken nawoken epne yaper nenbe. \v 13 Kem God eteri wule tousibe. Kem yeiwarege etemri wulewou toboten, ete wule kem akeite tatame emne wusoube. Kem nogwape wule yaper kir nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Tatame selpap yaper tebe wule. \r (Matyu 15:10-20) \p \v 14 Jisas ere tatame nogwape emne sene won yam, ere emne etep wom. Kem wan ras. Kem ari tuma ek met. \v 15-16 Tame abe awos e tame selpap yaper beke te. Berai. Tame eme selpapke abobe, eme etep nenbe o wobe, ete wos e emri selpap yaper tebe. Kem wanken, kem noub mette. \p \v 17 Sene ere tatame emne mesginin akek wurim, anepoi tame eme ete sekur sakur tuma somo erne wolam. \v 18 Ere emne etep wom. Kem kir kem porereken berai. Kem beke met. Tatame eme awos abe, eme yaper beke te. \v 19 Awos e tatame emri selpapke beke wur. Berai. Tatame eme awos abe, ete awos ere sek waren tebe. Sene ete sek tetan awos e seken eipitbe. Jisas eri wom tuma somo ere gwopkap. Nogwape aom tatame eme ate, e yenbo. \v 20 Jisas ere etep wom. Tatame eme be wule yaper nente o wote, ete wulek tatame eme yaper tete. \v 21 Tatame emri selpap yaper tetan, eme wule yaper nenbe. Eme wule yaper abobe. Eme sir petbe. Eme ei naibe. Eme emri ta mesginin eme e taken sewurbe. Eme e tameri wos pette abobe. Eme epkap epkap wos yaper nenbe. \v 22 Eme tuma yikwokwobe. Eme wule beke tobo. Eme e tame wobe wos eme eger tebe. Eme tatame emne tuma yaper wobe. Eme etem maimewou abobe. Eme eike tetebe. \v 23 Ete yaper wos tatame eme emri selpapke abobe, ete woske tatame eme yaper tebe. Jisas ere etep wom. \s1 Fonisia komri ta te Jisas erne kenawaike abom. \r (Matyu 15:21-28) \p \v 24 Jisas ere wayen teten ere ete kom mesginin Tair yekwok yim. Yim, ere akek wurin akeite tame emne wotaken etep wom. An yawo, komri tatame emne etep mane kem wusoute. Wotaken, ere beraslawoyim. Tatame eme metem, ere yan temenem. \v 25 Etep metem, ta wuri te eteri tuma mette yam. Ete ta te yedeyen wuri komke mesginim. Gabo ere ete yen tene gulelemenem. Ete ta te yan Jisas eri tewo tobok gulke pam. \v 26 Te akeite komri ta. Kom sig Fonisia. Gulke pan, te erne etep wom. Senou. Ne ari yen tene guleleten gabo ne won pekeroukte. \v 27 Etep won, ere abom. Ete ta te Juda ta berai. An Juda tatame etemne kiyi kobo lan nente. Ere etep abom, ere sekur sakur tumak etep wom. Nema yen emne kiyi newon ate. Nema yen etemri awos mane peten wale emne newote. \v 28 Te awosein etep wom. Aneyen, yen eme awos abe, awos nebule selke yeirbe, eke wale eme yan nugen abe. \v 29 Ere tene awosein etep wom. Ne noub awosein woye, an neri yen tene yenbo nenye. Ne tene yin late. Gabo ere yen tene mesginye. \v 30 Etep womke, te komke sene yin lam, yen te tiyke noub me tuknamenem. Gabo ere kiyi yim. \s1 Jisas ere tame wuri erne eyarem. Ere wan simenem, tuma kir eiksemenem. \p \v 31 Jisas ere Tair yekwo mesginin ere Saidon yekwok yin Dekapolis borborke yin Galili peik kupak yim. \v 32 Yim, tatame eme tame wuri panen yam. Tame ere wan simenem, ere tuma beke namde, ere tuma kir eiksemenem. Eme erne panen yan, eme Jisas erne etep wom. Ne erne eyarte. Ne erne let kerete. \v 33 Jisas ere ete tame erne panen yin tatame nogwape emne mesginin yin etepwou temenem. Temenem, Jisas ere ete tame eri wan tauk let bor etek rasem, sene ere sabelokwo newon ere let bor tame eteri tawulke rasem. \v 34 Rasem, ere nelke nerulam. Ere erne kobo lam, eke ere me pusukun, ere ete tame erne Hibru tumak etep wom. Efata. Tuma somo e neri wan piyekete. \v 35 Etep wom, eri wan piyekem, tawul yenbo tem, ere tuma yenbo namdem. \v 36 Tuma yenbo namdem, Jisas ere ete tame erken epe tatame etem temenem emik sene yim, Jisas ere emne etep wom. Kem tatame emne mane wusoute. An nenye wos eisau kem mane wusoute. Ere emne wotakem, eme beke beras, eme me wusoubetem. \v 37 Tatame eme ete tuma metem, eme wouken aken etep wobetem. Ere wos nogwape yenboke nenbe. Tame ere wan sim, Jisas ere erne eyarye, tame ere wan noub metbe. Tame ere tuma beke namde, Jisas ere erne eyarye, sene ere tuma noub namdebe. Etep wom. \c 8 \s1 Jisas ere tame nogwape, 400, emne awos newon am. \r (Matyu 15:32-39) \p \v 1 Yuri tatame nogwape eme sene wurisubuk sim. Emri sen yam awos eme eyi an omom, Jisas ere eri anepoi tame emne won yan, ere emne etep wom. \v 2 An tatame emne kobo laye. Yabel mur eme arenken tetan, emri sen yam awos eme eyi an omom. \v 3 Kau eme gene komke yam. An emne sene komke won yite, an emne awos beke newon an ek yite, eme kap let tewo oksubu ten keluke kermusken yate wurken. \v 4 Etep womke, eteri anepoi tame eme erne wolan awosein etep wom. Nema geil sok mak peten emne newon ate? Gwo e tameken berai emi. \v 5 Ere emne awosein wolam. Kem geil sok mapseinke tetan? Eme etep wom. Nema geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tetan. Etep wom. \p \v 6 Jisas ere tatame emne etep wom. Kem selke site. Sene ere geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten God erne pir won, geil sok ere pekayewon anepoi tame emne newom. Newom, eme peten tatame nogwape emne wosan ek newopit peteyam. \v 7 Eme omyen nebule pes temenem, ere peten God erne pir won anepoi tame emne newon etep wom. Kem tatame emne wosan newopit peteyate. \v 8 Wosan newopit peteyan, tatame eme an se kir tem. An se kir tem, anepoi tame eme a tep peten sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pulawon yam. \v 9 A am tatame eme nogwape, 400. \p \v 10 Jisas ere tatame emne won yim, ere eteri anepoi tameken eme yin pere peten Dalmanuta distrikke yam. \s1 Farisi tame eme Jisas erne etep wom. Ne rigrabe nente. \r (Matyu 16:1-4) \p \v 11 Eme Dalmanuta distrikke yam, Farisi tame eme yan Jisas erken tuma eikap nakwosem. Eme erne etep wolam. Ne God eteri yaku kerebe tame, ne nemne rigrabe peterate. Peterate, nema nene etepke wote, God eter nene won yam. Etep wom, eme erne seilam. \v 12 Jisas ere etep metem, ere pap yaper tem, ere bulken ten etep wom. Gwopte tetan tatame beke eme ane rigrabe nente wobe? An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tatame eme rigrabe beke kip la. \v 13 Etep womke, Jisas ere Farisi tame emne mesginin yim, ere eteri anepoi tameken eme perek waren peik kupa keraruke sene wum. \s1 Farisiken Herotken etemri wusoubetem tuma e bret pelbe yiskap. \r (Matyu 16:5-12) \p \v 14 Anepoi tame eme wan getem, eme geil beke peten sen ya. Geil wurisubu perek yewomenem. \v 15 Etep tem, Jisas ere emne etep wom. Kem noub met. Kem Farisi tameken Herotken emri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. E wos yaper. \v 16 Anepoi tame eme etep metem, eme etemwou etemwou eme etep namdem. Nema geil beke sen ya, ere etep woye. \v 17 Jisas ere etemri tuma metem, ere etep wom. Kem beke etep wobe? Nema geil berai. Ari mure kem beke abo, kem wan getye. \v 18 Kem le tetan, kem beke la. Kem wan tetan, kem beke met. Kiyi nema awosken berai, an nenem wos kem wan getem o? \v 19 Kiyi an geil sok tame nogwape, 500, emne newon am. Tep kem sare mapsein peten yewon pelawom? Eme awosein etep wom. Nema sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) sarek yewon pelawom. \v 20 Ere sene wolam. Kiyi an geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) peten pekayewon tame nogwape, 400, emne newon am, tep kem sare mapsein peten yewon pelawom? Eme awosein etep wom. Nema sare ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) kei yewon pelawom. \v 21 Ere emne etep wom. Kem etep lam, sene kem ari mure beke abo. Kem me eikseye. Ere etep wom. \s1 Jisas ere Betsaida komri le si tame erne eyarem. \p \v 22 Eme yin Betsaida komke yin gayim, komri tatame eme le si tame erne panen yan Jisas erne etep wom. Ne gwo le si tame erne let kerete, ere yenbo tete. \v 23 Ere le si tame erne let tobo keren panen yin kom mesginin ep kera yim. Ere ete tame eri le sabelokwo kwuspayen eri let ete tame eterne keren erne etep wolam. Ne wos labe o? \v 24 Le si tame ere etep wom. Ye. Tatame eme yi yabe, an emne kuyese kera labe. An emne makapke labe. \v 25 Jisas ere let eri lek sene rasen eri le yenbo tem, ere wos nogwape kuyese lam. \v 26 Lam, Jisas ere tame erne akeke won yin erne etep wom. Ne komke mane yin tatame emne mane wusoute. Etep wom. \s1 Pita ere etep wom. Jisas, ne Krais God eter nene won yam tame. \r (Matyu 16:13-20; Luk 9:18-21) \p \v 27 Jisas eter, eteri anepoi tameken eme Betsaida kom mesginin Sisaria Filipai yekwok temenem komke yim. Yim, Jisas ere eri anepoi tame emne wometem. Tame eme ane mapke wobe, an eike? \v 28 Eme erne awosein etep wom. Kau eme nene etep wobe. Ne Jon, kiyi tame emne baptais ok wirubetem tame. Kau eme nene etep wobe. Ne Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame. Kau eme nene etep wobe. God eteri tuma wusoubetem tame, ne etemri tame wuri. \v 29 Jisas ere emne sene wometem. Kerem, kem ane mapeke wobe, an eike? Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. \v 30 Jisas ere emne etep wom. E seken. Kem tatame nogwape emne mane etep wusoute, an Krais, God ere ane won yam tame. Kem emne etep mane wusoute. Etep wom. \s1 Jisas ere emne etep wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Matyu 16:21-28; Luk 9:22-27) \p \v 31 Jisas ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an mus kenake mette. Juda apeilakeken God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Moses eri wule tuma wusoube tameken eme ane tuma namden pen sate. Pen sate, yabel mur tete, God ere ane wote, an wou sene peten sene wayen yite. \v 32 Ere emne tuma genik etep wom. Won, Pita ere erne ep kera panen yin erne etep wom. Jisas, ne etepkap mane wote. \v 33 Etep wom, Jisas ere anepoi tame emne petkwo lan erne etep wom. Satan, ne ane seki. Neri porere e God eteri porere berai. E nowselri tatame etemri porere. \v 34 Etep wom, Jisas ere eri anepoi tameken tatame nogwapeken emne etep wom. Kem gwok ya. Yan, ere emne etep wom. Eike arenken anepoi tame yite wote, eme gwopke tete. Eme maime teitkwunte. Aren mette nenbe muskap, eme kir mette, eme beke kip ak. Tame eme etep tete, eme arenken anepoi tame yite. \v 35 Tame eme etemne maime abote, yuri eme yaper tete. Tame eme ane kenawaike abote, eme maime wusom beke kip abo, yuri eme som noub temente. \v 36 Kem mapeke abobe? Tame eme nowselri wosbas nogwape peten sene eme kerke yite, ete wos emne yenbo tete nenbe o? Beraiwai. Eme yaper tete nenbe. \v 37 Tame eme yenbo sene tete aboye, eme kel mapke tuken sene yenbo tete? \v 38 Gwopte tatame nogwape eme God erne beke abo, eme wos yaper nenbe. Etepkap tebe, eike tatame eme ane aken sebera yabe, eme etep wobe. Ere neremri keryen berai. Etep won, eme ari tuma kir sebera yabe. Etep tebe, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yuri sene yatek, an God eteri mureken eteri komri tame yenbo etemken yate. Ete yabelke an ete tatame emne awosein sebera yate nenbe. Etep wom. \c 9 \p \v 1 Jisas ere emne sene etep wom. An kemne sekenke wobe. Gwopte kem gwok tetan, kau kem mak samentek, kem late, God ere eteri mureken yate nenbe, ere kom nogwape panen site. Etep wom. \s1 Jisas eri wus kaspem. \r (Matyu 17:1-13; Luk 9:28-36) \p \v 2 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) temke, Jisas ere Pita, Jems, Jon emne panen kow eisauke yin yawom. Eme etemwou yawen etek temenem. Temenem, eme etep lam, Jisas eri wus kaspem. \v 3 Kaspem, eri warmenem tame oub kir kaspen geipawai tem. Nowselri tame eme etepkap geipa wos mapeke nen. \v 4 Etep tem, Jisas eri anepoi tame mur eme lam, kiyi temenem tame pes, Elaijaken Mosesken epe eterken etek temenem, epe Jisas eterken tuma namdebetem. \v 5-6 Eme lan me akem, Pita ere etep abom. An be tumake wote? Ere abolawoyin, ere bepou me etep wom. Tuma wusoube tame, nema gwotek tetan, e yenbowai. Nema ake nebule murke keren, nema gwotek temente. Neri wuri, Moses eri wuri, Elaija eri wuri nema etepke kerete. \v 7 Etep womke, ei gwan yan emne akei subpitim, eme tuma wuri metem. Etek wom tuma ere etepke wom. E Ari Yen yenbo, adebas. Kem eri tuma noub met. \v 8 Etep wom, anepoi tame eme petkwo lam, Jisas eterwou ere temenem. Mosesken Elaijaken epe beke te, epe sene yim. \p \v 9 Eme kow mesginin yeirbetem, Jisas ere emne wotaken etep wom. Kemri laye wos kem gwoteptek mane kiyi wusoute. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An satek, an sene wayen yite yabelke kemri laye wos kem epe wusou. \v 10 Etep wom, emri lam wos eme eikene beke wusou, eme etemwou etemwou namden etep wom. Jisas ere etep woye. An sele meike sene wayen yite. Ere mapeke ten, ere sele meike sene wayen yite? Eme etep wom. \p \v 11 Eme Jisas erne etepke wometem. Moses eteri wule tuma wusoube tame eme etep wobe. God eri tuma wusoube tame Elaija ere kiyi taresin yate, Krais ere yuri tipti wun yate. Eme beke etepkap wobe? \v 12 Ere emne awosein wom. Kem sekenke wobe. Elaija ere kiyi taresin yam. Ere Krais eri yate kelu regem. Kiyi eme tuma etepke bas rasem. Tatame Etemne Lan Yeirte Tame ere mus nogwape mette nenbe. Eme erne tuma yaper wote nenbe. Beke eme etepkap bas ras? \v 13 An kemne wobe. Elaija ere kiyi yam. God eteri tuma bas rasemkap tatame eme etemri porerek eme Elaija erne yaper nenem. \s1 Gabo ere yen erne gulelemenem, Jisas ere gabo erne pekeroukum. \r (Matyu 17:14-21; Luk 9:37-43) \p \v 14 Eme kowke yeirin yam, Jisas eteri anepoi tame etem temenem emik yam. Yan lam, tatame nogwape eme yan anepoi tame emne teten ouyeimenem. Moses eteri wule tuma wusoubetem tame kau eme etemken ei nakwosebetem. \v 15 Tatame eme Jisas erne lam, eme wouken akem, agetage eme yin erne pir wom. \v 16 Pir wom, ere anepoi tame emne etep wolam. Kem beke etemken ei nakwosebe? \v 17 Tatame nogwape emri tame wuri ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an areri yen erne panen yawo. Gabo ere ete yen erne guleleten. Ere tuma rebe tetan. \v 18 Gabo ere erne guleleten, yen erne tubanepitin sabe. Ere sabelokwo bulbalken worabe, pogu takikekerabe, ere letken tewoken kiki tabe. An neri anepoi tame emne wolaye, eme gabo pekerouklawoiwo. \v 19 Jisas ere emne etep wom. Oi, kem ane kenawaike beke abo. Yabel nogwape an keremken tetan, kem ane kenawaike beke abo. Kem yen erne gwotek arenke panen ya. \v 20 Etep womke, eme gabo gulelemenem yen erne panen yam, gabo ere Jisas erne lam, ere yen erne tubanepitin, waren, ere sabelokwo bulbalken worabetem. \p \v 21 Jisas ere ar erne etep wolam. Yen ere yabel mapsein ere etepkap temenem? Ere awosein etep wom. Kiyi ere yekleyen temenemke, ere etepkap tem. \v 22 Yabel nogwape gabo ere erne kerke tubanepitbetem, o peikke tubanepite warbetem. Warbetem, ere kerke eiyin sate o okke an sate, eke ere erne etep tebetem. Ne nemne pap yewon kobo late. Kap ne gabo erne kuyese pekeroukte o? \v 23 Ere erne etep wom. Ne beke etepkap wobe? Tame ere God erne kenawaike abotek, God ere kuyese nente nenbe. \v 24 Etep wom, agetage yen eri ar ere etep wom. An abobe. Aren kenawaike abobekap e nebule. Ne ane latek, an kenawaike abote. \v 25 Etep wom, Jisas ere lam, tatame nogwape eme amen yabetem. Amen yabetem, ere gabo erne etep wom. Ne tuma eikse gabo. Ne wan siten gabo. Ne epe seki. Ne ete yen erne sene mane gulelete. \v 26 Etep womke, gabo ere taye piten yen erne selke taren mesginin amen yim. Amen yin, yen ere let tewo oksubu tem, ere sa yenkap temenem. Sa yenkap temenem, tatame eme etep lam, eme etep wom. Ere saye. \v 27 Etep womke, Jisas ere yen eri let keren erne nenewayen teteruwun, \v 28 ere eri anepoi tameken eme akek yin wurim. Wurim, etemwou temenem, anepoi tame eme erne etep wolam. Mapeke nema gabo pekerouklawoyim? \v 29 Ere emne etep wom. Kem God erken tuma kiyi namdetek, kem gabo kuyese pekeroukte. Akeite kelu wuri berai. \s1 Tewo wurinabu Jisas ere wom. An san, an sene wayen yite. \r (Matyu 17:22-23; Luk 9:43-45) \p \v 30 Eme ete kom mesginin Galili distrikke yim. Yim, Jisas ere etep abom. Nema Galilike temente, tatame eme etep mane mette. \v 31 Ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, eke ere abom. Tatame eme mane mette, an gwok tetan. Tuma wusoubetem, ere emne etep wom. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yin peiktame etemri letke rasen ane pen sate. Pen satek, yabel mur tetek, an ek sene wayen yite nenbe. \v 32 Anepoi tame eme ete tuma somo beke met, eme Jisas erne wolate me akem. \s1 Anepoi tame eme etep wometem. Eike ere apeilake tete? \r (Matyu 18:1-5; Luk 9:46-48) \p \v 33 Eme Kaperneam komke yam, eme etek wurin tem, Jisas ere emne etep wometem. Kem keluke yabeteye, kem be tumake eikap nakwosebeteye? \v 34 Etep wom, eme tuma awosein beke wo. Eme keluke yabetem, eme etemwou etemwou etep eikap nakwosebetem. Nemri wuri eike ere apeilake? \v 35 Eme erne tuma sein beke wo, Jisas ere sin eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) emne ere won yan emne etep wom. Tame ere apeilake tete abote, ere gwopke tete. Ere eter maime teitkwunen tatame nogwape etemri yaku kerete, ere apeilake tete. \v 36 Etep womke, ere yen nebule wuri panen yan borke teteruwun, ere erne narkeresukun emne etep wom. \v 37 Tame ere ane kenawaike abobe, ere gwopkap yen erne pap yewobe, ere ane kir pap yewobe. Ane pap yewobe, ere arenewou pap beke yewo. Berai. Ere arene won yam Apei eterne kir pap yewobe. Jisas ere etep wom. \s1 Tame eme nemri peiktame berai, eme neremri tamenowu. \r (Luk 9:49-50) \p \v 38 Jon ere Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, nema lam, tame wuri ere neri sig wom, ere neri murek gabo pekeroukum. Ete tame ere neremri tamenowu berai, eke nema erne wotakem. \v 39 Jisas ere etep wom. Kem mane wotakete. Tame eme areri sigke won rigrabe nente, eme ane tuma yaper agetage beke kip wo. \v 40 Tame eme neremken ei beke nai, ete tame eme neremri tamenowu. \v 41 An kemne sekenke wobe. Tame eme kemne lan etep abote. Eme Jisas eteri anepoi tame, nema emne kobo late. Eme etep abotek, eme kemne kelpok newon ate, God ere ete tame emne yenbo awosein nente. \s1 Wule yaper ere Jisas erne kenawaike abobe wule yaper nenbe. \r (Matyu 18:6-9; Luk 17:1-2) \p \v 42 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne tuma yikwokwote, ane kenawaike abobe tame ere ane magel taite, wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke, eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin, ere etek sate. \v 43 Neri let e wule yaper nente, ne neri let tem peten sepitte. Ne let wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let pespes temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai. \v 44 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.) \p \v 45 Neri tewo ne wule yaper nente, ne neri tewo maime tem peten sepitte. Ne tewo wurisubu temente, etepkap ne God eri komke yin temente, e yenbowai. Ne tewo peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai. \v 46 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisau etek mette nenbe.) \p \v 47 Neri le ne wos yaper late, ne le puken seitte. Ne le wurisubu temente, ne God eteri panen siten komke yin temente, e yenbowai. Ne le peske temente, eme nene ker tetan komke peten seitte, e yaperwai. \v 48 (Ete kom e ker eibe emi. Ker ere beke kip sa. Tatame eme mus eisauwai etek som mette nenbe.) \p \v 49 Tatame eme akeite tatame emne tuma yikwokwon, eme God erne sene beke kenawaike abo, God ere tuma yikwokwobe tatame emne yaper nente. \v 50 Tuma kwutebe weyeke e yenbowai. Tame eme ete weyeke kiti kerebe, kiti ere kupa beke kip te. Yuri weyeke ere tuma beke kwute, e weyeke sega e yaper. Kem weyeke tarekap temente, e yenbo. Kem etep nente, kem ei beke kip nai, kem eyar temente. \c 10 \s1 Ta mesginbe tuma. \r (Matyu 19:1-12; Luk 16:18) \p \v 1 Jisas ere Kaperneam kom mesginin Judia yekwok yim, ere Jordan peik keraruke wum. Wun, tatame nogwape eme yan wurisubuk sim, ere yaku sene kerebetem, emne tuma wusoubetem. \p \v 2 Farisi tame eme yan erne seilam. Eme abom. Nema erne tuma wuri wolate, ere kap tuma yaper awosein wote. Eme erne etep wolam. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene mesginte, e yenbo? \v 3 Ere emne awosein etep wolam. Kiyi Moses ere kemne be tumake wom. \v 4 Eme awosein etep wom. Tame ere ta mesginte wote, ere siglou wuri basen ta tene newon ere tene ek won yite. Moses ere kiyi etep wom. \v 5 Jisas ere awosein etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan gwoletem, eke ere ete wule siglouke basem. \v 6 Kiyisape God ere akei wosbas seikim, ere etep beke wo. God eri siglou etep wobe. God ere taken tameken seikim. \v 7 Etepkap, tame ere eri anenawo epne mesginin yin ere taken etep temente. \v 8 Tame ere ta panete, epe wusom wurisubu temente. God eri siglou etep wobe. Epe sene kenakena berai. Epe wusom wurisubu. \v 9 Etepkap wos God ere wom, tatame epe wusom wurisubuk tete, tame eme mane pekan peske tete. \p \v 10 Jisas ere ete tuma won omon, sene eme akek wurim. Wurin, ta mesginbe tuma anepoi tame etemken erne sene wolam. \v 11 Ere emne etep wom. Tame ere eteri ta mesginte, ere akeite ta panete, ere kiyi panem ta tene yaper nenbe. Ere sir yibe wule nenbe. \v 12 Ta te etetri tame erne mesginin akeite tame yite, te sir yibe wule nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere wom. Eme yen nebule emne eterke panen yate. \r (Matyu 19:13-15; Luk 18:15-17) \p \v 13 Kau tatame eme yen nebule emne panen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, ere yen emne noub eyarte. Eme emne eke panen yam. Yam, anepoi tame eme etep lan, eme tatame emne wotakem. \v 14 Wotaken, Jisas ere etemri tuma metem, ere eike teten emne etep wom. Kem yen emne mane wotakete. Yen eme yate. Tame eme God erne yenkap kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite. \v 15 An kemne tuma sekenke wobe. Kemri porere yaper kem mesginte, yen eme yenbo woswou abobekap, kem etep abote. Kem etep tete, kem God eri komke yin eterken temente. \v 16 Etep womke, ere yen emne wurare wurare peten eteri ku luke siruwun let keren etep wobetem. God ere kemne noub eyarte. Etep wobetem. \s1 Kel worken tame ere Jisas eterken tuma namdem. \r (Matyu 19:16-30; Luk 18:18-30) \p \v 17 Jisas ere keluke sene yite nenbetem, tame wuri ere yan gulke pan erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule yenbo an nente, an noub som temente? \v 18 Jisas ere erne awosein wolam. Beke ne ane tame yenbo wobe? Gwote nowselri tatame eme eike tame yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo. \v 19 Ne God eteri wule kiyi metem. Eri wule etep wobe. Tame eme alwo mane pete. Eme sir mane pette. Eme ta sir mane yite. Eme tuma mane yikwokwote. Eme anenawo etemri tuma noub meten tobote. \v 20 Etep womke, ete tame ere awosein etep wom. Tuma wusou tame, an yen nebule ten yan, gwopte an aneyen tem, an God eri wule noub toboten. \v 21 Jisas ere erne lan kobo lam, ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne yin neri nogwape wos tatame eme tukte. Tukte, kel ne pette, ne eikse akse tatame emne newote. Newotek, ne yan arenken sewurte. Yuri ne God eteri komke yin temente, yenbo wos ne etek pette. \v 22 Ete tame ere Jisas eri tuma metem, ere bitimi yaper tem. Bepou berai. Ere kelworken tame. Eke ere pap yaper ten yim. Jisas ere erne womkap ere beke nen. \p \v 23 Ere yim, Jisas ere anepoi tame emne lan etep wom. Kelworken tame eme emri wos kenake abobe, eme God eri panen siten kom mapeke yite, God ere etepkap tame etemne wobe. Kem yaku eisau keren, kem ari komke yite. \v 24 Etep wom, eri anepoi tame eme eri tuma meten wouken akem. Jisas ere sene wom. Areri yen, kelworken tatame eme God eri komke yite, eme yaku eisau kerete. \v 25 Kamel por ere por eisau. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere kuyese wurte. Ere kelworken tame etem God eteri komke yite kerebe yakukap beke kere. \v 26 Anepoi tame eme etep metem, eme wouken aken etep wom. Kelworken tame eme God eri komke kuyese beke yi. Eke eike tatame eme God eteri komke yite? \v 27 Ere emne noub lan etep wom. Tatame etem eme tatame emne kuyese beke kip wo, eme God eri komke beke kip yi. God eterwou ere tatame emne won eme eteri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente. \p \v 28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi sewurbe. \v 29 Jisas ere etep wom. An kemne seken wobe. Ane abobe tame eme emri ake, lakemase, naregeisi, anenawo, yenta, wos nogwape mesginin ari yaku keretek, \v 30 gwopte ete tame emne God ere awosein eyar nente. Eme wos nogwape pette. Eme ake, lakemase, naregeisi, anenawo, yenta pette. Pette, akeite komri tame eme emne yaper nente. Emne yaper nente, yuri eme God eteri kom etek noub som temente. \v 31 Gwopte tatame kau eme sig eisau tetan. Yuri eme sigken berai tatame tete. Eme bepou me tete. Kau bepou me tetan sigken berai tatame yuri eme sig eisau pette nenbe. Ere etep wom. \s1 Jisas ere tewo mur sene etep wom. An sate, an sene wayen yite nenbe. \r (Matyu 20:17-19; Luk 18:31-34) \p \v 32 Jisas ere Jerusalemke yibetem, anepoi tame eme erne semowun yite wom, eme me akem. Akeite tatame eme kir akem. Bepou berai. Eme etep abom. Eme Jisas erne pete nenbe, eke eme akem. Akem, Jisas ere anepoi tame emne panen tatame emne mesginin yim. Yim, yuri tatame eme erne yaper nente, eke ere etemken tuma etep namdem. \v 33 Ere etep wom. Metye. Gwopte nema Jerusalemke yaute. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, eme ane keresukun panen yite. God eteri akek yaku kerebe tame etemri apeilake etem, Moses eteri wule tuma wusoube tame etemken eme ane panen yite. Eme ane pen sate, akeite tame eme Juda tame berai, etem ane pette. \v 34 Ete tame etem ane tuma namdete, ane sabelokwo soboyewote, eme ane pete. Eme ane pen sate. Sate, yabel pes tetek, kwokwos an sene wayen yite nenbe. Ere etep wom. \s1 Jemsken Jonken epe apeilake tete abom. \r (Matyu 20:20-28) \p \v 35 Jemsken Jonken epe Sebedi eteri yen, epe Jisas eterne yan etep wom. Tuma wusoube tame, ne nesne wos wuri nente. \v 36 Ere epne etep wolam. Be wos an kepne nente? \v 37 Epe erne etep wom. Yuri ne keryen tete, ne wolbaye eisauke tatame emne etek panen site, nesa aboye, neset emne kir panen site. Neset nerenken site. Wuri neri pi seit yekwok site, wuri ya gwaimek site. \v 38 Ere epne etep wom. Kepri wolaye tuma kep noub beke abo. Eme ane yaper nente, an mus mette, kap kep ari mette muskap etep kir kuyese mette o kep ane mesginte? Kep mus mette, e ok yaper abekap, o ok wirubekap. \v 39 Epe awosein etep wom. Nesa kir mette. Ere epne etep wom. Ye. Yuri ari abe ok yaperkap kep kir ate. Yuri ari mette muskap kep kir mette. \v 40 Aren, an beke kip wo, eike ari ya gwaimek site, o pi seit yekwok site. E ari yaku berai. God eterwou ere wote, eike etek sin ete yaku kerete. Etep wom. \p \v 41 Anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let eme ete tuma metemke, eme Jemsken Jonken epne tuma yaper wom. \v 42 Jisas ere emne akei won yan emne etep wom. Nowselri apeilake eme etemri kulke tetan tatame emne yaku eisau newobe. Eme yaku beke kip kere, keryen eme emne paku pebe. \v 43 Emri nenbekap, kem etepkap mane nente. \v 44 Kem apeilake tete abote, kem yaku kerebe tamekap tete. \v 45 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame an etepwou nenbe. An yam, an etep beke wo. Tatame eme ane yaku kerete. Berai. An yam, an etemri yaku kerete yam. An tatame emne kobo late yam. Eme ane pen sate, an emne tuken emri nenbe wule yaper peten sepitte. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere le simenem tame wuri erne eyarem. \r (Matyu 20:29-34; Luk 18:35-43) \p \v 46 Jisas eter, eri anepoi tameken tatame nogwapeken eme Jeriko komke yim. Yin, eme sene mesginte nenem, le si tame ere kelwor wometbetem tame, ere kelu ganke simenem. Ete tame eri sig Bartimeus. Ere Timeus eteri yen. \v 47 Ete tame ere metem, Nasaret komri tame, Jisas, ere yam. Etep meten, ere erne muresen ten etep wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne ane kobo late. \v 48 Tatame nogwape eme erne wotaken etep wom. Ne elen te. Etep womke, ere sene muresen ten etep wom. Devit eteri nan, ne ane kobo la. \v 49 Jisas ere yibetem, ere etep metem, ere teten eri anepoi tame emne etep wom. Kem ete tame erne won ya. Eme yin le si tame erne etep wom. Ne mane akte. Ne epe wayen tet. Jisas ere nene etep wobe, ne yate. \v 50 Le si tame ere mate maukun simenem. Ere ete tuma metem, agetage ere mate lugrasen teten Jisas erne late yim. \v 51 Yim, Jisas ere erne wometem. Ne aboye, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Tuma wusoube tame, an abobe, ne ari le noub sene eyarte. \v 52 Jisas ere erne etep wom. Ne sene yi. Ne ane kenawaike aboye. An neri le noub eyarte nenbe. Ne ane kenawaike aboye, eke neri le kuyese sene late. Etep wom, agetage eri le yenbo tem, ere kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yim. \c 11 \s1 Jisas ere Jerusalem komke wurim, ere keryenkap wurim. \r (Matyu 21:1-11; Luk 19:28-40; Jon 12:12-19) \p \v 1 Jisas eter, eteri anepoi tameken eme Jerusalem mekinke yibetem, eme Oliv kowke tetan kom petem. Kom pes petem, Betfageken Betaniken. Petem, ere eri anepoi tame pes epne won yim, epne etep wom. \v 2 Kep ete kom mekinke yin wurte, kep late, donki por yen etek kepke tenten. Ete donki por yen tame eme eri magel etek kiyi beke si. Kep yin kep ogwon donki por panen yate. \v 3 Kep ogwobetete, kap tatame emri wuri ere kepne wolate. Kep beke donki por yen kep ogwobe? Etep wolate, kep erne awosein etep wote. Aneyen ere yakuken, yuri nema donki sene panen yate nenbe. Kep etepke wote. \p \v 4 Epe ete komke yin wurim, epe donki por lam. Ere kelu ganke temenem, ake eruke tenmenem. Epe lam, epe donki por yen kep ogwobetemke, \v 5 kau tame mekinke tetemenem, eme epne etep wolam. Beke kep donki por yen kep ogwobe? \v 6 Jisas ere kiyi wom tumakap epe emne awosein etep womke, eme epne kir tem. \v 7 Kir ten, epe donki por yen ogwo peten panen yin Jisas erne newom. Newom, emri warmenem tame oub eme donki por yen eri magel luke petan Jisas ere yawen etek sin ek yim. \v 8 Yibetem, tatame nogwape eme emri warmenem tame oub lug peten keluke petan yibetem. Kau eme me ku kayen sen yin keluke petan yibetem. Eme etep abom. Jisas ere neremri Keryen. Eke eme etep nenem. \v 9 Eterken taresimenem tatameken tiptiwumenem tatameken eme nobke etepke tebetem. \q1 Hosana, nema Keryen God erne metekwasbe. \q1 God eter won yam tame ere yabe. \q1 God ere erne yenbo nente. \q1 \v 10 Neremri warege Devit eteri nan ere nemne kom panen site nenbe. God ere eteri kom panen site yaku eyarte nenbe. \q1 Hosana. Nema God eteri sig eisau wobe. \m Eme etepke wobetem. \p \v 11 Jisas ere Jerusalemke yin wurin, ere God eri ake eisauke wurin lan sewurem. Yabel warbetem, ere eteri abom yaku beke kere. Ere eteri anepoi tame (12-pela) etemken eme Betani komke sene yim. \s1 Jisas ere yipige erne wom. Ne gelame sene mane yate. \r (Matyu 21:18-19) \p \v 12 Kwokwos eme Betani kom mesginin Jerusalemke sene yibetem, ere kwoi sam. \v 13 Kwoi sam, ere lam, yipige kaike tetmenem, take nogwape temenem. Etep lan, gelame kwutan ate yim. Yin lam, takewouke temenem. Gelame mak yamenem. \v 14 Mak yamenem, ere yipige erne etep wom. Tatame eme gelame sene beke kip a. Etep wom, anepoi tame eme eter wom tuma metem. \s1 Jisas ere God eteri ake eisauke kel tukbetem tame emne ake tuma won eme bokem. \r (Matyu 21:12-17; Luk 19:45-48; Jon 2:13-22) \p \v 15 Eme Jerusalemke yam, Jisas ere God eteri ake eisauke wurin lam, tatame eme kel petbe yaku etek kerebetem. Etep lam, ere emne ake tuma won eme bokem. Kau tame eme kel natokwo kerebetem, ere etemri kel rasbetem tiy peten legalepitim. Ap tukbetem tame emri ap rasbetem tiy ere kir peten legalepitin warem. \v 16 Legalepitin warem, tatame eme wosbas sen ake purik yi yabetem, ere emne etep wotakem, eme kenakena yikwutem. \v 17 Wotaken, sene ere tatame emne etep wosoubetem. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Areri ake eisau komri komri tatame nogwape eme etek yan arenken tuma namdete. Etep bas rasem, kem etep beke nen. Etep tebe, kem God eteri ake e sir petbe tame etem berasen sibe akekap tebe. Etep wom, \v 18 tatame nogwape eme Jisas eteri tuma meten wouken akem. God eteri akeri apeilakeken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep lam, eme akem, eme erne pen sate kelu sopem. \v 19 Neir teketebetem, Jisas eteri anepoi tameken eme Jerusalem mesginin yim. \s1 Tatame eme God erne kenawaike abon erne wolate, eme wos pette. \r (Matyu 21:20-22) \p \v 20 Tuknan ei beram, keru eme keluke sene yibetem, eme yipige erne sene lam. Lam, ere san sok ten tetemenem. \v 21 Jisas ere yere wom tuma Pita ere etep sene abom, ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne ek la. Yere ne yipige me erne wom, ere me sam. Etep wom. \v 22 Jisas ere awosein wom. Kem God erne kenawaike abote. \v 23 An kemne seken wobe. Tame ere etep abotek, ere kow erne etep wote. Kow, neren kena yesen peikke warte. Etep wote, tame ere porere pes mane tete, ere God eterwoune som abotek, kow ere kerem wobe tumakap ere etep tete. \v 24 An kemne wobe. Kem God eterken tuma namdete, erne wolate, kem erne kenawaike etep abote. Areri wolaye wos an pette nenbe. Etep abote, kem wolabe wos pette. \v 25 Kem som tetan God erken tuma namdete, tame ere nerene pap wayete, kem etep abote, kem yin eterken tuma namden gerute. Kem etep tetek, kemri Hevenke tetan Apei ere keremri nenbe wule yaper sene beke kip abo. \v 26 (Tame eme kemne yaper nente, kem beke geru, keremri Hevenke tetan Apei ere kemri yaper nenbe wos som abote. Ere etep wom.) \s1 Eme Jisas erne etep wolam. Eike nene yaku kerete won yam? \r (Matyu 21:23-27; Luk 20:1-8) \p \v 27 Eme Jerusalemke sene yam, Jisas ere God eteri ake eisauke wurin sewurbetem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule tuma wusoubetem tameken, Juda etemri apeilake eme erne late yam. \v 28 Late yam, eme erne etep wolam. Nereri yaku eike nene wom, ne ete yaku kerebe? Eike nene won yam? \v 29 Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri kiyi wolate. Kem ane kiyi wusoutek, an etepwou, an kemne ek wusoute. \v 30 Kem metem, Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku kerete won yam? God ere erne won yam, o tatame etem erne won yam? Kem ane wote. \v 31 Eme etep metem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema kuyese mane etep wote, God ere Jon erne won yam. Nema etep wote, Jisas ere nemne etep wote. Beke kem Jon eri tuma beke met? \v 32 Nema kuyese mane etep wote, tatame etem Jon erne won yam. Nema etep wote, tatame nogwape eme nemne tuma namdete. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame yenbo. Nema tatame emne akbe, eke nema etep beke kip wo. \v 33 Etemwou etemwou namdem, eme Jisas erne etep wom. Eike erne won yam, nema beke met. Ere emne awosein wom. Kem ane beke wo, an kir. Eike ane won yam, an gwote yaku kerebe, an kemne beke kip wo. Etep wom. \c 12 \s1 Now yaku kerebetem tame yaper sekur sakur tuma. \r (Matyu 21:33-46; Luk 20:9-19) \p \v 1 Jisas ere Juda apeilake emne sekur sakur tuma etep wom. Tame wuri ere wain now nenem, ere waren supa nanekwom, ere bou peikem. Sene ere wain supa ok wulte okmoi wuri perem. Wulbe ok e wain ok. Perem, sene tame eme sin now noub lakerete ake wuri keren, tiy mekerke petam. Petan, ere kel yaku kerebe tame emne ete now lakerete wom. Ere etep wom. An gene komke yite. Kem ari now yaku keren noub lakerete, yuri an kemne wain supa ek newote. Etep womke, now maime ere gene komke yim. \v 2 Yim, yuri wain supa okwon yamke, maime ere eri yaku kerebe tame wuri erne won yim, now lakerebe tame emne late yim. Ere now maime erne wain supa kwotete yim. \v 3 Yim, now lakerebe tame eme yaku kerebetem tame erne keresukun, eme erne paku pen won yim. Ere sene yim, ere letsubu yim, ere wain supa beke se. \v 4 Yim, maime eri yaku kerebe tame wuri erne sene won yim, eme erne lan tare bulan tuma yaper wobetem. \v 5 Wobetem, now maime ere yaku kerebe tame wurinabu sene won yim, ete tame erne eme me pen sam. Pen sam, now maime ere yaku kerebe tame nogwape emne wurare wurare won yim, kau emne eme paku pebetem, kau emne eme me pen sabetem. \v 6 Etep tem, now maime eteri yen seken, wurisubuwai eterken temenem. Ere erne metekwasbetem, ere etep wom. Ari yen seken eri tuma eme mette. Etep wom, ere yen erne won yim. \v 7 Won yim, now lakerebe tame eme yen erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Yuri gwote yen ere ar eri now pette. Nema erne pen sate, ere yuri pette wos nerem pette. \v 8 Etep womke, eme erne pen sam, eri kupa eme now kopok sepit wurim. \p \v 9 Jisas ere sekur sakur tuma wusowumke, ere emne wolam. Now maime ere now lakerebe tame emne beke nente? An kemne wobe, ere yan ete tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete now newote. \p \v 10 Aren woye tuma e kiyi temenem tame etem basem tumakap. Ete tuma eme etepke basem. \q1 Tame eme ake kerem, eme kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat erne eme nawo kwat etek yewom. \q1 \v 11 Keryen God ere ete nawo kwat yenbo emne peteram, nema etep lam, nema abom. Ere yenbosubuwai nenem. \m Eme etep basem. \p \v 12 Juda tame etemri apeilake eme eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Ere neremneke wobe. Nema now lakerebe tamekap. Eme etep abomke, eme erne keresukte wom. Eme tatame nogwape etemne akem, eke eme erne beke keresuk. \s1 Eme takis kel Keryen Sisar erne newote o berai? \r (Matyu 22:15-22; Luk 20:20-26) \p \v 13 Yuri Jisas eri peiktame eme abom. Nema erne tuma wuri yikwokwon wolate. Ere nemne tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun ake yaperke won wurte. Etep abom, eme Farisi tameken apeilake Herot eteri yaku kere tameken emne won yim, eme Jisas erne tuma wuri wolate yim. \v 14 Yim, eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma sekenwou wobe tame. God eri tuma ne tatame emne wusoube, ne noub wusoube. Kau tuma ne beke beras. Ne tatame emne beke ak. Eke tatame emne ne wule wurisubuwou peterabe. Ne nemne wusoute. Keryen Sisar ere akeite kantriri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten, ere nemne takis raste wobe. Nema be wos nente? Nema Sisar eterne takis kel newote, o nema eterne beke kip newo? Ne nemne noub wote. \p \v 15 Ere emri selpap yaper lam, eke ere emne etep wom. Beke kem ane seilabe? Kem kel wuri sen yan ane peterate. \v 16 Eme kel wuri sen yan peteran, ere lan emne etep wolam. Gwo kel e tame wouken tame sigken basten. Kap e eikeri wouken, eikeri sigken? Eme sein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken, eteri sigken. \v 17 Ere emne etep wom. Kem yenboke woye. Sisar eri wos kem Sisar eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote. Eme eteri tuma metem, eme wouken akem. \s1 Sadyusi tame eme Jisas erne sa tatame eme wou sene peten wayete tuma wolam. \r (Matyu 22:23-33; Luk 20:27-40) \p \v 18 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sa tame yuri eme sene beke kip wayen yi. Etemri kau eme Jisas erne late yam, eme erne etep wolam. \v 19 Tuma wusoube tame, kiyi Moses ere nemne etep basem. Tame ere ta panete, epe yen beke se, ere bepou me sate, eri mase ere eri wane tene panen yen sete. Yen sete, ete yen eme etep wote. E lake eteri yen. Moses ere etep kiyi basem. \v 20 Kiyi lakemase eme ep yekwo let ep yekwo let pes eme temenem. Mase tobo yen ere ta panem. Yuri epe yenken berai, ere bepou me sam. \v 21 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam. Bor tame ere etepwou tem. \v 22 Sene mase eme etepwou etepwou tebetem, eme wane tene panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom. Yuri ta etet te kir sam. \v 23 Kem etep wobe. Sa tame eme wou sene wayen yite. Etepkap lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panem. Yuri ete ta te eikeri ta seken tete? Eme erne etep wolam. \p \v 24 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem porere yenbo berai. God eteri siglou, eteri mure kem beke la, eke kem porere yenbo berai. \v 25 Yuri sam tame eme sene wayen yite, eme sene beke kip ta pane, ta eme tame beke kip nar. Eme God eteri komri tamekap tete, ta eme tame beke kip nar, tame eme ta beke kip pane. \v 26 Sam tame eme sene wayen yite, Moses ere etep kiyi basem. Kap kem beke la, o kem wan getem. Moses ere ker eibetem me nebule mekinke tetemenem, God ere erne etep wom. An neri yeiwarege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. \v 27 Ete yeiwarege eme kiyi sam, sene etemri wou God eterken tetan, God ere etep wom. Eke nema metten, tatame eme san sene etemri wou God eterken temente, God ere ete tatame etemri Keryen temente. Eke God ere kelpe tatame etemri Keryen God. Ere sam tatame etemri Keryen God berai. Keremri woye tuma e seken berai. Kem yaperwaike woye. Ere emne etep wom. \s1 God eteri wule eisau. \r (Matyu 22:34-40; Luk 10:25-28) \p \v 28 Jisas ere Sadyusi tame etemken tuma namdem, Moses eteri wule wusoubetem tame wuri ere yan wan rasem. Wan rasem, ere metem, Jisas ere tuma yenbo awosein wobetem. Eke ere erne etep wolam. Be wule e eisauwai. \v 29 Jisas ere awosein etep wom. Wule eisauwai ere gwopkap. Israel tatame, kem met. God ere wurisubu eterwou ere Keryen. \v 30 Kem Keryen God erne metekwaste. Keremri selpap, porere, wusom, mure kem eterwoune newote. Ete wule e eisauwai. \v 31 Wule pes wuri ere gwopkap. Ne maime wusom noub nenbekap, ne tatame emne etepkap noub nente. Ete wule pes epe eisau, akeite wule eme nebule. \v 32 God eteri wule wusoubetem tame ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma seken woye. God ere wurisubuwai tetan. Akeite keryen beke te. \v 33 Nema God erne kenawaike metekwaste, nemri selpap, porere, wusom, mure nema erne newote, e yenbowai. Nerem maime yenbo nenbekap, nema tatame emne etepkap nente, e yenbowai. Ete wule pes eisauwai e sipsip peten botkwun lisin God erne newobe wule teitkwunbe. \v 34 Etep wom, Jisas ere abom. Ete tame ere porereken. Etep abom, ere erne wom. Ne noub aboye, ne God eteri wakse tete kerake teye. Etep wom, tatame eme erne tuma sene wolate me akem. \s1 Jisas ere tatame emne God eter kenem tame wolam. \r (Matyu 22:41-46; Luk 20:41-44) \p \v 35 Jisas ere God eteri ake eisauke temenem, ere emne tuma wuri etep wusowum. Moses eteri wule wusoubetem tame eme etep wobe. God eri won yam tame Krais ere Keryen Devit eteri nan tete. Beke eme etepkap wobe? \v 36 Kiyi Krais ere nowselke mak yamenem, God Eri Wou ere Keryen Devit erne gulelem, Devit ere etep wom. \q1 Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne ari let pi seit yekwok site. Site, ne nereri peiktame emne teitkwunen, emne kom panen site nenbe. \m Ere etep basem. \p \v 37 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem, kem etep wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An etep wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. \s1 Moses eteri wule wusoube tame eme wule yaper nenbe. \r (Matyu 23:1-36; Luk 11:37-54; 20:45-47) \p Tatame nogwape eme ete tuma etep metem, eme metekwasem. \v 38 Jisas ere tatame emne sene etep wusowum. Moses eteri wule wusoube tame etemri nenbe wule yaper kem noub late. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren ek sewurbe. Eme abobe, tatame eme emne pir wote, emne tame yenbo wote, eke eme kom geinik sewurbe. \v 39 Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme a eisau abe yabel, eme abobe, eme apeilake etemri sibe emi yenbok sin a ek ate. \v 40 Eme wane ta emne tuma yikwokwon etemri ake sirke petbe. Sene eme etemri nenbe wule yaper beraste abobe, eme God eteri ake eisauke yin wurbe, God eterken tuma eisau namdebe. Etep tebe, eme abobe. Tatame eme etep labe, eme nemne tame yenbo wote. Eme etep tebe, an wobe, God ere ete tame emne yuri yaperwai nente nenbe. Ere emne etep wom. \s1 Wane ta te God erne kel newom. \r (Luk 21:1-4) \p \v 41 Jisas ere kel yewobetem ou ganke simenem, ere lam, tatame eme kel sen yan ouke yewobetem. Kelworken tatame nogwape eme kel nogwape yewobetem. \v 42 Ere lam, wane ta wuri te kelken berai, te kel nebule peske sen yan yewom. \v 43 Ere lam, ere anepoi tame emne won yan emne etep wom. An tuma sekenke wobe. Kelken tatame eme kel nogwape yewoye. Kelken berai wane ta te kel nebule peske yewoye, teri yewoye kel pes e nogwape tame emri kel epwei teye. \v 44 Kelworken tatame eme kel kerake yewoye, nogwape som akek tetan. Wane ta te kel nogwape berai, teri a tukbe kel te akei eyi yewon omoye. Ere etep wom. \c 13 \s1 Jisas ere etep wom. God eteri ake eisau ere yaper tete nenbe. \r (Matyu 24:1-2; Luk 21:5-6) \p \v 1 Jisas ere God eteri ake eisau mesginin yim, eri anepoi tame wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, gwote ake, God eteri ake e ake yenbowai. Ake eme papek kerem, pape yenbowai. \v 2 Jisas ere awosein etep wom. Kem gwote ake eisau laye. Kiyi eme gwote ake kerem, eme pape peten yopen yawom. Yuri ete pape eme akeite pape luke beke kip te. Eme akei beran petewarte nenbe. Ere etep wom. \s1 Jisas ere wom. Nogwape wos yaper tete nenbe. \r (Matyu 24:3-14; Luk 21:7-19) \p \v 3 Jisas ere Oliv kowke yawen sin God eteri ake eisau lam. Etek simenem, Pita, Jems, Jon, Andru etemwou eme eterken yawen temenem. Temenem, eme erne wolam. \v 4 Ne woye, tame eme God eri ake eisau berate. Be yabelke eme etep tete? Be wos nema kiyi lan abote, eme God eri ake ek berate? Ne nemne wusoute. \p \v 5 Ere emne etep wom. Kem eisa eisa. Tame wuri ere kemne mane yikwokwote. \v 6 Nogwape tame eme yuri yan areri sigke wote. Eme tuma yikwokwon etep wote. An Krais, God ere ane won yam tame. Nogwape tatame eme emri yikwokwobe tuma worwor mette nenbe. \p \v 7 Yuri kem late, tatame eme ei naite. Mekinke tetan tatame, genek tetan tatame eme ei naite. Kem etep mette, kem mane ep abo ep abote. E nowsel yaper tete yabel berai. Nowsel yaper tete yabel ere yurik tete. \v 8 Yuri kom wuriri tatame eme akeite komri tatame etemken ei naite. Keryen wuri eri wakseken eme akeite keryen eri wakseken eme etep ei naite. Nina kom komke yate nenbe. Tatame eme nakwoi meig site nenbe. Ete wos e ta te yen warwite tasen metbe muskap. Yuri yaper wos nogwape etepke tete nenbe. \p \v 9 Kem eisa eisa. Kau tame eme kemne pap wayen tuma namdete nenbe. Eme kemne God eteri ake etek paku pete nenbe. Kem met. Kem areri anepoi tame, eke eme kemne apeilake etemri kaunsil etemri bitimik won tetete nenbe. Etep tetek, kem areri tuma yenbo emne etek wusoute. \v 10 God eri tuma akei komri komri tatame eme akei kiyi mettek, yuri nowsel yaper tete yabel ek tete. \v 11 Yuri eme kemne tuma namdete panen yite, kem mane akte. Kem mane etep abote. O, nema be tumake awosein wote? Ete yabel God ere kemne tuma peterate, kem ete tuma awosein wote. Kerem wote tuma e keremri tuma berai. God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem tuma awosein kuyese wote. \v 12 Tame eme emri lakemase emken akeite tameken emne won yite, eme lakemase emne tuma namden pen sate nenbe. Ane eme yen emne etepwou nente. Yen eme anenawo emne magel taite, emne akeite tamene won yite, eme emne pen sate nenbe. \v 13 Kem ane kenawaike abote, eke tatame nogwape eme kemne pap wayete nenbe. Etek yaper tete yabel omote, ane som abobe tatame etemwou eme noub som temente nenbe. \s1 Wos yaperwai tete nenbe. \r (Matyu 24:15-28; Luk 21:20-24) \p \v 14 Jisas ere etep wom. Yuri kem late, tame wuri ere wos yaperwai God eteri akek raste nenbe. Kem etep late, kem Judia distrikke tetan tatame kem kowke amen yin tete. Kem gwote siglou labe tatame, tuma somo kem noub abote. \v 15 Tame ere ake makle ege simente wote, ere ete wos yaper late, ere agetage amen yite. Ere ake mane wurin be wos be wos mane pette. Ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken. \v 16 Tame ere nowke temente wote, ere ete wos yaper late, ere agetage amen yite. Ere eri akek mane wurin eri tame oub mane pette. Eri tame oub ere epitage beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken. \v 17 Ete yabel an yenken ta, yen muk newobe ta emne abote. Eme kuyese agetage beke kip ame. \v 18 Ete wos ere mou tete yabelke tete wote, kem mapeke ame? Kem God erne tuma wolate, ete wos yaper ere mou tibe yabelke mane tete. \v 19 Ete yabel wos yaper nogwapewai tete nenbe. Kiyi etepkap wos yaper beke te. Kiyisape God ere nowsel seikin yam, gwopte kir, etepkap wos yaper beke temen. Ete wos yaper omote, sene etepkap beke kip te. \v 20 Ete yabel God ere borke beke regte wom, akei tatame eme pauk saiwote wom. Eke God ere eter kenem tatame etemne abom, yuri ere ete yabel borke regte. \p \v 21 Ete yabel tatame eme kemne etep wote. Ek la. Gwo Krais. Etep wote, emri tuma kem mane worwor mette. Emri wote tuma e me yikwokwobe tuma. \v 22 Nogwape tame eme yan kemne tuma yikwokwon etep wote. An Krais, an God eteri tuma wusoube tame. Eme yate, eme rigrabe nente, eme etep abote. An rigrabe nente, God eri kenawaike abobe tatame eme ari yikwokwobe tuma worwor mette. Etep abote, God erne kenawaike abobe tatame eme emri tuma worwor mette. \v 23 Kem eisa eisa. Yuri tete wos an kemne kiyi wusouye. \s1 Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere yuri yate. \r (Matyu 24:29-31; Luk 21:25-28) \p \v 24 Ete yabel eri yaper tete wos omotek, agetagewai yabel ere neirkap teketete, lup te beke kip pas. \v 25 Sow eme nelke tetan, eme yesen yeirkwutete. Nina ere nelke yate, nelri wos eme birbetan kenakena yite. \v 26 Etep tementek, sene eme late, agetage Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yate. An nel geike yate. An mureken tamekap yate, an keryenkap yate. \v 27 Yatek, an God eri kom tame emne won yite, eme you yale ekte ekte eme etek yite, eme God eri kiyi kenem tatame emne akei panen yan wurisubuk site. \s1 Kwar kepken mok walkuken yabe sekur sakur tuma. \r (Matyu 24:32-35; Luk 21:29-33) \p \v 28 Metye. Kem kwar kepken mok walkuken abote. Kwar kepken mok walkuken yeirbe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe. \v 29 Ari kiyi wom tuma e etepkap, kem etep abote. Ari yate yabel mekin mekinye. \v 30 An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tatame eme mak samente, ari kiyi woye wos eme kir late nenbe. \v 31 Nelken selken akei omote nenbe. Areri tumawou e som temente nenbe. \s1 Eike tatame eme ete wos tete yabel beke met. \r (Matyu 24:36-44) \p \v 32 Aren sene yate yabel tatame eme beke met. God eteri komri tame eme etepwou beke met. Aren, an God Eteri Yen, aren etepwou an beke met. God eterwou ere metten. \v 33 Kem beke met, be yabelke an sene yate, eke kem eisa eisa. Kem noub lakerete. \v 34 Ete yabel ere gwopkap. Keryen ere kom mesginin gene komke yim. Yite womke, ere yaku kerebetem tame emne yaku petera sewuren emne etep wom. Kem wos lakerebetete. Etep wom, ere ake eru lakerebetem tame erne etep wom. Ne ake eru noub lakerete. Etep won, ere mesginin yim. \v 35 Jisas ere etep wom. An ete keryen eterkap. Be yabelke ake maime ere sene yate, kem beke met. Yabel wartek ere yate, o neir borke ere yate, o kwokwo wobetetek ere yate, o ei berabetetek ere yate o? Etepkap kem eyar noub lakerete. \v 36 Ere kemne agetage yan late, kem mane tuknamente. \v 37 An kemne wobe tumakap, an tatame nogwape emne wobe. An etep wobe. Aren yate yabel kem noub lakerete. Ere etep wom. \c 14 \s1 Apeilake eme Jisas erne pen sate tuma namde rasem. \r (Matyu 26:1-5; Luk 22:1-2; Jon 11:45-53) \p \v 1 Kiyi Juda tatame eme kantri Isipke temenem, God ere emne kobo lam. Nabek nabek eme ete yabel abobetem, tewo pes eme awos eisau abetem. Awos eisau abetem yabel wuri eme etep wobetem. Pasova Yabel. Yabel wuri eme yisken berai geil abetem, eme ete yabel sig etep wobetem. Yisken berai geil abe yabel. Yabel pes mak temente, yuri ere ege si yabel yate nenbe, ete yabel God eteri akek yaku kerebe tame etemri apeilakeken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep wom. Nema Jisas erne elen berasen yin keresukun erne pen sate. \v 2 Awos eisau ate yabel nema erne mane keresukte. Tatame nogwape eme awos eisau ate yam. Nema erne keresukte, eme mane late, eme mane mo won eiken naite. Eme tuma etepke namderasem. \s1 Ta wuri te Jisas eteri tarek kwar sirem. \r (Matyu 26:6-13; Jon 12:1-8) \p \v 3 Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame Saimon eteri akek yin temenem. Etek temenem, ere a abetem, ta wuri te yam, te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, kel eisauke tukbe kwar yewomenem. Te yan, gin bureren kwar Jisas eteri tarek sirem. \v 4 Sirem, kau tame eme etep lan, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye? \v 5 Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kel natokwo kerete woye, te kel nogwape peten wosken berai tatame emne newote woye. Eme ta tene etep wom. \v 6 Jisas ere metem, ere etep wom. Kem beke tene etepkap tuma wobe? Kem tene tuma mane wote. Te ane yenboke nenye. \v 7 Wos berai tatame eme keremken som temente, kem emne tewok tewok kuyese noub nente. Aren, an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye. \v 8 Tame sabe wule kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye, yuri an sate, eme ane sele meike raste. Te etepkapke peteraye. \v 9 An kemne sekenke wobe. Eme ari tuma yenbo kom nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Kem etep abote. Ere emne etep wom. \s1 Judas ere apeilake etemken tuma namderasem, ere wom. An Jisas erne kemne peterate. \r (Matyu 26:14-16; Luk 22:3-6) \p \v 10 Anepoi ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri, Judas Iskariot, ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake emne late yim. Yim, eme Jisas erne keresukte wom, ere emne etep wom. An kemne Jisas erne peterate. \v 11 Etep wom, eme etep metem, eme metekwasen erne etep wom. Ne etep tete, nema nene kel newote. Etep won, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. \s1 Jisas eter eteri anepoiken eme awos am. \r (Matyu 26:17-25; Luk 22:7-14; 22:21-23; Jon 13:21-30) \p \v 12 Awos eisau abe yabel, taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abetem. Ete yabel sipsip yen wuri eme botkwubetem, eme kisin etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne noub eyarbetem. Etep abobetem, eme a eisau abetem. Ete yabel Jisas eteri anepoi tame eme yan erne etep wolam. Pasova awos nema mak ate? \v 13 Ere anepoi pes epne etep wom. Kep kom sagke yite. Yin kep tame wuri late, ere gin okken wuri semente. Kep erne late, kep erne semowun kir yite. \v 14 Ere akek wurtek, kep ete ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Awos ate emi ma? An Pasova awos ari anepoi etemken ate. \v 15 Etep wote, ake maime ere ake puri eisau, iye yekwok tetan ake puri kepne peterate. Tame eme ete ake puri kiyi eyarem, awos abe tiyken wolbayeken etek tukten. Kep nemri awos etek nente. \v 16 Etep wom, epe kom sagke yin ere womkap etep lam, epe Pasova awos etek nenem. \p \v 17 Yabel warbetem, Jisas eter, eri anepoi tameken eme ek yam. \v 18 Yan, eme awos abetem, ere etep wom. An kemne tuma sekenke wobe. Keremri tame wuri, neremken abe tame, ere ane yena tete nenbe. \v 19 Etep wom, eme pap yaper tem, eme wurare wurare wolam. Kap ne arene wobe o? \v 20 Ere emne wom. Kem tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela). Keremri tame wuri, ere arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe. \v 21 God eteri siglou ere arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne nema pen sate nenbe. Etep wom. Ane yena tete tame yuri ere mus nogwape mette nenbe. Nawo te erne beke pauk warwi, ere mus eisau beke pauk met. Ere etep wom. \s1 Jisas ere anepoi tame emne geilken wain okken newon am. \r (Matyu 26:26-30; Luk 22:15-20; 1 Korin 11:23-25) \p \v 22 Eme abetem, Jisas ere geil wuri peten ere God erne pir won pekayewon anepoi tame emne newopit peteyan etep wom. Kem peten a. Gwo areri om. \v 23 An, ere sene ok ware wuri peten God erne pir won emne wain ok newon am. \v 24 Ere emne etep wom. Gwo areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, e tatame nogwape emne peterate, God ere namderasem tuma e seken tem. \v 25 An kemne sekenke wobe. An gwote selke temente, wain ok an sene beke kip a. Yuri an God eteri panen siten komke temente, an etepkap ok yenbo etek ate. \v 26 Etep womke, eme God erne sekwo wuri lomen eme ek woran Oliv kowke yin yawom. \s1 Jisas ere wom. Pita, ne ane magel taite. \r (Matyu 26:31-35; Luk 22:31-34; Jon 13:36-38) \p \v 27 Jisas ere emne etep wom. Kiyiri tame eme God eri siglou basen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme amekirin yikwute yakwutete nenbe. Etep basem. Kem etepke tete nenbe. Kem ane magel tayen amen yite nenbe. \v 28 An sate, an sene wayen yite, an kemne Galili distrikke kiyi taresin yin koute. Yuri kem tipti wun yate. \v 29 Pita ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen amen yi. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te. \v 30 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo ere tewo pes mak womentek, tewo mure ne areri sig berasen etep wote. An Jisas erne beke la. \v 31 Pita ere erne koubkoub etep wom. An nerenken sate, e yenbo. An beke kip ak, neri sig an beke kip neis. Etep womke, akei anepoi tame eme kir wom. \s1 Jisas ere Getsemani nowke yin temenem, ere God eterken tuma namdem. \r (Matyu 26:36-46; Luk 22:39-46) \p \v 32 Eme Getsemani nowke yim, Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem gwotek simente. An God erken tuma namdete yibe. \v 33 Etep won ere Pita, Jems, Jon emne panen yim. Yim, ere pap yaperwai metem. \v 34 Meten, ere emne etep wom. An pap yaperwai teye. Porere ari an nenlawoiwo. Kem gwotek temente. Kem mane tuknate. \v 35 Etep won, ere epkera yin selke keipe keipe waren tuknan God erne etep wom. Ane yaper nente wos mane tete. Mus mette an mo woye. \v 36 Apei, ne wos akei kuyese nenbe. An wobe, ane yaper nente wos e ane beke kip ya, an mus eisau beke kip met. Ere sene wom. E nereri wos. Aren wobekap ne mane tobote. Neren wobekap ne etepwou tobote. Etep wom. \p \v 37 Ere yin lam, anepoi eme tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Saimon, beke ne tuknaten? Kem ane kera beke lakere. \v 38 Kem mane tuknate. Kem God erken tuma namdete. Kem erne wolate, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane tete. An metye, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wus nenlawoiwo, eke kem tuknaye. \v 39 Etep won, ere sene yin God erken tuma sene namdem. Kiyi wom tumakap ere sene etepke wom. \v 40 Namden, ere sene yin lam, anepoi eme sene tuknamenem. Eme le metem, eke eme tuknamenem. Tuknamenem, ere emne terem, eme tuma beke namde. \v 41 Tuma beke namde, tewo mur ere yin sene yan emne etep wom. Beke kem som tuknaten? Yau. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tame yaper, ane keresukun panen yite tame eme mekinke yan teye. \v 42 Kem wayen teten nema yi. Ek la. Ane yena ten peterate tame ere mekinke yan teye. Ere etep wom. \s1 Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem. \r (Matyu 26:47-56; Luk 22:47-53; Jon 18:3-12) \p \v 43 Jisas ere som wobetem, eri anepoi tame etemri wuri, Judas, ere yam. Tatame nogwape eme eterken yam, eme wur paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, Juda etemri apeilake tame eme ete tame emne won yan Jisas erne keresukte yam. \v 44 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. An tame wuri erne bwoite, ete tame kem erne keresukun erne panen yite. Kem erne noub keresuk. Ere kip amete wurken. Judas ere etep wom. \p \v 45 Judas ere yin Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame. Etep won, ere erne bwoyim. \v 46 Bwoyim, tame eme etep lan, eme erne keresukum. \p \v 47 Tame wuri ere etek temenem, ere eri gapaku lik peten God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri wan gapakuk baukwunem. \v 48 Gapakuk baukwunem, Jisas ere erne keresukte yam tame emne etep wom. Kem arene pette yawo, kem peiktame ei taresibe tame erne petbekapke yawo. Kem nogwape yawo, kem wur pakuken kir sen yawo. An peiktame ei taresibe tame berai. \v 49 Yabel nogwape an God eri ake eisauke temenem, an kemne tuma wusoubetem, kem ane etek beke keresuk. Kemri tebekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepke toboye. \v 50 Etep womke, anepoi tame akei eme erne mesginin amen yim. \s1 Tame taureyen ere amen yim. \p \v 51 Tame taureyen wuri ere tame oub geipa warmenem, ere Jisas erne semowum. Ete tame eme erne etep lam, eme erne keresuklawoyim. \v 52 Keresuklawoyim, eme eteri warmenem tame oubwou lugpetem, ere bepou me amen yim. \s1 Eme Jisas erne kaunsil tame etemri bitimik tuma namdem. \r (Matyu 26:57-68; Luk 22:54-55,63-71; Jon 18:13-14,19-24) \p \v 53 Eme Jisas erne God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eteri akek panen yim. Yim, God eteri akeri apeilake, Juda etemri keryen, Moses eteri wule wusoubetem tame eme ete akek wurisubuk sim. \v 54 Erne panen yim, Pita ere emne tiptiwun semowun yin apeilake eteri akek yam. Yam, ere maklek yin sin, ere nau semenem tame etemken etek simenem. Simenem, ere wus negel yam, ere etemken ker wus leibetem. \p \v 55 God eteri akeri apeilakeken Juda etemri kaunsil tameken akei eme Jisas erne pen sate tuma sopem. Eme erne pete tuma soplawoyim. \v 56 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme tuma kenakena wobetem, eke apeilake eme erne pen sate tuma somo wuri beke met. \v 57 Sene kau tame eme teten eme yikwokwon etep wom. \v 58 Kiyi Jisas ere etep wom. God eri ake eisau, tamek kerem ake, an berayewote. Sene yabel murke an ete ake sene kerete. Tame eme kerebe akekap an beke kip kere. Ere kiyi etep wom. \v 59 Etep womke, eme tuma tarekenwu kenakena wobetem. Eme tuma wurisubu beke wo. \p \v 60 God eteri akeri apeilake ere wayen teten Jisas erne wom. Beke nenye, eke ne emri woye tuma ne awosein beke wo? \v 61 Jisas ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene wolam. Ne Tatame Emne Sene Pette Yam Tame, Krais, o berai? Ne God eter won yam tame o? Ne God Seken Eteri Yen o berai? Ne nemne wusoute. \v 62 Jisas ere etep wom. E aren. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri kem late, an keryen tete, an mureken God eteri pi seit yekwok site. Sene an nel gwanke sene yate, kem ane late. \v 63 Etep womke, apeilake ere meten ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke woye. Nema akeite tame emne eteri nenbe wule yaper sene eike tame beke kip wola. \v 64 Eri woye tuma yaper kem metye. Kem mapeke aboye? Nema erne mapeke tete? Eme akei etep wom. Jisas ere tuma yaperwai woye, nema erne pen sate. Etep wom. \v 65 Tame kau eme erne sabelokwo soboyewon, eme erne bitimi noub suben erne ek pem. Pem, eme erne tuma kwoyen etep wom. Ne nemne wusoute. Eike nene peye? Etep wom, yaku kerebetem tame eme erne let pakuk wan burowom. \s1 Pita ere wom. An Jisas erne beke la. \r (Matyu 26:69-75; Luk 22:56-62; Jon 18:15-18,25-27) \p \v 66 Pita ere ake maklek temenem, God eteri akeri apeilake eri yaku kerebetem ta te yam. \v 67 Yan te lam, Pita ere kerke wus leibetem, etek temenem. Te erne noub lan etep wom. Neren kir, kiyi ne Nasaret komri Jisas eterken sewurbetem. \v 68 Ere etep wom. An berai. Neri wobe tuma an beke met. Etep won ere ake makle mesginin yim. Mesginin epkera yim, kwokwo ere wom. \v 69 Wom, yaku kerebetem ta te Pita erne sene lan, te mekinke temenem tame emne etep wom. Kem laye, gwote tame ere Jisas eteri anepoi tame etemri tame tep. \v 70 Pita ere sene etep wom. Berai. An etemri tame tep berai. Etep wom. \p Kerake tem, mekinke temenem tame eme Pita erne etep wom. Sekenke. Ne etemri tame tep. Ne Galili yekwori tame. \v 71 Pita ere etep wom. Nemri Apei God ere ane labe, an beraiwai. An kemne sekenwaike wobe. An kemne yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke la. \v 72 Etep womke, kwokwo ere tewo wurinabu sene wom. Ere etep metem, ere sene abom. Jisas ere ane kiyi woye. Kwokwo ere tewo pes mak womentek, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An Jisas erne beke la. Ere etepke sene abon, ere sebera yan kenake keram. \c 15 \s1 Eme Jisas erne Pailat eterke panen yim. \r (Matyu 27:1-2,11-14; Luk 23:1-5; Jon 18:28-38) \p \v 1 Ei berabetem, God eteri akeri apeilake, Juda tatame etemri apeilake, Moses eteri wule wusoubetem tame, apeilake etemri kaunsil tame etemke eme agetage wurisubuk wurin tuma namdem. Namden, eme Jisas erne let peske peiken, Apeilake Pailat eterke eme panen yim. \v 2 Panen yim, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda tatame etemri keryen o? Jisas ere awosein etep wom. Ye, neri woye tuma e seken. \v 3 Etep womke, God eteri akeri apeilake eme erne tuma nogwape namdem. \v 4 Namden, Pailat ere erne sene etep wom. Ne emne awosein beke wo. Metye. Eme nene tuma nogwape namdeye. \v 5 Ere sene awosein beke wo, etepkap Pailat ere ep abo ep abom. \s1 Pailat ere wom. Kem Jisas erne me kwuran kwanete. \r (Matyu 27:15-26; Luk 23:13-25; Jon 18:38—19:16) \p \v 6 Nabek nabek Pasova a abetem yabel Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won yibetem. Tatame nogwape eme wobetem tame erne Pailat ere erne won yibetem. \v 7 Ete yabel tame nogwape eme ake yaperke temenem. Etemri tame wuri ere Barabas. Ere tame nogwape etemken eme gavman tame etemken kom sagke ei nayin eme tame kau pen sam. Pen sam, eme erne ake yaperke won wurin temenem. \v 8 Tatame nogwape eme yan Pailat erne etep wom. Ake yaperke temenem tame, kiyi ne emne won yibetem. Ne etepke sene nente. \v 9 Pailat ere awosein etep wom. Kem mapeke abobe? An kemri Judari keryen erne won yite. \v 10 Etep wom, ere etep bepou beke wo. Ere Jisas erne won akek yite abom. Ere abom, Jisas ere wule yaper beke wuri nen, eme erne bepou pap wayen erne tuma namdem. Ere etep abom. Kap eme Jisas erne sene abon, erne won akek yite. Eke ere emne etep wolam. \v 11 God eteri ake yaku kerebetem tame eme tatame nogwape emne etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas eterne won yite. Etep wote. \p \v 12 Pailat ere tatame emne wometem. Kem Jisas erne etep wobe, ere Juda etemri keryen. An erne mapeke tete? \v 13 Eme awosein noubke etep wom. Erne me kwuran kwanete. \v 14 Ere emne wometem. Eri nenem yaper wos an beke wuri la. Ere be wos yaperke nenem? Eme sene noubke etep wom. Erne me kwuran etek kwanete. \v 15 Ere etemri tuma sene abon, ere etep abom. An etep tete, eme metekwaste. Etepkap ere Barabas erne won komke yim. Yin, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten eme erne panen yim, erne me kwuran kwanete panen yim. \s1 Ei nai tame eme Jisas erne workwoyeken resem. \r (Matyu 27:27-31; Jon 19:2-3) \p \v 16 Ei nai tame eme Jisas erne Romri apeilake eteri akek panen wurim. Panen wurim, ei nai tame nogwape emne ten yan eme etek wurisubuk wurim. \v 17 Wurim, ei nai tame eme keryen eteri wolepai tame oub wuri Jisas erne warruwun, sene eme erne kwokwo seg peten keryen etemri tare selikap basen eteri tarek gwurereruwum. \v 18 Gwurereruwum, eme erne pir wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe. \v 19 Won, eme paku peten eteri tarek apeken, eme erne sabelokwo soboyewom. Eme gulke pan eme erne tuma workwoyeken resem. \v 20 Tuma kwoyen mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eter maime warmenem tame oub eme erne sene warruwum. Warruwum, eme erne me kwuran kwanete panen yim. \s1 Eme me kwuran Jisas erne etek kwanem. \r (Matyu 27:32-44; Luk 23:26-43; Jon 19:17-27) \p \v 21 Eme Jisas erne panen yibetem, ere kwanete me sen yibetem. Eme tame wuri erne lam, ere kom sagke yibetem. Eri sig Saimon, ere Sairini komri tame, ere Aleksaderken Rufusken etepri apei. Eme erne lam, ei nai tame eme erne egiyen ere Jisas eri kwanete me sen yim. \v 22 Eme kow nebulek yin yawom, kow sig Golgota. Ete kow sig eri somo e Tame Tare Bai. \v 23 Eme Jisas erne wain okken kwole yabe okken erne newom. Newom, ere beke a. \v 24 Beke a, eme erne etek me kwuran peiken kwanem. Kwanen omom, eme eri tame oub wosate sou tetem. \p \v 25 Keru yabelke eme erne mek peiken kwanem. \v 26 Kwanen eme me wulale wuri peten tuma etek basen eri tare runak peik kerem. Eme erne namdem tuma eme etep basem. Ere Juda tatame etemri Keryen. \v 27 Etep tem, eme sir petbetem tame pes epne kir me kwuran peiken kwanem. Wuri Jisas eteri pi seit yekwok tetruwem, wuri eteri let gwaime yekwok tetruwem. \v 28 (God eri kiyi siglouke basem tuma ete yabel seken tem. Eme etep basen, erne etep wom. Ere tame yaper etemri wuri. Etepke basem.) \p \v 29 Jisas erne peiken kwanemenem emi tatame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma kwoyen, tare bolan, erne etep wobetem. Kiyi ne etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kerete. Ne etep wom. \v 30 Eme erne sene etep wom. Ne God Eteri Yen, ne neren maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yan yeirte. Eme erne etep wobetem. \v 31 God eteri akeri apeilake etem, Moses eteri wule wusoubetem tame eme kir erne tuma kwoyen etep kir wobetem. Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kobo kuyese beke la. \v 32 Ere wom, ere God ere erne won yam tame, ere Juda tatame etemri Keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema etep late, nema etep wote. E seken. Ere Krais, Juda tatame etemri Keryen. Etep wom. Tame pes epe eterken me kwuran peiken kwanem tame pes etep epe erne etepwou kir wom. \s1 Jisas ere sam. \r (Matyu 27:45-56; Luk 23:44-49; Jon 19:28-30) \p \v 33 Yabel kom luke simenem, nowsel neirkap teketekeren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem. \v 34 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep wom. Eloi, Eloi, lama sabaktani. Etep wom tuma somo eri gwopkap. Ari Apei God. Ari Apei God, ne beke ane mesginye. \v 35 Etep womke, kau tatame eme etek mekinke temenem, eme eri wom tuma noub beke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija erne tebe. Etep wom. \v 36 Etemri tame wuri ere amen yan yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken erne newon ate sen tetem. Sen tetem, tame ere etep wom. Wai. Nema late. Kap Elaija ere yan erne kobo lan ere yeirte o? Etep wom. \v 37 Jisas ere taye muresen piten ere ek sam. \p \v 38 Ere samke, God eri akek esmenem mate ere iye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem. \v 39 Ei nai tame etemri apeilake wuri ere Jisas eteri bitimi yekwok tetmenem, ere lam, Jisas ere muresen ten ere ek sam. Ere etep lan, ere wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen. Etep wom. \v 40 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem, etemri wuri te Makdala komri ta. Teri sig Maria. Wuri teri sig Salome. Wuri teri sig Maria. Te Jemsken Josepken etepri nawo. Jems ere kumoi yen. \v 41 Kiyi Jisas ere Galilike temenem, ete ta eme eterken sewurbetem, erne kobo labetem. Ta nogwape eme eterken Jerusalemke yan eme etek kir temenem. \s1 Eme Jisas eri kupa pape purik rasem. \r (Matyu 27:57-61; Luk 23:50-55; Jon 19:38-42) \p \v 42-43 Opre Arimatea komri tame Josep ere yam. Ere Juda etemri kaunsil tame wuri, ere tame yenbo. God ere kom panen site yabel ere etep koumenem. Ere yan, ere abom. Kipi e ege si yabel, nema yaku beke kip kere. Gwopte nema wos eyarte. Etep abomke, ere beke ak, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette wolam. \v 44 Wolam, Pailat ere wouken aken etep abom. Kap Jisas ere saye o? Etep abomke, ere ei nai apeilake tame erne won yan erne etep wolam. Jisas ere saye, o ere beke sa? \v 45 Ei nai apeilake ere erne etep wom. Ere saye. Ere etep meten, ere Josep erne etep wom. Ne yin Jisas eteri kupa ne peten sen yite. \v 46 Etep womke, Josep ere yin tame oub geipa tuken sen yin eri kupa neneyeirin tame oubke leyem. Leyen, ere sen yin pape purik rasen pape eisau gelkwun yan sele me ragerkerem. \v 47 Ragerkerem, Makdala komri Maria, Josep eri nawo Mariaken epe etek temenem, epe Jisas eri kupa rasem emi epe lam. \c 16 \s1 Jisas ere sele meike sene wayen yim. \r (Matyu 28:1-8; Luk 24:1-12; Jon 20:1-10) \p \v 1 Juda tatame etemri ege si yabel temke, Makdala komri Maria te gwo, Jems eri nawo Maria te gwo, Salome te gwo eme yin bosmame kwar petem. Kwar eme Jisas eri kupa etek kerete abom. \v 2 Etep abom, Sande keru ei berabetem, ta eme sele late yim. \v 3 Yibetem, eme etemwou etemwou tuma namden etep wom. Eike pape puri eru ragerten pape erne gelkwute? \v 4 Etep namden eme yin lam, pape eisau ere gelkwun kena tuknamenem. Ete pape ere eisauwai. \v 5 Etep lan eme pape purik wurin lam, tame taureyen ere pi seit yekwo etek simenem. Ere tame oub geipa waren simenem. Erne lam, eme wouken akem. \p \v 6 Ere emne etep wom. Kem mane akte. Kem Nasaret komri Jisas erne sopbe. Eme me kwuran peiken erne etek kwanem, ere sam. Sam, ere sene wayen yiwo. Ere gwo beke te. Eri kupa rasem emi kem ape yan la. Ere beke te. \v 7 Kem epe yin, Pitaken Jisas eteri akeite anepoi tameken emne etep wote. Jisas ere Galili yekwok kemne taresin koute yiwo. Kem Galilike yin erne etek late. Ere kemne etep kiyi wom tumakap, kem yin eteri anepoi emne etep wote. Etep wom. \p \v 8 Eme pape puri mesginin amen yim. Eme wouken akem, let tewo oksubu teyewom, eme eikene beke wuri wusou. \s1 Makdala komri Maria te Jisas erne lam. \r (Matyu 28:9-10; Jon 20:11-18) \p \v 9 (Sande ei berabetem, Jisas ere sene wayen yim, ere Makdala komri Maria etetne kiyi yin lam. Kiyi gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme etetne gulelemenem, Jisas ere ete gabo emne pekeroukum. \v 10 Jisas erken kiyi sewurbetem anepoi tame eme pap yaper tem, eme keratirbetem. \v 11 Maria te yin emne etep wusowum. Jisas ere tetan. An erne laye. Eme etep metem, eme teri tuma kenawaike beke abo. \s1 Anepoi tame pes epe Jisas erne keluke lam. \r (Luk 24:13-35) \p \v 12 Yuri eteri anepoi tame pes epe kom mesginin keluke sewurbetem, epe Jisas erne lam, ere kiyi temenemkap. \v 13 Epe erne lan, epe yin akeite anepoi tame emne etep wusowum. Epe etep wom. Nesa Jisas erne laye. Eme etep metem, eme epne etep wom. Kep me yikwokwobe. Eme etep wom. \s1 Jisas ere anepoi tame emne yaku newom. \r (Matyu 28:16-20; Luk 24:36-49; Jon 20:19-23) \p \v 14 Yuri anepoi tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) eme sin a abetemke, Jisas ere emne etek yan lan, ere pap wayen emne woyewom. Kiyi ta murken tame pesken eme ane lam, eme kemne yan wom. Jisas ere sene wayen yiwo. Nema erne laye. Etep wom, anepoi tame eme emri tuma worwor beke met, eke Jisas ere emne woyewom. \v 15 Ere emne etep wom. Kem nowsel nogwapek yin God eri tuma yenbo tatame nogwape emne wusowun sewurte. \v 16 Eike ane kenawaike abote, kem emne baptais ok wirute, God ere emne sene pette, eme eyar temente. Eike ane kenawaike beke abo, yuri God ere emne tuma namden, emne pete nenbe. \v 17 Ane kenawaike abote tatame eme rigrabe nente. Eme areri sigke won, eme ari murek gabo emne pekeroukte. Eme akeite akeite tumak namdete. \v 18 Eme sopo letke pette, sopo emne beke kip tan sa. Eme tame sabe ok yaper ate, eme beke kip sa. Eme let kere tewo kere tame emne let kerete, eme yenbo sene tete. Ere emne etep wom. \s1 God ere Jisas erne wom, ere God eteri komke yim. \r (Luk 24:50-53; Aposel 1:9-11) \p \v 19 Aneyen Jisas ere emne wo mesginin God ere erne womke, ere God eteri komke yin God eteri pi seit yekwok sim. \v 20 Yin sim, eteri anepoi tame eme akei komke komke tuma wusowun sewurbetem. Aneyen Jisas ere etemken yaku etep kerebetem. Tatame eme anepoi emri nenem rigrabe lam, eme etep wom. Emri wobe tuma e seken. Etep wom.) \p Mak ere bas rasem tuma ab eteke.