\id MAT Matthew NT YAWU (YESSAN-MAYO) Foreman/Marten 15/7/95 \h MATYU \toc1 Matyu ere bas rasem Tuma Yenbo \toc2 Matyu \toc3 Matyu \mt1 MATYU \mt2 Matyu ere bas rasem Tuma Yenbo. \is1 Kiyi late tuma. \ip Gwote tuma e God ere nowselri tatame emne noub nenbetem tuma. Jisas eteri anepoi tame wuri, Matyu, eter gwote siglou bas rasem. Jisas Krais, God Eteri Yen, ere God eri kom mesginin gwote nowselke yam. \ip Ere Juda tatameken akeite tatameken akei emne kobo late yam. Tatame akei eme God eteri wule nenlawoyim, eke Jisas ere nemne kobo late yam. \ip Kiyisape God ere eteri tuma wusoubetem tame emne etep wom. Yuri an tame wuri wote, ere kemne kobo late. Ere keremri Aneyen tete, ere kemne noub lakerete. Tuma wusoubetem tame eme etep meten eme bas rasem. Yuri Jisas ere yam, ere God eri tuma noub wusoubetem, ere God eri wule noub peterabetem. Etep tebetem, Matyu ere lam, ere gwote siglouke bas rasem. \ip Juda taken tameken eme kantri Israelke tetan. Emri yei warege eme Abraham, Moses, akeite tame nogwape etemne kir. Jisas ere God eri kom mesginim, ere kantri Israelke yam, ere Juda tame tem. Jisas erne nawo te warwiyim tumaken, erne baptais ok wiruwum tumaken, ere God eteri tuma wusoubetem tumaken, let kere tewo kere tame emne eyarbetem tumaken, eme erne pen sam tumaken ere sele mei mesginin sene wayen yim tumaken, yuri tete wosken, Matyu ere ete tuma akei etep kir bas rasem. \is1 Matyu ere bas rasem tuma gwo. \io1 Sapta 1:1—4:16. Jisas ere gwote nowselke yam. \io1 Sapta 4:17—9:34. Jisas ere God eteri komke tetan tuma yenboken wusoubetem, ere tatame emne eyarbetem. \io1 Sapta 9:35—10:42. Jisas ere eri anepoi tame emne yaku newom. \io1 Sapta 11:1—16:20. Jisas ere eike? \io1 Sapta 16:1—20:34. Jisas ere sate nenem, ere eri anepoi tame emne tuma lei newom, eme eter tebetemkap eme etepke tete. \io1 Sapta 21—25. Jisas ere Jerusalem kom petem, ere nogwape tatame emne God eteri tuma yenbo emne wusowum. \io1 Sapta 26—28. Jisas ere mus eisau meten ere san sene wayem. \c 1 \s1 Jisas Krais eteri yeiwarege etemri sig. \r (Luk 3:23-38) \p \v 1 Jisas Krais eteri yeiwarege etemri sig gwo. \m Ere Abraham eteri tame supa. Devit ere Abraham eteri tame supa. \m \v 2 Abraham ere Aisak eteri a. \m Aisak ere Jekop eteri a. \m Jekop ere Juda eteri lakemaseken etemri a. \m \v 3 Juda ere Peresken Seraken etepri a. Nawo teri sig Tamar. \m Peres ere Hesron eteri a. \m Hesron ere Ram eteri a. \m \v 4 Ram ere Aminadap eteri a. \m Aminadap ere Nason eteri a. \m Nason ere Salmon eteri a. \m \v 5 Salmon ere Boas eteri a. Nawo teri sig Rahap. \m Boas ere Obet eteri a. Nawo teri sig Rut. \m Obet ere Jesi eteri a. \m \v 6 Jesi ere Keryen Devit eteri a. \m Devit ere Solomon eteri a. Nawo te kiyi Uria eteri ta. \m \v 7 Solomon ere Rehoboam eteri a. \m Rehoboam ere Abiya eteri a. \m Abiya ere Asa eteri a. \m \v 8 Asa ere Jehosafat eteri a. \m Jehosafat ere Jehoram eteri a. \m Jehoram ere Usia eteri a. \m \v 9 Usia ere Jotam eteri a. \m Jotam ere Ahas eteri a. \m Ahas ere Hesekia eteri a. \m \v 10 Hesekia ere Manase eteri a. \m Manase ere Emon eteri a. \m Emon ere Josaia eteri a. \m \v 11 Josaia ere Jehoiakin eteri lakemaseken etemri a. Ete yabel Babilon tatame eme Israel tatame emne panen yim, eme Babilonke yin temenem. \m \v 12 Yin Babilonke temenem, Jehoiakin ere Sealtiel eteri a. \m Sealtiel ere Serubabel eteri a. \m \v 13 Serubabel ere Abiut eteri a. \m Abiut ere Eliakim eteri a. \m Eliakim ere Asor eteri a. \m \v 14 Asor ere Sadok eteri a. \m Sadok ere Akim eteri a. \m Akim ere Eliut eteri a. \m \v 15 Eliut ere Eleasar eteri a. \m Eleasar ere Matan eteri a. \m Matan ere Jekop eteri a. \m \v 16 Jekop ere Josep eteri a. \m Josep ere Maria etetri tame. \m Maria te Jisas erne warwiyim. Eme erne etep wobe. Krais. \p \v 17 Abraham eteri tame supa eme ep yekwo let ep yekwo let tewo bor epe pes epe pes kei (14-pela), Devit ere ek temenem. Devit eri tame supa eme ep yekwo let ep yekwo let tewo epe pes epe pes (14-pela) keyem, eme Babilon komke yin temenem. Emri tame supa ep yekwo let ep yekwo let tewo bor epe pes epe pes kei (14-pela), Krais ere ek yam. \s1 Maria te Jisas Krais erne warwiyim. \r (Luk 2:1-7) \p \v 18 Jisas Krais eterne nawo te warwiyimkap, eri sike gwo. Eri nawo te Maria, eme tene Josep eterne womenem. Josep ere Maria tene mak panemenemke, eme lam, Maria te yenken tem. Yen ere God Eteri Wou eteri yen. \v 19 Tene womenem tame, Josep, ere tame yenbo. Ere metem, te yenken tem, ere akeite tatame emne beke wo. Ere papke abom. An tene beke kip pane, an tene mesginte. Sene ere etep abom. An tatame etemri bitimik etep tete, te sebera yate wurken. Etep abom, ere etepkap beke te, ere mo wom. \v 20 Josep ere som abobetem, ere nugsi tuknalam. Nugsi tuknalam, God eteri komri tame wuri ere erne yan terekwunen etep wom. Josep, ne Devit eteri tame supa. Ne Maria tene panete. Ne mane akte. Ne ek met. Ete yen, teri sek tetan yen, ere God Eteri Wouke newom yen. \v 21 Te taureyen warwite nenbe. Ere tatame emri wule yaper peten sepitte, ere tatame emne sene pette, eke ne eri sig Jisas tete. Etep wom. \p \v 22 Etek tem wos profet tame, ere Keryen God eri tuma wusoubetem tame, ere etek tem wos kiyi bepou me wom. Eri wom tumakap, ete tuma ere yuri seken tem. Tuma wusoubetem tame ere etep wom. \v 23 Munguta wuri te tame beke nar, te yen panete, te taureyen warwite. Eme erne tete nenbe sig gwo. Emanuel. Ete sig eri somo etep wobe. God ere neremken tetan. Ere etep won bas rasem. Eri bas rasemkap, Maria te Jisas erne warwiyim. \p \v 24 Josep ere nugsik tuknalamke, ere sene wayen sin God eri komri tame ere erne wom tuma ere etepke tobom. Ere ta tene panem. \v 25 Panem, ere etetken beke tukna. Berai. Te ete yen ek warwiyimke, yuri epe kir tuknam. Te taureyen warwiyim, eme erne sig tem. Tem sig Jisas. \c 2 \s1 Gene komri porereken tame eme Jisas erne late yam. \p \v 1 Maria te Jisas erne Betlehem komke warwiyim. Betlehem kom e Judia distrikke tetan. Herot eter ere apeilake temenem yabelke Maria te Jisas erne warwiyim. Warwiyim, yuri porereken tame eme yabel wayebe emiri tame, eme Jerusalem etek yam. Yamke, eme etep wometem. \v 2 Yen geibele wuri warwiyim, yuri ere Juda tatame etemri keryen tete. Ere mak tetan? Nema yuke laye. Yu eri puspas nema iyalek laye. Nema yawo, nema eterne sukye woran gulke pate yawo. Etep wom. \v 3 Apeilake Herot ere ete tuma etep metem, ere wouken aken kenake abom. Jerusalemri tatame nogwape etemken kir wouken aken eme kenake abom. \v 4 Herot ere God eri akeri apeilake emne, Moses eri wule wusoubetem tame emne akei wopeten ere emne etep wometem. God eter wom tame, Krais, ere ma komke tete? \v 5 Eme erne etep wom. Ere Betlehem komke tete. E Judia distrikri kom. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame erne etep wom, tuma wusoubetem tame ere eteri tuma etep bas rasem. \q1 \v 6 Betlehem kom e Judia distrikri kom, ete kom nebule beke te. Berai. E kom sig eisau tem. Akeite kom eisau eme Betlehem kom erne beke teitkwun. Betlehem komri tame wuri ere keryen tete, ere kom panen si tame tete. Ere areri Israel tatame emne kom panen site. \m God ere erne wom, ere etepke bas rasem. \p \v 7 Eme Herot erne etep womke, ere yabel waye emiri porereken tame emne wopeten emne tuma elen etep wolam. Makapke kem ete yu lam? \v 8 Eme erne awosein womke, ere emne won Betlehemke yim. Ere emne etep wom. Kem erne noub sopen yin late. Ete yen kem late, kem ane tuma wopeteyate. An kir yin erne gulke pate. Etep wom, ere emne tuma me yikwokwom. \p \v 9 Eme Apeilake Herot eri tuma meten yim. Emri kiyi lam yu, eme yabel wayebe emik lam, sene eme lam, yu ere taresin yin yen eter temenem ake mekinke yin tem. \v 10 Eme yu lam, eme metekwasen pap yenbo tem. \v 11 Eme akek yin wurin lam, yen ere nawo Mariaken epe etek temenem. Lan eme gulke pan sukye woran, eme emri ayer peten ayerke yewomenem wos liken newom. Eme erne kelken bos yenbo yabe ei subukap wos, bosken kwar erne etep newom. \v 12 Newon sene eme nugsi tuknalam, God ere emne etep wom. Kem Herot ere tetan emi kem mane ete keluke sene yite. Etep womke, eme akeite keluke sene yin etemri komke yim. \s1 Josep ere yenken nawoken epne panen kantri Isipke amen yim. \p \v 13 Eme yimke, God eri komri tame ere yan Josep erne nugsik terekwunen etep wom. Herot ere yen pen sate wobe. Eke ne yenken nawoken epne panen kantri Isipke amen yite. Ne etek yin temente. Yuri an nene sene wotek, kem sene yate. \v 14 Etep womke, Josep ere wayen ere yentaken epne panen neirke berasen kantri Isipke yim. \v 15 Yim, Josep ere Isipke temenem, Herot ere samke, eme sene yam. Etepkap, Keryen God eri tuma wusoubetem tame eteri tuma ere seken tem. God ere erne wom, ere God eri wom tuma etep bas rasem. Ari taureyen ere kantri Isipke temente, an erne sene won yate. Etep bas rasem. \s1 Herot ere wom, tame eme yen nogwape pen sam. \p \v 16 Herot ere metem, iyale yekwok yam porereken tame eme erne sene beke yin la. Ere meten, ere etep abom. Eme sene ane beke kip yan la. Eme arene me yikwokwom. Etepke abon, ere pap wayen, ere tame kau emne won yim, Betlehem komken akeite mekinke tetan komken Rama komken emne etek won yim. Yim, eme nabe pes tem taureyenken geibele yenken emne pen saiwom. Porereken tame eme Herot erne kiyi etep wom. Kiyi nema yu lan yam, nabe pes nema keluke yam. Etep wom. Eke eme nabe pes wom yen emne pen saiwom. \v 17 Kiyi God eri tuma wusoubetem tame, Jeremaia, ere ete wos kir wom. Eri wom tuma sekenwai tem. Ere etep wom. \q1 \v 18 Eme tumaken tayeken Rama komke metbe. Eme nogwape kera taye metbe. Resel te teri yen emne kerabe. Teri yen eme akei saiwom, tatame eme tene kobo lan wotaken nenlawoibe, te pap yaper som tetan. \m Ere etep wom. \s1 Josep ere yentaken eme sene yam. \p \v 19 Yuri Herot ere samke, Josep ere kantri Isipke temenem, ere nugsi sene tuknalam, God eri komri tame ere erne etep wom. \v 20 Ne wayen neri yentaken panen kantri Israelke sene yite. Yen pen sabetem tame ere sam. \v 21 Ere etep wom, Josep ere yenta epne panen kantri Israelke sene yim. \p \v 22 Ere metem, Herot eri yen Arkelaus ere a eri yaku petem, ere Judia distrikri apeilake tem. Etep metem, ere Judiak tete mo wom, ere me akem. Me akem, God ere erne terekwunemke, ere Galili distrikke yim. \v 23 Yim, ere Nasaret komke yin tem. Etep tem, tuma wusoubetem tame emri kiyi wom tuma ere seken tem. Ere etep wom. Tatame eme erne Nasaret komri tame wote. Etep wom. \c 3 \s1 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere tuma wusoubetem. \r (Mak 1:2-8; Luk 3:1-18; Jon 1:19-28) \p \v 1 Eme Nasaret komke yin tem, baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yam, ere Judia distrikke yam, tameken berai emik yan temenem. Temenem, tatame eme yabetem, ere emne tuma wusoubetem. \v 2 Ere etep wom. God eri kom panen site yabel mekin mekinye. Kem wule yaper magel taite, yenbo woswou pap yewote. Kem etep tete, God ere kemne kom panen site. Etep wom. \v 3 God eri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere Jon eteri tuma emne kiyi wusowum. Ere etep wom. \q1 Tame wuri ere tameken berai emik noubke wote. Ere etep wote. Kem Aneyen eri yate nenbe kelu eyarte. Eri yate kelu kem noub akwun eyarte. \m Etep wom. \p \v 4 Jon ere kelken berai tame, ere kerap yaper warbetem, ere kamel por wuske kapem tame oub warmenem, ere moutip mopke sibetem. Sibetem, ere boulri wos yaper abetem, musken wuyewuye yenken ere eteke abetem. \v 5 Abetem, Jerusalem komri tatame, Judia distrikri tatame, Jordan peik mekinke temenem tatame eme Jon erne yin lam. \v 6 Yin lam, eme emri nenbetem wule yaper erne wusowumke, ere emne Jordan peikke baptais ok wiruwum. \p \v 7 Jon ere lam, Juda tatame nogwape emri apeilake, Farisi tameken Sadyusi tameken eme kir baptais ok wirute yam. Yam, ere emne etep wom. Kem wale yaperkap, kem porere yaper tetan tame. Beke kem ane late yawo? Yuri God ere kemne pap wayete. Ere tatame emne paku pete, ere kemne kir pete. \v 8 Kem ane mane yan late. Kiyi kem wule yenbo nente. Kem etep nente, akeite tatame eme lan etep wote. Eme wule yaper mesginye, eke eme yenbo wos nenbe. Etep wote. \v 9 Kem etep wobe. Abraham ere neremri warege. Ere tame yenbo. Eke nerem kir, nema tame yenbo. Kemri etep wobe tuma e tuma seken berai. Kem Abraham eteri nan, kem tame yenbo berai. Eter tebetemkap, kem beke te. Kemri selpap yaper kem mesginte, kem tame yenbo tete. God ere abotek, ere gwo pape peten ere tame ek seikte, sene eme Abraham eteri yen tete. Kem bepou mane etep wote. Nema Abraham eteri yen. \v 10 Yuri yate tame ere wor letke sebe tamekap. Ere me teite, ere somok teite. Me nogwape eme supa yenbo beke ya, ere ete me emne teyin kerke liste. \p \v 11 Kem akeite selpap yaper mesginte, selpap yenbo pette, an kemne baptais ok wirute. Ari kin yekwok yate nenbe tame ere kemne God Eteri Wou kemne newote. Kemri nenbe wule yaper ere kerke liste. Ete tame ere tame eisau, ere tame yenbowai. Aren, an tame nebule. An tame yenbo berai, nesa wolbaye wurisubuk beke kip si. An nebule yen, an selke site. \v 12 Kopi saug tame eme peten sepitbekap, ete tame ere tatame yaper emne kerke pete warte nenbe. Ete ker ere som ei betete nenbe. Tame eme kopi om peten akek rasbekap, ere tatame yenbo emne eri akek panen yite nenbe. Jon ere etep wom. \s1 Jon ere Jisas erne baptais ok wiruwum. \r (Mak 1:9-11; Luk 3:21-22) \p \v 13 Jon ere etek temenem, Jisas ere Galili mesginin Jordan peikke yim. Ere Jon eterne late yim, Jon ere erne baptais ok wirute yim. \v 14 Yim, Jon ere erne wotaken etep wom. Beke aren nene baptais ok wirute. Neren ane baptais ok wirute, e yenbo. \v 15 Etep womke, Jisas ere erne awosein etep wom. Berai. Neren ane baptais ok wirute. Ne etep tete, ne God eri wom tuma tobote. Etep womke, Jon ere kir tem. \p \v 16 Ere erne baptais ok wiruwumke, Jisas ere ok mesginin wayebetemke, gwan beram. Beram, eme lam, God Eri Wou ere nel borborke ap bourkap yan yeirin, Jisas eteri telak yeirin sim. \v 17 Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Gwo ari yen yenbo adebas. An erne oksubu ten metekwasbe. Etep wom. \c 4 \s1 Satan ere Jisas erne seilam. \r (Mak 1:12-13; Luk 4:1-13) \p \v 1 Gabo etemri apeilake Satan ere Jisas erne seilate womke, God Eri Wou ere Jisas erne tameken berai emik panen yite wom. \v 2 Yim, Jisas ere a beke a. Neirken yabelken nogwape (40-pela) ere bepou me temenem, ere kwoi sabetem. \v 3 Kwoi sabetem, Satan ere yan erne etep wom. Ne God Eteri Yen seken, ne wotek, gwo pape eme geilke tetek, ne peten ate. Ne etep tetek, an late, ne God Eteri Yen. Etep wom. \v 4 Ere awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. Tame eme aomsubu abote, eme noub beke te. Tame eme God eri tuma mette, eme noub temente. Etep womke, ere Satan eri wom tuma beke tobo. \p \v 5 Sene Satan ere erne panen kom sag Jerusalemke yim. Yim, ere erne God eteri ake eisau magelke panen yawom. \v 6 Panen yawom, ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen temente, ne kerpen warte. God eri siglou etep wobe. God ere eri komri tame emne won yate, eme nene kobo late. Neri tewo papek beke kip pe, eme nene letke pette, ne noub waren tetete. Etep wom. \v 7 Ere erne awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. God ere nereri Keryen, eke ne erne mane seilate. Etep wobe. \p \v 8 Satan ere erne sene panen kow eisauke yawon ere erne nogwape nowselri kom ake peteram, ete komke tetan wosbas nogwape kir akei peteram. \v 9 Peteram, ere erne etep wom. Ne gulke pan ane sukye woratek, ete wos nogwape an nene akei newote. \v 10 Etep wom, ere erne awosein etep wom. Satan, ne seki. God eri siglou etep wobe. Kem Keryen God eterwoune sukye worabet, eterwoune yaku kerebet. \v 11 Etep womke, Satan ere erne seilawoyin ere erne mesginin yim, God eri kom tame eme yan Jisas erne kobo lam. \s1 Jisas ere Galili distrikke yaku tasen kerem. \r (Mak 1:14-15; Luk 4:14-15) \p \v 12 Jisas ere metem, eme Jon erne ake yaperke panen yim. Ere etep meten ere Galili distrikke yim. \v 13 Yim, ere eri maime Nasaret kom beke yin te. Ere Kaperneam kom etek yin temenem. Kaperneam kom e peik kupa barke tetan, Sebulunken Naptaliaken etemri selke tetan. \v 14 Etek yin temenem, kiyiri tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter wom tuma ere sekenwai tem. Ere etep wom. \q1 \v 15 Sebulun selken Naptali selken epe kerokke yibe keluke tetan. Epe Jordan peik keraruke tetan. Ete sel e Juda tame, Juda berai tatame etemri sel wule. E Galili distrikke tetan. Juda tatame nogwapeken ekya tame nogwapeken eme etek tetan. \q1 \v 16 Ete tatame kerneirikapke sitenkap, eme wule yaper tobobe. Yuri eme tu eisau late. Ete tu eisau ere kerneirik sin sabe tatame etemne tobukte, eme kom geinik tete. \m Etep wom. \v 17 Etek yin temenem, ere tuma tasen wusowum. Ere emne etep wom. Kem keremri porere yaper mesginte. God ere kemne kom panen site yabel mekin mekinye. Etep wom. \s1 Jisas ere omyen petbetem tame epe pes epe pes emne wopetem. \r (Mak 1:16-20; Luk 5:1-11) \p \v 18 Jisas ere Galili peik kupa barke sewurbetem, ere lakemase per epne wopetem, Saimonken Andruken. Saimon eri akeite sig wuri e Pita. Ere lam, epe omyen petbetem tame, epe peikke wuli rasen omyen petbetem. \v 19 Petbetem, ere epne etep wom. Kep arenken yite. Kiyi kep omyen petebetem. Kep omyen petbetemkap, an kepne noub peterate, kep tame etepke pette. Pette tame eme areri wakse tete. \v 20 Etepke womke, agetage epe epri wuli mesginin eterken yim. \p \v 21 Ere sene yibetem, ere lam, lakemase per Jemsken Jonken epne lam. Epe Sebedi eteri yen. Ere lam, etepri ar eter Sebediken perek simenem, wuli let mate nabetem. Nabetem, ere epne yate wom. \v 22 Yate wom, agetage epe epri ar erne perek mesginin eterken yim. \s1 Jisas ere tatame nogwape emne eyarem. \r (Luk 6:17-19) \p \v 23 Ere yin Galili komke sewurbetem. Sewurbetem, ere God eteri akek tuma wusoubetem, ere God eri tuma yenbo emne wusoubetem, ere numa pemenem tatame emne eyarbetem. \v 24 Etep tebetem, kantri Siriari tatame eme etep metemke, eme akeite akeite numa pe tatame emne panen yam. Gabo gulelemenem tatameken sasoubbetem tatameken, let tewo saiwobe tatameken, ere emne sene eyarbetem. \v 25 Eyarbetem, tatame nogwape eme erne semoubetem. Galiliri tatame, Dekapolisri tatame, Jerusalemri tatame, Judiari tatame, Jordan peik keraruke temenem tatame eme erne semoubetem. \c 5 \s1 Jisas ere kowke yawon ere tuma etek wusoubetem. \p \v 1 Jisas ere tatame nogwape emne lam, ere kowke yawon sim. Simenemke, eri anepoi eme erne yin lam. \v 2 Yim, Jisas ere emne tuma tasen wusowum. \s1 Tatame etem metekwaste tuma. \r (Luk 6:20-23) \p \v 3 Ere emne etep wom. \p Tatame eme God erne etep wote. An nene noub beke met. An neri tuma mette abobe. Etep wote tatame eme metekwaste. God ere ete tatame emne kom panen site. \p \v 4 Tatame eme emri yaper nenbekap lan pap yaper tete, e yenbo. Ete tatame eme metekwaste. God ere emri pap ragerte nenbe. Eme pap sene yenbo mette. \p \v 5 Tatame eme emri sig maime eisau beke wo, eme metekwaste. Eme God eri wom wos nogwape pette nenbe. \p \v 6 Tatame eme God eri wule yenbo tobote abobe, eme metekwaste. Eme a an se kir ten, se kwoi sene beke sa tatamekap. Emri wolabe wos God ere emne newote nenbe, eme sene beke kip wola. \p \v 7 Tatame eme akeite tatame emne kobo labe, eme metekwaste. God ere emne kir kobo late nenbe. \p \v 8 Tatame eme selpap yenbowai tetan, ete tatame eme metekwaste. Yuri eme God erne late nenbe. \p \v 9 Tatame eme ei wotakebe, eme metekwaste. God ere emne etep wote. Kem ari yen. Etep wote nenbe. \p \v 10 God ere wobe tumakap, tatame eme etep tobote, sene tame kau eme emne yaper nente, eme mus eisau mette, ete tatame yenbo eme metekwaste nenbe. God eteri kom e etemri. \p \v 11 Kem ane semoube, eke tatame kau eme kemne tuma yaper wote, kemne yaper nente, kemne tuma kenake yikwokwote. \v 12 Etep tete, kem metekwaste nenbe. Kemri tokwo eisau God eteri komke kemne etek kouten. \s1 God erne worwor abobe tatame eme weyekekap, eme tukap. \r (Mak 9:50; Luk 14:34-35) \p \v 13 Weyeke kerebe kiti, kupa beke kip te. Kerem kem nowselri tatame etemne kerebe weyekekap. Kem tatame emne kobo late, eme wule yaper mesginte. Weyeke ere tuma beke kip kute, e weyeke yaper. Weyeke yaper sepitin tewok teserbekap, kem yaku yenbo beke kip kere, God ere kemne magel taite nenbe. \p \v 14 Kerem, kem nowselri tatame etemne tu kerebekap. Kowke siten kom, tatame eme kaike kuyese late. Ete kom beke kip beras. \v 15 Tame eme lam yarbe, eme tukna tiy kulke beke tuk. Berai. Eme tiyke tukbe, ere kukmenbe, komke tetan tatame nogwape eme kuyese labe. \v 16 Eme lam yaren kom geinik tukbekap, kem wos yenbo kom geinik nente. Tatame eme kerem nenbe porere yenbo late, keremri Hevenke tetan Apei erne eme tuma yenbo wote. \s1 God ere Moses erne newom wule. \p \v 17 Kem mane etep abote. An yam, an Moses erne newom wuleken kiyiri tuma wusoubetem tame emri wom tumaken an keroukte yam. Berai. An yam, an ete wuleken ete tumaken an noub won seken tete. \v 18 An kemne sekenke wobe. Nelken selken omote yabel tete, God ere Moses erne newom wule ere som temente nenbe. Akei wos kiyi tete, ete wule eri bas ras akei som kir temente nenbe. \v 19 Tame wuri ere wule wuri naswoite, ere akeite tame emne etepkap tete wote, ere tame erne God eteri komke eme erne sig eisau beke wo. Tame ere ete wule noub meten tobote, ere tatame emne ete wule wusoute, ete tame erne God eteri komke eme eri sig eisau wote. \v 20 An kemne wobe. Kem wule wusoube tameken Farisi tameken etem tebekap tobote, kem Heven beke kip yi. Kem etemri tebekap teitkwunen wule yenbo tobote, kem Hevenke yite. \s1 Kem pap mane wayete tuma. \r (Luk 12:57-59) \p \v 21 Yeiwarege emne kiyi wobetem tuma kem metem. Eme etepke wobetem. Kem alwo mane pete. Kem alwo pete, kem ete tuma yuri namdete nenbe. Etep wobebetem. \v 22 Aren, an kemne akeite tuma wuri wobe. Tame ere lake o mase emne pap wayete, God ere erne tuma namdete nenbe. Tame ere eri lake o mase emne tuma yaper wote, apeilake etemri kaunsil eme erne tuma namdete. Tame ere akeite tame erne ragi eyin etep wote. Ne worisubu tame. Etep wobe tame ere ker tetan komke yite nenbe. \p \v 23 Ne God erne wos newote aboye, sene ne abote, neri lake o mase ere nene pap wayewo. \v 24 Etep tetan, ne God eterne newote wom wos ne yin eterne kwar pebe tiy mekinke rasrute. Rasruwun, ne yin neri lake o maseken ne eterken tuma namden gerute. Tuma namden geruwun, ne sene yan God erne wos ek newote. \p \v 25 Tame ere nene tuma namdete yibetete, kep kelu yibetete, kep kip agetage geru. Ete tame ere nene tuma met tame erne kiyi wote wurken, ere nene nau se tame emne kiyi wote wurken, eme nene ake yaperke kiyi won wurte wurken. \v 26 An kemne sekenke wobe. Ne ake yaperke yite, ne etek temente. Eme wote lup o nabe omote, ne ake yaper mesginin komke sene yite. \s1 Tatame eme sir mane yite tuma. \p \v 27 Kiyi temenem tatame eme wobetem tuma kem metten. Eme etep wobetem. Tame eme ete taken sir mane yite. Ta eme ete tameken sir mane yite. Etep wobetem. \v 28 Aren, an kemne akeite tuma wuri wote. Tame ere ta tene malbe, ete tame ere wule yaper seken nenye. Ta te tame malbe, te wule yaper seken nenye. \p \v 29 Neri le sebera ya wos lan nente abobe, ne ete le puken sepitte. Ne le wurisubu temente, e wos eisau berai. Wos eisau e neren ker tetan komke yite wurken. \v 30 Neri let ere sebera ya wos nente abobe, ne ete let temen sepitte. Let wurisubu temente, e wos eisau berai. Wos eisau e neren ker tetan komke yite wurken. \s1 Kem ta tene mane mesginte tuma. \r (Matyu 19:9; Mak 10:11-12; Luk 16:18) \p \v 31 Kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Tame ere eri ta tene mesginte wote, ere tene siglou wuri bas rasen newon, ere tene ek mesginte. Etep wobetem. \v 32 Aren, an kemne akeite tuma wuri etep wobe. Ta te sir bisi beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, e yaper. Ere tene mesginte, sene ete ta te akeite tame yite, te tame yibe wule yaper nenye. Etep tebe, ete ta teri kiyi yim tame eter me eiksem. Ere tene bepou mesginim. Teri yurik yite nenbe tame eter kir ere ta panebe wule yaper nenye. \s1 Tame kupa takbe wule. \p \v 33 Yeiwarege eme tatame emne etep wobetem. Kem tame kupa takte, kem tuma mane yikwokwote. Kem Apei God eterne kupa takbe, kem etepwou tete. Eme etep wobetem. \v 34 Aren, an kemne akeite tuma wuri wote. Kem akeite tatameken tuma namde raste, kem tame kupa mane takte. Kem akeite wosri sig tame kupa mane takte. Nel e God eteri siten emi, eke kem nel mane wote. \v 35 Kem sel mane wote. Gwote sel e God eteri wolbaye nebule. Ere tewo etek teitbe. Kem Jerusalem kom sig mane wote. Jerusalem e kom panen siten tame God eteri kom sag. \v 36 Keremri wule kem tare mane kupa takte. Kemri tare kem maime mane kupa takte. Kem mapeke ten kem kemri tare take maime won kerkereken geipaken tete. God eterwou ere etep kuyese nenbe. \v 37 Kem etepwou wote. Ye. An nente. O kem etepwou wote. Berai. An beke kip nen. Etep wote, e yau. Kem sene mane namden tame kupa mane takte. Kem tame kupa takbe, Satan eter ere kemne wobeke, kem tame kupa takbe. \s1 Kem yaper awosein mane nente tuma. \r (Luk 6:29-30) \p \v 38 Kem metem. Kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Tame ere akeite tame erne pete, ete tame ere erne awosein pete. Tame ere akeite tame erne pen nep yeirte, ere erne awosein pen nep kir yeirte. Etep wobetem. \v 39 Aren, an kemne akeite tuma etep wobe. Tame ere kemne yaper nente, kem ete tame erne yaper mane awosein nente. Tame ere kemne pouye buroute, kem sene ep yekwo pouye taite, ere kemne ep yekwok sene buroute. \v 40 Tame ere kemne tuma namdete, ere kemri tame oub wuri pette wote, kem erne tame oub wurisubu mane newote. Kem erne peske newote. \v 41 O tame ere kemne wos mekin kerak sen yite, noubke kemne egiyete, kem erne kobo lan, gene kerak sen yite. \v 42 Tame ere kemne won erne wos bepou me newote wote, kem erne eger mane tete. Kem erne bepou me newote. Tame ere kemri wos pette wote, ere kemne yurik awosein newote wote, kem eger mane tete. Kem erne newote. \s1 Peiktame emne pap yewobe wule. \r (Luk 6:27-28,32-36) \p \v 43 Kem metem, kiyi temenem tatame eme etep wobetem. Kem kemri tameya emne pap yewote, kem peiktame emne yaper nente. Etep wobetem. \v 44 Aren, an kemne akeite tuma wuri etep wote. Peiktame emne kem pap kir yewote. Tame eme kemne yaper nente, kem God erne womette, ere emne kobo late. \v 45 Etep tete, kem Hevenke tetan Apei eteri yen tete. God ere akei tatame emne yenbo nenbetbe. Ere wobe, yabel ere ek pasbe. Pasbe, tame yaperken tame yenboken emri now awos eisau ten yabe. Ere wobe, mou tibe. Tibe, yenbo nenbe tameken yaper nenbe tameken etemri nowri awos eisau ten yabe. \v 46 Kemne yenbo nenbe tame etemwoune kem pap yewote, God ere kemne mapeke yenbo nen. Kel petbe tame yaper etem kir eme etep tebe. \v 47 Kem kemri tamenowu etemnewou pir won tuma namdete, kem tame nogwape etem tebekap tete. God erne beke abo tame etem kir eme etep tebe. \v 48 Keremri Hevenke tetan Apei ere yenbowai. Kem etepke tete. \c 6 \s1 Tame kobo labe wule. \p \v 1 Yenbotanbo wule kem tatame emri bitimik mane nente, eme mane late, eme kemri sig eisau mane wote. Kem tatame emri bitimik etep tete, kemri Hevenke tetan Apei ere kemne tokwo wuri beke kip newo. \p \v 2 Kem wosken berai tame emne wos newote wote, kem akeite tame emne mane wusoute, eme kemri newoye wos late wurken, eme kemri sig eisau wote wurken. Kem etepkap beke nen, e yenbo. Maime sig eisau wobe tame eme God eri akek wurbe o keluke tetebe, eme akeite tatame emne wusowun God erne wos ek newobe. Etepkap akeite tatame eme lan emri sig eisau wobe. Kem etepkap mane nente. An kemne sekenke wobe. Etepkap tebe tame, gwopte eme emri tokwo akei eyi petye. Yuri God ere emne tokwo sene beke kip newo. \v 3 Kem wosken berai tame emne kobo late, akeite tame eme kemri wule mane late, eme kemri kobo late tuma mette wurken. \v 4 Kem me berasen wosken berai tame emne kobo late. Epkap kemri Hevenke tetan Apei ere berasen nenbe wos kuyese labe, ere kemne tokwo awosein newote nenbe. \s1 God eterken tuma namdebe wule. \r (Luk 11:2-4) \p \v 5 Kem God erken tuma namdete, kem tuma okkap sirbe tame etem tebekap kem mane nente. Eme God erken namdebe, eme God eri akek wurin tetebe, o keluke teten ek namdebe. Namdebe, yi yabe tatame eme emne labe, eme emri sig eisau wobe. An kemne sekenke wobe. Etep tebe tame, eme tokwo akei petye, yuri eme sene beke kip pet. \v 6 Kem God erken tuma namdete, kem ake purik wurin eru kit kerete. Kit keren, kem kemri lek beke la Apei erken namdete. Kemri Apei God ere kemri berasen nenbe wos kuyese labe, ere kemne tokwo newote nenbe. \p \v 7 Kem God erken tuma namdete, kem god seken berai erne abobe tame etem namdebekap mane namdete. Eme abobe, eme tuma eisau som namdete emri abobe seken berai god ere kuyese mette. \v 8 Kem emri tebekap mane nente. Kemri yuri eiksete wos, kemri Apei God ere kiyi laten. \v 9 Kem God erken tuma namdete, kem etep wote. \q1 Neremri Hevenke tetan Apei, nema abobe, neri sig yenbowai tete. \q1 \v 10 Nema abobe, ne akei kom panen site. Neri kom tame eme neren wobe tuma etepwou tobobe. Epkap nema abobe, nema nowselri tatame nema kir etepwou tobote. \q1 \v 11 Ne nemne gwotepteri awos newote. \q1 \v 12 Tatame eme nemne yaper nenbe, nema emne gerubekap neren kir nemri yaper nenbekap ne gerute. Ne sene mane abote. \q1 \v 13 Ne nemne mane som seilate. Satan ere nemne keresukte wurken. \m Kem Apei God erken tuma namdete, kem etepke wote. \p \v 14 Kem akeite tatame eme kemne nenbe wule yaper gerube, keremri Hevenke tetan Apei eter kir ere kemri nenbe wule yaper gerube. \v 15 Kem akeite tatame eme kemri nenbe wule yaper beke geru, kemri Hevenke tetan Apei eter kir, ere keremri nenbe wule yaper beke kip geru. Ere som abon yaper kemne awosein nente. \s1 Awos takerbe wule. \p \v 16 Kem God eterken tuma namden a mesginbe, kem bitimi mane yaper late. Akeite tatame eme mane mette, kem a mesginye. Tuma yikwokwobe tame eme etepke bitimi yaper tebe. Tatame eme etemri bitimi labe, eme abobe, eme awos mesginye. Etepkap, eme emri sig eisau wobe. Metye. Etepkap tebe tame eme emri tokwo akei petye. God ere emne sene beke kip newo. \v 17 Kem awos takerte yabel kem kemri tare take woran kem ok wiyin bitimi yenbo late. E yenbo. \v 18 Etep tete, tame eme kemne lan beke etep kip abo. Kem a mesginye. Nemri lek beke la Apei eterwou ere metten. Nemri Apei God ere nemri berasen nenbe wos labe, ere kemne tokwo newote nenbe. \s1 God eteri komke tetan wos. \r (Luk 12:33-34) \p \v 19 Kem maime abo. Nowselri wos yenbo kem mane peten raste. Didiwarkebai eme nowselri wos regbe, sesegwan nowselri wos nogwape kerebe, wosbas sir petbe tame eme ake regen sir petbe. \v 20 Kem God eri wule noub sete. Kem etep tete, e God eteri komke peten rasbe wos yenbokap. Ete wos e nowselri woskap berai. Didiwarkebai eme ete wos beke kip reg, sesegwan beke kip kere, sir petbe tame eme ake beke kip regen wurin sir beke pet. \v 21 Neri wos yenbo rasten emi, neri pap etewouke temente. \s1 Tatame emri le e wusom tukap kerebe tuma. \r (Luk 11:34-36) \p \v 22 Le e wusomri tukap. Kemri labe wos kem papke abobe. Kem yenbo woswou late, kem yenbo woswou abote. Kem noub tuke sewurbekap, kem etep tete, kemri porere wusom yenbo tete. \v 23 Kemri le e yaper woswou late, kem yaper wos abote. Kem neirke bepou me sewurbekap, kemri porere wusom etepkap yaper tete. Porere yaper e yenbo berai. E ker neirke sewurbekap. \s1 Yaku kere tame wuri ere yaku lakere tame pes etepri yaku mapke kerete. \r (Luk 16:13) \p \v 24 Tame ere yaku lakerebe tame pes etepri yaku kuyese beke kip kere. Wuri erne ere pap wayete nenbe, wuri erne ere metekwaste. Wuri eri yaku ere noub kerete nenbe. Wuri eri yaku ere yaperke kerete nenbe. Etepkap, God eri yakuken kel yakuken kem peske kuyese beke kip kere. Berai. \s1 Kem mane ep abo ep abote. \r (Luk 12:22-31) \p \v 25 Eke an kemne wobe. Kem tetankap mane ep abo ep abote. Kem awosken kerap wole wosken mane ep abo ep abote. Awos e eisau wos berai. Kem tetankap e wos eisau. Kerap wole wos e wos eisau berai. Kemri wusom e eisau wos. \v 26 Kem ap emne abote. Eme sag beke kere, kwoi beke peren kwoyeakek beke ras. Berai. Kemri Hevenke tetan Apei ere ap emne noub lakerebe, emne awos newon abe. Ap eme eisau wos berai. Kem tatame, kem eisau wos. Eke, God ere kemne kir noub lakerete nenbe. \v 27 Tame ere ep abo ep abote, ere yabel wurinabu sene temente? Berai. Ere yabel wuri sene beke kip te. \p \v 28 Beke kem kerap wole wos ep abo ep abobe? Walku emri kerap kem abote. Eme yaku beke kere eme kerap wole wos beke abo. God ere emne noub lakerebe, eke eme kerap yenbo wolebe. God ere kemne kir noub eyarte nenbe. \v 29 Keryen tame Solomon ere kiyi temenem wosbasken tame. Ere kerap wolebetem, eri kerap e yenbo. An kemne wobe. Menamane emri walku emri kerap e yenbosubuwai, eme Solomon eteri kerap me teitkwunbe. \v 30 Walku kerap nema labe, gwopte eme tetan, kipi o kwokwos eme sok tebe. Eme som beke te. Etepkap, edepure wos God ere emne kerap yenbo wolerube. Kem tatame, kem wos eisau. God ere emne kerap wolerubekap, ere kemne kerap wole wos kir newote. Kem etep abobe. God ere nemne beke kip newo. Kem etepkap mane abote. Kem God erne womette, ere kemne newote. \v 31 Etepkap kem mane ep abo ep abote, etep mane wote. Nema be woske ate? Nema be okke ate? Nema be kerapke wolete? Kem etep mane wote. \v 32 God erne beke abo tatame eme etepkap abobe. Kemri Hevenke tetan Apei ere kemne laten. Kem be wos eikseten, ere metten. \v 33 Eke kem God erne kiyi abotek, eri wom tuma kem kiyi nentek, ere kemne wos ek newote. \v 34 Kipi tete wos kem mane ep abo ep abote. Kipiri wos e kipik tete nenbe wos. Wurare wurare yabelri wos yaper, e yabel wuriri wos. Kem mane som sene ep abo ep abote. \c 7 \s1 Tatame etemri porere mane si late tuma. \r (Luk 6:37-38,41-42) \p \v 1 Kem akeite tame etemri porere emri tebekap mane si lan etep wote. Eme tame yaper. Kem emne si late, God ere kemne awosein si lan wote. Kem tame yaper. \v 2 Kem tame emri porere, emri tebekap si lan wotekap, God ere kemne etepke awosein si lan wote nenbe. Eke, kem akeite tame emne mane si late. Kem emne nenbe wulekap, God ere kemne ete wuleke awosein tete nenbe. \v 3 Beke kem akeite tatame emri yaper nenbe wule nebule si labe, kemri nenbe wule yaper eisau kem maime beke la? \v 4 Kerem nenbe wule yaper e eisauwai. Kem akeite tatame emne etep mapeke wobe. Neri wule yaper nebule an nene peterate, God ere eyarte. \v 5 Kem tuma yikwokwobe tame. Kem kerem nenbe wule yaper kiyi mesginte, sene kem akeite tatame etem nenbe wule yaper kuyese lan peterate. \v 6 God eri tuma mette mo wobe tatame emne kem God eri tuma emne mane wusoute. Kem emne wusoutek, eme kemne tame tabe walekap yan tate. Tatame eme God eri tuma etep wobe. E tuma yaper. Etep wobe tatame emne kem God eri tuma mane wusoute. Eme meten magel taibe. Wos yenbo tame eme por emne mane raspitete, por tewo mane elik teitte. Etepkap, God eri tuma mette mo wobe tatame emne kem God eri tuma mane emne wusoute. Eme kemri wobe tuma magel tayen eme kemne yaper nente nenbe. E yaper. \s1 Kem God erne som wometbe tuma. \r (Luk 11:9-13) \p \v 7 Kem God erne som wometbetete, kemri wometbekap God ere nente. Kem som sopbetete, kemri sopbe wos kem late. Kem eru som pemetbetete, God ere kemne eru latte nenbe. \v 8 Tame ere tewok tewok womette, eri wometbekap God ere nente. Tame ere wos tewok tewok sopte, eri sopbe wos ere late. Tame ere eru tewok tewok pemette, God ere erne eru latte. \v 9 Ane kem, yen eme kemne a wometbe, kem emne selgerke newobe o? Berai. Kem emne aomke newobe. \v 10 O, eme kemne omyen wometbe, kap, kem emne sopo maske newobe o? Berai. Kem emne omyenke newobe. \v 11 Kem tame yaper, kem keremri yen emne wos yenbo newobe. Nemri Hevenke tetan Apei ere tame yaper berai. Ere yenbowai. Eke, tatame eme erne womette, ere emne wos yenbowou newote nenbe. \p \v 12 Moses ere bas rasem wuleken God eri tuma wusoubetem tame etemri tumaken epri somo gwo. Kem abobe, tatame eme kemne yenbo nenbekap, kem akeite tatame emne etepwou nente, e ete tuma etepri somo. \s1 Kelu eisauken kelu nebuleken. \r (Luk 13:24) \p \v 13 Kem kelu nebulek yite. Ker tetan komke yibe kelu e eisau, barapai. Tatame nogwape eme ete keluke yibe. \v 14 Hevenke yibe kelu e kelu nebulewai. Tatame eme ete keluke yite, eme yaku eisau keren eme ek yite. Ete keluke yibe tatame eme nogwape berai. \s1 Tuma yikwokwon wusoube tame emri tebekap nema noub late. \r (Luk 6:43-44; 13:25-27) \p \v 15 Kem noub la. Kau tame eme tuma yikwokwobe tame. Eme tuma yikwokwon etep wobe. Nema God eri tuma seken wusoube. Etep wobe. Tatame eme ete tame emne labe, eme etep abobe. Eme tame yenbo. Etep abobe, emri porere yaper eme beke la. Eme seyi wus wolen sopo wuskap tebe. \v 16 Kem emri tebekap noub late, kem emne abote, eme tame yaper. Eme wos yaper nenbe. Keibi supa eme lagken kupunuburke beke ya. Mane supa eme kwayek beke ya. Berai. \v 17 Me yenbo eme me supa yenbo yabe. Me yaper eme me supa yaper yabe. \v 18 Me yenbo e me supa yaper beke kip ya. Me yaper e me supa yenbo beke kip ya. \v 19 Me eme supa yenbo beke ya, tame eme ete me teyin kerke lisbe. \v 20 Etepkap, tuma yikwokwobe tame emri tebekap kem noub late, etep kem abote, eme tuma me yikwokwobe. \p \v 21 Ane Aneyen taye tayebe tatame, akei eme God eter panen siten komke beke kip yi. Berai. Tatame eme ari Hevenke tetan Apei eri wom tuma noub meten tobobe tatame, etemwou eme God eter panen siten komke yite. \v 22 Tuma namdete yabel tatame nogwape eme ane etep wote. Aneyen. Aneyen. Neri murek nema neri tuma wusoubetem. Neri murek nema gabo pen keroukbetem, neri sigke nema rigrabe nenbetem. \v 23 Etep wotek, an emne wote. Kem areri yen berai. Kem wule yaper nenbe tame, kem ane seki. An emne etep wote. \s1 Ake kerebe wule peske tetan. \r (Luk 6:47-49) \p \v 24 Tatame eme ari tuma meten tobote, eme porere yenbo tetan tamekap. Eme ake pape luke kerebe tamekap. \v 25 Pape luke kerem ake, mou marye yam, ok wayem, ete ake erne rulawoyim, ake beke kip tere. Ake ere som temenbe. \v 26 Tatame eme areri tuma bepou me metbe, eme beke tobo, eme eikse akse tamekap. \v 27 Eme emri ake senke kerebe tamekap, mou marye yam, ok wayem, ete ake ere teren warem. \p \v 28 Jisas ere ete tuma won omomke, tatame nogwape eme eri tuma metem, eme wouken akem. \v 29 Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme wusoubetemkap ere etep beke wusou. Berai. Ere apeilake etem wusoubetemkap ere emne etepke wusoubetem, eke eme wouken akem. \c 8 \s1 Jisas ere numa pe tame erne eyarem. \r (Mak 1:40-44; Luk 5:12-14) \p \v 1 Jisas ere kow mesginin sene warem, tatame nogwape eme erne semowun yim. \v 2 Semowun yim, numa pe tame ere yan Jisas eteri tewo tobok gulke pan guromun etep wom. Aneyen, ne wote, ne ane yenbo nente. \v 3 Etep womke, Jisas ere erne let keren etep wom. An wote. Ne yenbo sene tete. Etep womke, agetage erne pemenem numa sok tem, ere yenbo tem. \v 4 Tem, Jisas ere erne etep wom. Metye. An nene yenbo nenye, ne eike tamene mane wusoute. Agetage ne God eteri akek yin neri wus God eri akek yaku kerebe tame erne peterate. Moses eri kiyi wom tuma ne etep tobote, ne God erne kwar pete. Etep tetek, tame eme late, eme abote, nene pemenem numa sok tem, ne yenbo tem. Etep wom. \s1 Jisas ere ei nai tame etemri apeilake eri yaku kerebe tame erne eyarem. \r (Luk 7:1-10) \p \v 5 Jisas ere Kaperneam komke yin wurim, akeite nowselri ei nai tame emri apeilake ere yan Jisas erne etep wometbetem. \v 6 Aneyen, ari yaku kerebe tame ere yaper metbe, ere akek tuknaten. Eri letken tewoken sam, ere mus eisau metbe. \v 7 Etep womke, Jisas ere erne etep wom. An yan erne eyarte, ere sene yenbo mette. Etep wom. \v 8 Ei nai tame emri apeilake ere eri sig maime teitkwunen erne etep wom. Ne mane yate. An tame yenbo berai. Ne areri ake mane yin wurte. An sebera yate. Ne tumak wotek, ari yaku kerebe tame ere yenbo mette. \v 9 An akeite apeilake eteri kulke tetan. Ari ei nai tame eme ari kulke tetan. An ei nai tame emne yite wobe, eme ek yibe. An tame emne yate wobe, eme ek yabe. An ari yaku kerebe tame emne yaku kerete wobe, eme ek kerebe. Etepkap an metten, ne apeilake, ne wote, ari yaku kere tame ere yenbo sene tete. \v 10 Jisas ere etep metem, ere wouken akem, erne semowumenem tame ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Juda tame eme gwo tame eteri kenawaike abobekap beke te. Ere emne teitkwunbe. Ere metten. An yaper metbe tame emne kuyese eyarte. \v 11 An kemne wobe. Juda tatame eme God eri panen siten komke yite. Etemwou beke yi. Nowselri tatame nogwape eme kir yite. Yabel wayebe yekwori tatame, you yekwori tatame eme kir yite. Eme wurte, eme Juda tatame emri yeiwarege Abraham, Aisak, Jekop etemken etek sin a ate. \v 12 Juda tatame nogwape eme beke wur. God ere emne won yite, emne ker tetan komke won yite. Etep tete, eme mus eisau mette, eme kenake kerate nenbe. Eme mus eisau mette, eme ker wobetete nenbe. Ere etep wom. \v 13 Sene ere ei nai tame emri apeilake erne etep wom. Ne akek yi. Neri kenawaike abobe wos ne late nenbe. Etep womke, agetage ete tame eri yaku kere tame ere yenbo metem. \s1 Jisas ere Pita eri owi tene eyarem. \r (Mak 1:29-31; Luk 4:38-39) \p \v 14 Jisas ere Pita eri akek wurin lam, Pita eri owi te wus kerem, te tiyke tuknamenem. \v 15 Tuknamenem, ere etetri letke kerem, teri wus yenbo tem, te wayen Jisas erne iyawu keren erne awos newon am. \s1 Jisas ere tatame nogwape emne yenbo nenem. \r (Mak 1:32-34; Luk 4:40-41) \p \v 16 Perpe temke, tatame eme gabo gulelemenem tatame nogwape emne panen yam, eme Jisas eter temenem emik panen yam. Panen yam, Jisas eteri tumak etek gulelemenem gabo emne ere pekeroukum, ere kapoyi metbetem tatame emne yenbo nenem, eme yenbo meten eyar tem. \v 17 Etep tem, God eri kiyi wom tuma, e tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere kiyi wusowum tuma ete yabel e tuma ere seken tem. Aisaia ere kiyi etep wom. Eter ere neremri metbe kapoyi peten sepitim. Ere neremri akeite akeite metbe kapoyi yenbo nenem. Etep wom. \s1 Tame ere Jisas erne anepoi tame yite wom. \r (Luk 9:57-60) \p \v 18 Jisas ere lam, tatame nogwape eme eterne serkap pem, eke ere eri anepoi tame emne etep wom. Nema ete peik kupa keraruke wute. \v 19 Etep womke, Moses erne newom wule wusoube tame wuri ere etep wom. Tuma wusoube tame, ne mak yi mak yite, an nerenken kir yite. \v 20 Jisas ere erne etep wom. Boulke sewurbe por wale eme sel purik tuknabe. Ap eme neske tuknabe. Aren, an Tatame Etemne Lan Yeirim tame, an tukna emiken berai. \v 21 Tame wuri, ere Jisas eteri anepoi tame, ere Jisas erne etep wom. Aneyen, neren kir wotek, an apei erne kiyi meike raste, yuri an nerenken yite. \v 22 Ere awosein etep wom. Ne ar erne mane mei peren raste. Ne arenken yate. Ane beke abo tatame eme sabe tamekap. Ete tame etem eme saye tame emne mei peren raste. Ere etep wom. \s1 Jisas ere mou marye eisau wotakem. \r (Mak 4:36-41; Luk 8:22-25) \p \v 23 Jisas ere perek waremke, eri anepoi tame eme eter warem perek warem. \v 24 Waren yim, mou marye eisau yam, ok sare eisau yabetem, pere gergerte nenem, Jisas ere tuknamenem. \v 25 Tuknamenem, anepoi tame eme yin erne teren wayen sin etep wom. Aneyen, ne nemne kobo la. Nema sate nenbe. \v 26 Ere awosein etep wom. Beke kem akbe? Kem ane kenawaike beke abo, eke kem akbe. Etep womke, ere wayen teten maryeken ok sareken epne wotakem, maryeken ok sareken epe beyim. \v 27 Etep temke, eme pap etewouke ten etep wom. Ere mapkap tame? Maryeken ok sareken epe eteri tuma meten beiwo. Etep wom. \s1 Jisas ere tame pes epne gulelemenem gabo pekeroukim. \r (Mak 5:1-17; Luk 8:26-37) \p \v 28 Jisas ere perek sene yibetem, ere ep yekwo peik kupa Galili keraruke wum, Gadara yekwok yim. Yim, tame pes epe tame sele emi mesginin erne yan lam. Epne gabo gulelemenem, epe tame tabe wale yaperkap, tatame eme epne akbetem. Epri emi tatame eme etek beke yi. \v 29 Yin lam, epe noubke ten etep wom. Ne God Eteri Yen. Ne kap nesne mapeke kip nen? Ne kap nesne yaper nente o? Gwopte ete tuma namdete yabel berai. Gwopte ne nesetne yaper mane nente. Etep wom. \v 30 Por nogwape eme etek mekinke an sewurbetem. \v 31 Gabo eme erne etep wom. Ne nemne lelete, ne nemne won nema ete por etemne gulelete. \v 32 Ere emne etep wom. Kem epe yi. Etep womke, eme ete tame epne mesginin yin por etemne yin gulelem. Gulelem, ete por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkutem, peikke kerpen okke an saiwom. \p \v 33 Por emne lakerebetem tame eme etep lam, eme me amen komke yim, emri lam wos eme yin wusowum. Gabo gulelemenem tame pes epne temkap eme etep wusowum. \v 34 Wusowum, kom sag tame eme Jisas erne sopen yin lan erne etep wom. Ne neremri sel mesginin yite. Eme akemke, eke eme etep erne wom. \c 9 \s1 Jisas ere letken tewoken bulworam tame erne eyarem. \r (Mak 2:1-12; Luk 5:17-26) \p \v 1 Eme erne womke, Jisas ere perek waren peik keraruke sene wum, ere eteri maime komke yim. \v 2 Yim, letken tewoken bulworam tame erne tatame eme erne tame sebe tiyke yewon sen yam. Jisas ere erne eyarte eke eme sen yam, eme eter temenem akek sen yam. Sen yam, Jisas ere lam, eme eteri mure kenawaike abom, eke ere let tewo sam tame erne etep wom. Ari yen, ne pap yenbo mette. An neri nenem wule yaper peten sepitbe. Etep wom. \p \v 3 Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep metem, eme etemri porerek etep abom. Ete tame ere God eterneke tuma yaper woye. God eterwou ere wule yaper peten sepitbe. \v 4 Etep abomke, Jisas ere emri porere lam, ere emne wometem. Beke kem keremri porerek yaper wos etep abobe? \v 5 An ete tame erne wote. An neri sebera ya wos peten sepitte. Etep wote, e yaku eisau. O an erne etep wote. Ne wayen teten yite. An etep wote, e etepwou, e yaku eisau. \v 6 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etemri sebera ya wos kuyese peten sepitte. Areri mure an kemne peterate. Kem late. Etep womke, ere ku let tewo sam tame erne etep wom. Ne wayen teten neri tukna rowe peten sen neri akek sene yite. \v 7 Etep womke, ete tame ere wayen teten eri akek yim. \v 8 Yim, tatame eme etep lamke, eme aken God eri sig eisau wom. Eme etep wom. God ere ete tame Jisas erne mure newom, ere wule yaper kuyese peten sepitbe. Eke eme God eri sig eisau wom. \s1 Jisas ere Matyu erne wopetem. \r (Mak 2:13-17; Luk 5:27-32) \p \v 9 Jisas ere ete emi mesginin yibetem, ere lam, tame wuri ere takis kel petbetem akek simenem. Eri sig Matyu. Ere erne lan etep wom. Ne arenken yite. Etep womke, ere wayen teten eterken yim. \v 10 Yim, sene Jisas ere Matyu eteri akek a abetem, kel nogwape petbetem tame, akeite wule yaper nenbetem tame eme yan eterken sim, eri anepoi tame etemken sin a abetem. \v 11 Sin abetem, Farisi tame eme etep lam, eme eteri anepoi emne etep wometem. Beke keremri tuma wusoube tame ere kel petbe tame etemken akeite wule yaper nenbe tame etemken a sin abe? Eme etep wometem. \v 12 Jisas ere emri wom tuma metem, ere awosein etep wom. Tame eme bepou me tetan, emne kapoyi beke kei, eme dokta erne beke yin la. Berai. Kapoyi metbe tame etemwou eme dokta erne yin labe. Kau tatame eme maime etep abobe. An tame yenbo. Etepkap tatame an emne kobo late beke ya. Kau tatame eme maime etep abobe. An tame yaper. Etepkap tatame an emne kobo late yam. \v 13 God eri bas rasem siglou etep wobe. Tatame eme ane kwar mane pete. An aboye, tatame eme akeite tatame emne kobo late. Etep wobe. Ete tuma somo kem beke met. An yam, an tame yenbo emne eyarte beke ya. An sebera yabe wule yaper nenbe tame etemne eyarte yam. Etep wom. \s1 A takerbe yabel. \r (Mak 2:18-22; Luk 5:33-39) \p \v 14 Baptais ok wirubetem tame Jon eri anepoi tame eme Jisas erne yan lan etep wom. Nema Farisi tame etemken nogwape yabel nema wule yenbo sebe, nema a takerbe. Beke yabel nogwape neri anepoi tame eme wule yenbo beke se, eme a som abe? \v 15 Jisas ere awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne wo yate, eme ta panen kisbe a ate. Eme oksubu tebe, eme a beke taker. Yuri ta panete tame ere sene yite, eri tamenowu eme pap yaper tete, eme a beke a, eme a takerte. Gwopte an ari anepoi tame etemken tetan, eme oksubu tebe, eme a abe. \v 16 Tame eme woyarten mate seba tetan, eme mate meg ager beke peten, etek beke kape. Etep tete, pekaten mate ere eisauwai sene pekate. \v 17 Tame eme yurik nenem wain ok kiyiri ok tibe girbu sebak beke yewo. Etep tete, yurik nenem wain ok ere wayen pelaube, girbu seba ere ek pekan ok ere selke sirpitbe. Etep tebe, girbu ere yaper tebe. Yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewote, wain okken girbuken epe yenbo temente. Etep wom. \s1 Jisas ere sam yen wuri tene wou sene newom, ere ta wuri tene eyarem. \r (Mak 5:22-43; Luk 8:41-56) \p \v 18 Jisas ere emne tuma som wobetem, Juda etemri apeilake wuri ere yan eri bitimik gulke pan etep wom. Areri yen te saye. Ne yan tene let kerete, te sene terbo terbon yate. \v 19 Etep womke, Jisas ere erne semowun yim, eri anepoi tame eme eterken yim. \p \v 20 Ere yibetem, ta wuri te yan eteri kin yekwok yan eri tame oub megke kerelam. Ete ta te worta subetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela), te worta subetem. \v 21 Eri tame oub kerelam, teri porere te etep abom. An eri tame oub let kerelatek, an yenbo mette. \v 22 Etep abomke, Jisas ere petkwo lan tene etep wom. Yen, neri pap yenbo mette. Ne ane kenawaike abobe, eke an nene eyarte. Etepkap ne yenbo mette. Eter wobetem tuma tepken teri subetem worta omom. \p \v 23 Ere etep tem, ere keryen eteri akek yin wurin lam, tame eme amo puw optebetem, tatame nogwape eme keratirbetem. \v 24 Yan lam, ere etep wom. Kem seki. Yen te beke sa. Te me tuknaten. Etep womke, eme erne kenake keyatirem. \v 25 Keyatiremke, ere tatame emne wom, eme kom genik woram, ere ake purik wurin etetri letke kerem, te wayen sim. \v 26 Wayen sim, eri nenem wule tatame eme etep lam, eme komke komke wusowun sewurem. \s1 Jisas ere le si tame pes epne eyarem. \p \v 27 Jisas ere ete ake mesginin yibetem, le si tame pes epe erne lelekeren yin etep wom. Ne Devit eteri nan. Ne nesetne kobo late. \v 28 Etep womke, ere akek yin wurim, le si tame epe erne yan lam. Ere epne etep wometem. Kep mapeke aboye? An kerepri le kuyese eyarte o? Epe awosein etep wom. Ye. Ne kuyese nente. \v 29 Ere epri le letke keren etep wom. Kerepri porere an laye, kep ane kenawaike abobe, eke an kepne noub nente. \v 30 Etep womke, epri le sene yenbo tem. Etep tem, Jisas ere epne koubkoub etep wom. An kepne nenyekap kep eike tame emne mane wusoute. \v 31 Etep wom, epe sene woran yim, Jisas eri nenemkap epe komri komri tatame emne wusoubetem. \s1 Jisas ere tuma eikse tame erne eyarem. \p \v 32 Epe sene yibetem, tatame eme tuma eikse tame erne Jisas eterke panen yam. Gabo ere ete tame erne gulelemenem, ere tuma rebe temenem. \v 33 Panen yam, Jisas ere erne gabo erne lelem, tame ere tuma sene namdem. Tuma namdem, tatame eme wouken aken etep wom. Yenbowaike. Kiyi nema etepkap wos gwo kantri Israelke kiyi beke la. \v 34 Farisi tame etem, eme etep beke wo. Eme wobe. Gabo etemri keryen, Satan eter, ere Jisas erne mure newobe, ere gabo emne lelebe. Eme etep wom. \s1 Jisas ere tatame emne kobo lam. \p \v 35 Jisas ere yin kom komke sewurbetem. Sewurbetem, ere God eteri akek wurin tuma wusoubetem, God ere kom panen site tuma emne wusoubetem. Ere akeite akeite kapoyi met tatame emne eyarbetem. \v 36 Eyarbetem, ere tatame nogwape emne lam, ere emne kobo lam. Eme por walekap, eme a newon an lakerebe tame berai. Emne lakerebe tame berai, eme mureken berai, emri porere yaper temenem. Etepkap ere emne kobo lam. \v 37 Etep temke, ere eri anepoi tame emne etep wom. Nogwape nowri awos okwoye. Ete awos pette tame eme nogwape berai. Etepkap, tatame nogwape eme God eri tuma mette abobe. Emne tuma wusou tame eme nogwape berai. \v 38 Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame won yin tatame emne tuma wusoute. Eke tatame nogwape eme eri tuma kenawaike abon now maime eteri komke yite. Jisas ere etep wom. \c 10 \s1 Jisas eteri aposel tame (12-pela) etemri sig. \r (Mak 3:13-19; Luk 6:12-16) \p \v 1 Jisas ere eteri anepoi tame emne won yan wurisubuk sim. Eri anepoi tame eme tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame. Ere emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo emne kuyese lelete, kapoyi met tatame emne kuyese eyarte. Etep wom. \p \v 2 Eri aposel tame, eri wom tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela). Emri sig gwo. Taresi tame ere Saimon. Eri sig wuri Pita. Tame wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Tame pes epe Jemsken eri mase Jonken, epe Sebedi eteri yen. \v 3 Akeite tame eme Filip, Bartolomyu, Tomas, Matyu. Kiyi Matyu ere takis kel petbetem tame. Wuri ere Tadius. Wuri ere Jems, Alpius eteri yen. \v 4 Wuri ere Saimon Selot. Kiyi ere komke komke sewurbetem, tatame emne etep wobetem. Akeite kantri eme nemne panen siten, e yaper. Nerem, nema maime neremri kantri panen site. Kiyi ere etep wobetem. Wurinabu ere Judas Iskariot. Yuri Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem. \s1 Jisas ere ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) emne yaku newom. \r (Mak 6:7-13; Luk 9:1-5) \p \v 5 Jisas ere ete tame emne won yite nenem, ere emne tuma noub won etep wom. Tame eme Juda tame berai kem etemri kom mane yite. Samaria etemri kom mane yite. \v 6 Kem Juda tatame etemri kom nogwape etek yite. Juda tatame eme mou yibe porkap. Keryen ere emne sopbe. \v 7 Yitek, kem emne tuma etep wusoute. God eri kom panen site yabel e mekin mekinye. \v 8 Etep wotek, kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, sa tatame emne wou sene newote. Kem numa pe tatame emne eyarte, gabo emne lelepitte. An kemne mure bepou newobe. Kem kelke beke tuk. Eke kem kapoyi metbe tatame emne eyarte, kem bepou me nente. Kem tokwo mane womette. \v 9 Kem kel mane sen yite. \v 10 Kem yite, kemri warten tame oubwou sen yite. Akeite aiyer, tame oub, tewo bus, kwokwul mane sete. Kem tatame emne kobo latek, eme kemne kobo awosein late, eme kemne ete wos newote. \v 11 Komke yin wurte, kem tame yenbo late. Tame yenbo ere kemne pap yewote, kem eteri akewouke yin tete. Kem akeite akeite akek mane yin tete. \v 12 Kem akek wurtek, kem emne pir won etep wote. Kem noub me temente. \v 13 Etep wotek, eme kemne pap yewote, eme noub temente. Eme kemne pap beke yewo, eme kemne magel taite nenbe, eme yenbo beke te. \v 14 Kau kom o tame eme kemne pap beke yewo, o eme kemri tuma beke met, kem ete kom o ake mesginin yite. Yitek, kem tewo subu nubutkwunte. Komri tatame eme maime lan abote. O nema emne yaperke nenye, yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe. \v 15 An kemne sekenke wobe. Ete tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere emne awosein kenake pete. Sodomken Gomoraken ete komri tatame ere emne kera kobo lan, ere emne etepkap beke pe. \s1 Wos yaper nogwape e yuri tete nenbe. \r (Mak 13:9-13; Luk 21:12-17) \p \v 16 Kem met. Aren an kemne komke komke won yibe. Wale eme sipsip emne tabekap, tatame yaper eme kemne yaper nente nenbe. Eme kemne yikwokwote wurken. Bour eme porerekenkap, kerem kir, kem porereken tete. Kem mawonkap elen me sin sewurte, kem tatame yaper etemken mane ei naite. \v 17 Kem noub la. Kau tame eme kemne panen tuma namdebe akek panen yite. Eme kemne paku yaper pete, God eteri ake eme kemne etek pete. \v 18 Kem arenken anepoi tame yibe, eke apeilake, kom panen si tame eme kemne tuma namdete. Etep tetek, kem God eri tuma yenbo emne wusoute. Juda berai tatame emne kem kir wusoute. \v 19 Eme kemne tuma namdete, kem mane ep abo ep abote. Nema be tumake awosein wote? Ete yabel God eter ere kemne tuma peterate, kem ete tuma awosein wote. \v 20 Kerem wusoute tuma e keremri tuma berai. Apei God Eteri Wou ere kemne gulelete, kem tuma ek kuyese wusoute. \p \v 21 Ete yabel wule yaper nogwape eme genik tete nenbe. Tame eme emri lakemase emne tuma namden pen sate bebe. Ane eme emri yen etepwou tete. Yen eme anenawo emne peiktamek tete nenbe, emne akeite tame emne won yite, eme emne pen sate. \v 22 Kem ane kenawaike abobe, eke tatame nogwape eme kemne yaper nente nenbe. Eke yaper tete yabel omote, ane som abobe tatame eme yenbo som temente. \v 23 Kom wuriri tatame eme kemne yaper nente, kem amen akeite komke yin tete. An kemne sekenke wobe. Kem nogwape Israel komke yin yaku kerete, ete yaku ere beke kip omo. An tatame nogwape Etemne Lan Yeirim Tame, an yin sene yatek, ete yaku ere ek omote. \p \v 24 Skul sibe yen, eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Yaku kerebe tame eme emri yaku lakerebe tame emne beke teitkwun. \v 25 Skul sibe yen eme tuma wusoube tame etemkap temente, e yenbo. Yaku kerebe tame eme etemri apeilake etemkap temente, e yenbo. An keremri Apeilake. Kau tame eme emne tuma yikwokwon etep wobe. Jisas ere Belsebul. Ere Satan, ere gabo etemri apeilake. Eme etep wobe. Kem ane abobe, eke eme kemne tuma yaper kir wote. \s1 Tame eme God eterwoune akte. \r (Luk 12:2-7) \p \v 26 Tatame eme kemne yaper nente, kem mane akte. Kemri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Kemri berasen wobe tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe. \v 27 Gwopte an kemne tuma elen me wobe. Tatame nogwape eme areri tuma beke kip met. An keremnewou wusoube. Ari woye tuma kem metten, kem komke komke yin tatame nogwape emne areri woye tuma wusoute. \v 28 Tatame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Tame etemri wusomwou eme kuyese pen sabe. Wou eme kir beke pen sa. God eterne kem erne akte. Eterwou ere wusomken wouken yaper nente, ker tetan komke seitte nenbe. \p \v 29 Kem laten, tatame eme ap nebule pes kel wurisubuke tukbe. Ete ap nebule epe beke kip sa. Apei God eter ere kir wote, ap nebule wuri ek sate. \v 30 Ere kemne kir noub lakerebe. Ere keremri nogwape tare take wurare wurare akei sarem. Ere kemne akei lan metten. \v 31 Etepkap kem be wos mane akte. Apei God ere kemne noub nenbe. God ere ap nebule emne abon yenbo nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai nente nenbe. \s1 Nema mane sebera yate. Nema Jisas eteri tamesip. \r (Luk 12:8-9) \p \v 32 Tatame eme akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri. Etep wote, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme areri wakse. \v 33 Tatame eme tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wotek, yuri an ari Hevenke tetan Apei erne etep wote. Ete tatame eme ari wakse berai. \s1 Tatame eme Jisas erne kenawaike abote. \r (Luk 12:51-53; 14:26-27) \p \v 34 An yam, kem mane etep abote. Nowsel tatame eme yenbo site. Berai. Eme yenbo beke kip si. Eme pekan peske ten ei naite. \v 35 An yam, kau tatame eme ane kenawaike abote, kau eme ane mowai wote. Etepkap, yen eme anenawo etemken ei naite. Ane eme yei etemken ei naite. \v 36 Ake wurik tetan tatame eme etemwou etemwou peiktamekap ei naite nenbe. \p \v 37 Tame eme emri anenawowou kenake metekwasbe, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te. O eme emri yen etemnewou kenake metekwaste, eme ane som beke metekwas, ete tame eme ari wakse beke kip te. \v 38 Ari metbe muskap, tame eme mette mo wote, eme ari tuma beke kip tobo, ete ame eme areri wakse seken berai. \v 39 Tame eme maime wusomwou abote, yuri eme yaper tete nenbe. Tame eme ane kenawaike abote, eme emri wusom beke abo, yuri ete tame eme yenbo som temente nenbe. \s1 Tokwo yenbo pette wule. \r (Mak 9:41) \p \v 40 Tame eme kemne pap yewobe, eme arene kir pap yewobe. Ane won yam tame God eterne kir pap yewobe. \v 41 Tame eme God eri tuma wusoube tame emne lan etep abote. O ere God eri tuma wusoube tame. An erne ari akek panen yite. Etep tete, yuri ete tame eme tuma wusoube tame etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette. O tame eme tame yenbowai lan etep abote. O ere tame yenbowai. An erne ari akek panen yite. Etep tetek, yuri ete tame eme tame yenbowai etemri pette nenbe tokwokap ere kir pette. \v 42 Kem gwotepke abote, mane eiksete. Tame eme areri wakse ere sigken berai tame erne lan etep wote. O ere Jisas erne kenawaike abobe tame. An erne ok newon ate. Etep tetek, God ere eri yaku nebule ere beke eikse. Yuri ere erne tokwo newote nenbe. Jisas ere etep wom. \c 11 \s1 Jon ere eri anepoi tame emne won eme Jisas erne late yim. \r (Luk 7:18-35) \p \v 1 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne tuma wusowun ere ete kom mesginin komke komke yin tatame emne tuma wusoubetem. \p \v 2 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere ake yaperke temenem, ere Krais eri kerebetem yaku metem. Etep metem, ere eri anepoi tame emne won yim, Jisas erne yin lan eme etep wom. \v 3 Jon ere kiyi etep wom. Tame wuri, Krais, ere yate nenbe. Ne nemne wusoute. Ne Jon eri kiyi wom tame, o ne akeite tame? \v 4 Ere awosein etep wom. Kem sene yin keremri laye woskap kem Jon erne wusoute, keremri metyekap erne kir wusoute. \v 5 Le si tame an emne eyarbe, eme sene kuyese labe. Tewo yaper te tame an emne eyarbe, eme sene kuyese yibe. Kapoyi metbe tame an emne eyarbe, eme sene yenbo tebe. Wan si tame an emne eyarbe, eme tuma kuyese metbe. Sa tatame an emne wobe, eme wou sene peten wayen yabe. Wos eikse tatame emne an God eteri tuma yenbo wusoube. \v 6 Tatame eme ari nenbekap lan etep abote. Gwo tame God ere erne won yam. Etep abote tatame emri porere yenbo. Emri porere pes berai, etepkap eme metekwaste. Jisas ere etep wom. \p \v 7 Jon eri anepoi tame eme sene yibetem, Jisas ere tatame emne Jon erne etep wom. Kiyi kem Jon erne tameken berai emik late yim, kem be wos late yim? Kap kem etep abobetem? Jon ere polik sen yibe me takekap. Ere mureken berai. An kemne wobe. Ere etepkap berai. Ere mureken tame. \v 8 Kap kem etep abobetem? Yenbotanbo tame oub wolebe tame nema late. An kemne wobe. Jon ere tame oub yenbo beke war. Yenbotanbo tame oub wolebe tame eme tameken berai emik beke yin sewur. Eme ake yenbok temenbe. \v 9 Kap kem etep abobetem? Nema God eri tuma wusoube tame late. Ye. Jon ere God eri tuma wusoube tame. Ere akei tuma wusou tame emne epiye tetan. Ere tame eisau. \v 10 God eri bas rasem tuma ere Jon eterne etep wobe. \q1 Gwo tame ere ari tuma wusoube tame. An erne won yite. Ere taresin yin ari tuma wusoute, ere neri yate kelu eyarte. \m God ere Krais eterne etep wom, eme etep bas rasem. \v 11 An kemne tuma sekenke wobe. Baptais ok wirubetem tame Jon ere nogwape nowselri tame emne epiye tetan. Jon eteri kin yekwok ane kenawaike abote tatame eme mette, an etemri nenbetem wule yaperke sate. Jon ere etep beke met. Etepkap, God eri kom panen si komri tatame, ane kenawaike abobe tatame, etemri sig nebuleken tame emri sig e Jon eri sig epiye tete nenbe. \p \v 12 Jon ere tatame emne tuma tasen wusowun yam, gwopte kir ei nai tame yaper eme God erne kenawaike abobe tatame emne yaper nenbe. Ete tame yaper eme abobe, tatame nogwape eme God erne kenawaike mane kip abo. Eme abobe, God ere tatame emne mane kom panen site. \v 13 God ere kom panen site nenbe tuma, kiyi tuma wusoubetem tame nogwape eme etep wusoubetem. Moses ere etep wusoubetem. Jon eter kir ere etep wusoubetem. \v 14 Kem etemri tuma mette, e yenbo. Kiyiri tame, Elaija, eri wusoubetem tumakap Jon ere kir wusoubetem. Kiyiri tame eme etep bas rasem. Elaija ere yurik sene yate nenbe. Etep bas rasem, an kemne wobe. Elaija ere kiyi yam. E Jon eter. \v 15 Kem wanken, kem noub met. \p \v 16 Jisas ere emne sene etep wom. Gwopte tetan tatame eme mapkap tatame? An kemne wusoute. Eme ake maklek sou teten sewurbe yenkap. Eme akeite yen emne won yan etep wobe. \v 17 Nema sekwo lomen me pebe, kem sekwo kir beke lom. Nema wokerabe, kem nemne kir beke panen kera. Nemri tebekap, kem etep kir beke nen. Etep wobe, be wos yen eme nenbe, akeite yen eme etep wobetem. E yaper. Etep wobetem. \v 18 Jon ere yam, yabel nogwape ere awos mesginin a beke a, ere wain ok beke a. Tatame eme aren woye yenkap, eme Jon eter nenbetem wule lan etep wobetem. Ete tame ere etep tebe, gabo erne guleleten. Eme etep wobetem. \v 19 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yan a abe, ok abe, aren woye yenkap, tatame eme ane etep wobe. Ek la. Ere a nogwape abe tame, ere wain ok nogwape abe tame. Ere takis kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tameken etemken gerebe. Eme etep wobe. Be wos an nenbe, eme etep wobe. E yaper. Etep wobe. Metye. Yuri kem aren kerete nenbe yaku late, kem noub abote, e God eteri porere eisau. \s1 Kom pes tatame eme Jisas erne magel tayem. \r (Luk 10:13-15) \p \v 20 Kiyi Jisas ere nogwape komke wurin yaku eisau kerebetem. Kerebetem, tatame eme etep lam, eme emri yaper nenbetem wule beke mesgin. Eke ere emne etep wom. \v 21 O Korasin komri tatame, yuri kem mus eisau mette nenbe. O Betsaida komri tatame yuri kem mus eisau mette nenbe. An keremri komke temenem, an kemne God eri mure peteram. Peteram, kem etep lam, kem God erne kenawaike beke abo. Tair komri kiyiri tatame, Saidon komri kiyiri tatame eme God eri nenem wule eme beke la. An God eri mure ete kom pesri tatame emne peterate wom, eme emri wule yaper pauk mesginte wom. Emri kiyi nenbetem wule yaper eme abon sebera yan eme til waren pauk site wom. \v 22 Kem ek met. Yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel Tair komri tatame, Saidon komri tatame eme mus eisau beke kip met. Kem Korasin, Betsaida komri tatame kem mus eisau mette nenbe. \v 23 Kem Kaperneam komri tatame kem kemri maime sig eisau Hevenke wote wom. Kem beke wo. Yuri kem ker tetan komke yite nenbe. An kemne yaku eisau kerem, kemne God eri mure peteram. An Sodom komke etep tete wom, Sodom komri tatame eme emri sebera yabe wule mesginte wom, God ere emne yaper beke pauk nen. \v 24 Kem ek met. Yuri tete yabel, God ere tatame emne tuma namdete yabel Sodom komri tatame emne God ere emne kobo late, eme mus eisau beke kip met. Kerem, kem mus eisau mette nenbe. Jisas ere emne etep wom. \s1 Tatame eme Jisas erne yin lan, eme ege site. \r (Luk 10:21-22) \p \v 25 Ete yabel Jisas ere God erne etep wom. Apei, ne nelken selken etepri Keryen. Neri nenbekap, neri tuma somokap ne porereken tatame emne berasen, emne beke petera. Nebule yenkap tatame etemne, porereken berai tatame etemnewou ne neri tuma somo emne noub wom. E yenbo. Etepkap an metekwasbe, an nene pir wobe. \v 26 Ye. Apei, e neri porerek ne nenem. \v 27 God erne etep wom, ere sene wom. Apei ere wos nogwape ari letke rasem. An Eteri Yen, tatame eme ane etep beke met. Apei eterwou ere ane metten. Tatame eme erne beke met. Arenwou an erne metten. Aren kenem tatame etemne an emne wusowum. Etemwou, eme erne metten. \p \v 28 Yaku eisau kerebe tatameken pap yaper tebe tatameken kem arenke yatek, an kemne ege won site, kem pap yenbo mette. \v 29 Kem ari kerebe yakukap kem kerete, an kemne peterate, nema etep kerete. An tumaken takken berai tame. An elen me site wule tobobe tame. An kemne yaper beke nen. Kem yaku aren kerebekap kerete, kem pap yenbo mette, kem noub site. \v 30 Yaku an kemne newote, e eisau berai. Kem kuyese kerete. Ete yaku yenbo. Kem ari yaku kerete, kemri porere yenbo temente. Jisas ere etep wom. \c 12 \s1 Eme ege si yabel tuma namdem. \r (Mak 2:23-28; Luk 6:1-5) \p \v 1 Yuri ege si yabelke Jisas ere eri anepoi tameken eme wit now borke yibetem, eri anepoi tame eme se kwoi samke, eme wit supa kwosen keluke an yibetem. \v 2 Keluke an yibetem, Farisi tame eme etep lan, eme etep wom. Neri anepoi tame eme ege si yabelke wit supa kwosen abe, eme neremri wule yaper nenbe. E yaper. \v 3 Ere emne awosein etep wom. Kiyi Devit eter nenem wule eme bas rasem. Kem kap ete siglou beke la, kiyi Devitken eteri wakseken eme kwoi sam, eme kap be ake am? \v 4 Eme kwoi samke, eme God eteri kobor eisauke wurin God eterne newon rasem geil eme peten am. Nemri wule eme tousin eme am. Neremri wule gwo. God eri akeri tame etemwou eme God erne newobe geil abe. Tame nogwape beke kip a. Devit eter, eteri wakseken eme am, eme tuma beke wo. \v 5 Ege si yabel God eri akeri tame eme God eteri akek wurin eri yaku kerebe. Moses eri wom tuma kem metem. Ere etep wom. Ege si yabel kem yaku mane kerete. Etep wom. God eri akeri tame eme ete wule yaper nenbe, eme yaku kerebe. Etep tebe, God ere emne tuma beke namde. Berai. Eme eri yaku ege si yabelke kerete, e yenbo. Tuma berai. \v 6 An kemne wobe. Akeite tuma ere eisauwai. Ere Moses eri kiyi wom tuma erne tousite nenbe. \v 7 Kiyi temenem tame wuri, Hosea, ere tuma bas rasem. Kap eri tuma kem beke met o? Ere etep bas rasem. God ere wom. Ane kwar pebe wule an beke abo. Kem akeite tatame emne kobo late, e kwar pebe wule me tousiten. Etep wom. Etepkap kem ete tuma noub metmente wom, kem yenbo nenbe tatame emne tuma yaper beke pauk wo. \v 8 Aren, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri apeilake tame. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Jisas ere etep wom. \s1 Ege si yabelke Jisas ere let yaper tame erne eyarem. \r (Mak 3:1-6; Luk 6:6-11) \p \v 9 Jisas ere tuma namden omon, ere ete emi mesginin yim, ere God eteri akek yin wurim. \v 10 Wurim, let yaper tame ere etek temenem. Akeite tame eme kir etek temenem, eme Jisas erne tuma namdete abom, eme erne etep wometem. Tatame eme kapoyi met tame emne ege si yabelke eyarte, eme nemri wule yaper nenbe o? \v 11 Ere emne awosein etep wom. Keremri tame wuri eri sipsip ere ege si yabelke ok meike warte, ere maime ere mapeke tete? Kap ere sipsip erne sene pette o? Ye. Ere erne sene pette. Etep tete, e tuma berai. E neremri wule. \v 12 Sipsip eme eisau wos berai. Tatame etem eme eisau wos. Kem ane etep wobe. Ege si yabel an kapoyi met tame eyarte, e yaper. Etep wobe. Neremri wule e etep beke wo. Wule ere etep wobe. Ege si yabel tame eme wule yenbo nente, e tuma berai. \v 13 Etep womke, ere let yaper tame erne etep wom. Ne let tai. Ere let tayemke, eri let yenbo tem, ep yekwo yakap yenbo tem. \v 14 Etep tem, Farisi tame eme etep lam, eme wayen yin wurik sin, etemwou etemwou eme tuma namdem. Eme Jisas erne pen sate tuma namdem. \s1 Jisas ere God eteri yaku kere tame. \p \v 15 Eme erne pen sate wom, Jisas ere etep metemke, ere ete kom mesginin yim. Yim, tatame nogwape eme erne semowum. Semowum, tame kau eme kapoyi metbetem, ere emne eyarem, eme yenbo tebetem. \v 16 Etep tem, ere emne wotakem. Ari nenyekap kem mane wusoute. \v 17 Ere ete tuma bepou me beke wo. Eri wom tuma kiyiri tuma wusou tame, Aisaia, eri bas rasem tuma e seken tem. \p \v 18 Ere etep bas rasem. \q1 God ere etep wom. Ete tame ere ari yaku kerebe tame. An erne yaku newom. An erne metekwasbe. Areri Wou ere erne gulelete, aren yuri wule yaper nenbe tatame etemne awosein yaper nente nenbe tuma ere nogwape nowselri tatame emne wusoute. \q1 \v 19 Ere ei beke nai. Ere koubkoub tuma beke wo. Ere kelu komke namdebe tuma genik beke wo. \q1 \v 20 Yam ere busin warte, ere etep late, ere yam sene nenewayen tumou pen noub tetete. \q1 Ker ere sate kerake temente, ere etep late, ere beke mesgin. Ere sene liskeren, ker ere sene eyin wayete. Etep tete, tatame eme som abote. Etep tete, wule yenbo ere wule yaper erne teitkwunte. \q1 \v 21 Tatame nogwape eme erne late, eme etep wote. Ere nemne kobo labe. Etep wote. \m God ere wom tuma Aisaia ere etep bas rasem. \s1 Eme Jisas erne etep wobetem. Eri yaku ere Belsebul eteri murek kerebe. Eme etep wobetem. \r (Mak 3:20-30; Luk 11:14-23; 12:10) \p \v 22 Tatame eme tame wuri Jisas eterke panen yan etep wom. Gabo ere gwote tame erne guleleten, ere le siten, tuma eikse tetan. Etep wom, Jisas ere erne eyarem, ere tuma sene namdem, ere le kuyese sene lam. \v 23 Eyaren, etek temenem tatame eme etep lam, eme wouken aken etep wom. Ere kap Devit eteri nan o? Ere kap God eter erne yaku newom tame o? \v 24 Etep wom, Farisi tame eme tatame emri wobetem tuma metem, eme etep wom. Keremri wobe tuma e seken berai. Gabo emri apeilake Belsebul, ere erne mure newobe, ere gabo emne lelepitbe. Eme etep wom. \p \v 25 Jisas ere emri porere lan emne etep wom. Apeilake wuri eri wakse eme peske pekan etemwou etemwou naitek, eme noub beke te. \v 26 Satanken arkwu gaboken eme etepkap tete. Eme pekate, etemwou etemwou ei naite, eme noub som beke te. \v 27 Kem ane etep wobe. Gabo etemri apeilake Belsebul eter ere mure newobe, eke an gabo emne pekeroukbe. Ete tuma e seken berai. Keremri kau tame eme kir gabo pekeroukbe. Eike emne ete mure newobe? Belsebul o? Kerem kir, kem Belsebul beke wo. Eke, kemri tame eme gabo pekeroukbe, nema etep labe, nema metten, kerem me yikwokwobe. An gabo pekeroukbe, an Belsebul eteri murek beke pekerouk. \v 28 God Eri Wou ere ane mure newobe, an ete gabo emne pekeroukbe. Kem etep latek, kem abote. Gwopte God ere tatame emne panen siten. Ere etep wom. \p \v 29 Ere emne sekur sakur tuma etep wom. Tame ere mureken tame eteri akek wurte wote, eri wosbas pette wote, kiyi ere ete tame erne kepke peiken raste. Peiken rastek, ere kuyese wosbas ek pette. Etepkap, an Satan erne teitkwunen, Satan ere kiyi petem tatame an emne sene petbe. \p \v 30 Tame eme ari wakse beke te, eme areri peiktame. Tatame eme arenken yaku beke kere, eme ari yaku yaper kerebe. \v 31 Eke, an kemne etep wobe. Tame eme wule yaper nente, o eme tuma yaper God erne wotek, God ere emri nenem wule yaper kuyese peten sepitin, tuma beke kip namde. Tame eme God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere ete wule yaper beke kip peten sepit. \v 32 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tame eme ane tuma yaper wote, God ere ete tame emri nenbe wule yaper ere peten sepitte. Tame eme God Eri Wou eterne tuma yaper wote, God ere ete tame emri nenbe wule yaper ere beke peten sepit. Gwopte ere beke kip peten sepit, yuri kir ere beke kip peten sepit. \s1 Me yaper eme me supa yaper yabe. \r (Luk 6:43-45) \p \v 33 Me supa yenbo, me ere kir yenbo. O me supa yaper, me ere kir yaper. Nema tatame, nema me supa labe, nema abobe, be me yenbo o be me yaper. \v 34 Kau me eme yenbo, kau me eme yaper. Tatame etem kir. Kau eme yenbo, kau eme yaper. Kem Farisi tame, kem arkwu walekap. Kem porere yaper tetan, eke kem tuma yaper wobe. Kem tuma yenbo beke wo. Tame emri porere tetankap, emri wobe tuma eme etepkapwou wobe. \v 35 Tame yenbo eme porere yenbo tetan, eme wule yenbo tobobe, eme tuma yenbo wobe. Tame yaper eme porere yaper tetan, eme wule yaperwou tobobe, tuma yaperwou wobe. \p \v 36 Metye. An kemne wobe. Yuri ete yabel God ere tatame emne tuma namdete, tatame emri kiyi bepou me wobetem tuma ere emne yurik womette. \v 37 Yuri ere keremri tuma sin lan etep wote. Ne tame yenbo. O ere etep wote. Ne tame yaper. Etep wom. \s1 Tame kau eme Jisas erne etep wom. Ne rigrabe nentek, nema late. \r (Mak 8:11-12; Luk 11:29-32) \p \v 38 Jisas ere etep womke, Moses eri wule wusoubetem tameken Farisi tameken eme erne etep wom. Nema abobe, ne rigrabe nente. Nema late, nema mette, ne God eri murek ete wos nenbe. Etep wom. \v 39 Ere emne tuma awosein etep wom. Gwopte tetan tatame eme tatame yaperwai. God eri wule eme beke met. Kem ane rigrabe nente woye. Keremri woyekap an beke kip nen. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jona, eter nenbetemkap, etepwou an nente. \v 40 Kiyi Jona ere neir mur yabel mur omyen eisau eteri kibuk temenem, ere sene woramkap, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an neir mur yabel mur sele meike ten an sene wayen yite. \v 41 Kiyi Ninive komri tatame eme God erne beke abo, eme Jona eri tuma metem, eme emri nenbetem wule yaper agetage mesginim. Gwopte tetan tame wuri ere Jona erne teitkwunten. Kem ari tuma metem, kem wule yaper beke mesgin. Eke, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, Ninive komri tatame eme wayen teten kemne ker wote nenbe. \v 42 Kiyi temenem keryen ta, yale yekwori ta, te genek yam, porereken tame, kom panen sibe Keryen Solomon eteri akek yan eri tuma yenbo mette yam. Gwopte an keremken tetan, an Solomon erne teitkwunten. Kem ari tuma metten, kem wule yaper beke mesgin. Eke yuri God ere tatame emne tuma namdete nenbe yabelke ete keryen ta te wayen teten kemne ker wote nenbe. Jisas ere emne etep wom. \s1 Sene yam gabo. \r (Luk 11:24-26) \p \v 43 Jisas ere emne sene sekur sakur tuma wurinabu wom. Gwopte tetan tatame eme gabo guleleten tamekap. Gabo ere tame erne mesginin yim, ere boulke yin site emi soplawoyim. \v 44 Yin lawoyim, ere etep abom. An ari kiyi gulelemenem tame eterke sene yite. Yin lam, tame eri porere e yenbo tem. Yenbo tem, akeite gabo erne wuri beke gulele. \v 45 Eke ere sene yin akeite gabo, ep yekwo let ep yekwo let por pes kei (7-pela) gabo, emne panen yam. Gabo emri yaper nen wule e gabo wuri eri yaper nen wule teitkwunmenem. Panen yam gabo eme tame erne gulelem. Gulelemenem tame, kiyi gabo wurisubu erne gulelemenem, tame ere yaper temenem. Sene gabo nogwape erne gulelemenem, tame ere yaperwai sene tem. Tame ere yaperwai temenemkap, gwopte tetan tatame yaper eme etepke temente. Eme bepou me temente, eme ane kenawaike beke abo, eme yaperwai sene tete. \s1 Eike Jisas eri nawoken maseken? \r (Mak 3:31-35; Luk 8:19-21) \p \v 46 Jisas ere tatame emne tuma som wobetemke, Jisas eri nawoken maseken eme yan kom genik tetpete wurmenem. Eme eterken tuma namdete wom. \v 47 Tame wuri ere Jisas erne etep wom. Neri nawoken maseken eme yawo, tetpete woraten. Eme nerenken tuma namdete. \v 48 Ere emne awosein etep wom. An kemne peterate. Eike ari nawo, eike ari mase. \v 49 Etep womke, ere anepoi tame emne letke peteram. Ek la. Gwo tame eme areri nawo, areri mase. \v 50 Tatame eme areri komke tetan Apei eteri tuma meten tobote, etem eme areri nawo, areri geisimasekap. Ere ete wom. \c 13 \s1 Tame ere wit supa nowke seitin sewurem. \r (Mak 4:1-9; Luk 8:4-8) \p \v 1 Ete yabel Jisas ere ake mesginin wurin peik barke yin sin, tatame emne tuma wusoubetem. \v 2 Tuma wusoubetem, tatame nogwapewai eme yamke, ere perek waren simenem, tatame nogwape eme peik barke tetyewomenem. \v 3 Tetyewomenem, ere emne tuma nogwape wusowum, ere sekur sakur tumak etep wom. Tame wuri ere wit supa nowke yin seitin sewurem. \v 4 Seitin sewurem, wit supa kau eme keluke yeirim, ap eme yan am. \v 5 Kau eme pape luke yeirim. Sel berai, papewouke temenem. Etep temke, agetage wit supa eme pam rekwan yam. \v 6 Rekwan yam, nen nebule temenem. Yabel pasem, eke wit supa eme sok ten saiwom. \v 7 Wit supa kau eme keikei waboi boulke yeirin rekwan yam, keikei waboi eme emne punen boreren eme sok tem. \v 8 Kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau ten, supa nogwape yam. Kau eme supa nogwapewai (100) yam. Kau eme supa nogwape kera (60-pela) yam, kau eme supa nogwape (30-pela) yam. \v 9 Ere sekur sakur tuma won, ere emne sene etep wom. Tame eme wanken, eme wan wurik mette. Etep wom. \s1 Jisas ere be wos abobetem, ere sekur sakur tuma wusoubetem. \r (Mak 4:10-12; Luk 8:9-10) \p \v 10 Jisas eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Beke ne tatame nogwape emne sekur sakur tumawouke wobe? \v 11 Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen site tuma, kiyi berasmenem tuma an keremne noub wusoute, keremwou metbe. An akeite tame emne wusoube, eme noub beke met. \v 12 Porere yenbo tetan tame eme ari tuma metbe, eme tuma somo kir metbe. Ete tatame an emne tuma nogwape som wusoubetete. Porere yaper tetan tatame eme ari tuma metbe, eme tuma somo beke met. Ete tatame emri metyekap eme me eiksebe, an emne tuma sene beke kip wusou. \v 13 Etepkap, an emne sekur sakur tumawouke wobe. Eme wos labe, wos somo eme beke la. Tuma eme wanke metbe, emri wanke metbe tuma somo eme beke met. \v 14 Emri nenbekap, kiyiri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere etep bas rasem. \q1 Kem tuma wanwouke mette, kem tuma somo beke kip met. Kem wos lewouke late, somo kem beke kip la. \q1 \v 15 Ete tatame emri porere yenbo berai. Emri wanke e tuma mette mo wom, eme wan getkap tem. Eme emri le birkeremenem. Eme etepkap beke pauk nen, eme noub late wom, eme noub pauk mette wom, eme porereken tete wom. Eme ane kenawaike abon, an emne yenbo nente wom. \m God ere etep womke, Aisaia ere eke bas rasem. \p \v 16 Kerem, ari anepoi, kem metekwaste. Keremri le kem ari nenbe wos somo noub labe. Keremri wan ari namdebe tuma noub metbe. \v 17 An kemne sekenke wobe. Ari tebekap kem labe, kiyi tuma wusoubetem tame nogwape, tatame yenbo nogwape eme etep late abom, eme beke la. Ari woye tuma kem metbe, eme mette abom, eme beke met. \s1 Wit supa eteri sekur sakur tuma somo. \r (Mak 4:13-20; Luk 8:11-15) \p \v 18 Kem ek met. Wit supa nowke seitin sewurem tuma somo an kemne wusoute. \v 19 God ere tatame emne kom panen site tuma tatame kau eme ete tuma metbe, eme keluke yeirbe wit supakap. Eme tuma bepou me metbe, sene Satan ere yabe, agetage ere ete tuma peten sepitbe. \v 20 Kau tatame eme tuma metbe, eme pape luke yeirbe wit supakap, eme tuma meten agetage peten pap yewon metekwasbe. \v 21 Ete tatame eme tuma noub beke se. Eme kerake tebe, sene akeite tame eme eri tuma ragerkwunte aboye, eme God eri tuma metbe tatame emne tuma yaper wobe, o emne yaper nenbe. Etep tebe, tatame eme God eri tuma mesginbe. \v 22 Kau tatame eme tuma metbe, eme keikei waboi boulke yeirbe wit supakap, eme tuma metbe, eme nowselri wosken kelken etepwou abobe, ete woske emne ragerbe. Etep tebe, eme God eri yaku beke kere, eme wos yenbo beke nen. \v 23 Tatame kau eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirbe wit supakap, eme tuma meten abobe, eme eri yaku keren yenbo nenbe. Wit supa eme 100 yabekap, tatame kau eme God eri yaku yenbo kenake kerebe. Wit supa nogwape kere (60-pela) yabekap, tatame kau eme God eri yaku nogwape yenbo kerebe. Wit supa eme nogwape (30-pela) yabekap tatame kau eme God eri yaku yenbo kera kerebe. Jisas ere emne etep wom. \s1 Top yaper nowke wayem sekur sakur tuma. \p \v 24 Jisas ere akeite sekur sakur tuma wuri emne etep wom. God eri tatame emne kom panen site wule ere gwopkap. Tame ere wit supa nowke seitin sewurbetem. \v 25 Yuri tatame eme tuknamenemke, ete tame eri peiktame eme yan top yaper eri supa wit supa etemri borke seitin ek yim. \v 26 Yuri wit supa eme pam rekwan eisau tem, supa yate nenbetemke, eme lam, top yaper eme kir temenem. \v 27 Yaku kere tame eme yin now maime erne etep wom. Aneyen, kiyi ne wit supa yenbo nowke seitim, sene nema laye, top yaper eme kir rekwan yaten. Etepkap top yaper nema beke seit? Ete top yaper ere mak yamke, ere gwotek wayeten? \v 28 Ere emne awosein etep wom. Peiktame etem yan seitim. Eme erne etep wom. Ne mapeke abobe? Nema yin ete top yaper sete o? \v 29 Ere emne wotaken etep wom. Kem top yaper mane sete. Kem yin top yaper sete nenbe, kem wit yenboken kir topken sete wurken. E yaper. Kem epe mesginte. \v 30 Epe peske rekwan peske etep temente. Yuri supa yatek, ete yabelke an yaku kere tame emne etep wote. Kem top yaper kiyi akei sen butyewon kerke liste. Sene kem wit supa kayen ari kwayeakek raste. Etep wom. \s1 Mastet supa sekur sakur tuma. \r (Mak 4:30-32; Luk 13:18-19) \p \v 31-32 Jisas ere emne akeite sekur sakur tuma wuri etep wom. God ere tatame emne kom panen sibe wule ere gwopkap. E mastet mekap. Mastet e me sig. Eri supa akeite me supakap eisau berai. Ete me supa nebulewai. Tame ere ete me supa peten eri nowke rasem. Rasen, rekwan yam, yuri ere eisau tem. Akeite me eme nebule e me ere eisauwai. Eisau tem, ap eme yan ete me ku ake etek kerebetem. Etep wom. \s1 Yis eteri sekur sakur tuma. \r (Luk 13:20-21) \p \v 33 Jisas ere emne akeite sekur sakur tuma wuri sene etep wom. God ere tatame emne kom panen site wule e gwopkap. E yiskap. Ta te bret nenbe, te witmil kerake petbe. Sene te yis peten witmilken legoum agomun, ete witmil ere pelen wayen eisau tebe. Etep wom. \s1 Jisas ere sekur sakur tumawou wom. \r (Mak 4:33-34) \p \v 34 Jisas ere tatame nogwape emne epkap epkap sekur sakur tumak wobetem. Ere sekur sakur tumawouke emne wobetem. Ere tuma somo beke wo. \v 35 Ere etep bepou beke nen. Eri nenemkap e kiyiri tuma wusoubetem tame eter bas rasemkap. Ere etepke bas rasem. An emne wote, an emne sekur sakur tumake wote. Kiyisape God ere nowsel seikin yam, gwopte kir tuma nogwape ere berasten. Ete tuma an geinik wusoute. Ere etep bas rasem. \s1 Top yaper sekur sakur tuma somo. \p \v 36 Jisas ere tatame emne mesginin akek wurim, eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Top yaper sekur sakur tuma eri somo ne nemne wusoute. \v 37 Jisas ere awosein etep wom. Wit supa yenbo seitim tame e aren. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. \v 38 Now e nogwape kom. Wit supa e God eri tatame seken. Top yaper e Satan eteri tatame yaper. \v 39 Areri peiktame, top yaper supa seitim tame, ere Satan. Awos pette yabel e yurik tete nenbe wos, e gwote nowsel omote yabel. Awos kwutabe tame eme God eteri komri tame. \v 40 Eme top yaper sen buten kerke liste nenbekap, yurik tete nenbe yabel eme tatame yaper emne etepke tete nenbe. \v 41 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne won yite, eme God eri panen siten kom komke yin tatame yaper emne peten wurisubuke rute. \v 42 Wurisubuk ruwun, sene eme emne ker eisauke seitte. Tatame eme akeite tatame emne yaper tete wobe, ete tatame etemne kir eme emne ker eisauke seitte. Eme mus eisau mette nenbe, eme kenake kerate nenbe. Eme mus eisau meten, eme ker wote nenbe. \v 43 Ete yabel God eteri tatame eme God eterken temente, eme yenbo tete. Eme God eterkap tete. Aren woye tuma kem noub meten abote. \s1 Kel mateken gabo yaseken e God eteri komkap. \p \v 44 God ere tatame emne panen site wule e kel mate sel kik berastenkap. Tame ere ok mei perbetem, ere kel mate etek lam. Lam, ere metekwasem, ere sel sene yenkeren ere ek yim. Yim, eri wos nogwape ere akeite tame emne kelken natokwo keram. Ete kel ere peten yin eri lam kel mateken selken tukem. Jisas ere etep wom. Sekur sakur tuma somo gwo. God ere nemne kom panen site, e yenbowai. Eke nema wos nogwape magel taite, nema God eternewou kenawaike abote. \p \v 45 God ere tatame emne panen sibe wule e gabo yase yenbowaikap. Kel yaku kerebe tame wuri ere gabo yase tukbe yaku kerebe tame. Ere gabo yase yenbo tukte abom. \v 46 Ere gabo yase wuri yenbowai lam, ere yin eri wos nogwape ere akeite tame emne kelke natokwo keram, ete kelke ere sene ete gabo yase yenbosubuwai tukem. Jisas ere etep wom. Sekur sakur tuma somo gwo. God ere nemne kom panen site, e yenbowai. Eke nema wos nogwape magel taite, nema God eternewou kenawaike abote. \s1 Omyen petbe wuli sekur sakur tuma. \p \v 47 Jisas ere sene etep wom. Keryen God ere tatame emne panen site wule ere gwopkap. Tatame eme wuli peik kupak sogwunbetem, epkap epkap omyen wurbetem. \v 48 Wuli pelawom, eme litin wayen barke rasem, eme tapun, eme omyen yenbo rewo nebuk yewom. Omyen yaper eme sepitim. \v 49 Yuri nowsel yaper tete yabel, eme etepke tete nenbe. God eri komri tame eme yate, tame yaper emne won yikwutete. \v 50 Sene eme emne ker eisauke seitte. Etep tete, eme mus meten keratiren, ker wote nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Tame ere wos agerken sebaken semenem. \p \v 51 Jisas ere emne etep wolam. An kemne woye tuma kem metten o? Eme erne awosein etep wom. Nema metten. \v 52 Ere etep wom. Moses eri wule tuma wusoube tame, sene eme God eri wule sebe, eme ake eisau maimekap. Ere wos rasbe akek wurin wos agerken sebaken peten sen ek yabe. Jisas ere etep wom. \s1 Nasaret komri tatame eme Jisas erne magel tayem. \r (Mak 6:1-6; Luk 4:16-30) \p \v 53 Jisas ere sekur sakur tuma won mesginin ere ete kom mesginin yim. \v 54 Yim, ere eri maime kom Nasaretke yim, God eri akek wurin emne tuma wusowum. Tatame eme metem, eme wouken aken etep wom. Selpap porere lei eike erne newom? Ere rigrabe nenbe mure ere mak petem? \v 55 Nema kir tame. Ere ake kerebe tame eteri yen. Ere Maria etetri yen. Jems, Josep, Saimon, Judas eme eteri mase. \v 56 Eri geisi eme neremken tetan. Selpap porere ere mak petem? \v 57 Etep womke, eme erne magel tayem. Jisas ere emne etep wom. God eri tuma wusou tame emne komri komri tatame eme emne etep wobe. Eme tame yenbo. Etep wobe. Etemri maime komri tame eme emne magel taibe. \v 58 Eke Jisas ere rigrabe nogwape etek beke nen. Ere peswouke nenem. Eme erne kenawaike beke abo, eke ere beke nen. \c 14 \s1 Herot ere abom, Jisas ere ok wirubetem sam tame, Jon. \r (Mak 6:14-29; Luk 3:19-20; 9:7-9) \p \v 1 Ete yabel Galili provinsri apeilake tame, Herot, ere Jisas eri nenbetemkap metem. \v 2 Metem, ere eri yaku kere tame emne etep wom. Ete tame ere tame emne baptais ok wirubetem tame Jon. Kiyi an erne wak regem, ere selek sene wayen mure peten ere rigrabe ek nenbe. Etep wom. \p \v 3 Jon eri sam tuma gwopkap. Kiyi Herot eter ere Jon erne keresukun kepke peiken ake yaperke won wurim. Bepou berai. Eri mase, Filip, eteri ta, Herodias etet te erne etep wom. \v 4 Kiyi Jon ere Herot erne etep wobetem. Ne neri mase eri ta panem, e yaper. \v 5 Etep wobetem, Herot ere pap wayem, ere Jon erne pen sate wom. Tatame nogwape eme wobetem. Jon ere God eri tuma wusoube tame, ere tame yenbo. Etep wobetem. Herot ere emri tuma metem, ere erne pen sate me akem. \p \v 6 Yabel wuri kau tame eme yan Herot eterken wurisubuk siyewom, eme Herot erne nawo te warwiyim yabel abom, eke eme awos eisau nenem. Nenem, Herodias teri yen te emri borke teten yage taibetem, Herot ere metekwasem. \v 7 Metekwasem, ere tene etep wom. Nema nene metekwasbe. Etepkap, ne ane be wos nene newote wote, an nene newote. An beke yikwokwo. An nene newote nenbe. \v 8 Etep womke, yen te teri nawo tene yin tuma wometlan etep wom. Ere ane wos newote woye. An erne be woske womette? Te sene woran Herot erne nawo teri wom tuma erne etep wom. Tatame emne baptais ok wirubetem tame, Jon, ne erne wak regte, eri tare rewok yewo sen yan, ane ek peterate. \v 9 Etep womke, Herot ere pap yaper metem. Ere Jon erne wak regte mo wom, ere abolawoyim. Ere etep abom. Tatame nogwape eme arenken awos abe, eme aren tene woye tuma metye. An tene beke yikwokwote. Etep abon, ere etep wom. Teri woye wos kem etep nente. \v 10 Etep wom, ere yaku kere tame won ake yaperke yin eme Jon erne wak regem. \v 11 Regem, eme eri tare sen yan rewok rasem mungu ta yen tene newom. Newom, yen te peten sen yin nawo tene peteram. \v 12 Etep temke, Jon eri wakse eme yan eri kupa peten sele mei peren meike rasem. Sele meike peren rasen, eme sene yin Jisas erne wusowum. \s1 Jisas ere tame nogwape (500) emne awos newon am. \r (Mak 6:31-44; Luk 9:10-17; Jon 6:1-13) \p \v 13 Jisas ere ete tuma metemke, ere ete kom mesginin pere peten akeite emik yim. Ere kena wiwi, ere tameken berai emik yim. Yim, tatame eme etep metem, eme emri ake mesginin erne lan yim. Eme tewok yim. \v 14 Yim, yuri Jisas ere yin gayin lam, ere tatame nogwape emne etek lam. Lam, ere emne kobo kenake lam, ere etemri kapoyi kei tatame emne eyarem. \v 15 Perpe eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Yabel warbe. Gwo emi e tameken berai, tatame eme awos mak pette? Ne emne won yite, eme komke yin awos tukte. \v 16 Jisas ere awosein etep wom. Eme beke nenteke yite. Kerem, kem emne awos newon ate. \v 17 Eme erne etep wom. Nema awos nogwape berai. Geil ep yekwo let, omyen sok peswou tetan. \v 18 Ere etep wom. Ne ane gwok sen yate. \v 19 Sen yan, ere tatame emne etep wom. Kem selke si. Simke, ere geil ep yekwo let, omyen sok pes peten ere le nelke nerulan God erne pir won ere geilken omyenken pekayewom. Pekayewom, ere eri anepoi tame emne newom, eme peten tatame emne newopit pete yan eme am. \v 20 Akei an se kir temke, tep tem, eme peten kworasare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pelawon yam. \v 21 Sitirin awos am tamewou eme sarem, eme nogwapewai (500). Yenta emne eme beke sar. \s1 Jisas ere peik kupa ok luke yam. \r (Mak 6:45-52; Jon 6:16-21) \p \v 22 Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem perek waren peik keraruke kiyi taresin yite. Yimke, ere tatame emne etemri komke sene won yim. \v 23 Yimke, ere kena wiwi kowke yawom, ere Apei erken tuma namdete yawom. Yabel warbetem, ere etek kena wiwi temenem. \v 24 Temenem, teketemke, pere nebule wuri anepoi tame eme etek siyewomenem, eme peik mei borke temenemke, marye ek yam, ok sare pere tarek tegilmibetem. \v 25 Sene ei berate nenbetemke, Jisas ere ok luke yin ere anepoi tame etemken tete yibetem. \v 26 Yibetemke, eme etep lam, eme kenake aken taye pitin etep wom. E peikri sikilewas. Eke eme aken taye pitem. \v 27 Jisas ere emne etep wom. Kem mane akte. Gwo aren. Kem mane akte. \v 28 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, kap neren seken, ne ane wotek, an ok luke nene yan late. \v 29 Jisas ere etep wom. Ne epe ya. Pita ere pere mesginin ere ok luke yin Jisas erne lam. \v 30 Yim, sene ere marye lan akem. Akem, ere okke waren abetem, ere agetage Jisas erne tem. Aneyen, ne ane kobo la. Ne ane nenewayete. Etep wom. \v 31 Agetage Jisas ere erne let tayemke, erne keresukun erne etep wom. Ne ane kenawaike beke abo. Beke ne pap pes ten me akbe? \v 32 Etep womke, epe perek yin waremke, marye ere beyem. \v 33 Beyem, perek temenem tame eme eri mure etep lam, eme erne sukye woran etep wom. Sekenwai. Ne Keryen God Eteri Yen. Etep wom. \s1 Jisas ere rekebuk tatame emne Genesaret komke eyarem. \r (Mak 6:53-56) \p \v 34 Eme peik kupa pukeyin keraruke woi wun, eme Genesaret komke yin gayim. \v 35 Gayim, ete komri tatame eme erne lam, eme etep wom. E Jisas. Etep womke, eme kom mekinri tatame emne tuma wopitim, eme emri rekebuk tatame emne panen yam. \v 36 Panen yam, rekebuk tatame eme erne etep wometem. Nema neri warten tame oub megke kerelate. Nema kerelate, nema yenbo tete. Etep wom, ete tatame eme eri warmenem tame oub megke kerelam, eme akei yenbo tem. \c 15 \s1 God eri wule e yeiwarege emri wule teitkwunbe. \r (Mak 7:1-13) \p \v 1 Kau tame eme Farisi tameken, Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jerusalem kom mesginin yam, eme Jisas erne late yam. Eme erne etep wom. \v 2 Yeiwarege eme etep wobe. Nema awos ate, nema let ok kiyi keyate. Nema etep nente, God ere neremri nenbe wule yaper peten sepitte, nema tatame yenbo tete. Etep wobe. Beke neri anepoi tame eme etep beke nen? Eme awos abe, eme let ok beke keya, eme let kerkarken abe. Eme nemri wule yaper nenbe. \v 3 Jisas ere awosein emne etep wom. Beke kem yeiwarege etemri wulewou seten, God eri wule kem mesginim. \v 4 Kiyi God ere etep wom. Kem aken o nawoken etepne noub nente. Tame eme ane o nawo epne tuma yaper wote, ete tame kem emne pen sate. God ere etep wom. \v 5 Kerem, kem akeite wule tobobe. Kem etep wobe. Tame eme aken nawoken epne wos newote woye. Newote woye, sene eme ete wos God erne newote, eme aken nawoken epne beke newo. Etep tete, e yenbo. Kem etep wobe. \v 6 An kemne wobekap e kena. Tame eme etep tebe, eme aken nawoken epne yaper nenbe. Eme God erne wos newobe, aken nawoken epne wos beke newo, etepkap e yaper. Kem etep tebe, kem God eri wule mesginbe, kem kemri porerek nenbe. \v 7 Kem me yikwokwobe tame. Kiyiri tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere yeiwarege etemne abon bas rasem. Ere keremne kir bas rasem. Ere tuma seken wom. Ere etep wom. \v 8 Gwo tatame eme yikwokwon etep wobe. God ere yenbo. Etep wobe tame, eme God erne pap beke yewo, erne beke abo. \v 9 Eme tame etem nenbe wulewou wusoute abobe, eme yikwokwon etep wobe. Gwo wule e God eteri wule. Etep wobe, etepkap eme God erne bepou sukye worabe. Aisaia ere etep wom, eke Jisas ere etep emne wom. \s1 Tame emri porere yaper tebe wule. \r (Mak 7:14-23) \p \v 10 Jisas ere tatame emne wopeten emne etep wom. Kem wan tai. Kem ari tuma ek met. \v 11 Tame abe awos e tame emri porere yaper beke te. Berai. Be wos tame emri porerek abon etep tebe o wobe, ete woske tame emri porere yaper tebe. \v 12 Etep womke, eri anepoi tame eme yan etep wom. Farisi tame eme neri woye tuma eme mo woye. \v 13 Ere awosein etep wom. Ari Apei ere Hevenke tetan, ere now maime. Be wos ere beke nanekwo, nowke bepou me rekwam, top yaper ere somoken nenken akei me yese peten sepitte nenbe. \v 14 Kem Farisi emne mane abote. Emri tuma mane mette. Eme le si tamekap. Le si tame ere akeite le si tame erne kelu peterate, epe peske belebalen yin emi yaperke warte. \v 15 Pita ere Jisas erne awosein etep wom. Nema beke noub met. Neri woye tuma somokap ne nemne wusoute. \v 16 Ere emne etep wom. Kerem kir, kem porereken berai. \v 17 Metye. Tame ere a abe, ete a ere sek warbe. Sene ere sek tetan yuri ere seken eibe. \v 18 Ete tame emri namdebe tuma eme etemri porerek kiyi abon ek namdebe. Emri namdebe tuma tatame eme yaper tebe. Ete tuma e yaper. \v 19 Tame emri porere yaper tetan, eme yaper wos nenbe, eme yaper wos abobe. Eme alwo pebe. Eme ta panen mesginbe, akeite ta sir yibe. Eme sir petbe. Eme tuma yikwokwobe. Eme akeite tame emne tuma yaper wobe. \v 20 Ete wos tatame eme tobote, eme tatame yaper. Farisi tame eme tatame emne wobe, kem let ok kiyi beke keyan, awos ek a, kem tatame yaper. Emri etepkap wobe tuma e yaper. Eme me eiksebe. Jisas ere etep wom. \s1 Kenan nowselri ta te Jisas erne kenawaike abom. \r (Mak 7:24-30) \p \v 21 Jisas ere eri anepoi tameken eme ete kom mesginin Tairken Saidonken yekwok yim. \v 22 Yim, Kenan nowselri ta wuri, te Juda ta berai, te etek temenem, te yan etep wom. Aneyen, Devit eteri nan, ne ane kobo la. Gabo ere ari yen tene guleleten, ere tene yaperwai tebe. \v 23 Jisas ere awosein beke wo, eri anepoi eme yan erne etep wom. Ete ta te neremri kin yekwok wokeren yabe. Ne tene won, te sene yite. \v 24 Ere tene etep wom. Juda tatame eme sipsipkap, eme mou yim. God ere ane won yam, an etemnewou kobo late yam. An akeite nowselri tatame emne kobo beke la. Etep wom. \v 25 Ta te etep metemke, te yan gulke pan sene etep wom. Aneyen, ne ane kobo late. \v 26 Etep womke, ere abom. Ete ta te Juda ta berai. An Juda tatame etemne kiyi kobo lan nente. Etep abom, ere tene awosein etep wom, ere tene sekur sakur tumak etep wom. Nema yen etemri awos beke peten wale emne beke newon a. \v 27 Te awosein etep wom. Neri woye tuma e seken. Aren, an etep wobe. Yen emri abe awos nebule selke yeirbe, wale eme eteke nugen abe. \v 28 Ere tene etep wom. Ne ane kenawaike abobe, eke neri aboye wos an etep nente. Etep womke, agetage ete ta teri yen te sene yenbo tem. \s1 Jisas ere rekebuk tatame nogwape emne eyarem. \p \v 29 Jisas ere kom mesginin yim, ere Galili peik kupa mekinke yim. Yim, ere kowke yawon sim. \v 30 Sibetem, tatame nogwape eme let kere tewo kere tatame emne Jisas eterke panen yam. Tewo yaper tatame, le si tatame, let tewo guri tatame, tuma eikse tatame, akeite akeite let nai tewo naibetem tatame emne eme panen etek yam. Yam, eme Jisas eteri tewo tobok yan emne etek rasem, ere emne eyarbetem. \v 31 Etep temke, tatame nogwape eme eteke lam. Tuma eikse tatame eme tuma sene namdebetem. Let tewo guri tatame eme yenbo tebetem. Tewo yaper eme kuyese sene sewurbetem. Le yaper eme kuyese sene labetem. Eme eteke lam, eme wouken aken etep wom. Juda tatame emri Keryen God eter ere emne noub nenbe. Eme etep wom. \s1 Jisas ere tatame nogwape (400) emne awos newon am. \r (Mak 8:1-10) \p \v 32 Jisas ere eri anepoi tame emne won yan emne etep wom. An gwo tatame emne kobo laye. Yabel mur eme arenken tem, emri sen yam awos eme akei an omom. An emne won komke sene yite, an emne awos beke newon an eme ek yite, eme kelu kwoi san keluke le menaborborkap pen kermusken yate wurken. \v 33 Eme erne etep wom. Gwote emi e tatame berai. Awos nema mak peten, tatame nogwape emne ek newon ate? \v 34 Ere emne wometlam. Kem geil sok mapseinke tetan? Eme awosein etep wom. Nema geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etepke tetan. Nema omyen sok kau tetan. Etep wom. \p \v 35 Jisas ere tatame emne won eme selke sitirim. \v 36 Sitirimke, ere geil sok ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten omyen peten God erne pir wom. Pir won, ere eri anepoi tame emne newon eme tatame emne newopit peteyam. \v 37 Newopit peteyam, eme akei an se kir tem. Sene anepoi tame eme awos tep peten sare ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) etek yewon pelawom. \v 38 Am tame eme nogwapewai (400). Eme yenta kir beke sar. Eme tamewou sarem. \v 39 Sene Jisas ere tatame emne won yim, ere pere peten Magadan yekwok sene yin tem. \c 16 \s1 Eme Jisas erne etep wom. Ne rigrabe nenen nema late. \r (Mak 8:11-13; Luk 12:54-56) \p \v 1 Farisi tameken Sadyusi tameken eme Jisas erne yan lan etep abom. Kap ere God eteri komke yam, o ere kap nowselri tame. Etep abom, eme erne seilan etep wom. Ne rigrabe nenen nema late. Etep tete, nema etep wote. Ne God eteri komke yam. \v 2 Ere emne awosein etep wom. Perpe yabel yenbo waren wolebe, kem etep wobe. Kipi yabel paste nenbe. \v 3 Keni yabel wayebe, kem mou neirbe makwos labe, kem etep wobe. Gwopte mou marye yate nenbe. Etep wobe, kem nelke tebe wos, kem noub labe. Gwopte tetan wos, God eri won yam tame ere nenbekap kem noub beke la. \v 4 Gwopte tetan tatame eme tatame yaper, eme God eri wule beke met. Kem ane rigrabe nente woye. Keremri woye wos an beke kip nen. Kiyi temenem tame, Jona, eri nenbetemkapwou an nentek, kem etepwou late. Kiyi Jona ere neir mur yabel mur ere omyen eisau eteri kibuk temenem. Etep won ere emne mesginin yim. \s1 Farisi tameken Sadyusi tameken emri wusoubetem tuma yaper e bret pelbe yiskap. \r (Mak 8:14-21) \p \v 5 Anepoi tame eme peik kupa keraruke wute nenbetem, eme geil beke peten sen yi. Eme bepou me yim. \v 6 Yim, Jisas ere etemne etep wom. Kem noub met. Farisiken Sadyusiken etemri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. Ete wos yaper. Ere etep wom. \v 7 Eme etemwou etemwou etep wom. Nema geil beke sen ya, ere eke wobe. \v 8 Etep womke, Jisas ere meten emne etep wom. Beke kem geilwouke abobe? Kem ane kenawaike beke abo. \v 9 Kap kem beke met? Kiyi an geil ep yekwo let peten tame nogwape (500) emne newon am. Kem kap som abobe o? A tep sare mapsein kem sene peten yewom? \v 10 Akeite yabel an geil ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) peten tame nogwape (400) emne newon am. A tep sare mapsein kem yewom? \v 11 Kiyi an kemne woye. Kem Farisi tameken Sadyusi tameken etemri bret pelbe wos, yis, kem mane pette. Ari woye tuma, an geil beke abon wo. Berai. Emri yis kem mane pette. \v 12 Etep womke, emri porere eme etep abom. Ere nemne yis beke wo. Farisiken Sadyusiken etemri tuma nema mane mette. Ere nemne eteke woye. Eme etep abom. \s1 Pita ere Jisas erne etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. \r (Mak 8:27-30; Luk 9:18-21) \p \v 13 Jisas ere Sisaria Filipai komke yibetemke, ere eri anepoi tame emne etep wometem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Tatame eme ane mapeke wobe, an eike? \v 14 Eme awosein etep wom. Kau eme nene etep wobe. Ne tatame emne baptais ok wirubetem tame, Jon. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jeremaia. Kau eme nene etep wobe. \v 15 Jisas ere emne wometem. Kerem, kem ane mapeke wobe, an eike? \v 16 Saimon Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. Ne God Eteri Yen. \v 17 Jisas ere erne awosein etep wom. Saimon, Jon eteri yen, ne metekwaste. Tame etem eme nene etepkap tuma beke wusou. Berai. Neri woye tuma ari Hevenke tetan Apei eter ere nene etepkap tuma wusouye. \v 18 Pita, neri tetan sig somo e pape. Neri woye tuma e seken. Tatame eme neri woye tuma kenawaike mette, eme arenken temente. Arenken temente, eme sate, eme yaper beke kip te, eme yenbo som temente. \v 19 God eteri komke yibe kelu e eru tetan. Ete ake eru latbe wos an nene newote. Ne tame emne etep wote. Ne beke kip wur. Etep wote, ere beke wur. Ne tame emne etep wote. Ne epe wur. Etep wote, ere ek wurte. \v 20 Etep wom, ere anepoi tame emne wom. Kem akeite tatame emne mane wosoute, an Krais, God ere ane won yam tame. Ere emne etep wotakem. \s1 Jisas ere wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Mak 8:31—9:1; Luk 9:22-27) \p \v 21 Ete yabel Jisas ere eri anepoi tame emne ere sate wule emne wusowum. Ere etep wom. An Jerusalemke yite. Yite, Juda apeilake, God eri akek yaku kerebe tame emri apeilake, Moses eri wule tuma wusoube tame eme ane yaper nente, an mus eisau mette. Eme ane pen sate. Sate, yabel pes tete, wuri, God ere ane wotek, an wou sene peten sene wayen yite. \v 22 Etep womke, Pita ere metem, ere erne ep kera panen yin erne elen tumak wom. Ere erne wotaken etep wom. Aneyen, God ere nene pap yewoten. Eme nene mane pen sate. \v 23 Etep wom, Jisas ere petkwo lan Pita erne etep wom. Satan, ne seki. Ne ane kelu tukbe. Ne God eteri porere beke tobo. E tame yaper etemri porere. Ne ane mesginin yite. Jisas ere erne etep wom. \p \v 24 Jisas ere eri anepoi tame emne sene etep wom. Tatame eme ari tame supa tete, eme gwopke tete. Eme etemri maime wusom beke kip abo. Ari mette muskap eme mo beke kip wo, eme etep kir mette. Tame eme etep tete, eme areri anepoi tame yaku yite. \v 25 Tame eme etem maime wusom abote, ete tatame eme yaper tete nenbe. Tatame eme ane abote, eme etem maime wusom beke abo, ete tatame eme noub som temente nenbe. \v 26 Tatame eme nowselri wos nogwape pette, sene eme yaper tete, e yenbo o? Berai. E yaper. Tatame eme God eri komke yite abobe, eme kelke tuken yi. \v 27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ari sene yate yabel mekin mekinye. An yate, an Apei God eteri mureken yate, God eteri kom tame emne panen yate. Yate, an tatame emri kerebe yaku emne tokwo newote. \v 28 Metye. Kem gwotek tetan tame, kau kem beke kip sa, kem late, an kom panen site mureken yate nenbe. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An yate, kem late nenbe. Jisas ere etep wom. \c 17 \s1 Jisas eri wusom me kaspem. \r (Mak 9:2-13; Luk 9:28-36) \p \v 1 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) yimke, Jisas ere Pita, Jems, eteri mase Jon emne panen kow eisauke yawom. Etemwou eme etek yawon temenem. \v 2 Etek temenem, eme lam, Jisas eri wus kaspen eri bitimi ere oknalkapke lam. Eri warmenem tame oub geipawaike lam. \v 3 Geipawaike lam, sene eme lam, kiyi temenem tame pes Mosesken Elaijaken epe God eri komke yan yeirin temenem, epe Jisas erken tuma namdebetem. \v 4 Etep lam, Pita ere Jisas erne etep wom. Aneyen, nema gwotek tetan, e yenbowai. Ne wote, nema yabel ake mur kerete. Wuri nereri, wuri Moses eteri, wuri Elaija eteri, nema gwotek kerete. \v 5 Wobetemke, nel gwan ere geipawai ere yeirin emne subpitim, eme tuma wuri etek metem. Etek wobetem tuma ere etep wom. E areri Yen yenbo adebas. An erne metekwasbe. Eri tuma kem noub mette. \v 6 Etep wom, eri anepoi tame eme eri tuma metemke, eme kenake aken waren tuknam. \v 7 Waren tuknam, Jisas ere emne mekinke yan emne letke keren etep wom. Kem mane akte. Kem epe wayen tet. \v 8 Tetem, eme lam, Jisas eterwou etek som temenem. \p \v 9 Eme kow mesginin yeirbetem, Jisas ere emne noub wom. Kemri laye woskap kem mane kip wusoute. An tatame etemne kobo late yeirim tame. An sate, sene wayen yite yabelke kemri laye wos kem ek wusoute. Gwopte kem mane wusoute. \v 10 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wometem. Moses eri wule tuma wusoube tame eme etep wom. God eri tuma wusoubetem tame, Elaija eter, ere taresin yatek, Krais ere yurik yate nenbe. Beke eme etepkap wom? \v 11 Ere tuma sein etep wom. Eme sekenke wom. Elaija ere kiyi taresin yam. Yam, ere Krais eter yate kelu regem. \v 12 Regem, tatame eme beke met, ete tame erne God ere erne won yam. Eme erne etemri porerek yaper abom, erne yaperwai nenem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Elaija erne yaper nenemkap, eme ane yaper kir nente. \v 13 Etep womke, eme meten etep abom. Ere tatame emne baptais ok wirubetem tame eterne wobe. Jon ere Elaija eterkap. Eme etep abom. \s1 Gabo ere yen wuri gulelemenem, Jisas ere gabo erne pekeroukum. \r (Mak 9:14-29; Luk 9:37-43) \p \v 14 Eme kowke yeirin, eme yin tatame nogwape emne yin lam. Lam, tame wuri ere Jisas erne yan gulke pan etep wom. \v 15 Aneyen, ne ari yen erne kobo late. Erne gabo guleleten, etepkap yabel nogwape ere kerke san warbetem, o ere okke san warbetem. \v 16 An erne kiyi neri anepoi tame etemne panen yawo, eme erne kuyese beke nen. \v 17 Jisas ere etep wom. Oi, kem ane kenawaike beke abo. Kemri porere yenbo berai. Yabel nogwape an keremken temenem, kem kenawaike beke abo. Kem ete yen erne panen arenke yate. \v 18 Panen yamke, ere gabo erne pekeroukumke, gabo ere ete yen erne mesginin yim, agetage yen ere yenbo tem. \p \v 19 Yuri anepoi tame eme lam, tatame nogwape eme sene yimke, eme Jisas erne wometem. Beke nema gabo erne pekerouklawoyim? \v 20 Ere emne sene etep wom. Kem etep beke abo. God ere mureken, ere kuyese nente. Etep beke abo, eke kem gabo pekerouklawoyim. An kemne sekenke wobe. Kem God erne kerake abotek, kem ete kow erne etep wote. Ne ete emi mesginin akeite emik yi. Kem kerake abon etep wotek, kow ere ek yite. Kem kerake abote, kem God erne womette, kem kuyese nente. Kow erne won yitekap, kem etepkap rigrabe nente. \v 21 (Kem gabo pekeroukte, kem gwopke tete. Kem awos lek lan beke a, God erne womette. Etepwou tetek, kem gabo kuyese pekeroukte. Jisas ere etep wom.) \s1 Jisas ere tewo wurinabu etep wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Mak 9:30-32; Luk 9:43-45) \p \v 22 Eme Galilike yan sewurbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri eme ane keresukte nenbe. \v 23 Eme ane pen sate. Neir pes tete, mur wote, an sene wayen yite. Anepoi tame eme etep metem, eme pap yaper tem. \s1 Jisas ere God eri ake eisau kel rasem. \p \v 24 Yuri eme Kaperneam komke yim. God eri ake eisauke kel petbetem tame eme yan Pita erne wometen etep wom. Keremri Aneyen ere God eri ake eisau kel rasbe o? \v 25 Pita ere etep wom. Ye. Ere kir rasbe. Etep womke, Jisas ere erne kiyi wom, erne etep wometem. Saimon, ne mapeke aboye? Gwo nowsel apeilake eme eikene womettek, takis kel ek raste? Eme etemri yenta, anenawo etemne womette, o eme akeite tame etemne womette? \v 26 Ere awosein etep wom. Eme akeite tame etemne womette. Jisas ere erne etep wom. Seken. Yenta, anenawo etem eme takis beke ras. An God Eteri Yen, eke an takis beke kip ras, God ere ane tuma beke kip namde. \v 27 An beke kip ras, tame etem eme ane tuma namdete. Eke an kir rasbe. Ne peik kupak yin pus sogwunte. Kiyi wurte omyen ne eri elemoi gworan kel etek late. Ete kel ne peten sen yin emne newote. E nesetri takis kel. Jisas ere etep wom. \c 18 \s1 Eike Apei eri kom apeilake tete nenbe? \r (Mak 9:33-37; Luk 9:46-48) \p \v 1 Ete yabel anepoi tame eme Jisas erne yin lan etep wom. God ere tatame emne kom panen site, eike nemri apeilake eisau tete? \v 2 Etep wom, Jisas ere yen wuri erne wopeten yan emri borborke tetem. \v 3 Tetem ere etep wom. Kem abote. Kemri porere yaper kem mesginte. Yen eme yenbo woswou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eteri komke yin eterken temente. \v 4 Tame eme emri sig teitkwunte, eme yen nebulekap abote, ete tame eme God eri panen si komke yite, God ere ete tame eri sig eisau wote. Tatame eme yen nebule emri sig etep abobe. Yen emri sig e kulke tetan. Etep abobekap, kem kemri sig maime etepke abote. \v 5 Tame eme ane abobe, eme gwopkap yen erne pap yewobe, etepkap ere ane kir pap yewobe. \s1 Wule yaper ere Jisas erne kenawaike abobe wule yaper nenbe. \r (Mak 9:42-48; Luk 17:1-2) \p \v 6 Tame wuri ere ane yenkap kenawaike abobe, sene tame wuri ere erne yikwokwon seilate, ane kenawaike abobe tame ere ane magel tayen wule yaper nente, e yaperwai. Tuma yikwokwobe tame ere wule yaper som nente wurken, eke eme erne pape eisau wakke tenen peik meike seitin ere etek sate. \p \v 7 Gwote nowselri wos ere tatame emne wule yaper seilabe. Ete wos yaper tete nenbe. Eike tatame eme akeite tatame emne wule yaper seilabe, God ere emne yaperwai awosein nente nenbe. \p \v 8 Neri let o neri tewo ne wule yaper nente, God erne sene beke abo, etepkap ne neri let o tewo tem peten sepitte. Ne let o tewo wurisubu temente, God eri komke yin etek temente, e yenbo. Ne let o tewo pespes temente, ne ker tetan komke yin temente, e yaperwai. \v 9 Neri le sebera ya wos lan God erne sene beke abo, etepkap ne ete le puk peten sepitte. Ne le wurisubu temente, God eteri komke yin temente, e yenbo. Ne le pespes temente, ker tetan komke yin temente, e yaperwai. \p \v 10 Kem yen emne yaper mane nente, emne mane sewayin etep wote. Eme yen nebule. God eri komri tame eme yen emne lakerebe. God eri kom tame eme God eterken tetan, eke God eter kir ere yen emne lakerebe. \v 11 (Bepou pauk berai. An Tatame Etemne Lan Yeirim. An yam, an wule yaper tetan tatame etemne sopen pette yam, emri wule yaper peten sepitte yam.) \s1 Sipsip mou yim sekur sakur tuma. \r (Luk 15:3-7) \p \v 12 Tame wuri ere sipsip nogwape (100-pela) temente, sipsip wuri mou yite, maime ere mapeke tete? Ere sopte o ere me mesginte? Sipsip nogwape (99) eme awos kowke som abeteteke, ere emne etek mesginin ere sipsip wuri sopen yite. \v 13 Yin lan ere sene pette, ere metekwaste nenbe. Sipsip nogwape (99) eme noub tetan, ere emne beke noub metekwas. Eter sopen sene petem sipsip eterne ere kenawaike metekwaste. \v 14 Tame ere sipsip erne lakerebekap, kemri Hevenke tetan Apei ere tatame emne etepke lakerebe. Tatame eme sipsipkap mou yite, yuri eme kom yaperke yite. Etepkap God ere mowai wom. \s1 Wule yaper nenbe tame erne awosein yenbo nente tuma. \p \v 15 God erne kenawaike abobe mase ere nene yaper nente, ne yin erne etep wote. Ne ane yaper nenye. Etep wote, eterwoune ne yin wote. Ne akeite tatame emne mane wusoute. Ne eterwoune yin wote, ere neri tuma mette, e yenbo. Ne erne yenbo nente, kep pespes kir noub temente. \v 16 Ere neri tuma beke met, ne yin tame pes o mur panen kem erne sene yin late. Kem etep yin eterken sene namdete. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Kem tame pes o mur kem tuma kirkir wotek, kemri woye tuma e seken. Emri bas rasem tumakap kem etep tobote. \v 17 Etep tete, ere kemri tuma beke met, ere nene yaper nenemkap, ne kenawaike abobe tatame nogwape emne etep wusoute. Wusoute, ere keremri tuma beke met, kem erne God eteri tuma beke met tamekap won yite. \p \v 18 An kemne wobe. Tame emri nenbe wule yaper, kem kuyese beke mesgin, Hevenke tetan Apei eter kir ere beke kip mesgin. Kem tame emri wule yaper mesgintek, Hevenke tetan Apei eter kir ere mesginte. \p \v 19 An kemne tuma wuri sene wote. Kemri tame pes epe be wos pette wote, o nente wote, epe selpap wurisubuk tete, epe God erne wolatek, ari Apei ere Hevenke tetan, ere ete wos nente nenbe. \v 20 Tame pes o mur eme wurik sin eme ane abote, etem tetan emik an kir etek temente. Jisas ere etep wom. \s1 Yaku kerebetem tame ere akeite tame eri nenem wule yaper som abobetem. \p \v 21 Sene Pita ere Jisas erne yan etep wolam. Aneyen, ari mase ere ane yaper wos tewok tewok nente, an eri yaper nenbe wos tewo mapsein mesginte? Kap ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) o? \v 22 Jisas ere erne awosein etep wom. Ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) an nene etep beke wo. Berai. Tatame eme nene tewo tewok yaper nente, ne emne tewo tewok emri yaper nen wule gerute. Etep tete, e yenbo. \p \v 23 Pita ere erne etep wolamke, eke Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. God ere tatame emne kom panen sin emri yaper nen wos peten sepitte wule ere gwopkap. Kiyi keryen tame wuri temenem. Ere etep wom. Ari yaku kere tame nogwape emne an ari kel newom, eme ane awosein beke newo. An wobe, eme ane kel awosein newote. \v 24 Ere kel sene pette yaku somo tasemke, eme yaku kerebe tame wuri erne panen yam, ere kel eisau kiyi petem tame. Kel nogwape eisau ere kiyi petem. \v 25 Ete tame ere kelken berai, ere kel awosein mapeke newote? Eke keryen tame ere etep wom. Tame eme ete tame erne, eri yen taken wosbasken akei tuktek, ete kel ere peten ane newote. \v 26 Etep womke, ete tame ere keryen tame eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Ne ane kobo late. Yuri an nene kel awosein newote. \v 27 Keryen tame ere erne kobo lan erne etep wom. Ne kel awosein mane newote. Etep wom, ere erne won yim. \p \v 28 Ete tame ere sene yibetem, ere eri yaku kere tame sip erne lam. Kiyi ete tame ere eri kel petem, ere awosein beke newo. Kiyi ere eri kel nogwape kera petem. Erne lan ere erne borwagke keren etep wom. Neri petem kel ne ane awosein newote. \v 29 Etep womke, ete tame ere gulke pan erne etep wom. Ne ane kobo lan ane kera koute. An nene awosein newote nenbe. \v 30 Ete tame ere koute mo wom, ere erne panen yin ake yaperke won wurin temenem. Ere etep wom. Ne ari kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin sene worate. Etep wom. \v 31 Etep tem, eri yaku kere tame sip eme eri yaper nenemkap lam, eme pap yaper tem, eme yin keryen tame erne etep wusowum. \v 32 Keryen tame ere etep metem, ere yaku kere tame erne wopeten yan erne etep wom. Ne yaku kere tame yaper. Kiyi ne ane wolam, an nene kobo lam, ne petem kel eisau an sene beke pet. \v 33 An nene kobo lamkap, beke ne ete tame erne kobo beke la? Etepkap ne tame yaperwai. Etep wom. \v 34 Keryen tame ere erne pap wayen, ere erne ake yaperke won wurin, ere erne etep wom. Ne kel awosein newotek, ne ake yaper mesginin ek worate. Etep wom. \p \v 35 Jisas ere sene wom. Ari woye sekur sakur tuma somo kem abote. Tatame eme kemne yaper nente, kem mane abote, ari Hevenke tetan Apei ere kemri yaper nen wule kir beke kip abo. Etep wom. \c 19 \s1 Tame eme ta panete, ere tene sene mane mesginte. \r (Mak 10:1-12; Luk 16:18) \p \v 1 Jisas ere tuma omon ere Galili mesginin Judia distrikke yim. Eme Jordan peik keraruke yim. \v 2 Yim, tatame nogwape eme emne semowun yim, Jisas ere emri rekebuk tame emne eyarem. \p \v 3 Farisi tame eme erne yan erne tuma wuri wometem. Eme etepke abom. Nema erne womette, ere kap nemne tuma yaper awosein wote. Eme erne etepke wometem. Moses eri wule mapeke wobe? Tame ere ta tene sene mesginte, e yenbo o? \v 4 Jisas ere awosein etep wom. God eri tuma, eme kiyi bas rasem tuma, kap kem beke la o? Eme etepke bas rasem. Kiyisape God ere wos nogwape seikim, ere taken tameken kir seikim. \v 5 Eme sene bas rasem. Tame ere eri aken nawoken epne mesginin yin ere taken tete, epe etep kena temente. Epe wusom wurisubuk tete. Etep bas rasem. \v 6 Tame ere ta panete, epri wusom pes berai. Epe wusom wurisubu. Tame ere ta tene panebe, God ere wom, e yenbo. Eke tame ere ta tene mane mesginte. Ere etep wom. \v 7 Farisi eme erne etep wom. Neri woye tuma e seken berai. Kiyi Moses ere siglouke bas rasen etep wom. Tame ere ta mesginte abobe, ere siglou bas rasen ta tene newon, ere tene ek mesginte. Ere etep bas rasem. Beke ere etep bas rasem? \v 8 Jisas ere emne etep wom. Kiyi Moses ere lam, kem Juda tatame kem wan kenake gwolebetem, eke ere kemne wom. Kem siglou newon, kem ta tene mesginte. Kiyisape God ere taken tameken seikim, eme etepkap wule beke nen. \v 9 An kemne wobe. Tame wuri eri ta te sir beke yi, tame ere tene bepou me mesginte, ere sene akeite ta panete, ete tame ere sir yibe wulekap tebe. Ere yaperke tebe. Eri ta te sir yite, etepkap ere tene mesginte, e tumaken berai. Etep wom. \p \v 10 Eri anepoi tame eme erne etep wom. Tame ere ta panete, yuri ere tene mesginte. E neremri wule. Neren ne etepke wobe. Tame ere ta bepou mane mesginte. Etepkap nema abobe, tame ere ta beke kip pane, ere bepou me temente, e yenbo. Eme etep wom. \v 11 Jisas ere emne etep wom. Tame ere ta beke pane wule, ete wule tame nogwape eme beke tobo. God ere kau tame emne mure newobe, eke eme ete wule kuyese tobobe. \v 12 Kau tame eme ta beke pane. Kau eme tametobo, eme ta panete beke abo. Kau eme yomo pet tame eme ta beke pane. Kau eme God eri yakuwou abobe, eme ta beke pane. Ta beke pane tame, kem ete tuma mette. Ere etep wom. \s1 Jisas ere yen nebule yen emne tuma yenbo wom. \r (Mak 10:13-16; Luk 18:15-17) \p \v 13 Sene kau tatame eme nebule yen panen Jisas erne late yam. Eme abom, ere yen emne tarek let keren God erne womette, ere yen emne noub nente. Eme eke panen yam. Yam, Jisas eri anepoi tame eme tatame emne lam, eme emne wotakem. \v 14 Jisas ere etep metem, ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Nebule yen eme arenke yate. Eike God erne kenawaike abote, nebule yen etemri porerekap eme tete, eme God eri panen siten komke yite. \v 15 Etep womke, ere emne let tarek keren Apei God erne wometem, ere emne noub nente. Etep ten ere ete emi mesginin yim. \s1 Tame taureyen ere wos nogwape temenem, ere Jisas eterken tuma namdem. \r (Mak 10:17-31; Luk 18:18-30) \p \v 16 Sene tame wuri ere yan Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, be wule yenbo an nentek, an noub som temente? \v 17 Jisas ere awosein etep wom. Beke ne ane wule yenbo wometbe? Gwo nowselri tatame eme eike yenbo wuri beke te? God eterwou ere yenbo. Ne noub som temente abobe, ne God eri kiyi bas rasem tuma meten tobobet. \v 18 Etep wom, ete tame ere wometem. Be tuma? Jisas ere awosein etep wom. Ne alwo mane pen sate. Akeite tame emri ta ne sir mane yite. Ne sir mane pette. Ne akeite tame emne tuma mane yikwokwote. \v 19 Ne anenawo epri tuma wan wurik mette. Ne neren maime yenbo nenbekap, ne akeite tatame emne etepwou nente. Kiyi God ere etep wom, eke eme bas rasem. \v 20 Etep womke, ete tame ere etep wom. Neri woye wule an akei toboten. Be woske an sene nente? \v 21 Jisas ere erne etep wom. Wos wuri ne sene nente. Ne etep tetek, ne God eri wom wos nente, ere metekwaste. Ne yin neri wosbas nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, kel ne peten wosken berai tatame emne newote. Newotek, ne sene yan arenken sewurte. Yuri ne God eri komke yite, wos nogwape yenbo ne pette. \v 22 Etep womke, tame taureyen ere etep metem, ere pap yaper ten ek yim. Bepou berai. Eri wosbas nogwape eike tatamene newo ere mo wom. Eke ere bepou me yim, Jisas eri womkap ere beke tobo. \p \v 23 Ere yim, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. Wosken tatame eme emri nogwape wosbaswou abobetete, eme God eri panen siten komke yite abote, eme yaku eisau keren ek yite. \v 24 An kemne sene wobe. Kamel por e akekap. Kamel ere mate kapebe lag taukke wurte wote, eme wurlawoite. Etepkap, nogwape wosbasken tame eme God eri komke yite wote, eme yaku eisau kerete, eme ek yite. \v 25 Eri anepoi tame eme ete tuma metem, eme wouken aken etep wom. Tame eme wosbasken, eme akeite tatame emne kuyese kobo late. Eke, nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne etep wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, tatame nogwape eme God eteri kom kuyese beke yi. \v 26 Jisas ere emne noub lan etep wom. Tame etem eme akeite tame emne kuyese beke won yi, eme God eri komke beke yi. God eterwou ere tatame emne won yitek, eme eri komke yite. Wos nogwape God ere kuyese nente. Etep wom. \p \v 27 Pita ere Jisas erne etep wom. Metye. Nerem, nema wos nogwape mesginin nerenken anepoi yim. Nema etep tem, nema sene be wos pette? \v 28 Jisas ere emne etep wom. An kemne wobe. An tatame etemne lan yam tame. Yuri wos ager nogwape tete, an yate, an apeilake tete. An ari wolbaye eisauke sin tatame emri tuma mette, emne sin late. Kem ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) tame, kerem kir, kem wolbayek site, kem Israel tatame emri tame beig ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) emri tuma meten emne sin late. \v 29 Ane abobe tatame eme akei, lakemase, naregeisi, anenawo, yen, wosbas mesginin ari yaku keretek, God ere emne noub awosein nente, eme noub som temente. \v 30 Gwopte tame kau eme sig eisau tetan. Yuri ete tame eme sigken berai tame sene tete. Eme bepou me tete. Bepou me tetan sigken berai tame, yuri eme sene sig eisau pette nenbe. Jisas ere etep wom. \c 20 \s1 Now yaku kerebetem tame etemri sekur sakur tuma. \p \v 1 Jisas ere etep wom. Keryen God eri kom panen site wule ere gwopkap. Tame ere now eisau temenem. Eipipiwai ere yin now yaku kerete tame sopte yim. \v 2 Yin lam, ere emne etep wom. Kem yabel wuri yaku kerete, an kel ep yekwo let ep yekwo let kemne wurare wurare newote. Etep womke, eme kir tem, ere emne now yaku won yim. \v 3 Keru yabelke ere komke yin lam, kau tame eme bepou me temenem, eme yakuken berai. \v 4 Lan, ere emne etep wom. Kem ari now yaku kerete, an kemne tokwo yenbo newote. Etep womke, eme eri wom yaku yim. \v 5 Yabel me pebetem, ere komke sene yim. Yuri ere sene yin yaku kere tame kau sene petem. \p \v 6 Perpe ere sene yin lam, kau tame eme bepou me tetemenem. Ere emne etep wom. Kem bepou me teteten. \v 7 Eme awosein etep wom. Nemne eike tame yaku wuri beke newo. Ere etep wom. Kem ari now yaku kerete. \v 8 Perpe tebetemke, now maime ere yaku lakere tame erne ere etep wom. Ne yaku kere tame emne wo peten tokwo newote. Tipti yawo tame emne ne tokwo kiyi newote. Kiyi yawo tame emne ne tokwo yurik newote. Etep wom. \v 9 Tiptiwuk yam tame eme yam, kel epe yekwo let epe yekwo let eme wurare wurare petem. \v 10 Yaku kiyi taresin kerem tame eme yan etep lan, eme etep abom. Nema kap kel nogwapeke pette. Etep abom, kel ep yekwo let ep yekwo let eme kir petem. \v 11 Petemke, eme now maime erne etep wom. \v 12 Ete tame eme yurik yawo, eme yaku nogwape beke kere. Eme yaku kerake kereye. Nerem, nema keruke yawo, yabel eisau nemri wuske pasrasbe, nema yaku eisau kenake kereye. Ne nemne etemne newoye tokwokap newoye. E yaper. \v 13 Now maime ere etemri tame wuri erne awosein etep wom. Metye. An nene yaper beke nen. An nene kiyi woye. Ne ane yaku kerete, kel ep yekwo let ep yekwo let an nene newote woye. Ari woyekap, an etepke toboye. \v 14 Nene newoye tokwo ne peten sen yi. Nene newoye tokwokap an aboye, an yuri yawo tame emne etepke kir newote. \v 15 E areri wos. Kel nogwape e areri kel. An newote wote, kem mane wote. An yenboke nenye, eke an emne bepou me newoye, beke ne pap yaper teye. Etep wom. \v 16 Jisas ere sene etep wom. Tatame eme God eri komke yite, eme etepkap pette. Ane kiyi kenawaike abobe tatame, ane yuri kenawaike abobe tatame eme tokwo wurisubu pette. Eme kena kena beke kip pet. Etep wom. \s1 Jisas ere tewo mur sene etep wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Mak 10:32-34; Luk 18:31-33) \p \v 17 Jisas ere Jerusalem komke yibetem, ere tatame nogwape emne mesginin ere ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) emne etep wom. \v 18 Kem ek met. Gwopte nema Jerusalemke yaute. An tatame etemne lan yam tame, eme ane keresukun eme ane panen yite. God eri akek yaku kerebe tame emri apeilake etem, Moses eri wule wusoube tame etem eme ane etemke panen yite. Eme ane pen sate nenbe. \v 19 Sene eme Juda berai tame etem, eme ane peten ane tuma yaper won paku pete, ane mek kwuran kwanen an sate. Neir mur tetek, an sene wayen yite. Jisas ere emne etep wom. \s1 Jemsken Jonken epe apeilake tete wom. \r (Mak 10:35-45) \p \v 20 Sebeti eri yen pes epri nawo te yen epne Jisas eterke panen yan, te gulke pan Jisas erne wote abom. \v 21 Jisas ere tene wometem. Ne be woske aboye? Te awosein etep wom. Yuri ne apeilake tete, ne wolbaye eisauke site, an aboye, areri yen pes epe nerenken kom panen site. \v 22 Etep womke, Jisas ere tene awosein etep wom. Neri wometye tuma ne noub beke abo Etep wom, ere epne wometem. Eme ane yaper nente, an mus mette, kap kep kir kuyese mus mette, o kap ane mesginte. Mus mette, e ok yaper abekap. Epe awosein etep wom. Berai. Nesa nene beke kip mesgin. \v 23 Ere etep wom. Ye. Eme ane yaper nentekap, eme kepne kir yaper nente. Aren, an beke kip wo, eike ari ya gwaimeken ya mameken site. E ari yaku berai. Ari Apei eterwou ere wote, eike etek site. Ere etep wom. \p \v 24 Jisas eri akeite anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let eme ete tuma metemke, eme ete yen pes epne tuma wom. \v 25 Tuma won, Jisas ere emne won yan emne etep wom. Nowselri apeilake eme emri kulke tetan tatame emne yaku eisau newobe. Eme yaku beke kere, apeilake eme emne paku pete. \v 26 Emri tebekap, kem mane tobote. Kem apeilake tete aboye, kem yaku kere tamekap tete. \v 27 Kem apeilake tete abote, kem tatame nogwape emne yaku kerete. \v 28 An Tatame Etemne Late Yeirim Tame, an etepwou tebe. An yam, an beke wo, tatame eme ane yaku kerete. Berai. An yam, an etemne yaku kerete yam. An tatame emne kobo late yam. Eme ane pen sate, an emne tuken emri wule yaper peten sepitte. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere le si tame pes eyarem. \r (Mak 10:46-52; Luk 18:35-43) \p \v 29 Eme Jeriko kom mesginin yibetem, tatame nogwape eme Jisas erne semowun yim. \v 30 Yibetemke, le si tame pes epe kelu ganke simenem, epe metem, Jisas ere ete keluke yabetem. Etep metem, epe noubke ten etepke wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne nesetne kobo late. \v 31 Tatame eme epne wotaken etep wom. Kep elen te. Etep womke, epe sene noubke etep wom. Jisas, ne Devit eteri nan, ne nesetne kobo late. Etep wom. \p \v 32 Jisas ere epri tuma meten, ere epne wometem. Kep aboye, an kepne be woske nente? \v 33 Epe awosein etep wom. Aneyen, nesa abobe, nesetri le ne eyarte. \v 34 Jisas ere epne kobo lam, eke ere epri le letke kerem. Keren, epe le sene kuyese lam, epe erne semowun eme etep yim. \c 21 \s1 Jisas ere Jerusalem komke apeilakekap yin wurim. \r (Mak 11:1-11; Luk 19:28-40; Jon 12:12-19) \p \v 1 Eme Jerusalemke yibetem, eme Oliv kowke tetan komke yam. Kom sig Betfage. E Jerusalem mekinke tetan. Yabetem, Jisas ere yen pes epne won taresin yite wom. Ere epne etep wom. \v 2 Kep ete komke yin wurtek, kep late, donki por pes, yenken nawoken, epe etek kepke tenten. Kep yin kep ogwon, donki pes ane panen yate. \v 3 Kep yin kep ogwobetetek, eike tame eme kepne womette, kep emne awosein etep wote. Aneyen eter nesetne woye, eke nesa donki epne panen yite woye. Kep etepke wote, eme agetage kir tete. \p \v 4 Jisas ere etep bepou beke wo. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eri bas rasem tuma, eke ere tobom. \v 5 Ere etepke bas rasem. \q1 Ne Jerusalem komri tatame emne yin etep wote. Kemri Aneyen ere yabe. Ere apeilake etemri kerap beke wole. Ere donki yen eri magel luke siye elenke yabe. \m Kiyiri tuma wusoubetem tame ere etep bas rasem. \p \v 6 Won yim tame pes epe taresin yin Jisas eri womkap epe etepke tobom. \v 7 Donki yenken nawoken epne panen yabetem tame, epri warmenem tame oub lagwubai lugun donki pes epri magelke rasen Jisas ere etek yawon sin ek yim. \v 8 Yibetem, tatame nogwapewai eme Jisas eri yibetem keluke tetemenem, eme emri warmenem tame oub lugun keluke petan yibetem. Kau tame eme tewoteya take kwosin keluke petan yibetem. Eme abom. Jisas ere apeilake. Eke eme etepke nenem. \v 9 Eterken temenemem tatame, eterken tipti wumenem tatame eme noubke etepke wobetem. \q1 Eteke, Keryen Devit eteri nan ere nemne yan labe, nema eteri sig eisau wobe. \q1 God ere erne won yam. God ere erne yenbo nente. \q1 God ere nemne kobo labe, ere erne won yawo, erne yenbo nenye. \m Eme etepke noubke tebetem. \p \v 10 Jisas ere Jerusalem kom sagke wurimke, komri tatame eme erne lam, eme wouken aken etep wom. E eike yabe? \v 11 Eterken yabetem tatame eme awosein etep wom. Ere tuma wusoube tame. Eri sig Jisas. Eri kom Nasaret, Galili distrikke teten kom. Eme etep wom. \s1 Jisas ere God eri ake eisauke tokwo tukbetem tame emne won emri wos keroukem. \r (Mak 11:15-19; Luk 19:45-48; Jon 2:13-22) \p \v 12 Jisas ere God eri ake eisauke wurin lam, tatame eme kel pet yaku etek kerebetem. Ere lan, ere emne won emri wos keroukem. Kau tame eme kel natokwo kere yaku kerebetem, ere emri kel rasbetem tiy peten lagalapitin warem. \v 13 Lagalapitin waren, ere emne etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etepke bas rasem. Areri ake e arenken tuma namdebe ake. Eme etep bas rasem. Kem etep beke tobo. Eteri akek kem kel pet yaku kerebe. Etep tebe, eteri ake e sir pet tame etemri berasen sibe akekap. Ere etep wom. \p \v 14 Jisas ere God eri akek temenem, le si tame, gulwar yaper temenem tame eme erne yan lam, ere emne noub eyarem. \v 15 Etep tem, God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme eri nenem wos yenbo lam, eme erne eike tetem. Yen nogwape eme wurin eterne noubke tebetem, eri sig eisau wobetem, eme etep wom. Eteke, ne Devit eteri nan, nema neri sig eisau wobe. Etep wobetem. Apeilake eme yen emri tebetem tuma metem, eme Jisas erne pap wayem. \v 16 Eme erne etep wom. Yen emri tebekap ne metye? Etepkap yaper. Ere awosein etep wom. Ye, an metye. Emri tuma e yenbo. Kiyi temenem tame eme God eri tuma bas rasemkap, kem e tuma metem o? Eme epke bas rasem. Yakeleyenken aneyenken eme ari sig eisau wote. God eri tuma eme etepke bas rasem, Jisas ere etep wom. \v 17 Etep womke, Jisas ere emne mesginin yim, ere Betani komke yin ten, etek tuknam. \s1 Jisas ere yipige me erne won sam. \r (Mak 11:12-14,20-24) \p \v 18 Kwokwos keru Jisas ere Jerusalem komke sene yibetem, ere kwoi sam. \v 19 Ere yipige me kelu ganke lam, ere gelame kwutan ate yim. Yin lam, ete me ere gelame berai. Nawobe sebuke temenem. Ere etep lan, ere etep wom. Gwo me ere supa sene beke kip ya. Etep womke, Jisas eteri tuma tepken me ere san sok tem. \v 20 Sok tem, eri anepoi tame eme etep lam, eme wouken aken etep wom. Neri tuma tepken ete me ere saye. Beke nenye, eke me ere saye? \v 21 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem ek met. Kem God eterwoune kenawaike abote, kem porere pes mane tete, ari tebekap kem kir tobote. Kem me erne wote, ere ek sate. Etepwou berai. Gwo kow erne kem etep wote. Kow, ne etek tetan okke warte. Etep wote, kow ere kemri wobekap ere kuyese etepke tete. \v 22 Kem kenawaike abon, kem God erne be wos womette, ere kemne kuyese newote. Jisas ere emne etep wom. \s1 Eme Jisas erne etepke wometem. Eike nene ete yaku won yam? \r (Mak 11:27-33; Luk 20:1-8) \p \v 23 Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne tuma wusowum. Wusoubetem, God eteri ake yaku kerebe tame etemri apeilakeken Juda tatame etemri apeilakeken eme yan erne etepke wometem. Nene eike tamek gwote yaku kerete wom, eke ne ete yaku kerebe? Eike tamek nene won yam? \v 24 Jisas ere emne awosein etep wom. An kemne wos wuri womette. Kem ane awosein wotek, kemri ane wometye tumakap yurik an kemne awosein ek wote. \v 25 Jon ere yam, ere tatame nogwape emne baptais ok wirubetem. Eike Jon erne ete yaku kerete won yam? Kap nowselri tame etem erne won yam, o God eter erne won yam, eke ere tatame emne baptais ok wirubetem? Etep womke, eme etemwou etemwou namden, eme etep wom. Nema mapeke awosein wote? Nema kip mane etep wote, God eter erne won yam tame. Etep wote nenbe, ere nemne awosein kip etep womette nenbe. God eter Jon erne won yam tame, beke kem eri tuma beke met? \v 26 Nema kip mane etepkap wote. Tame etem eme Jon erne won yam. Nema etep wotek, tatame nogwape eme etepke mette, eme nemne pap wayete nenbe. Eme abobe, Jon ere God eri tuma wusoubetem tame. Eke eme nemne kip pap wayete wurken. \v 27 Eme etemwou etemwou namden eme Jisas erne awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam. Ere emne etep wom. Aren kir, an kemne beke kip wo, eike ane won yam. Etep wom. \s1 Tame wuri ere yen pes temenem sekur sakur tuma. \p \v 28 Jisas ere emne sekur sakur tuma wuri emne etep wom. Tame wuri ere yen peske temenem. Eri mase tobo yen erne etep wom. Gwopte ne now yaku yin kerete. \v 29 Ete yen ere etep wom. An mo woye. Yurik ere sene abon, ere yin now yaku ek kerem. \v 30 Sene a ere mase erne yin etep wom. Ne ari now yaku yin kerete. Yen ere ar erne awosein etep wom. An kerete nenbe. Etep wom, ere now yaku beke yin kere, ere akek temenem. \v 31 Kem mapeke abobe? Eike yen eter ere ar eri wom tuma meten yin yaku kerem? Eme erne awosein etep wom. Lake eter. Jisas ere emne etep wom. God eri kom panen si tatame eme etepkapke tete nenbe. Tatame yaperken, takis kel petebetem tameken sir yibetem tatameken etem eme God eri kom kiyi taresin yite nenbe. Kap kem yite nenbe, o kem beke kip yi? \v 32 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yan kemne God eterke yibe kelu peteram. Eri tuma kem kenawaike beke met. Tatame yaper, takis kel petbetem tameken sir yibe taken eme eri tuma kenawaike metem. Kem etep lam, kem selpap ager beke pet, erne kenawaike beke abo. Jisas ere emne etep wom. \s1 Tame yaper eme wain now lakerebetem sekur sakur tuma. \r (Mak 12:1-12; Luk 20:9-19) \p \v 33 Jisas ere emne etep wom. An sekur sakur tuma sene wuri wote. Kem ek met. Kiyi tame wuri ere nowsel nogwape temenem, ere gerep now nenbetem. Ere gerep supa nanekwom, ere bow peiken, sene ere okmoi wuri perem. Perem, ere now lakerete meker ake wuri kerem, tame eme etek sin now noub lakerebetem. Etep ten, ere yaku kere tame emne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite nenbe. Kem ari now yaku keren, noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yim. \v 34 Yuri gerep supa eme okwon yamke, now maime ere eri yaku kerebetem tame emne won yim, now yaku kerebetem tame emne nowke late yim. Now maime eri gerep supa eme kwutate yim. \v 35 Yim, eme nowke yam, now lakerebetem tame eme yaku kere tame wuri erne paku pem, tame wuri erne me bwotkwum, tame wuri erne pape pakuk pem. \v 36 Etep temke, now maime ere akeite tame nogwape emne sene won yim, now lakerebetem tame eme emne etepwou sene pebetem. \v 37 Yuri now maime ere eri yen seken erne won yim. Ar ere etep abom. Ari yen seken eteri tuma eme mette. Etep abom, eke ere erne won yim. \v 38 Yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Gwote yen ere now maime eteri yen seken. Nema erne pen satek, nema gwo nowsel pette. \v 39 Etep womke, eme erne keresukun now kopok erne panen wurin erne etek pen sam. \p \v 40 Jisas ere sekur sakur tuma emne won, ere emne wolam. Now maime ere sene yate, ere now lakere tame emne beke nente? \v 41 Eme awosein etep wom. Ere tame yaper emne pen saiwote, ere akeite tame emne yaku newote nenbe. Newote, nowri awos petbe yabel tete, ete tame eme maime erne nowri gerep supa newote. Etepkap ete tame ere emne ete yaku newote. \v 42 Jisas ere etep wom. Ari woye tuma e kiyi temenem tame etem bas rasem tumakap. Ete tuma kem lam o kem beke la? Eme etepke bas rasem. \q1 Tame eme ake kerebetem, eme kiyi sepitim kwat eteke sene peten ake kerem. Ete kwat e kobor nawo kwat yenbowai. Keryen God ere emne peteram, eke eme ete kwat sene peten yewom. Nema etep lan, nema wom. Keryen God ere yenbowai nenem. \m Kiyi eme etep bas rasem. \v 43 Jisas ere Juda tatame emne sene etep wom. An kemne wobe. God eri panen siten komke God ere kemne won keroukte, kemri etek tetan ake ere akeite tame emne newote. Eteri yaku kerebe tame ere emne newote. \v 44 (Tame eme ari woye kwat eterke tebete pitin waren tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tame emne botkwu yewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom.) \p \v 45 God eri ake yaku kerebetem tame emri apeilakeken Farisi tameken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Ere neremneke etepkap wobe. Eme etepke abom. \v 46 Etep abon, eke eme erne keresukun, erne tuma namdete wom. Tatame nogwape eme abom. Jisas ere God eteri tuma wusoube tame. Eke Farisi tame eme emne aken Jisas erne beke keresuk. \c 22 \s1 Tame erne ta neisen yan abetem awos sekur sakur tuma. \r (Luk 14:16-24) \p \v 1 Jisas ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. \v 2 God ere tatame emne panen sibe wule ere gwopkap. Kiyi apeilake eisau wuri ere temenem. Eri yen ere ta panete, ere emne awos eisau nenen ate wom, ere tatame nogwape emne awos yan ate wom. \v 3 Wom, awos ate yabel temke, ere eri yaku kerebetem tame emne etep wom. Kem kom komke yin ari kiyi won tatame emne awos yan ate tuma emne wote. Eme yin wom, tatame eme mo wom. \v 4 Ar ere akeite yaku kerebe tame emne komke komke won yim, eme etep wom. Kem yate. Awos eme kiyi nenye. Eme por peye kwibe. A ere kemne kouten. Kem epe ya. \v 5 Etep womke, tatame eme ete tuma metem, eme yin a ate mo wom. Eme etemri yakuwou abom. Tame wuri ere nowke yite abom, wuri ere eri stua yaku yite abom. \v 6 Kau eme apeilake eri yaku kerebe tame emne keresukun emne paku pen sam. \v 7 Apeilake ere etep metem, ere pap wayen ere eri ei nai tame emne won yin ete tame emne pik pen eme saiwom, eme emri ake kerke lisim. \v 8 Kerke lisim, sene apeilake ere eri yaku kerebe tame emne etep wom. Ta neisem awos nema kiyi eyarye. Taresin yate wom tame emri nenbekap e yaper, eke eme ete awos beke kip a. \v 9 Kem yin kelu bougke tetete. Kem tatame kau late, kem emne etep wote. Kem yan ta neisbe awos ate. \v 10 Etep womke, eme yin keluke teten lam, tatame nogwape yenboken yaperken emne won yam, eme ta pane tame eteri akek yan wurin akeken pelawom. \p \v 11 Apeilake ere tatame emne late wurim. Ere lam, tame wuri ere kerap yenbo beke wolen si. \v 12 Lam, ere erne etep wom. Ei, ne a ate yawo tame? Ne beke nenye, eke ne kerap yenbo beke wole? Etep wom, ete tame ere erne tuma awosein beke wo. \v 13 Etep temke, apeilake ere yaku kerebe tame emne wom, eme ete tame erne keresukun eri letken tewoken bogun eme erne kom geinik seitpite wurim. Seitpite wurim, apeilake ere ep wom. Ere kerneirik temente. Ere mus eisau mette, ere taye piten ker wote. \v 14 Gwote tuma eri somo ere gwo. God ere tatame nogwape emne won yabe. Won yabe, nogwape eme beke ya. God eter kenem tatame etemwou eme wurare wurare yate. Jisas ere emne etep wom. \s1 Eme Keryen Sisar erne takis kel raste o berai? \r (Mak 12:13-17; Luk 20:20-26) \p \v 15 Farisi tame eme epke abom. Nema Jisas erne tuma wolate, ere kap nemne tuma yaperke awosein wote nenbe o? Ere nemne tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun ake yaperke won wurte. \v 16 Etep abomke, eme etemri tame kau Herot eri wakse kau emne Jisas eterke won yim. Yim, eme Jisas erne etep wolam. Tuma wusoube tame, ne tuma beke yikwokwo. God eri tuma ne tatame emne wusoube, ne noubwai wusoube. Kau tuma ne beke beras. Ne tatame emne beke ak. Akei tatame emne ne wule wurisubu nenbe. \v 17 Ne nemne wusoute. Keryen Sisar ere akeite kantriri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Kiyi Moses ere nemne wom, nema God erne wos newote. Nema mapeke tete? Nema Sisar eterne newote o nema God eterwoune newote? Ne mapeke abobe? \v 18 Etep womke, ere emri selpap lam, eme epke abom. Ere kap nemne tuma yaper sein wote o? Etep lam, ere emne etep wom. Kem tuma yikwokwobe tame. Beke kem ane seilabe? \v 19 Takis rasbe kel wuri kem ane peterate. Eme erne kel wuri peteram, \v 20 ere kel peten lan etep wom. Gwo kel ere tame eri wouken basem sigken tetan. Kap, e eikeri wouken eikeri sigken? \v 21 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken. Ere emne etep wom. Kem yenboke woye. Sisar eri wos kem Sisar erne newote. God eri wos kem God eterne newote. \v 22 Eme eri tuma metem, eme wouken aken erne tuma sene beke wola, eme wayen teten sene me yim. \s1 Sa tatame eme sene wayen yite tuma. \r (Mak 12:18-27; Luk 20:27-40) \p \v 23 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sa tatame eme yuri sene beke kip wayen yi. Etep wobetem, etemri tame kau eme Jisas erne yan erne etep wometem. \v 24 Tuma wusoube tame, kiyi Moses ere etep bas rasem. Tame ere ta panete, sene ere yenken berai, ere satek, eri mase ere wane tene sene panen, ek yen sete. Yen sete, ete yen, e lake eteri yen. Moses ere etep bas rasem. \v 25 Kiyi gwo komke temenem tame eri yen eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) temenem. Mase tobo yen ere ta panem, epe yen beke se. Berai. Ere bepou me sam. Samke, mase ere eri wane tene panem. \v 26 Panem, epe yen beke se. Berai. Ere sam. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme wane tene panebetem, yen beke wuri se, eme akei bepou me saiwom. \v 27 Yuri ete ta teken sam. \v 28 Kem wobe. Yuri sa tatame eme sene wayen yite. Ete yabel kiyi akei lakemase eme tene panem, kap ete ta te eikeri ta seken tete? Sadyusi eme erne etep wometem. \v 29 Jisas ere awosein etep wom. Kem porere yenbo berai. God eteri bas rasem tuma, eteri mure kem noub beke la, epkap kem porere yenbo berai. \v 30 Yuri sa tatame eme sene wayen yite, tame eme sene ta beke kip pane, ta eme sene tame beke kip nar. Eme God eri kom tamekap tete, eme ta sene beke kip pane. \v 31 Sa tame eme sene wayen yite tuma an sene wote. God ere keremne won bas rasem tuma kem kap lam, o kem beke la? God ere Moses erne etep womke, ere eke bas rasem. \v 32 An Abraham eteri Keryen God, an Aisak eteri Keryen God, an Jekop eteri Keryen God. Kiyi God ere etep wom, Moses ere etep bas rasem. Ete tame eme kiyi sam, sene etemri wou eme God eterken tetan, God ere etep wom. Eke nema metten. God ere kelpe tatame etemri God. \v 33 Etep womke, tatame eme metem, eme wouken akem. Eri tuma e yenbowai. \s1 God eteri wule eisau. \r (Mak 12:28-31; Luk 10:25-28) \p \v 34 Sadyusi tame eme Jisas eri wom tuma awosein beke wo, Farisi tame eme etep metem, eme yan etemken wurisubuk sim. \v 35 Sin, emri tame wuri ere Moses eri bas rasem wule tuma wusoubetem tame, eme erne etep wom. Ne yin Jisas erne tuma wuri wolate. Ere kap tuma yaper awosein wote o? Etep womke, ere yin Jisas erne etep wolam. \v 36 Tuma wusoube tame, Moses eri bas rasem wule eme nogwapewai. Eke be wule ere eisauwai? Ne ane wusoute. \v 37 Jisas ere sene etep wom. Wule eisau ere gwo. God ere keremri keryen. Kem eterne kenawaike abote. Keremri wusom, porere, selpap, akei kem erne newote. \v 38 Ete wule eisauwai. Akeite wule eme nebule. \v 39 Wule wurinabu ere etepwou. Ere gwopkap. Kerem maime abobekap, kem akeite tatame emne etepke kir abote. \v 40 Kiyi Moses ere tuma nogwape bas rasem. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme kir eme tuma nogwape bas rasem. Ari woye tuma pes e kiyi bas rasem tuma eteri somo. Jisas ere emne etep wom. \s1 Jisas ere Farisi tame emne tuma wuri wometem. \r (Mak 12:25-37; Luk 20:41-44) \p \v 41 Farisi tame eme som wurisubuk simenem, Jisas ere emne wometem. \v 42 God eri yaku newom tame, Juda tatame emne kobo late tame, Krais eter, kem erne mapeke abobe? Ere eikeri nan tete? Eme awosein etep wom. Ere Devit eteri nan tete. \v 43 Jisas ere wom. Kiyi Krais ere nowselke mak yamenem, God Eri Wou ere Devit erne gulelem, Devit ere Krais eterne Aneyen won etep bas rasem. \p \v 44 Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom. \q1 Ne Aneyen, ne ari ya piseit yekwok site. Yuri an wote, ne neri peiktame emne teitkwunte. Ne emne panen site nenbe. \m Etep bas rasem. \v 45 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nan tete. An wobe, e seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke ere Devit eteri nanyen tete. \v 46 Etep womke, eri wometem tuma eme tuma awosein kuyese beke wo. Ete yabel eme erne sene womette me akem, yuri eme erne tuma wuri sene beke womet. \c 23 \s1 Farisi tame etem nenbetem wule yaper. \r (Mak 12:38-39; Luk 11:43,46; 20:45-46) \p \v 1 Jisas ere eri anepoi tameken akeite tatame nogwapeken emne tuma wusowum. \v 2 Ere etep wom. Farisi tameken Moses eri wule tuma wusoube tameken eme Moses eri wom tuma somo metten, eme wosoube. Eke etemri tuma kem mette. \v 3 Emri wobe tumakap kem etep tobote. Emri tobobe wulekap kem mane tobote. Emri wule kem mane pette. Emri wobe tumakap e yenbo. Emri tebekap eteke yaper. \v 4 Eme tatame emne etep wobe. Nemri tebekap kem etepwou tete. Etep wobe, tatame eme etemri tebekap tete, eke eme yaku eisau kerebe. Farisi eme etep labe, eme emne pap beke yewon, emne kobo beke la. \v 5 Emri tebekap eme etep abobe. Tatame eme nemri tebekap late. Etep abobe, eke eme geinik nenbe. God eri bas rasem tuma eme ayerke yewon mokwok peiken sewurbe, tatame eme lan etep abobe. Eme tame yenbo. Farisi eme sene etep abobe. Tatame eme nemne late. Etepke abobe, eke eme kerap yenbowai wolebe. \v 6 Eme God eri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau ate, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. \v 7 Eme kom geinik tetebe, eme abobe, tatame eme emne pir won, emne tame yenbo wote. Eme etepke abobe. Tatame eme emne etep wote, eme tuma wusoube tame. Eme etep abobe. \v 8 Kem ari anepoi tame, kem etepkap mane nente. Kem akei lakemasekap, eke kemri tame wuri eterne tuma wusoube tame mane wote. Tame wurisubu ere keremne tuma wusoube tame seken. \v 9 Gwo nowselri tame emne mane apei seken mane wote. Kem Apei wuriwou tetan. Ere Hevenke tetan. \v 10 Kemri tame wuri erne kem aneyen mane wote. Kemri Aneyen wurisubu tetan. Ere Krais. \v 11 Kemri tame eme sig eisau pette abote, eme akeite tatame emri yaku kerete. \v 12 Tame eme etemri sig maime eisau wote, God ere ete tame emri sig nebule wote. Tame eme etemri sig maime teitkwunte, ete tame emne God ere emri sig eisau wote nenbe. \s1 Jisas ere porereken tameken Farisi tameken emne etemri nenbe wule yaper wusowum. \r (Mak 12:40; Luk 11:39-52; 20:47) \p \v 13 Kem Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken kem tuma yenboke wobe, kemri nenbe wule e yaper. Tatame nogwape eme God eter panen siten komke yite abobe. Eme wurte nenbe, kem emri kelu tukbe. Kerem, kem etek beke kip yi. \p \v 14 (Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kem tuma yikwokwobe tame. Kem wane ta etemne tuma yikwokwon etemri wos kem sirke petbe. Sene kem keremri wule yaper beraste abobe, kem God eri akek wurin, eterken tuma eisau namdebe. Kem etep tebe, kem abobe. Tatame eme nemne tame yenbo wote. Kem etepkap tebe, God ere kemne yaperwai nente nenbe.) \p \v 15 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. Kem kemri wule sete tame emne sopbe. Kem gene genek yin sopbe. Kem lan petbe, ete tame eme kemri wule sebe, emri yaper nenbekap e kemri yaper nenbekap tewo pes teitkwunbe. Keremken etemken kem ker tetan komke yite nenbe. \p \v 16 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, kem le si tamekap, tatame emne kelu kuyese mapeke peterate. Yuri kem yaper tete nenbe. Kem etep wobe. Tame eme God eri ake tame kupa takbe, eme bepou me takbe. Eme woye wos nema beke nen, e tuma berai. Kem tame kupa takbe, kem God eri akek tetan golke nenem ou eri sigke takbe, kem wobe. E seken. Etek woye wos nema nente. Nema beke nen, eme nemne tuma wote. \v 17 Kem etep wobe, an kemne wobe. Kem worisubu tamekap. Kem le si tamekap. God eri akeken eri akek rasten golken pespes epe wos eisau woswou. Wuri ere akeite erne beke teitkwun. \v 18 Kem etep wobe. Nema tame kupa takbe, nema God eterne kwar pebe tiy eri sig nema takbe. Etep takbe, nema bepou me takbe. God eterne newon kwar pebe tiyke rasten wos, nema eterne tame kupa takte, e sekenwai tete. \v 19 Kem etep wobe, kem porereken berai. Kem le si tamekap. God erne kwar pebe tiyken kwar pebe wosken epe kir. Wuri ere wuri erne beke teitkwun. \v 20 Tame eme God erne kwar pebe tiy eri sig tame kupa takbe, eme ete tiyke rasten wos eri sig kir takbe. \v 21 Keryen God ere eteri ake eisauke tetan. Tame eme eteri ake eisau eri sig tame kupa takbe, ere God eteri sig kir takbe. \v 22 God ere Hevenke tetan wolbaye eisau etek siten, eke tame eme Heven eri sig tame kupa takbe, eke ete tame eme God eri wolbayeri sigken God eri sig etep kir takbe. Kem God eri sig tame kupa takbe, e yaper. \p \v 23 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. God eri wom tuma kem akei beke tobo. Kemri petbe wos kem obo ep yekwo let ep yekwo let pekabe, obo wuri kem God erne newobe. Wos nebulewai kem God erne kir newobe. Etep tebe, wule eisau kem beke nen. Kem tatame emne kobo beke la, emne pap beke yewo, emne yenbo beke nen. Kemri petbe wos kem akei pekate, God erne wuri newote, e yenbo. Ete wule kem mane mesginte. Ari woye wos eisau kem kir nente. Kem tatame emne pap yewote. \v 24 Kem le si tame, kem akeite tame erne kelu kuyese mapeke peterate. Wule nebule kem tobobe. Wule eisau kem beke tobo. Kem ok abe, kem keskes nebule etek labe, kem peten sepitbe. Kwayebwagu eisau kem beke la, kem etep okken kir abe. \p \v 25 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kem ware ok keyabe, kem ware eliwou keyabe. Warek yewoten wos e sirke petbe wulekap, kemri porerek tobobe wule e etepkap. Kem wule nebule nenbe, tatame eme lan etep wobe. Eme tame yenbo. Etep wobe, kemri porere yaper tetan, kem wule eisau kuyese beke nen. \v 26 Farisi tame, kem le si tamekap. Kem ware mei keyate, ware eli ere kir yenbo tete. Kem porere yenbo pette, kem wule yenboken wule eisauken kem kuyese tobote. \v 27 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. Kem tame sele meikap. Sele mei eli kem wolebe, tatame eme le yenbo labe. Sele mei puri sam tame etemri kupa etek tetan. \v 28 Kem etepke tetan, tatame eme kemri nenbekap labe, eme etep wobe. Eme tame yenbo. Eme beke la, kemri porere e yaper. Kem tuma yikwokwobe tame, kem wule yaper nenbe. Eme etep beke la. \s1 Farisi tame eme yaper tete nenbe. \p \v 29 Moses eri wule wusoube tameken Farisi tameken, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri tumaken kemri wuleken epe kenakena. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne rasem sele mei kem ake eisau etek kerebe. Emri kerebetem yaku kem som abobe, kem etep abon nenbe. Kiyi temenem tame yenbo emne rasem sele mei kem emne abon, emri sele mei kem wolebe. \v 30 Kem etep wobe. Nemri yeiwarege etem temenem yabel ete yabel nema tuma wusoubetem tame emne beke pauk pe. Etep wobe. \v 31 God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne tatame eme emne pen sabetem. Ete tatame eme keremri yeiwarege. Kem etep wobe. Yeiwarege eme tuma wusoubetem tame emne pen sam. Etep wobe. Kerem, kem keremri yeiwarege etemkap. \v 32 Emri nenbetem wule yaper kem etep som tobobe. \v 33 Kem sopo yaperkap. Yuri God ere kemne keresukun ker tetan komke seitte nenbe. Kem mapeke ame? Ere kemne keresukte nenbe. \p \v 34 An kemne wobe. Aren wotek, ari tuma wusoube tameken porereken tameken God eteri kiyi tuma wusoubetem tameken etem eme kemne yan late. Etemri kau kem emne pen sate. Kau kem emne me kwuran etek kwane sate. Kau kem emne God eri akek panen yin emne etek kep selemal pewakerte nenbe. Kau kem emne kom komke lelete. \v 35 Kem etep tete nenbe, eke God ere kemne awosein yaper nente. Kiyi Kein ere eri mase, Abel, erne pen sam. Sene keremri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem, tame emne pen sam. Yuri eme Berekia eri yen, Sekaraia, erne pen sam. Ere God eteri ake ep yekwo God erne kwar pebe tiy ep yekwo eme erne borborke pen sam. Etek sam tame eme tame yenbo, eke God ere kemne awosein pete nenbe. \v 36 An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tame emne God ere emne yaper awosein nente nenbe. \s1 Jisas ere Jerusalem kom lan, ere me keram. \r (Luk 13:34-35; 19:41-44) \p \v 37 Jisas ere etep womke, ere Jerusalem kom lan etep wom. O Jerusalem komri tatame, kem God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne pen sam. God eri won yam tame emne kem pen sate won, eke kem emne pape seitim. Tewo nogwape an kemne pap yewote wobe. Kwokwo nawo te teri yen wopeten tipe kulke wurbekap, an kemne noub nente wom. Nente nenem, kem mo wom. \v 38 Metye. Yuri tatame eme Jerusalem komri ake akei berayewote nenbe, tatame eme etek sene beke kip te. Ete kom e kom sub tete nenbe. \v 39 Kem ane sene beke kip la. Yuri kem etep wote. \q1 God erne won yam tame God ere erne yenbowai nente. \m Kem etep wotek, kem ane sene late. Jisas ere emne etep wom. \c 24 \s1 Jisas ere etep wom. God eri ake eisau ere yaper tete nenbe. \r (Mak 13:1-2; Luk 21:5-6) \p \v 1 Jisas ere God eri ake eisauke worabetem, eri anepoi eme erne yan lan erne ake peteran etep wom. Gwo ake, God eri ake e ake yenbowai. \v 2 Jisas ere awosein etep wom. Ye, ete ake yenbo. An kemne wobe. Gwote ake eme kerem, eme pape peten tirin yaubetem. Yuri ete pape eme akeite pape luke beke kip te. Eme akei beran petewarte nenbe. Jisas ere emne etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. Yuri kom ake yaper tete nenbe. \r (Mak 13:3-13; Luk 21:7-19) \p \v 3 Jisas ere Oliv kowke yawon etek simenemke, eri anepoi tame etemwou eme yan erne etep wometem. Ne woye, tame eme God eri ake eisau berate. Be yabelke eme etep nente? Be woske kiyi tetek nema abote, neri yate nenbe yabelken nowsel yaper tete yabelken mekin mekinye? Eme etep wometem. \v 4 Ere emne awosein etep wom. Kem eisa eisa. Tame kau eme kemne mane tuma yikwokwote. \v 5 Yuri tame nogwape eme yate, eme areri sigke yan wote. Eme kemne yikwokwon etep wote. An Krais, an God eter won yam tame. Tatame nogwape eme emri yikwokwobe tuma kenawaike mette nenbe. \v 6 Kiyi kem late, tatame nogwape eme ei naite nenbe. Mekin tetan tatame, genek tetan tatame eme ei naite. Kem mette, eme ei naibe, kem mane ep abo ep abote. Nowsel ere yaper tete yabel ere yurik tete nenbe. \v 7 Kom wuriri tatame eme akeite komri tatame etemken ei naite. Apeilake wuri eri wakse eme akeite apeilake eri wakseken eme ei etep naite. Kom nogwape eme nakwoi meig sin, akei saiwote. Nogwape nogwape komke nina yate nenbe. \v 8 Ari woye wos e ta te yen warwite tasen metbe muskap. \p \v 9 Sene tatame eme kemne keresukte, eme kemne akeite tame etemke newote, eme kemne paku pen, kemne pen sate nenbe. Eme mette, kem ane kenawaike abobe, eke eme kemne pap wayete. \v 10 Ete yabel ane kenawaike abobe tatame nogwape eme ane mesginin magel taite nenbe. Tatame eme etemri wakse kau emne mowai won tuma namdete. \v 11 Ete yabel nogwape tame eme yan yikwokwo tuma etep wote. An God eteri tuma wusoube tame. Etep wote, tatame nogwape eme etemri yikwokwobe tuma kenawaike mette nenbe. \v 12 Ete yabel tatame eme wule yaper nogwape nente. Etep tete, eme pap yewobe wule mesginte. \v 13 Yaper tete yabel ane som abobe tatame eme noub som temente nenbe. \v 14 God eri tuma yenbo, ete yabelke eme ete tuma kom komke wusowun sewurte. Nogwape nowselri tatame eme kiyi metmentek, yuri nowsel ere yaper tete yabel ek tete. \s1 Yaper wos eme God eteri akek rasrute. \r (Mak 13:14-23; Luk 21:20-24) \p \v 15 God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, eri sig Daniel, ere tuma etepke bas rasem. Tame wuri ere wos yaperwai God eri akek raste. Raste, ete ake ere yaper tete nenbe. Ere etep bas rasem. Kem gwote siglou labe, tuma somo kem noub abote. \v 16 Kem eteri etek bas rasem wos latek, kem Judia tatame, kem amen kowke yin tete. \v 17 Tame ere ake maklek ege simente, ere ete wos late, ere agetage amen yite. Ere eri akek tetan wosbas ere mane wurin pette. Ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken. \v 18 Eike tame ere nowke temente, ere ete wos late, ere agetage amen yite. Ere eri akek mane wurin eri wosbas ere mane pette. Eri wosbas ere epitage kuyese beke kip pet, eke ere mane wurin pette, ere yaper tete wurken. \v 19 Ete yabel an yenken ta o yen muk newon abe ta emne kobo late nenbe. Eme kuyese agetage beke kip ame. \v 20 Mou tite yabelke ete yaper wos ere tete wote, kem mapeke amete? Juda, kem ep wobe. Ege si yabel nema akeite kom beke yi. Kem etep wobe. Ege si yabelke yaper wos tete, kem mapeke amete? Kem God erne etep womette. Ete wos ere mou tite yabelke mane tete, ege si yabelke yaper wos ere mane tete. Kem erne etep womette. \v 21 Ete yabel yaper wos nogwape tete nenbe. Kiyi epkap yaper wos beke te. Kiyisape God ere nowsel seikin yan gwopte kir, epkap yaper wos kiyi etep beke te. Yaper wos omote, sene epkap beke kip te. \v 22 Ete yabel God ere borke regte beke wo, akeite tatame eme pauk saiwote wom. God ere eter kenem tatame emne abobe, eke yuri ere ete yabel borke regte. \p \v 23 Ete yabel tatame eme kemne etep wote. Ek la. Krais ere gwo. Eme etep wotek, emri tuma kem mane kenawaike mette. Emri wote tuma e me yikwokwobe tuma. \v 24 Tame nogwape eme yan kemne tuma yikwokwon etep wote. An Krais. An God eteri tuma wusoube tame. Eme etep wote. Eme yate, eme rigrabe nente. E tuma yikwokwobe tame eme rigrabe nente, eme etep abote. An rigrabe nente, God erne kenawaike abobe tatame eme ari tuma kenawaike mette. Etep abote, God erne kenawaike abobe tatame eme emri wote tuma beke kip met. God erne kenawaike beke abo tatame eme emri tuma wan wurik mette nenbe. \p \v 25 Yuri tete wos an kemne kiyi wusouye. \v 26 Tatame eme kemne me yikwokwobe tuma eme etep wote. Krais ere tameken berai emik tetan. Eme etep wote, kem mana yin late. Kau eme etep wote. Krais ere ete ake purik berasten. Etep wote, kem emri tuma mane mette. \v 27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri an sene yate, keremken akei nowselri tatameken kem ane late. Kem pelale labekap kem etep ane late. Jisas ere emne etep wom. \p \v 28 Jisas ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. A kupa tetan emi kware eme agetage etek yabe. Jisas ere ep wom. Etepkap, Krais ere agetage yan tatame yaper emne tuma namdete nenbe. \s1 Krais ere yurik sene yate nenbe. \r (Mak 13:24-27; Luk 21:25-28) \p \v 29 Ete yabel eri yaper tete wos ere omotek, agetagewai yabelken lupken epe kerneirikap tete, sow eme nelke yeirkwutete nenbe. Nina ere nelke yate, nelri wos eme bereibereyin yesen kenakena yite. \v 30 Etep tetek, kem nelke late, akei gwote nowselri tatame eme aken me kerate. Sene an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an sene ek yate. An nel geike yate. An mureken tamekap, keryenkap yate. \v 31 Sene God eri komri tame ere pu tetek, an God eri kom tame emne kom komke won yin weiwar, yawarke emne won yite, God eri kiyi wom tatame emne eme panen yan wurisubuke site. \s1 Kwar kepken mok walkuken yabe sekur sakur tuma. \r (Mak 13:28-31; Luk 21:29-33) \p \v 32 Kem kwar kepken mok walkuken abote. Gub pan yan buyebe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe. \v 33 Ari kiyi woye tuma e etepkap. Ari woye tumakap etep tete, kem abote. Ari yate nenbe yabel mekin mekinye. \v 34 An kemne sekenke wobe. Gwote tetan tatame kau eme mak saiwomente, ari woye wos eme kir late nenbe. \v 35 An kemne wobe. Nelken selken omote nenbe. Ari tumawou ere som temente nenbe. \s1 Jisas eri yate yabel eike tame eme beke wuri met. \r (Mak 13:32-37; Luk 17:20-36) \p \v 36 Ari yate nenbe yabel eike tame beke wuri met. God eri kom tame eme beke met. Aren, an God Eteri Yen, an etepwou beke met. Ari Apei God eterwou ere metten. \v 37 Kiyi Noa eri temenem yabel tatame emri nenbetemkap, ari sene yate nenbe yabel tatame eme etepke sene tete nenbe. \v 38 Kiyi ok eisau mak yamenem, ete yabel tatame eme God erne som beke abo. Eme selri woswou abobetem, eme a abetem, eme ta panebetem, etepwou tebetem. Eme God erne beke abo. Eme etep tebetem, sene Noa ere pere eisau wuri nenem, ere etek wurim. \v 39 Etek temenem tatame eme yuri ok eisau geite tuma eme beke met. Yurik ok eisau geiyen yan, tatame emne akei okke an saiwom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ari sene yate yabel tatame eme selri woswou abote, eme a ate, ta panete, etepwou abote. \v 40 Ete yabel tame pes epe etep now yaku kerebetete, an yatek, wuri an erne wopette, wuri an erne etek mesginte. \v 41 Ta pes epe etep awos nenbetete, an yatek, wuri an tene wopette, wuri an tene etek mesginte. \v 42 Etepkap, kem eisa eisa. Kap be yabel Aneyen ere yate? Kem beke met. \v 43 Kem abote. Ake maime ere mette, sir petbe tame ere yate. Etep mette, ere beke kip tukna. Sir pet tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, ete tame ere eri wos sirke beke kip pet. Epkap ari sene yate yabel kem beke met. Eke kem noub kowun lakerebet. \v 44 Etepkap kem ane kenawaike som abobet. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Kem etep mane abote. Gwopte ere beke kip ya. An kemne wobe, ete yabel an yate nenbe. \s1 Yaku yenbo kerem tameken yaku yaper kerem tameken sekur sakur tuma. \r (Luk 12:42-46) \p \v 45 Porereken yaku yenbo kerebe tame eme gwopkapke tete. Tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote. \v 46 Yaku lakerebe tame ere etep tete, apeilake ere yin sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kereye. Etep wote, yaku lakerebe tame ere metekwaste. \v 47 Apeilake ere yaku lakerebe tame eri yaku yenbo late, ere erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep abon yaku yenbo kerem, eke an nene yaku yenbo newote, ari wosbas nogwape ne lakerete. Etep wote. \v 48 Yaku yaper kerebe tame eme gwopke tebe. Ete tame ere etep abote. Ari apeilake ere yin sene epi beke kip ya. \v 49 Etep abote, ere eri kir yaku kerebe tame sip emne paku pebetete. Sene ere yin ok yaper abe tame etemken sin okken awosken etep abetete. \v 50 Ete tame ere eri apeilake ere yate yabel beke abo, apeilake ere ek yate. \v 51 Ere sene yate, ere erne yaper nente nenbe. Ere erne won yin tuma yikwokwobe tame etemken tete nenbe. Eme etek tete, eme mus metbetete, eme kenake keran, eme awowo ker wote nenbe. \c 25 \s1 Munguta etemne wobe sekur sakur tuma. \p \v 1 Jisas ere etep wom. God ere kom panen site yabel ere gwopkap. Munguta ep yekwo let ep yekwo let eme emri lam peten sen ek yim. Tame wuri ere ta panete yate nenbetem, eme erne lan panen yate yim. \v 2 Ta ep yekwo let eme porereken temenem, akeite ta ep yekwo let eme porereken berai. \v 3 Porereken berai ta eme lamwou sen yim. Eme ok kir beke sen yi. \v 4 Porereken ta eme lamken okken sen ek yim. \v 5 Ta panete tame ere agetage beke ya, ete ta eme koulawoyim, eme le meten tuknam. \p \v 6 Neir borke tame wuri ere etepke tem. Ta panete tame ere yabe. Kem erne yin lan erne panen yate. \v 7 Etep metemke, ete ta eme wayen sin emri lam yarem. \v 8 Porere berai ta eme porereken ta emne etep wom. Kemri ok tep kem nemne kera newote. Nemri lam okken berai, lam saye. \v 9 Eme awosein etep wom. Berai. Gwo ok e nogwape berai. Kem stuak yin kena tukte. \v 10 Eme ok tukte yimenemke, ta panete tame ere yam. Ta ep yekwo let eme erne koumenem, eme erne panen akek wurim, ta neisbe a ate wurim. Wurin, eme eru kit kerem. \p \v 11 Yuri ok tukte yim ta eme sene yan etep wom. Aneyen, ne nemne eru latte. \v 12 Ere emne awosein wometem. Kem eike? An kemne beke la. An tuma beke yikwokwo. An seken wobe. An kemne beke la. \v 13 Etep womke, Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Ari sene yate yabel kem beke kip met, eke kem eisa eisa. \s1 Yaku kere tokwo petbe tame sekur sakur tuma. \r (Luk 19:11-27) \p \v 14 God ere kom panen site yabel ere gwopkap. Apeilake wuri ere eri kom mesginin genek yim. Yite nenbetem, ere eri yaku kerebe tame emne won yan emne yaku newom. \v 15 Newon, ere emri yaku kerebekap kiyi abon emne yaku ek newom. Tame wuri erne ere 500 kina newon etep wom. Gwo kel ne yaku yenbo kerete. Tame wuri erne ere 200 kina newon etepwou wom. Tame wuri erne ere 100 kina newon etepwou wom. Etep ten ere ek yim. \v 16 Yimke, 500 kina petem tame ere yin kel pet yaku kerem, ere sene kel warkeken peten rasem. Rasem, eri semenem kel e 1000 kina. \v 17 200 kina petem tame eter kir ere kel pet yaku keren sene ere kel warkeken sene rasen ere 200 kina petem. Petem, eri semenem kel e 400 kina. \v 18 100 kina petem tame ere kel pet yaku beke kere. Ere selke mei peren kel etek berasem. \p \v 19 Nabe nogwape temke, yuri apeilake ere sene yamke, ere yaku kerebetem tame emri yaku late wom. \v 20 500 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, kiyi ne ane 500 kina newom. An kel pet yaku kerem, an kel warkeken 500 kina peten bogum. Etep womke, ere apeilake erne eri semenem 1000 kina etep newom. \v 21 Apeilake ere erne etep wom. Ne yaku yenbo kerem. Ne yaku kerebe tame yenbo. Nene newom kel ne yaku noub kerem, yuri an nene wos nogwape lakerete tame won tete. Ne ari akek tete, nema etep metekwaste. \p \v 22 Sene 200 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, kiyi ne ane 200 kina newom, an kel pet yaku kerem, an kel warkeken 200 kina sene peten bogum. Gwo 400 kina e nereri. Ne pet. \v 23 Apeilake ere etep wom. Ne yaku yenbo kerem. Ne yaku kerebe tame yenbo. Kel nebule ne yaku noub kerem, etepkap yuri an nene wos nogwape newon lakerete. Ne ari akek temente, nema etep metekwaste. \p \v 24 100 kina petem tame ere yan etep wom. Apeilake, ne agegera tame, eke an nene akbe. Akeite tame ere now awos nanekwobe, ne papke abok yin peten abe. Akeite tame ere me supa petbe, ne papke abon peten abe. \v 25 An nene akem, neri newom kel an selke mei peren rasem. Neri newom 100 kina gwo. Ne sene pet. \p \v 26 Apeilake ere awosein etep wom. Ne yaku kerebe tame yaper. Ne yaku bulwora tame. Ari nenbekap ne lam. Ne kiyi woye. An ete tameri nowri awos peten abe. An ete tame eri petbe me supa peten abe. \v 27 Ari kel ne kel rasbe akek raste wom, kel ere sene nogwape tete wom. Etep tete wom, an sene yan ari kel warkeken sene pette wom. \v 28 Erne newom kel kem sene peten 1000 kina seten tame erne newote. \v 29 Wosken tame, porereken tame emne an ete kupak sene newote, eme nogwape sete. Tame eme be wos, porere wuri beke te, emri temente wos nebule o porere nebule an sene pette. \v 30 Ete yaku kerebe tame yaper erne kem lelen ere ep yekwo wur kerneirik yin te. Ere mus mette, ere keran ker wote. Apeilake ere etep wom. \s1 Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere tatame emne seigte. \p \v 31 Jisas ere emne wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri an keryenkap sene yate. An yatek, God eter, eri kom tame etem, eme ari sig eisau wote. An yatek, an God eri kom tame emne panen yate, an keryen eteri wolbayek site, tatame emne tuma namdete. \v 32 Sitek, akei nowselri tatame eme yan wurisubu emik site, an emne seigte, emne pekan obo peske tete. Sipsip lakerebe tame eme sipsip emne kena yite wobe, meme emne kena yite wobekap, an tatame emne etepwou nente. \v 33 An sipsip emne areri pi seit yekwok won tetete, meme emne areri let gwaime yekwok won tetete. \v 34 Etep tete, pi seitike tetemente tatame emne an etep wote. An Keryen. Kem tatame yenbo. Ari Apei ere kemne yenbo nenem, eke kem arenken yate. God ere kemne kiyi newote wom wos yenbo kem yan pette. Kiyisape God ere nowsel seikim, ere ete wos ere yen etemne newote wom, ete wos ere eteri komke tetan. \p \v 35 Kem ane yenbo nenem, eke Apei ere etep tem. Kiyi an kwoi sabetem, kem ane awos newon abetem. An kelpok sopbetem, kem ane kelpok newon abetem. An ek ya tamekap temenem, kem ane kemri akek panen yibetem. \v 36 An tame oubken berai, kem ane tame oub newobetem. An kapoyi keibetem, kem ane noub eyarbetem. An ake yaperke temenem, kem ane yan labetem. \p \v 37 An emne etep wotek, tatame yenbo eme awosein etep wote. Aneyen, nema nene mapkapke lan ne kwoi sabeten nema nene awos newon am? Nema nene mapkapke lan kelpok sopbetem, nene newon am? \v 38 Nema nene makapke lan ne ek ya tamekap temenem, nene neremri akek panen yim? Nema nene makapke lan ne tame oubken berai, nene tame oub newom? \v 39 Nema nene makapke lan ne kapoyi keibetem, nene eyarem? Nema nene makapke lan ne ake yaperke temenem, nema nene yan lam? Nema nene etepkap beke nen. \p \v 40 Eme etep wote, an Keryen, an emne awosein etep wote. An kemne wobe. Ari woyekap ari geisimase emne kem etepke nenbetem. Ane kenawaike abobe sigken berai tatame kem emne etep eyarbetem. Kem emne noub eyarbetem, kem ane kir noub eyarbetem. An emne etep wote. \p \v 41 Sene an ari let gwaime yekwok tetemente tatame emne etep wote. Kem ane mesginin yite. God ere kemne magel taibe. Kem ker tetan komke yite. E keremri kom. Ete ker ere beke kip sa. Kiyisape God ere ete kom seikin etep wom. Satan eter, eri wakseken etem, eme etek temente. \v 42 Bepou berai. Kiyi an kwoi sabetem, kem ane awos beke newon a. An kelpok sopbetem, kem ane kelpok beke newon a. \v 43 An ek ya tamekap temenem, kem ane kemri akek beke panen yi. An tame oub berai, kem ane tame oub beke newo. An yaper metbetem, kem ane beke eyar. An ake yaperke temenem, kem ane beke yan la. \p \v 44 Eme awosein etep wote. Aneyen, makapke nema nene lam, ne kwoi sam, kelpok sopem? Nema nene beke la. Makapke nema lam, ne ek ya tamekap temenem? Nema beke la. Makapke nema lam, ne tame oub berai? Makapke nema lam, ne yaper metem? Makapke nema lam, ne ake yaperke temenem? Nema nene beke la. \p \v 45 An Keryen, an emne awosein etep wote. Kem ari yen nebule, ari geisimase emne kobo beke la, kem arene kir kobo beke la. \v 46 Etep wotek, ete tatame eme kom yaperke yin temente. Etek temente, eme mus som mette. Tatame yenbo eme kom yenbok som noub temente. Jisas ere emne etep wom. \c 26 \s1 Eme Jisas erne pen sate tuma namdem. \r (Mak 14:1-2; Luk 22:1-2; Jon 11:45-53) \p \v 1 Jisas ere ete tuma akei won omomke, ere eri anepoi tame emne etep wom. \v 2 Kem ek met. Yabel peswou tete, awos ate yabel ek tete nenbe. Ete awos nema etep wobe. Pasova. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ete yabel eme ane keresukun me kwuran kwane keren an sate. Etep wom. \v 3 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken eme wurik sin tuma namdem. God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eri sig Kaiafas. Eme eteri akek sin namdem. \v 4 Emri namdem tuma ere gwo. Eme Jisas erne elen berasen yin erne keresukun erne pen sate. \v 5 Eme etep wom. Pasova awos ate nenbe yabel nema erne mane etek keresukte. Tatame nogwape eme awos ate yate nenbe. Nema erne ete yabel keresukte, eme etep late, eme mo won eiken naite wurken. Etep wom. \s1 Ta wuri te Jisas eri tarek kwar sirem. \r (Mak 14:3-9; Jon 12:1-8) \p \v 6 Jisas ere Betani komke temenem, ere kiyi numa pemenem tame, Saimon, eteri akek temenem. \v 7 Etek temenem, ta wuri te papek nenem gin sen yam. Gin e kwar yenbo, tokwo eisauke tukem kwar yewomenem. Yan, Jisas ere awos tiyke sin abetem, te yan kwar eteri tarek sirem. \v 8 Sirem, eri anepoi tame eme etep lam, eme pap kera wayen etep wom. Beke ete kwar te bepou me sirpitiye? \v 9 Ete kwar e tokwo eisauke tukem. Ete kwar te kelken natokwo kerete woye, kel te wosbasken berai tatame emne newote woye. \p \v 10 Jisas ere emri tuma metem, ere emne etep wom. Kem beke ete ta tene etepkap kuken wobe? Te ane wos yenboke nenye. \v 11 Wosbasken berai tame eme keremken som temente, kem emne tewo tewok kuyese yenbo nenbetete. Aren an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye. \v 12 Tame sabe wule, kem tame kupa kwar pebe. An mak saten, gwote ta te ete kwar ari wuske sirye. Te eteke peteraye, an sate kerake tetan. Kem ane sele meike raste nenbe. \v 13 God eri tuma yenbo eme nowsel nogwapek yin wusoute, gwote ta teri nenyekap eme kir wusoute. Eke eme tene abote. Jisas ere etep wom. \s1 Judas ere Jisas erne eteri peiktame etemri letke raste tuma namde rasem. \r (Mak 14:10-11; Luk 22:3-6) \p \v 14 Ete yabel anepoi tame emri wuri, eri sig Judas Iskariot, ere yin God eri akek yaku kerebetem tame etemken tuma namde rasem. \v 15 Ere emne etep wom. Kem Jisas erne keresukte wom. An kemne Jisas erne keresukte kelu peterate, kem ane be woske newote? Etep wometem, eme erne kel silva nogwape (30-pela) newom. \v 16 Newon, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. \s1 Jisas ere eri anepoi tameken Pasova awos am. \r (Mak 14:12-21; Luk 22:7-14,21-23; Jon 13:21-30) \p \v 17 Taresibe yabel, tatame eme yisken berai geil abe, ete yabel Jisas eri anepoi tame eme yan erne etep wom. Pasova awos nema mak yin ate? \v 18 Ere emne etep wom. Kem yin kom sagke wurin tame wuri erne yin late. Kem erne etep wote. Tuma wusoube tame ere etep woye. Ari yabel mekin mekinye. An ari anepoi tame etemken nema Pasova awos ate, nema neri akek ate. \v 19 Anepoi tame eme eri womkap nenem, eme etek yin Pasova awos nenem. \p \v 20 Perpe Jisas ere yan anepoi tame etemken sin abetem. \v 21 Sin abetem, Jisas ere emne etep wom. Kemri tame wuri ere ane yena tete. \v 22 Etep wom, anepoi tame eme pap yaper ten ep abo ep abom. Eme wurare wurare erne etep wometem. Aneyen, kap aren? \v 23 Ere awosein etep wom. Eike arenken nesa ware mei let peske warte, ete tame eter ere ane yena tete nenbe. \v 24 God eri bas rasem siglou e arene etep wom. Tatame Etemne Lan Yeirim Tame eterne eme pen sate nenbe. Etep wom. Tame wuri ere ane yena tete nenbe. Kobo labe, ere mus eisau mette. Nawo te erne beke pauk warwi, ere ete mus eisau beke pauk met. \v 25 Judas eter ere Jisas erne yena tete nenbe tame, ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, kap ne arene wobe? Jisas ere awosein etep wom. Ye. Neri woye tuma e seken. Ere erne etep wom. \s1 Jisas ere geilken wain okken anepoi tame emne newon am. \r (Mak 14:22-26; Luk 22:15-20; 1 Korin 11:23-25) \p \v 26 Eme abetemke, Jisas ere geil peten God erne pir won pekayewon ere anepoi tame emne newopit pete yan etep wom. Gwo areri om. \v 27 Sene ere wain ok ware wuri peten God erne pir won emne newon etep wom. Kem akei, kem gwo wain ok ate. \v 28 Gwo ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte, e tatame emne peteran God eri namde rasem tuma e seken tete. God ere tatame nogwape emri wule yaper peten sepitte nenbe. \v 29 An kemne wobe. Wain ok an sene beke kip a. Yuri nema Apei eri panen siten komke temente, an wain ok yenbo keremken sene etek ate. \v 30 Etep womke, eme sekwo wuri lomen eme worakwuten eme Oliv kowke yin yaukwutem. \s1 Jisas ere Pita erne etep wom. Kerake tete, ne ane magel taite. \r (Mak 14:27-31; Luk 22:31-34; Jon 13:36-38) \p \v 31 Jisas ere emne etep wom. Kiyi tuma wosoubetem tame ere God eri siglouke bas rasen etep wom. God ere sipsip lakerebe tame erne pete, sipsip eme kenakena amekirin yikwute yakwutete. Etep bas rasem, gwopte neir kem etepke tete nenbe. Kem akei, kem ane magel tayen amekirin yikwutete nenbe. \v 32 An sate, an sene wayete, an Galili yekwok kiyi taresin yite. Yuri kem ane etek yan late. \v 33 Pita ere etep metem, ere erne etep wom. Aren, an nene magel beke kip tayen ame. Tame nogwape eme etep tete, aren an etep beke kip te. \v 34 Jisas ere erne etep wom. Pita, an nene sekenke wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote. An erne beke met. \v 35 Pita ere awosein etep wom. An neri sig beke kip beras. An nerenken sate, e yenbo. Etep womke, akei eme etepwou kir wom. \s1 Jisas ere Getsemani nowke yin God erken tuma namdem. \r (Mak 14:32-42; Luk 22:39-46) \p \v 36 Jisas ere anepoi tameken eme Getsemanike yim. Yimenem, ere emne etep wom. Kem gwotek simen. An ep yekwok yin God erken tuma namdete. \v 37 Etep womke, ere Sebedi eri yen pesken Pitaken emne panen eme etep yim, ere pap yaperwai meten emne etep wom. \v 38 Ari pap yaperwai teye. Selpap ari an nenlawoiwo. \v 39 Etep womke, ere ep kera yin selke keipe keipe waren tuknan Apei erne etep wom. Apei, an nene wometbe. Ne ane mapeke tete, e neri wos. An abobe, ane nente wos yaper e ane mane tete, an mus eisau beke kip met, e yenbo. Ari porerekap ne mane tobote. Ne neri porerek etepke nente. \p \v 40 Ere wayen emne sene yin lam, anepoi tame eme me tuknamenem. Tuknamenem, ere emne teren Pita erne etep wom. Beke kem tuknaten? An kerake yin teye, kem ane beke sin lakere. \p \v 41 Kem lakeren God erne etep womette, Satan ere kemne mane seilate, kem yaper mane nente. An metten, kem tuknate mo woye. Kemri selpap kem God erken tuma namdete abobe, kemri wusom lumken teye, eke kem tuknaye. Selpap ere etep nente abobe, wusom ere lumken tebe. Ere etep wom. \p \v 42 Ere eri kiyi temenem emi ere sene etek yin Apei erken tuma sene namdem. Ere etep wom. Ari Apei, ane nente wos yaper ane kuyese beke kip mesgin, e yenbo. E nereri wos. Neri porerek ne etep nente. \v 43 Etep womke, ere sene yan lam, anepoi tame eme sene tuknamenem. Eme le meten eme tuknamenem. \v 44 Ere emne sene mesginin yin Apei erken sene tuma namdem. Tewo mur eter kiyi wom tumakap ere etepwou Apei erne sene wom. \v 45 Sene won, ere tame mur emne sene yin etep wometem. Kem som tuknaten? Metye. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ane keresukun panen yite nenbe tame yaper eme mekin mekinye. Kem wayen ek la. \v 46 Nema emne yin late. Ane yena ten peterate tame ere mekin mekin yan teye. Jisas ere etep wom. \s1 Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem. \r (Mak 14:43-50; Luk 22:47-53; Jon 18:3-12) \p \v 47 Jisas ere som wobetemke, eri anepoi tame etemri wuri, Judas eter, ere yam. Tame nogwape eme eterken yam. Eme wor paku kir setirmenem. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken Juda emri apeilakeken eme ete tame emne won yam, eme Jisas erne keresukte yam. \v 48 Kiyi Judas ere ete tame emne etep wom. Kem late, an tame wuri erne bwoite. Ete tame erne kem keresukte. Etep wom. \v 49 Eme yan, Judas ere agetage yin Jisas erne pir won bwoyim. \v 50 Bwoyim, Jisas ere erne etep wom. Tamenowu, neri nente yawo wos ne agetage nente. Etep womke, agetage eme yan erne keresukum. \p \v 51 Anepoi tame wuri ere Jisas erken temenem, ere eri gapaku lik peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame erne wan gapakuk baukwunem. \v 52 Jisas ere lan etep wom. Ne gapaku buske sene yewote. Wor gapakuk naibe tame yuri emne wor gapakuk tan sabe. \v 53 An Apei erne kuyese womettek, ari tuma tepken ere eri komri ei nai tame nogwapewai (60 tausen) emne won yate, eme ane ei worate. An Apei erne etep beke womet. \v 54 Eme ane keresukun panen yin pen satekap kiyiri tame eme etep kiyi bas rasem. An Apei erne ane ei wora tame womette wom, emri kiyi bas rasem tuma e seken beke pauk te. Eke eme ane ei beke wora. Etep wom. \p \v 55 Jisas erne keresukum tame nogwape emne ere etep wom. Kem arene pette yawo, kem wor gapaku kir sen ek yawo. Beke kem etepkap yawo? An peiktame ei taresibe tame berai. Yabel nogwape an God eteri akek wurin sin kemne tuma wusoubetem, kem ane etek kiyi pauk keresukte wom? \v 56 Kemri nenbekap kem bepou beke nen. Kiyiri tame emri bas rasemkap kem etepwou tobobe. Etep womke, eri anepoi tame eme erne mesginin amen yim. \s1 Eme Jisas erne tuma namdem. \r (Mak 14:53-65; Luk 22:54-55,63-71; Jon 18:13-14,19-24) \p \v 57 Jisas erne keresukum tame etem eme erne panen yim. God eri akek yaku kerebe tame etemri apeilake, Kaiafas, eteri akek panen yim. Moses eri wule tuma wusoube tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme etek wurisubuk sim. \v 58 Erne panen yibetem, Pita ere emne kaike semowun Kaiafas eri akek yim. Yim, ere maklek sin nau se tame etemken etek simenem. Eme Jisas erne mapke tete nenbekap eme etepke late koumenem. \p \v 59 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken apeilake etemri kaunsil tameken eme yikwokwote tuma wuri sopbetem. Eike tame ere Jisas erne tuma yikwokwote, eme Jisas erne ek pen sate. Etepkap tuma eme me sopem. \v 60 Tame nogwape eme yan erne tuma yikwokwom, eme tuma wurisubu beke wo. Eme akeite akeite tuma wobetem. Eke apeilake eme erne pen sate tuma somo beke wuri met. Sene tame pes epe yan etep wom. \v 61 Ete tame ere kiyi etep wom. An God eteri ake eisau berayewon sene yabel murke an sene kuyese kerete. Kiyi ere etep wom. \p \v 62 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame emri apeilake ere wayen teten Jisas erne etep wom. Ne tuma sein beke wo? Epri woye tuma e seken o berai? \v 63 Jisas ere tuma beke wuri wo. Ere tuma rebe tem. Apeilake ere erne sene nobke etep wom. Ne nemne wote. Ne tuma yikwokwote, Hevenke teten God ere mette. Ne kap God eter won yam tame o? Kap ne God Eteri Yen o berai? Ne epe wusou. \v 64 Jisas ere awosein etep wom. Ye. Ete ne woye. An kemne wobe, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, kem ane beke kip la. An Hevenke yaute, an keryen ten mureken God eri let mame yekwok sitek, kem ane late. Yuri kem ane late nenbe, an nel gwanke yate. Ere etep wom. \p \v 65 Eme etep metemke, apeilake ere pap wayen eri tame oub ere letke keren pekan etep wom. Ere God erne tuma yaperke wobe. Eri woye tuma kem metye. Ete tuma yaperwai. Nema akeite tame emne eri yaper nenbekap sene beke kip womet, e yau. \v 66 Kem mapke abobe? Nema erne beke nente? Eme erne awosein etep wom. Erne pen sa. E tuma berai. \v 67 Etep womke, kau eme eri bitimi sabelokwok sobobetem, kau eme erne let pakuk pebetem. \v 68 Kau eme erne wan burowon etep wom. Ne wobe, ne Krais, God ere nene won yam. Ne nemne wote, eike nene pebe? Eme erne tuma kwoyen etep wom. \s1 Pita ere wom. An Jisas erne beke la. \r (Mak 14:66-72; Luk 22:56-62; Jon 18:15-18,25-27) \p \v 69 Pita ere maklek simenem, yaku kerebetem ta te yan lan erne etep wom. Ne Galili tame, Jisas, eterken sewurbetem. \v 70 Etep womke, tatame nogwape eme erne lek temenem, ere yikwokwon etep wom. Aren berai. Neri wobe tame an beke met. \v 71 Etep won, Pita ere wayen yin ere makle ser eru mekinke temke, akeite ta wurinabu te erne lam, te etek simenem tame emne etep wom. Ete tame ere Nasaret komri tame Jisas eterken sewurbetem. \v 72 Pita ere etep metem, ere tame kupa taken etep wom. Neri woye tame an erne beke la. \v 73 Etep won, kerake tem, etek tetemenem tame eme erne wom. E seken. Ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Jisas ere Galiliri tame. Neri namdebe tuma e Galili tatame etemri namdebe tumakap. \v 74 Etep womke, Pita ere tame kupa taken etep noubke wom. An kemne sekenwai wobe. An kemne tuma yikwokwote, God ere ane pete. Kemri wobe tame an erne beke met. Etep wobetem tuma tepken, kwokwo wom. \v 75 Womke, Jisas ere Pita erne kiyi wom tuma ere sene abom. Jisas ere kiyi etep wom. Kwokwo mak womentek, tewo mur ne areri sig beraste. Etep sene abomke, ere sebera yan geinik woran kenake keram. \c 27 \s1 Eme Jisas erne Pailat eteri akek panen yim. \r (Mak 15:1; Luk 23:1-2; Jon 18:28-32) \p \v 1 Ei berabetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etem, Juda etemri apeilake etem eme wurisubuk sim, eme Jisas erne pen sate tuma namdem. \v 2 Namdem, eme erne kepke peiken erne apeilake Pailat eteri akek panen yim. Pailat ere akeite nowselri apeilake tame, ere sene Juda tatame etemri apeilake temenem. \s1 Judas ere sam. \r (Aposel 1:18-19) \p \v 3 Jisas erne eteri peiktame emne peteram tame, Judas, ere metem, eme Jisas erne tuma namden pen sate wom. Etep metemke, ere pap yaper ten abolawoyim. Abolawoyim, eme erne newom kel silva ere peten God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda tatame emri apeilake etemne sene yin etep wom. \v 4 Jisas ere wule yaper beke nen. An tame yenbo erne yena tem, aren an wule yaper nenye. Apeilake eme awosein etep wom. E neremri wos berai. E nereri wos. \v 5 Etep wom, Judas ere kel God eri akek sepit wurim. Sepit wurim, ere yin kep peten wakke tenen kerpen sam. \p \v 6 God eri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilake eme God eri akek sepit wurim kel akei peten etep wom. Gwote kel e tame pen sateke newom kel. Gwo kel nema God eri akek tetan kel nema etek kir yewote, e yaper. Nema etep tete, nema Moses eri wule yaper nente. \v 7 Eme etepke namdem, ete kel eme peten ou rasbetem tame etemri sel tukem. Tukem, eme etep wom. Ek ya tame eme gwo Jerusalem komke sate, nema emne ete selke raste. Etep wom. \v 8 E sel e gwopte som teten. Eme sel sig etep wobe. Nep yeirim sel. Etep wobe. \v 9 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jeremaia, eter bas rasem tuma e seken tem. Ete sel eme bepou me beke tuk. Jeremaia eter bas rasemkap eke eme tukem. Ere etep bas rasem. Juda tame eme etep wom. Nema erne tukte. Nema kel silva nogwape (30-pela) peten erne tukte. \v 10 Ete kel eme peten ou rasem tame etemri sel tukem. Aneyen ere ane etep nente wom. Jeremaia ere etep bas rasem. \s1 Pailat ere Jisas erne tuma wometem. \r (Mak 15:2-5; Luk 23:3-5; Jon 18:33-38) \p \v 11 Eme Jisas erne apeilake eteri bitimik won tetem, apeilake ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen si keryen o? Ere awosein etep wom. Ye, ete ne woye. \v 12 Sene God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda etemri apeilake etem eme Jisas eterne tuma pekam. Pekam, ere emri tuma yaper metem, ere tuma rebe tem, ere awosein beke wo. \v 13 Pailat ere etep lam, ere erne etep wom. Kap emri nene namdeye tuma ne beke met o? Beke neri nenem woskap ne emne awosein beke wo? \v 14 Jisas ere Pailat eri wom tuma awosein beke wo. Ere wanwouke metem. Etep tem, Pailat ere wouken akem. \s1 Pailat ere etep wom. Kem Jisas erne me kwuran kwanen sate. \r (Mak 15:6-15; Luk 23:13-25; Jon 18:39—19:16) \p \v 15 Nabe nogwape Juda tatame eme Pasova awos abetem yabel, apeilake ere kobo labe wule nenbetem, ere komri tatame emne etep wometbetem. Ake yaperke teten tame wuri erne an komke won yite. Kap an eikene won yite? Kem ane wote. Etep wometbetemke, eme erne tame sig wobetem, ere ete tame erne komke sene won yibetem. Etep tebetem. \v 16 Ete yabel tame yaperwai ere ake yaperke temenem. Eri sig Barabas. \v 17 Tatame nogwape eme wurisubuk simenem, Pailat ere emne etep wometem. An eikene won komke yite? An Barabas erne won yite, o an Jisas, eme erne Krais wobe, an eterne won yite? Kem ane wote. \v 18 Pailat ere etep bepou beke wo. Ere lam, Jisas ere yaper wos beke wuri nen, eme erne bepou me pap wayen erne tuma namdem. Eke ere Jisas erne won komke yite abom. Ere etep abom. Kap eme sene abolawoite, erne sene won komke yite o? Eke ere emne etep wometem. \p \v 19 Pailat ere tuma sin metbetem wolbayek simenemke, eri ta te erne tuma wotakepitin etep wom. Ne ete tame yenbo erne be wos mane nente. Ere yaper wos wuri beke nen. An erne nugsik laye. Laye, an pap yaperwai teye. Ta te erne etep wopitim. \p \v 20 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Juda etemri apeilake etem eme tatame nogwape emne tuma won sewurem. Eme etep wom. Kem Pailat erne etep wote. Ne Barabas erne won komke yite, Jisas eterne pen sate. Kem erne etep wote. Eme etep wom. \v 21 Sene apeilake Pailat ere emne sene wometem. An eikene won komke yite? Eme awosein etep wom. Barabas eterne. \v 22 Pailat ere emne wometem. Jisas erne eme Krais wobe, eterne an beke nente? Eme awosein etep wom. Ne erne me kwuran erne etek kwanete. \v 23 Pailat ere etep wom. An eri nenem wule yaper an beke wuri la. Kem ane wusoute, ere be wos yaperke wuri nenem? Etep womke, eme noubke awosein etep wom. Erne me kwuran kwanen sate. \v 24 Pailat ere etep abom. Ari tuma eme beke met. Emri woye tuma an beke kip nen, eme eiken naite nenbe. Etep abomke, ere eri let nogwape tatame etemri bitimik ok keyan etep wom. An erne pen sate mo woye. Kem erne pen sate, e keremri woske. E areri wos berai. Kem ane ker mane wote. Eke ere etemri bitimik let ok keyam. \v 25 Etek temenem tatame nogwape eme etep wom. Neri woye tuma nema metye. Eme nemne ker wote, e neremri wos. Nema beke ak. Tatame eme nemne tuma namdete, nerem, nemri yennanken nema awosein etep wote. Nerem erne pen sam. \v 26 Etep womke, Pailat ere Barabas erne komke won yim. Yim, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Jisas erne kep sekenak wurbetete. Wurbeten, sene eme erne panen yim, eme erne mek kwuran kwanete panen yim. \s1 Ei nai tame eme Jisas erne workwoyeken resem. \r (Mak 15:16-20; Jon 19:2-3) \p \v 27 Apeilake Pailat eri ei nai tame eme Jisas erne apeilake eri akek panen wurim, ei nai tame nogwape eme yan tekukwu rasen erne lek tem. \v 28 Eme erne tuma yikwokwon eri tame oub lugpetem, sene eme apeilake etem warbe kerap, tame oub wolepai peten erne warruwun eme erne workwoyeken resbetem. \v 29 Sene eme kwokwo seg peten keryen emri tare selikap basen eri tarek gwurereruwum. Eme erne sene yikwokwon keryen etem sebe kwokwulkap erne wuri newom, eme erne gulke pan erne tuma workwoyeken resen etep wom. Sikile ere eteke. Ne Juda tatame etemri keryen. Nema nene eisau wobe. \v 30 Eme etep won, eme erne sabelokwo kuspayen eme erne newom kwokwul eme sene peten erne maime tarek apekem. \v 31 Apekem, eme erne tuma yaper wo mesginin eme wolepai tame oub sene lugpeten eteri maime tame oub sekenke erne sene warruwum. Warruwun eme erne panen yin erne me kwuran kwanen pen sate panen yim. \s1 Eme Jisas erne me kwuran kwanem. \r (Mak 15:21-32; Luk 23:26-43; Jon 19:17-27) \p \v 32 Eme Jisas erne panen yibetem, eme erne kwanete nenem me eme maime eterne newon, ere semenem. Eme lam, tame wuri, eri sig Saimon, ere Sairini komri tame. Lan, eme erne egiyen let tobo kere sen yin, etep wom. Ne Jisas erne kobo lan erne kwanete me sen yite. \v 33 Ere sen yim, eme kow nebulek yin yawom. Ete kow eri sig Golgota. Ete sig eri somo Tame Tare Bai. \v 34 Yawon, eme wain okken kwule yabe okken etep erne newon am. Newom, ere alawoyim, ere beke a. \v 35 Beke a, ei nai tame eme erne mek kwanem, eme eri tame oub wosan, satu sou tetebetem. \v 36 Satu sou tetem, eme eterne kwanem emik sin erne ei simenem. \v 37 Ei simenem, eme me wulale wuri peten tuma etek bas rasen eri tareken yekwok kwanem. Emri erne namdem tuma eme etep bas rasem. Gwo Jisas. Ere Juda Tatame Etemri Keryen. Etep basem. \v 38 Sene eme sir petbetem tame pes epne etek kir me kwuran kwanem. Kwanem, wuri erne eme Jisas eri let mame yekwok teteruwum, wuri erne Jisas eteri let gwaime yekwok teteruwum. \p \v 39 Jisas erne etek kwanemenem, tame eme ete keluke yi yabetem, eme erne tuma workwoyeken resbetem, tare bolabetem. \v 40 Eme etep wobetem. Ne kiyi etep wom. An God eri ake eisau berayewon sene yabel murke kerete. Etep wom. Eme erne etep wobetem. Ne God Eteri Yen, ne maime kobo late. Ne God Eteri Yen, ne me mesginin sene yeirte. Eme erne tuma kwoyen etep wobetem. \p \v 41 God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Juda etemri apeilake etem kir eme tuma kwoye kwayen etep wom. \v 42 Kiyi ere tatame emne kobo labetem, gwopte ere maime kuyese kobo beke la. Ere wom. An Juda etemri keryen. Ere me mesginin yeirtek, nema lan etep wote. E seken, ere keryen. \v 43 Kiyi ere wom. An God Eteri Yen, God ere ane kobo late. Etep wobetem, gwopte nema late. Kap God ere erne kobo late o? Eme etep wobetem. \v 44 Sir petbe tame pes, epne me kwuran kwanem tame pes etep kir epe erne etepwou tuma kwoyabetem. \s1 Jisas ere sam. \r (Mak 15:33-41; Luk 23:44-49; Jon 19:28-30) \p \v 45 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap tekete keren yin, perpe tebetem yabel ere sene pasem. \v 46 Yabel warbetem, Jisas ere etemri tumak noubke etep tem. Eli, eli lema sabaktani. Ete tuma somo ere gwo. Ari God, ari God, ne ane mapeke mesginye? \v 47 Etep womke, kau tame eme etek mekinke temenem, eme eri womkap kuyese mapeke met, eme etep wom. Metye. Ere kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija, eterne kap tebe. Etep wom. \v 48 Etemri tame wuri ere amen yan ere yam sou peten sen yan kwole yabe wain okke sogwunen mek peiken Jisas erne newon ate sen tetem. Sen tetem, Jisas ere beke a. Ere mo wom. \v 49 Mo wom, kau tame eme etep wom. Wai. Nema late. Kap God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Elaija, ere kap erne kobo late nenbe o? Eme etep wom. \p \v 50 Jisas ere tewo wurinabu taye noubke pitin eri wou maime won yin ere ek sam. \v 51 Samke, God eri akek esmenem mate ere etiye yekwok pekan yeirin kerare kerare tem. Nina eisau yam, pape eisau eme borke pekam. \v 52 Etep tem, sele mei nogwape eme tagwoyewom, God eri kiyi sam tatame nogwape eme wou sene peten eme sele mei mesginin wayem. \v 53 Yuri Jisas ere sele mesginin sene wayen yim yabel, ete tame eme Jerusalem komke yim, tatame nogwape eme emne etek lam. \p \v 54 Ei nai tameken emri apeilakeken eme Jisas erne ei simenem, eme ninaken akeite wosken lam. Lam, eme kenake aken etep wom. Sekenwai. Ete tame ere God Eteri Yen. \v 55 Kau ta eme kai kerak teten lakerebetem. Kiyi Jisas ere Galili mesginin yam, ete ta eme erne semowun yabetem, erne kobo labetem. \v 56 Ete ta etemri wuri te Makdala komri Maria. Wuri te akeite Maria, Jemsken Josepken etepri nawo. Wuri te Sebedi eri yen pes etepri nawo. \s1 Jisas eri kupa eme pape purik rasem. \r (Mak 15:42-47; Luk 23:50-55; Jon 19:38-42) \p \v 57 Perpe tem, Arimatea komri tame, kelken tame, ere yam. Eri sig Josep. Ere Jisas eteri tuma kenawaike abobetem tame. \v 58 Yam, ere Pailat erne yin Jisas eri kupa pette erne wometem. Wometem, Pailat ere kir tem, eme Jisas eri kupa Josep erne newom. \v 59 Newom, Josep ere peten tame oub geipa agerke leyen rasem. \v 60 Leyen sen yim, yeki agerke nenem pape purik eme Jisas eri kupa etek rasem. E Josep eteri pape puri. Rasen, eme pape eisau gelkwun yan, pape puri eru rageren eme komke sene yim. \v 61 Makdala komri Maria te akeite Mariaken epe ete pape puri mekinke sin lakerebetem. \s1 Ei nai tame eme Jisas eri sele mei ei simenem. \p \v 62 Jisas ere samke, kwokwos God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Farisi tameken eme Pailat erne yin lan etep wom. \v 63 Apeilake, nema tuma wuri aboye. Kiyi ete tuma yikwokwobetem tame Jisas ere temenem, ere etep wom. An sate, yabel mur tetek, an sene wayen yite. Ere etep wom. \v 64 Ne kir wote, ei nai tame eme yin yabel mur eteri sele mei ei simente. Jisas eri anepoi tame eme kip yan eri kupa sirke pette wurken. Eme tatame emne etep yikwokwote wurken. Jisas ere selek sene wayen yim. Eme ete tuma yikwokwote nenbe, e kiyi yikwokwom tuma teitkwunte nenbe. \v 65 Etep womke, Pailat ere etep wom. Kem ei nai tame emne panen yite, eme sele mei noub ei simente. \v 66 Eme emne panen yim. Eme yop leketen Jisas eteri sele mei luke etek rasruwun, eme ei nai tame emne won ei simenem. \c 28 \s1 Jisas ere sene wayen yim. \r (Mak 16:1-10; Luk 24:1-10; Jon 20:1-18) \p \v 1 Juda tatame etemri ege si yabel kiyi temke, ei berabetem, Makdala komri Maria, akeite Maria etetken epe sele mei late yim. \v 2 Yibetemke, nina yam, God eri komri tame wuri ere nelke yan yeirim. Yan yeirim, ere pape puri eru ragermenem pape gelkwun yin ere pape luke simenem. \v 3 Ete tame eri wusom tukap tobkumenem. Eri tame oub e geipawai. \v 4 Etek sele ei simenem ei nai tame eme erne lam, eme aken let tewoken puyer puyeren selke waren tuknatirin sa tamekap tem. \p \v 5 Ete ta epe yam, God eri komri tame ere epne etep wom. Kep mane akte. An aboye. Kep etem mek kwuran kwanem tame Jisas eterne kep late yawo. \v 6 Ere gwo beke te. Ere sene wayen yiwo. Kiyi ere etep wom. An sate, an sene wayen yite. Eri wom tumakap ere etep teye. Ere wayen yiwo. Kep epe yan la. Eri kupa rasem emi kep yan la. \v 7 Kep agetage sene yin eri anepoi tame emne etep wote. Ere selek sene wayen yiwo. Ere Galili yekwok emne taresin yin koute. Kem erne etek yin late. Kep etepke yin wote. \v 8 Etep womke, ta pes epe akem, epe sele mesginin amen yim. Epe akem, epe sene metekwasken tem. Etep temke, epe anepoi tame emne wusoute yim. \v 9 Yibetem, Jisas ere epne keluke lan, epne pir wom. Epe etep metem, epe gulke pan eri tewo tobok erne sukye woram. \v 10 Ere epne etep wom. Kep mane akte. Kep yin ari mase emne etep wote. Kem Galilike yite, kem ane etek late. Ere epne etep wom. \s1 Ei nai tame emri wom tuma. \p \v 11 Ta pes epe yibetemke, sele ei simenem ei nai tame eme komke sene yim. Yin, eme God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake emne emri lam wos wusowum. \v 12 Wusowum, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Judari apeilakeken eme ete tuma namdem. Namden, eme ei nai tame emne kel nogwape newon etep wom. \v 13 Kem tatame emne tuma yikwokwon etep wo. Neir nema tuknamenye, Jisas eri anepoi tame eme yan eri kupa sirke petye. Kem tatame emne etepke yikwokwote. \v 14 Kemri apeilake ere etep mette, ere kemne pap wayete, nema eterken namdete, ere kemne beke kip pe. Eme etep wom. \v 15 Ei nai tame eme kel peten apeilake emri wom tuma eme tatame emne etepke yikwokwon wosouwum. Juda tatame eme ete tuma kenawaike metem. Gwopte kir eme som kenawaike abobe. \s1 Jisas ere eri anepoi tame emne yaku newom. \r (Mak 16:14-18; Luk 24:36-49; Jon 20:19-23; Aposel 1:6-8) \p \v 16 Jisaseri anepoi tame eme ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) tame eme Galilike yim, eme Jisas eter wom kowke yin yawom. \v 17 Yin yawom, eme Jisas erne etek lam, eme erne sukye woram. Kau eme pap pes ten etep abom. Kap gwo tame ere Jisas o ere mapkap tame? \v 18 Jisas ere mekin mekin yan emne etep wom. God ere ane mure newom, an gwote selken nelken kom panen site. \v 19 Eke kem yin nogwape kantri tatame emne ari tuma wusoute. Eme ari wakse tete, kem emne baptais ok wirute, kem Apei eteri sig, ari sig, God Eri Wouri sigken won emne baptais ok wirute. \v 20 An kemne wusowum tuma kem tatame emne wote, eme ari tuma meten tobote. Tuma wuri kem mane wan gette. An kemne beke mesgin. An keremken som temente. Gwote selken nelken yaper tete yabel an keremken som temente. \p Matyu ere bas rasem tuma ab eteke.