\id LUK Luke NT YAWU (Y-M) FOREMAN 15/7/95 \h LUK \toc1 Luk ere basem Tuma Yenbo \toc2 Luk \toc3 Luk \mt1 LUK \mt2 Luk ere basem Tuma Yenbo. \mt2 Kiyi late tuma. \is1 Kiyi temenem tame wuri eri sig Luk, ere gwote tuma bas rasem. \ip Nawo te Jisas erne warwiyimkap, God erken tuma namdebe wule Luk ere etep bas rasem. Jisas ere Juda tatameken akeite nowselri tatameken emne noub nenbetem wuleken ere be wos be wos eikse tatameken emne kobo labetem wuleken Luk ere etep bas rasem. God Eteri Wou ere Kristen tatame emne kobo labe wuleken God eteri be tuma be tuma gerube wuleken ere etep kir bas rasem. Luk ere Jisas eter nenbetem wule nogwape lam, Luk ere metekwasem, eke ere gwote siglou bas rasem. \ip Ete tuma Luk ere akeite siglou kir bas rasem. Aposel tame etem yurik kerebetem yaku ere etep kir bas rasem. \is1 Luk ere gwote siglouke bas rasem tuma gwo. \io1 Sapta 1:5—2:52. Be wos kiyi tem tuma. Elisabet te Jon erne kiyi warwiyim, yuri Maria te Jisas erne warwiyim. \io1 Sapta 3:1—4:13. Be wos kiyi tem, Jisas eteri kelu eyaren ere yaku eke kerem. \io1 Sapta 4:14—9:50. Jisas ere Galili distrikke yin ere yaku etek tasen God Eri Wou eri murek kerem. \io1 Sapta 9:51—19:28. Jisas ere eri anepoi tameken eme Jerusalem komke yim. \io1 Sapta 19:29—21:38. Jisas ere Jerusalemke yim, ere God eteri ake eisauke wurin, God eteri Tuma Yenbo tatame emne wusowum. \io1 Sapta 22-24. Jisas ere mus eisau meten ere san sene wayen yim. \c 1 \s1 Luk ere gwo tuma basen Tiofilus erne newopitim. \p \v 1 O apeilake tame Tiofilus, kiyi tame kau eme Jisas eter kerebetemkap eme basem. \v 2 Tame eme Jisas eter nenbetem wos lam, eteri wusoubetem tuma eme metem, eme nemne etep wusowum. Emri lan wusowumkap, kau tame eme etep bas rasem. \v 3 Bas rasem, an kir an ete tuma basen nene newopitte abobe. Emri basem tumakap an etep noub lam, an etepke noub baste. \v 4 Ete tuma eme nene kiyi wusowum, ne metem. Ete tuma an basen nene newopitte, ne lan etep mette, neri kiyi metem tuma e seken. \s1 Jon ere tete tuma God eteri kom tame ere Sekaraia erne wom. \p \v 5 Kiyi Herot ere Juda tatame etemri apeilake temenem, God eteri akek yaku kerebetem tame wuri ere temenem. Eri sig Sekaraia. Ere Abiya eteri wakse. Eri ta te Aron eteri yen supa. Ta teri sig Elisabet. \v 6 God ere lam, epe tatame yenbo. Keryen God eteri tuma, eteri wule epe meten nenbetem. \v 7 Epe yen berai. Elisabet te yen game abetem ta, epe keryen tem. \p \v 8 Yabel wuri Sekaraia ere akeite tameken eme God eteri yaku God eteri ake eisauke kerebetem. \v 9 Kerebetem, eri yaku kere tamesip eme erne etep wom. Gwopte ne God erne bos yenbo yabe wos liste. Etep wom, ere ake puri yenbok yin wurim. \v 10 Wurim, ere bosken wos lisbetem, tatame nogwape eme kom genik wurisubuk tetemenem, eme God erken tuma namdebetem. \v 11 Namdebetem, ere lam, God eri komri tame ere bos yenbo yabe wos lisbetem emi pi seit yekwok tetemenem. \v 12 Etep lam, Sekaraia ere wouken akem. \v 13 Wouken akem, God eri kom tame ere erne etep wom. Sekaraia, ne mane akte. God ere neri namdebetem tuma metem, neri ta Elisabet te taureyen warwite, ne eri sig Jon tete. \v 14 Erne warwite, neri pap yenbo mette, ne metekwaste. Tatame nogwape eme etep yan late, eme kir metekwaste. \v 15 Yuri ete yen ere God eteri yaku yenbo kerete. Keryen God ere etep late, ere erne tame yenbo wote. Ete yen ere ok yaper mane ate. Erne nawo te warwite, God Eri Wou ere eterken somsom temente. \v 16 Ere Israel tatame emne God eri tuma wusoute, tatame nogwape eme meten Keryen God eterne kenawaike sene abote. \v 17 God ere erne wote, ere God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame Elaija eterkap tete. Ere mureken tete. Eike yenken aken eme pekan kenakena tete, ere emne tuma yenbo wote, eme sene noub site. God erne beke abo tatame eme wan gwolebe, ere emne tuma yenbo wusowun, eme porere yenbo pette. Ere tatame nogwape emne etep wote. Kem kemri wule yaper mesginte. Aneyen ere yate nenbe. God eri kom tame ere Sekaraia erne etep wom. \p \v 18 Sekaraia ere God eri kom tame erne awosein etep wom. Neri woye tuma e seken o? An mapeke met. An ari taken nesa keryen teye. \v 19 God eri kom tame ere awosein etep wom. An Gebriel, an God eteri bitimik tetebe tame. Ere ane won yawo, eke an nene tuma seken woye. \v 20 Ari woye tuma ne kenawaike beke met, eke ne tuma eikse tame tete nenbe, ne tuma beke kip namde. Tuma eikse ten yin aren nene woye tuma ere seken tete, neri ta te yen warwitek, ne kip tuma sene namdete nenbe. Etep wom. \p \v 21 Sekaraia ere God eteri ake purik wurmenem, tatame nogwape eme erne sene worate koumenem. Koulawoyim, eme etep wom. Sekaraia ere beke wora. Ere kap beke nenyeke, ere God eteri ake purik som tetan? \v 22 Etep womke, ere sene yan woram, ere tuma eikse tem, ere emne tuma letwouke peterabetem. Peterabetem, eme etep wom. Ere wurmenye, ere kap be woske laye, ere tuma eikse teye? \v 23 Etep wom, Sekaraia ere God eteri akek kerebetem yaku omom, ere akek sene yim. \p \v 24 Yuri eri ta Elisabet te yenken tem. Yenken tem, lup ep yekwo let te etetri akek berasen simenem. \v 25 Te etep wom. Keryen God ere ane yenbo nenemke, an yenken teye. Tatame eme ane sene beke kip wo. An yen game abe ta. An sebera sene beke kip ya. \s1 God eri kom tame ere Maria tene etep wom. Ne Jisas erne warwite. \p \v 26 Elisabet te yenken tem, lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri (6-pela) yim, God ere eteri kom tame Gebriel erne sene won ere Galili distrikke tetan kom Nasaretke yim. \v 27 Yim, ere munguta wuri tene tuma wusoute yim. Ete ta tene eme tame womenem. Tame eri sig Josep. Ere kiyi temenem Keryen Devit eteri supa. Munguta teri sig Maria. \v 28 Yim, ere tene pir wom, ere etep wom. Keryen God ere nerenken tetan. Ere nene noub nenem. \v 29 Te etep metem, te abolawoyin etep abom. E mapkap tuma? \v 30 God eteri kom tame ere tene etep wom. Maria, ne mane akte. God ere nene noub nenem. \v 31 Yuri ne yenken tete nenbe. Ne taureyenke warwite nenbe. Ne erne sig Jisas tete. \v 32 Yuri ere keryen tete, tatame eme eterne etep wote. Ere Hevenke tetan God Eteri Yen. Etep wote. Kiyi Devit ere keryen temenemkap, yuri Jisas ere eteri yaku pette, ere keryen tete. \v 33 Ere warege Jekop eteri tame supa emne somsom panen site. Ere keryen som temente. Ere etep wom. \p \v 34 Maria te erne awosein etep wom. An yenken mapeke te? An tame mak narten. \v 35 Ere tene awosein etep wom. Akei wos God eteri kulke tetan. God Eteri Wou ere nerenke yate. God eteri mure ere nene newote. Etepkap ne yenken tete. Yuri ne warwite yen eme erne etep wote. Ete yen ere yenbosubuwai. Ete yen ere God Eteri Yen. Eme etep wote. \p \v 36 Metye. Neri wopu te Elisabet, kiyi eme tene etep wobetem. Te yen beke se. Te yen game abe ta. Eme etep wobetem, gwopte te keryen tebe, te yenken. Te lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri (6-pela) yim. \v 37 Wos nogwape God ere kuyese nenbe. Etep wom. \p \v 38 Maria te etep wom. An God eteri yaku kere ta. Neri woyekap ere ane etep nente, an kir teye, e yenbo. Etep womke, God eteri kom tame ere tene mesginin sene yim. \s1 Maria te Elisabet tene late yim. \p \v 39 Ete yabel Maria te wos peten agetage te kowke yim, te Juda distrikke tetan kom nebule etek yim. \v 40 Yim, te Sekaraia eteri akek wurin Elisabet tene pir wom. \v 41 Pir wom, Elisabet teri sek temenem yen ere titowum. Titowum, God Eteri Wou ere Elisabet tene gulelemenem, \v 42 te Maria tene noubke etep wom. God ere nene noub kobo lam. Ere akeite ta emne etepkap beke nen. Neri sek tetan yen eter kir, God ere erne kir kobo late. \v 43 Ari keryen eri nawo te ane late yawo, an pap yenbo metye. \v 44 Neri woye pir an metye, agetage ari sek tetan yen ere metekwasye. \v 45 God ere nene wom tuma ne etep kenawaike abobe, eke ne metekwaste. Elisabet te tene etep wom. \s1 Maria te sekwo wuri lomem. \p \v 46 Maria te etep wom. \q1 Ari selpapke an Keryen God eri sig eisau wobe. \q1 \v 47 Ari selpapken porereken an Keryen God erne metekwasbe. \q1 Ane sene petem God ere ane eyarem. An erne sig eisau wobe. \q1 \v 48-49 An eteri yaku kerebe ta nebule. Ere ane abobetem, eke an metekwasbe. Mure sapeken God, ere ane wule eisau nenye, eke gwopte tetan tatame, yurik tete nenbe tatame eme wote. God ere ane yenbo nenbe. Eri sig e yenbowai. \q1 \v 50 Eteri kulke tetan tatame emne ere kobo labe. Kiyiri tatameken gwotepteri tatameken yurik tete tatameken emne eter som kobo labetete. \q1 \v 51 Eteri letke God ere sapeken wos nenbe. Ere sig maime eisau wobe tame emne won sekiyin, eme yikwute yakwutem. \q1 \v 52 Ere kom panen siten keryen tame emne teitkwunbetem. Maime sig teitkwunbe tame emne ere emri sig eisau wom. \q1 \v 53 Se kwoi sam tatame ere emne a yenbo newon abetem. Eme an se kir tem. Kel worken tatame emne ere wos beke newo, ere emne won, eme bepou me yim. \q1 \v 54-55 Ere eteri yaku kere tame, Israel, erne kobo lam. Ere neremri warege etemken namderasem tuma abopitim. Ere warege Abrahamken eteri nanken emne noub som eyarbe. \p \v 56 Etep ten, Maria te Elisabet teken lup mur etek ten te komke sene yim. \s1 Elisabet te Jon erne warwiyim. \p \v 57 Elisabet te yen warwite yabel tem, te taureyenke warwiyim. \v 58 Warwiyim, teri kom tame, teri tame supa eme metem, Keryen God ere tene noub nenem, eke te yen warwiyim. Etep metem, eme metekwasem. \p \v 59 Yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur (8-pela) tem, tame kau eme yam. Eme yen erne somo kwunen erne sig tete yam. Eme ar eteri sig Sekaraia tete wom. \v 60 Etep wom, nawo te mo won etep wom. Berai. Nema eri sig Jonke tete. \v 61 Etep wom, eme tene wotaken etep wom. Ete sig e neri tame beig etemri sig berai. \v 62 Etep wom, eme ar erne letke peteran erne etep wolam. Yen erne sig mapeke tete? \v 63 Etep wom, ar ere siglou womke, eme siglou peten sen yan erne newom, ere yen eri sig etek basem. Ere etepke basem. Eri sig Jon. Etepke bas rasem, eke eme wouken akem. \v 64 Wouken akem, agetage Sekaraia ere tuma sene namdem, ere God erne tuma yenbo wom. \v 65 Wom, kom tatame eme lam, ere tuma sene namdem, eke eme wouken akem. Judia distrikke tetan kowke temenem tatame nogwape eme ete tuma kir metem. \v 66 Metem, nogwape tatame eme etep wobetem. God eri mure ere ete yen eterken tetan. Ete yen ere aneyen tete, ere kap be yakuke kerete nenbe? Eme etep wobetem. \s1 Sekaraia ere God eri tuma wusowum. \p \v 67 God Eri Wou ere Jon eteri ar, Sekaraia, eterne gulelen ere yurik tete wos wusowum. \v 68 Ere etep wom. Nema Israel tatame, nema Keryen God erne tuma yenbo wote. Ere eri tatame emne kobo lan emne sene petem. \v 69 Ere eri yaku kere tame Devit eri tame supa wuri kenem. Ete tame ere mureken tame, ere nemne sene pette, nema yenbo tete. \v 70 Kiyi God ere eteri tuma wusoubetem tame yenbo emne tuma wusowum, sene eme tatame emne ete tuma wusowum. Eme etep wom. \v 71 God ere etep wom. An kemne peiktameken kemne pap yaper tebe tameken etemri letke an kemne sene pette. \v 72 Ere sene etep wom. An yeiwarege emne kobo lam, kiyi namde rasem tuma yenbo an beke wan get. An som abobe. \v 73-75 Ere emri warege Abraham erken tuma namde rasen etep wom. An keremri peiktame emne teitkwunte. Teitkwunte, kem temente, kem ari yaku kerete, kem mane akte. An late, kem yenbo temente. Ere Israel tatame nemne etep wom. \v 76 Sekaraia ere etep womke, ere eri yen erne etep wom. Areri yen, yuri ne keryen erne taresin yin eri kelu noub eyarte. Tatame eme nene etep wote. Ere Hevenke tetan God eteri tuma wusoube tame. Eme nene etep wote. \v 77 Wote, ne tatame emne etep wote. Kerem, kem wule yaper mesginte. Mesginte, God ere kemri nenbetem wule yaper magel taite, ere kemne sene pette. Ne emne etep wote. \v 78-79 Neremri God ere kobo labe tame, eke ere gwopkap nenbe. Tatame eme kerneirikapke siten, eme sate akbe. God Eri Yen ere Hevenke tetan, ere erne won yate, ere yabelkap paste, eke neir ere eikap berate nenbe. Etep tete, ere nemne kelu yenbo peterate, nema noub site nenbe. \p \v 80 Etep womke, yuri Jon ere aneyen tem, ere mureken tem. Ere tatameken berai emik yin ten temenem. Ten yin, yuri ere Israel tatame emne God eteri tuma wusowum. \c 2 \s1 Maria te Jisas erne warwiyim. \r (Matyu 1:18-25) \p \v 1 Yuri Romri Keryen Sisar Ogastus ere wule wuri wom. Ere etep wom. Nogwape komri tatame emri sig nema pette. \v 2 Kiyi eme tatame emri sig beke pet, sene ere etep wom. Ete nabe Kwirinius ere kantri Siriari apeilake temenem. \v 3 Tatame nogwape eme emri maime komke yim, eme emri sig newote yim. \v 4 Yim, Josep ere Devit eteri tame supa. Kiyi Devit eteri nawo te erne Betlehemke warwiyim, eke Josep ere Galili distrikri kom Nasaret mesginin Judia distrikri kom Betlehemke yim. \v 5 Ere eteri ta Maria etetken epe etep yim, epe epri sig newote yim. Maria tene Josep eterne womenem, te bepou me ayi ayabetem, te yen lekan yenke temenem, eke epe etep yim. \v 6 Yin Betlehemke temenem, Maria te yen etek warwiyim. \v 7 Te mase tobo yen, taureyenke warwiyim. Warwiyim, te erne matek leyen bulmakau etemri a abetem yubuk yewon rasem. Tatame eme tuknabe ake eisau erne tame nogwape wurin pelawom, eke epe nenlawoyim, epe bulmakau etemri akek yin temenem, te yen etek warwiyim. \s1 God eri kom tame eme yan sipsip lakerebetem tame emne tuma wusowum. \p \v 8 Sipsip lakerebetem tame eme Betlehem kom sag ep yekwo wurik temenem, neirke eme emri sipsip etek lakerebetem. \v 9 Lakerebetem, Keryen God ere eteri kom tame wuri erne won etemne yim. Won yim, eme tukap tobukem eme lam, eme kenake akem. \v 10 Akem, God eri kom tame ere emne etep wom. Kem mane akte. Metye. An kemne tuma yenbo wusoute yawo. Ari wote tuma tatame nogwape eme pap yenbo ten metekwaste. \v 11 Gwopte neir ta wuri te Devit eteri komke yen warwiwo. Yuri ete yen ere kemne sene pette. Eri sig Aneyen Krais. \v 12 Kem yin etepke late. Nawo te erne matek leiwo rasten. Ere bulmakau a abe yubuk tuknaten. Kem etep late, kem ari wobe tuma sene abon etep wote. Eri woye tuma e seken. \v 13 Etep womke, agetage God eri kom tame nogwapewai eme wuri eterken yan temenem, eme God erne tuma yenbo wom, eme eri sig eisau wobetem. Eme etep wobetem. \v 14 God ere Hevenke tetan, ere yenbowai. Nowselke tetan tatame emne God ere emne kobo labe, tatame eme noub site. Etep wom. \s1 Sipsip lakerebetem tame eme Jisas erne yin lam. \p \v 15 God eteri kom tame eme sipsip lakerebetem tame emne mesginin eme God eteri kom Hevenke sene yim. Yimke, sipsip lakerebetem tame eme etep wom. Nema ape yi. Aneyen ere nemne woye wos nema Betlehem komke yin late. \v 16 Etep won, eme agetage yin lam, Mariaken Josepken epe etek temenem. Yen ere bulmakau etemri a abe yubuk tuknamenem. \v 17 Tuknamenem, eme etep lan woran God eteri kom tame eter yan wom tuma eme tatame emne etepke wusoubetem. \v 18 Wusoubetem, tatame nogwape eme sipsip lakerebetem tame emri tuma meten, eme wouken akem. \v 19 Wouken akem, Maria te etemri tuma som abobetem, te beke wan get. \v 20 Sene sipsip lakerebetem tame eme etemri komke sene yim. Yibetem, God eteri kom tame emri wom tuma, emri lamkap eme abom, eme God eri sig eisau wobetem. \s1 Eme Jisas erne sig tem. \p \v 21 Sande wuri tem, eme yen erne somo kwunen erne sig tem. Eme eri sig Jisas tem. Kiyi nawo te yenken mak temenemke, God eteri kom tame ere ete sig kiyi teruwum. \s1 Simeonken Anaken epe Jisas erne God eteri ake eisauke lam. \p \v 22 Kiyi Moses ere yen geibele eyarbe wule wuri bas rasem. Eke Mariaken Josepken epe etepke tem. Tem, epe yen sen Jerusalemke yim, God ere Moses erne newom wule tobote yim. \v 23 God eri wule etep wom. Kemri mase tobo yen, taureyen kem peten Keryen God eterne newon etep wote. Gwote yen e nereri. \v 24 God eri akeite wule etep wom. Kem ap bour pes o murke pen kerke lisin ane newote. Etep womke, Mariaken Josepken epe God erne ap pes newote sen yim. \p \v 25 Tame wuri ere Jerusalemke temenem, eri sig Simeon. Ere tame yenbo, ere God erken tuma namdebetem, sekwo lombetem tame. Israel tatame etemne sene pette tame eterne ere koumenem. God Eri Wou ere eterken temenem. \v 26 Eterken temenem, kiyi God Eri Wou ere erne etep wom. Ne kiyi beke kip sa. Ne Keryen God eri wom tame Krais erne lan, ne ek sate. \v 27 Etep wom, God Eri Wou ere erne womke, ere God eri ake eisauke wurim. Wurim, kiyi wom wulekap, aken nawoken epe Jisas erne etep nente sen yamke, \v 28 Simeon ere yen erne letke peten sen, ere God erne pir won etep wom. \q1 \v 29 Keryen, an neri yaku kerebe tame. Neri kiyi wom wos an laye, ari pap yenbo metye, eke an sate nenbe, e yenbo. \q1 \v 30 Nemne sene pette tame an erne areri lek laye. \q1 \v 31 Neren, ne erne won ere tatame nogwape emne noub nente. Ere yawo, an etep laye. \q1 \v 32 Ere tukap. Ere akeite kantriri tatame emne kelu yenbo peterate yawo. Nereri Israel tatame nogwape emri sig ere eisau wote nenbe. \m Etep wom. \p \v 33 Jisas eri aken nawoken epe Simeon eri wom tuma etep metem, epe wouken akem. \v 34 Wouken akem, Simeon ere emne tuma yenbo wom, ere yen eri nawo Maria tene etep wom. Ne ek met. God ere gwote yen erne wom. Wom, kau Israel tame eme erne magel taite, eme sene yaper tete nenbe. Kau eme erne pap yewote, eme sene noub tete nenbe. God ere erne won yam, tatame eme erne tuma yaper wote nenbe. \v 35 Akeite tatame eme etep late, eme tuma yaper wote tame etemri porerek abote. Yuri ne pap yaper mette nenbe. Etepkap metbe mus e pik pebe muskap. Simeon ere Maria tene etep wom. \p \v 36 Tuma wusoubetem ta wuri, teri sig Ana, te Fanuel eteri yen, te Aser eteri tame supa temenem. Te keryenwai tem. Kiyi te tame yimenem, nabe ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela), tame ere ek sam. \v 37 Sam, nabe nogwape (84) yim, te wane ta simenem. Te God eri ake eisau beke mesgin. Neirken yabelken te God erne sukye worabetem, te God erken tuma namdebetem. Tewo wuri te erne sukye worabetem, te aom takerbetem, te a beke a. Te etepwouke nenbetem. \v 38 Ete yabel aken nawoken epe Jisas erne sen yim yabel, ete ta te yan kir temenem, te yen erne lam. Lam, te God erne pir won te tatame emne ete yen erne te emne wusowum. God erne koumenem tatame nogwape te emne wusowum. Ete tatame eme tame wuri koumenem, Jerusalemri tatame emne sene pette tame erne eme koumenem. \s1 Josep ere yentaken eme Nasaret komke sene yim. \p \v 39 Keryen God eter wom wule eme etep nenem, Josepken Mariaken epe etepri maime kom Nasaretke sene yim. Nasaret e Galili distrikke tetan. \v 40 Yin tem, yen ere aneyen tem, ere nogwape mureken porereken temenem. Etep temenem, God ere erne kobo lan erne noub nenem. \s1 Jisas ere muyen eisau kera temenem, ere God eteri ake eisauke yin wurim. \p \v 41 Nabe wurare wurare Jisas eri aken nawoken epe Jerusalemke yibetem, epe Pasova a ate yibetem. \v 42 Yibetem, Jisas eri nabe ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) temke, emri kiyi nenbetemkap, eme etep sene nenem, eme Pasova ate Jerusalemke yawom. \v 43 Yawom, sene Pasova yabel omom, anenawo epe komke sene yibetem, muyen eisau kera temenem yen Jisas ere Jerusalemke som temenem. Temenem, aken nawoken epe erne beke la, ere Jerusalemke som temenem. \v 44 Erne beke la, epe etepke abom. Ere kap Nasaret komri tatame etemken yibe. Etep abom, eke epe yabel wurik yin kom petem. Petem, epe tatame nogwape etemri borke erne sopen yim. \v 45 Soplawoyim, epe Jerusalemke sene erne sopte yim. \v 46 Yim, yabel pes epe erne soplawoyim. Yabel mur temke, epe erne lam, ere God eteri ake eisau purik wurin simenem. Simenem, ere tuma wusoubetem tame etemri borke sin etemri tuma metbetem. Metbetem, ere emne awosein wometbetem. \v 47 Wometbetem, tame kau eme eri porere, eri awosein wometbetem tuma metem, eme wouken akem. \v 48 Aken nawoken epe Jisas erne etek sopen yin lam. Lam, epe wouken akem. Jisas ere tame nogwape etemri borke simenem. Nawo te erne etep wom. Yen, ne beke nesetne etepkap teye? Nesa nene soplawoyim, nesa ar erken selpap yaperke metbetem. \v 49 Etep wom, ere epne awosein etep wom. Kep beke ane sopbe? An areri Apei eteri akek siten. Kep etep beke met. \v 50 Etep womke, ere epne wom tuma somo epe beke abo. \p \v 51 Ere etepken Nasaret komke sene yin temenem, ere kwokwos kwokwos anenawo epri tuma tobobetem. Tobobetem, eri wobetem tuma nawo te peten etetri selpapke tebetem. \v 52 Tebetem, Jisas ere aneyen tem, ere porere yenbo petem. Petem, tatame eme erne metekwasbetem, God ere erne kir metekwasbetem. \c 3 \s1 Baptais ok wirubetem tame Jon ere tuma wusoubetem. \r (Matyu 3:1-12; Mak 1:2-8; Jon 1:19-28) \p \v 1 Sisar Taiberius ere Rom tatame etemri keryen temenem. Nabe nogwape (15 yia) ere apeilake som temenem. Temenem, Pontius Pailat ere Judia distrikri tatame emri apeilake temenem, Herot ere Galili distrikri tatame etemri apeilake temenem. Eri mase ere Filip, ere Ituria distrik Trakonitis distrik etemri apeilake temenem, Lisanias ere Abilene yekwori tatame etemri apeilake temenem. \v 2 Anasken Kaiafasken epe God eteri ake eisauke yaku kerebetem tame etemri apeilake temenem. Ete yabel Jon, Sekaraia eteri yen, ere tameken berai emik temenem, God ere erne tuma wopete yeirim. \v 3 Wopete yeirim, Jon ere Jordan peik yekwori kom komke yin tatame emne tuma wusoubetem. Ere etep wobetem. Kem keremri wule yaper mesginte, an kemne baptais ok wirute. Baptais ok wirute, God ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte, ere kemne tuma beke kip namde. Ere etep wobetem. \v 4 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere ete tuma kiyi siglouke bas rasem. Ere etepke bas rasem. \q1 Tame wuri ere tameken berai emik temente, ere tuma noubke etepke tebetem. Kem Keryen eri kelu noub eyarte. Kem eri yate nenbe kelu noub akwun eyarte. \q1 \v 5 Wauna wauna kem sel peren yente. Kelu kwokwore, kem noub borborke kayen eyarte. Me nenken kelu kem me nen kayen petewarte. \q1 \v 6 Etep nente, nemne sene pette tame erne God ere erne won yate. Nema etep late. \m Aisaia ere etep kiyi bas rasem, Jon ere yurik yam. \p \v 7 Tatame nogwape eme Jon erne yan lam, ere emne ok wiruteke yam. Yam, ere emne etep wom. Kem wale yaperkap, kem porere yaper tatame. Beke kem ane late yawo? Yuri God ere tatame emne pakuk pete, ere kemne kir pete nenbe. \v 8 Kem yenbo nente. Kem etep nente, nema mette, kem wule yaper mesginye. Kem mane etep wote. Abraham ere neremri warege. Ere tame yenbo, eke nerem kir nema tame yenbo. Kemri etep wobe tuma e tuma seken berai. Kem Abraham eteri nan, kem tame yenbo berai. Eter nenbetemkap, kem etepwou beke nen. Kemri porere yaper kem mesginte, kem tame yenbo tete. God ere abote, ere gwo pape peten tame seikite, sene eme Abraham eteri yen tete. God ere etep kuyese nente. Kem mane etep wote, nema Abraham eteri yen. Etep bepou mane wote. \v 9 Yuri yate tame ere wor letke sete tamekap. Ere me teite, ere somosomok teite. Nogwape me eme supa yenbo beke ya, ere ete me emne teyin kerke liste nenbe. \p \v 10 Ere etep womke, tatame nogwape eme erne etep wometem. Nema be woske nente? \v 11 Ere awosein emne etep wom. Tame ere tame oub pes temente, wuri ere tame oubken berai tame erne newote. Awos tetan tame ere etepwou nente. Ere awos berai tame emne awos newote. Etep wom. \v 12 Takis kel petbe tame eme yan baptais ok wirute wom, eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, nema be woske nente? \v 13 Ere emne awosein etep wom. Kem takis kel pette, kem kemri apeilake eter wobekapwou pette. Kem kel tep kera sirke mane pette. Etep wom. \v 14 Ei nai tame eme erne yan etep wometem. Nerem, nema mapeke tete? Ere emne awosein etep wom. Kem tuma mane yikwokwon tatame etemri kel sirke pette. Kem wos yaper beke nen tatame emne mane tuma bepou me namdete. Kem keremri yaku kerebe kelwouke peten metekwaste. Etep wom. \p \v 15 Tame eme Jon eteri tuma metem, eme eterne abon etep wom. Kap Jon ere Krais, God eter won yam tame o? \v 16 Etep womke, Jon ere emne etep wom. An kemne okke wirute. Yuri tame wuri ere yate, ere tame eisau, ere tame yenbo. An tame nebule. An tame yenbo berai, nesa wolbaye wurisubuk beke kip si. An tame nebule, an selke site. Ete tame ere kemne God Eteri Wou kemne newote. Kemri nenbe wule yaper ere kerke liste. \v 17 Kopi wus tame eme peten sepitbekap, ete tame ere tatame yaper emne kerke seitte. Ete ker ere som eibe. Tame eme kopi om peten akek rasbekap, ere tatame yenbo emne eteri komke panen yite. \v 18 Etep wom, Jon ere God eteri tuma yenbo emne wobetem, tuma nogwape ere emne kir wusoubetem. \s1 Herot ere Jon erne ake yaperke won wurim. \p \v 19 Yuri Jon ere apeilake Herot erne tuma etepke wom. Ne neri mase eteri ta, Herodias tene burkit peten panem. E yaperwai. Ne akeite wule yaper nogwape kir nenbetem. \v 20 Etep womke, Herot ere wule yaper wurinabu sene nenem, ere Jon erne ake yaperke won wurim. \s1 Jon ere Jisas erne baptais ok wiruwum. \r (Matyu 3:13-17; Mak 1:9-11) \p \v 21 Jon ere tatame nogwape emne kiyi baptais ok wiruwum, yuri ere Jisas erne baptais ok wiruwum. Baptais ok wiruwum, Jisas ere God erken tuma namdebetem, eme lam, gwan beram, \v 22 God Eteri Wou ere nelke ap bourkap yeirim, Jisas eterke yeirin sim. Yeirin sim, tuma wuri nelke etep wom. Ne Ari Yen yenbowai. An nene me metekwasbe. Etepke wom. \s1 Jisas eteri yeiwarege etemri sig. \r (Matyu 1:1-17) \p \v 23 Kiyi Jisas ere yaku tasem, eteri nabe e nogwape kera (30 yia). Tatame eme erne etep abom. \q1 Ere Josep eteri yen. \q1 Josep ere Hilai eteri yen. \q1 \v 24 Hilai ere Matat eteri yen. \q1 Matat ere Livai eteri yen. \q1 Livai ere Melki eteri yen. \q1 Melki ere Janai eteri yen. \q1 Janai ere Josep eteri yen. \q1 \v 25 Josep ere Matatias eteri yen. \q1 Matatias ere Amos eteri yen. \q1 Amos ere Nahum eteri yen. \q1 Nahum ere Esli eteri yen. \q1 Esli ere Nagai eteri yen. \q1 \v 26 Nagai ere Mat eteri yen. \q1 Mat ere Matatias eteri yen. \q1 Matatias ere Semen eteri yen. \q1 Semen ere Josek eteri yen. \q1 Josek ere Joda eteri yen. \q1 \v 27 Joda ere Joana eteri yen. \q1 Joana ere Resa eteri yen. \q1 Resa ere Serubabel eteri yen. \q1 Serubabel ere Sealtiel eteri yen. \q1 Sealtiel ere Neri eteri yen. \q1 \v 28 Neri ere Melki eteri yen. \q1 Melki ere Adi eteri yen. \q1 Adi ere Kosam eteri yen. \q1 Kosam ere Elmadam eteri yen. \q1 Elmadam ere Er eteri yen. \q1 \v 29 Er ere Josua eteri yen. \q1 Josua ere Eleasar eteri yen. \q1 Eleasar ere Jorim eteri yen. \q1 Jorim ere Matat eteri yen. \q1 Matat ere Livai eteri yen. \q1 \v 30 Livai ere Simeon eteri yen. \q1 Simeon ere Juda eteri yen. \q1 Juda ere Josep eteri yen. \q1 Josep ere Jonam eteri yen. \q1 Jonam ere Eliakim eteri yen. \q1 \v 31 Eliakim ere Melea eteri yen. \q1 Melea ere Matata eteri yen. \q1 Matata ere Natan eteri yen. \q1 Natan ere Devit eteri yen. \q1 \v 32 Devit ere Jesi eteri yen. \q1 Jesi ere Obet eteri yen. \q1 Obet ere Boas eteri yen. \q1 Boas ere Salmon eteri yen. \q1 Salmon ere Nason eteri yen. \q1 \v 33 Nason ere Aminadap eteri yen. \q1 Aminadap ere Atmin eteri yen. \q1 Atmin ere Arni eteri yen. \q1 Arni ere Hesron eteri yen. \q1 Hesron ere Peres eteri yen. \q1 Peres ere Juda eteri yen. \q1 \v 34 Juda ere Jekop eteri yen. \q1 Jekop ere Aisak eteri yen. \q1 Aisak ere Abraham eteri yen. \q1 Abraham ere Tera eteri yen. \q1 Tera ere Nahor eteri yen. \q1 \v 35 Nahor ere Seruk eteri yen. \q1 Seruk ere Reu eteri yen. \q1 Reu ere Pelek eteri yen. \q1 Pelek ere Eber eteri yen. \q1 Eber ere Sela eteri yen. \q1 \v 36 Sela ere Kainan eteri yen. \q1 Kainan ere Arpaksat eteri yen. \q1 Arpaksat ere Siem eteri yen. \q1 Siem ere Noa eteri yen. \q1 Noa ere Lamek eteri yen. \q1 \v 37 Lamek ere Metusela eteri yen. \q1 Metusela ere Enok eteri yen. \q1 Enok ere Jaret eteri yen. \q1 Jaret ere Mahalalel eteri yen. \q1 Mahalalel ere Kenan eteri yen. \q1 \v 38 Kenan ere Enos eteri yen. \q1 Enos ere Set eteri yen. \q1 Set ere Adam eteri yen. \q1 Adam ere God eteri yen. \c 4 \s1 Satan ere Jisas erne seilam. \r (Matyu 4:1-11; Mak 1:12-13) \p \v 1 Jisas ere Jordan peik mesginin yim, God Eri Wou ere eterken temenem, ere Jisas erne panen ere tame berai emik yin temenem. \v 2 Yin neirken yabelken nogwape (40-pela) ere etek temenem. Temenem, Jisas ere a beke a, ere bepou me temenem. Temenem, yuri ete yabel akei omom, ere kwoi sabetem, gabo etemri apeilake, Satan, ere yan erne etek seilam. \v 3 Seilam, Satan ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen seken, ne wotek, gwote pape eme geilke ten, ne ek peten ate. Ne etep nentek, an lan etep wote. Ne God Eteri Yen seken. \v 4 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou ere etepke wobe. Tatame eme aomwou abote, eme noub beke kip te. Jisas ere etep wom. \p \v 5 Sene Satan ere Jisas erne panen kowke yawom, agetage gwote nowselri kom nogwape ere erne peteram. \v 6 Peteran, ere Jisas erne etep wom. An nene ete kom nogwape newote, ne kom panen site. Wos nogwape yenbotanbo ete komke tetan, an nene akei newote. God ere ete wos ane newom. An tame wuri erne newote wote, an kuyese newote. \v 7 Ne gulke pan ane sukye worate, wos nogwape an nene newote nenbe. \v 8 Jisas ere awosein erne etep wom. God eri siglou etep wobe. Kem Keryen God eterwoune sukye worate, eterwoune yaku kerebetete. Jisas ere etep wom. \p \v 9 Sene Satan ere Jisas erne Jerusalem komke panen yim, ere erne God eteri ake eisau magelke panen yawon tetem. Tetem, ere erne etep wom. Ne God Eteri Yen, ne kerpekwunte. \v 10 God eri siglou e etep wobe. God ere eri komri tame emne won yate, eme nene kobo late. \v 11 Tuma wuri sene etep wobe. Neri tewo papek beke kip pe, ne noub waren tetete. \v 12 Etep womke, Jisas ere erne awosein etep wom. God eri siglou etep wobe. God ere nereri Keryen. Eke ne erne mane seilate. Etep wobe. \v 13 Satan ere erne seilawoyim, ere erne mesginin yim, ere akeite yabelke erne sene seilate kowum. \s1 Jisas ere Galili distrikke yaku tasem. \r (Matyu 4:12-17; Mak 1:14-15) \p \v 14 God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, ere Galili distrikke sene yim. Yim, Jisas ere nenem wos komri komri tatame eme metem. \v 15 Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma yenbo wusoubetem, eme eri sig eisau wobetem. \s1 Nasaret komri tatame eme Jisas erne pap wayem. \r (Matyu 13:53-58; Mak 6:1-6) \p \v 16 Sene Jisas ere Nasaret komke yim. Kiyi ere apuleyen temenem, ere Nasaret komke temenem. Yim, ere kiyi nenbetemkap, ege si yabelke ere God eteri akek wurim, ere God eteri siglou lan wote wayen tetem. \v 17 Tetem, Aisaia eri bas rasem siglou eme erne newom, ere tuma wuri sopen lan etep wom. \v 18 Keryen Eri Wou arenken tetan. Ere ane wom, an wosken berai tatame emne tuma yenbo wusoute. Ere ane tuma wosoute won yan ake yaperke tetan tame eme ake yaper mesginin sene won yite. Le si tatame eme noub sene late. Ere ane won yam, an selpap yaper metbe tatame emne tuma yenbo wusoute, eme pap yenbo mette. \v 19 Ere ane won yam, an emne tuma wusoute, God ere tatame emne sene pette nenbe yabel, ete tuma an emne etep wusoute nenbe. \v 20 Etep lan wom, Jisas ere siglou gupakeren lakerebetem tame erne sene newom. Newom, ere ek sene sim, tatame nogwape eme God eteri akek simenem, eme eterwoune lakerebetem. \v 21 Ere emne etep wom. Gwopte kemri metye tuma, God eri bas rasem tuma, ere gwopte seken teye. \v 22 Etep womke, ere emne tuma yenbowai wom, eke eme ep abo ep abom. Eme etep wom. Ete tame ere Josep eteri yen. Mapeke ere etepkap tuma wobe? \p \v 23 Eme etep womke, Jisas ere emne etep wom. Kem tatame etem wobe tumakap kem ane etep wote. Ne akeite tatame emne noub nenbe tame, ne nereri maime kom noub nente. Sene kem ane etep wote. Neren Kaperneamke nenem rigrabekap nema metemkap, ne neri maime komke kir nente. Kem ane etep wote. \v 24 An kemne tuma sekenwaike wobe. Tuma wusoube tame etemri komri tatame eme erne pap beke kip yewo, eme erne magel taibe. \v 25 Metye. An kemne tuma sekenke wobe. Kiyi Elaija ere temenem, wane ta nogwape eme Israelke temenem. Temenem, mou beke ti, nabe mur lup ep yekwo let ep yekwo let ges wuri keyem (6-pela), tatame nogwape kom komke eme se kwoi sabetem. \v 26 Se kwoi sabetem, God ere Elaija erne wom, ere Israelri wane ta etemne beke won yi. Berai. Ere erne won Sarefat komri wane ta etetwoune yin lam. Sarefat kom e Saidon yekwok tetan. \v 27 Sene God eri tuma wusoubetem tame, Elisa, ere temenem, numa pe tame nogwape eme Israelke temenem. Temenem, God ere emne noub beke nen. Berai. Siria yekwori tame, Naman, eterwoune God ere erne noub nenem. Etep wom. \p \v 28 Tatame eme God eteri akek temenem, eme Jisas eri wom tuma etep metem, eme erne pap kenake wayem. \v 29 Pap wayem, eme wayen teten Jisas erne keresukun erne kom mesginin litin wurim. Wurim, kom siten kowke eme erne panen yawom, eme erne etek sogwunen warte wom. \v 30 Sogwunen warte wobetem, ere etemri borke emne mesginin yim. \s1 Jisas ere tame wuri erne gabo pekeroukum. \r (Mak 1:21-28) \p \v 31 Jisas ere Kaperneam komke yim. Kaperneam kom e Galili distrikke tetan. Yim, ege si yabel ere God eteri akek wurin emne tuma wusowum. \v 32 Wusowum, eme eri tuma metem, eme wouken akem. Apeilake emri wusoubetemkap ere emne etepkapke wusoubetem, eke eme wouken akem. \v 33 Wouken akem, God eri akek temenem tame erne gabo gulelemenem. Gulelemenem, ere tuma noubke etep tem. \v 34 Jisas, ne Nasaret komri tame. Ne kap nemne be woske nente? Ne nemne pete yawo o? Nema nene laten, ne God Eteri Yen yenbo. Ere nene won yam. \v 35 Etep womke, Jisas ere erne tuma etep wom. Ne elen te. Ne ete tame erne mesginin yite. Etep wom, gabo ere ete tame erne selke taren, ere etemri bitimik selke warem. Waren gabo ere erne mesginin yim. Yim, gabo ere erne yaper beke nen, ere bepou me yim. \v 36 Bepou me yim, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem, eme etemwou etemwou etep wom. Eri woye tuma e mapkap tuma? Ere mureken tame etem wobekap, gabo eme eri tuma metbe, eme tame mesginin yibe. \v 37 Etep wom, Jisas eri nenem rigrabe, ete tuma e kom komke yim. \s1 Jisas ere Pita eri owi tene eyarem. \r (Matyu 8:14-15; Mak 1:29-31) \p \v 38 Jisas ere God eteri ake mesginin yin Saimon eteri akek yin wurim. Wurim, Saimon eri owi te kapoyi eisau metbetem. Metbetem, eme Jisas erne won tene kobo late wom. \v 39 Wom, ere yin tukna tiy mekinke teten teri kapoyi yenbo mette wom. Wom, teri kapoyi yenbo ten agetage te wayen emne iyawu keren, emne awos newon am. \s1 Jisas ere tatame nogwape emne eyarem. \r (Matyu 8:16-17; Mak 1:32-34) \p \v 40 Yabel warbetem, tatame eme eikina abona let nai tewo nai tatame emne Jisas eterke panen yam. Panen yam, Jisas ere eri let tatame nogwape emne wurare wurare keren yin, eme yenbo tem. \v 41 Yenbo metem, gabo yaper eme tatame nogwape emne mesginin yim, eme noubke etepke tebetem. Ne God Eteri Yen. Eme metem, ere Krais, God eter wom tame. Etepkap Jisas ere emne wotaken etep wom. Kem etep mane wote. Etep wom. \s1 Jisas ere kom komke yin tuma wusoubetem. \r (Mak 1:35-39) \p \v 42 Ei berabetemke, Jisas ere ete kom mesginin tatame berai emik yim. Tatame nogwape eme erne sopen yim. Yin lam, eme erne wotakete wom. Eme etep abom. Ere nemne mane mesginin yite. \v 43 Wotakete wom, ere emne etep wom. An God eri kom panen site tuma yenbo akeite komke won sewurte. God ere ane eteke won yam. \v 44 Etep womke, ere Judia distrikke temenem, ere God eteri ake nogwape wur sewurbetem, ere emne God eri tuma yenbo wusoubetem. \c 5 \s1 Jisas ere wom, Pita ere omyen nogwapewai petem. \r (Matyu 4:18-22; Mak 1:16-20) \p \v 1 Yuri Jisas ere Genesaret peik kupa barke temenem, tatame nogwape eme yan erne tukukem. Eme God eteri tuma mette yam. \v 2 Yam, Jisas ere lam, pere pes peik barke lit sen yawon rasmenem. Rasmenem, omyen petbetem tame eme pere mesginin emri wuli ok keyate yim. \v 3 Yim, Jisas ere perek waren sim, ere pere maime, Saimon, erne etep wom. Ne pere reman meike wurte. Etep tem, Jisas ere perek sin ere tatame emne tuma wusowum. \v 4 Tuma wusoubetemke, ere Saimon erne etep wom. Ne pere peik meike piyan yite. Ne, nerenken yaku kerebe tame, kem wuli okke sene rasen omyen pette. \v 5 Saimon ere erne awosein etep wom. Aneyen, gwopte neir nema yaku eisau kereye, nema omyen beke wuri pet. Neren woyeke, an wuli sene raste. \v 6 Etep wom, eme yin wuli rasen omyen nogwape wurim. Wurim, wuli omyenken wuyarte kerake tem. \v 7 Wuyarte kerake tem, eme emri yaku kerebetem tamesip emne ten yam. Yam, eme pere wurik temenem, eme yan omyen peten pere peske yewon pelawom. Pere peske gergerte nenem. \v 8 Pere gergerte nenem, Saimon Pita ere etep lan, ere yin Jisas eteri tewo tobok gulke pan etep wom. Aneyen, an wule yaper nenbe tame. Ne ane mesginin yi. Ere etep wom. \v 9 Saimon Pita eterken temenem tame eme emri petem omyen lam, eme wouken akem. \v 10 Saimon eteri anepoi tame Jemsken Jonken etep kir epe wouken akem. Epe Sebedi eteri yen pes. Wouken akem, Jisas ere Saimon erne etep wom. Ne mane akte. Kiyi ne omyen petbetem. Ne omyen petbekap yuri ne tatame emne etepke pette. Ne tatame emne areri tuma yenbo wusoutek, eme areri wakse tete. \v 11 Etep womke, eme pere lit sen yawon peik barke rasen eme emri wosbas akei mesginin erne semowun yim. \s1 Jisas ere numa pe tame erne eyarem. \r (Matyu 8:1-4; Mak 1:40-45) \p \v 12 Yuri Jisas ere akeite komke yin temenem, numa pe tame ere ete komke temenem. Temenem, ere Jisas erne lam, ere gulwarke pan guromun ere etep wom. Aneyen, ne abote, ne ane eyarte. \v 13 Jisas ere erne let kerelan etep wom. An aboye, ne yenbo tete. Etep womke, eter wobetem tuma tepken erne temenem numa sok tem. \v 14 Sok tem, ere erne etep wom. An nene yenbo nenye. Ne eike tamene etep mane wusoute. Agetage ne God eri akek yin God eri akek yaku kerebe tame erne neri wusom erne peterate. Peterate, Moses eri kiyi wom tuma ne etep nente. Ne God erne kwar pete. Etep tete, tatame eme late, eme mette, neri numa sok tem, ne yenbo tetan. \v 15 Etep wom, tatame eme Jisas eri nenbetemkap wusowum, akeite komri tatame nogwape eme ete tuma metem. Metem, eme Jisas eteri tuma mette yabetem, emri eikina abona let nai tewo nai tatame emne kir panen yabetem. Jisas ere emne eyarbetem. \v 16 Etep tebetem, tewo nogwape ere emne mesginin tatameken berai emik yin God erken tuma ek namdebetem. \s1 Jisas ere letken tewoken bulworan tame erne eyarem. \r (Matyu 9:1-8; Mak 2:1-12) \p \v 17 Ete yabel Jisas ere tatame emne tuma wusoubetem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme yan simenem. Eme Galili distrikri kom nogwape eme yam, Judia distrikri kom nogwape eme yan eme Jerusalem kom mesginin yam. Yam, Keryen God ere Jisas erne mure newom, ere eikina abona letken nai tewo nai tatame emne eyarem. \v 18 Eyarem, tame kau eme letken tewoken bulworam tame erne tame sebe tiyke yewon sen yam, erne akek sen wurin Jisas eter temenem emik mekinke wurin raste wom. \v 19 Etep tem, emi natekelbesem, eme sen wurlawoyim, eme erne ake magelke sen yawon eme ropo regen tame erne tiyken tatame nogwape emne newokwunen Jisas eteri tewo tobok rasem. \v 20 Rasem, Jisas ere lam, eme eteri mure kenawaike abom, eke ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. Ari tamenowu, an neri nenbetem wule yaper an peten sepitye. \v 21 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame, Farisi tame eme etemwou etemwou etep namdebetem. E eike tame? Ere etep woye, ere God erne tuma yaper woye. Tame etem eme wule yaper kuyese beke kip peten sepit. Berai. God eterwou ere etep nenbe. \v 22 Etep womke, Jisas ere emri porere lam, ere emne etep wometem. Kem beke etepkap porere teye? \v 23 An ete tame erne etep wote. An neri nenbe wule yaper peten sepitte, etep wote, e yaku eisau. O an erne etep wote. Ne noub teten sene yite. An etep wote, etepwou yaku eisau. \v 24 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an gwote nowselke tetan. An mureken, an tatame etem nenbe wule yaper an kuyese peten sepitte. Areri mure an kemne peterate. Kem late. Etep womke, ere letken tewoken bulworam tame erne etep wom. An nene wobe. Ne wayen teten neri tukna rowe maime peten sen akek yite. Ere etep wom, \v 25 agetage ete tame ere tatame etemri bitimik wayen teten eri tukna rowe peten eteri maime akek sen yim. Yibetem, ere God eri sig eisau kir wobetem. \v 26 Wobetem, tatame eme wouken akem, eme God erne tuma yenbo etep wom. Gwopte nema akeite wos, kiyi beke la wos nema laye. Etep wom. \s1 Jisas ere Livai erne wopetem. \r (Matyu 9:9-13; Mak 2:13-17) \p \v 27 Yuri Jisas ere ete akek woran yin lam, takis kel petbetem tame ere takis kel rasbetem akek simenem. Tame eri sig Livai. Simenem, Jisas ere erne etep wom. Ne arenken yite. \v 28 Etep wom, ere etek temenem wos nogwape mesginin Jisas eterken yim. \v 29 Eterken yim, Livai ere awos nogwape Jisas erne eteri akek nenem. Nenem, kel petbetem tame nogwape, akeite tame nogwape eme wurisubuk sin etepken awos abetem. \v 30 Abetem, Farisi tameken Moses eteri wule wusoubetem tameken eme etep lam, eme Jisas eri anepoi tame emne etepke wometem. Beke kem kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tatame etemken kem sin awos etep kir abe? E yaper. \v 31 Ere emri wom tuma metem, ere emne tuma awosein etep wom. Tatame eme bepou me tetan, eme kapoyi beke kei, eme dokta emne beke kip yin la. Kapoyi keibe tatame etemwou eme dokta erne yin labe. \v 32 Kau tatame eme etep abobe. An tame yenbo. Etepkap abobe tatame an emne yenbo sene tete wote beke ya. Tatame kau eme etep abobe. An tame yaper. Etepkap abobe tatame an emne etep wote. Kem keremri nenbe wule yaper mesginin God erne kenawaike abote. An etepke nente yam. Ere etep wom. \s1 Jisas ere emne aom takerbe wule wusowum. \r (Matyu 9:14-17; Mak 2:18-22) \p \v 33 Ere etep womke, tatame kau eme Jisas erne etep wom. Yabel nogwape baptais ok wirubetem tame Jon eteri anepoi tame eme wule yenbo sebe, eme awos takerbe. Takerbe, eme God erken tuma namdebe. Farisi etemri anepoi tame eme etepkap kir nenbe. Neri anepoi tame eme etep beke nen. Yabel nogwape eme a abe, eme a beke taker. \v 34 Ere emne awosein etep wom. Tame ere ta panete, ere eri tamenowu emne ta neiste kisbe a ate emne won yate. Ta panete tame ere temente, kap eme ete a mesginte o? Berai. Eme awos abe. \v 35 Yuri ta panete tame ere sene yite, eteri tamenowu eme a takerte. Gwopte an areri anepoi tame etemken tetan, eke eme a abe. \p \v 36 Etep womke, ere emne sekur sakur tuma wuri etep wom. Tame eme pekaten tame oub seba tetan, eme mate meg beke peten, etek beke kape. Etep tete, pekaten mate ere eisauwai sene pekate. \v 37 Yurik nenem wain ok tame eme kiyiri ok tibe girbu sebak beke yewo. Etep tem, yurik nenem wain ok ere wayen pelaube, girbu seba ere pekan wain ok ere selke sirpitbe. Etep tebe, girbu ere yaper tebe. \v 38 Yurik nenem wain ok eme girbu agerke yewobe, girbu ere beke kip peka. \v 39 Tame eme kiyiri wain okwou abe, eme yurik nenem wain ok abe, eme beke metekwas. Eme etep wobe. Kiyiri ok e yenbo. Jisas ere etep wom. \c 6 \s1 Ege si yabelke yaku beke kerete tuma. \r (Matyu 12:1-8; Mak 2:23-28) \p \v 1 Yuri akeite ege si yabelke Jisas ere eteri anepoi tameken eme wit now borke yibetem. Yibetem, anepoi tame eme wit supa kwosin letke sen, eme ek am. \v 2 Am, Farisi tame eme lan etep wom. Neri anepoi tame eme ege si yabelke wit supa kwosin abe, eme neremri wuleke tousibe. E yaper. \v 3 Jisas ere emne awosein etep wom. Devit ere kiyi temenem keryen. Eri nenemkap eme bas rasem. Kap kem ete siglou beke la? Kiyi Devitken eteri wakseken eme kwoi sabetem, kap be aomke am? \v 4 Kwoi sabetem, Devit ere God eteri ake eisauke wurin God eterne newon rasem geil ere peten am. Am, ere eteri wakse emne kir newon am. Neremri wule eme kir tousim. Nemri wule gwopkap. God erne newobe geil God eri akek yaku kerebe tame etemwou eme abe. Devit eter, eteri wakseken eme am, eme emne tuma beke wo. \v 5 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Aren, an ege si yabelri Keryen Tame. Aren, an tatame emne wote, be wos ege si yabelke nente wote, eme kuyese nente. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere let yaper te tame erne eyarem. \r (Matyu 12:9-14; Mak 3:1-6) \p \v 6 Akeite ege si yabel Jisas ere God eteri akek yin wurin tatame emne tuma wosoubetem. Wosoubetem, let yaper te tame ere simenem, eri ya mame e yaper temenem. \v 7 Simenem, Moses eri wule wusoubetem tame etem, Farisi tameken etem eme Jisas erne tuma namdete kelu sopte wom. Etepkap, eme erne lek ten etep abom. Ere kap tame erne ege si yabelke eyarte, o berai? Ere eyarte, nema erne tuma namdete. \v 8 Etep abom, Jisas ere emri porere lan ere let yaper te tame erne etep wom. Ne wayen teten gwok ya. Etep wom, ere wayen etek tetem. \v 9 Tetem, Jisas ere tatame emne etep wom. An kemne wometbe. Nemri wule mapeke wobe? Ege si yabel nema beke nente? Ege si yabelke nema wos yenbo nente, o nema wos yaper nente? Ege si yabel tame wuri ere sate kerake tetan, nema erne kobo lan eyarte, o nema erne yaper nenen ere sate? \v 10 Etep womke, ere emne lan sewuren let yaper te tame erne etep wom. Ne neri let tai. Let tayemke, eri let yenbo tem. \v 11 Yenbo tem, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme etep lam, eme pap wayen etemwou etemwou etep wom. Nema Jisas erne pen sate. Etep wom. \s1 Jisas ere tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) emne wom. \r (Matyu 10:1-4; Mak 3:13-19) \p \v 12 Jisas ere kowke yawon God eterken tuma namden yin eiken beram. \v 13 Ei beram, ere eri anepoi tame emne wopetem, ere emne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) tame emne wom. Wom tame emri sig gwo. \v 14 Wuri ere Saimon. Jisas ere erne akeite sig Pita wom. Wuri ere Andru, Saimon eteri mase. Akeite tame eme Jems, Jon, Filip, Bartolomyu, \v 15 Matyu, Tomas. Wuri ere Alfius eteri yen Jems. Wuri ere Saimon, eri sig wuri Selot. \v 16 Wuri ere Judas, Jems eteri yen. Wuri ere Judas Iskariot. Yuri ere Jisas erne yena tem. \s1 Jisas ere tatame nogwape emne eyarem. \r (Matyu 4:24-25; Mak 3:7-12) \p \v 17 Jisas eteri anepoi tameken eme kow mesginin warem, wurselke tetem. Tetem, tatame nogwape eme yam. Judia distrikri tatame, Jerusalem komri tatame, peik barke tetan kom pes Tairken Saidonken ete komri tatame eme etep yan temenem. \v 18 Yam, eme Jisas eri tuma mette yam. Ere let nai tewo nai tatame emne yenbo nente yam. Gabo yaper gulelemenem tame etem kir eme yam, Jisas ere gabo emne pekeroukbetem. \v 19 Pekeroukbetem, eme abom, Jisas ere mureken temenem, eke tatame nogwape eme erne let kerete yam. Eme yenbo tete eke abom. \s1 Jisas ere wom. Eikse akse tatame eme metekwaste. \r (Matyu 5:1-12) \p \v 20 Jisas ere eri anepoi tame emne lan etep wom. Kem eikse akse tatame, kem metekwaste. God ere kemne kom panen sibe. \v 21 Gwopte kwoi sabe tatame kem metekwaste. Kem a an se kir tete nenbe. Gwopte kerabe tatame kem metekwaste. Yuri kem sou sak keyete nenbe. \v 22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kem ane kenawaike abobe. Etepkap, tatame eme kemne beke metekwas, eme kemne magel taite, eme kemne tuma yaper wote, eme kemne etep wote. Kem tatame yaper. Etep tete, kem metekwaste. \v 23 Kemri tokwo eisau e God eteri komke tetan, eke kem metekwaste. Gwopte tetan tatame etemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne kir yaper nenbetem. \v 24 Wosbasken tame, kem selpap yaper tete nenbe. Gwopte kem wosbasken, kem metekwasbe. Yuri kem beke kip metekwas. \v 25 Gwopte a an, se kir tebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem kwoi kenake sate nenbe. Gwopte sou sak keyebe tatame, yuri kem selpap yaper tete, kem keratirte nenbe. \v 26 Tatame nogwape eme kemri sig eisau wobe, yuri kem selpap yaper tete. Etemri yeiwarege kiyi eme yikwokwo tuma wusoubetem tame emri sig eisau kir wobetem. \s1 Peiktame emne pap yewobe wule. \r (Matyu 5:38-48) \p \v 27 Ari tuma metbe tatame, an kemne wobe. Kem kemri peiktame emne pap yewote. Tatame eme kemne beke metekwas, kem emne noub nente. \v 28 Tatame eme kemne tuma yaper wobe, kem emne tuma yenbo sein wote. Tatame eme kemne yaper nenbe, kem emne God erken tuma namdete. \v 29 Tame eme kemne pouyek buroute, kem sene ep yekwo pouye sene taite, eme sene etek buroute. Tame eme kemri tame oub pette wote, kem emne tame oub wurisubu mane newote. Kem emne peske newote. \v 30 Tame eme kemri wos bepou me pette wote, kem emne eger mane tete. Kem emne bepou me newote. Newote, yuri kem emne mane etep wote. Ne nemne awosein newote. \v 31 Be wos kem abobe, akeite tatame eme kemne yenbo nenbekap, kem emne etepwou nenbetete. \p \v 32 Kemne pap yewobe tatame etemwoune kem pap awosein yewobe, kem tatame yenbo beke kip te. Wule yaper nenbe tatame eme etep kir nenbe. Emne pap yewobe tatame eme emne awosein pap yewobe. \v 33 Tame eme yaper nenbe tame emne yenbo nenbe, yaper nenbe tame eme emne yenbo awosein nenbe. Eme akeite tame emne yenbo beke nen. Kerem, kem akei tatame emne yenbo nente. Kemne yenbo nenbe tame etemnewou kem yenbo nente, God ere kemne noub beke kip nen. \v 34 Yaper nenbe tame eme akeite yaper nenbe tame emne wos newobe. Newobe wos eme yuri awosein petbe. Kerem, kem wos newote, kem awosein pette mane abote. Wos awosein newote tame etemnewou kem newote, God ere kemne noub beke kip nen. \v 35 Kem kemri peiktame emne pap yewote, emne wule yenbo nente. Kem tame emne wos newote, kem awosein pet mane abote. Kem etep nente, yuri kem awosein tokwo eisau pette nenbe. Kem Hevenke tetan God eteri yen seken tete nenbe. God eterne pir beke wo tatame, yaper nenbe tatame God ere emne kobo metbe. Kem etep emne kir nenbe. \v 36 God ere kemne kobo labekap, kem akeite tatame emne etep kir kobo late. \s1 Tatame emri porere kem mane si late. \r (Matyu 7:1-5) \p \v 37 Kem akeite tame emri porere, emri nenbekap mane etep wote. Eme tame yaper. Kem etep nente, God ere kemne awosein si lan etep wote. Kem tame yaper. Kem tatame emne tuma mane namdete. Kem etep nente, God ere keremne tuma awosein namdete. Tame eme kemne yaper nente, kem emne tuma mane wote. Kem etemken me gerute. Kem etep nente, keremri yaper nenbekap, God ere wan gette, ere sene beke kip abo. \v 38 Kem akeite tame emne wos newote, God ere kemne awosein newote, wos nogwape neri let pelaute nenbe. Kem tatame emne wos newobekap, God ere kemne awosein etepke newote nenbe. Jisas ere emne etep wom. \p \v 39 Sene ere emne sekur sakur tuma emne etepke wusowum. Le si tame eme akeite le si tame emne kelu kuyese beke kip petera. Eme emne kelu peterate, eme me belen yin emi yaperke warte nenbe. \v 40 Porere petbe yen eme etemri tuma wusoube tame emne beke teitkwun. Eme porere noub pette, eme etemri tuma wusoube tame etemkap tete. \v 41 Kem geisimase etem nenbe yaper wos nebule mane abote. Beke kem etemri yaper nenbe wule nebule si labe, kemri nenbe wule yaper eisau kem beke la? \v 42 Kerem nenbe wule yaper e eisauwai. Kem geisimase emne etep mapeke wobe. Kem nenbe wule yaper nebule an nene peterate, God ere eyarte. Etep wobe. An kemne wobe, kem tuma yikwokwobe tame. Kem kerem nenbe wule yaper kiyi mesginte, sene kem geisimase etem nenbe wule yaper kuyese lan peterate. \s1 Me yaper eme supa yaper yabe. \r (Matyu 7:16-20; 12:33-35) \p \v 43 Me yaper eme supa yenbo beke kip ya. Me yenbo eme supa yaper beke kip ya. \v 44 Tame eme me supa labe, eme abobe, e me yenbo o me yaper. Tame eme mane supa kwoste, eme kwaye supa beke kip kwos. Eme keibe supa kwutete, eme lagken kupunubur supa beke kip kwute. \v 45 Tame yenbo eme porere yenbo tetan, eme wos yenbo nenbe, eme tuma yenbo wobe. Tame yaper eme porere yaper tetan, eme wule yaper nenbe, eme tuma yaper wobe. Tame emri porere tetankap, eme wobe tuma eme etepkap wobe. \s1 Ake kerebe wule peske tetan. \r (Matyu 7:24-27) \p \v 46 Beke kem ane keryen, keryen wobe, sene kem ari tuma kelu beke tobo. \v 47 Arenken yabe tatame, areri tuma kelu tobobe tatame eme mapkap? \v 48 Ete tatame eme ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau kiyi peren waren yuri eme seg yewobe wulekap eme kiyi pape sogwunen sel ek yenbe. Yenbe, yuri ok ere wayen gwomun ake erne rube, ake ere beke tere. Tame eme ake yenbo kerebe, ete ake ere beke kip tere. \v 49 Ari tuma meten beke tobo tatame eme akeite ake kerebe tamekap. Eme kwat mei eisau beke per. Yuri ok ere wayen gwomun, agetage ake ere teren ake ere yaperwai tebe. Jisas ere etep wom. \c 7 \s1 Jisas ere ei nai tame etemri apeilake eteri yaku kerebe tame erne eyarem. \r (Matyu 8:5-13) \p \v 1 Jisas ere ete tatame emne tuma wusowun omon, ere Kaperneam komke yim. \v 2 Yim, Romri ei nai apeilake ere etek temenem. Temenem, ere eri yaku kerebe tame wuri erne metekwasmenem. Ete yaku kerebe tame ere kapoyi meten sate kerake tem. \v 3 Sate kerake tem, ei nai tame emri apeilake ere etep metem, Jisas ere yam. Etep metem, ere Juda etemri apeilake emne won yim, eme Jisas erne womette yim, ere ete yaku kerebe tame erne yenbo nente wom. \v 4 Jisas erne yin lam, eme erne noub etep wom. Ei nai tame etemri apeilake ere tame yenbo. Ne erne kobo late, ne eteri yaku kerebe tame erne eyarte. \v 5 Ere Juda tame berai, ere nemne pap yewobe. God eteri ake wuri ere nemne kerem. Etepkap ne eri yaku kerebe tame erne eyarte. Ere kip sate wurken. Etep wom. \p \v 6 Jisas ere etemken yin ere ake mekinke yan tebetem, ei nai tame emri apeilake ere eteri tamenowu emne won yan eme Jisas erne etep wom. Ei nai apeilake ere etep woye. Me teye. An nene yaku newote wurken. An tame yenbo berai, ne ari akek mane yan worate. \v 7 An tame yenbo berai, eke an nene beke kip yan la. Ne tumawouke wote, ari yaku kerebe tame ere yenbo ek mette. \v 8 An apeilake, an akeite apeilake eteri kulke tetan. Ari ei nai tame eme ari kulke tetan. An ei naite tame wuri erne yite wobe, ere ek yibe. An akeite erne yate wobe, ere ek yabe. An ari yaku kerebe tame erne yaku kerete wobe, ere ek kerebe. Etepkap an metten, ne keryen, ne tumak wote, areri yaku kerebe tame ere yenbo tete. \p \v 9 Jisas ere ete tuma metem, ere wouken aken peikkeren erne semoumenem tatame nogwape emne etep wom. An kemne wobe. Ete tame ere kenawaike abobekap, Juda tame eme etepkap kenawai beke abo. Ere emne teitkwunten. Ere metten, an let nai tewo nai tame emne kuyese eyarte. \v 10 Etep womke, ei nai tameri apeilake eri won yam tame eme apeilake eri akek sene yim. Yin lam, yaku kerebetem tame ere yenbo metem. \s1 Jisas ere tame taureyen erne wou sene newom. \p \v 11 Yuri Jisas ere Nain komke yim, eri anepoi tame, nogwape tatameken eme eterken yim. \v 12 Yim, ere kom ser eru mekinke temenem, komri tatame eme sam tame wuri erne sen yam. Sam tame eteri nawo te wane ta. Teri yen wurisubuwai eter sam. Ere sam, nogwape tatame, wane taken eme tame kupa sen yibetem. \v 13 Sen yibetem, Jisas ere wane tene lam, ere tene kobo kenake lan tene etep wom. Ne mane kerate. \v 14 Etep womke, ere yin ere tame kupa rasmenem tiy let kerem. Kerem, tiy sen yibetem tame eme sene beke yi, eme etek sen tetemenem. Tetemenem, Jisas ere etep wom. Tame taureyen, an nene wobe. Ne wayen site. \v 15 Etep wom, sam tame ere sene wayen sin ere tuma sene namdem. Tuma sene namdem, Jisas ere yen erne nawo tene newom. \v 16 Newom, nogwape tatame eme aken God eri sig eisau etep wom. Tuma wusou tame ere yan neremken tetan. Eme sene etep wom. God ere eri tatame emne sene pette yam. \v 17 Etep wom, Jisas ere nenemkap Judia distrik komri tatame, mekinke temenem komri tatame eme akei metem. \s1 Jon ere eri anepoi tame pes epne won Jisas erne late yim. \r (Matyu 11:2-19) \p \v 18 Baptais ok wirubetem tame, Jon, eri anepoi eme Jon erne Jisas eri nenbetem wule akei wusowum. \v 19 Jon ere eri anepoi tame pes epne won yam. Yam, ere epne etep wom. Kiyi an wom. Tame wuri, Krais, ere yate nenbe. Kep yin Jisas erne tuma wuri etepke womette. Ne Jon eter kiyi wom tame, o nema akeite tame erne koute? \v 20 Etep wom, eke ere epne Jisas eterne yin late wom. Yin lam, epe Jisas erne etep wom. Baptais ok wirube tame, Jon eter, ere nesne woye, eke nesa yawo. Nesa nene tuma wuri womette. Ne kap Jon eter kiyi wom tame, o nema akeite tame erne koute? Etep wometem. \p \v 21 Epe yamenem yabel, Jisas ere eikina abona let nai tewo nai tatame emne eyarbetem. Gabo yaper emne ere pekeroukbetem. Le simenem tatame nogwape ere emne noub eyarem, eme kuyese sene labetem. \v 22 Etep nenbetem, ere Jon eteri anepoi tame epne awosein etep wom. Kep sene yin Jon erne kepri laye wos, kepri metbekap erne etep wusoute. Le si tatame emne an eyarbe, eme le sene kuyese labe. Tewo yaper tetan tatame an emne eyarbe, eme sene kuyese yibe. Numa pe tame an emne eyarbe, eme sene noub tetan. Wan si tatame an emne eyarbe, eme wan sene kuyese metbe. Sam tatame an emne wobe, eme wou sene petbe. Eikse akse tatame emne an God eteri tuma yenbo emne wusoube. \v 23 Tame eme ari nenbekap lan etep abote, gwo tame God eter ere erne won yam. Etep abote tame emri selpap e yenbo. Eme selpap pes berai, etepkap eme metekwaste. Etep wom. \p \v 24 Jon eri anepoi epe sene yimke, Jisas ere tatame emne Jon eterne etep wom. Kiyi kem tameken berai emik yim, Jon erne late yim, kem be woske late yim? Kap kem etep abobetem, Jon ere polik sen yibe me takekap, ere mureken berai. An kemne wobe. Ere etepkap berai. Ere mureken tame. \v 25 Kap kem etep abobetem, yenbotanbo tame oub warbe tame erne nema late. An kemne wobe. Jon ere tame oub yenbo beke war. Yenbotanbo tame oub warbe tame, wosken tame eme tameken berai emik beke kip yin sewur. Eme ake yenbok temenbe. \v 26 Kap kem etepke abobetem, nema God eteri tuma wusoube tame erne late. Ye. An kemne wobe. Jon ere God eteri tuma wusoube tame. Ere kiyiri tuma wusoube tame emne akei teitkwunbe. Ere tame eisau. \v 27 God ere bas rasem tuma Jon eterne wobe. Metye. Areri tuma wusoube tame ere nene taresin yite. Ere neri yate kelu eyarte. Etep wom. \v 28 Jisas ere sene wom. An kemne wobe. Jon ere nowselri tatame nogwape emne epiye tetan. Jon eri kin yekwok ane kenawaike abote tatame eme mette, an etemri nenbetem wule yaperke sate. Jon ere etep beke met. Etepkap, God eri kom panen simenem komri tatame etemri sig nebuleken tame, emri sig e Jon eri sig epiye tete nenbe. Jisas ere etep wom. \p \v 29 Tatame nogwape kel petbe tameken eme eri tuma metem, eme etep wom. God eri wule yenbo. Etep wom. Kiyi ete tatame eme emri wule yaper aken mesginin Jon ere emne baptais ok wiruwum. \v 30 Farisi tame, Moses eri wule porereken tame etem eme God eri tuma magel tayem, emne baptais ok wirute mo wom. \v 31 Jisas ere etep wom. Gwopte tetan tatame eme mapkap tatame? An kemne wusoute. \v 32 Eme ake maklek sou teten sewurbe yenkap. Eme akeite yen emne tuma won etep wobetem. Nema sekwo lombe, me pebe, kem sekwo kir beke lom. Nema wokerabe, kem nemne kir beke panen kera. Nerem tebekap kem etep beke nen. Yen etem eme etep wobetem. Be wos yen eme nenbetem, akeite yen eme yaper wobetem, eme beke nen. \v 33 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere yan yabel nogwape ere awos beke a, wain ok kir beke a. Kem ari woye tame, kem erne lam, kem etep wom. Ete tame ere etep nenbe, erne gabo guleleten. \v 34 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yam, an a abe an wain ok kir abe, kem ane etep wobe. Ek la. Ere a kenake abe tame. Ere wain ok kenake abe tame. Ere kel petbe tameken akeite wule yaper nenbe tame etemken gerebe. Kem etep wobe. Be wos an nenbe, kem etep wobe. E yaper. \v 35 God eri porere petem tatame eme metten, God eri porere e seken. Jisas ere etep wom. \s1 Ta wuri te kwar sen yin Jisas eteri tewok sirim. \p \v 36 Farisi tame ere Jisas erne wom, ere eterken a ate wom. Wom, Jisas ere eteri akek yin sin a abetem. \v 37 Abetem, ta wuri te wule yaper tobobetem ta, te ete komke temenem. Temenem, te metem, Jisas ere Farisi tame eteri akek a abetem. Etep metem, te papek nenem gin peten sen ek yim. Gin e kwar yenbo yewomenem. \v 38 Te yin Jisas eri magel ganke teten eteri tewo tobo mekinke keram. Kerabetem, le ok Jisas eteri tewo luke yeirbetem, te Jisas eri tewo etetri tare takek saketem, te eri tewo etetri ragike bwoyin eri tewo kwar pebetem. \p \v 39 Jisas erne a ate wom Farisi tame ere etep lam, ere eter maime etep wom. Jisas ere God eri tuma wusoube tame seken berai. Ere seken temente, erne let kereye ta teri nenbe wule yaper, ere etep noub mette. An labe, ere etep tene beke met. Ere maime etep wom. \p \v 40 Jisas ere erne etep wom. Saimon, an tuma wuri nene wote. Saimon ere etep wom. Tuma wusoube tame, ne ane wote. \v 41 Ere etep wom. Kel newobe tame ere tame pes epne kel newom. Tame wuri erne ere 100 kina newom, tame wuri erne ere 10 kina newom. \v 42 Yuri epe kel berai, epe awosein beke newo. Kel newom tame ere etep wom. Etep temenem. Ane sene mane newote. Etep wom, eike kenawaike metekwasem? Eike kerake metekwasem? \v 43 Saimon ere awosein etep wom. Ete tame ere kel nogwape petem, ete kel ere maime erne sene beke newo, eter ere metekwaswai tem. \v 44 Etep wom, ere ta tene petkwo lan Saimon erne etep wom. Gwo ta ne tene laye. An neri akek yan woraye, ne ane tewo ok keyate ok beke newo. Ete ta te ari tewo etetri le okke keyaye, etetri tare takek okse saketeye. \v 45 Ne ane beke metekwas, ne ane beke bwoi. An yan woraye, ete ta te ane tewo etetri ragike bwoiwo. \v 46 Ari tare ne kwar beke pe. Etet te ari tewo kwar peye. \v 47 An nene wobe. Te ane metekwasye, ane pap yewoye, an teri wule yaper peten sepitye. Eike tatame eme wule yaper nen kerake nente, ete tatame eme ane pap kerake yewote. \v 48 Etep wom, Jisas ere ta tene etep wom. Neri wule yaper an peten sepitye. Etep wom. \p \v 49 Tame eme eterken sin a abetem, eme etemwou etemwou namdem. Ete tame ere eike? Ere wule yaper peten sepitbe. \v 50 Etep wom, Jisas ere ta tene etep wom. Ne ane aboye, etepke an neri wule yaper peten sepitye, God ere nene sene petye. Ne selpap yenbo meten yite. Etep wom. \c 8 \s1 Ta kau eme Jisas eri tuma mette abom, eme erne semowum. \p \v 1 Yuri Jisas ere kom komke yin sewurbetem, ere tatame emne God eri kom panen site tuma wusowum. Eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes (12-pela) keyem tame eme eterken sewurbetem. \v 2 Ta kau kiyi gabo emne gulelemenem, Jisas ere gabo pekeroukum, ta kau kiyi eme let nai tewo naimenem, ere emne eyarem. Ete ta etem kir eme eterken sewurbetem. Ta wuri te erken sewurbetem, teri sig Maria. Te Makdala komri ta. Kiyi gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme tene gulelemenem, Jisas ere ete gabo emne pekeroukem. \v 3 Akeite ta te eterken sewurbetem, teri sig Joana. Te Herot eteri ake lakerebetem tame, Kusa, eteri ta. Akeite ta teri sig Susana. Ta nogwape eme Jisas eterken sewurbetem, ete ta eme Jisas erne, eri anepoi tame etemne kobo lan emne kelken awosken newobetem. \s1 Tame ere wit supa nowke panbelen sewurem sekur sakur tuma. \r (Matyu 13:1-9; Mak 4:1-9) \p \v 4 Kom komri tatame nogwape eme yan Jisas erne late yabetem. Yabetem, eme Jisas eter temenem emik yabetem, Jisas ere emne sekur sakur tuma wuri etep wom. \v 5 Tame ere wit supa peten nowke yin panbelen sewurem. Panbelen sewurem, wit supa kau keluke yeirim, tame eme yan tewok teitem, eke ap eme yan ete supa am. \v 6 Supa kau pape luke yeirin pam wayem. Pam wayem, sel okken berai, eke supa eme sok ten akei saiwom. \v 7 Wit supa kau eme keikei waboi somok yeirin pam wayem, keikei waboiken witken etep eme kir wayem, wit emne keikei waboike bureren yaper tem. \v 8 Wit supa kau eme sel yenbok yeirin rekwan eisau tem, eme supa nogwape yam. Wurare wurare eme supa nogwape (100) yam. Etep wom, Jisas ere sene wom. Metye. Tatame eme wanken eme wan wurik mette. Etep wom. \s1 Sekur sakur tumak wobe tuma somo. \r (Matyu 13:10-17; Mak 4:10-12) \p \v 9 Jisas eri anepoi eme erne sekur sakur tuma somo wolam. \v 10 Jisas ere awosein etep wom. God eri kom panen site tuma kiyi berasmenem an kemne wusoube. Keremwou kem noub metbe. Akeite tatame emne an sekur sakur tumawou wobe, eme noub beke met. Eme emri lek labe wos eri somo eme beke la. Eme tuma metbe, tuma somo eme beke met. \s1 Wit supa sekur sakur tuma somo. \r (Matyu 13:18-23; Mak 4:13-20) \p \v 11 Ari kiyi woye sekur sakur tuma somo ere gwo. God eteri tuma e wit supakap. \v 12 Tatame kau eme God eri tuma metbe, eme keluke yeirbe wit supakap. Eme tuma metbe, sene Satan ere yan ete tuma peten sepitbe. Ere etepke abobe. Eme kenawaike mane abote, God ere emne kip pette wurken. \v 13 Tatame kau eme tuma metbe, eme pape luke yeirbe witkap, eme God eri tuma agetage meten pap yewon metekwasbe. Kerake ten, sene akeite wos emne seilabe, eme God erne sene mesginbe. \v 14 Tatame kau eme tuma metbe, eme keikei waboi somok yeirbe wit supakap. Eme God eteri tuma metbe, sene eme nowselri wosken kelken etewouke abobe, eke ete woske emne ragerbe. Etep tebe, eme God eri yaku noub beke kere. \v 15 Tatame kau eme tuma metbe, eme sel yenbok yeirbe wit supakap. Eme tuma metbe, eme noub sebe, eme God eri yaku kerebe, eme noub yenboke nenbe. \s1 Tatame eme lam ouke beke gumkere. \r (Mak 4:21-25) \p \v 16 Tame eme lam yarbe, eme ouke beke gumkere, o eme tiy kulke beke tuk. Berai. Eme tiy mekerke tukbe, eme le kuyese labe, tame eme akek wurbe, eme kuyese labe. \v 17 Gwopte berasten wos, yuri ete wos tatame nogwape eme late nenbe. Wos nogwape gwopte berasten, yuri eme mette nenbe. \v 18 Kem tuma noub mette. Porere yenbo tetan tatame eme tuma metbe, eke tuma somo eme kir metbe. Ete tatame an emne tuma sene wusoute, eme sene mette. Porere yaper tetan tatame eme tuma metbe, eke tuma somo eme beke kip met. Emri metyekap eme sene wan getbe. Ete tatame an emne tuma sene beke kip wusou. Jisas ere etep wom. \s1 Eike eme Jisas eteri nawoken eri maseken? \r (Matyu 12:46-50; Mak 3:31-35) \p \v 19 Jisas ere tuma wusoubetemke, eri nawoken maseken eme erne late yam. Yam, tatame nogwape eme wurisubuk wurmenem, eke eme kom genik tetpete wurmenem. \v 20 Etep tem, tame wuri ere Jisas erne etep wom. Neri nawoken maseken eme ep yekwo kom genek kouten. Eme nene late yawo. \v 21 Jisas ere erne awosein etep wom. Eike tatame eme God eri tuma meten tobobe, ete tatame etem eme areri nawokap areri geisimasekap. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere mou marye eisau wotakem. \r (Matyu 8:23-27; Mak 4:35-41) \p \v 22 Yuri Jisas ere eteri anepoiken eme perek warem, ere emne etep wom. Nema peik kupa keraruke wute. Etep won, eme ek yim. \v 23 Yibetem, Jisas ere perek tuknamenem, marye eisau yam, ok sare pere barke ten bolan wayen pelaute nenbetem, eme sate kerake tem. \v 24 Etep tem, anepoi tame eme Jisas erne yan teren wayen sin etep wom. Aneyen, nema sate nenbe. Etep womke, Jisas ere wayen teten maryeken ok sareken epne wotaken, maryeken ok sareken epe beyim. \v 25 Beyimke, ere emne etep wom. Mapeke teye, kem ane kenawaike beke abo? Etep wom, eme wouken aken etemwou etemwou namden etep wom. Ete tame ere eike? Ere maryeken ok sareken wotakeye, epe eri tuma meten agetage beiwo. Etep wom. \s1 Jisas ere tame wuri erne gulelemenem gabo pekeroukum. \r (Matyu 8:28-34; Mak 5:1-20) \p \v 26 Eme sene yibetem, eme Galili peik kupa keraruke yin Gerasa yekwok yin gayim. \v 27 Yin gayin ere barke yawon tetem, kom sagri tame wuri ere erne yan etek lam. Gabo eme ete tame erne gulelemenem. Gulelemenem, ere mate beke ger, ere akek beke te. Ere tame sele mei temenem emik temenem. \v 28 Ere Jisas erne lam, ere taye pitin eteri tewo tobok waren tuknan erne noubke etep wom. Jisas, ne Keryen God Eteri Yen. Kap ne ane mapeke tete nenbe? An nene wobe. Ne ane mane pete. Etep wom. \v 29 Kiyi Jisas ere gabo erne etep wom. Ne tame erne mesginte. Etep wom, eke tame ere etep wom. Kiyi tewo nogwape gabo ere tame erne keresukbetem, tatame eme erne peten erne let tewo waia kepke peikrasen erne akek won yibetem. Akek yin tebetem, ere kep roborasen, gabo eme tame erne gulelemenen tame berai emik yibetem. \v 30 Jisas ere ete tame erne etep wometem. Neri sig map? Ere awosein etep wom. Ari sig Ei Nai Tame Nogwape. Eme gabo nogwapewai, etepkap eri sig ete Ei Nai Tame Nogwape. \v 31 Gabo eme Jisas erne worwor etep wom. Ne nemne mane won ker tetan komke yite. Etep wom. \p \v 32 Por nogwape eme mekinke temenem, eme kowke an sewurbetem. An sewurbetem, gabo eme Jisas erne etep wom. Ne nemne ete por etemne won yite. Jisas ere awosein etep wom. Kem epe yi. \v 33 Etep womke, gabo eme ete tame erne mesginin yin, eme por etemne yin gulelem. Gulelem, por eme agetage amekirin yin emi yaperke warkuten peik kupak kerpen okke an saiwom. \v 34 Saiwom, por lakerebetem tame eme etep lam, eme amekirin yin kom sagri tatame, boul komri tatame emne emri lam wos wusowum. \v 35 Wusowum, tatame eme metem, eme ete wos late yim. Yin lam, kiyi gabo gulelemenem tame ere tame oub waren Jisas eri tewo tobok simenem. Simenem, eri porere yenbo temenem. Temenem, tatame eme etep lan, eme akem. \v 36 Akem, Jisas ere gabo gulelemenem tame erne noub nenem kiyi yan lam tatame eme yuri late yam tatame emne emri lam woskap etep wusowum. \v 37 Wusowum, Gerasa yekwori tatame eme etep metem, eme kenake aken Jisas erne etep wom. Ne nemne mesginin yite. Etep wom, ere perek waren sin ere sene yite wom. \v 38 Sene yite wom, kiyi gabo erne gulelemenem tame ere erne etep wom. Sen. Nesa etep yite. Jisas ere erne wotaken erne sene won erne etep wom. \v 39 Ne neri komke sene yite. God ere nene nenemkap, ne kom tatame emne etep wusoute. Etep wom, tame ere eteri komke sene yin Jisas ere erne nenemkap ere tatame emne etep wusowum. \s1 Jisas ere yen wuriken ta wuriken epne eyarem. \r (Matyu 9:18-26; Mak 5:21-43) \p \v 40 Jisas ere peik kupa keraruke sene wum, tatame nogwape eme erne etek koumenem. Koumenem, eme erne lam, eme metekwasem. \v 41 Metekwasem, God eteri akek yaku kerebetem tame, eri sig Jairus, ere yan Jisas eteri tewo tobok waren erne etep wom. Ne ari akek yate. \v 42 Ari yedeyen te sate nenbe. Ne tene eyarte. Etep wom. Eri yen te wurisubuwai. Teri nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela). \p Eme etep keluke yibetem, tatame nogwape eme Jisas eterken mekin mekin kirkir yibetem. \v 43 Yibetem, etemri wuri te worta sibetem, nabe ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) te worta sibetem. Worta sibetem, te dokta emne late yim, eme tene beke eyar. \v 44 Beke eyar, eke te yan Jisas eri tame oub megke kerelam. Letke kerelam, teri sibetem worta omom. \v 45 Omom, Jisas ere etep wom. Eike ane let kerelaye? Tatame nogwape eme etep wom. An berai. Pita ere etep wom. Aneyen, ne laye. Tatame nogwape eme nerenken mekin mekin kirkir yibe, kau eme nene tigerye. \v 46 Jisas ere etep wom. Ari mure kau yiwo. Ta o tame ane let kerelaye, eke ari mure kau yiwo, an etep metye. \v 47 Etep womke, ete ta te abom. Ere ane laye. Etep abom, te aken poipoi yin Jisas eteri tewo tobok warem. Warem, te tatame nogwape etemri bitimik teri let kereye tuma somo erne wusowum. Te etep wom. An worta sibetem. Gwopte an nene let kerelaye, eke agetage ane sibe worta omoye, eke an yenbo teye. \v 48 Jisas ere tene etep wom. Ari yen, ne ane kenawaike aboye, an nene eyarte. Etep aboye, eke ne yenbo metye. Ne wayen teten noub me yin site. Ere tene etep wom. \p \v 49 Ere som wobetem, tame wuri ere Jairus eri ake mesginin yam, Jairus erne etep wom. Ne tuma wusoube tame erne mane panen yate. Neri yen te saye. \v 50 Jisas ere etep metem, ere Jairus erne etep wom. Ne mane akte. Ne ane kenawaike abotek, neri yen te sene yenbo tete. \v 51 Etep won eme sene yin Jairus eri akek yam. Yam, tatame nogwape eme eteri akek kir wurte wom, Jisas ere emne wotakem. Wotaken ere Pita, Jon, Jems, anenawo etemwou eme eterken wurim. \v 52 Wurim, tatame nogwape eme etek siyewon, yen tene keratirbetem. Keratirbetem, Jisas ere emne etep wom. Kem mane kerate. Te beke sa. Te bepou me tuknaten. \v 53 Etep womke, eme eri wom tuma sou sakken keyetirbetem. Eme etepke abom. Te me saye. \v 54 Eme sou sak keyetirbetemke, Jisas ere yen etetri letke keren tene etep wom. Yen, ne wayen site. \v 55 Etep wom, yen teri wou sene yam, te agetage wayen sene sim. Sim, Jisas ere anenawo epne etep wom. Kep tene a newon ate. \v 56 Etep womke, anenawo epe wouken akem. Wouken akem, eke Jisas ere epne etep wom. Ari nenyekap kep tatame emne mane wusoute. Etep wom. \c 9 \s1 Jisas ere tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) emne yaku newom. \r (Matyu 10:5-15; Mak 6:7-13) \p \v 1 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne won yam, ere emne etep wom. An kemne mure newote, kem gabo nogwape kuyese pekeroukte, let nai tewo nai tatame emne kuyese eyarte. Etep wom. \v 2 Newom, ere emne God eri kom panen si tuma wusoute, let nai tewo nai tame emne yenbo nente won yite wom. \v 3 Yite wom, ere emne etep wom. Kem wos mane sen yite. Kem kwokwul mane sogwunen yite. Ayer mane peleikte. Awos, kel mane kir peten sen yite. Tame oub pes mane sen yite. \v 4 Ma komke kem yite, eme kemne emri akek panen yite, kem eteri akewouke yin temente. Kem akeite akeite akek mane yite. \v 5 Ma komke kem yite, eme kemne yaper nente, kem ete kom mesginin yite. Yite, kem tewo subu etek nubutkwunte. Ete komri tatame eme etep lan, eme etep abote. O nema emne yaperke nenye, eke yuri God ere nemne yaper awosein nente nenbe. \v 6 Etep womke, eri anepoi tame eme kom komke yin God eri tuma yenbo wusowun, sewurbetem, let nai tewo nai tatame emne yenbo nenen sewurbetem. \s1 Herot ere abom. Jisas ere eike? \r (Matyu 14:1-2; Mak 6:14-16) \p \v 7 Apeilake Herot ere Jisas eri nenbetemkap metem, ere ep abon ep abom. Tame kau eme etep wobetem. Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere selek sene wayem, ere mure peten, ere eke rigrabe nenbe. \v 8 Kau eme etep wobetem. Elaija ere selek sene wayem, ere ete rigrabe nenbe. Kau eme etep wobetem. Kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri wuri ere sene wayem, ere eke rigrabe nenbe. \v 9 Etep wobetem, Herot ere etep wom. An metbe, tame wuri ere rigrabe nenbe. Kap ere eike? Ere Jon berai. Jon erne an kiyi wak regem. Etep wom, ere Jisas erne late abom. \s1 Jisas ere tame nogwape (500) emne a newon am. \r (Matyu 14:13-21; Mak 6:30-44; Jon 6:1-13) \p \v 10 Jisas ere won yim tame eme sene yan emri nenbetem nogwape woskap eme Jisas erne wusowum. Wusowum, ere emne panen etemwou Betsaida komke yim. \v 11 Yim, tatame eme etep metem, eme erne semowun yim. Yim, Jisas ere etep lam, ere emne metekwasen, ere emne God eri kom panen siten tuma yenbo wusoubetem, ere let nai tewo nai tatame emne eyarbetem. \v 12 Eyarbetem, perpe yabel warbetem, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame eme yan erne etep wom. Nemri tetan emi gwo e tameken berai. Ne tatame emne won eme kom komke yin awos peten an etek tuknate. \v 13 Jisas ere emne etep wom. Kerem, kem emne awos newon ate. Etep womke, eme erne awosein etep wom. Nema a berai. Nema geil ep yekwo let omyen sok peswouke tetan. Ne mapeke abobe? Nema yin tatame nogwape emne a tukte o? Eme etep wom. \p \v 14 Tame nogwapewai (500) eme temenem, Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Kem emne wote, eme nogwape nogwape kenakena (50 50ke) site. Etep wom. \v 15 Eri anepoi tame eme tatame nogwape emne etepke won sim. \v 16 Simke, Jisas ere geilken omyen sokken peten sen ere le nelke niru lan God erne pir wom. Pir wom, ere geilken omyen sokken pekayewon eri anepoi tame emne newom. Newom, eme peten tatame nogwape emne newopit peteyam. \v 17 Newopit peteyam, eme an se kir tem, a tep anepoi tame eme peten kwora sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etek yewon pelawon yam. \s1 Pita ere Jisas erne etep wom. Ne Krais, God eter won yam tame. \r (Matyu 16:13-19; Mak 8:27-29) \p \v 18 Yuri Jisas ere kena wiwi God erken tuma namdebetem, eri anepoi tame eme eterken temenem, ere emne etep wom. Tatame nogwape eme ane mapeke wobe, an eike? \v 19 Eme erne awosein etep wom. Kau eme etepke wobe. Ne tatame emne baptais ok wirubetem tame Jon. Kau eme nene etep wobe. Ne kiyi temenem tuma wusoubetem tame Elaija. Kau eme nene etepke wobe. Ne God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri wuri, ne selek sene wayem. \v 20 Ere emne etep wom. Kerem, kem ane mapeke wote, an eike? Pita ere awosein etep wom. Ne Krais, God eter nene won yam tame. Etep wom. \s1 Jisas ere wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Matyu 16:20-28; Mak 8:30—9:1) \p \v 21 Ere etep womke, Jisas ere emne wotaken emne etep wom. Pita eri woye tuma kem tatame emne mane wote. \v 22 Ere emne sene etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an mus eisau nogwape mette nenbe. Juda etemri apeilake tameken God eri akek yaku kerebetem tameken emri apeilake Moses eri wule tuma wusoubetem tameken eme ane magel taite, eme ane pen sate nenbe. Yabel pes tete, mur wote, God ere ane wote, an wou sene peten sene wayen yite nenbe. \v 23 Etep wom, ere anepoi tame akei emne etep wom. Eike tame eme arenken anepoi yite, eme gwopke tete. Eme maime teitkwunte. Ari mette muskap eme kwokwos kwokwos kir etep sete. Eme etep tete, eme arenken yite. \v 24 Tame eme emri maime wusomwou abote, eme yaper tete nenbe. Tame eme arenwoune kenawaike abote, eme maime wusom beke abo, yuri eme yenbo som temente nenbe. \v 25 Tame eme nogwape nowselri woswou pette abobe, yuri eme yaper temente, etepkap e yenbo o? Berai. E yaper. \v 26 Tatame eike eme ane sebera yate, ari tuma kir sebera yate, yuri Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ere sene yate, ere ete tatame emne awosein sebera yate, emne kobo beke kip la. Ere yate, ere Apei eteri mureken God eri kom tame etemri mureken yate nenbe. \v 27 An kemne sekenke wobe. Gwotepte gwotek tetan tatame kau eme beke sa, eme late, God ere kom panen site yabel tete nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas eri wusom kaspem. \r (Matyu 17:1-13; Mak 9:2-13) \p \v 28 Sande wuri temke, Jisas ere Pita, Jon, Jems emne panen kowke God erken tuma namdete yawom. \v 29 Yawom, ere tuma namdebetem, eri bitimi kaspem, epkapke lam. Lam, eri warmenem tame oub ere kaspen geipasubuwai tem. \v 30 Jisas ere etek temenem, agetage kiyi temenem tame pes, Mosesken Elaijaken, epe yan Jisas erken tuma namdebetem. \v 31 Namdebetem, God eteri mureken yan, epe Jisas eterken God eri kiyi wom tuma namdebetem. Kiyi God ere etep wom. Jisas ere Jerusalem komke sate nenbe. Eme sene etepke namdebetem. Kerake tete, Jisas ere Jerusalemke sate. \v 32 Etepke namdebetem, Pitaken anepoi tame pesken eme tuknamenem, eme sene wayen sin lam, Jisas eri wus kaspen epkap lam, tame pes epe eterken yan tetemenem. \v 33 Yan temenem, epe sene mesginin yite wom, Pita ere Jisas erne etep wom. Aneyen, nerem gwotek tetan, e yenbowai. Nema ake mur kerete. Wuri nereri, wuri Moses eteri, wuri Elaija eteri. Ere etep bepou me wom. \v 34 Etep wobetem, nel gwan ere emne yan subbetem, eme me akem. \v 35 Eme akemke, tuma wuri ete nel gwan borke etep wom. Ete tame ere areri Yen yenbo adebas. An erne won yam. Kem eri tuma mette. \v 36 Etep wobetemke, eme lam, Jisas ere kena wiwi eterwou tetmenem. Tetmenem, eri anepoi tame eme tuma rebe tem, emri lam wos eme akeite tame emne beke wusou. \s1 Jisas ere gabo yaper erne pekeroukum. \r (Matyu 17:14-21; Mak 9:14-29) \p \v 37 Kwokwos eme kow mesginin yeirim, tatame nogwape eme yan Jisas erne keluke yan lam. \v 38 Yan lam, tatame nogwape etemri tame wuri ere worworke etep wom. Tuma wusoube tame, an nene worworke wobe. Ne ari taureyen late, ere ari yen wurisubuwai. \v 39 Gabo yaper erne guleleten, ere taye pitbe, erne tubanepitin san tuknabe. Ere elemoi sabelekwo bulbalken worabe. Gabo ere eri wusom yaper nenbe, ere erne beke mesgin. \v 40 An neri anepoi emne wometye, eme pekerouklawoiwo. \v 41 Jisas ere emne awosein etep wom. Oi, gwopte tetan tatame nogwape kem kenawaike beke abo. Kem porere yenbo berai. Yabel nogwape an keremken tetan. Mapeke kem ane kenawaike abote? An kera moke wobe. Sene ere ar erne etep wom. Neri yen ne erne panen yate. \v 42 Panen yabetem, gabo ere yen erne tubanepitim. Tubanepitim, Jisas ere gabo erne womke, ere yen erne mesginin yim. Yim, Jisas ere yen erne yenbo nenen, ere ar eteri letke sene newom. \v 43 Etep womke, tatame nogwape eme God eri mure etep lam, eme wouken akem. \s1 Jisas ere tewo wurinabu sene etep wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Matyu 17:22-23; Mak 9:30-32) \p Eme Jisas eri nenbetem wule som wouken akbetem, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. \v 44 Ari wote tuma kem mane wan gette. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tame eme ane keresukte nenbe. \v 45 Etep wom, tuma eri somo eme beke met, eme erne tuma somo womette me akem. Eme tuma somo mette wurken, eke God ere emri porere wotakem. \s1 Eike apeilake eisau? \r (Matyu 18:1-5; Mak 9:33-37) \p \v 46 Jisas eri anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Neremri wuri eike ere apeilake eisau? Etep wom. \v 47 Jisas ere emri porere lam, eke ere yen nebule wuri peten eteri ganke teteruwum. \v 48 Teteruwun, ere emne etep wom. Tatame eme ane kenawaike abote, eme gwotek tetan yenkap erne pap yewobe, eme arene kir pap yewobe. Ane pap yewobe tatame eme ane won yam tame, God, eterne kir pap yewobe. Keremri sig nebuleken tatame etem eme apeilake eisau tete. Jisas ere etep wom. \s1 Eike keremri peiktame berai, eme keremri tamenowu. \r (Mak 9:38-40) \p \v 49 Jon ere Jisas erne etep wom. Aneyen, nema lam, tame wuri ere neri sig wom, ere nereri murek gabo pekeroukem. Ere neremri tamesip berai, eke nema erne wotakem. \v 50 Jisas ere erne awosein etep wom. Kem erne mane wotakete. Tame eme keremne yaper beke nen, ete tame eme keremri tamenowu. Jisas ere emne etep wom. \s1 Samaria komri tatame eme Jisas erne magel tayem. \p \v 51 Jisas ere Hevenke yite yabel mekin mekin tem, ere porere wurisubu tem, ere Jerusalemke yite wom. \v 52 Etep wom, ere tame kau emne won eme taresin yim, eme Samaria distrikri komke yin wurim, eme eri tukna akeken awosken eyarte wurim. \v 53 Wurim, Samaria tatame eme Juda tatame etemri peiktame temenem. Eme metem, ere Juda tame etemri kom Jerusalemke yibetem, eme erne pap beke yewo, eme erne wotakem. \v 54 Wotakem, anepoi tame pes, Jemsken Jonken, epe etep lan, epe Jisas erne etep wom. Aneyen, ne mapeke abobe? Nesa ker won Hevenke yeirin tatame emne kerke eite o? \v 55 Etep womke, Jisas ere epne petkwo lan epne kuken won, wotakem. \v 56 Wotaken sene eme akeite komke yim. \s1 Tame ere Jisas erne semowun yite wom. \r (Matyu 8:19-22) \p \v 57 Eme keluke yibetem, tame wuri ere Jisas erne etep wom. Ne mak yi mak yite, an nerenken kir yite. \v 58 Jisas ere erne etep wom. Boulke sewurbe mou wale eme sel purik tuknabe. Ap eme neiske tuknabe. Aren, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an tukna akeken berai, \v 59 Etep won ere akeite tame wuri erne etep wom. Ne arenken yite. Ete tame ere awosein etep wom. Wai. Ne kir wote, an ari apei erne kiyi sele meike rasen an nerenke ek yite. \v 60 Jisas ere erne awosein etep wom. Ne mane yin erne sele meike raste. Arene kenawaike beke abo tatame eme sabe tamekap. Ete tame etem eme saye tame erne sele meike raste. Ne yin God eri kom panen site tuma wusoute. Etep wom. \p \v 61 Sene akeite tame wuri ere erne etep wom. Aneyen, an nerenken yite. Ne kir tete, an sene yin kom tame emne pir won emne nar peten tak keren mesginin, nerenken ek yite. \v 62 Jisas ere erne etep wom. Tame eme pere berei kerete, eme kelu kiyi beke lan yi, eme God eter panen site kom yaku kuyese beke kip kere. Ere emne etep wom. \c 10 \s1 Jisas ere tame nogwape (72-pela) emne yaku won yim. \p \v 1 Yuri Aneyen ere akeite tame nogwape (72-pela) emne won yim. Ere emne pesre pesre eter yite nenem kom komke taresin won yim. \v 2 Ere emne won yite nenbetem, ere emne etep wom. Nowke tetan awos nogwape okwoye. Awos pette yaku kerebe tame eme nogwape berai. Kem now maime erne womette, ere yaku kere tame sene kenete, eme yin eri tuma wusoute, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike mette. \p \v 3 Kem epe yi. Aren an kemne woye, eke kem yibe. Kem yite, kemri late tatame eme mou sir yibe walekap. Kerem kem sipsip yenkap. An kemne etemri komke won yibe. \v 4 Kem kel yewobe ayer o awos yewobe ayer mane peleikte, kem tewo bus mane wute. Kem tatame emne keluke late, kem emne pir won kem etek mane som tete. \v 5 Kem ake wurik yin wurtek, kiyi kem emne etepke wote. Kem noub me temente. \v 6 Ake maime ere porere yenbo temente tame erne God ere noub nente. Ake maime ere porere yaper temente tame erne God ere noub beke kip nen. \v 7 Eme kemne ake newote, kem etemwouken temente. Etem kemne newote a kem ate. Emri kemne newobe a ete a kerem yaku kerebe tokwokap. Kem ake ake mane yite. \p \v 8 Kem komke yin wurin eme kemne etemri akek panen yite, eme kemne newote a kem peten ate. \v 9 Kem ete komri le si tame, wan si tame, let nai tewo nai tatame emne eyarte, tatame emne etep wote. God eri kom panen site yabel mekin mekinye. \v 10 Kem komke yin wurte, eme kemne pap beke yewo, kemne ake beke panen yi, kem kom genik teten etep wote. \v 11 Kemri komri sel neremri tewo papke tetan, nema nubutkwunbe gwo. Kem etep labe, kem etep abote. Kem nemne yaper nenye, yuri God ere kemne yaper awosein nente nenbe. Kem etep noub abote. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Kem emne etep wote. \v 12 An kemne wobe. Ete komri tatame eme kemne pap beke yewo, e yaperwai. Yuri tatame emne tuma namdete yabelke, God ere ete tatame emne awosein kenake pete nenbe. Sodom komri tatame God ere emne etepkap beke kip pe, ere emne kerake pete nenbe. \s1 Kobo labe. Tatame kau eme Jisas erne kenawaike beke abo. \r (Matyu 11:20-24) \p \v 13 O Korasin komri tatame, yuri kem mus eisau mette nenbe. Betsaida komri tatame, kerem kir, yuri kem mus eisau mette nenbe. An keremri komke temenem, God eri mure an kemne peteram. Kem etep lam, kem God erne kenawaike beke abo. Tair komri kiyiri tatame, Saidon komri kiyiri tatame eme God eri nenem wos eme beke la. An God eri mure ete komri tatame emne peterate wom, eme emri nenbetem wule yaper pauk mesginte wom. Emri kiyi nenem wule yaper eme sebera yate wom, eme mate seba peiken kersubuk site wom. \v 14 Yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, Tair komri tatameken Saidon komri tatameken eme mus eisau beke kip met. Kem Korasin, Betsaida komri tatame, kem mus eisau mette nenbe. \v 15 Kem Kaperneam komri tatame, eme kemne Hevenke panen yaute? Kem beke kip yi. Beraiwai. Kem ker tetan komke yite nenbe. \v 16 Etep wom, Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Eike tatame eme kemri tuma mette, eme ari tuma kir mette. Eike tatame eme kemne magel taite, eme ane kir magel taite. Ane magel taite tatame eme ane won yam tame eterne kir magel taite. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas eri won yim tame nogwape (72-pela) eme yaku keren eme sene yam. \p \v 17 Yuri Jisas eri won yim tame nogwape (72-pela) eme sene yam, eme metekwasen etep wom. Aneyen, nema neri sig wobetem, tame emne gulelemenem gabo eme nemri tuma metbetem, eme sene woran amekirbetem. \v 18 Jisas ere etep wom. Kiyi an lam, Satan ere nelke yam, ere agetage pelalekapke an yeirim. \v 19 Metye. An kemne mure newom, kem sopoken walgerken tewok teitte, eme kemne beke kip ta. An kemne mure newom, kem keremri peiktame Satan eteri mure teitkwunte. Ere be wos yaper kemne beke kip wuri nen. \v 20 Kem gabo emne pekeroukte, kem mane metekwaste. God ere kemri sig eteri komri siglouke kiyi bas rasem, etepwou kem metekwasen tete. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere metekwasen God erne pir wom. \r (Matyu 11:25-27; 13:16-17) \p \v 21 Ete yabel God Eri Wou ere Jisas eterken temenem, Jisas ere metekwasen etep wom. Apei, ne nelken nowselken eteri Keryen God. Neri nenbekap, neri tuma somokap ne porereken tame emne berasem, emne beke petera. Yen nebulekap tatame etemne, porereken berai tatame etemnewou ne neri tuma somo emne noub wusoube. Etep tebe, ne neri porerek etep nenem. E yenbo. Etepkap, an metekwasbe, an nene pir wobe. \v 22 Apei, wos nogwape ne ari letke rasem. An Nereri Yen, tatame eme ane etep beke met. Apei, nerenwou ne ane metten. Arenwou an nene metten. Ari won yan nereri tuma wusoube tatame etemwou eme nene metten. \v 23 Etep womke, ere eri anepoi tame etemwoune etep wom. Kemri labe wos kem metekwaste. \v 24 An kemne wobe. Ari tebekap kem labe. Kiyi God eri tuma wusoubetem tame etem, kom nogwape panen sibetem apeilakeken eme etep late abom, eme beke la. Ari woye tuma kem metbe, eme ete tuma mette abom, eme beke met. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere wom. Samaria komri tame ere peiktame erne kobo lam. \p \v 25 Moses eri wule wusoubetem tame ere yan Jisas erne seilan erne etep wolam. Tuma wusoube tame, an mapeke tetek, an noub som temente? \v 26 Jisas ere erne awosein etep wom. God eri bas rasem tuma mapeke wobe? Ne map lam? \v 27 Ere awosein etep wom. God eri tuma etep wobe. Ne Keryen God erne pap kenawaike yewote. Neri wusom, mure, selpap, porere ne God eterwoune newote. God eri tuma ere sene etep wobe. Ne neri maime wusom eyarbekap, ne akeite tatame emne etepke pap yewote. Etep wobe. \v 28 Jisas ere erne etep wom. Ye. Ne tuma seken sein woye. Ne etep nente, ne som temente. \v 29 Etep womke, Moses erne newom wule wusoubetem tame ere etep abom. Tatame eme ane tuma yenbo wote, eke an Jisas erne tuma wuri sene womette. Etep abom, eke ere etep wom. God eri tuma etep wobe. Tatame eme akeite tatame emne yenbo nente. Etep wobe. Akeite tatame eme eike? \v 30 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sike wuri wusoute. Ne ek met. \p Tame wuri ere Jerusalem kom mesginin ere Jeriko komke warem. Warbetem, tame yaper eme erne keluke lam, eme erne pen eri wosbas akei sirke peten eme amen yim. Yim, ere keluke tuknamenem, ere sate kerake tem. \v 31 Sate kerake temenem, God eri akeri tame ere keluke yabetem, ere ete tame erne lam, ere erne amekwunen kelu ganke yim. \v 32 Yibetem, sene akeite tame wuri ere Livai tame supa, ere God eteri ake lakerebetem tame, ere keluke yabetem, ere ete keluwouke tuknamenem tame erne lan erne amekwunen kelu ganke yim. \v 33 Amekwunen yibetem, akeite komri tame, Samaria tame, ere ete keluke yabetem, ere erne etep lam, ere erne kobo lam. \v 34 Kobo lam, ere erne mekinke yin erne lan kwarken wain okken etem erne pen borpuk etek siren banis kepke peikem. Peiken, ere erne nenewayen donki magelke siruwun erne peten yim. Yim, epe etem yi yabetem tatame etem tuknabetem akek yin wurin etek rasen erne eyarem. \v 35 Noub eyaren tuknan, ei beram, ere ake maime erne kel pes newon erne etep wom. Ne gwote tame erne lakerete. Yuri an sene yate, an nene kel sene newote. Etep wom. \p \v 36 Jisas ere womke, ere Moses eri wule wusoubetem tame erne etep wolam. Sir petbe tame eme tame wuri erne paku pem, eri wos eme akei petem. Tame mur eme erne keluke lam. Ne mapeke abobe? Tame mur etemri wuri eike erne kobo kenake lam? \v 37 Ere awosein etep wom. Samaria komri tame ere erne kobo lam, ete tame ere erne noub nenem. Jisas ere erne etep wom. Ne yin akeite tatame emne etepwouke nente. Etep wom. \s1 Jisas ere Martaken Mariaken epne yin lam. \p \v 38 Jisas, eteri anepoi tameken eme sene yibetem, eme kom wurik yin wurim. Wurim, ta wuri, teri sig Marta, te Jisas erne panen etetri akek yim. \v 39 Yim, Marta teri mase Maria te yan Aneyen eteri tewo tobok sin eri tuma metbetem. \v 40 Metbetem, Marta etetwou te iawu nogwape kerebetem, te mase tene ragi eyim. Etep tem, te yin Jisas erne etep wom. Te etep wom. Aneyen, ari mase te ane mesginye, arenwou an iawu kerebe. Te ane kobo beke la. Ne tene wote, te ane yaku kobo late. \v 41 Aneyen ere tene awosein etep wom. Marta, Marta, ne wos nogwape abobe, ne selpap yaper teye. Wos wuri ne kiyi abo. \v 42 Maria te ete wos yenbo abobe. Te ane abobe, eke te ari tuma metbe. Eike tatame eme beke kip wotake. Jisas ere tene etep wom. \c 11 \s1 God erken tuma namdebe wule. \r (Matyu 6:9-15; 7:7-11) \p \v 1 Yabel wuri Jisas ere akeite emik yin God eterken tuma namdem. Namdebetemke, eri anepoi tame wuri ere erne etep wom. Aneyen, kiyi Jon ere eri anepoi tame emne tuma wusoubetem, ere God eterken tuma namdete wule emne kir wusoubetem. Ne nemne etepkap wule wusoute. \v 2 Ere anepoi tame emne awosein etep wom. Kem God eterken tuma namdete, kem etepke wote. \q1 Apei, nema abobe, neri sig yenbowai som temente. \q1 Nema abobe, ne nemne akei kom panen site. \q1 \v 3 Ne nemne gwotepteri awos newote. \q1 \v 4 Tatame eme nemne yaper nenbe, nema emne awosein emri nenbe wos yaper gerute. \q1 Etepkap ne nemri yaper nenbe wos ne peten sepitte. \q1 Wule yaper nemne mane seilate. \m Kem Apei eterken tuma namdete, kem etep wote. \p \v 5 Jisas ere emne tuma wuri sene etep wom. Tame wuri ere neir borke tamenowu eteri akek yin erne etep wom. Tamenowu, ne ane naku mur newote. \v 6 Ari tamenowu ere kelu geneke yawo. An erne newon ate a berai. \v 7 Etep womke, ake purik temenem tame ere awosein etep wom. Ne beke ane yaku newoye. An ake eru kiyi kit kereye. An yenken tuknabe. An beke kip wayen nene awos beke kip newo. \v 8 An kemne wobe, ake maime ere woran tamenowu ere eikseten wos ere erne newote. Ere tamenowu erne kobo late beke kip abo, ek newote. Berai. Ere tamenowu eteri wometbe tuma som mette mo wobe, eke ere erne wos newote. \v 9 An kemne wobe. Kem som wometbetete, kemri wometbekap God ere nente. Kem wos som sopbetete, kemri sopbe wos kem late. Kem eru som pemetbetete, God ere eru latte. \v 10 Tame ere tewok tewok wemette, ere wemetbekap, ere late. Tame ere tewok tewok sopte, ere wos late. Tame ere tewok tewok eru pemette, God ere erne eru latte. \v 11 Kemri nenbekap e gwopkap. Ane, kem kemri yen eme kemne omyen womette, kap kem emne sopo yaperke newote o? Berai. Kem emne omyenke newote. \v 12 O yen eme kemne kwokwo yen wuri newote wote, kem emne walgerke newote o? Berai. Kem emne kwokwo yenke newote. \v 13 Kem tame yaper, kem kemri yen emne wos yenbo newobe. Kemri Hevenke tetan Apei ere yaper berai. Ere yenbo. Eke eike God erne womette, ere Eri Wou emne newote. Jisas ere etep wom. \s1 Eme Jisas erne etep wom. Ne yaku Belsebul eteri murek kerebe. \r (Matyu 12:22-30; Mak 3:20-27) \p \v 14 Gabo ere tame wuri erne gulelemenem, tame ere tuma eikse temenem. Etepke temenem, Jisas ere yan gabo erne pekeroukun yim, tuma eikse temenem tame ere tuma sene namdem. Sene namdem, tatame nogwape eme etep lam, eme wouken akem. \v 15 Wouken akem, kau eme etep wom. Satan ere gabo etemri apeilake. Eri akeite sig Belsebul. Eter ere Jisas erne mure newobe, eke ere gabo emne pekeroukbe. \v 16 Etep womke, tame kau eme erne seilate abom, eme etep wom. Ne akeite rigrabe nente, God ere nemne eri mure peterate. \v 17 Etep womke, Jisas ere emri porere lan ere emne etep wom. Apeilake eri wakse eme pekan etemwou etemwou ei naite, eme som beke kip te. Ake wuriri tatame eme etemwou etemwou ei naite, eme kenakena yin tete, eme yenbo beke kip te. \v 18 Satanken omugaboken eme etep tete. Eme pekan etemwou etemwou naite, mapeke eme noub som temen? Etepkap eme etep beke nen. Kem ane etep wobe. Gabo emri apeilake Belsebul, ere ane mure newobe, eke an gabo emne pekeroukbe. E tuma seken berai. \v 19 Keremri anepoi tame kau eme kir gabo pekeroukbe. Eike emne ete mure newobe? Belsebul o? Kem Belsebul beke wo. Eke kemri tame eme gabo pekeroukbe, nema etep labe, nema metten, keremri wobe tuma e yaper. An gabo pekeroukbe, an Satan eteri murek beke pekerouk. \v 20 God ere ane eteri mure newobe, eke an ete gabo emne pekeroukbe. Kem etep latek, kem abote. Gwopte God ere tatame emne panen siten. \p \v 21 Mureken tame ere nau meta pi sen ere eri ake noub lakerebe, eri wos noub temente. \v 22 Yuri mure eisauken tame ere yan ete tame erken ei nayin erne teitkwunte. Teitkwunte, ere ete tame eri pi nau meta pette, ete tame eri wosbas ere peten akeite tatame emne wosan newote. \p \v 23 Tatame eme ari wakse beke te, eme ari peiktame. Tatame eme arenken yaku beke kere, eme ari yaku yaperke kerebe. Jisas ere etep wom. \s1 Gabo ere yin sene yam. \r (Matyu 12:43-45) \p \v 24 Jisas ere emne sekur sakur tuma emne sene etep wom. Gabo ere tame wuri erne mesginin boulke yim. Yim, ere site emi yenbo soplawoyin ere etep wom. Kiyi gulelemenem tame an eterke sene yin gulelete. \v 25 Sene yin lam, ete tame ere porere yenbo temenem, \v 26 akeite gabo beke wuri gulele. Eke ere sene yin akeite gabo ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) emne sene panen yam. Ete gabo emri yaper nen wule kiyi temenem gabo eri yaper nenbetemkap teitkwunem. Panen yam, eme tame erne gulelemenem. Kiyi gabo wurisubu ere tame erne gulelemenem, tame ere yaper temenem. Sene gabo nogwape erne gulelemenem, tame ere yaperwai temenem. Tatame eme bepou me temente, eme ane kenawaike beke abo, eme yaperwai sene tete nenbe. \s1 Eike tatame eme kenake metekwaste. \p \v 27 Jisas ere etepkap tuma womke, tatame nogwape etemri ta wuri te noubke erne etep wom. Nene warwi yen muk newobetem nawo etet te metekwaste. \v 28 Jisas ere etep wom. Berai. Tatame eme God eri tuma mette, eri tuma kuyese tobote, etem eme metekwaste. Ere etep wom. \s1 Tame kau eme Jisas erne etep wom. Ne rigrabe nenen, nema late. \r (Matyu 12:38-42; Mak 8:12) \p \v 29 Tatame nogwape eme yan Jisas erne ouyeyim, ere emne sene etep wom. Gwopte tetan tatame eme yapersubuwai. Eme ari rigrabe late wobe. Etemri woye wos an beke kip nen. God ere eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Jona, eter kiyi nenbetemkap etepwou an nente, eme etep late. Kiyi Jona ere neir mur yabel mur omyen eisau eteri kibuk temenem. \v 30 Jona eri kerem yakukap an etep kerete. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, kiyisape Ninive komri tatame eme Jona eri yaku lamkap, gwopte tetan tatame eme ari yaku late. \v 31 Kiyi temenem ep yekwo barri apeilake ta te genek yam, porereken tame, kom panen simenem tame Solomon eteri akek yan eri tuma yenbo mette yam. Gwopte an keremken tetan, an Solomon erne teitkwunten. Kem ari tuma bepou me metbe, kem wule yaper beke mesgin. Etepkap, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel, ete apeilake ta te wayen teten kemne ker wote nenbe. \v 32 Kiyi Ninive komri tatame eme Jona eri tuma kenawaike metem, eme emri yaper nenbetem wule mesginim. Gwopte an keremken tetan, an Jona erne teitkwunten. Kem ari tuma bepou me metbe, kem wule yaper beke mesgin. Etepkap, yuri God ere tatame emne tuma namdete yabel Ninive komri tatame eme wayen teten kemne ker wote nenbe. \s1 Tatame eme tukap. \r (Matyu 5:15; 6:22-23) \p \v 33 Tame eme tu yarbe, eme uwoi yekwo kulke beke tuk, o eme ouke beke gumkere. Berai. Eme tiyke tuken kukmenbe, ake puri kuyese labe. Eike tatame eme yan worate, eme kuyese late. \v 34 Kemri le e kemri wusomri tukap. Kemri labe wos kem porerek abobe. Kemri le yenbo temente, kem yenbo woswou late, kem yenbo woswou abote. Kem kuyese tuke sewurbekap, kemri selpap wusom etepkap yenboke temente. Kemri le yaper temente, kem yaper woswou late, yaper woswou abote. Kem neirke bepou me sewurbekap, kemri selpap wusom etepkap yaper temente. \v 35 Etepkap kem noub abote. Kemri selpap ere tukap keremente. Kemri porere mane kerneirikap tete. \v 36 Kemri selpap tukap keremente, kera kera beke tekete, kemri wusom ere tukap keremente. Tu ere kemri wusom noub kuyese labekap, kem etepke tete. Jisas ere etep wom. \s1 Farisi tame emri yaper nenbetem wule. \r (Matyu 23:1-36; Mak 12:38-40; Luk 20:45-47) \p \v 37 Jisas ere tuma won mesginim, Farisi tame wuri ere Jisas erne ten yan awos eterken ate wom. Ate wom, ere yin akek wurin sin a abetem. \v 38 Sin a abetem, Farisi tame ere etep lam, ere a am, ere let ok kiyi beke keya. Ere bepou me am. Etep lam, ere wouken aken ep abo ep abom. \v 39 Ep abo ep abom, Jisas ere erne etep wom. Kem Farisi tame, kem ok abe ware eliwouke ok keyabe, kemri wusom yenbo labe, kemri selpap yaperwai tetan. \v 40 Kem me belebe. God ere tame emne seikim, ere wusken omken seikim, ere selpap kir seikim. \v 41 Kem awosken okken peten wosken berai tatame emne newotek, kemri wusomken selpapken yenbo tete. \p \v 42 Kem Farisi tame, yuri kem yaper tete nenbe. Kemri petbe wos kem obo ep yekwo let ep yekwo let keyem (10-pela) pekabe, obo wuri kem peten God erne newobe. Wule nebulewai kem etepwou kir nenbe. Kem God erne rasen newobe. Etep tebe, wule eisau kem beke tobo. Kem tatame emne yenbo beke nen. Kem God erne selpapke beke yewo. Kemri petbe wos kem som rasbetete, God erne wuri newote, e yenbo. Ete wule kem mane mesginte. Ari woye wule eisau kem kir nente. Kem God erne, tatame emne selpapke yewote. \p \v 43 Kem Farisi tame, yuri kem yaper tete nenbe. Kem God eteri akek wurbe, kem abobe, kem apeilake tame etemri wolbayek sin tatame eme kemne late. Kem makle yenbok sewurbe, kem abobe, tatame eme kemne pir wote, kemne tame yenbo wote. \p \v 44 Kem eisa eisa. Yuri kem yaper tete nenbe. Kem tame sele meikap. Tame kupa kik tetan, tatame eme beke la, eme sele elik sewurbe. Etepkap, kemri porere kupa tebe. Jisas ere etep wom. \p \v 45 Moses eri wule tuma wusoubetem tame etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne etep wobe, ne tuma yaper nemne kir wobe. \v 46 Jisas ere etep wom. Ye. Kem Moses eri wule tuma wusoube tame, kerem kir yuri kem yaper tete nenbe. Kem tatame emne etep wobe. Nemri nenbekap, kem etepwou nente. Etep wobe, tatame eme kemri nenbekap nenbe, eme yaku eisau kerebe. Kem etep labe, kem emne kobo beke la. \p \v 47 Yuri kem noub beke kip te. Kemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame emne pen sabetem. Pen sabetem, gwopte kem emri sele mei som wolebe. \v 48 Sele mei som wolebe, tatame eme labe, eme yeiwarege emri yaper nenbe wule kir etep wobe. Emri nenbetemkap e yenbo. Etep wobe. Eme emne pen sabetem, gwopte kem emri sele mei som wolebe. \p \v 49 Etepkap, God eri bas rasem tuma etep wobe. An tuma wusoube tameken tuma won sewurbe tameken emne won yite. Won yitek, kau tame eme emne pen sate nenbe, kau eme emne wule yaper tobote nenbe. God ere etep wom. \v 50 Kiyisape God ere nelken selken seikim, tatame eme God eri tuma wusoubetem tame emne pen saiwom. Gwopte tetan tatame eme etep som nenbe, yuri eme mus eisau mette nenbe. \v 51 Kiyisape Kein ere eri mase Abel erne pen sam. Sene kemri yeiwarege eme God eri tuma wusoubetem tame nogwape emne pen sabetem. Pen sabetem, yuri eme Sekaraia erne pen sam. Ere God eri ake eisauke wurin temenem, eme erne etek pen sam. Eke, gwopte tetan tatame emne God ere emne yaper awosein nente nenbe. \p \v 52 Moses eri wule tuma wusoubetem tame, yuri kem yaper tete nenbe. Areri tuma seken kem berasbe. Kem tuma seken beke pet. Akeite tatame eme mette wobe, kem emne wotakebe. \v 53 Etep womke, Jisas ere ete ake mesginin woram, Farisi tame, Moses eri wule tuma wusoubetem tame eme pap wayen eme erne akeite akeite tuma seilabetem. \v 54 Erne ei tuma seilabetem, eme etep abom. Ere tuma yaper wote, nema erne tuma namdete. Etep wom. \c 12 \s1 Farisi emri yikwokwobe wule kem eisa eisa. \r (Matyu 10:26-27) \p \v 1 Jisas ere tuma tasen wusoute nenbetem, tatame nogwape nogwape eme yan wurisubuk tetyewon natekelbesem, eme awoawo tewok tetem. Tetem, Jisas ere eri anepoi emne kiyi etep wom. Kem eisa eisa. Farisi emri geil pelbe yiskap wos kem eisa eisa. An kemne emri yikwokwobe tuma kemne wusoube. \v 2 Emri berasen nenbe wule, yuri tatame nogwape eme late nenbe. Emri berasen wobe tuma, yuri tatame nogwape eme mette nenbe. \v 3 Gwopte tuma nogwape kem neirke wobe, tatame nogwape eme beke met. Ete tuma yuri tatame nogwape eme mette nenbe. Tuma nogwape kem ake purik wurin tatame emri wanke elen me wusoube, yuri ete tuma tatame eme kom genik mette nenbe. \s1 Tatame eme God eterwoune akte. \r (Matyu 10:28-31) \p \v 4 Ari tamenowu, an kemne wobe. Tame eme kemne pen sate wote, kem emne mane akte. Kem satek, eme kemne akeite wule yaper kuyese beke kip nen. \v 5 An kemne wobe. Kem God eterwoune akte. Eter ere kemri wusom pen sate, sene ere kemne ker tetan komke won yite wote, kem yite nenbe. An kemne sekenke wobe. Kem eterne akte. \v 6 Kem lam. Tame eme ap nebule tukbe, eme kel nebule pes (tu toea) rasbe, eme misyekwo ep yekwo let petbe. Ap eme nebule wos, God ere akei ap emne abobe, ere wuri beke wan get. \v 7 God ere kemne kir abobe, ere kemne akei lan metten. Ere kemri tare take nogwape wurare wurare akei sarem. God ere misyekwo nebule emne abon noub nenbekap, kem tatame, ere kemne abon noubwai lakerete. Ere kemne beke wan get. Etepkap, kem be wos be wos mane akte. \s1 Nema Jisas eteri wakse, nema ete mane sebera yate. \r (Matyu 10:32-33; 12:32; 10:19-20) \p \v 8 An kemne wobe. Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame eterne etep wote. Ere areri wakse. \v 9 Tame ere akeite tatame emne etep wote. An Jisas eteri wakse berai. Etep wote, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eri komri tame emne ete tame erne etep wote. Ere areri wakse berai. \v 10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tatame eme ane tuma yaper wote, God ere emri nenbe wule yaper peten sepitte nenbe, emne tuma beke namde. Tame ere God Eteri Wou eterne tuma yaper wote, God ere eri nenbe wule yaper beke kip peten sepit. \v 11 Yuri eme kemne tuma namdebe akek panen yin apeilake eteri bitimik tuma namdete, kem mane aken etep abote. Nema mapeke awosein wote? Nema be tumake emne wusoute? \v 12 Ete yabel God Eri Wou ere kemne be tuma wusoute wote, kem ete tumawou awosein wosoute. Etep wom. \s1 Wosbasken tame ere me belebe sekur sakur tuma. \p \v 13 Jisas ere etep wom, tatame nogwape etemri wuri ere erne etep wom. Tuma wusoube tame, apei ere sam, ari lake ere apei eteri wos akei petem. Ne erne wote, ere ete wos wosan ane kau newote. \v 14 Jisas ere erne etep wom. An tuma metbe tame berai. Mapeke an erne wote, ere ete wos wosan, nene kau newote? \v 15 Etep womke, ere emne sene etep wom. Kem noub la. Kem wos mane malte. Tame eme wos malte, yuri eme somsom beke kip te. \p \v 16 Ere emne sekur sakur tuma sene etep wom. Wosbasken tame eri now awos nogwape temenem. \v 17 Temenem, ere eteri selpapke etep abom. An mapeke tete? Awos nogwape ten yaten, an kwayeke eisau berai. \v 18 An aboye. An ari kwayeke nebule akei regyewon kwayeke eisauwai kerete. Keretek, an ari awosken wosbasken ete ake eisauke raste. \v 19 Raste, an maime etep wote. An tame yenbo. Ari wos nogwapewai. Nabe nogwape an now yaku sene beke kip kere. An ege sin, a an, tewo lomte. \v 20 Etep wom, God ere erne etep wom. Ne me belebe tame. Gwopte neir ne kip sa. Wos nogwape ne petyewom, eike pette? \v 21 Eke Jisas ere etep wom. Tame eme wosbas nogwape pette kouten, eme ari woye tamekap. Eme nowselri woswou pette abobe. Eme nowselri wos pette, God eri wos eme beke kip pet. God ere labe, eme eikse akse tame. Ere etep wom. \s1 Ep abo ep abobe wule. \r (Matyu 6:25-34) \p \v 22 Sene Jisas ere anepoi tame emne etep wom. Etepkap, an kemne wobe. Kem wosken kerap wole wosken mane ep abo ep abote. \v 23 Aom e eisau wos berai. Neri nenbekap eter eisau wos. Kerap wole wos etepwou eisau berai. Neri wusom e eisau wos. \v 24 Kem ap emne abote. Eme kwoi beke peren, kwayekek beke ras. Berai. God eter ere emne a peterabe. Ap eme nebule wos. Kem tatame, kem eisau wos. Eke God ere kemne kir noub lakerebe. \v 25 Tame ere etep abobe. Gwopte an beke kip sa. An som temente nenbe. Etep abote tame ere som temente, o? Berai. Ere som beke kip te. \v 26 Kem etepkap nebule wos kuyese beke nen, mapeke kem akeite akeite eisau wos ep abo ep abo. \p \v 27 Kem walku emri kerap abote. Kem lam, eme kerap wole wos beke abo. God ere emne noub lakerebe, emri kerap yenbo labe. An kemne wobe. Kiyi apeilake Solomon ere temenem, ere wosbasken tame. Ere kerap yenbo wolebetem. Me walku kep walku emri kerap yenbowai, eme Solomon eri kerap teitkwunbe. \v 28 Walku etemri kerap nema labe, gwopte eme tetan, kipi o kwokwos eme sok tebe. Eme som beke te. Ete nebule wos, God eter ere emne kerap yenbo wolebe. Kem tatame, kem eisau wos. God ere walku emne kerap wolerubekap, ere kemne kerap wole wos kir newote. Kem etep abobe, ere nemne wos beke newo. Kem etepkap mane abote. Kem erne womette, ere kemne newote. \v 29 Etepkap, kem mane ep abo ep abote. Nema be woske ate? Kem etep mane abote. \v 30 God erne kenawaike beke abo tatame eme etepkap abobe, eme ep abo ep abobe. Kerem, kemri Apei ere kemne laten. Be wos kem eikseten, ere laten. \v 31 Kem mane ep abo ep abote. Kem God erne abote. Ere kemne kerap wole wosken awosken newote nenbe. \s1 Wos yenbo wurisubuk rasbe wule. \r (Matyu 6:19-21) \p \v 32 Kem areri sipsip yenkap. Kem mane akte. God ere kemne kom panen site metekwasbe. \v 33 Kem keremri akei wos peten sen yin akeite tame eme akei tuken kem kel peten wosbasken berai tatame emne newote. Kem etep tete, kemri tokwo yenbotanbo God eteri komke tetan. God eri komke tetan wos yaper beke te, didi eme wos beke reg, sir petbe tame eme etek beke te. Akei wos noub som teten. \v 34 Neri yenbotanbo wos tetan emi neri selpap kir etewouke temente. \s1 Yaku kerebe tame eme Aneyen eri sene yate yabel kouten. \r (Matyu 24:42-44) \p \v 35 Kem yaku kerebe tamekap wos eyarte. Kem tame oub waren tu yaren koute. \v 36 Yaku kerebe tame emri aneyen ere ta neisbe awos ate yim, eri yaku kerebe tame eme erne sene yate koumenbekap, kem etepke koute. Ere yan ake eru kowkowte, eme eru agetage latte. Kem etepkap noub koute. \v 37 Aneyen ere sene yan late, yaku kerebe tame eme erne kowun eme wos eyarem, ete yaku kerebe tame eme metekwaste nenbe. An kemne tuma sekenke wobe. Aneyen eter ere emne yaku kerete, ere emne a newon ate. \v 38 Aneyen ere neir borke yate, o ere kwokwo wobetetek ere yate, yaku kerebe tame eme erne som koumentek, ete tame eme metekwaste. \v 39 Metye. Sir petbe tame ere akek wurin sir pette. Ake maime ere etep kiyi mette, ere beke kip tukna. Sir petbe tame ere yate, ake maime ere erne keresukte, sir petbe tame ere ake beke kip regen wurin wos beke kip pet. Etepkap, ari sene yate yabel kem beke met. Eke, kem noub kowun lakerebetete. \v 40 Etepkap kem ane som kenawaike abobetete, kem ane som kowun simente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, tame eme etep abobe, gwopte ere beke kip ya, ete yabelke an yate nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Yaku yenbo kerem tameken yaku yaper kerem tameken sekur sakur tuma. \r (Matyu 24:45-51) \p \v 41 Pita ere etep wom. Aneyen, ne ete sekur sakur tuma neremwoune wobe, o tatame nogwape emne kir wobe? \v 42 Aneyen ere awosein etep wom. Porereken yaku lakerebe tame yenbo ere gwopke tebe. Ete tame eri apeilake ere erne etep wote. Ne ari yaku kerebe tame emne lakerete. Ne emne awosken tokwoken emne newote. Etep wote. \v 43 Yaku lakerebe tame ere etep nente, apeilake ere sene yan lan etep wote. Ne ari wom yaku yenbo kerem. Etep wote, tame ere metekwaste. \v 44 Sene apeilake ere yaku lakerebe tame erne etep wote. Ari sene yate yabel ne etep noub abon yaku yenbo som kerebete, eke an nene yaku yenbo sene newote. Ari wos nogwape ne lakerete. \v 45 Yaku lakerebe tame yaper ere gwopke tebe. Ere etep abote. Apeilake ere agetage sene beke kip ya. Etep abote, ere eri yaku kere tamesip taken tameken emne paku pebetete. Sene ere aken ok yaperken an, ere eikse aksen bele balebetete. \v 46 Apeilake ere yate yabel yaku lakere tame ere etep beke abo, ete yabel apeilake ere sene yate nenbe. Apeilake ere yate, ere yaku lakerebe tame erne yaperwai nente. Ere erne won yin ere wan gwolebe tame etemken temente nenbe. \p \v 47 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma meten yin eter wom tuma ere beke nen, apeilake tame ere ete tame erne pakuk kenake noubke pete nenbe. \v 48 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma kerake metbe, ere yin yaku yaper kerete, apeilake ere erne kerake pete. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwape kera pette, eme awosein etep newote. Tatame eme Apei eri newobe wos nogwapewai pette, eme awosein etep newote. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere yam, ere tatame emne wosan peske tete. \r (Matyu 10:34-36) \p \v 49 Jisas ere sene etep wom. An yam, an nowsel kerke lisin sewurte yam. An abobe, ete ker ere eiyin eisau tete. \v 50 An sate, an mus eisau mette nenbe. Etepkap, ari selpap yapersubu teye. An kiyi san omote, ari selpap yenbo sene meten, an metekwaste. \v 51 Kem mapeke abobe? An yam, nowselri tatame eme noub site nenbe o? Berai. An kemne wobe. Eme noub beke kip si, eme pekan eme kenakena yin site. \v 52 Yuri, tatame ep yekwo let eme ake wurisubuke tete, eme porere pes tete, eme pekan peske tete. Mur eme pes etepri peiktame tete, pes epe mur etemri peiktame tete. \v 53 Yen ere a eterken ei naite, ar ere yen eterken naite. Yedeyen te nawo teken ei naite, nawo te yen etetken naite. Nan te yei etetken ei naite, yei te nan etetken ei naite. Jisas ere etep wom. \s1 Gwopte tetan wos kem noub abote. \r (Matyu 16:2-3) \p \v 54 Sene Jisas ere akeite tuma emne etep wom. Kem labe, mou neirbe, kem etep wobe. Mou tite nenbe. Kem etep wobe. Etep labe, mou ek tibe. \v 55 Kem etep labe, keni yabel neir tepke selebe, kem etep wobe. Gwopte yabel yenbo paste nenbe. Etep wobe, ere etepke pasbe. \v 56 Kem tuma yikwokwobe tame, kem nowselri wos o nelri wos labe, kem abon kem etep wobe. Gwopte mou tite, o gwopte yabel paste. Kem etepke kuyese abobe. Gwopte tebe wos, kem kir etep kuyese beke abo. \s1 Tame ere keremken tuma namdete wote, kem eterken kiyi gerute. \r (Matyu 5:25-26) \p \v 57 Mapeke kem wule yenbo beke met. \v 58 Tame ere kemne tuma namdete, kem eterken keluke yibetete, kem eterken tuma kiyi namden gerute. Ere kemne tuma metbe tame eterke panen yite wurken. Ere kemne nau se tame etemne newon, nau se tame eme kemne ake yaperke won wurte wurken. \v 59 An kemne wobe. Kem ake yaper kiyi epiyi beke kip mesgin. Emri wote lupkap omotek, kem komke sene ek yite nenbe. Jisas ere etep wom. \c 13 \s1 Tatame eme wule yaper beke mesgin, eme sate nenbe. \p \v 1 Ete yabel kau tame eme yan Jisas erne etep wom. Galili tame eme God erne sipsipken apken kwan pen newobetem, Pailat ere eri ei nai tame emne won eme Galili tame emne pen sam. \v 2 Jisas ere emne awosein etep wom. Kem mapeke abobe? Ete Galili tame emri nenbetem wule yaper e eisauke nenem, etepkapke Pailat ere emne pen sam? Akeite Galili tame emri nenbetem wule yaper nebuleke nenem, eke Pailat ere emne beke pen sa. \v 3 Beraiwai. Emri wule yaper kir etepwou kir tetan. An kemne wobe. Kem kemri wule yaper beke kip mesgin, kem porere yenbo beke kip pet, kem akei etepke sate nenbe. \v 4 Tame nogwape (18-pela), kiyi Siloam komri ake ere teren ete tame emne akei botkwun sam. Kem mapeke abobe? Emri nenem wule yaper e eisauke nenemke, eme ek sam, akeite Jerusalemke tetan tatame eme nenem wule yaper e nebuleke nenemke eme beke sa o? \v 5 Beraiwai. Emri nenem wule yaper etepwou kirkir. Wule yaper kem beke kip mesgin, porere yenbo kem beke kip pet, kem kir akei akei etep saiwote nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Me supa beke ya sekur sakur tuma. \p \v 6 Jisas ere emne sekur sakur tuma etep wom. Yipige me e tame wuri eri nowke tetemenem. Tetemenem, yuri ere yin lam, gelame supa beke ya. \v 7 Beke ya, now lakerebe tame erne ere etep wom. Nabe mur an yipyokwo supa kwutete yan lawoyim. Eke ete yipege ne teite. Me ere supa beke ya, eke ne ete me erne teipitte. Ere bepou mane tetmente. \v 8 Etep womke, now lakerebe tame ere awosein etep wom. Aneyen, me tetan. Nema gwote nabek lakerete. An sel peren mog yewolate nenbe. \v 9 Kap akeite nabe ere kap supa yate nenbe o? Supa yate, e yenbo. Supa beke ya, nema ek teite. Etep wom. \s1 Jisas ere ta wuri tene ege si yabelke yenbo nenem. \p \v 10 Akeite ege si yabel Jisas ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusowum. \v 11 Tuma wusoubetem, gabo tene gulelemenem ta wuri te etek temenem. Gabo tene gulelemenem, te rekebukun sim, nabe nogwape (18-pela) te etep temenem. Temenem, te magelken kwokworen, te kuyese mapeke tet. \v 12 Jisas ere tene lam, ere tene etep wom. Ta, an nene eyarye. \v 13 Etep womke, ere ta tene letke kerelam, agetage teri magel segilin yenbo tem. Yenbo tem, te God eteri sig eisau wom. \v 14 Etep womke, God eri ake lakere tame ere lam, Jisas ere tene ege si yabelke noub eyarem. Eke ere Jisas erne selpap wayen tatame emne etep wom. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri keyem (6-pela) nema yaku kerebe. Kem let nai tewo nai tatame kem abote, ete tatame ere kemne yenbo nente, kem yaku kere yabelke yate. Ege si yabelke kem mane yate. Ere etep wom. \v 15 Jisas ere erne awosein etep wom. Kem tuma me yikwokwobe tame. Ege si yabel kerem kem yaku kerebe. Bulmakau emri akek kem etek yin kep ogwon bulmakauken donkiken emne panen yin eme ok abe. Kem etep nenbe. \v 16 Ete ta te Abraham eteri tame supa. Satan ere tene yaper nenem, te kin magelken kwokworem. Nabe nogwape (18-pela) te etepke temenem. Etepkap Satan ere tene kepke peikbekap tene keresukten. Ege si yabel an tene yenbo nente, e yenbo. \v 17 Etep womke, Jisas eri peiktame eme etep metem, eme sebera yam. Sebera yam, tatame nogwape eme Jisas eri nenem wule yenbo lam, eme metekwasem. \s1 Mastet supa sekur sakur tuma. \r (Matyu 13:31-32; Mak 4:30-32) \p \v 18 Jisas ere sene etep wom. God eri panen site kom nema mapeke la? An kemne sekur sakur tuma wuri wusoute. \v 19 God ere panen site kom ere mastet supakap. Mastet e me sig. Mastet supa ere akeite me supa yabekap eisau berai. E nebulewai. Tame ere mastet supa lei peten eri nowke rasen eme pam rekwan wayen tetete. Yuri ete me ere eisau tete, ap eme yan ete me kuk eme etek sin ake kerete. \s1 Yis sekur sakur tuma. \r (Matyu 13:33) \p \v 20 Jisas ere emne sene etep wometem. God eri kom panen si wule ere be woskap? \v 21 E yiskap. Ta te bret nente, te witmil nogwape peten sene te yis kera peten witmilken lugoum agoumen, ete witmil ere pelen wayen eisau tebe. \s1 Kem eru nebulek wurte. \r (Matyu 7:13-14; 7:21-23) \p \v 22 Sene Jisas ere Jerusalemke yibetem, ere kom komke yin tatame emne tuma wusoubetem. \v 23 Wusoubetem, tame wuri ere erne etep wometem. Aneyen, kap God ere tame wurare wurare emne sene pette, o ere tatame nogwape emne sene pette? Jisas ere erne awosein etep wom. \v 24 Kem yaku eisau keren eru nebulek wurte. An kemne wobe. Tatame nogwape eme wurte nenlawoite. \v 25 Yuri ake maime ere ake eru kit keretek, kem yan ep yekwo genik teten eru kowkowen etep wote. Aneyen, ne nemne ake eru latte. Etep wote, ere kemne tuma awosein etepke wote nenbe. Kem mak yawo? An kemne beke la. \v 26 Kem erne awosein etep wote. Kiyi nema nerenken awos abetem. \v 27 Ere kemne sene wote. Kem mari tame? An kemne beke la. Kem wule yaper nenbe tame. Kem akei ane seki. Ake maime ere etep wote. \v 28 Kem Abraham, Aisak, Jekop, kiyi tuma wusoubetem tameken emne God eri panen siten komke ek late. Keremne God eri panen siten komke beke kip wun yi. Kem etep late, kem selpap yaperwai mette, kem keran ker wote. \v 29 Nowselri tatame nogwape eme iyou yekwo, iyale yekwo, woiwar yawarken yekwok yate, eme God eter panen siten komke sin a ate. \v 30 Gwopte tatame kau eme sigken berai. Yuri ete tatame eme sig eisau pette. Gwopte tatame kau eme sig eisauken. Yuri ete tatame eme sig eisau beke te. Eme bepou me temente. \s1 Jisas ere Jerusalem kom lam, ere me keram. \r (Matyu 23:37-39) \p \v 31 Jisas ere etep womke, ete yabel kau Farisi tame eme yan erne etep wom. Ne gwo kom mesginin akeite komke yite. Herot ere nene pen sate wom. \v 32 Ere awosein etep wom. Herot ere mou sir yibe walekap. Kem yin erne etep wote. Gwopte aren Jisas an gabo pekeroukbe, an tatame emne eyarbe. Kipi an ete yaku som kerebetete. Kwokwos ari yaku omote. \v 33 Gwopte, kipi, kwokwos, an ete keluke yibetete, an Jerusalemke yite. Eme God eri tuma wusoube tame erne Jerusalem komke etek pen sate nenbe. Eme erne akeite komke beke kip pen sa. \p \v 34 Jerusalem komri tatame, kem God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame emne etek pen sabetem. God eri wom tame kem emne pen sabetem, kem emne pape etek seitbetem. Yabel nogwape an kemne papke yewote wom. Kwokwo nawo te yen etetri tipe kulke petewuren gembekap, an kemne etepke noub nente wom. Etep tete wom, kem mo wom. \v 35 Kem ek met. Yuri ei nai tame eme kemri ake berayewote, tatame eme etek sene beke te. An kemne wobe. Kem ane sene beke kip la, yin ete yabel tetek, kem etep wote. Ete tame God ere erne won yam. God ere erne yenbo nente. Kem etep wotek, kem ane sene late. Jisas ere etep wom. \c 14 \s1 Jisas ere wusom pelmenem tame erne eyarem. \p \v 1 Akeite ege si yabel Jisas ere Farisi apeilake eri akek a ate wurim. Wurim, tatame eme erne noub lakerebetem. Kap ere ege si yabelke tame eyarte, o? Eke eme erne lakerebetem. \v 2 Lakerebetem, tame wuri eri wusom pelmenem, ere yan temenem. \v 3 Temenem, Jisas ere erne lan ere Farisi tameken Moses eri wule tuma wusoubetem tameken emne etep wometem. Moses eri wule mapeke wobe? Ege si yabel nema tatame emne yenbo nente o nema emne beke nente? \v 4 Etep womke, eme tuma eikse tem. Tuma eikse tem, Jisas ere ete tame erne letke keren erne eyaren erne won yim. \v 5 Yim, ere emne etep wom. Kemri tame wuri eri yen o bulmakau ere ege si yabelke okmoike warte, maime ere ege si yabelke kuyese sene nenewayete, o ere sene beke kip nenewaye? Ye. Tame ere erne ege si yabelke kuyese sene nenewayete. \v 6 Etep womke, eme ete tuma awosein beke wo. \s1 Jisas ere wom. Tame ere eter maime teitkwunte. \p \v 7 Jisas ere lam, tame kau eme a ate yam, eme wolbaye yenbok site wom. Etep lam, ere emne bepou sekur sakur tumak etep wom. \v 8 Tame ere ta neisbe a ate ere nene won yate, ne wolbaye yenbok mane site. Kap maime ere sig eisau tetan tame erne kir won yate. \v 9 Ne kiyi yin wolbaye yenbok simente, a ate woye tame ere yan nene etep wote. Ete wolbaye yenbo ne sigken tame erne newon site. Etep wote, ne sebera yan ne selke site. \v 10 Tame ere nene a ate won yate, ne yan selke site. A maime ere yan nene etep wote. Ne selke mane site. Ne gwok yan wolbaye yenbok site. Etep wote, ne sig eisau ek pette. Tatame nogwape, nerenken a abe tatame, eme etep late. \v 11 Tame ere eteri sig maime eisau wote, God ere ete tame eri sig nebule wote. Tame ere eteri sig maime teitkwunte, God ere ete tame eri sig eisau wote. \s1 Tatame eme nemne wos awosein kuyese beke newo, nema emne noub eyar nente. \p \v 12 Jisas erne a ate wom tame erne ere etep wom. Ne awos kiste, ne neri tamenowu, lakemase, anenawo, yei, meim, wopu, wosbasken kom tame emne mane won yan a ate. Ne emne won yate, yuri eme nene a awosein kisin nene wote, e yaper. \v 13 Ne a eisau nente, wosken berai tatame, let nai tewo nai tatame, le si tatame etemwoune ne won yate. \v 14 Won yatek, yuri eme nene aom awosein beke kip newo. Etepkap ne metekwaste. Yuri tatame yenbo eme sele meike sene wayen yite yabel, God ere nene awosein newote. Jisas ere etep wom. \s1 Awos eisau sekur sakur tuma. \r (Matyu 22:1-10) \p \v 15 Eterken abetem tame etemri wuri ere ete tuma metem, ere Jisas erne etep wom. Tatame eme God eri panen site komke sin awos ate, eme metekwaste. \v 16 Jisas ere sekur sakur tumak awosein etep wom. Apeilake tame wuri ere awos eisau nenem, ere tatame nogwape emne a ate wom. \v 17 Wom, awos ate yabel temke, ere eri yaku kerebe tame emne won yin kiyi wom tatame emne etep wom. Kem epe yate. Awos eme kiyi eyarye. \v 18 Etep wom, eme wurare wurare beke ya. Tame wuri ere etep wom. An sel tukem, an ete sel yin late. Kobo labe, an beke kip ya. \v 19 Akeite tame wuri ere etep wom. An yaku kerebe bulmakau ep yekwo let ep yekwo let tukem. An bulmakau terulan yaku kerete. Kobo labe, an beke kip ya. \v 20 Etep womke, akeite tame wuri ere etep wom. Gwopte an ta paneye. Kobo labe, an beke kip ya. Gwopte an ta paneye. Etep wom. \p \v 21 Yaku kerebe tame ere sene yin apeilake erne emri wom tuma wusowum. Wusowum, apeilake ere etep metem, ere pap wayen yaku kerebe tame erne etep wom. Ne kom sagke agetage yite. Kelu eisauken kelu nebuleken ne etek yin late. Wosken berai tatame, let nai tewo nai tatame, le si tatame, tewo yaper te tatame emne ne ari akek panen yate. \v 22 Etep womke, ere yin emne lam, yuri ere sene yan etep wom. An neri woye tuma nenye. Nogwape eme yan siye, wolbaye kau bepou som tetan. \v 23 Apeilake ere yaku kerebe tame erne etep wom. Ne sene yite. Ne komluke yibe, nowke yibe keluken boulke yibe kelu nebuleken yin lan tatame emne let tobo keren panen yate, eme ari akek yate. Eme yate, ari ake pelaute. \v 24 An kiyi wom tame eme ari a beke kip pet. Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. Kem noub abon arenken yate. \r (Matyu 10:37-38) \p \v 25 Yuri Jisas ere yibetem, tatame nogwape eme eterken yibetem, ere petkwo lan emne etep wom. \v 26 Tame ere arenken yite wobe, ere eteri anenawo, yenta, geisimase, eteri maime wusom peiktamekap beke kip abo, ere ari anepoi tame beke kip te. \v 27 Aren mette muskap tame ere kir meten arenken yite. Tame ere etep mo wote, ere mus mette mo wote, ere ari anepoi tame kuyese beke kip te. \p \v 28 Tame ere ake eisau kerete abote, kiyi ere sin ake kerete kel noub sarte. Eri kel ere kuyese keren omote, o kuyese beke kip keren omo. Ere etep kiyi abote. \v 29 Ere kel kiyi beke abo, ere kwat tuken, mesginte. Ere kelken berai, ere kuyese beke kip kere. Tatame nogwape eme etep late, eme ete tame erne sak keyete. Eme erne etep wote. \v 30 Tame ere ake kwat tukem, ere beke kere. Etep wote. \p \v 31 Apeilake ere eteri ei nai tame nogwape (10 tausen) emne panen yin akeite apeilake eri ei nai tame nogwapewai (20 tausen) ei nai tameken yin naite, ere kiyi sin noub abote. Ere akeite apeilake eterken kuyese naite, o kuyese beke kip nai? \v 32 Ere abolawoite, kuyese beke kip nai wote, peiktame eme kaike som temente, ere emne tuma wopitin etep wote. Nema sene sin tuma namden eyaren gerute. Nema ei beke kip nai. Etep wote. \v 33 Jisas ere sene etep wom. Eme kiyi sin abobekap, kem etep kiyi sin abote. Tame ere eri wos nogwape magel beke kip tai, ere ari anepoi tame beke kip yi. \s1 Tuma beke kute weyeke. \r (Matyu 5:13; Mak 9:50) \p \v 34 Weyeke ere wos yenbo. Weyeke sene ere tuma beke kute, e weyeke sega. \v 35 Weyeke sega e wos toboger beke yewo. Nema bulmakau etemri seken beke kip ras, nowri awos beke kip noub waye. Berai. Nema bepou me kelpe emik sepitbe. Kem eike wanken, kem tuma somo mette. Jisas ere etep wom. \c 15 \s1 Sipsip mou sir yim sekur sakur tuma. \r (Matyu 18:12-14) \p \v 1 Yabel wuri kel petbetem tameken wule yaper nenbetem tameken eme yan Jisas eri tuma mette wurisubu emik siyewom. \v 2 Siyewom, Farisi tameken Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jisas erne kerebe tuma elen etep wom. Ete tame ere wule yaper nenbe tame etemken sin tuma namdebe, etemken a kir abe. E yaper. \p \v 3 Jisas ere emne sekur sakur tuma etep wom. \v 4 Tame ere sipsip nogwape (100) temenem. Temenem, sipsip wuri ere sipsip nogwape emne mesginin mou sir yim, sipsip maime ere beke nenem? Sipsip nogwape (99) eme a kowke som abetemke, maime ere emne mesginin ere sipsip wuri sopen yim. Sopen yin sipsip erne ere sene lam. \v 5 Ere lan metekwasem, ere sipsip erne peten telak sen yam. \v 6 Yam, ere komke yin ere eri tamenowu, eri kom tame emne won yan wurisubuk sin emne etep wom. Kem arenken metekwaste. Ari sipsip wuri mou yim, an sopen sene petye. Etep wom. \v 7 Jisas ere sene etep wom. An kemne sipsip sekur sakur tuma somo wote. Tatame nogwape eme selpap yenbo tetan, God eri kom tame eme emne metekwaste. Tame yaper ere eri wule yaper mesginin selpap yenbo pette, God eri komri tame eme erne late, eme metekwaswaite nenbe. Etep wom. \s1 Kel wuri yeirim sekur sakur tuma. \p \v 8 Jisas ere tuma sene wuri etep wom. Ta wuri te kel ep yekwo let ep yekwo let semenem, wuri yeirin berke yim, te beke nenem? Te tu yaren ake noub akwun sopen yin sene petem. \v 9 Sene petem, te teri nowuken kom tameken emne won wurisubuk sim, te emne etep wom. Kem arenken metekwaste. Ari kel wuri yeirin berke yiwo, an sene sopen lan petye. \v 10 Jisas ere sene etep wom. An kemne wobe. Wule yaper nenbe tame ere eri nenbe wule yaper mesginin selpap yenbo tete wote, God eri komri tame eme metekwaste. Etep wom. \s1 Tame wuri ere yen pes temenem sekur sakur tuma. \p \v 11 Jisas ere sene etep wom. Tame wuri eri taureyen peske temenem. \v 12 Mase ere ar erne etep wom. Apei, ne ane kiyi wom wos an pette. Etep womke, ar ere yen pes epne wos wosan newopit peteyam. \v 13 Etep nenemke, mase eri wos akeite tame eme tuken ere maime kel petem. Kel petem, kerake tem, mase ere eri wos lokopakwon ar erne mesginin ere gene komke yin temenem. Etek temenem, ere wule yaper nenen eri kel bepou me petewarem. \p \v 14 Ere kel petewarem, yuri eter temenem kom nakwoi meig sim. \v 15 Nakwoi meig simke, ere ete komri tame wuri erne yaku wometem, tame ere erne won yin eteri por lakeren a newon abetem. \v 16 Newon abetem, por eme me supa abetem, ere kir atekap tebetem. Atekap tebetem, erne eike tame erne a beke wuri newon a. \v 17 Etep temke, ere sene abopitin ere etep wom. Apei eri yaku kerebe tame eme a nogwape tetan. Tep eme me mesginbe. Arenwou an gwote selke tetan, an se kwoi sabe. \v 18 An sene yite. An apei erne lan etep wote. Apei, an God eterken nerenken kepne yaperke nenem. \v 19 Gwopte an tame yenbo berai, ne ane neri yen mane wote. Ne ane neri yaku kerebe tame wote. \v 20 Etep womke, ere wayen teten ar erne late yim. Ere genek yabetem, ar ere erne kaike lam. Lam, ar ere erne kobo kenake lam, ere amen yin yen erne narpeten erne bwoibayem. \v 21 Bwoibayem, yen ere ar erne etep wom. Apei, an God eterken nerenken kepne yaper nenem. Eke an tame yenbo berai, ne ane neri yen mane wote. \v 22 Etep womke, ar ere eri yaku kerebetem tame emne etep wom. Kem ari tame oub yenbowai peten agetage sen yan ari yen erne newote. Let bor pisiki wuri erne let borke wurute. Erne tewo bus wurute. \v 23 Etep ten, kem wus me burbur kelkelbe bulmakau yen wuri peten sen yan pen san kwiyen kisin nema ate. Nema awos eisau an kir teste. \v 24 An abobe. Ari yen ere kiyi sam, gwopte ere sene yawo. Ere kiyi yim, gwopte nema erne sene laye. Etep wom, eme erne metekwasen kir tesbetem. Etep wom. \p \v 25 Mase tobo yen ere nowke temenem, ere sene yabetem, ere ake mekinke tetbetem, ere sekwo taye metem. \v 26 Meten yan, ere yaku kerebetem tame emne wopeten yan ere emne etepke wometem. Eme e beke nenbe? \v 27 Eme erne awosein etep wom. Neri mase ere sene yawo, ere noub tetan. Eteke, ar ere bulmakau yen wus me burbur kelkelbe erne wuri peye. \v 28 Etep metem, lake ere pap wayen ere ake purik beke wur. Beke wur, ar ere yan woran erne etep wom. Ne wora. \p \v 29 Ere ar erne awosein etep wom. Metye. Yabel nogwape an nerenken yaku kerebe tamekap neri yaku kerebetem. Yabel wuri an neri wule beke yaper nen. An etep nenbetem, ne ane meme yen beke wuri pen newon a, ari tamenowu etemken beke a. \v 30 Neri kel nogwape neri yen ere peten yin eter sir yibetem ta etemne akei newopit peteyan omom. Omom, ere sene yawo, ne erne letewo oksubu teye, ne erne bulmakau yen wus me burbur kelkelbe erne peye. Etepkap e yaper. \v 31 Ar ere erne tuma awosein etep wom. Yen, ne arenken gwotek som tetan. Nesa etep tetan, ari wos nogwape nereriwou. \v 32 Neri mase an erne etep wom. Kap ere me sam. Gwopte ere sene yawo. Kiyi ere yim, gwopte nema erne sene laye. Etepkap, nema erne letewo oksubu tete. Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. \c 16 \s1 Yaku lakerebetem tame ere yaku yaper kerem. \p \v 1 Jisas ere eri anepoi tame emne sekur sakur tuma wuri etep wom. Kel worken tame wuri ere eri yaku lakerebetem tame erne wom. Tame kau eme kel worken tame erne yan lan erne etep wom. Neri yaku lakerebe tame ere neri kel bepou me sepitbe. Ere yaku yenbo beke kere. \v 2 Etep womke, ere yaku lakerebe tame erne won yan erne etep wom. Tatame eme nene woye, ne tumaken teye. Ne ane wusoute. Ari kel ne beke nenem? Sene ne yaku lakerebe tame beke te. Etep wom. \p \v 3 Yaku lakerebetem tame ere eteri selpapke etep abom. Aneyen ere ane kip tumaken tete, an mapeke tete nenbe? Sene an be yakuke kerete? An mureken berai, an now yaku kuyese mapeke keren kel pette? An akeite tatame emne a nasegerete, etepkap an sebera yate. \v 4 An aboye. Aneyen ere ane tumaken tete nenbe. Eke ari aboyekap an nente, tatame eme metekwasen eme ane pette, an etemri akek yin tete. \v 5 Etep abom, tatame nogwape aneyen erne tokwo awosein beke newo tatame emne yaku lakerebetem tame ere emne won yam. Yam, ere etemken wurare wurare tuma namderasem. Ere kiyi yam tame erne etep wometem. Ne ari aneyen erne tokwo mapseinke awosein newote? \v 6 Ere etep wom. An kwar yewoten gin nogwape (100) erne newote. Yaku lakerebetem tame ere erne etep wom. Gwo siglou e neren awosein newote siglou. Ete siglou ne awosein newote tokwo nebule (50-pela) etek baste. Ne aneyen erne awosein nogwape mane newote. \v 7 Etep wom, ere akeite tame wuri erne etep wometem. Ne aneyen erne tokwo mapseinke awosein newote? Ere etep wom. An erne wit supa nogwape (100) mateken awosein newote. Yaku lakere tame ere erne etep wom. Ne tokwo awosein newote siglou tokwo nebule (80-pela) etek baste. Ne aneyen erne awosein nogwape mane newote. Etep wom. \p \v 8 Yuri aneyen ere akeite tatame emne yaku lakerebetem tame eterne etep wom. Yaku lakerebetem tame ere etepkap nenem, ere porereken tame. Jisas ere sene etep wom. Nowselri wos abobe tame eme etemri tamesip emken yaku kerebe, eme porereken wule emne nenbe. God eri yaku abobe tatame eme etep beke te. Etepkap, aneyen ere etep wom. Yaku lakerebetem tame ere porereken tame. Etep wom. \p \v 9 Jisas ere sene etep wom. An kemne wobe, kemri kel kem peten tatame emne be wos be wos yenbo tuken newopit peteyate, eme kemri tamenowu tete. Etep tete, yuri kemri kel omote, eme kemne God eri komke pap yewon kem etek som noub temente. \p \v 10 Tame ere yaku nebule noub kerete, sene ere yaku eisau kir noub kerete. Tame ere yaku nebule noub beke kere, sene ere yaku eisau kir noub beke kip kere. \v 11 Kem gwote nowselri wos noub beke lakere, mapeke God ere eteri komke tetan wos seken kemne newon lakere? Ere kemne beke kip newo. \v 12 Kem akeite tame emri wos noub beke lakere, eike kemne wos newote? \v 13 Yaku kerebe tame ere yaku lakerebe tame pes epri yaku kuyese beke kip kere. Wuri erne ere pap wayete, wuri erne ere metekwaste. Aneyen wuri eri yaku ere noub kerete, aneyen wuri eri yaku ere yaperke kerete. Etepkap kem God eri yakuken kel pet yakuken kem peske kuyese mapeke kerete. Jisas ere etep wom. \s1 God eri kom panen site wuleken Moses eri wuleken. \p \v 14 Farisi tame eme Jisas eri tuma metem, eme erne sou sakke keyem. Eme kel metekwasbetem tame, eke eme etep tem. \v 15 Etep tem, Jisas ere emne etep wom. Wos yenbo kem tatame etemri bitimik nenbe. Etep tebe, God eterwou ere kemri berasten porere yaper labe. Be wos tame eme kemne etep wobe. E yenbo. Ete wos, God ere labe, ere etep wobe. E yaper. \v 16 Kiyi kem Moses eri wuleken tuma wusoubetem tame emri wule kem abobetem. Sene Jon ere yan etep wom. God ere kom panen site yabel mekin mekinye. Etep womke, tatame nogwape eme ete komke yite me egiyebe. \v 17 Etep tebe, kem mane etep abote. Moses eri basem wule ere omoten. Berai. Eri wule eisauken wule nebuleken som tetan. Yuri nelken selken eme yaper tete nenbe, Moses eri basem wule ere yaper beke kip te. \s1 Tame ere ta tene mane mesginte. \r (Matyu 5:31-32; 19:9; Mak 10:11-12) \p \v 18 Tame ere ta tene mesginin akeite ta panete, ere sir yibe wulekap nenbe. Ta wuri te tameken temenem, tame ere tene mesginim, akeite tame ere tene panete, ere sir yibe wulekap nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Kel worken tameken Lasarusken etepri sekur sakur tuma. \p \v 19 Jisas ere sekur sakur tuma sene etep wom. Kiyi kel worken tame wuri ere temenem, ere tame oub yenbosubuwai warbetem. Kwokwos kwokwos ere a yenbo peten abetem. \v 20 Tame wuri ere kelken berai, eri sig Lasarus. Ere wus numa pemenem tame. Ere yin kel worken tame eteri ake eruke sibetem. \v 21 Sibetem, Lasarus ere etepke abobetem. Kel worken tame eteri a nebule tiy kulke yeirtek, an peten ate. Etep abom, ere etek sibetem, wale eme yan eri kuparmus tawulke pokwobetem. \p \v 22 Yuri Lasarus ere sam, God eri kom tame eme yan erne peten sen yin ere neremri warege Abraham eterken kom yenbok temenem. Temenem, yuri kel worken tame erken sam, eme erne sele meike rasem. \v 23 Sele meike rasem, ere kom yaper, ker tetan komke yin temenem, ere mus eisau metbetem. Metbetem, ere genek nereyim, Abraham ere etek temenem, Lasarus ere eterken etek kir temenem. \v 24 Etep lam, kel worken tame ere erne etep wom. Apei Abraham, ne ane kobo late. An ker musken yabe. Ne Lasarus erne won yan ere let bor okke sogwunen ere yan ari tawulke raste, ari tawul negelken tete. \v 25 Abraham ere etep wom. Yen, ne sene abote. Kiyi ne selke temenem, ne wos nogwape yenbo petbetem, Lasarus ere yaper temenem. Gwopte Lasarus ere pap yenbo metbe, neren ne mus eisau yaper metbe. \v 26 An nene sene wobe. Pwale eisau neremri borke tetan. Gwote barke tetan tame eme keraru barke kuyese mapeke wu, kem ep yekwo barke tetan, kem gwope yekwo kuyese mapeke yeir. \p \v 27 Kel worken tame ere etep wom. Apei, an nene wobe. Ne Lasarus erne won areri apei eteri akek yite. \v 28 Areri mase ep yekwo let eme etek tetan. Lasarus ere yin emne tuma wusoute, eme gwote komke mane kip yate, eme kip mus eisau mette wurken. \v 29 Abraham ere etep wom. Mosesken kiyi tuma wusoubetem tameken eme ete tuma kiyi basem. Neri mase eme ete tuma wan wurik mette. \v 30 Kel worken tame ere awosein etep wom. Apei Abraham, eme kuyese mapeke met? Sam tame ere sele meike sene wayen emne yin wotek, eme ek meten emri nenbe wule yaper mesginin selpap yenbo pette. \v 31 Abraham ere etep wom. Eme Mosesken tuma wusoubetem tameken etemri tuma beke met, eme sele meike sene wayete tame eteri tuma kir beke kip met. Jisas ere etep wom. \c 17 \s1 Wule yaper ere Jisas erne kenawaike abobe wule yaper nenbe. \r (Matyu 18:6-7,21-22; Mak 9:42) \p \v 1 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Tatame emne seilate wos tete nenbe, tatame eme wule yaper sene nente nenbe. Eike tatame eme tatame emne seilate, ete tatame eme yaperwai tete nenbe. \v 2 Tame ere yenkap ane abobe, akeite tame ere erne seilate, sene ane kenawaike abobe tame ere wule yaper nente. Etep tete, seilate tame ere wule yaper sene mane nente, eke eme erne pape eisau wakke tenen erne peik meike sogwunte. God ere erne pete, ere mus eisau mette nenbe. \v 3 Kem maime eisa eisa. Kemri lake o mase ere wule yaper nente, kem erne wotakete. Wotakete, ere wule yaper mesginte wote, kem eri wule yaper peten magelke raste. \v 4 Yabel wuri tame ere nene tewo nogwape (7-pela) nene wule yaper nente, ere tewo nogwape (7-pela) sene yan lan etep wobetete. An nene wule yaper nenye, an sene beke kip nen. Etep wote, kem erne tuma mane namdete, kem eri wule yaper peten magelke raste. Jisas ere emne etep wom. \s1 Jisas erne kenawaike abobe wule. \p \v 5 Jisas eri won yim tame eme erne etep wom. Nema nene kenawaike beke abo, ne nemne kobo late, nema nene kenawaike abote. \v 6 Aneyen ere etep wom. Mastet supa e nebulewai, sene ere moyen eisau tebe. Etepkap, kem God erne kerawaike abotek, kem gwote me erne kuyese etep wote. Ne somoken yesen sen yin ne peikke yin tetete. Kem kerawai abon etep wote, ere kemri tuma meten etek yin tetete. \s1 Yaku kerebe tame etemri yaku. \p \v 7 Apeilake tame wuri ere eri yaku kerebe tame won yin now yaku kerete, o ere sipsip lakerete. Etep nente, yaku omote, yaku kerebe tame ere akek sene yate, apeilake ere erne mapeke wote? Kap ere etep wote. Ne ege sin gwote awos ate. \v 8 Berai. Ere etep beke kip wo. Ere erne etep wote. Ne areri iyawu kiyi kerete. Sene ne mate peiken ari a sen yate. An kiyi atek, yuri ne yin neri a ek ate. Etep wote. \v 9 Yaku kerebe tame ere apeilake eteri tuma tobote, apeilake ere erne pir beke wo. Berai. \v 10 Kerem kir. God ere kemne wom yaku kem keren omote, kem etep wote. Nema yaku kerebe tame yaper. God ere nemne newom yaku nema etepwou kerebe. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere numa pemenem tame ep yekwo let ep yekwo let (10-pela) emne eyarem. \p \v 11 Jisas ere Jerusalemke yibe keluke yibetem, ere Samaria distrik, Galili distrik borke yim. \v 12 Yibetem, ere kom wurik wurbetem, numa pe tame ep yekwo let ep yekwo let eme yan erne keluke lam. Lam, eme genek teten \v 13 noubke etep wom. Jisas, Aneyen, ne nemne kobo late. \v 14 Etep womke, ere emne lan emne etep wom. Kem yite. Kem kemri wus God eri akek yaku kerebe tame emne peterate. Eme sene yibetem, emri wus sene yenbo tem. \v 15 Tem, etemri wuri ere eri wus etep lan eri wus yenbo tem, ere sene yam. Yabetem, ere God eri sig eisau noubke wobetem. \v 16 Wobetem, ere yan Jisas eri tewo tobok gulke pan erne pir wobetem. Ete tame ere Juda tame berai. Ere Samariari tame. \v 17 Jisas ere erne lam, ere etep wom. Tame ep yekwo let ep yekwo let emri wus yenbo teye. Ep yekwo let ep yekwo let bor epe pes epe pes keyem (9-pela) tame eme mak yiwo? \v 18 Eme sene beke ya, God erne pir beke wo. Samaria tame eterwou ere sene yan God erne pir woye. \v 19 Jisas ere erne etep wom. Ne wayen yite. Ne ane kenawaike aboye, eke ne yenbo teye. Etep wom. \s1 Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere kom genik tete. \r (Matyu 24:23-28,37-41) \p \v 20 Farisi tame eme Jisas erne etep wometem. Mapeke God ere kom panen si? Ere emne awosein etep wom. God ere kom panen site, tatame eme lek beke la. \v 21 Eme etep beke kip wo. Ek la, ere gwok tetan. O eme etep beke kip wo. Ere ep yekwok tetan. Metye. God eri kom panen site wule kemri selpapke tetan. Etep wom. \p \v 22 Sene Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Yuri kem selpap yaper tete, kem ane late abote. Kem ane yabel wurik late abote. Abote, kem ane beke kip la. \v 23 Tatame eme kemne etep wote. Ek la. Ere etek tetan. O eme etep wote. Ak la. Ere gwok tetan. Etep wote, emri wote tuma kem mane meten sopen yite. \v 24 Pelalekap an nowsel nogwape tukap kerebekap, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame an yate, an etepkapke yate nenbe. Tatame nogwape eme ane etep late nenbe. E yurik tete. \v 25 Gwopte tetan tatame eme ane kiyi magel taite, an mus nogwape kiyi mette. Ete mus kiyi tetek, an yurik yate. \p \v 26 Kiyi Noa eter temenem yabel tatame emri nenbetemkap, an sene yate yabel tatame eme etepke nente nenbe. \v 27 Noa eter temenem yabel tatame eme nowselri woswou abobetem, eme a abobetem, ta panebetem. Etepwou abobetem. Eme God erne beke abo. Etep tebetem, sene Noa ere sip sikile wuri keren etek temenem, eme etep som tebetem. Tebetem, ok sapeken geyin tatame nogwape eme akei eme okke an saiwom. \p \v 28 Sene yuri Lot ere temenem, eme etepwouke nenbetem. Eme a abetem, tokwo natokwo kerebetem, eme now yaku kerebetem, eme ake kerebetem, eme ete woswou abobtem, eme God erne beke abo. \v 29 Etep temke, Lot ere Sodom kom mesginin yibetem, kerken pape nelke moukap tim, tatame eme ete kerke eyin saiwom. \v 30 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yan kom geinike tete yabel tatame eme etepkap som nente nenbe, eme God erne beke abo, eme nowselri yakuwou abote. \p \v 31 An yate nenbe yabel tame ere ake maklek simente, ere agetage amen yite. Ere ake purik mane wurin eri be wos be wos mane pette, ere yaper tete wurken. Tame ere nowke temente, ere agetage amen yite. Ere akek sene mane yin be wos be wos pette, ere yaper tete wurken. \v 32 Kem Lot eri ta tene abote. Eme amen yibetem, te teri wos pette sene petkwo lam, God ere tene pen sam. \v 33 Tatame eme etem maimewou abote, eme yaper tete nenbe. Tatame eme etem maime beke abo, eme noub som temente. \p \v 34 An kemne wobe. An yate, ete neir tame pes epe wurisubu tiyke tuknamente, wuri erne an panen yite, wuri erne an etek mesginte. \v 35 Ta pes epe nak etep tabetete, an yatek, wuri tene an panen yite, wuri tene an etek mesginte. \v 36 Tame pes epe etep nowke temente, an yatek, wuri erne an panen yite, wuri erne an etek mesginte. \p \v 37 Jisas eri anepoi tame eme erne etep wometem. Aneyen, neren woyekap ma barke tete? Ere emne sekur sakur awosein wom. Omyen kupa tetan emi kware eme etek agetage yan wurisubu emik sibe. Ere etep wom. \c 18 \s1 Wane ta te tuma metbe tame erne egiyen tene kobo late. \p \v 1 Jisas ere abom, eri anepoi tame eme God erken kwokwos kwokwos tuma namdete, eme mane bulken tete. Eke ere emne sekur sakur tumak etep wom. \v 2 Tuma metbetem tame ere komke temenem, ere God erne beke ak, ere tatame nogwape emne beke abo. \v 3 Wane ta te ete kom sagke kir temenem. Temenem, kwokwos kwokwos te tuma metbetem tame erne yin lam, etep metbetem. Tame kau eme ane tuma namdebe. Ne ane kobo late. \v 4 Etep wom, tuma metbe tame ere tene kobo late mo won wotakebetem. Wotakebetem, yuri ere eteri selpapke etep wom. An God erne beke ak. Tatame etepwou emne beke ak. \v 5 Ete wane ta te ane som wometbe, wometbe, etepkap an mo woye. Eke an tene tuma kobo late. An tene beke kip kobo la, te som worwor yabetete, an mowai woye. E yaper. Etep wom. \p \v 6 Jisas ere sene etep wom. Etek tuma metbe tame yaper eri nenem wule kem noub abote. \v 7 Eter nenemkap God eteri wom tatame eme eterken kwokwos kwokwos neirken yabelken som tuma namdebetete, kap God ere emne agetage kobo late o? \v 8 An kemne wobe. Ere agetage emne kobo late nenbe. An Tatame Emne Lan Yeirim Tame, yuri an kap mapeke yan late? Kap tatame eme ane kenawaike abon God erken tuma namdebetete, o eme ane kenawaike beke kip abo, God erken tuma beke kip namde? Etep wom. \s1 Tame pes epe God eterken tuma namdebe sekur sakur tuma. \p \v 9 Tame kau eme etem maime kena yenbo abobetem, eme akeite tatame emne mo wobetem, ete tame emne Jisas ere sekur sakur tuma etep wom. \v 10 Tame pes epe God eri ake eisauke wurin God erken tuma namdebetem. Wuri ere Farisi tame, wuri ere kel petbetem tame. \v 11 Wurim, Farisi tame ere yin teten eteri selpapke God erken tuma namden etep wom. God, sen. An tame nogwape etemkap berai. Eme sir petbe, eme tuma yikwokwobe, eme sir yibe. An etepkap tame berai. An gwo kel petbe tame yaper eterkap berai. \v 12 Sande wuri yabel pes an nene abobe, an awos takerbe. Wos nogwape an petbe, an pekayewon ep yekwo let ep yekwo let rasen, nene wuri newobe. Etep wom. \v 13 Kel petbetem tame ere genek teten le selwouke lan ere eri morgu apeken etep wom. God, an wule yaper nenbe tame. Ne ane kobo late. Ere etep wom. \p \v 14 Jisas ere anepoi tame emne etep wom. An kemne wobe. God ere ete kel petbetem tame eri nenbetem wule yaper peten sepitim. Sepitim, tame ere eri akek sene yim, God ere erne tame yenbo wom. Farisi tame eri wule yaper eterken som tetan. Tame ere eri sig maime eisau wote, God ere eri sig teitkwunte nenbe. Tame ere eri sig maime teitkwunte, God ere eri sig eisau wote nenbe. \s1 Jisas ere wom, yen nebule eme eterke yate. \r (Matyu 19:13-15; Mak 10:13-16) \p \v 15 Tatame eme emri yen geibele Jisas erne sen yam. Eme abom, Jisas ere yen emne let keren God erne womette, eme noub temente. Eke eme yen sen yam. Yam, Jisas eteri anepoi tame eme etep lan, eme anenawo emne wotakem. \v 16 Wotakem, Jisas ere yen emne wopeten mekinke yan tetyewom. Ere etep wom. Kem emne mane wotakete. Eike tatame etem eme yen etemkap God erne kenawaike abote, eme God eteri panen siten komke yite. Yen emne mesginin eme yate. \v 17 An kemne sekenke wobe. Kem selpap yaper mesginte, yen eme wos yenbowou abobekap, kem etepke abote. Kem etep tete, kem God eter panen siten komke wurte. Ere etep wom. \s1 Kel worken tame ere Jisas eterken tuma namdem. \r (Matyu 19:16-30; Mak 10:17-31) \p \v 18 Juda etemri apeilake wuri ere yan Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne tame yenbo. Be wule an nentek, an noub som temente? \v 19 Jisas ere erne awosein etep wom. Beke ne ane yenbo woye? Gwote nowselri tatame eme eike yenbo beke wuri te. God eterwou ere yenbo. \v 20 Ne wule metbe. Wule ere etep wobe. Ne eike tameri ta tene sir mane yite. Ne alwo mane pete. Ne sir mane pette. Ne tuma mane yikwokwote. Ne anenawo etepri tuma noub meten tobote. \v 21 Etep womke, tame ere erne etep wom. Kiyi an apulele yen ten yan gwopte an aneyen tem, an ete wule noub toboten. \v 22 Jisas ere etep metem, ere erne awosein etep wom. Wos wuri ne beke nen. Neri be wos be wos nogwape akeite tame eme tukte. Tukte, etek pette kel ne wosken berai tatame etemne newote. Etep tete, ne yan arenken temente. Etep tetek, yuri ne God eri komke yin tete, ne wos yenbo etek pette. \v 23 Etep wom, ete tame ere etepkap tuma metem, ere pap yaperwai tem. Bepou berai. Eri wosbas nogwape ere eike tatamene newote mo wom. Eke Jisas ere womkap ere beke tobo. \p \v 24 Jisas ere etep lam, tame ere pap yaper tem, ere erne etep wom. Kel worken tame eme emri wos nogwape abobe, eme God eri panen siten komke yite abobe, God ere emne etep wobe. Kem yaku eisau keren, kem ek God eri panen siten komke yite. Etep wobe. \v 25 Kamel ere por eisau. Ere mate kapebe lag taukke wurte wote, ere me tekekebe. Etepkap, kel worken tame ere God eri panen siten komke yite abobe, ere yaku eisauwai keren, ere ek yite. \v 26 Etep wom, etek temenem tatame eme etep wom. Tame eme kel worken eme akeite tatame emne kuyese kobo labe. Eke nema abobe, eme God eri komke yite, eme yaku eisau beke kere. Neren, ne wobe. Eme yaku eisau kerete. Eke nema abobe, eike tame ere kuyese beke kip yi. \v 27 Jisas ere awosein etep wom. Be wos tame eme kuyese beke nen, God eter ere kuyese nente. Tame etem eme akeite tame emne God eri komke beke won yi. God eterwou ere tatame emne eteri komke won yite. \p \v 28 Pita ere etep wom. Metye. Nerem, nema nemri kom mesginin nerenken anepoi tame yibe. \v 29 Jisas ere etep wom. Ye. An kemne sekenke wobe. Tatame eme God eri yaku kerete, eme emri kom, yenta, lakemase, anenawo mesginin God eri yaku kerebe, \v 30 ete tatame gwopte God ere emne awosein yenbo nente nenbe, yuri eme noub som temente. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere tewo mur sene etep wom. An sate, an sene wayen yite. \r (Matyu 20:17-19; Mak 10:32-34) \p \v 31 Jisas ere eri ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame emne panen yin etep wom. Kem mette. Nema Jerusalemke yite. God eri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme tuma nogwape kiyi bas rasem. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme aren tetekap bas rasem. Etek bas rasem tuma gwotepte sekenwai teye. \v 32 Eme ane keresukte, sene akeite tame eme Juda tame etemri berai, eme ane peten ane tuma workwoyeken reste, ane tuma yaper wote, ane sablekwo auyarte nenbe. \v 33 Sene eme ane paku pete, ane pen sate nenbe. Sate nenbe, yabel pes tetek, mur an sene wayen yite. \v 34 Etep wom, eri anepoi tame eme tuma somo beke met. Tuma somo ere me berasem, Jisas ere wom tuma eme beke abo. \s1 Jisas ere le simenem tame erne eyarem. \r (Matyu 20:29-34; Mak 10:46-52) \p \v 35 Jisas ere Jeriko kom mekin mekinmenem, le simenem tame wuri ere kelu ganke simenem, ere tatame emne kelken wosken nasegerebetem. \v 36 Nasegerebetem, ere metem, tatame nogwape eme tuma obulen yabetem, ere kau emne etep wometlam. Kem beke nenbe? \v 37 Eme erne awosein etep wom. Nasaret komri Jisas eter yabe. \v 38 Etep womke, ere noubke etep tem. Jisas, ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late. \v 39 Etep womke, kiyi taresim tame eme erne wotaken etep wom. Ne elen me te. Etep womke, ere noubke sene etepke tem. Ne Devit eteri nan. Ne ane kobo late. \v 40 Etep womke, Jisas ere yan teten emne etep wom. Kem erne arenke panen yate. Etep wom, ere Jisas erne mekinke yam. \v 41 Jisas ere erne etep wometem. Ne abobe, an nene beke nente? Ere awosein etep wom. Aneyen, an aboye, an le sene noub late. \v 42 Jisas ere erne etep wom. Neri le yenbo teye. Ne ane kenawaike etep abobe, an nene noub eyarte. Etep abobe, eke nereri le yenbo teye. \v 43 Etep womke, eri wom tuma agetage ete tame eri le kuyese lam. Lam, ere Jisas erne semowun yibetem, ere God eri sig eisau wobetem. Wobetem, tatame eme etep lam, eme God eri sig eisau kir wobetem. \c 19 \s1 Jisas ere Sakius eteri akek yim. \p \v 1 Jisas ere Jeriko komke yin wurim. \v 2 Tame wuri eri sig Sakius ere Jeriko komke temenem. Ere takis kel petbetem tame etemri apeilake tame. Ere kel worken tame. \v 3 Komke wurim, Sakius ere Jisas erne late wom. Tatame nogwape eme etek temenem, Sakius ere tobotare tame, ere Jisas erne kuyese beke la. \v 4 Eke ere kiyi taresin amen yin ere yipige nak yawon sim. Sim, ere etepke abom. Jisas ere gwote keluke yate nenbe. \v 5 Etepke abom, Jisas ere yan nerulan erne etep wom. Sakius, ne agetage yeirte. Gwopte an neri akek yin tete. \v 6 Etep wom, ere agetage yeirin Jisas erne panen eteri akek yim. Yim, ere me metekwasem. \v 7 Tatame nogwape eme etep lam, eme Jisas erne pap wayen etep wom. Ere wule yaper nenbe tame etemri akek yibe, e yaper. Eme etep wom. \p \v 8 Sakius eter ere teten Aneyen erne etep wom. Aneyen, ne ek met. Gwopte an ari wos wosan obo pes raste. Obo wuri an wosken berai tatame emne newote. Kiyi an eikene yikwokwon emri wos sirke petbetem, an emne wos epe pes epe pes awosein newote nenbe. \v 9 Etep wom, Jisas ere erne etep wom. Gwopte gwote akek tetan tatame eme emri wule yaper mesginin sene selpap yenbo petye. Gwote tame eter kir, ere warege Abraham eteri nan, an erne kir sene petye. \v 10 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an yam, an yaper nenbe tatame emne sopen sene pette yam, an emri wule yaper peten sepitte yam. Jisas ere etep wom. \s1 Yaku kerebetem tame ep yekwo let ep yekwo let eme tokwo petem. \r (Matyu 25:14-30) \p \v 11 Jisas ere Jerusalem mekinke yan temenem, etek temenem tatame eme etep abom. God eri kom panen site yabel mekin mekinye. Jisas ere emri abomkap lam, eke ere tatame emne sekur sakur tuma etep wom. \v 12 Apeilake wuri ere panen site keryen tete abom, eke ere gene kom sagke yin sene yate wom. \v 13 Yite wom, ere eri yaku kerebetem tame ep yekwo let ep yekwo let emne won yam. Yam, ere kel me pes me pes (20 kina, 20 kina) emne wurare wurare newon emne etep wom. Ete kel kem tokwo pette yaku kerebetete. An sene yate, an kel sene ek pette. \v 14 Apeilake eteri kom tame eme erne mo wom, eke ere yibetem, eme tame kau emne won yin erne kin yekwok gene komri apeilake tame erne etep wom. Ete tame erne nema mo woye. Ere neremne kom panen site tame mane tete. Nema mo woye. Eme erne etep wom. \p \v 15 Ere kom panen site tame tem, yuri ere sene yam, kiyi kel yaku kerebetem tame emne ere won yam, ere kel warkeken pette, ere emne etep wometem. \v 16 Tame wuri ere kiyi taresin yan ere etep wom. Apeilake, an neri kel me pes (20 kina) petem, tokwo petbe yaku kerebetem. An sene warkeken nogwape (200 kina) peten rasem. Etep wom. \v 17 Ere erne awosein etep wom. Ne yaku kerebe tame yenbo. Ne yaku yenbo kerebetem. Ne wos nebule noub lakerebetem, etepkap an nene yaku yenbo sene newote. Sene ne kom sag ep yekwo let ep yekwo let lakerete. Ere erne etep wom. \p \v 18 Yuri tiptewum yam tame ere etep wom. Apeilake, an neri kel me pes (20 kina) petem, tokwo pet yaku kerebetem, sene an warkeken (100 kina) an sene peten rasem. \v 19 Etep womke, ere erne etep wom. Yenbo. Ne kom sag ep yekwo let lakerete. Ere etep wom. \p \v 20 Akeite yaku kerebetem tame ere yan etep wom. Apeilake, neri kel me pes (20 kina) an som seten. Ete kel an mate megke peiken berasem. \v 21 Neri wule an lam. Ne agegerake tetan. Akeite tame etemri wos ne papke abo petbe. Etepkap an nene me akbe. \v 22 Apeilake ere erne etep wom. Ne yaku kerebe tame yaper. Neri namdebe tuma yaper an nene eteke tuma namdete nenbe. Ne lam, an agegera tetan, akeite tame etemri wos an papke abok petbe. Awos akeite tamek nanekwobe, an papke abok yin petbe. Ne etep lam, beke ne ari kel bepou me rasem? \v 23 Ari kel ne pauk kel rasbe akek raste wom, kel nogwape tete wom. Etep tete wom, an sene yan kel warkeken sene pette wom. \v 24 Etep womke, ere mekin tetmenem tatame emne etep wom. Kem eteri kel me pes peten kel nogwape (200 kina) tetan tame erne newote. \v 25 Eme erne etep wom. Apeilake, ere kel nogwape seten. \v 26 Ere etep wom. An kemne wobe. Kel worken tame o porereken tame an erne worwor sene newote. Tame ere be wos o be porere beke wuri te, eri temente nebule wos o porere nebule an sene pette. \v 27 Ari peiktame, an kom panen site mo wom tame emne kem panen yan emne areri bitimik pen sate. Jisas ere ete sekur sakur tuma etep wom. \s1 Jisas ere Jerusalem komke keryenkap wurim. \r (Matyu 21:1-11; Mak 11:1-11; Jon 12:12-19) \p \v 28 Jisas ere ete tuma won ere Jerusalem komke taresin yim. \v 29 Taresin yim, ere Oliv kowke tetan komke yam. Kom pes Betfageken Betaniken. Yam, ere eri anepoi tame pes epne won taresin yim, \v 30 ere epne etep wom. Kep ete komke yin wurte, kep late, donki yen wuri etek tenten. Ete donki, tame eme eteri magel lu kiyi beke si. Kep yin kep ogwen donki panen sene yate. \v 31 Kep ogwobetetek, tame eme kepne etep wolate, kep beke donki yen kep ogwobe? Etep womette, kep awosein etep wote. Aneyen ere nesetne won yawo, nesa donki eterne panen yite. Etepke wom. \p \v 32 Epe yim, Jisas ere epne wom tuma ere sekenwai tem. \v 33 Tem, epe donki yen kep ogwobetem, donki yen maime ere epne etepke wometem. Beke kep donki yen kep ogwobe? \v 34 Epe awosein etep wom. Aneyen ere nesetne won yawo, nesa eke ogwobe. \v 35 Etep womke, epe donki yen Jisas erne panen yam. Yam, emri warmenem tame oub eme peten donki yen eri magel luke rasem, Jisas ere etek yawon sim. \v 36 Sin ere yibetem, tatame eme emri warmenem tame oub lugun keluke petan, Jisas ere ete luke yim. Eme abom. Jisas ere keryen, eke eme etep nenem. \v 37 Yim, ere Jerusalem mekinke yan tem, ere Oliv kowke warbe kelu bougke ere etek yibetem. Yibetem, eri anepoi tatame nogwape eme erne metekwasem. Erne metekwasem, Jisas ere kiyi nenbetem wule eme abom, eke eme God erne tuma yenbo noubke etep wom. \q1 \v 38 God ere Eri Won Yam Kom Panen Site Keryen erne yenbo nente. \q1 God ere tatame emne yenbo nente. Nema God eri sig eisauwai wobe. \p \v 39 Eme etep wobetem, Farisi tame kau eme tatame nogwape etemken temenem, eme Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne neri anepoi tatame emne wotakete. Eme elen te. Eme mane nobke tete. \v 40 Jisas ere awosein etep wom. An kemne wobe. Tatame eme elen tete, pape etem eme nobke tate. Etep wom. \s1 Jisas ere Jerusalemri tatame emne keram. \p \v 41 Jisas ere Jerusalem kom mekinke yabetem, ere kom lam, ere me keram. \v 42 Keram, ere etep wom. Noub site wule kem late, e yenbo. Gwopte ete wule ere kemne me berasten, kem kuyese mapeke la. \v 43 Yuri akeite yabel tete, peiktame eme yan ei warte. Eme lu tayen ek yawon waren komri tatame emne lelete. Kem kuyese beke kip wora. \v 44 Eme yan ei naite, kemri komke teten tatameken yenken emne eme akei pen sate nenbe. Eme kemri ake akei berayewote nenbe. Ake kerebetem pape eme akei berayewon petewarte nenbe. God ere kemne sene pette yam, kem etep beke abo, etepkap kemri peiktame eme yan etepke kemne tete nenbe. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere God eteri ake eisauke wurin kel yaku kerebetem tame emne won wos kerouken eme yikwute yakwutem. \r (Matyu 21:12-17; Mak 11:15-19; Jon 2:13-22) \p \v 45 Jisas ere God eri ake eisauke yin wurin lam, tame eme kel yaku etek kerebetem. Lam, ere emne won wos kerouken \v 46 emne etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma etep bas rasem. Ari ake e arenken tuma namdebe ake. Eme etep bas rasem, kem etep beke nen. Eteri akek kem kel petbe yaku keren tatame emri kel petbe. God eteri ake e sir petbe tame etemri berasen sibe akekap. \v 47 Etep wom, yabel nogwape ere tatame emne God eteri ake eisauke tuma wusoubetem. God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame emri apeilake eme Jisas erne pen sate abom. \v 48 Abom, tatame nogwape eme eri tuma mette abom, eke apeilake tame eme Jisas erne pen sate kelu wuri beke la. \c 20 \s1 Eme Jisas erne etep wometem. Eike nene yaku newon yam? \r (Matyu 21:23-27; Mak 11:27-33) \p \v 1 Akeite yabel Jisas ere God eteri ake eisauke wurin tatame emne God eri tuma yenbo wusoubetem, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame, Juda tatame etemri apeilakeken eme erne late yam. \v 2 Yam, eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Nereri yaku eike nene newom, eke ne ete yaku kerebe? Eike nene mure newom? \v 3 Ere emne awosein etep wom. An kemne tuma wuri womette, kem ane wusoute. \v 4 Jon ere yam, ere tatame emne baptais ok wirubetem. Eike erne ete yaku newom? Kap God eter erne newom, o tame etem erne newom? Kem ane wusoute. \v 5 Etep womke, eme etemwou etemwou namden etep wom. Nema mapeke wote? Nema mane etep wote. God eter erne won yam. Nema etep wote, ere nemne awosein etep wote. Mapeke temke, kem Jon eri tuma beke abo? \v 6 Nema mane etep wote. Tame etem erne won yam. Nema etep wote, gwotek tetan tatame nogwape eme pape paku peten nemne pete nenbe. Tatame eme etep wobe. Jon ere God eteri tuma wusoubetem tame. Etepkap, eme pape peten nemne seitte nenbe. \v 7 Etemwou etemwou namdebetemke, eme Jisas erne tuma awosein etep wom. Nema beke met, eike Jon erne won yam. \v 8 Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke wusou, an kir an kemne beke kip wusou. Eike ane won yam, an kemne etep beke kip wusou. Etep wom. \s1 Tame yaper eme gerep now lakerebetem sekur sakur tuma. \r (Matyu 21:33-46; Mak 12:1-12) \p \v 9 Jisas ere sekur sakur tuma tatame emne etep wom. Tame ere gerep now nenem. Nenem, ere yaku kerebetem tame etemne ete now lakerete etep wom. An akeite komke yite. Kem ari gerep now yaku keren noub lakeretek, yuri an kemne gerep supa kau newote. Etep womke, ere gene komke yin etek temenem. \v 10 Etek temenem, gerep supa okwon yamenem, now maime ere eri yaku kerebetem tame wuri won now lakerebetem tame emne yin lam. Ere now maime eri gerep supa kwotate yim. Yim, now lakerebetem tame eme erne pen erne won bepou sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi. \v 11 Bepou me yim, sene maime ere akeite yaku kerebetem tame wuri won yim, eme eterken ei nayin erne pen erne won ere bepou me sene yim. Ere gerep supa beke wuri sen yi. \v 12 Yuri tewo mur ere eri yaku kerebetem tame wurinabu won yim, eme erne pen lelem. \v 13 Lelem, now maime ere etep wom. An mapeke tete? An ari metekwasbe yen seken, an erne won yite. Kap eme eri tuma mette o? \v 14 Ar ere yen erne won yim, now lakerebetem tame eme erne lam, eme etemwou etemwou etep namdem. Now maime eri yen seken ere yabe. Yuri yen ere ar eri wos pette nenbe. Nema erne pen satek, nema gwote sel pette. \v 15 Etep womke, eme erne keresukun now kopo ep yekwo barke panen wurin eme erne etek pen sam. Jisas ere sekur sakur tuma wom, ere tatame emne etep wometem. Now maime ere now lakerebetem tame emne beke nente? \v 16 Now maime ere yin now lakerebe tame emne pen sate, ere akeite tame emne ete yaku newote nenbe. \p Tatame eme eri tuma metem, eme etep wom. Ere etep tete wurken. \p \v 17 Ere emne lan etep wom. Kiyi temenem tame eme God eri tuma gwopkapke bas rasem. \q1 Tame eme ake kerebe, eme kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat erne eme nawo kwat etek yewom. Ete kwat yenbosubuwai. \m God eri siglou eme etepke bas rasem. \v 18 Tatame eme ari woye kwat eterke emne tebete pitin waren, tewo wusken baute. Ete kwat ere warte, ere tatame emne botkwuyewon eme saiwote. Jisas ere emne etep wom. \v 19 Etep wom, Moses eri wule tuma wusoubetem tame etem, God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake etemken eme Jisas eri wom sekur sakur tuma metem, eme etep abom. Jisas ere neremne woye. Etep abomke, eme erne agetage keresukte wom. Wom, eme tatame nogwape emne lam, eme me akem, eke eme erne beke keresuk. \s1 Eme takis kel Keryen Sisar erne newote o berai? \r (Matyu 22:15-22; Mak 12:13-17) \p \v 20 Eme Jisas erne mesginin eme erne elen labetem. Labetem, eme etep abom. Nema Jisas erne tuma wuri wometlate, ere tuma yaper awosein wote, nema erne keresukun Romri apeilake eterke panen yin erne tuma namdete. Etep abom, eke eme tuma yikwokwobe tame emne tuken emne won Jisas erne tuma wolate yim. \v 21 Yim, eme Jisas erne etep wometem. Tuma wusoube tame, nema metem, neri wobe tuma e tuma yenbo, tuma seken. Keryen etemri wobe tuma ne beke ak. God eri tuma yenbo, eri tuma seken ne wusoube. \v 22 Ne mapeke abobe? Keryen Sisar ere akeite nowselri tame, ere Rom tame. Ere nemne kom panen siten. Sisar ere nemne takis kel raste wobe. Nema mapeke nente? Nema Sisar eterne kel newote, o nema God eterwoune kel newote? Ne nemne wusoute. \v 23 Emri yikwokwom tuma Jisas ere kiyi abom, ere emne etep wom. \v 24 Kem ane kel wuri peterate. Eme erne peteramke, ere emne etep wometem. Gwote kel e tame wouken sigken tetan. E eikeri wouken eikeri sigken? \v 25 Eme awosein etep wom. E Romri Keryen Sisar eteri wouken eteri sigken tetan. Jisas ere etep wom. Romri keryen eteri wos kem eterne newote. God eteri wos kem God eterne newote. \v 26 Etep womke, ere tuma yenbo tatame etemri bitimik awosein wom, eke eme ep abo ep abon tuma rebe tem, eme erne beke keresuk. \s1 Sadyusi tame eme erne sabe tatame eme sene wayen yite tuma wolam. \r (Matyu 22:23-33; Mak 12:18-27) \p \v 27 Sadyusi tame eme etep wobetem. Sabe tatame eme sene beke kip wayen yi. Etepkap, etemri tame kau eme yan Jisas erne etep wometem. \v 28 Tuma wusoube tame, warege Moses ere tuma basen nemne etep wom. Mase tobo yen ere ta panete, yuri ere sate, ere yenken berai, mase ere sene eri wane tene panen yen sete. Sete, ete yen e lake eteri yen. Moses ere etepke basem. \v 29 Kiyi lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, mase tobo yen ere ta panem, epe bepou temenem, epe yen berai, ere bepou me sam. \v 30 Samke, mase ere wane tene panem, epe yenken berai, ere bepou me sam. \v 31 Sam, bor tame ere etepwou tebetem. Mase eme etepwou etepwou tebetem. Eme ete wane etetwoune panebetem, eme yenken berai, eme bepou me saiwom. \v 32 Yuri ete ta teken sam. \v 33 Kem etep wobe. Yuri sabe tame eme sene wayen yite nenbe. Kiyi akei lakemase ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) eme ete ta tene panebetem. Yuri sabe tame eme sene wayete, ete ta te eikeri ta seken tete? Eme Jisas erne etepke seilan wometem. \p \v 34 Jisas ere emne awosein etep wom. Gwopte tetan tame eme ta panebe, ta eme tame narbe. \v 35 God ere emne yenbo wote tatame yuri eme sene wayen God eri kom yenbok yin tete, tame eme ta beke kip pane, ta eme tame beke kip nar. \v 36 Eme God eteri komri tamekap temente, eme beke kip sa, eme som temente. God ere emne wote, eme sene wayen yite, eke God ere emne eteri yen wote. \v 37 Kiyi Moses ere kerke eibetem me nebule mekinke yin tetemenem, God ere erne etep wom. An warege Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep wom. Epkap Moses ere nemne peteram, sabe tatame eme sene wayete nenbe. \v 38 God ere akei sam tatame emne wou sene newobe, eke ere sam tatame etemri God berai. Ere kelpe tatame etemri God. \v 39 Etep womke, Moses eri wule wusoubetem tame eme tuma awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne tuma awosein yenbo woye. \v 40 Etep wom, eme erne sene womette me akem. \s1 Jisas ere tatame emne wolam. God eter kenem tame ere eike? \r (Matyu 22:41-46; Mak 12:35-37) \p \v 41 Jisas ere emne etep wolam. Moses eri wule wusoube tame eme etep wobe. Krais ere Devit eteri nan tete. Beke eme etep wobe? \v 42 Devit eter ere siglou basen etep wom. \q1 Keryen God eter ere ari Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne ari let pi seit yekwok site. \q1 \v 43 Yuri an wote, ne neri peiktame emne teitkwunen ne emne kom panen site nenbe. God ere etep wom. \m \v 44 Devit eter ere Krais erne Aneyen wom. Kerem kem etepke wobe. Krais ere kiyi beke te. Ere Devit eteri nanyen tete. An wobe. E seken berai. Devit ere Krais erne Aneyen wom, mapeke Krais ere Devit eteri nanyen tete. Jisas ere etep wom. \s1 Moses eri wule wusoubetem tame eme wule yaper nenbe. \r (Matyu 23:1-36; Mak 12:38-40; Luk 11:37-54) \p \v 45 Tatame eme etek som temenem, Jisas eri tuma metbetem. Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. \v 46 Wule wusoube tame emri nenbekap kem etep mane nente. Eme abobe, tatame eme emne late, eke eme tame oub lagwu waren sewurbe. Sewurbe, eme kom genik sewurbe, eme abobe, tatame eme emne pir won emne tame yenbo wote. Eme God eteri akek wurbe, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek site. Eme awos eisau yite, eme abobe, eme apeilake etemri wolbayek sin ate. \v 47 Eme wane ta emne yikwokwon emri wos sirke petbe. Sirke petbe, sene eme God eri akek wurbe, God eterken tuma nogwape namdebe. Etep tebe, eme etep abobe. Tatame eme nemne yenbo wote. Etepkap eme tebe, yuri God ere emne yaperwai awosein nente nenbe. Etep wom. \c 21 \s1 Wosbasken berai ta te God erne kel nebule newom. \r (Mak 12:41-44) \p \v 1 Jisas ere God eri ake eisauke temenem, ere lam, kel worken tame eme kel sen yan kel yewobe ouke yewobetem. \v 2 Yewobetem, ere lam, kelken berai wane ta te kel nebule pes te kel yewobe ouke yeworuwom. \v 3 Etep lam, ere etep wom. An kemne sekenke wobe. Kel worken tame eme kel nogwape yewoye. Kelken berai wane ta te kel nebule peswouke yewoye. Teri yewoye kel ete tame nogwape emri kel teitkwunye. \v 4 Kel nogwape tetan tame eme kel kerake God erne newoye, kel nogwape eme som seten. Ete ta te kel nogwape berai, teri kel te akei newoye. Teri awos tukbe kel te akei newon omoye. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. God eteri ake eisau ere yaper tete nenbe. \r (Matyu 24:1-2; Mak 13:1-2) \p \v 5 Jisas eri anepoi tame kau eme God eteri ake eisauke tuma namden etep wom. Gwote ake nemri le yenboke labe. Eme pape yenbok kerem. Tatame eme God eterne newom wos nema kir labe, e yenbo wos. Etep womke, Jisas ere etep wom. Gwote ake eme kerem, eme pape peten tirin yawom. \v 6 Gwote wos gwopte kem labe, e yenbo. Yuri ete pape eme kau pape luke sene beke te. Eme berayewon akei petewarte. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere wom. Wos nogwape yaper tete. \r (Matyu 24:3-14; Mak 13:3-13) \p \v 7 Ere etep womke, eme erne etep wometem. Tuma wusoube tame, ne woye, eme God eteri ake eisau berayewote. Be yabelke eme etep nente? Be wos nema kiyi lan abote, ete wos ek tete? \v 8 Jisas ere etep wom. Kem eisa eisa. Eme kemne tuma mane yikwokwote. Tame nogwape eme yate, eme ari sig wote. Eme yikwokwon etep wote. Aren, an Krais, God eter wom yam tame. Etep wotek, kau eme sene etep wote. Yabel mekin mekinye. Etep wote. Etemri tuma kem mane meten emne semoute. \v 9 Yuri kem mette, kom wuriri tatame eme akeite komri tameken ei eisau naite. Sene kem mette, kom wuriri tatame eme ei etemwou etemwou naite. Kem etep mette, kem mane akte. E nowsel yaper tete yabel berai. Nowsel yaper tete yabel ere yuri tete. \v 10 Ere emne sene etep wom. Kom wuriri tame eme akeite komri tameken ei naite, apeilake wuri eteri wakseken naite. \v 11 Nina eisau yate, akeite akeite komri tatame eme kwoi sate. Tatame nogwape eme kapoyi eisau keite nenbe. Nel kem late, akeite wos yaper eisau kem etek late nenbe. \p \v 12 Ari woye wos e yurik tete. Kiyi eme kemne keresukun kemne yaper nente. Eme kemne etemri tuma namdebe akek panen yin tuma namdete, kemne ake yaperke won wurte. Kem areri yaku kerebe, eke eme kemne kom panen sibe apeilake erne panen yin kemne tuma namdete. \v 13 Tuma namdete, kem areri tuma yenbo etemne wusoute. \v 14 Gwopte kem yuri sene wote tuma mane abote. \v 15 Awosein wote tuma yenbo an kemne wusoute, kemne porere yenbo newote. An kemne wote tuma kemri peiktame eme beke kip ragerkwun. \v 16 Anenawo, lakemase, meim wopu, tamenowu eme kemne peiktame emne wusoute. Peiktame eme keremri tame kau etemne pen sate. \v 17 Kem ane kenawaike abote, eke tatame nogwape eme kemne eike tete. \v 18 Kem mane ep abo ep abote. God ere kemne lakerete, eke kem yaper beke kip te. \v 19 Kem yaku noub kerete, kem mane mesginte. Kem etep tetek, kem noub som temente. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. Jerusalem kom yaper tete nenbe. \r (Matyu 24:15-21; Mak 13:14-19) \p \v 20 Yuri kem late, ei nai tame nogwape eme yan Jerusalem kom ei warte nenbe. Kem etep late, kem abote, eme kom ake akei berayewote yabel mekin mekinye. \v 21 Ete yabel kem Judiak tetan tatame, kem kowke sene amen yin tete. Jerusalemke tetan tatame eme kom mesginin yite. Tatame eme nowke temente, eme kom mane sene yite. \v 22 Ete yabel God ere tatame emne pete nenbe. God eteri kiyiri siglouke bas rasem tuma ere seken tete nenbe. \v 23 God ere gwote nowselke tetan tatame emne pap wayete nenbe, eme nogwape mus eisau mette nenbe. Tal. Ete yabel an yenken ta, yen muk newon abe ta emne kobo late. \v 24 Kobo labe, akeite nowselri tame eme tatame kau emne pik pen sate nenbe. Kau emne eme keresukun panen yin akeite nowselke yin tete nenbe. Yin tete, akeite nowselri tatame eme Jerusalem kom panen site nenbe. Site, yuri God ere etep wote. E yau. Eme kom sene beke kip panen si. Etep wote, eme kom sene mesginin yite nenbe. \s1 Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere yuri yate nenbe. \r (Matyu 24:29-31; Mak 13:24-27) \p \v 25 Ete yabel epkap epkap wos tete nenbe yabel, lup, sow emne epkapke late nenbe. Late nenbe, tatame eme kenake akte nenbe. Eme kerkera ok sare eisau ken meten lan ek akte nenbe. \v 26 Etepkap wos gwote nowselke yate, tatame nogwape eme etep abote, eme kenake aken kuken yaken beke kip te. Nina nelke yate nenbe, nelri wos, yabel, lup, sow eme berayewon kenakena yite nenbe. \v 27 Etepkap tete, eme late, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an nelgeike sene yate nenbe. An mureken tamekap yate, keryenkap yate. \v 28 Yuri ari woye wos tete, kem mette. God ere kemne pette yabel mekin mekinye. Eke kem teten bitimi nelke nerute. Jisas ere etep wom. \s1 Kem kwarkep yabe wule noub abote. \r (Matyu 24:32-35; Mak 13:28-31) \p \v 29 Jisas ere emne sekur sakur tumak etep wom. Kem kwarkepken mok walkuken abote. \v 30 Kwarkep eme walku yeirbe, kem etep wobe. Nabe tete nenbe. \v 31 An kemne kiyi woye tuma e etepkap. An woye tumakap etep tete, kem etep sene abote. God ere kom panen site nenbe. Kem etep abote. \v 32 An kemne sekenke wobe. Gwopte tetan tatame eme beke kip sa, ari woye wos eme akei ek late nenbe. \v 33 Nelken selken epe omote nenbe, ari tumawou ere som temente nenbe. \s1 Jisas ere eteri anepoi tame emne etep wom. Kem eisa eisa. \p \v 34 Kem noub me late. Kem ok yaper nogwape mane an sisi pete. Kem nowselri wos mane abote. Kem Apei eteri woswou nenbetete, ari yate yabel an ari porerek yate nenbe. Tame ere pi sen yin por eteri porerek pebekap, an etep yate nenbe. \v 35 Ari yate yabel nogwape nowselri tatame eme akei late nenbe. \v 36 Kwokwos kwokwos kem noub late, God eterken tuma namdete, ere kemne mure newote. Newote, ari woye wos tete, kem kuyese sate. An Tatame Etemne Lan Yeirte Tame, yuri an yate, kem areri bitimik noub tette. Jisas ere etep wom. \p \v 37 Yabel nogwape Jisas ere tatame emne God eteri ake eisauke yin tuma wusoubetem. Wo mesginin yabel warbetem, ere emne mesginin Oliv kowke yawon etek temenem. \v 38 Temenem, ei berakwunbetem, ere sene yeirbetem, tatame nogwape eme God eteri ake eisauke wurisubuk simenem, eme eri tuma mette koumenem. \c 22 \s1 Judas ere apeilake tame emken namderasem, eme Jisas erne keresukte. \r (Matyu 26:1-5,14-16; Mak 14:1-2,10-11; Jon 11:45-53) \p \v 1 A eisau abe yabel tete nenbetem. A eisau abe yabel eri sig Pasova. Ete yabel Juda tame eme yisken berai bret abetem. \v 2 Ete yabel God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tame eme tatame emne akem, eme Jisas erne pen sate nenlawoyim. \v 3 Nenlawoyim, Jisas eri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) etemri wuri ere Judas. Eri akeite sig Iskariot. Gabo etemri apeilake, Satan, ere erne gulelem, \v 4 ere yin God eri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake, God eri ake eisau lakerebetem tame etemken namdem. Ere Jisas erne etemke newote kelu namdem. \v 5 Namdem, eme metekwasem, eme erne kel newote wom. \v 6 Womke, Judas ere kir tem, ere yin Jisas erne keresukte kelu sopte yim. Sopte yim, ere abom. Tatame nogwape eme mane late. Etep abom. \s1 Anepoi tame pes epe Pasova ate awos nenem. \r (Matyu 26:17-25; Mak 14:12-21; Jon 13:21-30) \p \v 7 Juda tatame etem Pasova a ate yabelke eme yisken berai bret abetem. Abetem, eme sipsip yen pebetem, Pasova a abetem. \v 8 Etep tebetem, eme etep abobetem. Kiyi God ere nemri yeiwarege emne beke pe, ere emne kobo lam. Etep abobetem, eke eme a abetem. Ete yabel Jisas ere Pitaken Jonken epne won yin etep wom. Kep Pasova a yin nente, nema yin ate. \v 9 Epe erne etep wom. Nesa mak nente? \v 10 Ere epne etep wom. Metye. Kep kom sagke yin wurte, kep tame wuri late, ere ok tin ginken semente. Semente, kep eterne semoute. Eter wurte akek kep kir etek wurte. \v 11 Wurtek, kep ake maime erne etep wote. Tuma wusoube tame ere nene wometye. A ate emi ma? An ari anepoi tameken Pasova a ate. \v 12 Etep wotek, ere kepne ake puri eisau iye yekwok tetan ake puri kepne peterate, tiyken wolbayeken etek temente. Peterate, kep Pasova a etek nente. \v 13 Etep womke, epe yin Jisas ere womkap epe etep lam, epe Pasova a etek nenem. \s1 Jisas ere bretken wain okken eri anepoi tame emne newon am. \r (Matyu 26:26-30; Mak 14:22-26; 1 Korin 11:23-25) \p \v 14 A ate yabel tem, Jisas ere a ate yin simenem. Eri anepoi tame eme eterken kir yin simenem. \v 15 Simenem, ere emne etep wom. An Pasova a keremken ate aboye. Nema kiyi atek, yuri an mus eisau ek mette nenbe. \v 16 An kemne wobe. An Pasova a sene beke kip a. Yuri God ere kom panen sitek, gwote awos eri wule somo genik tete, an sene ek ate. \v 17 Etep womke, Jisas ere ok ware wuri peten God erne pir won emne etep wom. Kem akei kem gwo ok peten ate. \v 18 An kemne wobe. Wain ok, an nowselke temente, an sene beke a. Yuri an Apei eri panen siten kom etek temente, an sene etek ate nenbe. \v 19 Etep womke, ere bret peten God erne pir won pekayewon emne newopit peteyan etep wom. Gwo areri om. (An kemne newobe, e keremne kobo late. Kem etep sene tetek, kem ane sene abote. Etep wom. \v 20 An omom, sene ere ok ware wuri peten etep wom. Gwo wain ok e areri nep. Eme ane pen sate, ari nep yeirte. Yeirte, ere tatame emne peterate, God ere keremken namderasem tuma ere seken tem, ere keremri wule yaper peten sepitte, kem eteri tatame tete.) \v 21 Metye. Ane yena tete tame ere arenken sin a etep abe. \v 22 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an God eteri womkap sate nenbe. Ane yena tete tame ere mus eisau mette nenbe. \v 23 Etep womke, eme etemwou etemwou etep wom. Eike etepkap tete? Eme etep wom. \s1 Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete? \p \v 24 Anepoi tame eme tuma walekap nayin etep wom. Eike neremri apeilake tame tete? \v 25 Etep womke, Jisas ere emne etep wom. Akeite komri apeilake tame eme tatame emne kom panen sibe, tatame emne eme etep wobe. Nema etemri kulke tetan. Etep wobe. \v 26 Kem etemkap berai. Keremri tame wuri ere etep wom. Gwopte an apeilake tete. Etep wotek, an erne etep wote. Ne yenkap tete, yuri ne apeilake tete. Ne akeite tatame etemri yaku keretek, ne apeilake ek tete. \v 27 Eike ere apeilake tame? Kap pere meike siten tame eter, o pere ei kerebe tame eter? Nowselri tatame eme etep wobe. Pere meike siten tame eter ere apeilake tame. Eter ere tame eisau. Aren, an kemne wobe. Akeite tatame emne a yaku kerebe tame eter ere apeilake. An keremken tetan, an yaku kerebe tame. \p \v 28 Tatame eme ane seilan ane yaper wos nenbetem, kem arenken som temenem, kem ane beke mesginin yi. \v 29 Ari Apei ere ane wom, eke an kom panen site. Etepkap an kemne wobe, kerem kem tatame emne kom panen site. \v 30 An kom panen site yabelke kem arenken sin aken okken ate. Kem apeilake etemri wolbayek sin Israel tatame etemri tame beig ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) etemri tuma meten, emne si late. Etep wom. \s1 Jisas ere Pita erne etep wom. Ne ane magel taite nenbe. \r (Matyu 26:31-35; Mak 14:27-31; Jon 13:36-38) \p \v 31 Jisas ere etep wom. Saimon, ne mette. Satan ere God erne wometem, ere kemne seilate. Tame eme wit supa peten rermon supa kena rasbe, wus sepitbekap, Satan ere kemne etepkap seilate nenbe. \v 32 Saimon, an God eterken tuma namdeye, ere nene kobo late, ne ane kenawaike som abote. An erne etep wometye. Satan ere nene seilate, ne wule yaper nentek, sene ne pap yenbo mette, ne neri lakemase emne tuma yenbo wusoute, ne ane kenawaike abote. \v 33 Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, an nerenken ake yaperke kir yite, an nerenken kir sate. \v 34 Jisas ere awosein etep wom. Pita, an nene wobe. Gwopte neir kwokwo mak womente, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke la. Etep wote nenbe. \s1 Jisas ere wom. Kem kelken ayerken akiken kir sen yite. \p \v 35 Jisas ere emne etep wom. Kiyi an kemne won yim, kem mesupawak ayer beke waker, peleik ayer beke peleik, tewo oub beke wu. Ete yabel kem wos wuri sopem o? Eme awosein etep wom. Berai. Nema wos beke sop. \v 36 Ere emne etep wom. Gwopte tame ere kel yewobe mesupawak tetan, o akeite ayer tetan, ere peten sete. Tame ere aki berai, ere eri tame oub peten ete tameken natokwo keren ere kel peten aki wuri yin tukte. \v 37 An kemne wobe. God eri basem tuma etep wobe. Tatame eme etep wote. Ere tame yaper etemri wuri. Etep wobe. God eri tuma ere arene wobe, ete tuma ere sekenwai tete nenbe. Kiyi ane basem tuma sekenwai tete nenbe. \v 38 Etep womke, anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ek la. Aki pes gwo. Ere emne etep wom. Yauke. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere Oliv kowke God eterken tuma namdebetem. \r (Matyu 26:36-46; Mak 14:32-42) \p \v 39 Jisas ere kom mesginin yim, ere kwokwos kwokwos nenbetemkap ere etep sene nenem, ere Oliv kowke yawom. Yawom, eri anepoi tame eme eterken kir yim. \v 40 Yin eme ete emi petem, ere emne etep wom. Kem God erken tuma namden erne etep womette. Satan ere kemne seilate wurken. \v 41 Etep wom, ere emne mesginin epkera yim, ere gulwar tewok pan God erken tuma namdem. \v 42 Ere etep wom. Apei, an abobe, ane yaper tete wos ete wos ane mane tete, an mus eisau mane mette. E nereri wos. Ari abobekap ne mane nente. Neri abobekap ne etepwou nente. \v 43 Etep womke, God eri komri tame wuri ere God eteri kom mesginin yan erne mure newom. \v 44 Ere pap yaperwai metbetem, ere God erne som wometbetem, kermus nepkap yan selke yeirbetem. \p \v 45 Ere sene wayen yin lam, eri anepoi tame eme pap yaper metem, eme tuknamenem. \v 46 Tuknamenem, ere emne teren etep wometem. Kem beke tuknaten? Kem wayen sin God erken tuma namdete, erne wometbetete. Satan ere kemne seilate wurken. Etep wom. \s1 Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem. \r (Matyu 26:47-56; Mak 14:43-50; Jon 18:3-11) \p \v 47 Jisas ere som wobetemke, nogwape tame eme etek yam. Yam, Jisas eri ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem (12-pela) anepoi tame etemri wuri, Judas, ere taresin yan Jisas erne bwoite yam. \v 48 Bwoite yam, Jisas ere erne etep wom. Judas, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, ne ane peiktame etemne peterate, eke ne an bwoite yawo. Jisas ere etep wom. \v 49 Anepoi tame eme eterken temenem, eme lam, eme erne keresukte nenbetem, eme erne etep wometem. Aneyen, ne mapeke abobe? Nema emne pete o? \v 50 Etep womke, emri tame wuri ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame wuri eri pi seit yekwoken wan gapakuk baukwunen yeirsiyam. \v 51 Etep lam, Jisas ere etep wom. Yau. Ne mesgin. Etep won ere ete tame eri wan baukwunem emi let kerem, eri wan noub sene tem. \p \v 52 Erne keresukte yam tame eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken God eri ake eisauri ei nai tame emne lakerebetem tame etemri apeilake etemne Jisas ere etep wom. Kem ane keresukte yawo, kem peiktame ei taresibe tamekap erne keresukte yawo. Kem ei nai wos setirten. An etepkap tame berai. \v 53 Yabel nogwape an keremken God eteri ake eisauke temenem, kem ane etek beke keresuk. Gwopte yabel e keremri yabel, eike kem wule yaper nente. Jisas ere etep wom. \s1 Pita ere wom. An Jisas erne beke met. \r (Matyu 26:57-58,69-75; Mak 14:53-54,66-72; Jon 18:12-18,25-27) \p \v 54 Ere etep womke, eme erne keresukun erne God eteri akeri apeilake eri akek panen wurim. Wurim, Pita ere yuri tipti wun semowun yim. \v 55 Yim, eme ker wuri ake makle borborke lisin simenem, Pita ere kir wus negel yam, eke ere etek yin etemken ker simenem. \v 56 Simenem, yaku kerebe ta wuri te erne lam, te erne sene noub lan etep wom. Ete tame ere Jisas eterken sewurbetem tame. \v 57 Etep womke, Pita ere etep wom. An berai. An erne beke la. \v 58 Etep wom, yuri sene tame wuri ere erne yan lan etep wom. Neren kir, ne etemri tame tep wuri. Pita ere etep wom. An berai. \v 59 Kerake tem, tame wuri ere me gwungwunen etep wom. Ete tame ere Galili tame. Ere Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. \v 60 Pita ere wom. Berai. Neri wobe tame an erne beke la. Etep wobetemke, agetage kwokwo ek wom. \v 61 Wom, Jisas ere Pita erne petkwo lamke, Pita ere Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitim. Kiyi ere erne etep wom. Gwopte neir kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig neisen etep wote. An Jisas erne beke la. \v 62 Etep abom, ere sebera yan ere kom genik wurin kenake keram. \s1 Eme Jisas erne workwoyeken resen erne paku pebetem. \r (Matyu 26:67-68; Mak 14:65) \p \v 63 Jisas erne lakerebetem tame eme erne workwoyeken resen erne paku pebetem. \v 64 Pebetem, eme eri le matek subun eme erne etep wometem. Ne nemne wusoute. Eike nene pebe? \v 65 Etep tebetem, eme erne yapersaper tuma kir wobetem. \s1 Eme Jisas erne kaunsil tame etemri bitimik tuma namdem. \r (Matyu 26:59-66; Mak 14:55-64; Jon 18:19-24) \p \v 66 Ei beram, Juda tatame etemri kaunsil tame etemri apeilakeken God eri akeri apeilakeken Moses eri wule wusoubetem tameken eme wurisubuk sim. Sim, akeite tame eme Jisas erne etek panen yam. \v 67 Kaunsil tame eme erne etep wom. Ne nemne wusoute. Ne Krais, ne tatame emne sene pette yam tame o berai? Ere awosein etep wom. An kemne wusoute, kem ane kenawaike beke kip abo. \v 68 An kemne tuma wuri womette, kem ane tuma awosein beke kip wo. \v 69 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An gwote nowsel mesginte, sene an muremame Keryen God eteri let pi seitken yekwok site nenbe. Etepkap, nesa Apei erken nesa kom etep panen site. \v 70 Etep womke, eme etep wometem. Ne God Eteri Yen o? Ere awosein etep wom. Kem sekenke wobe. \v 71 Ere etep womke, eme eteri wom tuma eme etep wom. Nema metye, ere maime kena woye, nema sene akeite tame etemri tuma beke kip met. Eme etep wom. \c 23 \s1 Eme Jisas erne Pailat eteri bitimik tuma namdem. \r (Matyu 27:1-2,11-14; Mak 15:1-5; Jon 18:28-38) \p \v 1 Kaunsil tame akei eme Jisas erne Pailat eterke panen yim. \v 2 Yim, eme erne tuma namden etep wom. Nema lam, gwote tame ere nemri tatame nogwape emne porere yaper newom. Ere Romri apeilake erne takis kel newote emne wotakem. Sene ere etep wobetem. An Juda etemri apeilake. An Krais, God eter ane wom tame. \v 3 Etep womke, Pailat ere Jisas erne etep wometem. Ne Juda etemri kom panen siten apeilake o berai? Ere awosein etep wom. Ye, neren ne etep woye. Etep wom. \v 4 Pailat ere God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken tatame nogwapeken emne etep wom. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen. \v 5 Etep womke, eme tuma me gwungwunen etep wom. Ere tatame emne tuma won tasmol wayem. Eri tuma eme etep metem, eme gavman etemken ei naite nenem. Ere Galili distrikke yin etek yaku tasen yin Judia distrikke yin sene gwotek yan wusoubetem. Etep wom. \s1 Eme Jisas erne Herot eteri bitimik tuma namdem. \p \v 6 Pailat ere etep metem, ere emne etep wometem. Ete tame ere Galili tame o? \v 7 Eme kir ten etep wom. Ye. Pailat ere etep meten abom, Jisas ere apeilake Herot eter lakerebe yekwori tame, eke ere Herot eterke won yim, Herot ere erne tuma namdete. Ete yabel Herot eter ere Jerusalemke temenem. \v 8 Temenem, Herot ere Jisas erne lam, ere metekwasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap metem, ere erne late wom, Jisas ere rigrabe nenen late wom. \v 9 Etep tem, Herot ere erne tuma nogwape wometem, Jisas ere erne awosein beke wo. \v 10 Awosein beke wo, God eteri akek yaku kerebetem tame emri apeilake etem, Moses eri wule wusoubetem tame etem eme teten erne tuma kenake namdem. \v 11 Tuma namdem, Herotken eteri ei nai tameken eme erne workwoyeken resen erne tuma yaper wom. Eme tame oub yenbosubuwai peten Jisas erne warruwun erne won yim, ere Pailat erne sene yin lam. \v 12 Kiyi Herot ere Pailat eterken peiktame temenem, ete yabel epe nowu kerem. \s1 Pailat ere Jisas erne me kwuran kwanete wom. \r (Matyu 27:15-26; Mak 15:6-15; Jon 18:39—19:16) \p \v 13 God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilakeken tatameken etemne Pailat ere won yan wurisubuk tetyewom. \v 14 Ere emne etep wom. Kem ete tame erne panen ane late yawo. Kem etep woye. Ere tatame emne porere yaper newon, emne ei naite wom. An erne keremri bitimik tuma wometlawoiwo. Kem erne namdeye tuma yaper an beke wuri met. \v 15 Herot eter kir ere eri tuma yaper beke wuri met, ere erne won nemne sene late yawo. Kem met. Ete tame ere be wos yaper beke wuri nen, eke nema erne mane pen sate. E yaper. \v 16 Etepkap an erne pakuwou pen mesginin yite. Etep wom. ( \v 17 Nabe nogwape Pasova a abetem yabelke Pailat ere ake yaperke temenem tame wuri won ere komke sene yibetem. E etemri wule, eme etep nenbetem.) \p \v 18 Pailat ere Jisas erne won yite wom, tatame nogwape eme noubke ten etep wom. Jisas erne pen sate. Barabas eterne won sene komke yite. Etep wom. \v 19 Kiyi Barabas ere nogwape tameken eme kom panen si tame etemken kom sagke ei nayim, ere tame wuri pen sam. Pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim. \v 20 Pailat ere emne etep sene wom. An Jisas erne sene won yite. \v 21 Eme awosein wom. Berai. Erne mek kwuran kwanete. Erne mek kwuran kwanete. \v 22 Etep womke, Pailat ere tewo mur won emne sene etep wometem. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen. An eri nenem wule yaper beke wuri la, nema erne mane pen sate. Etepkap an erne pakuwouke pen sene won yite. \v 23 Etep wom, eme noubke som tebetem. Erne mek kwuran kwanete. Emri taye Pailat eri tuma ragerkwunbetem. \v 24 Ragerkwunbetem, ere Jisas erne mek kwuran kwanete tuma kir tem. \v 25 Kir tem, ere tatame emri wom tame, Barabas, erne won sene komke yim. Ete tame ere kiyi kom panen si tame etemken ei nayim, ere tame wuri pen sam, eke eme erne ake yaperke won wurim. Pailat ere erne won sene yim, ere Jisas erne peten tatame emne newon etep wom. Kem keremri porerek erne nente. Etep wom. \s1 Eme Jisas erne me kwuran kwanem. \r (Matyu 27:32-44; Mak 15:21-32; Jon 19:17-27) \p \v 26 Eme Jisas erne panen yibetem, eme lam, Sairini tame wuri, eri sig Saimon, ere yan kom sagke wurte yabetem. Wurte yabetem, eme erne keresukun me eme eteri gware luke rasem, Jisas erne semowum. \v 27 Semowum, tatame nogwape eme erne semowum, ta kau eme erne kera keraken semoumenem. \v 28 Semoumenem, Jisas ere emne petkwo lan emne etep wom. Jerusalemri ta, kem ane mane kerate. Kem kerem maime sogwoke kerate, keremri yen etemne kerate. Yuri tame eme emne yaper nente nenbe. \v 29 Metye. Yuri akeite yabel tete, tatame eme etep wote. Yen game a ta, yenken berai ta, yen muk beke newon a ta eme metekwaste. Etep wote. Akeite tatame emri yen eme mus mette, eke eme etep wote. \v 30 Ete yabel tatame eme mus eisau mette, eke eme sate abon kow eisau erne etep wote. Ne boken yeirin nemne ragerkerete. Eme kow nebule emne etepwou wote. Kem boken yeirin nemne ragerkerete. Etep wote nenbe. \v 31 An pap wayebe tame berai, an tame yenbo. Eme ane yaper nenbe. Yuri tame yaper eme kemne yaperwai nente nenbe. Jisas ere etep wom. \p \v 32 Eme akeite tame pes etepne kir panen yim. Epe sir petbetem tame. Eme epne Jisas eterken pen sate wom. \v 33 Won yim, eme kow nebulek yan yawom. Kow sig Tame Tare Bai. Kowke yawon eme erne mek kwuran kwanem. Kwanem, eme sir petbetem tame pes etepne etek kir kwanem. Wuri Jisas eteri let pi seit yekwok tetruwum, wuri let gwaime yekwok tetruwum. \v 34 Kwanem, Jisas ere etep wom. Apei, ne emri nenbetem wule yaper peten sepitte. Eme emri nenbe wule yaper beke abo. Etep wom, Romri ei nai tame eme etemwou etemwou satu sou tetem, eme eri tame oub wosam. \p \v 35 Tatame eme teten erne lakerebetem, Juda etemri apeilake eme Jisas erne tuma yaper etep workwoyeken resen etep wom. Kiyi ere akeite tatame etemne kobo labetem. Ere wom, ere God eter won yam tame. Eter seken wote, ere eter maime kobo late. \v 36 Etep wom, ei nai tame etem kir eme erne tuma yaper wobetem. Eme yan mekinke teten erne kwole yabe ok newom, eme erne etep wom. \v 37 Ne Juda etemri kom panen sibe apeilake, ne neren maime kobo late. Eme etep wom. \v 38 Basem tuma wuri eme eteri tare iye yekwok peikkerem. Eme etep basem. Gwote tame ere Juda tatame etemri kom panen siten apeilake. Eme etep basem. \p \v 39 Sir petbetem tame wuri ere Jisas erne tuma yaper etep wom. Ne wom, ne Krais, God eter wom tame. Etepkap ne neren maime kobo late, nesetne kir kobo late. \v 40 Etep womke, sir petbetem tame wuri ere erne wotaken etep wom. Eme nemne murke pen sate woye. Beke ne God erne beke ak? \v 41 Kiyi nesa wule yaper nenbetem, sene nesa mus metbe, e yenbo. Gwote tame ere wule yaper beke wuri nen, eke ere mus bepou metbe. \v 42 Ere Jisas erne etep wom. Jisas, yuri ne kom panen site, ne ane kir abote. \v 43 Jisas ere erne etep wom. An nene sekenke wobe. Gwotepte ne arenken kom yenbok tete. \s1 Jisas ere sam. \r (Matyu 27:45-56; Mak 15:33-41; Jon 19:28-30) \p \v 44 Yabel komluke simenem, nowsel neirkap teketekeren yam, perpe tebetem, yabel ere sene pasem. \v 45 Yabel sene pasem, mate eisau, God eteri ake eisauke eismenem mate, ere etiya yekwok pekan yeirin kerare kerare tem. \v 46 Tem, Jisas ere noubke ten etep wom. Apei, ari wou an neri letke rasye. Etep won ere ek sam. \v 47 Sam, ei nai tame etemri apeilake ere ete wos lam, ere God eri sig eisau wom. Ere etep wom. Ete tame ere tame yenbo sekenwai. \v 48 Etep wom, tatame nogwape eme etek erne late yan wurisubuk tetmenem, eme lam, ere sam. Etep lam, eme pap yaper ten eme sene yikwutem. \v 49 Yikwutem, Jisas eri nowuken Galilike erne semowun yam taken eme yan gene kerak teten eme ete wos kir lam. \s1 Eme Jisas eri kupa peten pape purik rasem. \r (Matyu 27:57-61; Mak 15:42-47; Jon 19:38-42) \p \v 50-51 Tame wuri eri sig Josep, ere Arimatea komri tame. Ere tame yenbowai, ere abom, God ere kom panen site, ere etep koumenem. Ere kaunsil tame etemri wuri, kiyi kaunsil eme Jisas erne pen sate wom, ere kir beke te. \v 52 Kir beke te, ere Pailat erne yin lan Jisas eri kupa pette erne wolam. \v 53 Wolam, Pailat ere kir tem, eke ere yin Jisas eri kupa neneyeirin peten sen yin mate geipak leyen sele meike rasem. Ete sele mei eme pape purik nenem, kiyi eme tame kupa wuri etek beke ras. \v 54 Erne rasem yabel e Pasova a nenbetem yabel. Ege si yabel tete nenbetem. \p \v 55 Galilike yam ta, kiyi Jisas eterken yam ta eme Joseph eterken yin sele mei lam. Jisas eri kupa rasem emi eme lam. \v 56 Lam, eme emri akek sene yin kwarken bos yenbo yabe wosken eme Jisas eteri kupa kerete eyarem. Eyarem, ege si yabel eme God eteri wule abom, eme etep bepou me sim, eme yaku beke kere. \c 24 \s1 Jisas ere sele meike sene wayen yim. \r (Matyu 28:1-10; Mak 16:1-8; Jon 20:1-10) \p \v 1 Kwokwos ei berabetemke, ta eme emri kiyi eyarem kwar peten sen selek yim. \v 2 Yin lam, sele mei ragerem pape ere sele mei ganke temenem. \v 3 Etep lam, eme yin wurin eme Aneyen eri kupa lawoyim. \v 4 Lawoyim, eme ep abo ep abom, eme eiksekapke tem. Eiksekap tem, agetage eme lam, tame pes, epri tame oub geipasubuwai labetem, epe mekinke yan tetemenem. \v 5 Tetemenem, ta eme etep lan aken selke warem. Selke warem, tame pes epe emne etep wom. Beke kem wouken tame erne sa tame etemri emik sopbe? \v 6 Ere gwotek beke te. Ere sene wayen yiwo. Kem ek met. Kiyi ere Galilike temenem, ere kemne etep wom. \v 7 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme ane tame yaper etepke newote, eme ane mek kwuran kwanen, an ek sate. Sate, yabel mur tetek, an sene wayen yite. \v 8 Etep womke, eme Jisas eri kiyi wom tuma sene abopitem, \v 9 eme sele mei mesginin sene yan ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) tame emne akeite tameken emne emri lam wos emne wusowum. \v 10 Wusowum ta eme Makdala komri Maria te gwo, Joana te gwo, Jems eteri nawo Maria te gwo. Etem, kau taken etem etep temenem, eme Aposel tame emne ete tuma wusowum. \v 11 Wusowum, Aposel tame eme etep abom. Ta eme tuma bepou me yikwokwobe. Etep abom, eme emri tuma kenawaike beke met. \v 12 Etep tem, Pita ere wayen teten sele meike amen yim. Yim, ere gwuromun nerewurin lam, Jisas eteri matewou sele meike temenem. Etepwou temenem, ere akek sene yibetem, eri lam wosken eri metem tumaken ere ep abo ep abom. \s1 Tame pes epe Jisas erne Emeus keluke lam. \r (Mak 16:12-13) \p \v 13 Ete yabelke tame pes epe etemri tame tep Jerusalem gene kerak tetan kom nebulek yibetem. Kom sig e Emeus. \v 14 Yibetem, Jisas eterne pem tuma epe eteke namden yibetem. \v 15 Namden yibetem, Jisas ere yan epne semowun etepken kir yibetem. \v 16 Eme ete tuma namden yibetem, epe Jisas erne lam, epe erne beke noub la. \v 17 Epe noub beke la, ere epne etep wom. Kep yibe, kep be tumake namdebe? Etep womke, epe pap yaper meten makemake ten tetem. \v 18 Makemake ten tetem, tame wuri, eri sig Kliopas, ere awosein etep wom. Ete kom tame nogwape eme yan Jerusalemke tetan, yekik tem wos eme kir lam. Nerenwou yekik tem wos ne beke la o ne beke met. \v 19 Jisas ere etep wometem. Be woske tem? Epe sene etep wom. Nasaret komri Jisas eterne eme pemkap, nesa eteke namdebe. Ere yaku eisau kerebetem, nemne tuma yenbo wosoubetem. God eter, tatame etem eme erne tame yenbo wom. \v 20 God eri akeri apeilake, nemri apeilake eme erne apeilake Pailat eterne panen yin tuma namdem, eme erne pen sate namderasem. Namderasem, eme erne mek kwuran kwanem. \v 21 Ete tame, kiyi nema etep abom. Kap tame ere Israel tatame emri apeilake ten emri peiktame emne teitkwunte. Etep abom. Eme erne yekik pem, gwopte yabel mur woye. \v 22 Gwopte nema nemri ta kau emri woye tuma metye, nema wouken akye. Ei berabeteyek, eme selek yiwo, \v 23 eme Jisas eri kupa lawoiwo. Lawoiwo, eme sene yan nemne etep woye. Nema God eri kom tame pes laye. Epe nemne etep woye. Jisas ere wou sene petye. Ete ta epe etep woye. \v 24 Etep woye, nemri tame tep eme selek yiwo, eme ete ta epri woye wos laye. Eterne eme beke la. Etep wom. \p \v 25 Jisas ere epne etep wom. Kep porere berai. Kiyiri tuma wusoubetem tame emri tuma kep beke abo. \v 26 Kap kep beke met, Krais, God eter won yam tame, ere mus kiyi mette, yuri ere kom yenbok sene yin tete. Etepkap ete tuma ere sekenwai tem. \v 27 Etep wom, Jisas ere Moses eri bas rasem tuma etek tasen, God eteri kiyiri tuma wusoubetem tame etem bas rasem tumaken ere epne noub maime wusowum. \p \v 28 Eme yin emri kom mekin mekinmenem, Jisas ere keranabu kere yite wom. \v 29 Sene yite wom, epe erne wotaken etep wom. Ne nesetken gwotek tete. Yabel warbe, neir teketen yabe. Ere wurin etepken tem. \v 30 Ten eme a ate wom, Jisas ere etepken sin ere bret peten God erne pir won pekayewon epne newom. \v 31 Newom, epe erne kuyese noub lam. Lam, ere agetage etek pekan yim. \v 32 Pekan yim, epe etepwou etepwou kena namden etep wom. Nema keluke yawo, ere nesetne God eri basem tuma somo nesne wusouye, nesetri pap yenbo metye. Epe etep wom. \p \v 33 Epe agetage Jerusalemke sene yim. Yin lam, ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri keyem (11-pela) anepoi tame, akeite tameken eme wurisubuk simenem. \v 34 Simenem, eme etep wom. Sekenwai. Aneyen ere selek sene wayewo. Saimon ere erne laye. \v 35 Etep womke, epe emne ete tuma wusowum. Epe Jisas erne keluke lan akek panen yim, ere bret peten pekayewomke, epe erne etek noub lam, epe emne etep wusowum. \s1 Anepoi tame eme Jisas erne lam. \r (Matyu 28:16-20; Mak 16:14-18; Jon 20:19-23; Aposel 1:6-8) \p \v 36 Epe emne ete tuma wusobetemke, eme lam, Jisas ere etemri borborke me pamnen ere emne pir wom. \v 37 Pir wom, eme wouken akem, eme etep abom. Kap nema gaboke labe. \v 38 Ere emne etep wom. Beke kem ep abo ep abobe? Beke kem pap pes teye? \v 39 Kem ek la. Ari letken tewoken kem la. Gwo aren. Kem ane let kerelate. Ek la. An wusomken. Gabo etem eme wusomken berai. \v 40 Etep womke, ere eri letken tewoken emne peteram. \v 41 Peteram, eme bepou me metekwasem, eme erne kenawaike beke noub abo, eme ep abo ep abobetem. Kap Jisas eter o? Etep ten ere emne eke wolam. Kem awos tetan o? \v 42 Eme erne emri lisem omyen tep newom, \v 43 ere peten etemri bitimik am. \p \v 44 Ere emne etep wom. Kiyi an keremken temenem, an kemne ete tuma wusoubetem. An etep wom. Tuma nogwape eme kiyi basem, ete tuma ere sekenwai tete. Moses eteri siglouri tuma, Devit eteri siglouri tuma e yuri sekenwai tete. \v 45 Etep womke, eme meten God eri basem tuma noub metem. \v 46 Noub metem, ere emne etep wom. Siglouri tuma etep wobe. Krais, God eter yaku newom tame ere mus eisau mette, yabel mur tete, ere sene wayete. \v 47 Sene wayete, tatame eme Krais eteri murek tuma wusoute. Eme Jerusalemke kiyi wusoutek, yuri eme kom nogwapeke yin etep kir wosoute. Kem kemri wule yaper mesgintek, God ere kemne ek gerute. \v 48 Kem lam woskap kem etepke yin wusoute. \v 49 Apei ere kiyi kemne newote namderasem wos an kemne newote. Kem gwote kom sagke koute, ete mure ere Heven mesginin keremne yate. Jisas ere etep wom. \s1 God ere Jisas erne womke, ere eteri kom Hevenke sene yim. \r (Mak 16:19-20; Aposel 1:9-11) \p \v 50 Ere etep womke, ere emne Betani kom mekinke panen yim, ere eri let nenewayen tuma yenbo wom. \v 51 Tuma yenbo emne wobetem, God ere erne peten ere God eteri kom Hevenke yim. \v 52 Yim, eme eri sig eisau wom, eme letewo oksubuwai ten eme Jerusalemke sene yim. \v 53 Yim, kwokwos kwokwos eme God eri ake eisauke yin wurin God erne pir won erne tuma yenbo wobetem. \p Luk ere bas rasem tuma ere ab eteke.