\id JHN John YAWU (YESSAN-MAYO) Foreman 15/7/95 \h JON \toc1 Jon ere bas rasem Tuma Yenbo \toc2 Jon \toc3 Jon \mt1 JON \mt2 Jon ere bas rasem Tuma Yenbo \is1 Kiyi late tuma. \ip Gwote siglou Jisas eteri anepoi tame wuri eri sig Jon ere bas rasem. \ip Jisas ere God Eteri Yen. Ere tatame emne kobo lan sam. Tatame eme erne kenawaike abote, eme eri tuma noub tobote, eme noub temente, eme God eri kom Hevenke yin noub som temente nenbe. Jon ere etep abom, eke ere gwote siglou akei bas rasem. \ip Jisas ere rigrabe nenbetem, Jon ere lam, ere etep kir bas rasem. Jisas eteri anepoi tame emne wusoubetem tumaken Jon ere etep kir bas rasem. Jisas ere tu eisaukap, ere sipsip lakerebe tamekap, ere neremri awoskap, Jon ere etep bas rasem. \ip Nerem nenbetem wos yaperke Jisas ere mus eisau meten nemne kobo lan sam. Sene ere sele mei mesginin wayen God eteri komke yim. Yuri ere nemne sene yan pette nenbe. Jon ere etep bas rasem. \ip Gwote tuma e kik tetan tuma, kem noub lan mette. Jon ere etep bas rasem. \is1 Jon ere bas rasem tuma gwo. \io1 Sapta 1. Tuma ere tamek tem, ete tuma ere yan tatame etemken temenem. \io1 Sapta 2-4. Jisas ere rigrabe tasen nenen ere eri apeilake tete mure eisau peteram. \io1 Sapta 5-10. Jisas ere eri yaku keren ere tatame emne sukye worabe yabelken ege si yabelken emne wusoubetem. \io1 Sapta 11-12. Jisas ere Judia distrikken Jerusalem komken yim, Juda apeilake eme erne pen sate abom. \io1 Sapta 13-17. Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne mesginin an sene Apei eterke yite. \io1 Sapta 18-20. Jisas ere mus meten san ere sene wayen yim. \io1 Sapta 21. Jisas ere anepoi tame emne sene lam. \c 1 \s1 God eri tuma ere tamek tem. \p \v 1 Kiyisapewai nelken nowselken mak temenem, God eteri tuma ere temenem. Ete tuma ere God eterken temenem. Jisas Krais eter ere tuma. Eter ere God. \v 2 Kiyisapewai Krais ere God eterken temenem. \v 3 Eter womke, akeite wos ek tem. Be wos bepou beke te. God eter wom, Krais eterwou ere akeite wos ek seikim. \v 4 Ere sene womke, tatame eme noub som temente wule ek tem. Sene womke, tatame eme porere yenbo pette wule ek tem. \v 5 Ete porere yenbo newobe tame ere tukap kerebe tame. Wule yaper nenbe tatame eme kerneirik tetan. Eme tukap kerebe tame erne worpulawoibe. \p \v 6 God ere tame wuri erne won yam, eri sig Jon. \v 7 Won yam, ere tuma wusoute yam. Tukap kerebe tame eterne ere tatame emne eteri tuma wusoute yam. Ete tuma mette tatame eme Jisas erne kenawaike abote, eme porere yenbo ek pette, eke ere emne wusoute yam. \v 8 Jon eter ere tukap kerebe tame berai. Ere tukap kerebe tame eteri tuma wusoute yam. \v 9 Jisas eter ere tukap seken. Ere tatame emne porere yenbo newobe tame. Eter ere nowselke yam. \p \v 10 Kiyi God ere wom, Krais ere nowselken tatameken seikim. Yuri ere yan tatame etemken temenem, eme erne mak metmenem. \v 11 Ere kantri Israelke yam, Juda tatame eme erne pap beke yewo. \v 12 Kau eme erne pap yewom. Ete tatame eme erne kenawaike abobetem, God ere emne etep wom. Kem ari yen. Etep wom. \v 13 Ete tatame eme God eteri yen bepou beke te. Nawo te yen warwibekap eme God eteri yen beke te. Sir bisi yibe wulek eme God eteri yen beke te. Anenawo epri porerek eme God eteri yen beke te. Berai. God eteri porere selpapke eme eteri yen seken tem. \p \v 14 God eteri tumakap tame, Jisas, ere nowselke yam, ere neremken temenem. Temenem, eri wusom neremri wusomkap tem. God eteri mure Jisas eterken temenem, kobo labe wule seken eterken temenem. Nema eteri mure eisau lam, nema metem, ere Apei God Eteri Yen wurisubu. \v 15 Jon ere Jisas erne abon ere tatame nogwape emne wusowun etep wom. Nawoi te ane kiyi warwiyim. Tame wuri eri nawo te erne yurik warwiyim. Kiyisapewai ete tame ere Hevenke temenem, etepkap an erne ari Aneyen wobe. Jon ere etep wom. \p \v 16 Jisas ere kobo eisau labe tame, eke ere nemne kwokwos kwokwos yenbowai nenbe. \v 17 God eteri wule ep yekwo let ep yekwo let ere Moses erne newom, Moses ere ete wule tatame emne newom. God eteri kobo labe wule, eteri tuma seken Jisas Krais eter ere nemne newom. \v 18 Eike tame wuri ere God erne beke la. God Eteri Yen ere God eterken tetan, eke eter ere Apei eri tebekap nemne noub wusoube. \s1 Baptais ok wirubetem tame, Jon, ere tuma wusoubetem. \r (Matyu 3:1-12; Mak 1:7-8; Luk 3:15-17) \p \v 19 Juda tame eme God eri akek yaku kerebetem tameken Livai tameken emne won yim, eme Jerusalem mesginin Jon erne wolate yim. Eme yin Jon erne etep wolam. Jon, God eter nene won yam o? \v 20 Etep womke, Jon ere tuma rebe beke te, ere genik awosein etep wom. God eter wom tame Krais eter ere tatame emne sene pette. An eterkap berai. Ari yaku kena. \v 21 Eme erne sene wometem. Ne eike? Ne Elaija, God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame o? Ere awosein etep wom. Berai. An Elaija berai. Eme erne sene wometem. Nema God eteri tuma wusou tame erne kouten. Ne eter o? Ere sene etep wom. Berai. An akeite tame. \v 22 Eme erne sene wometem. Ne eike? Nemne won yam tame emne nema yin mapeke awosein wote? Etepkap ne neri tebekap nemne noub wusoute. \v 23 Ere emne awosein etep wom. God eteri tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter womkap, an etep nenbe. An tameken berai emik nubke etep wote. Kem Aneyen eri yate nenbe kelu noub eyarte. Jon ere etep wom. \p \v 24 Ete tame, Farisi tame eme emne won yam. \v 25 Eme erne sene wometem. Ne woye, ne God eter wom tame berai, ne Elaija berai, ne God eteri tuma wusoube tame berai. Etep woye, etepkap beke ne tatame emne baptais ok wirube? \v 26 Ere emne sene etep wom. An tatame emne okke wirube. Ari kerebe yaku e eisau berai. Tame wuri keremken tetan, kem erne beke la. \v 27 Ere eri yaku taste. Ere tame eisau, ere tame yenbo, nesa situk wurik beke kip si. An yen nebulekap, an selke site. Ere etep wom. \p \v 28 Eme Betani komke temenem, eme etepke namdem. Betani kom e Jordan peik keraruke tetan. Jon ere tatame emne etek baptais ok wirubetem. \s1 Jisas ere God eterne kwar pete sipsip yen. \p \v 29 Kwokwos Jisas ere keluke yabetem, Jon ere erne lan etep wom. Kem ek la. Ete tame ere God eterne kwar pete nenbe sipsip yen. Tatame eme God erne kwar pelawoibetem, Jisas ere nowselri tatame emne kobo lan wule yaper peten sepitte. \v 30 Ete tame kiyi an kemne etep wom. Ari nawoi te ane kiyi warwiyim, tame wuri eri nawo te erne yurik warwiyim. Kiyisapewai ere Hevenke temenem, eteke an erne ari Aneyen wobe. An etep kiyi wom. \v 31 Aren an erne kiyi beke met. Tatame eme ete tame erne noub mette, eke an yan Juda tatame emne baptais ok wirubetem. Ere etep wom. \p \v 32 Jon ere sene etep wom. An etep lam, God Eri Wou ere Heven mesginim, ere ap bourkap ten yan yeirin Jisas eterke yan sim. \v 33 An erne mak noub lamenem. Mak noub lamenem, God ere ane wom, tatame emne baptais ok wirute wom. Wom, God ere ane etep wom. Ari Wou ere Heven mesginin tame wuri eterke yeirin site. Ete tame ere Ari Wou tatame emne newote. Ere ane etep wom. \v 34 An etep lam, eke an kemne wobe. Ete tame ere God Eteri Yen seken. Etep wom. \s1 Jisas ere anepoi tame mur emne petem. \p \v 35 Kwokwos Jon ere eteri anepoi tame pesken eme etek sene temenem. \v 36 Temenem, Jisas ere yabetem, Jon ere erne lan etep wom. Kem ek la. God eterne kwar pete nenbe sipsip yen ere e. \v 37 Jon eteri anepoi tame pes epe etep metem, eke epe Jisas erne semowun yim. \v 38 Semowun yim, Jisas ere epne petkwo lam, epe erne semoumenem, eke ere epne etep wometem. Kep beke yabe? Epe erne awosein etep wom. Rabai, ne ma akek tetan? Rabai sig tuma somo e Tuma Wusoube Tame. \v 39 Ere epne etep wom. Kep yan late. Etep womke, epe yin eri temenem ake lam. Epe perpe yabelke yin lan eterken etek sin teketem. \p \v 40 Tame pes epe Jon eteri wom tuma meten Jisas eterne semowun yim, wuri eteri sig Andru. Ere Saimon Pita eteri mase. \v 41 Agetage Andru ere yin lake Saimon erne yin lan etep wom. Nesa akeite tameken nesa God eter wom tame Krais erne laye. \v 42 Etep womke, Andru ere Saimon erne panen Jisas erne yin lam. Jisas ere Saimon erne lan etep wom. Ne Saimon, Jon eteri yen. Yuri nema neri sig Sifas wote. Etep wom. Juda tame etemri tumak eme Sifas wobe. Grik tuma Pita wobe. Sig somo e Pape. \s1 Jias ere Filipken Natanielken epne wopetem. \p \v 43 Kwokwos Jisas ere Galili distrikke yite wom, ere Filip erne lan etep wom. Ne arenken yite. Etep wom. \v 44 Filip ere Betsaida komri tame, ere Andruken Pitaken etepri kom tame. \v 45 Sene Filip ere Nataniel erne sopen yin lan erne etep wom. Kiyi Moses ere Juda wule siglouke bas rasem. God eter wom tame ere eterne bas rasem. Kiyi temenem tuma wusoube tame etem kir eme siglou bas rasem. God eter wom tame eme eterne bas rasem. Ete tame nema erne laye. Ere Nasaret komri tame, ere Jisas, Josep eteri yen. \v 46 Nataniel ere erne etep wom. Nasaret e kom yaper. God eter wom tame, Krais ere ete komke beke kip te. Filip ere erne awosein etep wom. Neren epe yan la. Etep wom. \p \v 47 Jisas ere lam, Nataniel ere yabetem, ere erne etep wom. Ek la. Israelri tame yenbo ere yabe. Ere tuma wuri beke yikwokwo. \v 48 Etep womke, Nataniel ere erne etep wometem. Ne ane mapeke metten? Ere erne awosein etep wom. Kiyi Filip ere nene mak woye, ne yipyokwo somok simenye, an nene laye. \v 49 Etep womke, Nataniel ere erne awosein etep wom. Tuma wusoube tame, ne God Eteri Yen. Ne Israel kom panen site nenbe apeilake. \v 50 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene epke woye. Ne yipyokwo somok simenye, an nene etek laye. Etep woye, eke ne ane agetage kenawaike aboye. An nene etep woye, ete wos nebule. Yuri ne ari mure eisau ek late. \v 51 An kemne sekenke wobe. Yuri kem late, nel erukap lat raste, kem late nenbe, an Tatame Etemne Lan Yeirin Tame, God eteri kom tame eme ane lan yau yeirbetete nenbe. Jisas ere etep wom. \c 2 \s1 Tame wuri ere Kana komke ta panem. \p \v 1 Yabel pes tem, mur womke, tame wuri ere ta panem. Galili distrikke temenem kom Kana etek panem. Jisas eteri nawo te ta panen simenem akek yin temenem. \v 2 Eme Jisas erne kir wopetem, ere eri anepoi tameken, eme ta neiste nenem awos ate yam. \v 3 Yam, tatame nogwape eme sin abetem, wain ok omom. Ok omomke, Jisas eri nawo te yan erne etep wom. Emri wain ok omoye. \v 4 Ere tene wotaken etep wom. Nawoi, beke ne ane etep wobe? Yurik an eisau wos nente, gwopte berai. \v 5 Etep womke, te a nenbetem tame emne etep wom. Jisas ere kemne beke nente wote, kem etep nente. Etep wom. \v 6 Juda emri wule eme let ok keyabe, eme etepke abobe, God ere nemne metekwasen nemri wule yaper peten sepitbe. Etep abobetem, eke ete akek tukmenem ou eisau ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) eme etek tukmenem. Tatame eme ok tin let ok keyabetem, eke eme etek tukmenem. Ete ou eisau eme ok nogwape, 100 lita, tin sen yan siren pelaubetem. \v 7 Etek tukmenem, Jisas ere awos nenbetem tame emne etep wom. Kem ete ou ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) etek tukten ou, kem ok tin sen yan etek siren pelaute. Etep womke, eme yin ok tin sen yan siren pelawom. \v 8 Etep tem, ere emne sene etep wom. Ware wuri kem peten ete ok tin sen awos lakerebe tame erne newon taklate. Etep wom, eme ware wuri peten ok tin sen yin newom. \v 9 Newom, awos lakerebetem tame ere ete ok taklam, ete ok ere wain ok seken tem. Emri ok tim emi ere beke la. Ok tim tame etem eme lam. Taklam, ere ta panem tame erne wopetem. \v 10 Wopetem, ere erne etep wom. Neri yurik newoye wain ok e yenbowai. Tatame nogwape eme etepkap beke nen. Eme pap mame berai, etepkap eme kel eisauke tukbe wain ok kiyi newopit peteyabe. Tatame eme ete wain ok nogwape an sisi pebe, yuri eme kel nebulek tukbe wain ok emne sene ek newon abe. Ne etepkap beke nen. Neren ne kel eisauke tukem wain ok yuri sen yan nemne newoye. Ne etepkap nenye, e yenbo. Ne pap mame tame. Ere erne etep wom. \p \v 11 Ete yabel Jisas ere rigrabe tasen nenem. Ere Galili distrikke tetan kom Kanak temenemke, ere ete wos nenem. Etep nenem, ere eri mure tatame emne peteram. Eri anepoi tame eme eri mure lam, eme erne kenawaike abobetem. \v 12 Etep tem, ere Kaperneam komke warem. Waremke, eteri nawoken maseken eteri anepoi tameken eme kir etep warem. Yabel kau eme ete kom sagke temenem. \s1 Jisas ere God eteri ake eisauke kel yaku kerebetem tatame emne won keroukem. \r (Matyu 21:12-13; Mak 11:15-17; Luk 19:45-46) \p \v 13 Juda etemri Pasova awos eisau ate yabel mekin mekinemke, eke Jisas ere Jerusalemke yim. \v 14 Yim, ere God eteri ake eisauke wurin lam, tame nogwape eme kel pet yaku etek kerebetem. Eme kwar pebe bulmakauken sipsipken apken eme etep sen yan rasen tatame eme tukbetem. Kau eme tiyke sin akeite nowselri tame etemken kel natokwo kerebetem. \v 15 Etep lam, Jisas ere nuglei peten emne nuglei sekenak pe wurbeten won yim. Sipsipken bulmakauken emne kir won yim. Natokwo kerebetem tame eme kel rasbetem tiy ere peten legalepitin kel eme selke akei panbelapitim. \v 16 Ere ap kel petbetem tame emne kobkob etep wom. Kem seki. Gwote ake e ari Apei eteri ake. Gwote akek kem kel mane natokwo kerete. \v 17 Etep womke, eri anepoi tame eme God eri bas rasem tuma wuri sene abom. Bas rasem tuma etep wobe. Apei, nereri ake an metekwaswaibe, eke an yaku eisau keren yin mus meten sate. Etep wobe. Eme etepke abom. \p \v 18 Juda tame eme Jisas eteri temkap lan erne etep wolam. Nene eike woye, eke ne emne won bokye? Ne nemne rigrabeken mureken peterate, nema nene tuma beke kip namde. \v 19 Ere emne awosein etep wom. Kem God eteri ake eisau berayewote, yabel murke, an sene kerete. \v 20 Juda eme etep wom. Gwote ake eme kerem, nabe nogwape (46) eme gwote yaku kerebetem. Yabel mur ne kuyese sene beke kip kere. Etep wom. \p \v 21 Jisas ere God eteri ake eisau wom, ere eter maimeke abon eke wom. Yuri ere sate, yabel mur tete, ere sene wayete, ere etepke abom. \v 22 Yuri God ere Jisas erne wou sene newom, Jisas eri anepoi tame eme eri wom tuma sene abom. Sene abom, eme God eteri siglouke basem tuma worworke abom, eme Jisas eter wom tuma kir kenawaike abom. \s1 Jisas ere tatame nogwape emri porere selpap kuyese labetem. \p \v 23 Juda etemri Pasova awos eisau abetem yabel Jisas ere Jerusalemke temenem. Etek temenem, ere rigrabe nogwape nenbetem. Nenbetem, nogwape tatame eme etep lam, eme erne kenawaike abobetem. \v 24-25 Abobetem, ere emri selpap kuyese labetem, ere abom, ete tatame eme erne bepou me abobetem. Yuri eme erne sene mesginte. Eike tatame wuri erne beke wusou. Berai. Eter ere etemri porere selpap lam, eke ere emri tuma som beke met. \c 3 \s1 Jisas ere Nikodemus erken tuma namdem. \p \v 1 Tame wuri eri sig Nikodemus, ere Farisi tame. Ere Juda etemri apeilake tame wuri. \v 2 Ete tame ere Jisas erne neirke yin lan etep wom. Tuma wusoube tame, nema metem, God ere nene won yam, ne nemne tuma wusoube. Ne rigrabe nenbe, etepkap nema metem, God ere nerenken tetan. \p \v 3 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sekenke wobe. Tatame eme porere selpap ager beke kip pet, eme God eri komke beke kip yi. \v 4 Nikodemus ere erne awosein etep wom. Tame ere keryen tebe, mapeke ere sene porere ager pette? Ere keryen tebe, nawo te erne sene mapeke warwiyin, ere porere selpap ager pette. \p \v 5 Jisas ere erne awosein etep wom. An nene sekenke wobe. Tatame eme okke ager beke te, eme God Eteri Wou beke kip pet, eme God eteri komke beke kip yi. \v 6 Ta te yen warwite, ere nowselri tame tete. God Eteri Wou ere tatame etemken gulelete, eme porere yenbo pette, eme God eteri yen tete. \v 7 An nene woye, ne porere selpap ager pette. Ne etep mette, ne mane wouken akte. \v 8 Poli ere eteri porere akeite akeite emik yibe. Ne poli ken metbe, ne beke la, ere mak yibe o mak yabe. Etepkap, God Eteri Wou ere akeite akeite tame emne gulelebe, eme porere selpap ager sene petbe. \p \v 9 Nikodemus ere Jisas erne etep wom. Ete tuma somo ere mapkap? \v 10 Jisas ere erne awosein etep wom. Ne Israel etemri tuma wusoube tame wuri. Mapeke ne tuma somo beke met? \v 11 An nene sekenke wobe. Nemri metbe wos, nemri labe wos nema etep wusoube. Wusoube, kem som beke abo. \v 12 Nemri nowselke labe wos an kemne etep wusoube, kem kenawaike beke abo. Eke Hevenke tetan wos an kemne wusoute, kem kenawaike mapeke abo? \v 13 Eike tatame eme God eteri komke mak yiten. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, arenwou an God eteri komke temenem, an ete kom mesginin yam. \v 14 Kiyi Moses ere tameken berai emik temenem, ere ainke nenem sopo mek peiken nenewayen paruwum. Nenewayen paruwum, rekebuk tatame eme eteke labetem, eme beke sa, eme sene yenbo tebetem. Etep tebetem, an Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eme ane etep tete, eme ane mek nenewayen yeworute. \v 15 Etep tete, tatame eme ane kenawaike abote, eme yaper beke kip te, eme noub som temente. Jisas ere etep wom. \p \v 16 God ere gwote nowselke tetan tatame emne pap noub yewom, ere Eteri Yen wurisubuwai erne won yam, ere gwote nowselri tatame emne kobo lan sam. Sam, tatame eme erne kenawaike abote, eme yaper beke kip te, eme som noub temente. \v 17 God ere Eteri Yen erne won yam, ere tatame etemne tuma namde beke ya. Ere emne sene pette, eme som noub tete eke yam. \v 18 Tatame eme erne kenawaike abote, God ere emne tuma beke kip namde. Tatame eme God Eteri Yen wurisubu eri sig kenawaike beke abo, God ere emne tuma eisau kiyi namdem. \v 19 Tukap kerebe tame ere gwote nowselke yam. Yam, tatame nogwape eme yaper nenbe, eme kerneirik tetan. Eme tukap kerebe tame erne mo wobe, eke God ere emne tuma namdem. Yuri ere emne awosein yaper nente. \v 20 Wule yaper nenbe tatame eme etepke abobe. Wule yaper nema kom genik mane nente, tatame eme nemne late wurken. Eke eme tukap kerebe tame erne mo won erne amekwunbe. \v 21 Wule yenbo seken nenbe tatame eme tukap tobukbe tame erne kenawaike abobe. Eke tatame eme emne labe, emri nenbekap e God eter womkap. Eme etep labe. Jisas ere etep wom. \s1 Jon ere Jisas eteri tuma somo genik wusowum. \p \v 22 Yuri Jisas ere eri anepoi tameken eme Judia distrikke yim, yabel kau ere etemken etek temenem, ere tatame emne baptais ok wirubetem. \v 23 Jon ere kir ere tatame emne Ainon komke baptais ok wirubetem. Ainon kom e Salim kom mekinke tetan, ok nogwape etek tetan. Eke ere emne etek baptais ok wirubetem. Tatame eme etek yabetem, ere emne baptais ok wirubetem. \v 24 Apeilake tame, Herot, ere Jon erne ake yaperke mak won wurmenem. \p \v 25 Juda tame wuri ere Jon eteri anepoi tame emken ei nakwosem. Eme ok wirube wule ei nakwosem. \v 26 Nakwosem, sene eme Jon erne yin lan etep wometem. Tuma wusoube tame, kiyi ne nemne Jisas eterne wusoubetem. Ere kiyi neremken Jordan peik keraruke temenem. Eter kir ere tatame emne baptais ok wirube. Tatame nogwape eme eterke yibe. \v 27 Jon ere awosein etep wom. Hevenke tetan God ere Keryen. Ere wote, tatame eme eterke yite. Ere etep wote, eme yite. \v 28 An kemne kiyi wom tuma kem metem. An etep wom. An God eter wom tame berai. God ere ane won an kiyi taresin yam, an eteri tuma kiyi wusoute yam. \v 29 Metye. Tame ere ta panebe, ta te eteri akek yin tebe, te erken tuma etep namdebe. Ta panebe tame eri nowu ere erken sene beke namde, ere teten lakerebe. Ere ta panebe tame erne labe, eri tuma metbe, ere metekwaswaibe. Nowu ere metekwasbekap, an etepke metekwasbe. Tatame nogwape eme Jisas erne yin lan eterken tebe, an metekwasbe. \v 30 Jisas eri sig eisau tete, ari sig nebule tete, an etep abobe. Jon ere etep wom. \p \v 31 God eteri komke yam tame ere apeilake eisau. Akeite apeilake eme nebule. Nema nowselri tatame, nema nowselri wos abon wusoube. God eteri kom mesginin yam tame, ere tame eisauwai. Ere nowselri tame emne teitkwunten. \v 32 God eri komke lan metem wos ere wusoube, tatame eme eri tuma kenawaike beke abo. \v 33 Eike tame eme Jisas eri tuma worwor metbe, eme etep wobe. God ere tetan. Etep wobe. \v 34 God eter won yam tame ere God eteri tuma wusoube. Eterne God ere Eteri Wou, eri mure eisau erne newom, ere God eteri murek noub wusoube. God ere papmame tame, ere newobe wos ere nogwape newobe. \v 35 Apei ere Eri Yen erne som abobe. Ere erne wom, ere akei nowselri tatame nemne panen site wom. \v 36 Tatame eme Eteri Yen erne kenawaike abote, eme som noub temente nenbe. Tatame eme eri tuma kenawaike beke kip abo, eme som noub beke kip te. God ere emne pap kenake wayebe. \c 4 \s1 Jisas ere Samaria distrikri ta teken tuma namdem. \p \v 1 Farisi tame eme metem, tatame nogwape eme Jon eteri tuma worwor meten ere emne baptais ok wirubetem. Sene eme metem, tatame nogwapewai eme Jisas eri tuma worwor meten ere emne baptais ok wirubetem. \v 2 Jisas eter ere tatame emne baptais ok beke wiru. Eteri anepoi tame etem eme emne baptais ok wirubetem. \v 3 Jisas ere metem, Farisi eme ete tuma metem, eke ere Judia distrik mesginin Galili distrikke sene yim. \v 4 Yim, ere yibetem kelu e Samaria distrik borborke yibetem. \p \v 5 Ere yim, ere Samaria distrikri kom wurik yim. Ete kom sig Sikar. Kiyi temenem tame, Jekop, ere eri yen Josep erne newom sel ete kom mekinke tetan. \v 6 Kiyi Jekop ere perem ok tibetem okmoi ere ete emik tetan. Yabel komluke simenem, Jisas ere kelu geneke yam, eke ere wus lumken temke, ere yan ete okmoi barke ege etek sim. \p \v 7-8 Eri anepoi tame eme kom sagke awos tukte yimenem, eke Jisas ere ege simenem. Samaria ta wuri te ok tite yam, Jisas ere tene etep wom. Ne ane ok kera tin newon an kelpok ate. \v 9 Te erne awosein etep wom. Ne Juda tame. An Samariari ta. Mapeke ne ane kelpok wometbe? Te etep wom. Juda emri wule gwokap. Juda tatame eme Samariari tatame emken a wurik beke a. Eke te erne etep wometem. \v 10 Jisas ere tene awosein etep wom. An nene ok wometye, ne ane beke met. God ere tatame emne yenbo nenbe wule, ne beke met. Ne ane metmente, ne arene wouken ok womette. Womettek, an nene wouken ok newon ate, ne noub som temente. \v 11 Te erne etep wom. Aneyen, ne ok ti ware berai. Gwo okmoi ok uwoiwaike tetan. Tatame som noub temente ok ne mak tite? \v 12 Nemri warege, Jekop, ere gwo okmoi peren nemne mesginim. Eter, eri yen etem, eri bulmakauken etem eme gwote okmoi abetem. Kap ne warege Jekop erne me teitkwunten. \v 13 Ere tene awosein etep wom. Tatame eme gwo kelpok ate, yuri eme sene wak sok tete nenbe. \v 14 Metye. Tatame eme aren newobe ok ate, yuri eme wak sok sene beke kip te. Sene eme pap yenbo som metbetete. An emne newote ok e som me sekbe okkap. Eme ate, eme pap yenbo meten eme noub som temente. \v 15 Etep womke, te erne etep wom. Aneyen, ne ane ete ok newote. Yuri an ok sene beke kip sop, an gwo okmoi ok sene beke kip yan ti. \p \v 16 Ere tene etep wom. Ne yin neri tame erne won erne panen ya. \v 17 Te awosein etep wom. An tame berai. Ere tene etep wom. Neri wobe tuma e seken. Ne tame berai. \v 18 Neri kiyi atukum tame eme ep yekwo let. Nerenken tetan tame ere nereri tame seken berai. Ne etep woye. An tame berai. E sekenwai. \v 19 Etep womke, te sebera yan erne etep wom. Aneyen, an aboye, ne God eteri tuma wusoube tame. An nene tuma wuri womette. \v 20 Nema Samaria tatame, nemri yeiwarege eme gwok tetan kowke yawon God erne etek sukye worabetem. Kem Juda kem wobe. Tatame eme Jerusalem komke yin God erne etek sukye worate. Beke kem etep wobe? \p \v 21 Ere tene sene etep wom. Ne ari tuma kenawaike metbe. Yuri kem gwote kow sene beke kip yawon, Apei erne sukye wora. Kem Jerusalem beke kip yin sukye wora. \v 22 Kem Samaria distrikri tatame, kem kemri sukye worabe tame erne noub beke met. Kem bepou me sukye worabe. Nema Juda nema nemri sukye worabe God erne noub metten, nema erne sukye worabe. Aren an Juda tame. God ere ane wom, an nowselri tatame emne sene pette, eme yenbo tete. \v 23 Apei ere abobe, tatame eme porereken wule seken erne sukye worate. Ere etepkap tatame emne sopbe. Epkap tatame eme God erne noub sukye worate yabel mekin mekinye. Gwopte eme etep nente. \v 24 God ere wusomken berai, wou eterwou ere tetan. Eke erne sukye worate tatame nema erne sekenwai wouken erne sukye ek worate. \v 25 Te erne etep wom. God eter wom tame nema erne Krais wobe, ere yate nenbe, an etep metten. Ere yate, ere nemne wos nogwape peterate nenbe. \v 26 Ere tene etep wom. Eike nerenken tuma namdebe tame, aren, an Krais. Etep wom. \p \v 27 Eri wobetem tuma tepken, eri anepoi tame eme sene yam. Yan lam, ere ete ta teken tuma namdebetem, eme ep abo ep abom. Emri wuri tene beke etep womet. Ne be woske wometbe? O emri wuri erne beke etep womet. Beke ne teken tuma namdebe? Eme etep beke womet. \v 28 Etep ten te teri ok tibetem gin etek mesginin te kom sagke sene yin komri tatame emne etep wom. \v 29 Kem epe yan la. Tame wuri ere ari kiyi nenbetem woskap ane akei wusouye. Ere kap eike? Kap God eter won yate wom tame o berai? \v 30 Etep womke, kom tatame eme etep metem, eme kom sag mesginin erne late yim. \p \v 31 Te tatame emne wote yimenem, Jisas eri anepoi tame eme erne etep wom. Tuma wusoube tame, ne awos a. \v 32 Ere emne etep wom. Ari tetan awos kem beke la. \v 33 Etep womke, anepoi tame eme etemwou etemwou namdelan etep wom. Kap erne tame wuri ere a sen yan newoye o? \v 34 Ere emne etep wom. Ari Apei ere ane won yaku kerete wom. Ari a gwopkap. Ane won yam tame eter abobekap an etepke kerete, ere ane newom yaku an keren omote. E aren abe akap. \p \v 35 Kau tame eme etep wobe. Lup epe pes epe pes omote, nema kwoi ek perte. Aren an kemne etep wobe. Kem yin now lan sewurte. Kwoi eme okwon site, kem yin kwoi perte. Etep wom. Eteri wom tuma somo gwopkap. Kem mane etep wote. Nema God eteri yaku yuri kerete. Etep mane wote. Kem epe yin la. Nogwape tatame eme Jisas erne kenawaike abote nenbe, kem yin kenawaike abobe wule emne wusoute, eme kenawaike abote. \v 36 God erne kenawaike abobe wule wusoube tatame God ere emne yenbo awosein nenbe. Eke kenawaike abobe tatame eme yenbo som temente. Kwoi perbe tatameken kwoi berbe tatameken eme metekwasbekap, tatame emne kiyi wusowum tatameken emne yuri wusowum tatameken eme kir etepke metekwasbe. \v 37 Kau tame eme etep wobe. Tame wuri ere kwoi berbe, akeite tame wuri ere kwoi perbe. Ete tuma e seken. An kemne wobe. Tame wuri ere ari tuma kiyi yin wusoube. Sene akeite tame ere tuma kupa sene wusoube, tatame eme meten kenawaike abobe. \v 38 An kemne won yibe, kem akeite tame eri berem kwoi kem yin perte. Akeite tame eme yaku eisau keren eme kwoi berem. Sene kem ek yin emri berem kwoi kem perbe. Ere etep wom. \p \v 39 Samaria kom sagri tatame nogwape eme ete ta teri tuma metem. Te emne etep wom. Jisas ere ari kiyi nenbetemkap ane maime wusowun omoye. Etep womke, tatame eme erne kenawaike abom. \v 40 Etep tem, Samaria tatame eme yan ere etemken temente, eme erne etep noub wobetem. Wobetemke, yabel pes ere ete komke temenem. \v 41 Temenem, sene tatame nogwape eme eri tuma noub metbetem, eme erne kenawaike abom. \v 42 Kenawaike abom, eme ete ta tene etep wom. Nema neren wom tumawou beke kenawaike meten ete tame erne kenawaike abo. Berai. Ere wom tuma nema neremri wanke metem. Etepkap, nema wobe, ete tame ere nowselri tatame etemne sene petbe, eme yenbo tebe. Etep wom. \s1 Jisas ere apeilake tame wuri eri yaku kere tame eri yen erne eyarem. \p \v 43 Yabel pes tem, Jisas ere Samaria distrik mesginin Galili distrikke yim. \v 44 Eter ere kiyi etep wom. Tuma wusou tame emri maime komri tatame eme emne yenbo beke wo, eme emne magel taibetem. Etep wom. \v 45 Galili distrikke yim, Galiliri tatame eme erne pap yewom. Kiyi ete tatame eme Pasova awos Jerusalemke ate yim. Yim, Jisas ere awos abetem yabelke nenemkap, eme akei lam, eme metekwasem. Eteke, ere emri komke yam, eme erne pap yewom. \p \v 46 Ere Galili distrikke tetan kom Kanak yim. Kiyi ere etek temenem, ere womke, kelpok ere sene wain ok seken tem. Etek yim, ete komri apeilake eri yaku kere tame eri yen ere kapoyi eisau meten temenem. Yen ere Kaperneam komke temenem. \v 47 Temenem, ete yaku kere tame ere metem, Jisas ere Judia distrik mesginin Galili distrikke yam, ere erne yin lan erne noubwai wometbetem. Areri yen ere sate nenbe. Ne Kaperneamke yin erne eyarte. Etep wometbetem. \v 48 Ere awosein etep wom. An akeite akeite rigrabe beke kip nen, etepkap kem ane kenawaike beke kip abo. \v 49 Apeilake ere erne etep wom. Aneyen, ne arenken yite. Ari yen sate wurken. \v 50 Jisas ere erne etep wom. Ne epe yi. Nereri yen ere beke kip sa. Etep wom, ete tame ere Jisas eri tuma kenawaike abon ek yim. \v 51 Yimke, kwokwos ere yibetemke, eri yaku kerebetem tame eme erne keluke yan lan etep wom. Neri yen ere yenbo tem. \v 52 Ere emne etep wometem. Ere makapke yenbo tem? Eme erne awosein etep wom. Yere ere yaper metmenem, yabel pikeren sepiteyabetem, ere yenbo ek tem. \v 53 Etep womke, ar ere abopitim, ere yere yabetemke, Jisas ere etep wom. Yen ere beke kip sa. Etep abopitim, eke ere eteri yentaken eme Jisas erne kenawaike abom. \v 54 Jisas ere Judia distrik mesginin Galili distrikke yan temenemke, ere ete yen erne eyarem, e eteri tewo pes nenem rigrabe. \c 5 \s1 Betesda okmoi barke temenem tame erne Jisas ere eyarem. \p \v 1 Yuri Juda etemri ege si yabel eisau tete nenbetemke, Jisas ere Jerusalemke yin yawom. \v 2 Jerusalem kom ser eisau pemenem. Ete ser eri eru eme etep wobe. Sipsip Eru. Ete eru okmoi wuri etek mekin temenem. Okmoi sig eme Hibru tumak etep wobe. Betesda. Okmoi bar ege sibe ake ep yekwo let etek temenem. \v 3 Ete ake nogwape let nai tewo nai tame eme etek simenem. Kau eme le si tame, kau eme tewo yaper tame. Kau tewo bor kupakap temenem tame, eme ete akek tuknan ok lakerebetem. Lakerebetem, sene ok ere lom teseite, eme eke koumenem. \v 4 Yabel kau God eri komri tame wuri ere okmoike yeirin ok lom saberbetem, kiyi taresin warbetem tame ere kapoyi yenbo tebetem. \p \v 5 Tame wuri ere etek tuknan koumenem, erne nenbetem kapoyi nabe nogwape (38) erne metbetem. \v 6 Nabe nogwape ere etek tuknan koumenem. Jisas ere etep lam, ere erne wometem. Ne sene yenbo tete abobe o? \p \v 7 Kapoyi kei tame ere erne awosein etep wom. Aneyen, ok lom teseite, ane eike tamek ane peten okke panen warte? Aren an warte abobe, akeite tame eme kiyi agetage warbe, an warte nenlawoibe. \v 8 Jisas ere erne etep wom. Ne epe wayen teten neri tukna wos peten sen yi. \v 9 Agetage ete tame ere yenbo ten ere eri tukna wos peten sen akek yim. \p Etep tem yabel e Juda etemri ege si yabel, eke \v 10 Juda eme etep lam, eme pap wayen eme yenbo tem tame erne wotaken etep wom. Gwopte ege si yabel. Ne tukna wos mane peten sen yite. Ne etepkap nenbe, ne nemri wule tousibe. \v 11 Ere emne awosein etep wom. Arene eyarye tame eter ere ane woye, eke an tukna wos sen yibe. \v 12 Eme erne etep wometem. Eike nene woyeke, ne neri tukna wos peten sen yibe? \v 13 Yenbo tem tame ere awosein beke wo. Ere Jisas erne beke noub la. Sene ere erne soplawoyim. Tatame nogwape eme etek temenem, eke Jisas ere yim kelu, ete tame ere erne beke la, ere erne soplawoyim. \p \v 14 Yuri Jisas ere God eteri ake eisauke wurin yenbo tem tame erne etek lan erne etep wom. Gwopte ne yenbo noub teye. Ne kiyi nenbetem wule yaper sene mane nente. Ne wule yaper sene nente, wule yaper eisau nene sene tete. \v 15 Etep wom, yenbo tem tame ere yin Juda emne etep wusowum. Ane yenbo nenye tame ere Jisas. \p \v 16 Jisas ere ete tame erne ege si yabelke eyarem, eke Juda eme tasen erne yaper nenem. \v 17 Jisas ere Juda emne etep wom. Ari Apei ere yaku kwokwos kwokwos kerebe. Etepkap aren kir an etep kir kerebe. \v 18 Etep wom, Juda eme erne pen sate abom. Eme etep wom. Ere wos pes yaper nenye. Wuri ere ege si yabel wule tousiye. Wuri ere etep woye. God ere areri Apei. Ere etep woye, e yaper. Eteke, Juda eme erne pap wayem. \s1 God ere Eri Yen erne yaku kerete won yam. \p \v 19 Jisas ere emne etep wom. An God Eteri Yen. An ari porerek beke nen. Apei eter nenbekap an labe, an etepwou nenbe. Be wos be wos ari Apei ere nenbe, an etep kir nenbe. \v 20 Ari apei ere ane kobo labe, eke be wos be wos ere nenbe, ere ane peterabe. Kiyi ere ane peteram, an rigrabe nenem. Yuri ere ane sene peterate, an rigrabe nente, kem wouken akte nenbe. \v 21 Ari Apei ere sabe tatame emne wou sene newobekap, an God Eteri Yen, areri porerek an tatame emne wote, eme yenbo som temente nenbe. \v 22 Apei ere tatame emne beke kip sin lan tuma namde. An Eteri Yen, ete yaku ere arene newon etep wom. Neren, ne tatame emne sin lan, tuma namdete nenbe. \v 23 Etepkap akeite tatame eme Apei erne sukye worabekap, eme ane etep kir sukye worate. Apei ere ane won yam, etepkap, tatame eme ane sukye beke wora, eme ane won yam Apei erne kir sukye beke wora. \p \v 24 An kemne sekenke wobe. Tatame eme ari tuma meten ane won yam tame erne kenawaike abote, eme som yenbo temente nenbe. Ete tatame an emne tuma beke kip namde. Eme sate, eme wou sene pette, eme yenbo som temente nenbe. \p \v 25 An kemne sekenke wobe. An God Eteri Yen. Sam tatame eme areri tuma mette, eme yenbo som temente. Eme mette yabel e mekin mekinye. Gwopte teye. \v 26 Apei eri mure eisauwai. Ere wou kuyese sene newobe. Ere eri mure ane newom. Newom, an kir an wou kuyese sene newobe. \v 27 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, eke Apei ere ane etep wom. Ne tatame emne sin lan tuma namdete nenbe. \v 28 Kem wouken mane akte. Sele meike tetan tatame eme ari tuma yurik mette nenbe. \v 29 Mette, eme sele meike sene wayete. Wayete, yenbo nenbetem tatame eme God eteri komke yin etek yenbo som temente nenbe. Yaper nenbetem tatame emne an tuma namden yaper awosein nente. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas eter nenbetem wos tame kau eme etep wusowum. \p \v 30 Jisas ere etep wom. Be wos wuri an ari porerek beke nen. An tatame emne sin lan tuma namdete, an ari porerek beke nen. God ere ane wobekap, an emne etep nente. Ere ane wom, an eteri porerewouke nenbe. Etepkap, an tatame emne sin lan tuma namdete, ari namdete nenbe tuma e seken. \p \v 31 Aren nenbe yaku arenwou wusoute, eme meten eme abolawoite. \v 32 Akeite tame wuri ere arenke tatame emne wusoube. Ere arenken emne wusoube tuma e tuma seken. \p \v 33 Kem tame kau emne won yim, eme Jon erne yin wometem. Wometem, aren nenbe wos ere emne wusowum. Ere tuma seken emne wusowum. \v 34 Aren nenbe wos, ete tame ere etep wusoute, an etep som beke abo. Berai. An kemne sene pette, kem yenbo tete, an eteke abobe. Eke ari nenbe wos Jon ere kemne wusoute, kem ane kenawaike abote, e yenbo. \v 35 Jon ere kukmenem kerkap. Kem eteri kukmenem kerke kerake sin metekwasem, sene kem erne mesginim. \v 36 Jon ere yan kemne ari yate tuma etep wusowum. Apei God ere erne won yam, ere apeilake eisau. Ere kemne etep wusowum. Sene God ere ane newom yaku an kerebe. Kerebe, an tatame emne peterabe, God ere ane won yam. \p \v 37 Apei eter ere ane won yam. Eter ere etep wom. Ere Areri Yen. Eter wobetem tuma kem beke met. Eteri bitimi kem beke la. \v 38 Ere ane won yam, an eteri tuma wusoube. Kem eri tuma kenawaike beke met, etepkap God eteri tuma keremri porerek beke te. \p \v 39 Kem God eteri siglou noub lan etep abobe. Nema God eteri siglou late, nema yenbo som temente. Kem etep abobe. Metye. Ete siglou ere kemne areneke wusoube. \v 40 Kem ane kenawaike abote, kem yenbo som temente. Kem ane kenawaike abote mo wobe. \p \v 41 Tatame eme ari sig eisau wote, an etep beke wo. \v 42 An kemri porere laten. Kem God eterne beke abo. \v 43 God ere areri Apei, ere ane won yam. Yam, kem ari tuma kenawaike beke met. Akeite tame eteri porerek abon yate, kem eteri tuma kenawaike metbe. \v 44 Kem keremri sig awoawo maime eisau wobe, kem etepwou abobe, e yaper. God ere kemri sig eisau wote, kem etep beke abo. Eke kem ari tuma mapeke kenawaike mette. \p \v 45 Kerem nenbe wule yaper an ari Apei erne beke kip wusou. Kem abobe, Moses ere kemne kobo late nenbe. Berai. An kemne wobe, Moses eter ere kemne tuma namdete. Eter kemne newom wule ep yekwo let ep yekwo let kem tousibetem, eke ere kemne tuma namdete nenbe. \v 46 Kem Moses eri tuma kenawaike pauk mette wom, kem ari tuma etepwou kenawaike mette wom. Moses ere arene abon siglou basem. \v 47 Moses eter basem tuma kem kenawaike beke abo, eke ari tuma kem kenawaike beke kip abo. Jisas ere etep wom. \c 6 \s1 Jisas ere tame nogwape (500) emne awos newon am. \r (Matyu 14:13-21; Mak 6:30-44; Luk 9:10-17) \p \v 1-4 Yuri Juda etemri Pasova awos eisau ate yabel mekin mekinmenem, tatame nogwape eme Jerusalemke yibetem. Jisas ere eteri anepoi tameken eme Galili peik kupa keraruke wum. Ete peik kupa eri sig wuri, eme etep wobe, Taiberias Peik Kupa. Keraruke wumke, tatame nogwape eme emne semoubetem. Kiyi eme lam, Jisas ere let yaper tewo yaper temenem tatame emne eyarem, eke eme erne semowum. Semowum, Jisas eteri anepoi tameken eme kowke yawon simenem. \v 5 Simenem, Jisas ere lam, tatame nogwape eme erne semowun yabetem. Etep lamke, Filip erne ere yikwokwon etep wometem. Nema awos mak tuken nema ete tatame nogwape emne newon ate? \v 6 Be awos tatame emne newon ate, Jisas ere etep kiyi abom. Ere Filip eteri porereke seilan erne yikwokwon wometem. \p \v 7 Filip ere erne awosein etep wom. Nema 200 kinawou temente wote, nema ete tatame nogwape emne awos mapeke tuk. Eme se kir beke kip te. \v 8 Jisas eteri anepoi tame wuri, Saimon Pita eteri mase, Andru ere Jisas erne etep wom. \v 9 Yen wuri ere gwotek tetan, ere geil ep yekwo letken omyen sok pesken etep seten. Etepkap, tatame nogwape eme se kir beke kip te. \v 10 Jisas ere etep wom. Kem tatame emne won yan eme etek site. Etep wom, top nogwape ete emik temenem, eme etek sitirim. Sitirim tame eme nogwapewai (500). Eme tame etemwoune sarem. Yenta emne beke sar. \p \v 11 Eme simke, Jisas ere geil ep yekwo let peten God erne pir won etek simenem tatame emne newopit peteyam. Ere omyen kir etepwou nenem. Newopit peteyam, akei tatame eme an se kir tem. \v 12 Se kir tem, ere anepoi tame emne won yin etep wom. Geil tepken omyen tepken kem sene pette. A tep yaper tete wurken. Etep wom. \v 13 Emri am geil tep eme peten kwora sare ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etek yewon pelawom. \p \v 14 Tatame eme Jisas ere nenem rigrabe lam, eme etep wom. Sekenwai. Kiyi God ere eri tuma wusou tame gwo nowselke won yate wom. Ete tame e Jisas eter. \v 15 Etep womke, Jisas ere lam, eme erne egiyen erne apeilake tete wom. Ere etep lamke, ere emne mesginin ere kow eisau etek kena wiwi yin yawom. \s1 Jisas ere peik kupa ok luke teiten yam. \r (Matyu 14:22-33; Mak 6:45-52) \p \v 16 Yabel warbetem, eri anepoi tame eme peik kupa barke warem. \v 17 Waren neir teketebem, Jisas ere mak yamenem. Mak yamenem, eme pere waren Kaperneam komke woi wubetem. \v 18 Wubetemke, marye eisau yam, sene oksare eisau ere me yau yeirin yabetem. \v 19 Me yau yeirin yabetem, eme piyan yin genek temenem, kilomita nogwape kera (5 o 6 kilomita) eme etepke yin temenem. Temenem, eme lam, Jisas ere ok luke ep yekwo yabetem, pere mekinke yabetem eme etep lam, eme kenake akem. \v 20 Ere emne etep wom. Kem mane akte. Gwo aren. \v 21 Etep womke, eme pap yenbo meten erne yewom. Yewom, agetage pere ere etem yite yibetem emik yin gayim. \s1 Tatame nogwape eme Jisas erne sopbetem. \p \v 22 Kwokwos peik kupa keraruke temenem tatame eme etek som temenem, eme lan etep wom. Pere wurisubuke yere gwok temenem. Yere Jisas ere anepoi tame etemken beke yi. Anepoi tame etemwou eme perek waren yim. Etep wom. \v 23 Sene tatame kau eme perek waren Taiberias kom mesginin yam. Aneyen ere God erne pir won tatame eme a am emik eme etek yan gayim. \v 24 Gayim, tatame nogwape eme lam, Jisas ere eteri anepoi tameken eme etek beke temen. Lawoyim, eme etek gaimenem perek waren Kaperneam kom keraruke woi wukwuten Jisas erne sopte yim. \s1 Jisas ere Hevenri aomkap. \p \v 25 Ete tatame eme peik kupa keraruke erne yin lam, eme erne wometem. Tuma wusou tame, ne mapeke yawo? \v 26 Ere emne awosein etep wom. An kemne sekenke wobe. An rigrabe nenbe, kem bepou me lam, kem ane beke abo. Yere kem geil an se kir tem, eke kem ane abon sopbe. \v 27 Nowri awos e kupa tebe awos. Kem a yakuwou mane kerete. Akeite awos kem peten ate, kem noub som temente. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, Apei ere ane wom, an kemne ete awos newote. \p \v 28 Eme erne awosein etep wom. Nema beke nentek, nema God eri yaku kerete? \v 29 Ere emne awosein etep wom. God ere abobe, ere eri won yam tame arene kem kenawaike abote. \p \v 30 Eme erne etep wom. Neren nemne rigrabe nente, nema nene kenawaike etep abote, ne God Eteri Yen. Ne be rigrabe nente? \v 31 Nemri yeiwarege eme tameken berai emik temenem, eme awosken berai, Moses ere emne awos newon am. Ete a eri sig mana. God eteri siglou etep wobe. Ere emne eteri komke yeirim awos emne newon am. Kap ne awos nemne kuyese newote o? \v 32 Ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Moses ere newom awos e God eteri komke yam awos berai. Awos seken ari Apei eterwou ere kemne newobe. Ete awos e Heven mesginin yam tame. \v 33 Aren an Heven mesginin yam. Nowselri tatame eme ane kenawaike abote, an emne porere yenbo newote, eme noub som temente. E awos abe wulekap. \v 34 Eme erne etep wom. Aneyen, ne ete awos nemne kwokwos kwokwos newon ate. \v 35 Ere emne etep wom. Aren, an aomkap. Tatame eme arene kenawaike abote, eme mure pette. Eme porere yenbo pette. Eme noub som temente. Eme pap yenbo som mette. \p \v 36 An kemne woye. Kem ane laye, kem ane kenawaike beke abo. \v 37 Apei ere ane newom tatame eme arenke yate nenbe. Tatame eme arene yan late nenbe, an emne sene beke kip won yi. \v 38 An God eteri kom mesginin yam. Arene wom tame, God, eteri porere an etep nente yeirim. An ari porerek beke kip nen. \v 39 Ane wom tame ere ane etep wom. An nene newom tatame emne ne mane wuri mesginte. Nowsel yaper tete yabelke ne emne akei wou sene newote, eme yenbo som temente. Ere emne etep wom. \v 40 Ari Apei ere etep wom. Tatame eme Ari Yen erne kenawaike abote, eme yenbo som temente. Etep wom, nowsel yaper tete yabelke, an ete tatame emne wou sene newote, eme yenbo som temente. Jisas ere emne etep wom. \p \v 41 Kiyi Jisas ere etep wom. Aren, an awos, God eteri komke yam awos. Etep womke, Juda tame eme etep meten eme tuma eikap nakwosebetem. \v 42 Eme etep wom. Ete tame ere mane etep wote. An God eteri kom mesginin yam. Etep wote, ere tuma me yikwokwobe. Ere Jisas, Josep eteri yen. Eri anenawoken nema epne etep laten. \p \v 43 Ere emne awosein etep wom. Kem ane tuma eikap mane nakwosete. \v 44 Apei eter ane won yam. Apei eter tatame emne wotek, eme ane kenawaike ek abote. Ere emne beke kip wo, eme ane kenawaike beke kip abo. Yuri nowsel yaper tete yabelke, ete tatame an emne wou sene newote, eme noub som temente. \v 45 God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme siglou etepke basem. God ere tatame emne porere newote. Etepke basem. Tatame eme God eteri tuma mette, eme eteri porere peten eme ane kenawaike abote. \p \v 46 Tatame eme Apei erne beke la. Eter tetan komke yam tame, arenwou an erne laten. \v 47 An kemne sekenke wobe. Tatame eme ane kenawaike abote, an emne wou sene newote, eme noub som temente. \v 48 Aren an aomkap. Tatame eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. \v 49 Kiyi kemri yeiwarege eme tatameken berai emik temenem, eme mana awos yenbowai abetem, eme keryen ten me sabetem. \v 50 An God eteri komke yabe awoskap, tatame eme ete awos ate, eme ane kenawaike abote, yuri eme yaper beke kip te. \v 51 An God eteri kom mesginin yam. Aren an aomkap. Tatame eme ete awos ate, eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. An emne newote awos e areri om. An sate, eke tatame nogwape eme noub som temente. \p \v 52 Juda eme ete tuma metem, eme etemwou etemwou tuma walekap nayim. Eme etep wom. Gwo tame ere eri om mapeke nemne newon ate? Etep wom. \p \v 53 Ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. An kemne sekenke wobe. Kem ari wusom beke kip a, ari nep beke kip a, kem som noub beke kip te. An kemri wule yaperke sate. Kem etep kenawaike abote, kem noub som temente. \v 54 Tatame eme ari omken nepken abetete, eme som noub me temente. Yuri nowsel yaper tete yabelke, an emne wou sene newote, eme noub som temente. \v 55 Kem nowri awos abe, kem mure nebuleke petbe. \v 56 Tatame eme ari omken nepken abe, etepkap eme arenken tetan, an etemken tetan. \v 57 Som temente God ere ane won yam. Eteri murek aren kir an noub som temente. Etepkap, tatame eme ane kenawaike abote, eme noub som temente. Eme ari murek som temente. \v 58 Yeiwarege etem abetem awos eme abetem, eme sabetem. God eteri kom mesginin yam awos, e aren. Tatame eme ate, eme ane kenawaike abote, eme som noub temente. Etep wom. \v 59 Jisas ere Kaperneam komri God eteri akek temenem, ere emne ete tuma wusoubetem. \s1 Tatame eme Jisas eri tuma kenawaike mette, eme noub som temente. \p \v 60 Jisas ere tuma womke, eteri wakse nogwape eme meten etep wom. Eri woye tuma e kik tetan tuma. Nema mapeke noub met. Etep wom. \v 61 Eteri wakse eme etemwou etemwou erne tuma eikap nakwosebetemke, Jisas ere emri selpap lan emne etep wom. Beke kem ari tuma mo wobe. \v 62 An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame, an kiyi temenem komke sene yite. Kem etep late, kem kenawaike beke kip abo. \v 63 God Eteri Wou ere selpapken porereken yenbo newobe, eke kem erne pette, kem noub som temente. More tame eme selpapken porereken yenbo beke kip newo. An kemne wobe tuma e God Eteri Wou eteri tuma. Kem ari tuma kenawaike mette, kem noub som temente. \v 64 Kem kau ari tuma kenawaike beke met. Etep wom, tatame eme eri tuma kenawaike beke kip met, ere etep kiyi metmenem. Erne yaper nente nenbe tame eterne kir ere kiyi lan metmenem. \v 65 Ere sene etep wom. An kemne kiyi woye. Ari Apei ere tatame emne mure beke kip newo, eme ane kenawaike beke kip abo. \p \v 66 Ere etep womke, eteri wakse nogwape eme erne mesginin yim. Sene eme eterken beke sewur. \v 67 Etep temke, ere eteri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela) emne etep wometem. Kem ane kir mesginin yite o? \v 68 Saimon Pita ere erne awosein etep wom. Aneyen, nema eikek yite? Neren wobe tuma, tatame eme nene kenawaike mette, eme noub som temente. \v 69 Nema neri tuma kenawaike metbe. Nema metten, ne God Eteri Yen yenbo. Nema etep metten. \v 70 Jisas ere emne awosein etep wom. An kemne ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) kemne etep kenem. Kenem, kemri wuri ere tame yaper. \v 71 Etep wom, ere Judas, Saimon Iskariot eteri yen eterne abon eke wom. Judas ere anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etemri wuri. Yuri Judas ere Jisas erne yena ten eri peiktame eme erne pen sam. \c 7 \s1 Jisas ere Juda tatame etemri yabel ake kerebe yabel eisau late yim. \p \v 1 Yuri Jisas ere Galili distrikke yaku keren sewurbetem. Juda tame kau eme erne pen sate koumenem, eteke Jisas ere Judia distrikke sewurte mo wom. \v 2 Juda etemri ege si yabel wuri mekin mekinmenem. Ete yabel eme sipsip wuske kerebe yabel ake keren yam, eme etek sin a abetem. Ete sipsip wuske kerebe yabel ake ege si yabel mekin mekinem, \v 3 Jisas eri mase eme Jisas erne etep wom. Ne gwo kom mesginin Judia distrikke yi. Tatame nogwape eme etek tetan. Neren nenbe rigrabe ne etek sene nenen eme late. Etep wom. \v 4-5 Eteri mase eme erne kenawaike beke abo, eke eme erne sene yaku wotaken etep wom. Akeite tame eme sig eisau pette abote, eme yaku beke berasen kere. Eme kom geinik kerebe. Ne rigrabe nente, ne kom geinik nentek, tatame nogwape eme late. \v 6 Jisas ere emne etep wom. Gwopte an Jerusalemke beke kip yi. God ere ane wote, an ek yite. Gwopte kem yin sou late, an tuma berai. Keremri wos. \v 7 God eteri tuma beke met tatame eme kemne mo beke kip wo. Arene eme mo wobe. Emri nenbe wule yaper an kom geinik wusoube, eke eme ane mo wobe. \v 8 Kem Jerusalem komri ege si sou yin late. Kem epe yi. Gwopte an ete sou beke kip yi. God ere wote, an ek yite. \v 9 Etep won, ere Galilike temenem. Ere beke yi. \p \v 10 Jisas eteri mase eme ege si yabel sou late yimke, ere tipti won yim. Yim, ere kelu ganke yim. \v 11 Yim, Juda tame eme erne sou tetebetem emik me sopbetem. Eme erne wometla kalen etep wom. Ete tame ere mak tetan? Eme etep wom. \v 12 Tatame nogwape eme erne etemwou etemwou elen me namdebetem. Kau eme etep wobetem. Ere tame yenbo. Kau eme etep wobetem. Ere tatame emne tuma yikwokwobe tame. \v 13 Eme Juda apeilake etemne akem, eke eme erne elen me namdebetem, eme geinik beke namde. \p \v 14 Sipsip wuske kerem yabel ake sou som temenem, Jisas ere God eteri ake eisauke yawon wurin tatame emne tuma wusowum. \v 15 Wusowum, Juda eme eteri tuma metem, eme wouken aken etep wom. Jisas ere skul eisau beke yin si. Ere porere eisau mak petem? \v 16 Ere emne awosein etep wom. An kemne wusoube tuma e areri tuma berai. E God eteri tuma. Ere ane won yam. \v 17 God eteri porerek nente abobe tatame eme metbe, an wobe tuma e ari tuma berai. E God eteri tuma. Eme etep metten. \v 18 Tame ere eteri porerek tetan tuma wusoute, ere abobe, akeite tatame eme eri sig eisau wote. An etepkap tame berai. God ere ane won yam. Etepkap, tatame eme God eteri sig eisau wote, an eteke abobe. Etepkap an kemne wobe tuma e tuma seken. An kemne beke yikwokwo. \p \v 19 Moses ere God eteri wule basen kemne newom. Kem ete wule beke noub meten tobo. Kem wobe. An ete wule tousibe, eke kem ane pen sate abobe. \v 20 Tatame eme erne awosein etep wom. Nene gabok guleleyeke, ne etepkap tuma wobe. Nene eike pen sate? \p \v 21 Ere emne awosein etep wom. Kiyi ege si yabelke an tame wuri erne eyarem. Kem etep lam, kem ane etep wom. Ne yaku ege si yabelke kerebe. Etep wom, kem ane pap wayem. \v 22 Metye. Kemri yeiwarege eme somo kwunbe wule kemne newom. Yuri warege Moses ere ete wule kir wom. Nawo te taureyen warwibe, yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela), kem yen somo kwunbe. Ep yekwo let ep yekwo let bor mur kei (8-pela) yabel e ege si yabel, kem somo kwunbe. Etep tebe, kerem kir, kem yaku ege si yabelke kir kerebe. \v 23 Moses eri somo kwunbe wule kem mane tousite, eke ege si yabelke kem taureyen emne somo kwunbe, kem wobe. Nema etep nenbe, e yenbo. Etep wobe. Kiyi an let nai tewo nai tame wuri eri wusom ege si yabelke eyarem. Etep tem, beke kem ane tuma namdebe? \v 24 Ari nenbe wule somo kem beke met, eke kem ane tuma namdebe. Kem ane noub mette, kem ane tuma etepkap beke kip namde. Ere emne etep wom. \s1 Tatame eme noub mette, Jisas ere eike. \p \v 25 Jerusalemri tatame kau eme Jisas erne lan eme etemwou etemwou namdem. Eme tame wuri pen sate wom. Kap, Jisas eterne o eikene? \v 26 Ek la. Jisas ere kom geinik tetan tatame emne tuma wusoube. Apeilake eme erne beke wotake. Kap eme kenawaike etep metbe, Jisas ere God eter wom tame? \v 27 Nema mapeke met? Nema eri kom sig metten. Ere Nasaret komri tame. God eter wom tame ere yate wule, tatame eme eri yate wom kom eme beke met. \p \v 28 Jisas ere God eteri ake eisauke temenem, ere tatame emne tuma wusoubetem. Ere noubke etep wometem. Kem ane noub metten? Ari maime kom seken kem noub metten? Metye. An areri porerek beke ya. Arene won yam tame ere seken. Kem erne beke met. \v 29 Aren an erne metten. An eterken temenem, eke, ere arene won kemne yan lam. Etep wom. \p \v 30 Eme eteri tuma metem, eme pap wayen erne ake yaperke won wurte abom. God ere kir beke wo, eke eme erne beke keresuk. \v 31 Etep tem, tatame nogwape eme erne kenawaike abobetem, eke eme etep wom. Jisas ere rigrabe kenake nenbe. Akeite tame ere erne mapeke teitkwun. Eter ere kuyese som nenbe. Nema etep wobe. Jisas eter ere God eter wom tame. Eme etep wom. \s1 Eme nau se tame emne won Jisas erne ake yaperke won wurte wom. \p \v 32 Tatame nogwape emri elen me namdebetem tuma Farisi tame eme etep metem. Tatame eme Jisas erne kenawaike abom. Eme etep metem. Metem, Farisi tameken God eteri akek yaku kere tame etemri apeilakeken eme nau se tame emne etep wom. Kem yin Jisas erne keresukun ake yaperke won wurte. Etep wom. \v 33 Jisas ere tatame emne etep wom. Kerake an keremken temente. Sene an arene won yam tame erne sene yin late. \v 34 Yite nenbe, kem ane soplawoite. Ari yite emi kem kuyese beke kip yi. Etep wom. \v 35 Juda tame eme etep metem, eme etemwou etemwou namden etep wom. Ere ma komke yite, nema erne beke kip la? Kap ere neremri tamesip etem tetan emi kantri Grikke yite o? Ere Grik tame emne yin eteri tuma emne wusoute o? \v 36 Ere nemne etep woye. Kem ane soplawoite. Ari yite emi kem kuyese beke kip la. Etep woye, eri etepkap woye tuma nema noub beke met. Eme etep wom. \s1 God Eteri Wou ere okmoike sekbe okkap. \p \v 37 Eme sipsip wuske kerebe yabel ake sou omon, eme bokte nenbetem, ete yabel eme sou eisau tetebetem. Ete yabelke Jisas ere teten tatame emne tuma noubke etep wusowum. Kem eike wak sok tete, kem arene yan late. Kem ari tuma kenawaike mette, an kemne som temente kelpok newon ate. \v 38 God eteri siglou etep wobe. Tatame eme ane kenawaike abobe, God Eteri Wou ere etemri porerek tetan. Etek tetan, eme wule yenbo som tobobe. Emri tobobe wule yenbo e ok sekbekap. Etep wom. \v 39 Eri tuma somo gwo. Tatame eme erne kenawaike abote, God Eteri Wou ere etemken temente. Erne kenawaike abobetem tatame ete yabel eme God Eteri Wou mak petmenem. Yuri ere san wou sene peten sene wayen God eri komke yawom, ere God Eteri Wou emne ek newom. \s1 Tatame eme pekan peske tem. \p \v 40 Tatame nogwape eme Jisas eteri tuma metem, kau eme etep wom. Jisas ere God eteri tuma wusou tame wuri. \v 41 Kau eme etep wom. Ere Krais berai. Jisas ere Galili tame. Krais ere Galili distrikke beke kip ya, eke Jisas ere Krais berai. \v 42 God eri siglou etep wobe. Krais ere Devit eteri nanyen. Devit eteri kiyi temenem kom e Betlehem, eke Krais ere ete Betlehem komke yate. God eteri siglou etep wobe. Epkap, kau tame eme etep wom. Jisas ere Betlehem komri tame berai. Ere Nasaret komri tame. Eme etep wom. \v 43 Etep tem, tatame eme borke pekam. Kau eme erne kenawaike abobetem, kau eme erne kenawaike beke abo. \v 44 Kau eme erne ake yaperke won wurte abom. Etep tete abom, eme erne beke keresuk. \s1 Juda etemri apeilake eme Jisas erne kenawaike beke abo. \p \v 45 Kiyi Farisi tame, God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake eme nau se tame emne won Jisas erne keresukte yim. Eme bepou me sene yamke, apeilake eme emne etep wom. Kem mapeke teye, eke kem Jisas erne beke panen ya? \v 46 Nau se tame eme awosein etep wom. Jisas eteri tuma wusoubekap, kiyi temenem tame eme etepkap beke wusou. Eteke, nema erne beke keresuk. \v 47 Farisi tame eme nau se tame emne etep wom. Kerem kir kem Jisas eteri yikwokwobe tuma kenawaike metbe. \v 48 Nema Farisi tame, nema apeilake, nema eteri tuma kenawaike beke met. \v 49 Jisas erne abobe tatame eme Moses eri wule noub beke met, eke God ere emne yaper nente nenbe. Farisi eme etep wom. \v 50 Etep wom, kiyi Jisas erne yin lam tame, Nikodemus, eter kir ere Farisi tame etemri wuri, ere etek temenem. Ere kau Farisi tame emne etep wom. \v 51 Neremri wule nema tame emne bepou beke pe. Nema tame eri tuma noub kiyi mette. Mette, ere wule yaper nente, nema erne ek pete. E neremri wule. \v 52 Eme erne awosein etep wom. Kap ne Galili tame wuri? Ne God eteri siglou noub lan abote. God eteri tuma wusou tame eme Galili distrikri tame berai. Farisi tame eme etep wom. \c 8 \s1 Ta wuri te sir yim, eke eme tene Jisas eterke panen yam. \p \v 1 Eme etep wom, tatame eme etemri akek yikwutem. Jisas eter ere Oliv kowke yawom. \v 2 Yawom, ei berabetem, ere God eteri ake eisauke sene yeirim. Yeirim, tatame nogwape eme eterne late yam, ere sin emne tuma wusoubetem. \v 3 Tuma wusoubetemke, Moses eri tuma wusoubetem tameken Farisi tameken eme ta wuri tene panen yam, tatame nogwape etemri borke yan tetem. Ete ta te sir yim, eme tene etep lam. \v 4 Tetem, eme Jisas erne etep wom. Tuma wusoube tame, gwote ta te sir yimke, eme tene lam. \v 5 Moses eri basem wule ere nemne etep wobe. Sir yibe ta tene nema pape peten seitin tene pen sate. Moses ere etep wom. Neren, ne mapeke abobe? \v 6 Eme ete tuma eterne me seilam. Eme eterne tuma namdete keluke sopbetem. Etep wom, Jisas ere awosein beke wo, ere guromun sin let bor subuk basbetem. \p \v 7 Eme erne kenawaike wobetemke, ere wayen teten emne etep wom. Kemri eike tame eter ere wule yaper beke wuri nen, eter taresin pape peten tene kiyi seitte. \v 8 Etep wo mesginin Jisas ere sene guromun subuk sene basem. \v 9 Bas rasbetem, eme ete wom tuma metem, eme emri nenbetem wule yaper maime sebera yam, eke eme wurare wurare yikwute yakwutem. Apeilake eme kiyi taresin yimke, sene akeite tatame eme emne semowun yim. Eme yikwutemke, Jisas ere gwo, ete ta te gwo epewou etek temenem. \p \v 10 Etepwou temenemke, Jisas ere wayen teten tene etep wom. Eme mak yiwo? Eme nene pape beke seit. \v 11 Te awosein etep wom. Ye. Eike tame eme ane tuma beke wuri namde. Ere tene etep wom. An kir, an nene tuma beke kip namde. Ne epe yi. Ne wule yaper sene mane kip nente. Ere tene etep won te ek yim. \s1 Jisas ere tatame etemne wom. Aren an keremri tukap. \p \v 12 Yuri Jisas ere tatame emne sene etep wom. Arenwou an tatame etemne tukap kerebe tame. Tatame eme ari tuma meten tobote, eme kerneirik beke kip sewur. Eme selpap yenbo peten noub temente. \v 13 Etep womke, eke Farisi tame eme erne etep wom. Ne neren kena wobe, eke neri wobe tuma tatame eme kip beke met. \v 14 Ere emne awosein etep wom. An kemne areri maime tuma eteke wobe, ari wobe tuma e seken. Ari yam emiken yite emiken an maime metten. Eke an tuma seken wobe. Ari yam emi, ari sene yite nenbe emi kem beke met. \v 15 Kem nowselri wos sebe tatame, kem tatame emri selpap kuyese beke kip la. Kuyese beke kip la, kem emri nenbekap bepou me sin labe. An tatame emne beke sin la. \v 16 An tatame emne sin late wote, an kena wiwi beke kip nen. Ane won yam tame ere arenken tetan, nesa tatame emne kir sin late. Eke nesetri wule e wule yenbo. \v 17 Keremri basem wule etep wobe. Tame pes epe wos wuri kir lan epe tuma kir wobe, epri wobe tuma e tuma seken. \v 18 An aren kena wobe, arene won yam Apei eter kir ere ane kemne wobe. Ere emne etep wom. \p \v 19 Emken erne awosein etep wometem. Neri ar ere mak tetan? Ere emne awosein etep wom. Kem ane beke met, kem ari Apei erne kir beke met. Kem ane metmente, kem Apei erne kir metmente. Ere etep wom. \p \v 20 Ere tatame nogwape emne God eteri ake eisauke tuma etek wusoubetem, kel rasbetem emi, etek wusoubetem. Wusoubetem, eme erne beke keresuk. God ere beke wo, eke eme erne beke keresukun ake yaperke beke won wur. \s1 Jisas ere wom. Aren yite nenbe kom kem kuyese beke kip yi. \p \v 21 Jisas ere sene Farisi tame emne sene etep wom. An yite, kem ane sopte nenbe. Kem ane soplawoite, kem me sate nenbe. Kemri nenbe wule yaper beke mesgin, kem ek sate nenbe. Eke an yite kom kem etek beke kip yi. Ere etep wom. \v 22 Juda tame eme abolawoyin etep wom. Beke ere etep wobe. Eter yite kom nema beke kip yin la. Kap ere eter maime pen sate nenbe o? \v 23 Ere emne awosein etep wom. Kem nowselri tatame. An God eteri kom Hevenke temenem, an nowselke yam. Kem nowselri tatame. \v 24 An kemne kiyi woye. Keremri nenbe wule yaper beke mesgin, kem ek sate. An kemne kiyi etep wobetem. An God Eteri Yen. Kem etep kenawaike beke abo, kem nenbe wule yaper beke mesgin kem ek sate nenbe. \v 25 Eme erne awosein etep wom. Ne eike? Ere emne awosein etep wom. An etem kemne kiyi wobetem tame an gwote. \v 26 Kemri nenbe wule yaper an kemne tuma kenake namdete. Ane won yam tame eteri tuma e seken. Eri tuma an metem, an nowselri tatame emne eteri tuma wusoube. Ere etep wom. \p \v 27 Ere God eterneke emne wusowum, eme ete tuma somo beke met. \v 28 Beke met, eke ere emne etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Yuri kem ane mek kwuran kwanen nenewayen yeworute nenbe. Etep tetek, kem mette, an God Eteri Yen. An ari porerek beke nen. Apei ere ane tuma wusowumkap, an etepwou wusoube. Yuri kem etep mette. \v 29 Ane won yam tame eter abobekap, kwokwos kwokwos an etepwou nenbe. Eke ere arenken tetan. An kena beke te. \v 30 Ere etep womke, tatame nogwape eme erne kenawaike abobetem. \s1 Tatame eme tuma seken mette, eme noubwai temente. \p \v 31 Sene Jisas erne kenawaike abobetem Juda tatame emne ere etep wom. Kem ari tuma kenawaike som meten tobote, kem ari wakse seken tete. \v 32 Etep tete, kem ane noub metmente. An nowselri wule yaper kemne ogworaste, kemne be wos sene beke kip keresuk. \v 33 Etep womke, eme abolawoyin, eme erne awosein etep wom. Nemne be wos be wos beke keresuk. Nema Abraham eteri yennan. Kiyi akeite tame eme nemne beke keresuk, nema emri yaku bepou beke kere. Beke ne etep woye, nema nene kenawaike abote, sene be wos nemne sene beke keresuk? \v 34 Ere emne awosein etep wom. An kemne sekenke wobe. Eike tatame eme wule yaper nenbe, ete wule yaper eter ere emne maime keresukten. \v 35 Keresukten tatame eme apeilake tame eteri akek som beke kip te. Apeilake tame ere emne wotaken sene won yite. Ete apeilake tame eteri yen etemwou eme etek som temente. \v 36 An God Eteri Yen. An wule yaper ogworaste, wule yaper ere kemne sene beke kip keresuk. Kem wule yaper sene beke kip nen. \p \v 37 An metten, kem Abraham eteri nan. Kem ari tuma beke met, eteke kem ane pen sate abobe. \v 38 Kiyi an areri Apei eterken temenem. Be wos an etek lam, an etep wusoube. Kerem, keremri ane eteri wobekap, kem etepwou nenbe, kem etepke tetan. Ere etep wom. \p \v 39 Eme Jisas erne awosein etep wom. Nemri warege ere Abraham. Jisas ere etep wom. Kem wobe, kem Abraham eteri nan. Aren an wobe, Abraham eter tebetemkap, kem etep beke nen. \v 40 God ere ane wobetem tuma seken, an kemne wusoube. Wusoube, kem ane pen sate abobe. Abraham ere etepkap beke te. \v 41 Kemri ar ere tebekap, kem etepwou tebe. Eme erne etep wom. Nema kelu yen berai. Nemri apei wurisubu, ere God. \v 42 Ere emne etep wom. God ere keremri apei temente wote, kem ane pap yewote. Kem ane pap beke yewo. An ari porerek beke ya. Kiyi an God eterken temenem, ere ane wom, eke an erne mesginin yam. \p \v 43 Beke kem ari tuma beke met? Kem mo wobe, eke kem beke met. \v 44 Keremri ar ere Satan. Kem eteri yen. Eter wobekap, kem kir won nenbe. Kiyi ere tame pen sabetem, gwopte ere etepwou tebe. Tuma seken ere magel taibe, eke ere tuma seken mapeke wo? Yikwokwo tumawou eri porerek tetan, eke ere yikwokwo tumawou wobe. Ere tuma yikwokwobe tame. Yikwokwo tuma wusoube apeilake ere Satan. \v 45 An kemne tuma seken wusoube, eke kem ete tuma kenawaike beke met. \v 46 An be wule yaper nenem? Eike ere ane wusoute? An wule yaper beke nen. An kemne tuma seken wusoube. Beke kem ari tuma kenawaike beke met? \v 47 God eri yen eme God eteri tuma kenawaike metbe. Kem God eteri yen berai, eke kem eteri tuma kenawaike beke met. Ere etep wom. \s1 Jisas ere wom. Kiyi Abraham ere letbai tewobaike temenem, an temenem. \p \v 48 Juda tame eme Jisas erne awosein etep wom. Nema sekenke wobe. Ne Samariari tame. Samaria komri tame eme God erne beke abo. Ne etemkap. Gabo wuri ere nerene guleleten. \v 49 Ere awosein etep wom. Gabo ere ane beke gulele. An ari Apei eri sig eisau wobe. Kem ari sig yaper wobe. \v 50 An ari sig eisau maime beke wo. Tame wuri ere ari sig eisau wote abobe. Ere tatame emne sin labe tame eter. \v 51 Sekenwai, an kemne wobe. Kem ari tuma meten tobote, kem noub som temente. \p \v 52 Juda eme erne etep wom. Ne etep woye, nema metten, gabo nene guleleten. Abraham ere kiyi sam. God eteri tuma wusoubetem tame eme akei eyi saiwom. Ne etep wobe. Tame eme neri tuma meten tobote, eme noub som temente. Beke ne etep wobe? \v 53 Nemri kiyi sam warege Abraham ere apeilake eisau temenem. Ne erne mapeke teitkwunem? God eteri tuma wusoubetem tame eme kiyi sam. Ne emne mapeke teitkwunem? Ne mapeke abobe, ne mapkap tame? \p \v 54 Ere awosein etep wom. An ari sig eisau maime wote, an bepou me wote. Ari Apei eter ere ari sig eisau wobe. Ari Apei kem erne etep wobe. Ere neremri God. \v 55 Metye. Kerem, kem God erne beke la. Aren, an erne laten. An etep beke wo. An erne beke la. An etep wote, an keremkap tuma yikwokwo tame tete. An erne metten, eter wobekap, an etep kir tobobe. \p \v 56 Keremri warege Abraham ere Hevenke tetan. An nowselke yeirte wom, ere etep metem, ere ane metekwasem. Ere etep lan ere metekwaswayim. \v 57 Juda tame eme erne etep wom. Ne nabe nogwape (50-pela) beke te. Ne keryen berai. Ne Abraham erne mapeke lam? \v 58 Ere emne etep wom. An kemne sekenke wobe. Kiyi Abraham ere mak temenem, ere letbai tewobaike temenem, aren an temenem. Ere etep wom. \p \v 59 Juda eme etep metem, eme erne pape peten seitte nenem. Etep temke. Ere berasen God eteri ake eisau mesginin yim. \c 9 \s1 Le simenem tame eteri tuma. \p \v 1 Jisas ere yibetem, ere le simenem tame erne lam. Nawo te erne warwiyim, te etepke lam, ere le simenem. \v 2 Eri anepoi tame eme erne etep wometem. Tuma wusoube tame, eike wule yaper nenem? Ete le simenem tame eter ere yaper nenen ere le sim, o eri anenawo etep yaper nenemke, ere le ek sim? \p \v 3 Ere awosein etep wom. Ete tame eri nenem wule yaper o anenawo epri nenem wule yaper berai. God eter ere etepke seikim. Etep tem, ere eri mure eisau peterate nenbe. \v 4 Ane won yam tame eteri yaku nema som kerete. Yabel pasten, nema yaku etek kerete. Yuri neir teketete nenbe, nema yaku mapeke kere? Eke nema eteri yaku gwopte som kerebe. \v 5 An nowselri tatame etemken tetan, an etemri tukap. Ere etep wom. \p \v 6 Ere etep womke, ere sabelokwo selke kwuspayen ere sabelokwo selken peten le si tame eri le bandem. \v 7 Bandem, ere erne etep wom. Ne yin Siloam okmoike yin ok etek wite. Siloam sig eme tuma somo etep wobe. Won yim. Etep wom. Ete tame ere yin ok wiyin akek sene yam, eri le yenbo ten ere kuyese labetem. \p \v 8 Ete tame, kiyi ere tatame emne kel o awos wometbetem. Eri kom tatameken erne kiyi labetem tatameken eme etep wometem. Kap ete tame ere nemne kiyi keluke sin kel nasegerebetem tame eter, o? Etep wometem. \v 9 Kau eme etep wom. Ye. Eterke. Kau eme etep wom. Ere berai, e akeite tame, eteri tame yopkap labe. Etek le yenbo tem tame ere etep wom. Akeite tame beraike. Gwo aren. \p \v 10 Eme erne etep wometem. Mapeke teyek, neri le yenbo sene teye? \v 11 Ere emne awosein etep wom. Tame wuri, eri sig Jisas, ere sabelokwo selke kwuspayen peten areri le banden ere ane etep woye. Ne Siloam okmoike yin ok etek wite. Etep woye, an yin wiwo, an le kuyese sene laye. \v 12 Eme erne etep wometem. Ete tame ere mak tetan? Ere awosein etep wom. Kapken. Etep wom. \p \v 13 Eme le sene yenbo tem tame erne Farisi tame etemke panen yim. \v 14 Jisas ere sabelokwo selke kwuspayen peten tame eri le eyarem yabel e Juda etemri ege si yabel. \v 15 Farisi tame etem kir le sene yenbo tem tame erne wometen etep wom. Neri le ere mapeke yenbo sene teye? Ere emne awosein etep wom. Ere sabelokwo selke kwuspayen peten ari le banden an ok yin wiwo, eke ari le sene kuyese laye. \v 16 Kau Farisi tame eme etep wom. Erne eyarye tame ere ege si yabel wule tousiye, etepkap ere God eter won yam tame berai. Kau eme etep wom. Wule yaper nenbe tame ere Jisas eri nenbekap mapeke nen? Etep wom. Farisi tame eme peske pekam, kau eme Jisas erne kenawaike abom, kau eme erne kenawaike beke abo. \p \v 17 Eme pes pekamke, eme le sene yenbo tem tame erne sene etep wom. Ete tame ere neri le eyarye, ne erne mapeke abobe? Ere awosein etep wom. Ete tame ere God eteri tuma wusou tame. \p \v 18 Le sene yenbo tem tame, ere kiyi etep wom. Kiyi an le simenem, sene an kuyese labe. Etep womke, Farisi tame eme eri tuma som beke met, eke eme le sene yenbo tem tame eri aken nawoken epne wopeten yam. \v 19 Yam, eme epne etep wometem. Gwote tame ere kerepri yen seken o? Nawo te erne warwiyim, ere le simenem o? Mapeke teyek, eri le yenbo sene teye? \v 20 Aken nawoken epe awosein etep wom. Gwo nesetri yen seken. An erne warwiyim, ere le simenem. \v 21 Mapeke teyek, eri le yenbo teye, nesa beke la. Eike eri le yenbo nenye, nesa beke la. Nesetri yen ere aneyen tem, kem eterne wometla. Eter ere kemne noub wusoute. \v 22 Epe Juda etemri apeilake emne akem, eke epe etep wom. Jisas eter kerebetem yaku Juda apeilake eme kenawaike beke abo, etepkap kiyi eme etep wom. Tatame eme etep wote. Jisas ere Tatame Etemne Sene Pette Tame. Etep wote tatame eme God eteri ake sene beke kip wur. Nema erne wotakete. Juda apeilake eme etep womke, eke anenawo epe me akem, \v 23 epe etep wom. Ere aneyen tem, kem eterne wometlate. Etep wom. \p \v 24 Farisi tame eme le sene yenbo tem tame erne tewo pes sene wopeten yam. Yam, eme erne etep wom. Ne nemne tuma mane yikwokwote. Ne tuma seken wote. Neri le eyarye tame ere wule yaper nenbe tame. Ere God eteri tuma wusou tame berai. Nema etep metten. \v 25 Le sene yenbo tem tame ere awosein etep wom. Ere tame yenbo o ere tame yaper, an beke met. Yeki an le som simenem, gwotepte ari le yenbo teye. An etepwou metten. \v 26 Eme erne etep wometem. Ere nene beke nenye? Ere neri le mapeke eyarye? \v 27 Ere emne awosein etep wom. An kemne kiyi wusouye. Kem mette mo woye. Beke kem kupa yapa som wometbe? Kap kem eteri wakse tete abobe o? Etep wom. \p \v 28 Eme erne tuma yaper etep wom. Neren, ne eteri tuma metbe tame. Nerem, nema warege Moses eteri tuma metbe tame. \v 29 God ere Moses erne tuma wusoubetem, erne yaku kerete wom. Ete tame Jisas, eike erne won yam? Ere mak yam, nema beke la? \v 30 Tame ere wouken aken emne awosein etep wom. Nawoi apeio. Ete tame ere rigrabe nenye, ere ari le eyarye, kem erne beke met. \v 31 Metye. God ere wule yaper nenbe tame emri tuma beke kip met. Tame ere God erne sukye worabe, eri wule tobobe, God ere etepkap tame etemri tumawou metbe. Nema etep metten. \v 32 Gwopkap kiyi beke temen. Nawo te yen erne warwiyim, ere le simenem, sene akeite tame ere eteri le sene beke noub eyar. Kiyi etepkap wule beke temen. \v 33 God ere ete tame erne beke pauk won ya, ari le gwote pauk som siten. \p \v 34 Etep womke, eme erne awosein etep wom. Ne kelu yen. Beke ne nemne tuma wusoube? Ne epe seki. Etep womke, eme erne keren tebana tabanan yim. \s1 Tatame eme Jisas erne kenawaike beke abo, eme le si tamekap. \p \v 35 Jisas ere metem, eme le sene yenbo tem tame erne tebana tabanan yim. Etep metem, ere le sene yenbo tem tame erne sopen lan etep wom. Ne Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne kenawaike abobe o? \v 36 Ere erne awosein etep wom. Aneyen, ere eike? Ne ane wusoute, an erne kenawaike abote. \v 37 Jisas ere etep wom. Ne erne kiyi laye. Ere nerenken tuma namdebe. An gwote. \v 38 Ere etep wom. Aneyen, an nene kenawaike abobe. Etep wom, ere gulke pan erne sukye woram. \p \v 39 Jisas ere etep wom. An akei nowselri tatame emri porere sin late yam. Tatame kau eme etep wobe. Nema God eteri tuma noub beke met. Ete tatame an emne wote, eme noub mette. Tatame eme etep wobe. Nema God eteri tuma noub kiyi metem. Nema porere eisau tetan. Etep wobe tatame an emne tuma mapeke wusoute? Eme noub beke kip met. An etemri porere sin late yam. Etep wom. \v 40 Farisi tame kau eme mekin temenem, eme eteri tuma meten erne etep wom. Ne neremne wobe, nema God eteri tuma noub beke met. Nema wobe, nema God eteri tuma noub metten. \v 41 Ere emne etep wom. Kerem God eteri tuma noub mette wom, kem wule yaper beke pauk nen. Kem etep wobe. Nema God eteri tuma noub metten. Kem etep wobe, kem me yikwokwobe, kem wule yaper som nenbe. Etep wom. \c 10 \s1 Jisas ere sipsip lakerebe tame yenbowai. \p \v 1 Jisas ere etep wom. An kemne sekenke wobe. Sipsip eme bow peikem emik tetan. Tame eme eru beke wur, eme bowke yawon warbe, ete tame eme sir petbe tame. \v 2 Eruke wurbe tame eter ere sipsip lakerebe tame. \v 3 Ete eru lakerebe tame ere eru latte. Latte, sipsip lakerebe tame ere ek wurte. Eter ere eri sipsip etemri sig wurare wurare emne wobe. Eteri maime tuma ape sipsip eme metbe, ere emne panen kom genik worakwutebe. \v 4 Emne panen worakwutebe, ere taresite. Sipsip eme eteri maime tuma ape metbe, eke eme erne semowun yibe. \v 5 Sipsip eme akeite tame erne beke semowun yi. Eme akeite tame eteri tuma ape metbe, eme erne lan me amekirbe. \v 6 Jisas ere emne ete sekur sakur tuma wusowum, eme tuma somo noub beke met. \p \v 7 Eme ete tuma somo beke met, eke Jisas ere sene etep wom. An kemne sekenke wobe. Ane kenawaike abobe tatame eme sipsipkap. Aren an etemri wur worabe erukap. \v 8 Ane kiyi taresin yabetem tame eme etep wobetem. Nema sipsip lakere tame. God ere nemne won yam. Ete tame eme tuma yikwokwobetem tame. Sipsip eme tuma yikwokwobetem tame etemri tuma beke meten tobo. \v 9 Aren an eru. Tatame eme ete eruke wur worate, eme noub temente. Sipsip eme wur woran top yenbo abekap, an emne etepke noub lakerebetete. \p \v 10 Tuma yikwokwobe tame ere yate, ere sipsip sirke peten emne yaper nenen pen sate. An etepkap beke kip nen. An sipsip emne som noub lakerete yam. Eme noubwai som temente. \v 11 An sipsip lakerebe tame yenbo. Sipsip lakerebe tame yenbo ere sipsip emne kobo lan sate. An etepke tete nenbe. \v 12 Akeite tame eme sipsip lakeren kel petbe. Ete tame eme sipsip maime berai. Mousir wale eme sipsip emne tate yabe, ete tame eme lan aken sipsip emne mesginin amekirbe. Etep tete, mousir wale eme sipsip emne lelen eme amekirte. Kau eme emne tate. \v 13 Ete tame eme kelwou abobe, eme sipsip emne beke abo, eteke eme amekirbe. \p \v 14-15 An etepkap beke nen. An sipsip lakerebe tame yenbo. Apei ere ane metten, an erne metten. Etepkap, an areri sipsip, areri tatame etemne metten, eme ane metten. An emne kobo lan sate. \v 16 Akeite sipsip eme nowsel nogwapeke tetan. Etem kir eme areri. Gwopte eme areri tuma beke met. Yuri eme mette. An yin emne panen yate, eme arenken temente. Arenwou an emne noub lakerete. \v 17 An Apei erne etep wom. An sipsip emne kobo lan sate. Sate, an wou sene peten wayen yite. Etep wom, Apei ere ane metekwasbe. \v 18 Tame eme ane pen sate, eme etemri porerek ane beke pen sa. An kir wote, eme ane ek pen sate. An mure eisau tetan. An sate wote, an sate. An wou sene peten wayen yite wote, an wou sene peten wayen yite. Apei ere ane etep tete wom. Jisas ere etep wom. \p \v 19 Juda eme etep metem, eme tuma namdem, pekan kenakena tem. \v 20 Tame nogwape eme etep wom. Gabo erne guleleten. Ere me belebe. Eri tuma nema beke kip sene met. \v 21 Akeite tame eme etep wom. Berai. Gabo erne beke gulele. Gabo guleleten tame ere Jisas eter wobe tumakap mapeke wo. Gabo guleleten tame ere le si tame mapeke eyarte? Eme pekan kenakena tem, eke eme etep wom. \s1 Juda eme Jisas eteri peiktame tem. \p \v 22 Juda tatame eme ege si yabel sou eisau Jerusalem komke tem. Kiyisape eme God eteri ake eisau sene keren wolem. Nabe wurarek eme ete yaku abon sou eisau tetbetete. Woru tebetem, eme ete sou tetbetem. \v 23 Jisas ere God eteri ake eisauke wurim, ere Solomon eteri makle etek sewurbetem. \v 24 Etek sewurbetem, Juda tame eme erne yan erne etep wom. Ne nemne sekur sakur tuma som mane wote. Ne nemne tuma seken wote. God eter nene wom tame o? Ne nemne wote. Eme erne etep wom. \p \v 25 Ere emne awosein etep wom. An kemne kiyi etep wom. An Krais. Etep wom, kem etep kenawaike beke met. Areri Apei ere ane wom yaku an gwote kerebe. Aren kerebe yaku e tatame emne peterabe, an Krais, God eter wom tame. \v 26 Kerem, kem areri sipsip berai, etepkap kem ane kenawaike beke abo. \v 27 Areri sipsip eme ari tuma metbe. An emri sig wurare wurare metten, eme ari tuma meten tobobe. \v 28 An emne wote, eme noub som temente. Yuri eme yaper beke kip te. An emne noub lakerebe, akeite tame eme emne beke kip peskarpet. \v 29 Ete tatame eme ari sipsip. Ari Apei ere emne abon ane newom. Eri mure eisauwai. Akeite tame eme etepkap mure berai. Eke, Apei ere sipsip emne noub lakerebe, akeite tame eme emne mapeke peskarpet? \v 30 Nesa Apeiken nesa wurisubu. Ere etep wom. \p \v 31 Juda tame eme etep metem, eme pape sene peten Jisas erne seitin botkwun sate wobetem. \v 32 Ere emne etep wom. God eteri rigrabe yenbo an kemne peterabetem. An be yaku yaper kerem, eke kem ane pape paku seitte nenbe? \v 33 Eme erne awosein etep wom. Neri kerebetem yaku yenbo berai, eke nema nene pape paku seitte nenbe. Ne God eterne tuma yaperke wobetem. Ne nowselri tame, ne etep wobe. An God. Etep wobe, eke nema nene pap wayen pape paku seitin botkwun sate wobe. \p \v 34 Ere emne awosein etep wom. God eri siglou etepke basem. Kem wurare wurare, kem God eterkap. \v 35 God ere eteri tuma yeiwarege emne newom. Ere emne etep wom. Kem arenkap. God eri tuma beke yikwokwo. Kiyisape eri tuma e tuma seken. Gwopte kir, eri tuma e tuma seken. \v 36 Aren, God ere ane yaku newon won yam. An yam, an wobe. An God Eteri Yen. God eter womkap, an etep wobe. Kem ane etep woye. Ne God erne tuma yaper wobe. Beke kem etep wobe? \p \v 37 God ere ane wom yaku eke an kerebe. An eteri yaku beke pauk kere, kem ari tuma kenawaike beke kip met. \v 38 Kem ari tuma kenawaike beke met. An kemne wobe. An Apei eri rigrabe yaku kerebe, kem ete yaku noub late. Late, kem abote, Apei God ere arenken tetan, an Apei eterken tetan. \v 39 Etep womke, eme erne sene keresukte abom, eke ere emne mesginin yim. \p \v 40 Jisas ere Jordan peik keraruke sene wum, Jon ere tatame emne kiyi baptais ok wirubetem emik ere etek yin temenem. \v 41 Temenemke, tatame nogwape eme erne late yim, eme etemwou etemwou etep wom. Kiyi Jon ere rigrabe beke nen. Jisas eter, ere rigrabe nenbetem. Jon ere Jisas eter nente wule nemne wusowum. Eri tuma e seken tem. Ere nemne tuma beke yikwokwo. Eme etep wom. \v 42 Etek temenem tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abom. \c 11 \s1 Lasarus ere sam. \p \v 1 Tame wuri, eri sig Lasarus, ere kapoyi eisau meten tuknamenem. Eteri geisi pes epe Martaken Mariaken eme Betani komke temenem. \v 2 Kiyi ete ta Maria te kwar peten Aneyen Jisas eteri tewo eli wuske sirem. Sirem, te etetri maime tare bila etek eteri tewo eli wus bandem. Ete ta teri nare, Lasarus, ere kapoyi eisau nenen tuknamenem. \v 3 Kapoyi eisau meten tuknamenem, geisi epe Jisas erne tuma etepke wopitim. Aneyen, neri tamenowu yenbo ere kapoyi eisau metye tuknaten. \v 4 Ere ete tuma metem, ere etep wom. Eri tetan kapoyi ere beke kip sa. Ere kapoyi meten tuknaten, eke tatame eme God eteri mure late. Late, eme God eri sig eisau wote, eme God Eteri Yen eri sig eisau kir wote. Etep wom. \p \v 5 Jisas ere Marta etetri mase Maria epri nare Lasarus emne pap yewom. \v 6 Pap yewom, Lasarus eri kapoyi eisau keyen tuknamenem, ere etep metem, ere agetage beke yi, ere yabel pes eter temenem emik som temenem. \v 7 Etep tem, ere eteri anepoi tame emne etep wom. Nema Judia distrikke sene yite, Lasarus eter tetan komke yite. \p \v 8 Anepoi tame eme aken erne etep wom. Tuma wusoube tame, yeki Juda tame eme nene pape paku seitin botkwun sate wom. Ne beke ete emik sene yite wobe? \p \v 9 Ere awosein etep wom. Yabel pasbe, tame eme noub lan sewurbe. Emri tewo beke tebete. Aren keremken temente, kem yaper beke kip te. \v 10 Tame eme neirke bepou me sewurbe, emri tewo tebetebe, eme tuken berai, eke emri tewo tebetebe. Neir mak teketeten, nema yaku som kere. Eke nema Judia distrikke yin God eteri yaku kerete. \p \v 11 Ere etep womke, ere emne sene etep wom. Neremri tamenowu, Lasarus, ere bepou me tuknaten. An yin erne terete. \v 12 Anepoi tame eme erne etep wom. Aneyen, ere bepou me tuknaten, ere yenbo meten wayen site. Beke ne erne yin terete? \v 13 Jisas ere metem, Lasarus ere sam, eke ere sekur sakur tuma etep wom. Lasarus ere me tuknaten. Anepoi tame eme sekur sakur tuma somo beke met. Eme abom. Lasarus ere bepou me kap tuknamenem. \p \v 14 Etepkap, sene ere emne genik etep wom. Lasarus ere sam. \v 15 Ere sam, an eterken beke te, an metekwasbe. Sene an rigrabe nente, kem ane kenawaike ek abote, eke an metekwasbe. Nema erne yin late. \v 16 Etep womke, Tomas, eri akeite sig Peske Warwiyim Yen, ere akeite anepoi tame emne etep wom. Nema yite. Juda eme erne pen sate, nema eterken sate. Etep won eme ek yim. \s1 Jisas ere etep wom. Wou sene newobe tame, aren. \p \v 17 Eme Betani komke yim, Jisas ere metem, Lasarus ere yabel epe pes epe pes sele meike temenem. \v 18 Betani kom e Jerusalem kom mekinke tetan. Kelu gene kera, kilomita murwou. \v 19 Jerusalem komri Juda tatame nogwape eme Martaken Mariaken epne kiyi yin lam, som etek temenem. Epne yin lam, etepri nare ere sam, eke eme epne kobo lan mokwo simenem. \p \v 20 Marta te metem, Jisas ere yabetem. Etep metem, te erne kelu ep yekwo yim. Maria te beke yi, te akek som simenem. \v 21 Yin lam, Marta te Jisas erne etep wom. Aneyen, ne gwotek temente wom, areri nare ere beke pauk sa. \v 22 An nene kenawaike abobe. Be wos ne Apei God erne womette, ere etep nente nenbe. \p \v 23 Ere tene etep wom. Nare ere sam, ere wou sene peten wayen site. \v 24 Te erne etep wom. Ye. Yuri nowsel yaper tete yabelke ere wou sene peten wayen yite. Ete yabel akei tatame eme wou sene pette nenbe. \v 25 Ere tene etep wom. Aren, an sabe tatame emne sele meike sene won wayekwutate. Aren, an emne wote, eme som noub temente. Ane kenawaike abobe tatame eme sate, emne an wou sene newote. \v 26 Tatame eme ane kenawaike abobe, eme som noub temente. Eme sene beke kip sa. Marta, ne areri tuma kenawaike metbe o? \v 27 Te erne awosein etep wom. Ye. Aneyen, an neri tuma kenawaike metbe. Ne Krais, God eter wom tame. Ne God Eteri Yen. Kiyi God eri nowselke yate wom tame, e neren. Te etep wom. \s1 Jisas ere Lasarus erne keram. \p \v 28 Marta te etep womke, te Jisas erne mesginin sene yin mase tene elen tumak etep wom. Tuma wusoube tame ere yawo. Ere nerene wobe. \v 29 Maria te etep metem, te agetage wayen teten erne yin lam. \v 30 Jisas ere Betani komke mak yin wurmenem, Marta etet erne yin lam emi ere etek som temenem. \v 31 Juda tatame eme Maria etetken akek mokwo simenem, eme lam, Maria te agetage wayen teten kom genik yin wurim. Etep lan eme etep abom. Te kap sele ganke sene kerate yibe. Eke eme tene semowun yim. \p \v 32 Maria te Jisas eter temenem emik yin erne lam, te eteri tewo tobok gulke pan tare guromun keran erne etep wom. Aneyen, ne gwotek temente wom, ari nare ere beke pauk sa. \v 33 Jisas ere lam, te kerabetem, tene panen yam Juda tatame eme kir kerabetem. Etep lam, ere pap yaper tem, ere emne kobo lam, \v 34 eke ere emne etep wometem. Kem erne mak rasem? Eme erne etep wom. Aneyen, ne yan la. \v 35 Jisas ere keram. \v 36 Keram, Juda tame eme etep wom. Ek la. Jisas ere Lasarus erne kenake abobe. \v 37 Kau eme etep wom. Kiyi ere le si tame eri le kuyese eyarem. Epkap, ere pauk Lasarus erne kobo late wom, Lasarus ere pauk beke sa. Etep wom. \s1 Jisas ere Lasarus erne wou sene newom. \p \v 38 Jisas ere pap yaper sene tem, ere sele meike yam. Ete sele e kow puri. Eme sele mei eisau papek ragerem. \v 39 Jisas ere etep wom. Kem pape sene gelkwun yin ganke raste. Etep wom, sam tame eteri geisi Marta, te etep wom. Aneyen, ere sam, yabel epe pes epe pes tem, eke eri kupa yabe. \v 40 Jisas ere tene awosein etep wom. An nene kiyi woye. Ne ane kenawaike abote, ne God eteri mure eisau late nenbe. \v 41 Eme pape gelkwun yim, Jisas ere nelke nereyawon etep wom. Apei, ne ari tuma metbe, eke an nene pir wobe. \v 42 An metten, ne ari tuma kwokwos kwokwos metbe. An gwok tetyewoten tatame emne abobe, eke an etep wobe. Etepkap eme kenawaike mette, ne ane won yam. \v 43 Ere etepkap tuma won mesginin ere noubke etep wom. Lasarus. Ne epe yan wora. \v 44 Etep womke, sam tame ere ek yan woram. Woram, eri wusomken letewoken matek leimenem. Eteri bitimi kir matek leimenem. Jisas ere emne etep wom. Erne leiten mate kem ogwoyewon mesginin ere yi. Jisas ere etep wom. \s1 Juda apeilake eme Jisas erne pen sate namderasem. \r (Matyu 26:1-5; Mak 14:1-2; Luk 22:1-2) \p \v 45 Juda tatame nogwape eme Maria teken temenem, eme lam, Jisas ere Lasarus erne wou sene newom. Etep lam, eke eme Jisas erne kenawaike abobetem. \v 46 Kau tame eme yin Farisi tame emne Jisas eter nenemkap wusowum. \v 47 Wusowum, God eteri ake yaku kere tame emri apeilakeken Farisi tameken eme kaunsil tame emne wopeten wurisubuk sin tuma namdebetem. Eme etep wom. Ete tame Jisas ere rigrabe nogwape nenbe. Nema beke nente? \v 48 Nema erne beke kip wotake, tatame nogwape eme erne kenawaike abote nenbe, ere apeilake tete. Rom tame eme nemne panen siten, eme pap wayen ei nai tame gwotek won yan eme nemne pen sate, eme God eteri ake yenbo berayewote nenbe. Etep wom. \p \v 49 Tame wuri Kaiafas, ete nabe ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake temenem. Ere Kaunsil tame emne etep wom. Kem porere berai. \v 50 Metye. Tame wuri ere sate, Juda tatame nogwape eme yenbo tete. Ere sate, nema yenbo temente. Etep wom. Ere abom, Jisas ere sate, Rom tame eme Juda tatame emne beke kip pe. Etep abom. \v 51 Kaiafas ere etep wom, ere eteri porerek beke wo. Ete nabe ere God eteri yaku kere tame etemri apeilake tame temenem, ere God eteri porerek wom. Eri wom tuma eri somo gwo. Jisas ere Juda tatame etemne kobo lan sate. \v 52 Ere Juda tatame etemwoune kobo beke lan sa. Ere eri yikwute yakwutem tatame etemne kir kobo lan sate. Etepkap, God eteri tatame, Juda tatameken Juda berai tatameken eme God eteri tame supawou tete. \p \v 53 Ete yabel Juda apeilake eme Jisas eterne pen sate tuma namde rasem. \v 54 Etep tem, Jisas ere Juda etemri kom komke sene beke yin sewur. Ere Betani mesginin Efraim komke yim. Efraim kom e boulke temenem. Etek yim, ere eteri anepoi tameken eme etek temenem. \p \v 55 Juda etemri Pasova awos abetem yabel tete nenemke, tatame nogwape gene generi eme Jerusalemke yam. Pasova yabel pes temenem, eme yakwutebetem. Yabetem, kiyi eme God erne kwar pebetem, God ere etemri wule yaper peten sepitte. Ete Pasova wule eme etep tobobetem. Sene eme Pasova awos ek abetem. \v 56 Eme Jerusalemke yam, eme Jisas erne sopbetem. Eme God eteri ake eisauke tetyewon etemwou etemwou namdebetem. Kem mapeke abobe? Kap Jisas ere Pasova wule kir yate, o ere beke kip ya? Eme etep namdebetem. \v 57 Kiyi God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake tameken Farisi tameken eme kiyi me pen tatame emne etep wom. Eike tatame eme Jisas erne metmente o lamente, eme nemne yan wusoute. Nema erne ake yaperke won wurte. Eme etep wom. \c 12 \s1 Maria te bos yenboken kwar peten Jisas eteri tewo eli wuske sirem. \r (Matyu 26:6-13; Mak 14:3-9) \p \v 1 Pasova awos ate yabel mekin mekinem. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ges wuri kei (6-pela) som temenemke, Jisas ere Betani komke yim. Betani e Lasarus eteri kom. Kiyi ere sam, Jisas ere erne wou sene newom, ere sene wayen yim. \v 2 Etek yim, eme erne awos nenem, Marta te awos tiyewom. Tiyewom, teri nare Lasarus ere Jisas eterken akeite tameken tiyke sin awos etek abetem. \v 3 Abetem, Maria te kwar ginken peten Jisas eteri tewo eli wuske siryewom. Ete kwar eme kel eisauke tukem. Siryewom, eke te etetri maime tare bila etek Jisas eri tewo eli wus etek bandem. Bandem, akek temenem tatame akei eme ete kwar bos yenbo metem. \v 4 Metem, Jisas eri anepoi tame wuri, eri sig Judas Iskariot, ere Jisas erne yuri yena tem tame, ere etep wom. \v 5 Beke te etep nenbe? Ete kwar e kel eisauke tukbe wos. Ete kwar tame eme tukte wote, 300 kina eme peten wosken berai tatame emne newote woye. \v 6 Ere etep wom tuma ere wosken berai tatame etemne beke abon etep wo. Berai. Ere sir petbe tame. Ere kel yewobetem ayer lakerebe tame, eke ere ete kel sirke pette abom, eke ere etep yikwokwom. \p \v 7 Jisas ere erne etep wom. Ne tene tuma mane wote. Te tame kupa kerebe wule ane peteraye. Etep wom. Juda etemri tame kupa kerebe wule eme tame kupa kwar pen ek pape purik rasbetem. \v 8 Jisas ere sene etep wom. Wosken berai tatame eme keremken som temente. Kem emne kuyese tewok tewok yenbo nenbetete. Aren, an keremken som beke kip te, eke te ane yenbo nenye. Etep wom. \s1 God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eme Lasarus erne pen sate wom. \p \v 9 Juda tatame nogwape eme metem, Jisas ere Betani komke temenem, eme erne yin lam. Eme Jisas eterwoune beke yin la. Jisas eter wou sene newom tame, Lasarus, eme erne kir late yikwutem. \v 10-11 Lasarus ere wou sene petem, Juda tatame nogwape eme etep lam, etepkap eme Jisas eterne kenawaike abom. Abom, eme God eteri ake yaku kerebetem tame etemri apeilake emne mesginin Jisas erne semowum. Etep tem, God eri akek yaku kerebetem tame emri apeilake eme Lasarus erne kir pen sate wom. \s1 Jisas ere keryenkap Jerusalem komke yin wurim. \r (Matyu 21:1-11; Mak 11:1-11; Luk 19:28-40) \p \v 12 Kwokwos tatame nogwape eme metem, Jisas ere Jerusalemke yate wom. Ete tatame eme kiyi Pasova awos ate etek yam. \v 13 Etep metem, eme tewo teya take kayen sen yin Jisas erne keluke late yim. Yim, eme etep som som tebetem. \q1 God ere yenbowai. Eteri sigke yam tame, nema erne pir wobe, eri sig eisau wobe. Ere Israel etemri Keryen. God ere erne noubwai nente. \m Eme etep tebetem. \p \v 14 Jisas ere donki por yen wuri lan peten eteri magel luke yawon sin yabetem. God eri kiyi temenem tuma siglouke etep bas rasem. \q1 \v 15 Jerusalem komri tatame, kem mane akte. Ek la. Keremri Keryen ere yabe. Ere donki yen eteri magel luke siye yabe. \m Etek basem tuma ete yabel ere seken tem. \v 16 Eri anepoi tame eme ete tuma somo mak metmenem. Yuri Jisas ere sam, ere wou sene peten God eteri komke yawomke, eme God eteri siglou tuma sene abopitin etep wom. Ye. God eteri siglou etep tete wom. Tatame eme erne etep tete wom. Etep wom. \p \v 17 Jisas ere Lasarus erne sele meike wopeten wou sene newom, etek lam tatame eme sene kau tatame nogwape emne etep wusowum. \v 18 Eme metem, Jisas ere rigrabe nenem, eke nogwape eme erne keluke lan yam. \v 19 Etep tem, Farisi tame eme etemwou etemwou etep wom. Kem laye. Nema erne nenlawoyim. Ek la. Sene tatame nogwapewai eme erne semoube. Eme etep wom. \s1 Kantri Grikri tame kau eme Jisas erne yin late wom. \p \v 20 Kantri Grikri tame kau eme Jerusalemke temenem. Eme Pasova awos ate yam, em God erne sukye worate yam. \v 21 E Grik tame eme Jisas eteri anepoi tame Filip erne etep wometem. Metye. Nema Jisas erken tuma namdete abobe. Filip ere Betsaida komri tame. Betsaida e Galili distrikke tetan kom. \v 22 Etep wom, Filip ere Andru erne yin wusowum, sene Andruken Filipken epe Jisas erne wusowum. \v 23 Wusowumke, ere epne awosein etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Mekin mekinye God ere ari sig eisau wote nenbe. Eme ane pen sate, an sig eisau ek pette. \v 24 An kepne sekenke wobe. Tatame eme kwoi nawo wuri bepou me berbe, om beke yi. Ete kwoi nawo bepou me temente. Eme kwoi nawo wuri peten beren kupoite, eter om sene nogwape yibe. \v 25 Tatame eme kwoi nawokap. Tatame eme maime wuswou abote, yuri eme yaper tete. Tatame eme maime beke abo, eme nowselri wos beke abo, yuri ete tame eme noub som temente. \v 26 Tatame eme ari yaku kerete aboye, eme ari tuma mette. Ari yaku kerete tatame eme aren yite emi etek yin temente. Tatame eme ari yaku kerete, ari Apei ere emne tatame yenbo wote. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. Eme ane mek kwuran kwanen sate. \p \v 27 Jisas ere sene etep wom. An pap yaper teye. An mapeke wo? Kapken, an etep wote. Apei, ne ane kobo late. Eme ane mane kip pen sate. Berai. An etep beke kip wo. An eteke yam. \v 28 Apei, neri sig eisau tete, e yenbo. Etep womke, tuma ape wuri Hevenke yan etep wom. Kiyi ari sig eisau temenem, sene etep som temente. \v 29 Etep wom, etek tetyewomenem tatame eme ete tuma ape kir metem, kau eme etep wom. E mou toboke pebe. Kau eme etep wom. God eteri kom tame ere Jisas erken tuma namdeye. \p \v 30 Jisas ere awosein etep wom. E Hevenke yawo tuma arene beke wo. Ere kemne wobe. Eke kem porere yenbo pette. \v 31 Mekin mekinye, God ere tatame emne sin late. Mekin mekinye, ere nowselri apeilake, Satan, erne teitkwunte. \v 32 Tame eme ane keresukun mek kwanen nenewayen yeworute. Yuri aren, an tatame nogwape emne pette nenbe. Etep wom. \v 33 Eme erne pen sate wule, Jisas ere etep abon eke wom. Eme ane mek kwanen nenewayen yeworute. \p \v 34 Tame nogwape eme erne awosein etep wom. Nema metten, Moses eri wule etep wobe. God eter wom tame, Krais, ere som temente. Ere beke sa. Etep wobe, beke ne etep wobe, eme Tatame Etemne Lan Yeirim Tame erne mek kwanen ere sate? Tatame Etemne Lan Yeirim Tame ere eike? \p \v 35 Jisas ere emne etep wom. An keremken tetan, an tukap kerebe. An tatame emne porere yenbo newote yam. An keremken kerake temente. Gwote tu an kerebe, kem porere yenbo petbe. Yuri an yite, e neir teketebekap. Neir teketete, kem porere yenbo mapeke pet? Neirke sewurbe tame kelu yenbo eme me belebe. Kerake tete, an kemne mesginen yite. Etep tetek, kem ari tuma mapeke met? \v 36 An gwok tetan, kem ane kenawaike abote. Kem ane kenawaike abote, kem porere yenbo pette, etepkap kem areri wakse tete. \s1 Juda nogwape eme Jisas erne kenawaike beke abo. \p Jisas ere emne wo mesgin, ere yin berasem. \v 37 Kiyi ere rigrabe nogwape nenbetem, tatame nogwape eme etep lam, eme erne kenawaike beke abo. \v 38 Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame wuri, Aisaia, ere etep basem. \q1 Aneyen, neri tuma nema tatame emne wusoube, eme kenawaike beke abo. \q1 Eme neri mure eisau labe, eme nene beke abo. \m Etep basemkap, Juda tatame nogwape eme etep tebetem, eme kenawaike beke abo. \p \v 39-40 Aisaia ere sene etep basem. \q1 God ere wom, emri le yaper tem, emri porere yaper tem. Etep temenem, eme noub beke kip la. \q1 Emri porere eme noub beke kip abo. \q1 Etepkap, eme God eteri tuma kenawaike beke kip met. \q1 Kenawaike beke met, God ere emne noub beke kip nen. \m Etep basemkap, Juda tatame nogwape eme God erne noub beke abo. \v 41 Kiyi Aisaia ere siglou basbetem, ere metmenem, yuri Jisas ere keryen eisau tete. Ere etep metmenem. \p \v 42 Tatame nogwape eme Jisas eterne kenawaike beke abo, nogwape eme erne selpapwouke kenawaike abom, eme genik beke wusou. Kau Juda apeilake eme kir, eme erne selpapke kenawaike abom. Farisi tame eme kiyi etep wom. Eike tatame eme Jisas erne kenawaike abote, nema emne God eteri akek beke kip won wurin God erne sukye wora. Etep womke, tatame nogwape eme aken Jisas erne selpapwouke kenawaike abobetem. \v 43 Eme selpapke abon etep wom. Farisi eme nemri sig yaper mane wote. Etep wom, God ere emri sig yenbo wote, eme beke abo. Tame etem, eme emri sig yenbo wote, eme eteke abobetem. \s1 Jisas eter wom tumak ere tatame emne sin late. \p \v 44 Jisas ere noubke etep wom. Tame ere ane kenawaike abobe, ere arenewou beke kenawaike abo. Ere arene won yam Apei eterne kir kenawaike abobe. \v 45 Tame ere ane laten, ere arene won yam Apei eterne kir laten. \v 46 An tukap tobukbe. An nowselri tatame emne selpap porere yenbo newote yam. Eike ane kenawaike abobe, eme selpap porere yenbo pette. Eme kerneirike beke te. Eme yabel geinik temente. \v 47 Tame eme areri tuma wanwouke meten beke tobo, an emne tuma beke namde. An nowselri tatame emne tuma namdete beke ya. Berai. An tatame etemri nenbetem yaper wos peten sepitte yam. \v 48 Eike ane magel tayen areri tuma naswoite, eme yaper tete nenbe. Yuri nowsel yaper tete yabel, an emne awosein yaper ek nente nenbe. Eme ari tuma beke met, etepkap an emne yaper nente. \v 49 Areri selpapke an kemne beke wo. Berai. Ane won yam Apei eter wom tuma an kemne wobe. \v 50 An metten, God ere etep wom. Tatame eme ari tuma noub meten tobote, eme som noub temente. Etep wom. An eterke metem tuma an kemne etep wobe. Jisas ere etep wom. \c 13 \s1 Jisas ere anepoi tame emri tewo ok keyam. \p \v 1 Pasova a ate yabel kwokwoske tete wom, Jisas ere etep abom. Ari peiktame eme ane pen sate yabel mekin mekinye. Eme ane pen sate, an nowsel mesginin Apei erne sene yin lan eterken temente. Etep abomke, ere eterne kenawaike abobetem tatame emne kobo lan negwonegwon ere me sam. \p \v 2 Jisas eter, anepoi tameken eme perpe a sin abetem. Kiyi Satan ere Judas Iskariot, Saimon eteri yen, erne porere yaper newon etep wom. Judas, ne Jisas eteri peiktame emne kobo lan eme Jisas erne pen sate. Kiyi etep wom. \v 3 A sin abetem, Jisas ere etep abom. God ere wom, an keryen eisau tem. Ere ane won yam, an eterne sene yin lan eterken temente. \v 4 Etep abomke, ere a an omon wayen tetem. Wayen tetem, ere eri tame oub lugrasen taul lagwubai peten moutip sim. Yaku kere tame etem tebekap ere etep tem. \v 5 Sene ere ok yubu eisauke siren eri anepoi tame emri tewo tasen ok keyabetem. Ok keyabetem, ere eteri moutip simenem taulke megke etemri tewo etek sakitbetem. \p \v 6 Emri tewo wurare wurare ok keyan yibetem, ere yan Saimon Pita eteri tewo ok keyate wom. Pita ere abolawoyin erne etep wom. Aneyen, ne keryen, ne ari tewo ok mane keyate. \v 7 Ere erne awosein etep wom. Ari nenbekap ne noub beke abo. Yuri ne abote nenbe. \v 8 Pita ere erne wotaken etep wom. Ne areri tewo mane keyate. Jisas ere erne awosein etep wom. An neri tewo beke kip keya, ne ari wakse beke kip te. \v 9 Saimon Pita ere Jisas eri wakse tete abom, eke ere etep wom. Aneyen, etepkap ne ari tewowou mane ok keyate. Ne ane akei wirute. \v 10 Jisas ere erne etep wom. Tame ere ok kiyi wiwo, eri wus yenbo teye, ere ok sene beke wi. Eteri tewowou kerkera teye, ere tewowou ok keyate. Kem nogwape kem yenbo tetan. Keremri wuri ere yenbo beke te. Etep wom. \v 11 Jisas ere etep abom. Ari anepoi tame wuri ere ane yaper nente. Etepkap ere etep wom. Kemri wuri ere yenbo beke te. Ere etep wom. \p \v 12 Jisas ere emri tewo akei ok keyan ere eri tame oub sene warem. Waren ere wolbayek sene yin sin emne etep wom. Aren kemne nenyekap kem aboye o? \v 13 Kem ane tuma wusoube tame wobe, kem ane Aneyen wobe. Kem etepkap wobe, e yenbo. An etepkap. \v 14 Aren an keremri tuma wusoube tame. Aren, an keremri Aneyen. An yaku kere tamekap ten keremri tewo ok keyaye. Etepkap, kerem kir, kem yin keremwou keremwou tewo ok etepke keyate. \v 15 An kemne wule yenbo peteraye. Yaku eisau kerebe wulekap, yaku nebule kerebe wulekap an kemne akei eyi peteraye. Aren keremne nenyekap, kem etep tewok tewok yin nenbetete. \v 16 An kemne sekenke wobe. Kem noub met. Yaku kere tame eme apeilake tame eteri kulke temenbe. Emne won yibe tame eme emne won yibe tame eteri kulke tetan. An kemne won yibe, kem ari kulke tetan. An keremri apeilake tame, an yaku nebule kir kerebe. An yaku nebule bul beke woran, mo wo. An kemne wobe, kerem kir kem yaku eisau kerebetete. Kem tatame emne kobo labetete. Aren nenbekap, kem etep kir nenbetete. \v 17 Kem ete tuma noub metye. Sene kem etep nenbetete, kem metekwasbet. \p \v 18 Keremri wuri ere ari tuma beke met. An erne beke kene. God eteri siglou etep wobe. Arenken awos am tame wuri ere ane yaper nenem. Etep wobe tuma ere seken tete nenbe. Ete tame ere etep tete nenbe. \v 19 E yurik tete nenbe wos, eke an kemne gwopte wusoube. Ete tame ere etep nente, kem kenawaike abote. An Krais, God eter won yam tame. \v 20 An kemne sekenke wobe. Tame eme ari won yim tame emne pap yewobe, eme ane kir pap yewobe. Ane pap yewobe tame eme ane won yam Apei eterne kir eme pap yewobe. Etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. Judas ere ane peiktame etemri letke raste nenbe. \r (Matyu 26:20-25; Mak 14:17-21; Luk 22:21-23) \p \v 21 Jisas ere etep won ere pap yaper meten sene ere emne etep wom. An sekenke wobe. Kemri wuri ere ane yena tete. \v 22 Etep wom, anepoi tame eme etemwou etemwou lek nereyi nareyan etep wometem. Eike etep tete nenbe? Jisas ere eikene wobe? Eme etep wom. \v 23 Jisas ere anepoi tame wuri erne kenake metekwasbetem, ete tame ere eteri ganke simenem. \v 24 Pita ere erne lek neisen etep wom. Ne erne etep womette. Ere eikene wobe? \v 25 Ere Jisas eterken mekinke yin etep wometem. Aneyen, eike nene peiktame etemri letke raste nenbe? \v 26 Jisas ere awosein etep wom. An geil peten mwak sogwunen ete tame erne newon ate. Etep won ere geil mwak sogwunen, Saimon eteri yen, Judas Iskariot, erne newom. \p \v 27 Judas ere ete geil petem, agetage Satan ere erne gulelem. Jisas ere erne etep wom. Neren nente wos, ne agetage yin nente. \v 28 Etep wom, a abetem tame eme Jisas eter Judas erne wom tuma somo eme beke met. \v 29 Kau eme etep abom. Judas ere neremri kel yewobe ayer lakerebe tame. Kap, Jisas ere erne won ere awos tukte, o kap ere erne won ere wosken berai tatame emne kel newote wobe? \v 30 Judas ere geil peten agetage ere wurim. Etep tem, e neir teketemenem. \s1 Pap yewobe wule. \p \v 31 Judas ere yimke, Jisas ere etep wom. An Tatame Etemne Lan Yeirim Tame. Gwopte ari mure eisau genik teye. Gwopte God eteri mure eisau arenke geni teye. Eri sig eisau tetan. \v 32 God ere sig eisau arenke tete nenbe, eterke an sig eisau pette. Kerake tete, ere etep nente. \v 33 Ari yen, an kerake keremken temente. An yite, kem ane soplawoite. An Juda emne kiyi womkap, an kemne kir wobe. Aren yite emi kem etek kuyese beke yi. \v 34 An kemne wule ager newobe. Kem awoawo pap yewon noub nenbetete. Aren kemne pap yewon noub nenbekap, kem etep keremwou keremwou awoawo pap yewon noub nenbetete. \v 35 Kem keremwou keremwou pap yewon noub nenbetete, akeite tatame eme etep lan wote. Eme Jisas eteri wakse. Eme etep wote. \s1 Jisas ere Pita erne etep wom. Kerake tete, ne ane magel taite. \r (Matyu 26:31-35; Mak 14:27-31; Luk 22:31-34) \p \v 36 Jisas ere etep womke, Saimon Pita ere erne etep wometem. Aneyen, ne mak yite nenbe? Ere awosein etep wom. Aren yite nenbe emi gwopte ne etek kuyese beke kip yi. Yuri ne etek yite nenbe. \v 37 Pita ere erne etep wometem. Beke an gwoteptek kuyese beke kip yi? An nereken sate, e yenboke. An beke kip ak. \v 38 Jisas ere awosein etep wom. Gwopte neir ne aken etep wote. An Jisas erne beke met. Etep wote. Gwopte kwokwo mak womentek, tewo mur ne ari sig berasen etep wote nenbe. An Jisas erne beke met. Jisas ere etep wom. \c 14 \s1 Jisas eter ere Apei eteri komke yibe kelu. \p \v 1 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An yite, kem pap yaper mane tete. Kem God erne kenawaike abobetete. Kem ane kir kenawaike abobetete. \v 2 Ari Apei eri kom nogwape ake etek tetan. An kemne beke tuma yikwokwo. An etek yite, an kemne ake eyarte yite nenbe. \v 3 An kemne ake kiyi yin ake eyaren an sene yan kemne panen ek yite. Aren temente kom kem kir arenken etek temente. \v 4 Aren yite kom kem kelu etep laten. \p \v 5 Tomas ere erne etep wolam. Aneyen, neren yite nenbe kom nema beke la. Etepkap nema kelu kir beke la. \v 6 Jisas ere erne etep wom. Aren, an kelu. Aren, an God eteri tuma seken wobe. Arenke tatame eme Apei eterke yin som noub temente. \v 7 Kem ane noub abote, kem ari Apei erne kir noub abote. Gwopte kem erne abobe, kem erne metten. \p \v 8 Filip ere erne awosein etep wom. Aneyen, ne nemne Apei erne peterate. Nema erne late, nema pap yenbo mette. \v 9 Jisas ere erne awosein etep wom. Filip, yabel nogwape an keremken temenem, ne ane beke abo. Tame eme ane kenawaike abobe, eme Apei erne kir kenawaike abobe. Beke ne etep wobe, an Apei erne kemne peterate? \v 10 An Apei eterken tetan. Apei ere arenken tetan. Ne etep metten o? An kemne wobe tuma e ari selpapri tuma berai. God ere ari selpapke tetan, eke an eteri tuma wusoube, an eteri yaku kerebe. \v 11 An Apei eterken tetan, Apei ere arenken tetan. Kem etep kenawaike abote. Kem etep kenawaike beke abo, kem aren kerebe yaku eisau latek, eteke kem kenawaike abote. \p \v 12 An kemne sekenke wobe. Kem ek met. Tatame eme ane kenawaike abobe, aren kerebe yaku eisau eme kir etep kerete. An Apei eterke sene yite, etepkap eme yaku eisau kerete nenbe. Ari kerebe yaku e eisau berai. Eme kerete nenbe yaku e sikilewai. \v 13 Be wos kem Apei God eterne womette, kem arene kir kenawaike abon ek womette. Womette, an etep nente nenbe. Etepkap areri murek Apei ere sig eisau pette nenbe. \v 14 Kem be wos areri sigke womette, an nente nenbe. Etep wom. \s1 Jisas ere etep wom. An God Eri Wou erne won yate. \p \v 15 Jisas ere etep wom. Kem ane pap noub yewote, kem ari tuma noub meten tobobetete. \v 16 An Apei erne wolate, ere kemne Kobo Labe Tame erne won yate. Ete tame ere keremken som temente, ere kemne kobo labetete. \v 17 Ete tame ere God Eteri Wou. Ere God erne noub laten, eke ere kemne God eteri tuma seken wote. God erne kenawaike beke abo tatame eme God Eteri Wou erne beke la, erne beke met. Eke eme erne pap beke yewo. Kem God erne kenawaike abobe tatame, kem God Eteri Wou erne metten. Gwopte ere keremken tetan. Yuri ere keremri selpapke temente, eke kem erne metten. \p \v 18 An kemne beke mesgin, kem kuwo yenkap beke te. An yite, an kemne sene yan late. \v 19 Kerake tete, nowselri tatame eme ane sene beke la. Kerem, kem ane sene late. An som noub temente, etepkap kerem kir kem som noub temente. \v 20 An wou sene pette yabel ete yabel kem kenawaike etep abote. Ere Apei eterken tetan, nema eterken tetan, ere neremken tetan. Ete yabel kem etep kenawaike abobetete. \v 21 Ari wom tuma peten noub metbe tatame eme ane pap yewobe. Ane pap yewobe tatame emne ari Apei ere emne pap yewote. Aren kir an emne pap yewon ari tuma an emne wote. Eme ane noub mette. \p \v 22 Akeite Judas, Judas Iskariot eter berai, ere Jisas erne etep wometem. Aneyen, mapeke neremwou nema nene noub mette, akeite nowselri tatame eme nene noub beke kip met? \v 23 Jisas ere erne awosein etep wom. Eike tatame eme ane pap yewote, eme ari tuma meten tobote. Etep tete, ari Apei ere emne pap yewote, nesa Apeiken nesa yan etemken temente. Ane kenawaike beke kip abo tatame eme etep beke kip la. \v 24 Eike tatame eme ane pap beke yewo, eme ari tuma beke meten noub tobo. Etepkap eme ane noub beke met. Metye. An kemne wobe tuma e areri tuma berai. E Apei eteri tuma. Ere ane won yam, an eteri tuma wusoute wom. \p \v 25 Gwopte an keremken teten, an kemne tuma wusoube. \v 26 An yitek, God ere Eri Wou erne won yate. Aren kemne wusoubekap, ere kemne etepke wusoubetete. Ari wule ere kemne noub peterabetete. Akeite wos ere kemne wusoubetete. An kemne kiyi wusoubetem tuma ere kemne porerek newote, kem sene abote. \p \v 27 An yite, selpap yenbo metbe wule an kemne newote. Nowselri tatame newobekap an beke kip newo. An kemne areri selpap yenbo metbe wule seken kemne newote. Eke kem mane ep abo ep abon akte. \v 28 An yite, an kemne sene yan late. An etep kiyi wusowum, kem metem. Beke kem ep abo ep abobe? Apei ere ari Keryen, an erne late yite nenbe. Kem ane pap yewote, kem metekwaste, kem ari Apei eterke sene yite. Apei ere epiye tetan, an eteri kulke tetan. \v 29 An yite, an kemne etep kiyi wusou. Yuri an yite, kem etep abote. Ere nemne kiyi womkap, ere etep nenye. Nema eri tuma kenawaike metbe. Kem etep abote. \p \v 30 An keremken tuma som beke kip namde. Nowselri tatame etemri apeilake Satan ere kelu yabe. Areri peiktame eme ane keresukte yabe. Keresukte, kem mane akte. Eme ane beke kip teitkwun. \v 31 An Apei erne abobe, etepkap an eri tuma meten tobobe. Etep tebe, nowselri tatame eme late, an Apei erne abobe. Yau, nema yite. Jisas ere etep wom. \c 15 \s1 Jisas ere me nawobe seken. \p \v 1 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. Me wuri tetan. Ari Apei ere me maime. Aren an me nawobe. \v 2 Ane abobe tatame eme ari ku letewokap. Supa beke ya ku, letewo, Apei ere yan kayen petewarte. Eme God eteri tuma beke meten tobo, eke ere emne kayen petewarbe. Supa yabe ku, letewo Apei ere take yaperwou bwanen eyarbe. Eyarbe, eke sene eme supa nogwape yabe. God eri tuma meten tobobe tatame emne ere etep nenbe. Nenbe, sene eme eteri yaku noub kerebe. \v 3 Me take yaper bwanen eyarbekap, an kemne wobetem tuma e kemri selpap noub eyarbetem. Eke, kem noub tetan. \v 4 Kem arenken temente, an keremken temente. Nawobe berai me ku, letewo eme supa beke kip ya. Kem etepkap mane tete. Kem arenken temente, kem wos yenbo nogwape ek nente. \p \v 5 An me nawobekap. Kem me ku, letewokap. Tatame eme arenken temente, an etemken temente, eme supa nogwape yabetete. Eme yenbo wos nogwape nenbetete. Kem ane mesginin, kem kena wiwi temente, kem yenbo wos mapeke kip nen. \v 6 Tatame eme ane mesginte, eme kayen petewarbe me ku, letewokap. Kayen petewarbe, eme sok tebe. Sene eme emne wurare wurare nugen kerke liste. Eme etepkap. \p \v 7 Kem ane beke kip mesgin, kem areri tuma noub tobote, be wos be wos kem abobe, kem ane wolate. Wolate, an kemne ek newote nenbe. \v 8 Metye. Awos supa nogwape yate, now lakerebe tame ere sig eisau tete. Kem nogwape wos yenbo nente, Apei eri sig eisau tete. Tatame eme etep lan wote. Kem God eteri wakse. Eme etep wote. \v 9 Apei ere ane pap yewobekap, an kemne etepke kir pap yewobe. An kemne pap yewobe, kem ane mane mesginte. \v 10 An Apei eter wobetem tuma wan wurik metbetem, eke ere ane som pap yewoten. Kem ari wobe tuma wan wurik meten tobobetete, etepkap an kemne pap som yewote. \v 11 An kemne etep wusouye, etepkap kem metekwaste. Aren metekwasbekap, kem etepke metekwaste. Kem kenake metekwaste, an etep abobe. \v 12 An kemne wobe. Aren an kemne abon pap yewokap, kem keremwou keremwou etepke abon pap awoawo yewote. Kem etep tete. \v 13 Eike tatame eme emri tamenowu abon kobo lan sate, eme pap yewobe wule eisau sebe. Akeite pap yewobe wule etepkap eisau berai. \v 14 Ari wote tuma kem wan wurik mette, kem areri tamenowu seken tete. \v 15 Sene an kemne yaku kere tame beke kip wo. Yaku kerebe tame eme yaku lakerebe tame etemri porere beke met. An kemne tamenowu seken wobe. Tamenowu eme emri nowu emri porere noub metten. Apei ere wom tuma an kemne akei wusowum, etepkap an kemne tamenowu seken wobe. \p \v 16 Metye. Kem ane beke kene. Aren an kemne kenem, eke kem yin wule yenbo nenbetete. Kerem nente wule yenbo e yaper beke kip te. An kemne etep wom. Kem etep tete, Apei ere kemri tuma mette. Be wos be wos kem erne wolate, kem ane kir kenawaike abon wolate. Etep tetek, ere kemne ek newote. \v 17 An kemne wobe. Kem keremwou keremwou pap som yewobetete. Kem etepke tete. Jisas ere etep wom. \s1 Nowselri tame eme Jisas eteri wakse emne pap wayete nenbe. \p \v 18 Jisas ere eri wakse emne etep wom. Nowselri tatame eme kemne pap wayen pik pete. Eme ane kiyi pik pete. Eme kemne mo wote, kem abote. Eme ane kiyi mo wom. \v 19 Kem nowselri tatame etemri selpapke temente wom, eme pauk kemne abon noub eyarte wom. An kemne kenem, kem ari wakse tem. Sene kem nowselri tatamekap berai. Etepkap, eme kemne eke mo won pap wayebe. \v 20 An kemne kiyi wom tuma, kem sene abote. Kiyi an etep wom. Yaku kerebe tame ere yaku lakerebe tame eri kulke tetan. An kemne kiyi etep wom. Kem ari yaku kerebe, etepkap nowselri tame eme ane mo won yaper nenemkap, eme kemne kir mo won yaper nente nenbe. Kau eme ari tuma meten tobobetemkap eme kemri tuma kir meten tobote nenbe. \v 21 Ane won yam tame erne nowselri tatame eme erne beke met. Kem ari wakse, etepkap eme kemne etepkap etepkap wule yaper nente nenbe. \p \v 22 Aren an beke pauk yan tuma wusou, wule yaper beke pauk te. Eme ane lan metem, etepkap eme mapeke etep wo? Nema erne beke la, nema erne beke met. \v 23 Tame eme ane mo wobe, eme areri Apei erne kir mo wobe. \v 24 An nenbetem rigrabe akeite tame eme beke nen. An etep beke pauk nen, eme emri wule yaper beke pauk abo. An rigrabe nenbetem, tatame eme etep lam, eme ane kenawaike beke abo, eme arenken areri Apeiken nesetne mo wobe. \v 25 Emri basten wule etep wobe. Bepou eme ane mo wobe. Etep basmenem tuma ere seken teye. Gwopte eme etep tebe, eme ane bepou mo wobe. \p \v 26 Metye. God Eteri Wou ere Apei God eterken tetan. An yin erne won yate. Ere kemne Kobo Lan Porere Newobe Tame, ere kemne kobo late. Ere kemne tuma seken wusoute, ere kemne arene noub wusoute, kem ane noub mette. \v 27 Kerem kir, kem tatame emne ane wusoute. An ari yaku tasen kerem, kem arenken temenem. Etepkap kem arene emne wusoute. Jisas ere emne etep wom. \c 16 \p \v 1 Jisas ere eri anepoi tame emne sene etep wom. Yaper wos kemne tete, kem kenawaike som abote. Kem ari wule mane mesginte, eke an kemne wobe. \v 2 Yuri eme kemne wotaken etep wote. Kem God eteri akek mane sene wurte. Etep wote. Sene eme kemne pen san etep wote. Nema emne pen sabe, nema God eteri yaku yenbo kerebe. Eme etep wote. \v 3 Ete tatame eme Apei erne beke met, eme ane beke met, eke eme kemne yaper nente nenbe. \v 4 An kemne wusoube tuma e yurik tete nenbe. Yuri tetek, kem sene etep abote. Aneyen ere nemne etep kiyi wom. Etep abote. \s1 God Eteri Wou eter kerete nenbe yaku. \p An keremken temenem, eke an kemne ete tuma kiyi beke wusou. \v 5 Arene won yam tame eterne an sene yin late nenbe. Kemri wuri beke ane etep womet. Ne mak yibe? \v 6 An kemne etep woye. An Apei erne yin late. Etep woye, kem metye, kem pap yaperwai teye. \v 7 An kemne sekenke wobe. An kemne abobe, eke an yite nenbe. An beke kip yi, God Eteri Wou ere kemne beke kip ya. Aren yitek, an erne ek won yate. Ere keremne Kobo Labe Tame. \v 8 Ere yate, ere nowselri tatame emne tuma seken noub etep peterate. Emri nenbe wule yaper ere emne maime peterate, sene ere wule yenbo emne kir peterate. God ere tatame emne tuma namdete wule ere emne kir peterate. \v 9 Yaper tebe wule ere gwopkap. Nowselri tatame eme ane kenawaike beke abo. \v 10 Yenbo nenbe wule ere gwopkap. An tatame etemri yaper woske sate. Sene an wou peten wayen Apei God erne yin late. An yin an eterken temente, kem ane beke kip la. Tatame eme etep kenawaike abote, eme selpap yenbo pette. E wule yenbo. \v 11 Tuma namdete nenbe wule ere gwopkap. Nowselke panen siten tame, Satan eterne God ere kiyi tuma namden, erne pen sate wom. God erne kenawaike beke abo tatame emne God ere etepkapwou tete nenbe. E tuma namdete nenbe wule. God Eteri Wou ere kemne etep peterate. \p \v 12 Tuma nogwape an kemne wusoute abobe. Gwopte kem ete tuma kuyese beke kip met, etepkap an kemne beke kip wusou. \v 13 Yuri God Eteri Wou ere yate, ere kemne wos seken peterate. Ere akei wos seken peterate. Ere eteri porerek beke kip wo. God ere erne wusoube tuma ere kemne etepwou wusoubetete. Yuri tete wos ere kemne kir wusoubetete. \v 14 Ari tuma ere kemne wusoubetete. Wusoubetete, etepkap ere ane sig eisau newobetete. \v 15 Apei eri tetan nogwape wos e areri wos. Etepkap, an kemne woye. God Eri Wou ere areri wos peten kemne peterate nenbe. \s1 Kiyi kem pap yaper tete, sene kem metekwaste. \p \v 16 Jisas ere emne sene wom. Kerake tete, kem ane sene beke kip la. Sene epkera tetek, kem ane sene ek late. Etep wom. \v 17 Kau anepoi tame eme etemwou etemwou namden etep wom. Beke Jisas ere etep wobe. Epkera tete nema erne sene beke la. Sene epkera tetek, nema erne ek sene late. Beke ere epkap wobe, an Apei erne yin late? \v 18 Beke ere etep wobe, epkerake tete? Nema eri wobe tuma somo beke met. Eme etep wom. \p \v 19 Eme Jisas erne tuma somo womette abom. Jisas ere emri porere lan emne etep wom. An woye. Epkera tetek, kem ane sene beke la. Sene epkera tete, kem ane sene ek late. Ete tuma somo kem beke met, eke kem keremwou keremwou wometbe. \v 20 An kemne sekenke wobe. An yite, kem keran mokwo site nenbe. Kem mokwo site, nowselri tatame eme metekwaste nenbe. Kem pap yaperwai mette, sene kem metekwaste nenbe. \v 21 Ta te yen warwite, te mus eisau meten pap yaper tebe. Te yen warwiyin, sene te pap yenbo mette. Te teri yen metekwaste, te metem mus te sene beke kip abo. \v 22 Kerem kir, gwopte kem pap yaper metbe. Yuri an kemne sene late, kem pap yenbo meten kem metekwaste nenbe. Tame wuri ere kemri metekwasbe wule beke kip wotake. \v 23 Ete yabel tete, kem arene wos sene beke kip womet. Sene kem Apei erne womette. Be wos be wos kem erne womette, kem ane kir kenawaike abon erne womette. Womette, ere kemne ek newote nenbe. \v 24 Kiyi kem areri sigke wos wuri beke womet. Sene kem areri sigke wometbetete, eke kem pette nenbe. Etepkap kem metekwaswaite. \s1 Jisas ere nowselri wule teitkwunem. \p \v 25 Jisas ere eri anepoi tame emne etep wom. An kemne sekur sakur tuma woye. Yuri an kemne sekur sakur tuma beke kip wusou. An Apei erne kemne genik wusoute. \v 26 God Eteri Wou ere yate, kerem kem Apei erne womette, kem ane kir kenawaike abon ek womette. An kemne etep beke wo, aren an Apei erne wometen ere kemne kobo late. Berai. Kerem, kem erne kena womette. \v 27 Apei God eter ere kemne abon pap yewobe. God ere ane won yam. Kem etep kenawaike metbe, kem ane abon pap yewobe, eke Apei ere kemne abon pap yewobe. \v 28 Ye. Apei eteri kom an mesginin nowselke yam. Sene an nowsel mesginin Apei eteri komke sene yite nenbe. Etep wom. \p \v 29 Eteri anepoi tame eme erne etep wom. Ye. Gwopte ne nemne tuma somo genik wusoube. Ne sekur sakur tuma beke wo. E yenbo. \v 30 Ne akei wos metten. Gwopte nema etep metye. Nema neri tuma kenawaike metbe, nema nene tuma sene beke kip womet. Ne God eteri kom mesginin yam, nema etep noub meten. \p \v 31 Jisas ere emne etep wom. Gwopte kem kenawaike abobe o? \v 32 Metye. Gwopte neir kem akei kem amen yikwute yakwutete nenbe. Kem keremri akek yite. Kem ane mesginte, an kena wiwi temente. An kena wiwi beke kip te. Apei ere arenken som temente nenbe. Ere emne etep wom. \v 33 An abobe, kem arenke pap yenbo temente. Eke an kemne etep woye. Kem nowselke temente, be wos be wos yaper kemne tete. An nowselri wule teitkwunem. Kem mane ep abo ep abote. \c 17 \s1 Apei ere eri anepoi tame emne kobo late, eke Jisas ere Apei eterken namdem. \p \v 1 Jisas ere won mesginin ere sate yabel mekin mekinmenem, ere nelke nereyawon etep wom. Apei, ne wom yabel mekin mekinye. An Neri Yen. Ne ane mure newote. Newote, an neri yaku kuyese kerete, neri sig eisau ek tete. \v 2 Ne wom, an keryen eisau tem. Nowselri tatame nogwape eme ari kulke tetan. Etepkap an wote, ne ane newom tatame eme som noub temente. Eme ari wakse, an emne etep nente nenbe. \v 3 Nerenwou ne Keryen God seken. An Jisas Krais, ne ane won yam. Tatame eme nesetne kenawaike abote, eme som noub temente. \p \v 4 An gwo nowselke temenem, neri womkap akei an nenen omom. Eke neri sig eisau tem. \v 5 Apei, kiyi ne nowsel mak seikmenem, an nerenken temenem. Nesa adebas emi yenbok temenem, nesa noubwai temenem. An nene wometbe, nesa kiyi temenemkap, nesa etep sene temente. \p \v 6 Kau nowselri tatame eme nereri yen. Ete tatame ne emne arene newom. Newom, an nereri tuma emne wusowum, eme neri wule noub seten. \v 7 Sene eme metem, nogwape wosken neri wuleken mureken ne akei arenke newom. \v 8 Neren ane wom tuma an emne etep kenake wusowun eme ete tuma kenawaike abom. Kiyi ne ane won yam, an neri kom mesginin yam, eme etep kenawaike metbe. \p \v 9 Ete tatame an emne abon nerenken namdebe. An kenawaike beke abo tatame emne an beke abon nerenken beke namde. Ne ane newom tatame etemnewou an abon nerenken tuma namdebe. Eme nereri yen, eke an emne abon nerenken tuma namdebe. \v 10 Ari wakse eme nereri. Neri yen eme areri. Etemke an sig eisau petbe. \p \v 11 An nowsel sene mesginin nene late yabe. Ne ane newom tatame etem eme nowselke som temente. Ne Apei yenbowai. Nereri mureken sigke ne emne noub lakerete. Ete sig ne ane newom. Neset tetan selpapken porereken wurisubu, eme etep kir temente. \v 12 Ne ane newom sig, e mureken sigke an emne noub lakerebetem. Eme nene beke mesgin. Neri siglou kiyi womkap, tame wurisubu eterwou ere nene mesginin yaper tem. Neri tuma seken tem. \v 13 An nerene late yabe, an kenake metekwasbe. An nowselke som tetan, an emne etepke wusoube. Eke kenake metekwasbekap eme etepke kir metekwaste. \v 14 Neri tuma an emne newom, eme kenawaike meten nowselri wule mesginim. An nowselri tame berai. Etem kir, eme nowselri tame berai. Etepkap, nowselri tatame eme emne mo won pap wayebe. \v 15 An nene etep beke kip womet, ne emne peten eme nowsel mesginte. Berai. An wometbe, ne emne noub lakeren ei simente, eke, tame yaper, Satan, ere emne yaper beke kip nen. \v 16 An nowselri tame berai. Eke etem kir eme nowselri wule mesginim, eme nowselri tatame berai. \v 17 Neri tuma e sekenwai. Neri tuma sekenke ne emne eyarte, eme neri yen yenbowai tete. \v 18 Ne ane won nowselke yam, an neri tuma wusoubetemkap, an emne won yibe, eme neri tuma wusoubetete. \v 19 An emne kenake abobe, eke an akeite wos beke kip abo. Etepkap eme neri wakse seken tete. Eme akeite wos beke kip abo. \p \v 20 An areri anepoi tame etemwoune kobo late beke womet. Tatame eme etemri wusoute nenbe tuma meten, eme ane yuri kenawaike abote, ete tatame an nene wometbe, eke ne emne kir kobo late. \v 21 Eme porere selpap wurisubuwou tete, an emne etep wometbe. Apei, neset tetankap, eme etepke tete, an etep abobe. Eme nesetken wurik tete, an etep abobe. Etep tete, nowselri tatame eme etep late, eme kenawaike etep abote, ne ane won yam. \v 22 Ne ane newom sig yenboken mureken an emne newom. Etepkap eme wurisubuk tete. Nesa wurisubu tetankap, eme etepwou wurisubuk tete. \v 23 An etemken tetan, ne arenken tetan. Nesa tetankap, eme porere wurisubuk etepke noub tete. Etepkap tete, nowselri tatame eme etep abote. God ere Jisas erne won yam. Ere Jisas erne pap kenake yewobetemkap, ere emne kir pap yewobe. Nowselri tatame eme etep lan mette. \p \v 24 Apei, ne ane newom tatame eme aren temente emi eme etek temente, an etep abobe. Kiyi ne selken nelken mak seikmenem, ne ane kenake abon ane noubwai nenem, eke an keryen eisau tem. Eme etepke late, eke an abobe. \v 25 Apei, ne Wule Yenbo Nenbe Tame. Nowselri tatame eme nene beke la. Aren, an nene laten. Ne ane newom wakse, eme kenawaike metem, ne ane won yam. Eme etep metten. \v 26 Nereneke an emne wusoubetem. An emne som wusoute. Etep tete, ne ane abon pap yewobe wule etemken temente. An kir an etemken temente. \c 18 \s1 Judas ere Jisas erne peiktame etemri letke rasem. \r (Matyu 26:47-56; Mak 14:43-50; Luk 22:47-53) \p \v 1 Jisas ere God erken tuma namden omon, ere eteri anepoi tameken eme yin Kidron peik keraruke wum. Wum, ete emi oliv now wuri etek temenem, eme etek wurim. \v 2 Kiyi Jisas ere eteri anepoi tameken tewok tewok ete nowke yin wurisubuk sibetem. Etepkap Jisas erne yikwokwom tame, Judas, eter kir ere ete now temenem emi ere lamenem. \v 3 Judas ere kiyi yimke, ere God eteri akeri apeilake etemri yaku kere tameken Farisi tameken ei nai tameken emne panen ete nowke yam. Yam, ei nai tame eme tuken yam, eme ei nai wos kir setirmenem. \v 4 Jisas ere erne yuri tete wos ere abobetem, ere emne yin lan etep wometem. Kem eikene sopbe? \p \v 5 Eme awosein etep wom. Nema Nasaret komri tame, Jisas eterne sopen yawo. Etep wom, erne peiktame etemri letke rasem tame, Judas, ere ei nai tame etemken etek tetemenem. Jisas ere emne etep wom. An gwo. \v 6 Eme etepkap metem, eme kinkin yin selke warkutan tuknatirim. \p \v 7 Tuknatirim, Jisas ere emne tewo wurinabu sene wometem. Kem eikene sopbe? Eme awosein etep wom. Nema Nasaret komri tame, Jisas, nema eterne sopbe. \v 8 Ere awosein etep wom. An kemne woye. An gwote tetan. Kem arene sopen yamente, kem ari anepoi tame emne mesginin yite. \v 9 Etep womke, Jisas ere God eterken namdebetem tuma ere seken tem. Kiyi ere erne etep wom. Ne ane newom tame emne an noub lakerebetem. Eme nene beke kip mesgin. \p \v 10 Sene Saimon Pita ere eri semenem gapaku peten yaku kere tame erne gapakuk eri wan mame yekwo kayekwunem. Ete tame eri sig Malkus. Ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri yaku kerebetem tame. \v 11 Etep tem, Jisas ere Pita erne etep wom. Ne gapaku sene buske yewo. Ne emne mane wotakete. Apei ere womkap eme ane keresukun pen sate. Etep tete. Jisas ere erne etep wom. \s1 Eme Jisas erne Anas eterke panen yim. \p \v 12 Sene ei nai tame etem, etemri apeilake etem, Juda etemri nau se tame etem, eme Jisas erne keresukun kep peten peikem. \v 13 Peikkerem, eme erne Anas eterke panen yim. Anas ere Kaiafas eteri owi. Ete nabe Kaiafas ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake temenem. \v 14 Ete tame, Kaiafas, ere Juda tatame emne kiyi etep wom. Tame wuri ere sate, Juda tatame nogwape eme yenbo tete. Ere sate, nema noub temente nenbe. Ere ete tuma kiyi wom. \s1 Pita ere etep wom. An Jisas erne beke met. \r (Matyu 26:69-70; Mak 14:66-68; Luk 22:55-57) \p \v 15 Eme Jisas erne keresukun panen yim, eri anepoi tame pes, Saimon Pitaken akeite tameken epe Jisas erne semowun yim. Ete akeite tame erne God eteri akeri apeilake tame ere erne kiyi lam, eke ere Jisas eterken epe kuyese ake makle pemenem eruke wurim. \v 16 Pita ere beke wur. Ere makleri ser eru gwop yekwok koumenem. Koumenem, ake maime erne metmenem anepoi tame ere sene yam, eru lakerebetem ta tene womke, ere Pita erne panen wurim. \v 17 Wurmemke, eru lakerebe ta te Pita erne etep wom. Kap, ne Jisas eteri anepoi tame wuri? Ere awosein etep wom. An eteri anepoi tame berai. \v 18 Ete neir negel yabetem, eke kau yaku kere tameken nau se tameken eme ker lisin kerke tetyewon wus leibetem. Pita eter kir, ere kir etemken kerke tetyewomenem. \s1 God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake ere Jisas erne tuma namdem. \r (Matyu 26:59-66; Mak 14:55-64; Luk 22:66-71) \p \v 19 Etep temenem, God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake ere Jisas erne etep wometem. Neri anepoi tame eme eike? Be tuma be tuma ne emne wusoube? \v 20 Jisas ere erne tuma awosein etep wom. Akei tuma an kom genik wusoubetem. An beke berasen wusou. Juda tatame etem God erne sukye worabetem ake, God eteri ake eisauken ake nebuleken an yin tuma etek wusoubetem. \v 21 Beke ne ane wometbe? Ari tuma metbe tame, ne etemne womette. Ari wobe tuma eme metten. Etep wom. \p \v 22 Jisas ere etep womke, nau se tame ere mekinke tetemenem, ere Jisas erne pouyek burowon erne etep wom. Ne beke apeilake erne etepkap woye? E yaper. \v 23 Jisas ere erne awosein etep wom. Be tuma an yaper wobe, ne ane wusoute. An tuma sekenke wobe, ne ane beke peye? \v 24 Etep tem, Jisas eri let kepke som peikkeremenem, Anas ere erne apeilake Kaiafas, eterke won yim. \s1 Pita ere tewo pes sene etep wom. An Jisas erne beke met. \r (Matyu 26:71-75; Mak 14:69-72; Luk 22:58-62) \p \v 25 Pita ere ker wus som leibetem, eme erne sene etep wometem. Kap, ne Jisas eteri anepoi tame etemri wuri. Pita ere yikwokwon awosein etep wom. An berai. Ere etep wom. \p \v 26 Tame wuri, ere God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake eri yaku kere tame, ere Pita eter wan kayem tame eteri akeri tame, ere Pita erne etep wom. Seken, an nene laye. Ne Jisas eterken Oliv nowke temenye. \v 27 Pita ere sene yikwokwon etep wom. An berai. Etep womke, kwokwo ere wom. \s1 Eme Jisas erne apeilake Pailat eterke panen yim. \r (Matyu 27:1-2,11-14; Mak 15:1-5; Luk 23:1-5) \p \v 28 Ei berabetemke, Juda tame eme Kaiafas eri ake mesginin Jisas erne Rom komri apeilake eteri ake eisauke panen yim. Juda etemri wule eme Pasova awos ate, eme Juda berai tatame emri akek beke kip wur. Eke erne panen yim tame eme Rom tameri akek beke wur. \v 29 Etep temke, Pailat ere woran emne etep wometem. Be tumake kem gwote tame, Jisas, erne panen yawo? \v 30 Eme erne tuma awosein etep wom. Ere wule yaper beke pauk wuri nen nema erne beke panen ya. \p \v 31 Pailat ere emne etep wom. Kerem, keremri Juda wulek erne tuma namdete. Juda tame eme erne etep wom. Kem Rom tame, kem wobe, nema Juda tame nema tame wuri beke kip pen sa. Etep wobe. \v 32 Rom tame emri pen sabe wule eme mek kwuran mesginin tame yaper emne etek kwanen nenewayen yeworuwon, ek sabe. Juda emri tame pen sabe wule etepkap berai. Jisas eter satekap, kiyi ere etep wom. Eme ane mek kwuran kwanen nenewayen yeworute. Eri kiyi womkap e seken tem. \p \v 33 Pailat ere ake eisauke sene yin wurin ere Jisas erne wopeten etep wometem. Ne Juda etemri kom panen si keryen o? \v 34 Jisas ere erne awosein etep wometem. Ete tuma neren ne kena etep abon ane wometbe, o akeite tamek kiyi nene wusouyeke, ne ane wometbe? \v 35 Pailat ere erne sene awosein wometem. Ne Juda etemri keryen o ne etemri keryen berai? An beke met. Aren an Juda tame berai. Neri kantriri tameken apeilakeken eme nene arenke panen yawo, eme etep wobe. Ne be woske yaper nenem? \p \v 36 Jisas ere awosein etep wom. An nowselri keryen berai. Aren panen siten kom e akeite emik tetan. Gwote nowselke beke te. Aren panen siten kom gwote nowselke temen pauk, ari wakse eme Juda tame etemken ei pauk naite woye. Nai pauk, Juda eme ane beke pauk keresuk. Metye. Aren panen siten kom e gwote nowselke beke te. \v 37 Etep womke, Pailat ere erne etep wometem. Neren, ne keryen o? Jisas ere sene etep wom. Neren, ne wobe, an keryen. An yaku wuri kereteke, ari nawo te ane warwiyim. An tatame emne tuma seken wusoubetem. Tuma seken metbe tatame, eme ari tuma noub metbe. \v 38 Pailat ere erne etep wometem. Tuma seken e be tuma? \s1 Pailat ere Jisas erne mek kwuran kwanen sate wom. \r (Matyu 27:15-31; Mak 15:6-20; Luk 23:13-25) \p Pailat ere ete tuma wo mesginin Juda tame eme tetemenem emi ere etek sene yin emne etep wom. Jisas ere wule yaper wuri beke nen. \v 39 Kem Pasova yabel wule wuri tetan. Nabe nabek Pasova awos ate yabel tebe, ake yaperke tetan tame wuri erne an mesginin ere komke sene yibe. Kem mapeke abobe? An Juda etemri keryen, Jisas, eterne komke sene won yite o? \v 40 Eme nubke awosein etep wobetem. Berai! Eterne beraike! Ne Barabas eterke won komke yite. Etep wom. Barabas ere ei naibetem, sir petbetem tame. \c 19 \p \v 1 Sene Pailat ere wom, eme Jisas erne papeger nebuleken kepke erne wurbetem. \v 2 Wurbetem, ei nai tame eme kwokwo seg peten apeilake emri tare kerapkap nenen Jisas eteri tarek gworereruwem. Gworereruwem, sene eme apeilake etemri kerap tame oub wolepai peten Jisas erne warruwum. \v 3 Warruwum, sene eme wurare wurare yan Jisas erne bepou me pir wobetem. Sikile ere eteke. Ne Juda etemri kom panen siten apeilake. Etep won eme erne pouyek burowom. \p \v 4 Pailat ere sene woran Juda tame emne etep wom. Metye. An erne wometlawoiwo. Ere wule yaper beke wuri nen. Etepkap an erne panen woraye, kemne wusoube. \v 5 Etep womke, Jisas ere yan woram, ere kwokwo segke basem seli tarek som gworeremenem, wolepai tame oub waren ere eke yan woram. Woram, Pailat ere etep wom. Ek la. Tame ere gwo. \p \v 6 Etep womke, God eri ake yaku kere tame etemri apeilakeken nau se tameken eme Jisas erne lan eme nubke etep wobetem. Erne mek kwuran kwanete. Erne mek kwuran kwanete. Pailat ere emne etep wom. Kerem, kem erne mek kwuran kwanete. Aren, an laye, ere wule yaper beke wuri nen. \v 7 Juda tame eme awosein etep wom. Kiyi ere etep wobetem. An God Eteri Yen. Neremri wule gwopkap. Eike tame ere etep wote, nema erne pen sate. Etep wom. \p \v 8 Pailat ere etep metem, ere kenake akem. \v 9 Akem, ere ake eisauke sene wurin Jisas erne etep wometem. Ne map yekwok yam? Ere erne awosein beke wo. \v 10 Awosein beke wo, eke Pailat ere erne etep wom. Ne arene tuma sein beke wo. Metye. An Romri apeilake. An kir wote, eme nene mek kwuran kwanen sate. An wotakete, eme nene mesginin ne komke sene yite. Ne etep metten o? \p \v 11 Jisas ere awosein etep wom. Metye. Hevenke tetan God ere beke wo, eke an neri kulke beke kip te. Etepkap neren ne ane wule yaper eisau beke nen. Tame ere ane nereri letke rasye, eter ere ane wule yaper eisau nenye. \v 12 Pailat ere etep metem, sene ere Jisas erne komke won yite nenlawoyim. Juda tame eme Pailat erne muresen etep wom. Ne erne won yite, ne Keryen Sisar eteri peiktame tete. Jisas ere wobe, ere keryen eisau. Etep womke, ere Keryen Sisar eteri peiktame tem. Ne erne kobo late, ne Sisar eteri peiktame kir tete. Sisar ere Romken Judia distrikken kom panen simenem. \p \v 13 Etep tem, Pailat ere Jisas erne panen woram, ere tuma namde tame etemri wolbayek sim. Ete sibe emi, eme Hibru tumak wobe, Gabata. Tuma somo etep wobe, Pape Tiy. \v 14 Pasova awos eyarem yabel temke, Pailat ere Juda tame emne etep wom. Ek la. Keremri keryen ere gwo. \v 15 Sene Juda eme muresen etep wobetem. Erne pen sa. Erne pen sa. Erne mek kwuran kwanekeren ere sa. Pailat ere emne etep wometem. Keremri keryen erne an mek kwuran kwanekeren sate o? God eri akek yaku kere tame etemri apeilake eme sene etep wom. Sisar eterwou ere neremri keryen. Nema akeite apeilake keryen berai. \v 16 Etep womke, Pailat ere Jisas erne peiktame etemri letke rasen eme erne mek kwuran kwanekeren sate panen yim. \s1 Eme Jisas erne mek kwuran kwanekeren sam. \r (Matyu 27:32-44; Mak 15:21-32; Luk 23:26-43) \p \v 17 Ei nai tame eme Jisas erne panen yin, eme erne maime etek kwanekeren sate me, eme Jisas erne maime newon ere sen yim. Sen yim, eme emi wurik yam. Hibru tumak ete emi eme etep wobe. Golgota. Ete tuma somo e Tame Tare Bai. \v 18 Ete emik eme Jisas erne mek kwuran kwanekeren nenewayen yeworuwem. Eme tame pes epne kir mek kwanen nenewayen yeworuwem. Wuri erne yamame yekwok, wuri erne eme let gwaime yekwok yeworuwem. Jisas erne eme borborke yeworuwem. \p \v 19 Pailat ere me wulale wuri peten tuma etek basem, eme peten sen yin kwuramenem me itiye yekwok kwaneruwum. Eri bas rasem tuma etep wom. Nasaret Komri Jisas. Juda Etemri Keryen. Ere etepke basem. \v 20 Ete tuma ere tuma murke basem. Hibru tuma, Rom tuma, Grik tuma etepke basem. Ete emi e Jerusalem kom sag mekinke temenem. Etepkap nogwape Juda tatame eme etek yi yabetem, eme ete tuma lan yi yabetem. \v 21 God eri akek yaku kere tame etemri apeilake eme Pailat erne wotaken etep wom. Ne mane etepke baste, Juda etemri Keryen. Ne etepke baste. Eter ere wom, ere Juda etemri Keryen. \p \v 22 Pailat ere awosein etep wom. Aren basyekap e me tetan. Ere etep wom. \p \v 23 Sene ei nai tame eme Jisas erne mek kwuran nenewayen yeworuwem yaku omon eme Jisas eter warmenem tame oub wosan epe pes epe pes rasem, eme obo wurare wurare eme petem. Jisas eteri siot ete siot wuri lagwu, beke kape. \v 24 Eme etep lam, ei nai tame eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwote siot nema beke kip peka. Nema satu sou tetete, nema late, eike tame eter pette. Etep temke, God eteri kiyi basem tuma ere seken tem. God eteri tuma etep wobe. \q1 Areri tame oub akei eme wosan wurare wurare petem. Eme satu sou tetemke, tame wuri ere ari siot petem. \m Ei nai tame eme etepke tem. \p \v 25 Jisas erne mek kwuran kwanemenem, kau ta epe pes epe pes eme erne mekinke tetemenem. Eteri nawo, eteri nakmoi, Klopas eteri ta Maria, Makdala komri ta Maria, eme etek tetyewomenem. \v 26 Etek tetyewomenem, Jisas ere eteri nawoken eteri metekwasbetem anepoi tame wuriken epne lam. Lam, ere nawo tene etep wom. Nawoi, gwok teteten tame ere neri yen. \v 27 Sene ere eteri anepoi tame erne etep wom. Gwok teteten ta te neri nawo. Etep wom. Ete yabelke, anepoi tame ere Maria tene eteri akek panen yin newon abetem. \s1 Jisas ere sam. \r (Matyu 27:45-56; Mak 15:33-41; Luk 23:44-49) \p \v 28 Jisas erne mek kwuran kwanekeremenem, ere metem, God ere erne newom yaku omom. Ere etep wom. An wak sok teye. Etep wom tuma e God eteri siglouke kiyi bas rasem tuma. E kiyi bas rasem tuma seken tem. \v 29 Kwole yabe wain ok ware wuriken etek tukmenem. Eme yam sou peten ete wain okke sogwunen mek leyen eterne newon ate sen tayem. \v 30 Sen tayem, ere ete kwole ya wain ok a mesginin ere etep wom. Akei yaku omoye. Etep wom, ere tare bangukwunen, ere eri wou won yin ere ek sam. \s1 Ei nai tame ere Jisas erne pi bulke peram. \p \v 31 Kau Juda tame eme Pailat erne yin lan etep wom. Kipi e Pasova awos ate yabel. Neremri ege site yabel eisau. Ete yabel tame kupa eme kwuraten mek etek som kwanekeremente wurken. Etepkap, ne kir wote, ei nai tame wuri won yite, eme tame mur emne tewo kwosyewon eme agetage san tame kupa neneyeirin raste. \v 32 Etep womke, ei nai tame eme yin Jisas eterken ep yekwo ep yekwo kwanekeremenem tame pes epri tewo kwosim. \v 33 Kwosyewon, eme yan Jisas erne lam, ere kiyi sam. Eke eme eri tewo beke kwos. \v 34 Beke kwos, ei nai tame wuri ere Jisas erne pi bulke peramke, agetage nepken nep gil okken pi taukke yeirbetem. \v 35 (Tame wuri ere etep eteri lek lan, nemne wusowum. Ere tuma seken wusowum, eke kem kenawaike abote.) \v 36 God eri siglouke kiyi wom tuma e seken tem. Ete tuma etep wobe. Eme eteri letewo kip beke wuri kwos. Eke ei nai tame eme Jisas eri tewo beke kwos. \v 37 God eteri siglou tuma sene etep wobe. Eterne pik pem tame eme erne leklek tete. Etep wobe. \s1 Jisas eteri kupa eme pape puri agerke rasem. \r (Matyu 27:57-61; Mak 15:42-47; Luk 23:50-56) \p \v 38 Yuri Arimatea komri tame, Josep, ere Pailat erne yin lam, ere Jisas eri kupa pette wometem. Josep ere Jisas erne berasen kenawaike abobetem. Ere Juda emne akem, eke ere kom geinik beke wusou. Pailat ere kir temke, Josep ere yin Jisas eteri kupa peten sen yim. \v 39 Sen yim, Nikodemus, ere kiyi Jisas erne neirke yin lam tame, ere kir, eterken yin Jisas eri kupa petem. Pag yenbo yabe me wusken ere gwor geren me neirken etep erke narken ere ek sen yim. Eri lum e 30 kilogram, ere sen yim. \v 40 Sen yin epe Juda etemri tame kupa kerebe wulek epe etepke ten epe Jisas eri kupa peten kwar wiyin mesginin erne mate peten etek leyem. \p \v 41 Jisas erne mek kwuran kwanem emi now wuri etek mekin temenem. Pape puri tame kupa rasbe emi ager etek temenem, kiyi eme tame kupa etek beke wuri ras. \v 42 Pasova awos ate yabel mekinke tem, e pape puri ere mekin temenemke, eke epe Jisas eri kupa etek rasem. \c 20 \s1 Jisas ere wou sene petem. \r (Matyu 28:1-8; Mak 16:1-8; Luk 24:1-12) \p \v 1 Sande ei mak beramenemke, Makdala komri ta Maria, te Jisas eteri sele late yim. Yin lam, reba pemenem pape ere gelkwun yin genek tuknamenem. \v 2 Etep lam, te amen Saimon Pitaken akeite anepoi tame, Jisas erne metekwasbetem tameken, epne yin lan etep wom. Aneyen eri kupa eme sele meike petye. Nema beke la, eri kupa eme kap mak sen yin rasye. Epe etep wom. \p \v 3 Pitaken akeite anepoi tameken epe etepri temenem emi mesginin Jisas eterne rasem sele late yim. \v 4 Late yim, epe kir amen yibetem, akeite anepoi tame ere Pita erne mesginin taresin selek kiyi yim. \v 5 Yin, ere guromun pape purik nerewurin lam, matewou etek rasmenem. Etep lam, ere pape puri beke wur. \v 6 Beke wur, Saimon Pita ere erne semowun yan ere yin wurin lam, matewou etek rasmenem. \v 7 Jisas eri tarek peikmenem mate leyen gwolben ep yekwok rasmenem. Ete mate ere akeite mateken beke te. \v 8 Etep lam, kiyi taresin yam anepoi tame ere tiptiwun yin wurin lam, Jisas ere etek beke te. Ere etep lan kenawaike abom. \v 9 God eteri siglou etep wobe, Jisas ere san wou sene pette tuma, epe sene beke abo. \v 10 Etep tem, anepoi tame pes epe akek sene yim. \s1 Makdala komri ta, Maria, te Jisas erne lam. \r (Matyu 28:9-10; Mak 16:9-11) \p \v 11 Maria te Jisas eteri kupa rasem pape puri ganke teten kerabetem. Kerabetemke, te guromun pape purik nerewurim. \v 12 Nerewurin, te lam, God eri komri tame pes epe mate geipa warmenem, epe Jisas eteri kupa rasem emik simenem. Epe tewo segwo tare sukke sepit peteyamenem. \v 13 Epe Maria tene etep wometem. Ne beke kerabe? Te epne awosein etep wom. Eme ari Aneyen eri kupa petye. Rasten emi an beke la. \v 14 Te wo mesginin te petkwo lam, tame wuri ere tetemenem. Ete tame ere Jisas. Maria te beke noub la, e Jisas eter. \p \v 15 Jisas ere tene etep wom. Ne beke kerabe? Ne eikene sopbe? Maria te etep abom, ere ete now lakerebe tame. Etep abom, eke te erne etep wometem. Ne kap Jisas eri kupa sen yin mak kap rasten? Neren rasye emi ne ane wusoutek, an yin eri kupa sene pette. \v 16 Ere tene etep wom. Maria. Etep womke, te erne lan Hibru tumak etep wom. Rabonai. Ete tuma somo etepkap. Tuma wusoube tame. \v 17 Ere tene etep wom. Ne ane mane kerelate. An Apei sene mak yin laten, eke ne ane mane kerelate. Ne yin ari wakse emne etep wote. Ari Apei ere keremri Apei. Ari Keryen ere keremri Keryen. An eterne sene yin late. Ne yin emne etep wote. \p \v 18 Sene Makdala komri Maria, te yin Jisas eteri anepoi tame emne etep wom. An Aneyen erne laye. Etep wom, sene Jisas ere tene wom tuma, te emne etep wusowum. \s1 Anepoi tame eme Jisas erne lam. \r (Matyu 28:16-20; Mak 16:14-18; Luk 24:36-49) \p \v 19 Ete Sande perpe Jisas eteri anepoi tame eme etep wom. Juda tame eme nemne kir pen sate wurken. Etep womke, eme aken ake eru akei kiten yan eme siyewomenem. Siyewomenemke, Jisas ere etemri tewo borke me pamnen etep wom. Apo. Kem pap yenbo met. \v 20 Etep wo mesgin, ere eri letken pi bulke peram taukken emne peteram. Peteram, anepoi tame eme Aneyen erne noub lam, eme metekwaswayim. \v 21 Etep tem, ere emne sene etep wom. Kem noub me tete. Apei ere ane yaku kerete won yamkap, an kemne yaku kerete won yibe. \v 22 Etep wo mesgin, ere emne yimu optepitin emne etep wom. Kem God Eteri Wou yenbo pet. \v 23 Kem tatame emri wule yaper peten sepitte wote, God ere etemri wule yaper peten sepitte. Kem tatame emri wule yaper peten sepitte beke kip wo, etepkap emri wule yaper som temente. Jisas ere etep wom. \s1 Tomas ere Jisas erne lam. \p \v 24 Jisas eteri anepoi tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei (12-pela) etemri wuri ere Tomas. Eri akeite sig e Peske Warwiyim Yen. Ete tame ere akeite anepoi tame emken beke temen, Jisas ere ek yam, eke ere erne beke la. \v 25 Beke la, ere sene yam, anepoi tame eme erne etep wom. Nema Aneyen erne laye. Tomas ere etep wom. Jisas ere sele meike wayem tuma an kenawaike beke abo. An erne ari lek late, an kenawai ek abote. An eteri nikel pem taukken pi bulke peram taukken lan ari let bor etek petewurlatek, an kenawaike ek abote, ere wou sene petem. Ere etep wom. \p \v 26 Sene yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) tem, anepoi tame eme ete akek simenem, Tomas ere kir etemken simenem. Ake eru kitmenem, Jisas ere etemri borborke sene me pamnen emne etep wom. Apo. Kem pap yenbo met. \v 27 Sene ere Tomas erne etep wom. Ne yan neri let bor ari let pap nil taukke raspitiwur. Neri let ane pi bulke peram taukke petewurlate. Ne mane ep abo ep abote. Ne kenawaike abote. \v 28 Tomas ere erne awosein etep wom. Ne ari Aneyen. Ne ari God. \p \v 29 Jisas ere erne sene wom. Ne ane laye, eke ne kenawaike abobe, an sele mesginin sene wayen yam. Tatame eme ane beke la, eme ane etep kenawaike abote, God ere emne noub eyarte, eme metekwaswaite. Jisas ere etep wom. \s1 Jon eter basem tuma somo. \p \v 30 Jisas ere nogwape rigrabe nenbetem, anepoi tame eme labetem. Ete nogwape rigrabe gwo siglouke beke bas ras. \v 31 An basbe tuma, kem labetete, kem kenawaike etep abote. Jisas eter ere God eter won yam tame, eter ere God Eteri Yen. Kem etep kenawaike abobetete, kem eteri sigke kem noub som temente nenbe. Eke an gwo siglou basbe. \c 21 \s1 Anepoi tame kau eme Jisas erne lam. \p \v 1 Sene anepoi tame eme Galili peik kupak temenemke, Jisas ere etemri bitimik me pamnen yam. Peik kupa eri sig wuri Taiberias peik kupa. Jisas ere gwopke nenbetem. \v 2 Etek temenem tame etemri sig gwo. Saimon Pita, Tomas, eri sig wuri Peske Warwi Yen. Nataniel, ere Galili distrik Kana komri tame, Sebedi eteri yen pes, akeite anepoi tame pes. Eme etek temenem. \v 3 Etek temenem, Saimon ere emne etep wom. An wuli raste yibe. Eme erne etep wom. Nema kir nerenken yite. Etep won eme perek waren yin wuli rasem. Ete neir eme wuli raslawoyim, omyen beke wur, eme bepou me ten yin eiken beram. \p \v 4 Ei beram, Jisas ere peik barke tetemenem. Anepoi tame eme eri tame yop noub beke la. \v 5 Noub beke la, Jisas ere emne ten etep wom. Tamenowu, kem omyen kau petye o? Eme erne awosein etep wom. Beraiwai. \v 6 Ere emne etep wom. Metye. Kem wuli pere gan let mame yekwok sogwunte, kem omyen pette. Etep wom, eme wuli sogwunen omyen nogwapewai wurim. Wurim, eke eme wuli nenewayelawoyim. \p \v 7 Jisas erne metekwasbetem tame ere Pita erne etep wom. Ete tame ere Aneyen eter. Saimon Pita ere yaku kerebetem, eke ere eri tame oub lugrasmenem. Ere metem, Jisas ere peik barke tetemenem, agetage ere tame oub peten gersen peikke kerpekwunem. Kerpekwunen, ere agetage payen woran yin Jisas erne lam. \v 8 Perek temenem anepoi tame eme bar mekinke temenem, gene e 100 mita etepke temenem. Eme peyan Pita erne semowun omyenken wuliken litin yan barke woram. \p \v 9 Barke wurin eme lam, omyen kerke lismenem, geil etep kir rasmenem. \v 10 Etep lam, Jisas ere emne etep wom. Kemri petye omyen kem kau sen ya. \v 11 Etep wom, Saimon ere perek waren wuli ogwon barke lit sen yawom. Omyen nogwapewai, 153, eisauwou wuli takke tem. Omyen nogwapewai, wuli beke wuyar. \p \v 12 Jisas ere emne etep wom. Kem yan awos a. Etep womke, anepoi tame eme Jisas erne beke womet. Ne eike? Eme akei lam, ere Aneyen. \v 13 Jisas ere yan emne geilken omyenken newopit peteyam. \v 14 Etepkap Jisas ere sele mei mesginin yimenem, anepoi tame eme erne tewo mur lam. \s1 Jisas ere Pita erne wom. Ne ari sipsip emne a newon ate. \p \v 15 Eme awos an omon, Jisas ere Saimon Pita erne etep wom. Jon eteri yen, Saimon, anepoi tame eme ane pap yewobe. Kap ne ane pap kenake yewobe o? Pita ere tuma sein etep wom. Aneyen, an nene pap yewobe. Ne etep metten. Jisas ere erne etep wom. Sipsip lakerebe tame eme sipsip yen awos newon abekap ne ari wakse emne ari tuma som wusobetete. \p \v 16 Etep wom, Jisas ere erne sene etep wometem. Jon eteri yen, Saimon, ne ane pap kenake yewobe o? Pita ere awosein etep wom. Ye. Aneyen, an nene pap yewobe, ne etep metten. Jisas ere erne etep wom. Sipsip lakerebe tame eme sipsip lakerebekap ne ari wakse emne etepke lakerebetete. \p \v 17 Etep wom, Jisas ere erne tewo mur sene wometem. Jon eteri yen, Saimon, ne ane pap yewobe o? Tewo mur Jisas ere erne etep wometem. Ne ane pap yewobe o? Eteke, Pita ere pap yaper ten erne etep wom. Aneyen, nogwape wos ne akei metten. An nene pap yewobe, ne etep metten. Jisas ere erne etep wom. Ne ari wakse lakerebetete. \p \v 18 An nene sekenke wobe. Kiyi ne tame taureyen temenem, neren ne neri moutip peten borke sin, nereri porerek sewurbetem. Yuri ne keryen tete, ne neri let taitek, akeite tame etem eme nene moutip peten borke site, neren mo wom emik eme nene etek keisen yite. \v 19 Jisas ere etepkap wom, ere Pita eter yurik san, tatame eme God eter sig eisau wote nenbekap eke etep wom. Sene ere Pita erne etep wom. An nene wotekap, ne etep tete. Ne ane semowun ya. Jisas ere etep wom. \s1 Jisas eter metekwasebetem anepoi tame eterne wom tuma. \p \v 20 Jisas ere etep womke, Pita ere petkwo lam, Jisas eri metekwasbetem anepoi tame ere epne semoumenem. Kiyi eme sin awos abetemke, ete anepoi tame ere Jisas eterken mekinke simenem, ere etep wometem. Aneyen, nene eike peiktame etemri letke raste? Etep wometem. \v 21 Petkwo lam, Pita ere Jisas erne etep wometem. Aneyen, ete tame ere mapeke sa? \v 22 Jisas ere awosein etep wom. E nereri wos berai. E areri wos. Kap an wote, ere som temente, an ek sene yate, e neri wos berai. Ne ane semowun yate. \v 23 Yuri Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme ete tuma wuri won yi won yin eme etep wom. Ete anepoi tame ere beke kip sa. Jisas eter, ere etep beke wo. Ere etep wom. Kap an wote, ere som temente, an ek sene yate, e nereri wos berai. Etepwou ere wom. \p \v 24 Ete anepoi tame e aren. An gwo tuma wom, an gwo tuma siglouke basem. Ari tuma e seken. Nema etep metten. \p \v 25 Jisas ere akeite akeite yaku nogwape kir kerebetem. Wurare wurare akei kerebetem yaku siglouke pauk baste wom, ete siglou emne nema mapeke pauk ras. Berai. An etep abobe. \p Jon ere bas rasem tuma ab eteke.