\id HEB Hebrews NT YAWU - FOREMAN 15/7/95 \h HIBRU \toc1 Hibru tatame emne newopitim siglou \toc2 Hibru \toc3 Hibru \mt1 HIBRU \mt2 Hibru tatame emne newopitim siglou. \is1 Kiyi late tuma. \ip Gwote siglou bas rasem tame eri sig nema beke met. Ere ete siglou bas rasen Juda Kristen tatame emne newopitim. \ip Akeite tame eme Juda Kristen emne yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem, eke gwote siglou bas rasem tame ere emne pap yenbo metbe tuma emne bas rasem. Ere emne etep bas rasem. Jisas ere God Eteri Yen seken. Ere nemne God erne noub wusowum. Jisas ere mus eisau metbetem, ere God erne beke mesgin. Ere God eri tuma noub meten noub tobobetem. Jisas ere Keryen eisau. Eterwou ere nemri nenbe wule yaper kuyese peten sepitbe. Etepkap nema kwar sene beke kip pe, nema sukye yaper sene beke kip wora. Nema omugabo mane akte. Nema peikri wos siklewas koborou garpu mane akte. Jisas ere neremken tetan, ere nemne pap meten kobo labe. Yuri nema eteri kom yenbok yite. Kiyi temenem tame eme God erne kenawaike abobetemkap, nema etepke abote. Nema erne mane mesginte. Ere etep bas rasem. \is1 Hibru tatame etemne bas rasem tuma gwo. \io1 Sapta 1-2. God eteri kom tame eme Jisas eteri kulke tetan. \io1 Sapta 3:1-4:13. Jisas eri sig eisau ere Moses eri sig eisau me teitkwunten. \io1 Sapta 4:14-10:38. Jisas ere Hevenke tetan. Ere God eteri yuri namderasem tuma eteri taresi tame. \io1 Sapta 11-13. Nema God erne kenawaike abon, muresen tette. \c 1 \s1 God Eri Yen ere nemne tuma wusowum. \p \v 1 Kiyi God ere neremri yeiwarege emne akeite akeite wule nogwape eme wusoubetem. Ere eteri tuma wusoubetem tame emne kiyi wusoubetem, sene eme ete tuma neremri yeiwarege emne wusoubetem. \v 2 Sene gwote sel omote mekin mekinye wule, God ere Eteri Yen erne tuma kiyi wusowun ere nemne ete tuma wusoubetem. Ere kiyi wom, ete Yen ere akei wos pette nenbe. God ere wom, ete Yen ere lupken yabelken nowselken akei seikim. \v 3 Ete Yen ere God eteri mure petem, ere eteri kerap yenbo wolen, tukap kereten. Ere Apei God eterkap. Ere God eteri yopkap. Eri tuma e mure eisau tetan, eke eter wobekap, nowsel ere som tetan. Ere tatame etemri wule yaper peten petewarem, ere Hevenke yawon Keryen God eteri yamame yekwok sin ere kom panen siten. \s1 God eteri kom tame eme God Eteri Yen eri kulke tetan. \p \v 4 God ere Eri Yen erne sig eisau, sig yenboke newom, ere eteri kom tame emne sig nebule newom. Eke, Yen ere emri Aneyen tem, eme eteri kulke tetan. \v 5 Kiyi God ere Eteri Yen erne etep wom. \q1 Ne Ari Yen. \q1 Gwopte an neri Apei. \m Ere sene etep wom. \q1 An eteri Apei. \q1 Ere Areri Yen. \m God ere eri kom tame emne etep beke wo. Berai. \v 6 Ere Eteri Yen wurisubu ere erne nowselke yeirte nenbetem, ere etep wom. \q1 Ari komri tame akei eme erne sukye worate. \m \v 7 Eri kom tame etemne ere abon etep wom. \q1 Ere eteri kom tame emne etep wom. Kem polikap tete. \q1 Sene ere eri yaku kerebe tame emne etep wom. \q1 Kem ker tawulkap tete. \m \v 8 Ere Eri Yen erne etep wom. \q1 O God, ne kom panen site Keryen som temente. \q1 Ne kom panen sibe, ne wule yenbowou nenbe. \q1 \v 9 Wule yenbo ne oksubu ten metekwasbe. \q1 Wule tousibe wule ne mowai wobe. \q1 Eke nereri God ere nene kenem. \q1 Juda tame eme etemri keryen emne kwar tarek sirbekap, \q1 God ere nene kenem, nene Keryen wom. \q1 Eke ne oksubuwai tebe, ne sig eisau tetan. \q1 Ere nene noub nenemkap, ere akeite tame emne etep beke nen. \m \v 10 God ere erne sene etep wom. \q1 Aneyen, kiyisapewai ne nowsel seikim. Nelri wos kir ne neri letke seikim. \q1 \v 11 Nelken selken epe yaper tete nenbe. Neren, ne yaper beke kip te. Ne som temente nenbe. Tame oub eme seba ten wuyarbekap, nelken selken epe seba ten wuyarte nenbe. \q1 \v 12 Tatame eme tukna rowe gwolben rasbekap, ne nelken selken epne etepke tete nenbe. Tatame eme tame oub lugun akeite tame oub warbekap, ne nelken selken epne etepke sene tete nenbe. Nerenwou ne etepwou som temente nenbe. Ne beke kip sa. Ne Keryen som temente nenbe. \m \v 13 God ere eri kom tame emne etep beke wo. Ere Eri Yen eterwoune etep wom. \q1 Ne areri piseit yekwok site. \q1 Yuri an neri peiktame emne peten neri tewo kulke petewurte nenbe. \m \v 14 God eri kom tame eme mapkap? Eme wou. Eme God eri yaku kerebe tame. God ere emne won yibe, God eter sene pette tatame emne eme kobo labe. Eme etep nenbe. \c 2 \s1 God ere nemne sene petbe wule, e wule eisau. \p \v 1 Nerem metem tuma seken, nema muresen noub tobobetete. Pere poririn yibekap, nema etepkap mane tete. Nema God eteri wule mane mesginin pere tebekap bepou me poriribetete. \v 2 Metye. Kiyi God ere eteri komri tame emne won yin eme yeiwarege emne etemri tumak wom. Ete tuma ere seken tem. Ete tuma naswoyim o beke tobo yeiwarege emne God ere yaper awosein nenem. Etem yaper nenemkap, ere emne awosein etep nenem. \v 3 Sene God ere nemne pette yaku eisau kerem. Nema ete yaku magel taite wote, nemri nenbe wule yaper som temente nenbe. Etep tete, God ere nemne yaper awosein nente nenbe. Aneyen eter ere tatame emne sene petbe wule kiyi wusowum. Wusowum, eteri tuma metem tatame eme etep wom. Ete tuma seken. Eme etep wom. \v 4 God eter kir ere nemne peteram, e tuma ere seken. Ere akeite akeite rigrabe nenbetem. Eri mure eisau ere tatame emne peteram. Eteri porerek Eteri Wou ere newobe mure ere tatame emne newom. Etepkap, nema metbe, Aneyen eteri wom tuma e tuma seken. \s1 Jisas ere nemne sene pette taresi tame. \p \v 5 Yuri tete nowselken nelken an etep wobe. God ere eri komri tame emne etep beke wo. Kem yuri tete nowselken nelken lakeren kom panen site. Berai. \v 6 God eteri siglou etep wobe. \q1 Apei God, ne tame eisau. Beke ne more tatame nemne abobe? \q1 Nemri yen eme be wos? Beke ne emne noub nenbe? \q1 \v 7 Ne womke, neri kom tame emri sig eisau tem, nema more tatame nemri sig e eisau beke te, etepkap kerake temenem. Sene ne nemne sig eisauken sig yenboken newom. \q1 \v 8 Ne wom, wos akei eme more tatame etemri kulke tetan. \m Ye. God ere wom, tatame eme akei wos lakerete. Be wos wuri beke mesgin. Wos nogwape e etemri kulke temente. Gwopte nema labe, wos nogwape e tatame etemri kulke beke te. \v 9 Nema labe, Jisas eter ere tetan. Kiyi God ere womke, Jisas ere sig nebule petem, God eteri komri tame eme sig eisau petem. Eme etepkap kerake tem. Etep temenem, God ere tatame emne kobo lam, sene Jisas ere akei tatame etemri wule yaperke sam. Ere mus eisau meten samke, God ere erne sig eisau yenbo wom. \p \v 10 God eter nenbekap e yenbowai. Ere wos nogwape seikin lakerebe tame. Ere eri tatame nogwape emne peten Hevenke yite wom, eke ere Jisas erne won yam, ere mus eisau meten sam. Etep tem, Jisas ere tame yenbowai tem, ere taresibe tame tem. Ere taresin yim, ere God eteri tatame emne kelu ager peteram, God ere emne sene peten eme yenbo tete. God ere etep nenem, ere yenbo nenem. \v 11 Jisas ere tatame etemri nenbetem wule yaper peten sepitim, eme yenbo tetan. Jisas eterken yenbo tetan tatameken emri Apei wurisubu. Etepkapke, Jisas ere emne geisimase wobe, ere nemne sebera beke ya. \v 12 Ere etep wobe. \q1 Apei God, neri nenbekap an ari geisimase emne wusoute. Neri tatame eme wurisubuk sin nene sukye worate, an neri sig yenbo etek wote. \m \v 13 Ere sene etep wobe. \q1 God ere nente womkap an etep kenawaike abote. \m Ere sene etep wobe. \q1 Ek la. An God ere ane newom yen, etem kir eme arenken tetan. \m Etep wobe. \s1 Jisas ere nemne kobo late wom, eke ere more tame tem. \p \v 14 God eteri yen eme more tatame. Eme wusomken nepken tatame. Eke Jisas ere etemkap more tame tem. More tame tem, ere sam, eke ere tatame emne pen sabe tame, Satan, eterne teitkwunem. \v 15 Tatame nogwape eme sate akbe. Nabe nogwape sate akbe wule e tatame emne keresukten. Jisas ere sam, ere etepkap tatame emne ogwo rasen eme yenbo tem. Ere eke sam. \v 16 Tuma seken. Ere God eteri kom tame emne kobo beke la. Berai. Ere Abraham eteri yennan emne kobo labe. \v 17 Ere etep tem, eke ere eteri mase etemkap tem. Ere more tame seken tem. Etep tem, ere God eteri ake eisauke yaku kere tame etemri apeilake tem. Etep tem, ere tatame emne kuyese pap yewobe, ere God eteri yaku kuyese noub kerebe. Eke, ere tatame etemri nenbe wule yaper kuyese peten sepitbe. \v 18 Ere more tame temenem, wos nogwape erne seilabetem, ere mus nogwape metbetem. Erne etep tebetem, eke be wos be wos nemne seilabe, ere nemne kuyese kobo labe. \c 3 \s1 Jisas eri sig eisau ere Moses eri sig eisau me teitkwunten. \p \v 1 Kristen geisimase, God ere kemne kir Hevenke yite wom. Kerem, kem Jisas eterne noub abote. God ere erne won yam, ere Aposel yakuken God eteri ake lakerebe apeilake tame eisau tem. Nema erne kenawaike abote, eteri sigke nema tuma wusoube. \v 2 Erne wom tame eteri yaku ere akei noub kerem. Kiyi Moses ere God eteri tatame etemri borke yaku noub kerebetemkap, Jisas ere etep kerebetem. \v 3 God ere Jisas erne sig eisauwai newom, ere Moses eri sig eisau teitkwunem. Beke ere etep nenem? Tame ere ake kerebe, nema ake eri sig eisau beke wo. Berai. Ake kerebe tame eri sig nema eisau wobe. \v 4 Wurare wurare ake e tamek kerem. Wos akei God eter seikim. \v 5 Moses ere yaku kerebetem tame, ere God eteri tatame etemri borke yaku noub kerebetem. Eri kerebetemkap, e yurik wote tumakap. \v 6 Krais eter, ere God Eteri Yen, ere God eteri tatame emne lakerebe, ere ete yaku noub kerebe. Nerem, nema eteri tatame. Nema kenawaike abon oksubu ten metekwasen Aneyen erne noub som koute, etepkap nema God eteri tatame seken. \s1 Wan gwolebe tatame eme ege beke kip si. \p \v 7 Eke God Eri Wou ere wobe tuma nema etep mette. Ere etep wobe. \q1 Gwopte kem God eteri tuma mette, \q1 \v 8 kem wan mane gwolete. Kiyi keremri yeiwarege eme wan gwolebetem, eme ari tuma mo won ane magel taibetem. Eme tameken berai emik temenem, eme ane seilabetem. Eme wan gwolebetem. Emri nenbetemkap kem etepkap mane tete. \q1 \v 9 Eme etek temenem, nabe nogwape (40-pela) eme ari nenbetemkap labetem. Labetem, eme ane som seilabetem. \q1 \v 10 Etep tebetem, an ete tatame emne pap kenake wayen emne etep wom. Kwokwos kwokwos emri porere e yaper sene tebe. Ari wule eme beke se. Etep wom. \q1 \v 11 An pap kenake wayen an areri sigke gare awo yewen etep wom. Ari ege si emi eme beke kip yan si. Etep wom. \p \v 12 Geisimase, kem noub la. Keremri tame wuri ere porere yaper mane peten ere kenawaike abobe wule mane mesginin ere som tetan God erne mane magel taite. \v 13 Gwopte yabel som tetan, kem wos yenbowou nenen, tuma yenbowou awoawo wobetete. Kwokwos kwokwos kem etep tebetete. Yaper nenbe wule e keremri tame wuri erne mane tuma yikwokwon ere pap etewouke ten wan gwolete. \v 14 Nema Krais erne kiyi kenawaike abomkap, nema etepkap kenawaike som abon yin nema woreyuwu me pe sate nenbe, eke nema Krais eteri tatame seken tete. Tete, eter pette wos nema kir pette. \v 15 Nema metten, ete tuma ere etep wom. \q1 Gwopte kem God eteri tuma mette, kem wan mane gwolete. Kiyi keremri yeiwarege eme wan gwolebetem, eme ari tuma mo won ane magel tayem. Emri nenbetemkap kem mane nente. \p \v 16 Kiyi eike tame eme wan gwoleten God eri tuma mo won erne magel tayem? E Moses eter emne panen Isip nowsel mesginin yim tatame etem, eme akei wan gwolen God erne magel tayem. \v 17 Nabe nogwape (40-pela) God ere eikene pap wayem? Wos yaper nenbetem tatameken kelpe emik saiwobetem tatameken etemne God ere pap wayem. \v 18 God ere pap wayen eteri sigke wom tuma ere eikene wom? Etek wan gwolebetem tatame etemne ere etep wom. Eme ari ege si emi beke kip yan si. \v 19 Etep tem, nema metten, eme God erne kenawaike beke abo, eke eme eteri ege si emik beke kip yi. \c 4 \s1 God eri tatame etemri ege si wule. \p \v 1 God ere tuma namderasemkap, ere nemne som etep wobe. Kem areri ege si emik yan arenken site. Etep wobe, nema eisa eisa. Keremri tatame eme wule yaper mane nente, God ere emne sin late, eme ege si emik beke kip yi. Etepkap mane tete. \v 2 Israel tatame eme God eteri tuma metbetemkap, nema etep metbe. Eme metem, eme wanwouke meten tebetem. Eme kenawaike beke abo. Eke God ere emne noub beke nen. \v 3 Nema kenawaike abobe tatame, nema God eteri ege sibe emik yite nenbe. Kiyisape God ere nowselken nelken seikim, ere yaku akei omom, ere ege sim. Israel tatame ere emne etep wom. \q1 An pap wayen ari sigke gare awo yewon emne etep wom. Ari ege si emi eme beke kip yi. \m Etep wom. \v 4 Ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) yabelri tuma e God eteri siglouke bas rasem. E etep wobe. \q1 God ere eri kerebetem yaku akei keren omom, yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) yabel wuri ere ege sim. \m \v 5 Ete siglou ere sene etep wobe. \q1 Ari ege si emi eme beke kip ya. \p \v 6 Tuma yenbo kiyi wanwouke metem tatame eme worwor beke met, eke eme God eteri ege si emik beke yi. Akeite tatame eme eteri ege si emik yin God eterken temente. \v 7 Nabe nogwape tem, God ere tatame emne pette sene abon, ere Keryen Devit erne wom, Devit ere etep bas rasem. \q1 Gwopte kem God eteri tuma meten wote, kem wan mane gwolete. \m Etep bas rasem. Etepkap nema metten, God ere yabel wurinabu kenen tatame eme ete yabelke God eteri ege si komke yite. \p \v 8 Moses eteri yaku petem tame, Josua, ere God eteri ege si emik Israel tatame emne pauk panen yite wom, yuri God ere akeite yabel ege site sene beke pauk wo. \v 9 Eke, nema metbe, God eteri tatame eme ege site nenbe. God ere ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) yabel wuri ege simkap, eme etepkap ege site nenbe. \v 10 Kiyi God ere yaku keren omon ere ege simkap, God eteri ege si komke yite tatame eme etemri yaku omon ege site nenbe. \v 11 Etepkap, nema yaku eisau akei kerete, nema ete ege si komke ek yite. Kiyi eme wan gwole ten tuma naswoyin ege si komke beke yi, etem nenbetemkap nema etep mane nente. Nema wan gwolete, nema ege si komke beke kip yi. \p \v 12 God eteri tuma ere mure eisau tetan, ere yaku eisau kerebe. Ete tuma ere wunken ere gelapaku wun me teitkwunten. Ere pikap, ere wurbe, selpapken wouken tetan emik ere etek wurin pekabe. Ere gulwar neblu ya kir pekabe. Eke tatame eme selpapke abobe wos, emri porerek abobe wos ere etep noub sin labe. \v 13 God ere wos nogwape labe. Wos wuri erne mapeke beras. Berai. Eter seikim wos akei e genik tetan, ere labe. Ere nemne kir labe. Eke nemri nenbekap nema wurare wurare erne wusoute. \s1 Jisas ere neremri God eri akeri Apeilake. \p \v 14 God eteri akek yaku kere apeilake eisau ere tetan. Ere Hevenke tetan. Ere Jisas, God Eteri Yen, neremri Aneyen. Ere etek tetan, eke nerem wusoube Kristen wule nema som tobobetete. \v 15 Neremri God eteri akeri apeilake ere nemri tetankap metten. Nema mureken berai, ere etep metten, eke ere nemne kobo labe. Satan ere nemne seilabekap, ere neremri Apeilake erne kiyi etepke seilabetem. Seilabetem, ere wule yaper wuri beke nen. Etepkap, ere nemne kobo labe. \v 16 Eke nema muresen teten God eter siten wolbaye mekinke yan tete. Ere nemne pap yewon kobo late. Nema be wos eiksete, ere nemne kobo late nenbe. \c 5 \s1 God eri akeri Apeilake, Jisas, ere nemne kuyese sene pette. \p \v 1 God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake etemri yaku e gwopkap. God eteri yaku kere tame eme etemri tame wuri erne kenen ere apeilake ten, ere God erken tatame etemken etemri borke ere temenem. Tatame eme wule yaper nenbetem, God ere ete tatame emne pap wayebetem. Etep tebetem, borke temenem apeilake ere God erne kwar pen erne sipsip o ap o akeite aken newobetem. Ere etep tebetem. \v 2 Etep tebetem, ete apeilake ere more tame, ere mureken berai. Eke, ete apeilake ere eiksemenem tatame o wule yenbo mesginim tatame ere emne kuyese pap yewon wule yenbo emne elen me peterabetem. \v 3 Ere mureken berai, eke kau yabel ere wule yaper nenbetem. Eke ere tatame emri nenbetem wule yaper God erne kwar pem wule ere eteri wule yaper God erne kir maime kwar pebetem. \p \v 4 God eteri akeri apeilake eteri yaku e sig eisau petbe yaku. Tame eme etemri selpapke ete yaku beke kip pet. Berai. God eter ere ete yaku newobe. Kiyi ere Aron erne won ete yaku erne newomkap, sene ere akeite tame emne kiyi won emne apeilake etem kerebe yakukap ek newobe. \p \v 5 Krais eter kir. Eteri selpapke ere eri yaku yenbo beke pet. Berai. God eter, ere erne kenen erne ete yaku newon etep wom. \q1 Ne Ari Yen. \q1 Gwopte an neri Apei. \m \v 6 Sene ere erne etep wom. \q1 Ne Melkisedek eterkap tete, ne God eteri akeri yaku kerebetete, ne etek som kerete. \p \v 7 Kiyi Jisas ere more tame temenem, ere God erken tuma namdebetem. Ere metmenem, God ere wotek, ere erne kuyese sene peten ere kip beke sa, ere yenbo tete. Eke Jisas ere erken tuma namdebetem. Etep tebetem, ere God eteri kulke temenem, eke God ere eter wometem tuma noub metbetem. \v 8 Jisas ere God Eteri Yen, eter ere mus eisau metbetem. Mus metbetem, God ere erne tuma lei newom, ere God eri tuma meten tobobetem. \v 9 Meten nenbetem, God ere lam, ere tame yenbowai temenem. Ere wos yaper beke nen. Eke Jisas eter ere eri tuma meten nenbe tatame emne kobo lan sene petbe, eme noub som temente. \v 10 Etep tem, God ere erne kenen etep wom. Ne Melkisedek eterkap, ne areri akeri apeilake tete. Etep wom. \s1 Nema yen nebulekap mane temente. \p \v 11 Melkisedek eteri yaku tuma nogwape som tetan. Nema kemne wusoute abobe. Kem porere agetage beke pet, eke nema yaku eisau keren kik tetan tuma kemne wusoube. \v 12 Nabe nogwape kem Kristen temenem, eke nema abobe, kem akeite tatame emne God eteri tuma kuyese wusoute. Kem etep beke nen. Berai. Kem porere eikseten, eke akeite tame eme God eteri elik tetan tuma kemne som wusoube. Kem kitinak kuyese beke a. Kem muk som abe. \v 13 Muk abe yen eme yen geibele. Eme wule yenbo beke met. \v 14 Kitinak abe yen eme tatame eisau. Eme porere petten, eme wule yenboken wule yaperken kuyese neburolabe. \c 6 \s1 Nema muresen koute, God ere nemne eyarte. \p \v 1-2 Krais eteri elik tetan tuma kem kiyi metem, nema e tumakap som beke sene wusoute. Gwopkap tuma nema som mane wusoute. Tatame eme wule yaper mesginin porere yenbo petbe tuma, God erne kenawaike abobe tuma, baptais okwirube tuma, tare let keren mure newobe tuma, sam tatame eme sene wayen yite tuma, God ere tatame yaper emne seigen yaper awosein nente tuma, ete tuma kem kiyi metem. Sene kem sespe tem, eke kem Kristen etem namdebekap kem etep namdete. \v 3 Nema Kristen sespe tete. God ere etep wotek, nema etep nente. \p \v 4 Tatame kau eme God eri porere petem, eme yabel genik tetan. Eme God eri komri wos eme peten alan, eke eme God Eri Wou peten, \v 5 God eri tuma eme meten etep wom. E tuma yenbowai. God eri yuri tete wos, eri mure eme kerake lam. \v 6 Etep tetan, sene ete tatame eme God erne mo won erne magel taite, eme God eterne sene yin porere yenbo sene pette kelu nenlawoite nenbe. Etepkap nenbe wule e eme God Eteri Yen erne sene peten erne mek kwanenbekap, tatame eme erne tuma yaper workwoyeken sene resbe. \p \v 7 Tewok tewok mou tibe, sel ere okken tebe. Tatame eme ete selke now nenbe, awos supa eme noub rekwan yabe, okwobe wule sene tatame eme supa nogwape petbe. Etepkap temente, e sel God ere noub eyarbe. \v 8 Sel ere keikei waboi kupunubur o top yaperwou rekwan site, e sel yaper. Etepkap sel ere kerake tete, God ere ete sel erne yaper nente. Ete sel eme yuri kerke liste nenbe. \p \v 9 Geisimase yenbo, nema etepkap wobe, nema abobe, kerem kem etepkap berai. Nema wobe, God ere kemne sene peten noub nente, kem yenbo tete. \v 10 God ere kemne yaper beke kip nen. Kerem kerebe yaku ere wan beke kip get. Kerem Kristen emne kiyi kobo labetemkap, emne gwopte kobo som labekap, ere etep abobe. Kem emne etep eyarbe, e kem God erne etep kir eyarbe. \v 11 Nema kenawaike etep abobe. Kem wurare wurare, kem etepkap wule som nenbetete, kem woreyuwu me pe sate. Etep nente, kem late wom wos kem late nenbe. \v 12 Nema abobe, kem mane mo wote. God erne kenawaike abon yaku beke mesgin tatame eme God eri yen, ere emne newote wom wos eme petbekap, kem etepke kir pette nenbe. \s1 God eri namderasem tuma nema kenawaike som abobetete. \p \v 13 Kiyi God ere Abraham erken tuma namderasem, ere eteri sigke gare awo yewom. Eike God erne beke teitkwun. Etepkap, ere eteri sigke gare awo yewon tuma namderasem. \v 14 Ere tuma etepke namderasem. An nene noubwaike nente nenbe. Neri yennan eme nogwapesubuwai tete nenbe. Etep wom. \v 15 Abraham ere kenawaike som abon elen me sin pap yenbo meten kowum, eke ere God eri namderasem wos petem. \p \v 16 Gare awo yewobe wule ere gwopkap. Tame eme sig eisau tetan woske gare awo yewobe. Emne teitkwunbe wos emri sigke eme gare awo yewom. Eke, eme etep nenbe, emri gare awo yewobe tuma eme ei sene beke kip nai. \v 17 God ere won eri wos pette tatame emne peterate, ere eri wom tuma ere nente, eke ere namderasem tumawou beke wo. Ere eri sigke gare awo yewom. \v 18 Ari tuma pes tetan. Namderasem tumaken eri sigke gare awo yewom tumaken ere etep wom, eke ere tuma mapeke yikwokwo. Eke, nema wule yaper mesginin eterken amen yim tatame, nema pap yenbo meten God ere nemne womkap nema kenawaike abon kouten. \v 19 God eter wom tuma nema kenawaike abon koutekap, e pere kep noub tenbekap. Ari kenawaike abobe wule e God eteri akek eisten mate tagwon ep yekwok kuyese wurbe. E God eteri siten emi etek noub wurte. \v 20 Jisas ere nemne kobo late wom, ere etek kiyi taresin yin wurim. Ere Melkisedek eterkap, ere God eteri akeri apeilake tem, eke ere nemne kobo late won etek kiyi taresin yin wurim. Ete yaku ere etepwou kerebe. \c 7 \s1 Melkisedek ere sig eisau tetan. \p \v 1 Kiyi Melkisedek ere Salem komri keryen. Ere Keryen God eteri akek yaku kerebetem tame. Kiyi Abraham ere akeite komri keryen etemken ei nayin emne pen monem, ere sene yabetem, Melkisedek ere erne keluke lan etep wom. God ere nene noub nente. Etep wom. \v 2 Etep tem, Abraham ere ei nayin emne teitkwunen ere petem wos akei wosan ep yekwo let ep yekwo letke tem, obo wuri ere Melkisedek erne newom. Melkisedek eri sig somo e Wule Yenbo Tobobe Keryen. Ere Salem komri keryen, e tuma somo et gwopkap. Ere Selpap Yenbo Metbe Wule eteri Keryen. \v 3 Ere anenawo berai. Ere yeiwaregeken berai. Erne nawo wuri beke warwi. Ere beke sa. Ere God Eteri Yenkap. Ere God eteri ake yaku kere apeilake som som temente nenbe. \v 4 Kem noub abo. Ere sig eisau tetan tame. Juda etemri apeilake, Abraham, ere ei nayin wos yenbotanbo petemke, ere ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri ere Melkisedek erne newom. Etep tem, ere Melkisedek eri kulke temenem. \v 5 Neremri Juda wule gwopkap. Livai ere yuri temenem tame, eri yennan kau eme God eteri akek yaku kerebetem tame. God ere Moses erne newom wule et Livai tame emne etep wobe. Juda tame eme emri petbe kel o wos ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri Livai tame emne newobetete. Etep wobe. Livai tame, akeite Juda tame etem kir, eme Abraham eteri nan. Livai eme etep nenbe, eme etemri Juda tamesip emri wos petbe. \v 6 Melkisedek ere Juda tame berai, ere Livai tame etemri wuri berai. Abraham eri ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo Melkisedek ere wuri petem. Sene ere God erken tuma namderasem tame, Abraham, erne etep wom. God ere nene noub nente. Etep wom. \v 7 Nema metten. Sig eisauken tame etem, eme sig nebule tetan tame emne etep wobe. God ere nene noub nente. Etep wobe. \v 8 Livai tame eme more tame, eme tatame emri ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri petbe tame. Eme more tame, eme akei sabe. Melkisedek eter, Abraham eri ep yekwo let ep yekwo letke wosam wos obo wuri ere petem, ere som tetan. God eri siglou etep wobe. \v 9 Nema etep wobe. Livai tame eme wos ep yekwo let ep yekwo letke wosa obo wuri petbe tame. Kiyi Abraham ere Melkisedek erne wos ep yekwo let ep yekwo letke wosan obo wuri newom, etepkap et Livai tame etem kir, eme Melkisedek erne newom. \v 10 Beke nema etep wobe? Melkisedek ere Abraham erne keluke lam yabel, Livai ere warege Abraham eteri let bai tewo baike temenem, erne beke la. \s1 God eri akeri Apeilake ager ere kiyiri apeilake emne teitkwunem. \p \v 11 Kiyi Juda tatame eme Moses eter petem wule petem. Ete wule et etep wobe. Livai eme yaku yenbo pauk kerete wom, Juda tatame eme tatame yenbo pauk tete wom. Juda tatame eme yenbo pauk tete wom, God ere akeite tame beigri tatame emne beke pauk pet. Etepkap, God ere Aron eteri tame beig, Livai eteri tame beig emne mesginim. Ere Melkisedek eteri tame beigri tame erne petem. \v 12 God eteri akek yaku kere tame akeite wuri tete, akeite wule kir sene tete. \v 13 God eri wom tame ere akeite tame supa. E tame supa eme God eteri akek yaku beke kere. \v 14 Nema metten. Neremri Aneyen ere Juda etemri tame supa. Moses ere ete tame supa emne God eteri akek yaku kerete beke wo. \p \v 15 God eri ake yaku kere tame akeite ere tetan. Ere Melkisedek eterkap. Eke e tuma somo ere genik tem. \v 16 Ete tame ere God eteri akeri yaku petem wule ere yeiwaregeri wulek ere ete yaku beke pet. Eteri tame supa etemri wulek ere ete yaku beke pet. Berai. Ete tame ere som temente, ere mureken, eke ere e yaku petem. \v 17 God eri siglou eterne etep wobe. \q1 Ne Melkisedek eterkap, \q1 ne God eri ake yaku kerebe apeilake som temente. \m \v 18 Kiyiri wule e mureken berai, e tatame emne kobo beke la, eke God ere ete wule kiyiri ere peten sepitim. \v 19 Tatame eme God ere Moses erne newom wule sebe, e wuleke tatame eme yenbowai beke kip te. Sene akeite wule ere tetan. Ete wule ere yenbowai, ere kiyiri wule teitkwunem. Ete wulek nema God erne mekinke yin tebe. \p \v 20 God ere eteri akeri yaku Jisas erne womke, ere eteri sigke gare awo yewon erne yaku newom. Kiyi Livai tame eme ete yaku petem, eme etep beke nen. Eme bepou me petem. \v 21 Jisas eter ere yaku petem, God ere eteri sigke gare awo yewon Jisas erne etep wom. \q1 Keryen ere eteri sigke gare awo yewom, ere akeite porere sene beke pet. Ere etep wom. Ne ari ake yaku som kerebetete. Etep wom. \m \v 22 Etep tem, nema metbe, God ere nemne yuri namderasem tuma ere tuma yenbowai, ere kiyiri tuma teitkwunem. Ete tuma Jisas ere etep nente nenbe. \p \v 23 God eteri akek yaku kerebetem kiyi temenem apeilake eme nogwape. Eme sabetem, akeite tame eme etemri yaku petbetem. Eke eme nogwape temenem. \v 24 Jisas eter, ere som temente, eke ere God eri akek yaku som kerebetete. \v 25 Jisas ere som temenbe, ere tatame emne som abon God erne etemne som kobo lan wometbe. Etepkap, eike tatame eme Jisas eteri sigke God erne yan tete, Jisas ere emne sene kuyese pette, eme yenbo temente, eme noub som temente nenbe. \p \v 26 Jisas ere God eteri akeri apeilake, eterwou ere nemne kuyese kobo late. Ere mure yenbosubuwai. Ere wule yaper beke wuri nen. Ere God eteri wule beke wuri tousi. Ere wule yaper nenbe tame etemkap berai. Ere tame yenbowai. Hevenke tetan wos eme eteri kulke tetan. \v 27 God eri akek yaku kerebetem kiyi temenem apeilake eme kwokwos kwokwos God erne kwar pebetem. Pebetem, kiyi eme etemri nenbetem wule yaper kwar kiyi pebetem, sene eme tatame nogwape etemri wule yaper kwar ek pebetem. Jisas ere etepkap beke nen. Ere God erne kwar beke pe. Berai. Tewo wurisubuk ere tatame etemri wule yaper kwar pen eter maime God erne newom. Tewo wuriwouke pem kwar eteke. Sene God ere erne kwar pe tuma sene beke kip wo. \v 28 God ere Moses erne newom wule ere mureken berai tame emne kenebetem, eme God eteri akek apeilake etemri yaku petbetem. Yuri God ere eri sigke gare awo yewon Eri Yen erne won yam, ere God eteri akeri apeilake tem. Ere tame yenbowai, ere etepkap som temente. \c 8 \s1 Jisas ere God eteri Hevenke tetan ake eisauri Apeilake. \p \v 1 Ari wobe tuma eri somo ere gwopkap. God eteri akeri apeilake ere neremne kobo labe tame, ere gwopkap. Ere Hevenke yim, ere Keryen God eisau eteri wolbaye piseit yekwok sin ere kom panen siten. \v 2 God eteri ake emi yenbok ere yaku etek kerebe. Ete ake ere ake seken. Keryen eter ere ete ake kerem. More tame eme beke kere. \v 3 God eteri akeri apeilake eme God erne wos newobe, erne kwar pebe. Jisas ere God eri akeri apeilake, eter kir, ere God erne wos newote wom. \v 4 God eteri akek yaku kerebe tame eme God ere Moses erne newom wule etep kir nenbe, eme God erne akeite akeite wos newobe. Etepkap, nema wobe, Jisas ere nowselke som temente wom, ere God eteri akek yaku beke pauk kere. \v 5 God eteri akek yaku kerebe tame, eme gwote nowselke yaku kerebe, eme yaku seken beke kere. God eteri ake seken e Hevenke tetan, e nowselke beke te. Kiyi Moses ere God eri ake sipsip wuske kerete nenem, God ere erne etep wom. Ne Sainai kowke temenem, an nene ake noub kerete wule peteramkap, ne etepwou kerete. Etep wom. \v 6 God ere nemne yurik namderasem tuma e eter kiyi namderasem tuma erne teitkwunbe. Yuri sene namderasem tuma ere nemne eyarte wom. Kiyi namderasem tuma e etep beke wo. Krais eter ere ete tuma meten nente, eke eri petem yaku e yaku yenbowai. E God eri nowselke tetan akek yaku kerebe tame emri yaku teitkwunbe. \s1 God ere yurik namderasem tuma ere eter kiyi namderasem tuma erne teitkwunem. \p \v 7 God ere Moses erne kiyi newom wule ere oksubu yim, eke God ere Krais eterke nemne akeite wule kena sene newom. \v 8 Tatame eme ete wule nenlawoyim, God ere emne etep wom. \q1 Keryen God ere etep wobe. Metye. Yuri tete yabelke an Israel tatame etemken tuma ager namderaste nenbe. Juda tame supa etemken an etep nente nenbe. \q1 \v 9 An emne wote tuma e emri yeiwarege etemken kiyi namderasem tumakap berai. Ane eme yen emne let tobo keren yibekap, emri yeiwarege an emne panen kantri Isip mesginin etepke yim. Emne panen yam yabelke an etemken tuma namderasem. Ete tuma eme beke nen. Eme ari wule tousim, etepkap an emne sene beke kip lakere. Keryen ere etep wom. \q1 \v 10 Keryen ere sene etep wom. Sene an gwopkap tuma Israel tatame etemken namderaste. E yuri tete yabelke an emne gwopke tete. Ari wule an emri selpapke bas raste. An etemri Keryen God tete, eme ari tatame tete. \q1 \v 11 Akei eme ane mette. Nebule yenken aneyenken eme ane mette. Eke eme emri tamenowu geisimase awoawo etep beke kip womet. Kem Keryen erne mette o? Eme etep beke kip womet. Eme akei ane noub metmente, eke eme etep beke kip womet. \q1 \v 12 An emne pap yewon emri nenbetem wule yaper peten sepitin, emne awosein yaper beke kip nen. Emri nenbetem wule yaper an sene beke kip abo. Keryen ere etep wobe. \p \v 13 God ere akeite tuma ager etemken namderasem, eke kiyiri tuma ere mesginin magel tayem. Be wos e kiyiri, e yaper tem, ete wos e kerake ten sene beke kip te. \c 9 \s1 Kiyi God eri ake yaku kere tame etemri apeilake eme bulmakau nep God erne newobetem. \p \v 1 Kiyi God ere tatame etemken tuma namderasem, ere eterne sukye wora wule emne newom. Eterne sukye worabetem ake tatame eme gwote nowselke kerem. \v 2 E ake eme sipsip wuske kerem, mate eisau eme ete ake borke eisin ake puri peskap temenem. Gwope yekwo wora ake purik rasen yamenem wos emri sig gwo. Lam wuri etek temenem. Tiy wuri kir temenem. God eterne newobetem geil etek kir temenem. Eke eri gwope yekwo wora eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbo. \v 3 Mate eme ete ake borke eisin yamenem sebken emi ake puri eme sig etep wobetem. Ake Puri Yenbosubuwai. God eter temenem emi. \v 4 Wos pes e sebken yekwo ake puri etek temenem. Wuri e golke nenem tiy. E bos yenbo yabe me lisbe tiy. Eme ete me take lisbetem, God ere bos meten metekwasbetem. Wos pes e bokis. Bokis eme nenem, sene eme gol peten elik wolem. Ete bokis eme sig etepke wobetem. God Eterken Namderasem Tuma Bokis. Bokis puri wos etek yewomenem. Wuri e golke rasem ou. Awos ete ou meike yewomenem. Ete awos emri sig etep wobetem. Mana. Kiyi God ere wom, ete mana ere nelke yeirbetem, Israel tatame eme peten abetem. Kera eme peten ete ouke yewom. Aron eri kwokwul kiyi ere gi senim, ete kwokwul ere bokiske kir yewomenem. Kiyi God ere Aron erne yaku newom, Aron eri kwokwul ere gi senim. Eke tatame eme etep lam, eme etep wom. God ere Aron erne won yam. Etep wom. Barapai pape pes, kiyi God ere eri tuma etek bas rasem pape pes ete bokiske kir yewomenem. \v 5 Memake pes epe bokis luke temenem. Ete bokis lu e God ere tatame emne kobo lan etemri wule yaper peten sepitbem emi. Epe ete luke temenem, epe God eteri komri tame yenbokap. Ete wurare wurare wosri tuma an gwopte kuyese beke kip wusou. \p \v 6 Ake eri wos etepkap temenem, kwokwos kwokwos God eri ake yaku kere tame eme emri yaku kerebetem, eme God eri bulmakau wuske kerem ake gwope yekwo wora ake purik wur worabetem. \v 7 God eri ake yaku kere tame etemri keryen eterwou ere sebken yekwok temenem ake purik wiwi etek wur worabetem. Nabe wuri ere tewo wurik wur worabetem. Ere bepou beke wur. Berai. Ere bulmakau pen nep peten sen ek wurbetem. Wurbetem, kiyi ere eteri wule yaper abon nep etek siren God erne newobetem. Sene ere eikse aksen wule yenbo yaper nenbetem tatame etemri wule yaper abon bulmakau nep etek siren God erne newobetem. \v 8 Etep tem, nema metem, kiyi sipsip wuske kerem God eteri akek temenem yabel, eme Ake Puri Yenbowai wurbe wule mak metmenem. God Eteri Wou ere nemne etep peteram. \v 9 Emri kiyi nenbetem wule e nemne gwopte tetan tatame nemne porere newobe, nema etep metten. Tatame eme God erne kwar pen erne wos newobe, e God erne sukye worabe tatame eme porere yenbo beke pet. \v 10 Ete wule e Juda etem etep nenbekap, e awos abe wule, ok abe wule, ok wibe wule, wusomri wule. Ete wule eme nenen yi yin, God ere ete wule nasekite yabelken tete. Sene God ere wule ager wuri seikte. \s1 Krais ere eri maime nepke God erne kwar pem. \p \v 11 Sene Krais ere yam, ere God eteri akeri apeilake tem, gwopte tetan wule yenbo ere ete wule lakerebe, God eteri sipsip wuske kerem ake eisau, ake yenbowai, ere etek wurim. Ete ake yenbowai e kiyiri ake me teitkwunten. Ete ake more tamek beke kere. Ete ake e gwote nowselke beke te. \v 12 Ete ake eri Ake Puri Yenbosubuwai Krais ere etek wurim. Ere meme nep o bulmakau yen etemri nep beke sen wur. Berai. Tewo wurik ere eteri maime nepke sen wurim. Wurim, ere kwar pe yaku keren omom. Etepkap, nerem nenbetem wule yaper ere akei tukem. Tokwo sene beke kip newo. Eke, nema noub som yenbo temente. \v 13 Juda etem nenbe wule gwopkap. Tatame eme wule yaper nenbetem, eme tatame yaper tebetem. Etep tebetem, sene God eteri akek yaku kerebetem tame eme bulmakau nawo kerke lisbetem, sene eme subu petem, eme meme nepken bulmakau taure eri nep kir peten ere tatame emri wuske neberan sewurbetem. Etepkap, God ere lam, eme tatame yenbo sene tebetem. Eme etep nenbetem. \v 14 Krais eteri nep ere ete wule teitkwunbe. God eteri som temente Wou ere Krais erne mure newom, Krais ere eteri maime wusom God erne newom. Ere wule yaper beke wuri nen, eri wusom yenbok temenemke, ere eteri wusom God erne kwar pem. Etepkap, eteri nepke nema selpap yenbo peten wule yaper mesginin sene nema som temente, God eteri yaku kuyese kerebe. \s1 Krais eteri nepke yuri namderasem tuma ere mure petem. \p \v 15 Krais ere yuri namderasem tuma lakere tame. Tatame eme kiyi namderasem tuma semenem, eme wule yaper som nenbetem. Nenbetem, Krais ere sam, ere emri nenbetem wule yaper eke tukem. Krais ere God erken tatame etemken etemri borke tetan, etepkap God ere emne yaper awosein beke kip nen. Krais eterke God eri wobetem tatame emne God ere newote womkap, eme pette, eme noub som temente. \p \v 16 Nemri wule wuri ere gwopkap. Tame ere kelpe som temente, ere etep abobe. Yuri an sate, ari wosbas eme tatame emne wosate. Ari wosbas pette tame emri sig an kiyi wusoute, yuri an satek, eme ari wos ek pette. Etep abobe, eme yuri ari wos wosatekap tuma ere siglouke bas raste. Yuri ere sate, eme ete siglou late, eme eri wosbas etepkap wosan newopit peteyate. Tame ere mak saten, eri wosbas eme beke kip pet. \v 17 Siglou bas rasem tame ere mak samente, e siglou eme bepou me rasmente. Maime ere satek, eme siglou lan wos ek wosate. \v 18 Etepkap, kiyi God ere Juda tatame etemken tuma etep namderasem. Eme bulmakau peten wak regen nep peten sirbetem. Etep nenbetem, God ere namderasem tuma eme etep tebetem. Tame eme bulmakau beke pe, God ere eri wom tuma ere beke pauk nen. \v 19 Kiyi Moses ere tatame emne God eri wule tuma emne kiyi akei wusowumke, sene ere bulmakau yen eri nepken meme nepken peten okke leseram. Leseran, ere me ku wuri kwosim. Me sig e hisop. Kwosem, ere sipsip take peten kuk keren me ku leyen nepke tesupun sen neberan sewurbetem. God eri tuma bas rasem siglou ere nep kir etek neberam. Ere tatame etemne kir neberan sewurbetem. \v 20 Neberan sewurbetem, ere etep wom. God ere keremken namderasem tuma ere kemne etep nente nenbe. Gwo nep nema etep labe, nema metbe, God eri namderasem tuma ere nente nenbe. \v 21 Etep womke, sene God erne sukye worabetem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem sukye worabetem ouke Moses ere nep etek neberan sewurbetem. \v 22 God ere Moses erne newom wule etep wom. Wos nogwape nepke neberate, ete wos yenbo tete. Tatame emri nenbe wule yaper, nep beke yeir, ete wule yaper God ere beke kip peten sepit. Ete wos ere som abote. \s1 Krais ere maime God erne kwar pem, ere wule yaper peten sepitim. \p \v 23 Hevenke tetan wos e wos sekenwai. God eri nowselke temenem sipsip wuske kerem akeken akek rasmenem wosken e Hevenke tetan woskap nenem. E wos seken berai. Eke, Juda tatame eme bulmakau pen eme ete wos nep etek neberabetem. Ete wos God ere yenbo wobe. Hevenke tetan wos e wos seken. Akeite nep yenbo ere ete wos noub nenem. God ere ete wos yenbo wobe. \v 24 Kiyi God ere akek yaku kerebetem tame eme God erne kwar pebetem, eme tamek kerem akek wurin kwar etek pebetem. Ete ake e God eteri ake seken berai. Ete ake e Hevenke tetan akekap peterate nenem ake. E tamek kerem ake, Krais ere etek beke wur. Ere God eter tetan kom Hevenke wurim. Wurim, gwopte ere God eterken tetan, etepkap ere nemne kobo labe. \p \v 25 Nabe nabek God eri ake yaku kere tame etemri apeilake ere Ake Puri Yenbosubuwaike bulmakau nep sen wurin God erne kwar pebe. Krais ere tewok tewok beke wur, etep beke nen. \v 26 Krais ere tewok tewok etep nente wom, etepkap ere mus eisau tewok tewok pauk metbetete wom. God ere nowsel seikim yabel yan gwopte som temente, ere mus tewok tewok pauk metbetete wom. An wobe, gwopte nowsel omote nenbe yabelke Krais ere tewo wurik yam. Yam, ere etep wom. Tatame eme ane pen sate, an maime God erne kwar pete. Etep wom, eme erne pen sam, ere wule yaper peten sepitim. \v 27 God ere etep wom. Tatame nogwape eme tewo wurik sate, sene an emne tuma namdete. Etep wom. \v 28 Krais ere etepwou nenem. Ere tewo wurik God erne kwar pen sam. Sam, ere tatame nogwape etemri wule yaper peten sepitte eke sam. Yuri ere sene yate. Sene yate, ere tatame emri wule yaper sene beke kip peten sepit. Wule yaper peten sepitbe, ere akei kiyi omom. Ere sene yate, erne koumente tatame etemwoune ere sene yan pette nenbe. \c 10 \s1 God erne kiyi kwar pebetem wule e wule yaper beke peten sepit. \p \v 1 God ere Moses erne newom wule e wule seken berai. Nema Moses erne newom wule labe, nema yuri tete wos yenbo kerawaike labe. Moses erne newom wule sebe tame eme nabek nabek bulmakau nep som kwar pebe. Etep tebe, ete wule ere God erne sukye worabe tatame emri wule yaper mapeke akei peten sepit. Eme tatame yenbo mapeke te. Berai. \v 2 Beke eme God erne kwar som pebe? God erne sukye worabe tatame emri wule yaper God ere peten sepitin eme tatame yenbo tete wom, eme emri wule yaper sene beke pauk abo. Etep temente wom, eme God erne kwar sene beke pauk pe. \v 3 Eme emri wule yaper som abobe, eke nabe nabek eme God erne kwar som pebe. \v 4 Metye. Bulmakau nepken meme nepken e wule yaper mapeke peten sepit. \p \v 5 Etepkap, Krais ere gwote selke yam yabel ere God erne etep wom. \q1 Tatame eme nene wos newobe, eme bulmakau pen nene kwar pebe, ne etep beke abo. Eke ne ane more tame etemri wusom ane newon an more tame tem. \q1 \v 6 Tatame eme bulmakau o sipsip pen wiwi kerke lisin nene kwar pebe. Eme epkap epkap kwar pebe wule nenen etemri wule yaper tukte abobe, eke eme kwar pebe. Eme etep nenbe, ne emne kenake beke metekwas. \q1 \v 7 Sene an emne etep wom. God, an neri selpapke abobekapwou tobote yawo. Kiyi eme ane abon siglouke bas rasemkap, an neren wobekap etep tobote. \m Krais ere etep wom. \v 8 Moses erne newom wule etemri kwar pebe wule ere kiyi abon etep wom. God, tatame eme nene kwar pebe, nene wos newobe, ne etep beke abo. Moses erne newom wule eme gwopkapke tebe. Eme bulmakau pen kerke lisin etemri wule yaper tukte abobe, eke eme kwar pebe. Ne etep labe, ne beke metekwas. Etep wom. \v 9 Sene ere etep wom. God, an neri selpapke abobekap tobote yawo. Etep wom, ere kiyiri kwar pebe wule teitkwunem. Teitkwunem, ere God eter yuri wom wule noub meten tobobetem. \v 10 Jisas Krais ere God eter wom porerekap nenbetem. Tewo wurik ere eri wusomke God erne kwar pem, eke nema tatame yenbo tem. \s1 Krais ere God erne kwar pem, ere nemri wule yaper kuyese peten sepitim. \p \v 11 Kwokwos kwokwos God eteri akek yaku kere tame eme teten yaku kerebetem. Kwar pebe wule eme etepwou tewok tewok nenbetem. Etep tebetem, eme tatame etemri wule yaper kuyese beke peten sepit. \v 12 Krais eter, tewo wurisubu ere God erne kwar pen tatame emri wule yaper geruwum. Ere akei geruwun omom. Akei geruwun omom, ere God eteri piseit yekwok yin siten. \v 13 Ere etek sin kouten, God ere eteri peiktame emne peten eri tewo kulke pete wurte. \v 14 Krais ere God erne tewo wurik kwar pemke, ere tatame etemri wule yaper peten sepitim, eme tatame yenbo som temente. \p \v 15 God Eteri Wou ere nemne kir etep wobe. \q1 \v 16 Aneyen ere etep wom. Sene an gwopkap tuma Israel tatame etemken namderaste. E yuri tete yabelke an emne gwopke nente nenbe. Ari wule an emri porerek raste. Ari wule an etemri selpapke bas raste. \m \v 17 Etep won, ere sene wom. \q1 Emri nenbetem wule yaper an emne akei wan gette. An sene beke kip abo. \m Etep wom. \v 18 God ere tatame etemri nenbetem wule yaper sene beke kip abo, eke eme kwar sene beke kip pe. \s1 Nema God erne kenawaike abon erne mekinke yin tete. \p \v 19 Ari geisimase, Jisas ere etep nenem, eke nema eteri nepke nema sebera beke ya, eke nema God eteri Ake Puri Yenbosubuwai kuyese wurbe. \v 20 Jisas ere nemne som temente wule ager nemne peteram. Eri wusom e God eteri ake purik eisten matekap. Jisas ere sam, ere e mate tagworasem, nema God eteri ake yenbowai kuyese wurbe. \v 21 Jisas ere nemri apeilake. Ere God eteri ake, eteri wakse emne kom panen sibe. \v 22 Eteri nep ere neremri porere yaperke akei neberam, nema porere yenbo sene tem. Ok yenbok ere nemne baptais ok wiruwum. Eke, nema porere yenbo kenawaike abon God erne mekinke yin tete. \v 23 God ere nemne womkap, ere etepke tete nenbe. Eke neremri kouten wos, nemri wusoube wos nema etep kenawaike abote. Nema porere pes mane tete. \v 24 Nema awoawo abon wule wurisubu sen etep wote. Kem geisimase emne pap yewon noub nente. Kem yaku yenbowou kerete. \v 25 Kem wurisubuk sin God erne sukye worabetete. Tatame kau eme etep beke nen, e yaper. Kem awoawo pap yenbo met tuma wobetete. Aneyen eter sene yate yabel mekin mekinye, eke kem ete wule muresen nenbetete. \s1 Nema God Eri Yen erne mane magel taite. \p \v 26 God eteri tuma seken metbe tatame eme etemri porerek wule yaper som nenbetete wote, eme God erne kwar sene mapeke pen God ere emri wule yaper mapeke peten sepit. \v 27 Berai. Ete tatame eme me aken God ere emne tuma namdete yabel koumente. Ye. God ere eteri peiktame emne ker eisauke liste nenbe. \v 28 Moses erne newom wule sebe tatame eme gwopke nenbe. Tame eme Moses eri wule tousibe, akeite tame pes o mur eme etep labe, eme emne tuma namdebe. Eme emne kobo beke kip la, eme emne pen sabe. Eme etepwou nenbe. \v 29 Eke God Eri Yen erne magel taibe tatame God ere emne kenake pete nenbe. Kiyi God eteri namderasem tumakap Krais eri nepke ete tatame emri wule yaper akei eyi geruwun eme yenbo tem. Etep tem, ete tame sene eme Krais eri nep yaper wobe. God eteri pap yewobe Wou erne sene e tatame eme erne tuma yaperwai wobe. Ete tatame emne God ere emne kenake pete nenbe. \v 30 God eteri wobekap nema metten. Ere etep wobe. Aren, an emne yaper sene nente. Aren, an etep nente nenbe. Sene ere etep wobe. Aneyen ere eteri tatame emne tuma tasen namdete nenbe. Etep wobe. \v 31 Som som temente God ere tatame emne yaper awosein nente wote, eme kenake akte nenbe. \s1 Nema God eri tuma kenawaike som abobetete. \p \v 32 Kiyi kem God eri tuma kenawaike meten Kristen tem. Ete yabel kem sene abote. Ete yabel tatame eme kemne yaper nenbetem, kem mus eisau metbetem. Mus metbetem, kem muresen teten taskwurbetem. \v 33 Kau yabel eme kemne tatame nogwape etemri bitimik won teten eme kemne tuma workwoyeken resen kemne pebetem. Kau yabel eme kemri Kristen tatamesip emne etepkap yaper nenbetem, kem pap yaper tebetem. \v 34 Kristen geisimase eme ake yaperke temenem, kem emne pap yewon noub eyarbetem. God eteri peiktame eme kemri wosbas petbetem, kem pap yaper beke te. Kem pap yenbo som ten kenawaike etep abobetem. Yuri God ere nemne som temente wos yenbowai newote nenbe. Etep abobetem. \p \v 35 God ere kemne noubwai nente nenbe, eke kem Kristen kenawaike abobe wule mane mesginte. \v 36 God eri wom tuma kem som tobobetete. Kem mane bwolken tete. Eri tuma kem beke kip mesgin, God ere newote wom woskap kem etep pette nenbe. \v 37 God eri siglou e etep wobe. \q1 Kerake tete, yate wobe tame ere yate. \q1 Ere som beke te. \q1 \v 38 Ari kenem tatame yenbo eme ane kenawaike som abotete, eme noub som temente. Etemri kau eme ane mesginte, an emne beke metekwas. \m Etep wobe. \v 39 God erne mesginbe tatame eme yaper tete nenbe. Nema etepkap berai. Nema God erne kenawaike som abobe, eke nema noub som temente nenbe. \c 11 \s1 Kenawaike abobe wule eteri somo. \p \v 1 God erne kenawaike abobe wule ere gwopkap. Nemri selpapke nema etep abobe. God eri wom tuma ere nente nenbe. Nemri lek beke la wos nema selpapke etep abobe. Ete wos ere seken, ere tetan. Nema etep som abobe. \v 2 Kiyi temenem tatame eme God eri tuma som abobetem, God ere emne lan etep wom. Ete tame emri nenbekap e yenbo. Etep wom. \v 3 Kiyi God ere tumak wom, akei wos ek seikim. Etepkap kiyi lek beke la wos nema gwopte labe. Eke nema metten, God ere tumak womke, nowsel ek tem. \s1 Abel, Enok, Noa eme God erne kenawaike abobetem. \p \v 4 Kiyi temenem tame Abel ere God erne kenawaike abon erne kwar pem. Ere God erne kwar pebetem wos e wos yenbo, ere eteri lake Kein eri kwar pem wos teitkwunem. Ere God erne kenawaike abom, eke ere God erne newom wos God ere petem, ere erne metekwasen erne tame yenbo wom. Abel ere kiyi sam, eri kenawaike abobetem wule ere nemne som wobe. \p \v 5 Kiyi temenem tame, Enok, ere God eri tuma kenawaike abobetem, God ere erne peten eri kom Hevenke panen yim. Ere beke sa, ere kelpe tame temenemke, God ere erne ek panen yim, eke tame eme erne soplawoyim. God eri siglou etep wobe. God ere Enok erne mak petmenem, ete yabel Enok eteri nenbetemkap God ere erne metekwasebetem. \v 6 Tatame eme God eri tuma kenawaike beke abo, God ere emne beke kip metekwas. Tatame eme God eterken mekin tete, ete tatame eme God erne kenawaike etep abote. God ere tetan. Tatame eme erne mekinke yin tete wote, God ere emne noub sene eyarte nenbe. Etep abote. \p \v 7 Kiyi temenem tame, Noa, erne God ere kenem tame ere kir kenawaike abobetem. God ere erne yuri tete yaper woskap akei kiyi erne wusowum. Wusowum, Noa ere ete wos mak lamenem, ere God eri tuma worwor meten ere pere eisau wuri (sip) nenem, ere ake etek kerem. Kerem, ere yentaken eme ete perek wurim, ok eisau geiyen ake akei gwomum, Noa eter yentaken eme noub temenem. Noa ere God erne kenawaike abobetem, tatame nogwape eme kenawaike beke abo, eme okke an saiwom. Noa ere God eri tuma kenawaike abom, eke God ere erne tame yenbo wom. Eke ere yaper beke te. \s1 Abrahamken eri ta Sera teken epe God erne kenawaike abobetem. \p \v 8 Kiyi temenem tame, Abraham, ere God eri tuma som abobetem, God ere erne etep wom. Ne neri kom mesginin yin akeite nowselke yin tete. Ete nowsel an nene newote. Etep womke, Abraham, ere God erne som abom, eke ere God eteri tuma noub meten tobom. Kiyi mak lamenem nowselke ere etek yin tem. \v 9 Ere God erne som abobetem, eke God ere erne newote wom nowselke ere etek yin tem. Ere akeite tame etemri nowselke temenem, ere ekya tamekap temenem. Ere sipsip wuske nenem akek temenem. Eri yen Aisak, eri nan Jekop etep etepkap akek temenem. God ere epne ete sel kir newote wom. \p \v 10 Etek temenem, ere sipsip wuske nenem akek temenem, ere etep beke abo. Hevenke tetan kom sag, God eri seikim som temente kom ere etek yite won abon noub koumenem. \v 11 Abraham eteri ta Sera, te God eri wom tuma som abobetem. Te keryen tem, God ere tene etep wom. Ne yen sete. Te etep abom. God eri wobe tuma e sekenwai. An yen sete nenbe. Etep abom, God ere tene mure newom, te yen ek sem. \v 12 Etepkap, Abraham, ere keryenwai tem, ere sate nenbetem, ete tame wurisubu eri yennan eme nogwapewai ek tem. Eme nelke labe soukap, nogwapewai tem. Emri yennan eme apulek tetan aposenkap nogwapewai tem. Emne mapeke sarte. \p \v 13 Abraham eri yennanken eme God eri wom wos som abobetem, eme ek sam. God ere emne newote womkap, eme etep beke pet, eme bepou me sam. Yuri temente kom eme som abon metekwasen etep wom. Nema gwote selke tetan, nema ekya tamekap. Nowsel e neremri maime kom berai. Etep wom. \v 14 Etepkap wobe tatame eme emri maime kom sopbe. \v 15 Emri mesginin yam kom eme beke abo. Berai. Eme etep nente wom, eme sene yite wom. \v 16 Eme kom yenbo Hevenke tetan komke yite pap etewouke tem. Eke eme God erne Keryen God wobetem, God ere sebera beke ya. Ere emne kiyi abon emri kom sag seikim, eke God ere emne sebera beke ya. \p \v 17-18 Kiyi God ere Abraham erne etep wom. Nereri yen Aisak eterke neri nan eme nogwapewai tete nenbe. Etep wom, Abraham ere God eteri tuma som metem. Sene God ere Abraham eteri tuma som abobetem wule seilan etep wom. Abraham, ne neri yen, Aisak, erne ane kwar pen ane newote. Abraham ere God eteri kiyi wom tuma som abom, eke ere God erne beke wotake, ere eri yen wurisubu erne newote kir tem. \v 19 Kir tem, ere etep abom. Yen ere sate, God ere erne wou sene kuyese newote. Etep abom, ere yen erne kwar pete nenbetem, God ere erne wotakem. Etepkap, nema bepou me sekur sakur tumak etep wobe. God ere Aisak erne wou sene newom, Abraham ere eteri yen sene petem. Etep wobe. \s1 Aisak, Jekop, Josep eme God erne kenawaike abobetem. \p \v 20 Aisak ere God eteri tuma kenawaike abobetem, eke ere erne yen pes, Jekopken Isoken, etepne tame yenbo etep wom. Yuri God ere kepne noub nente. Etep wom. \v 21 Jekop eter kir ere God eri wom tuma kenawaike abobetem, ere etep abom. God ere nemne noub nente nenbe. Ere sate nenbetemke, ere eri yen Josep eri taureyen pes epne etep wom. God ere kepne noub nente nenbe. Ere eri kwokwul selke pwan teten takke reman God erne sukye woram, ere epne etep wom. \v 22 Josep ere Isip nowselke temenem, ere sate nenbetem, ere God eter wom tuma kenawaike abom, eke ere eri wakse emne etep wom. Yuri God ere kemne kantri Isip mesginte wote, ere nemne yuri newote nowsel yenbok kemne won yite nenbe. Etep tete, kem ari yakuya tare kir peten sen yin etek meike raste. Etep wom. \s1 Moses ere God erne kenawaike abobetem. \p \v 23 Moses eteri anenawo epe God eter wom tuma kenawaike abom, eke Moses erne warwiyim wule anenawo epe lam, ere yen adebas. Etep lam, kantri Isipri keryen ere Juda etemri geibele yen pen sate wom tuma, epe beke ak. Epe yen erne lup mur me berasen akek lakerebetem. \p \v 24 Lakerebetem, Isipri keryen Fero eteri yen te Moses erne lan peten lakeren ere aneyen tem. Aneyen tem, ere God erne kenawaike abom, eke ere ete ta teri yenkap tete mo wom. \v 25 Ere etemken wule yaper nenen metekwaste mo wom. Ere God eri tame supa etemken mus kir etep mette abom. \v 26 Ere etep abom. Kantri Isipri yenbotanbo wos an pette, an beke kip metekwas. An God eri tatame etemken temente, Krais eterne kenawaike abote, akeite tatame eme ane tuma kwoyete, e yenbo. Yuri God ere ane noub nente nenbe. Ere etep abom. \p \v 27 Moses ere God erne kenawaike abom, eke ere Isip nowsel mesginin yim. Ere lek beke la Keryen God erne labetem, eke ere mure petem, God eri womkap ere tobom. Etepkap, Isipri keryen ere erne pap wayem, ere erne beke ak. \v 28 Ere God eter wom tuma kenawaike metem, eke God ere womkap, ere Israel tatame emne Pasova wule nente wom, eme sipsip nep emri ake eruke saketen neberan sewurbetem. Sewurem, God eteri komri tame ere yan Isip tatame etemri mase tobo yen taureyen, emne akei pen saiwom. Israel emri mase tobo yen taureyen emne ere beke pen sa. \s1 Israelri tatame nogwape eme God erne kenawaike abobetem. \p \v 29 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eke eme Isip mesginin yin Wolepai peik keraruke wute nenbetem, ok youte yale tem, sel sok temke, eme ep yekwo keraruke kuyese wum. Isipri ei nai tame eme etek wute nenlawoyim, eme akei okke an saiwom. \p \v 30 Israelri tatame eme God erne kenawaike abobetem, eme emri peiktame etemri kom Jerikoke yi yan ouyeyin yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) etek tem. Temenem, Jeriko komri ser eisau, papek pemenem ser, ere beram, eme komke wurin peiktame emne pen saiwom. \v 31 Kiyi sir yibetem ta, Rahap, te God erne kenawaike abobetem, eke Israelri tame pes epe Jeriko kom kase late yim, te epne kobo lam. Sene Israelri tame eme Jerikok temenem, eme God eteri wule tousim tatame emne pen saiwom, eme Rahap tene kir beke pen sa. \p \v 32 Israelri tatame nogwape eme God eri tuma kenawaike abobetem. Gideon, Barak, Samson, Jepta, Devit, Samuel, tuma wusoubetem tame etem, emri nenbetemkap an kuyese mapeke wusowun omo. E yabelken warte nenbe. \v 33 E tame akei eme God eri wom tuma kenawaike abom, eke eme nogwape nowselri keryen emri ei nai tame etemken nayin emne teitkwunem. Eme tatame emne noub panen sibe. God ere emne noub nente womkap, eme etep petem. Tame tabe laion wale kir emne eme wotakebetem, eme emne beke ta. \v 34 Eme God erne kenawaike abobetem, eke eme ker eisau kuyese wotakem. Tame eme emne pik pete nenlawoyim. Israel tame kau eme mureken berai, sene God ere emne mure newom. Newom, eme sopo wole tem, eme akeite komri ei nai tame emne akei lelen amekirbetem. \v 35 Ta kau eme God erne kenawaike abobetem, eke emri sam tame eme wou sene petem, eme ta etemken sene temenem. God eteri peiktame eme kau Israel tatame emne keresukun emne yaper nenen etep wobetem. Kem God erne magel taite, nema kemne kep ogwon, kem sene yite. Etep wobetem, Israel tatame eme wou sene peten Hevenke yin noub som temente abobetem, eke eme peiktame emne wotakebetem. Wotakebetem, peiktame eme emne botkwuyewon sabetem. \p \v 36 Peiktame eme God erne kenawaike abobetem tatame kau emne tuma kwoyabetem, emne paku pebetem, kau emne kepke peiken ake yaperke won wurbetem. \v 37 Peiktame eme emne pape seitin botkwun eme sabetem. Kau emne emri wusom eme borke tenen peske tem. Kau emne eme pik pen sabetem. Kau eme tame oubken berai, eke eme sipsip wus o meme wus peten matekap peiken sewurbetem. Eme wos eiksebetem. Tatame eme emne yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem. \v 38 Eme kom akeken berai, eme tameken berai emik etek yin sewurbetem. Eme kowke yawon eme pape puri, sel purik etek wurin temenem. Eme God eteri tatame yenbo. Nowselri tatame eme etep beke met, eke eme emne yaper nenbetem. \p \v 39 God ere lam, e tatame akei eme God erne kenawaike abobetem. Eme nowselke temenem, eme God eter wom wos mak petmenem, eme ek kiyi sam. \v 40 God eter nente womkap e yenbowai. Ere eteri kiyi sam tatame etemnewou beke wo. Berai. Ere nemne gwotepte tetan tatame kir abon wom, sam tatame etemken neremken kir noub tete nenbe. \c 12 \s1 Jisas eter tetankap nema late, nema erne kenawaike abote. \p \v 1 Sene nema beke nente? God erne kenawaike abobetem kiyi temenem tatame eme nogwapewai, eme nel gwan kitbekap nemne soppiten, God erne kenawaike abobe wule eme nemne peterabe. Eke nema wule yaper mesginte. E wule e nemne mekin mane temente. Nemne keresukun lum yabe wos nema ogorasen mesginte. God ere nemne yite wom kelu nema etek tewolagwo amen yite. \v 2 Nema Jisas eternewou lek late. Eter ere taresibe tame, ere kenawaike abobe wule nemne peterabe. Ere nemne kobo labe, nema kenawaike abobe wule noub sebe. God ere erne yuri noub nente womkap ere etep metekwasem, eke eme erne me kwuran kwanem, ere mus meten ere me taskwurem. Eme erne wule yaper nenbetem, ere etep beke abo. Sene gwopte ere God eteri Hevenke tetan wolbaye eisau piseit yekwo etek siten. \s1 God ere nemne lum newobe, eke nema aken porere petbe. \p \v 3 Jisas eter nenbetemkap kem noub abobetete. Tame yaper eme erne yaperwai nenbetem, ere me taskwurbetem. Kem etep abobetete, kem God eteri wule sete, kem beke kip bwolken te, kem pap yaper beke kip te. \v 4 Kem wule yaper teitkwunte, yaku eisau kerebetete. Etep nenbe wule e keremri nep beke yeir. \v 5 God ere eteri yen emne pap yenbo metbe tuma kap kem wan getbe. Ere kemne etep wobe. \q1 Areri yen, Aneyen ere nene paku pete, ne porere pette. Ere nene tuma namdete, ne pap yaper mane tete. \q1 \v 6 Aneyen erne pap yewobe tatame eme yaper wos nenbe, ere emne tuma won paku pebe. Eteri yen eme noub tete, ere etep abobe, eke ere emne paku pen tuma wobe. \m God ere etep wom. \p \v 7 God ere kemne pen tuma namdebekap kem taskwuren porere petbe. Selri apei eme maime yen emne pen tuma namdebe, eme porere petbekap, God ere kemne etepke tebe. Kem eteri yen, eke ere kemne etep tebe. \v 8 God ere eteri yen emne pen tuma namdebe. Ere kemne paku beke kip pe, kem mette, kem eteri yen berai, kem kelu yen. \v 9 Neremri nowselri apei eme nemne porere newote abobetem, eme nemne paku pebetem. Etep tebetem, nema abobe, eme nemne yenbo nenbetem. Etepkap, neremri Hevenke tetan Apei ere nemne paku pete, nema eteri kulke wurin tete. Ere etep tete, nema noub som temente. \v 10 Nema apuleyen temenem, neremri nowselri apei eme etemri selpapke nemne paku pebetem. God ere nemne etep abobe. An emne paku pen an emne kobo late, eme arenkap tete, eme tatame yenbowai tete. Ere etep abobe. \v 11 Eke, nemne paku pebe yabel nema beke metekwas. Berai. Nema mus meten pap yaper tebe. Yuri nema e yabel sene abon etep wobe. Apei ere ane paku pem, an porere petem, sene an wule yenbo nenbe, an noub tetan. Etep wobe. \s1 Nema muresen tette. \p \v 12 Etepkap, kem kemri mureken berai let nenewayen God eteri yaku kerete. Kem kemri mureken berai gulwar sigilin teten God eteri keluke sewurte. \v 13 Kem kelu noub eyarte. Kem tewo noub teitte. Tewo yaper tetan tame emri tewo e yaper sene beke kip te. Emri tewo yenbo sene tete. \p \v 14 Kem yaku keren tatame nogwape etemken noub site. Kem etemken ei mane naite. Kem yaku keren God eteri tatame yenbowai tete. Tatame eme etep beke kip te, eme Aneyen erne beke kip la. \v 15 Kem noub abon la. Keremri tame wuri ere God eterne pap yewobe wule magel mane taite. Kem noub la. Keremri tame wuri ere wule yaper mane nente. Etep tete nenbe, tatame nogwape eme wule yaper kir nente nenbe. \v 16 Kem noub la. Keremri ta o tame eme sir mane yite. Kem noub la. Iso eter nenemkap keremri tame eme etep mane nente, eme God erne magel mane taite. Iso ere sekwoi samenem, ere eteri mase erken wule yenbo awoske natokwo kerem. Natokwo kerem, God ere Iso erne yenbo nente wom wule mase Jekop ere petem. Iso ere awoswou petem. \v 17 Kem metem. Yuri Iso ere God erne newote wom wos pette wom, ere kelu soplawoyim. Ere keran sene pette wom, eme erne beke newo. \s1 Hevenke tetan Jerusalem kom yenbok nema etek tetan. \p \v 18 Kiyi temenem Juda tatame emri lam wos, emri letke kerem wos kem beke la, kem let beke kere. God ere Juda tatame emne eri wule wusowumke, eme eri temenem kow, Sainai mekinke yin tem. Yin tem, eme lam, neir borwai tem, ker eisau ete kowke eibetem, mou marye eisau yabetem. \v 19 Sene eme pu taye eisau metem. Eme God eteri taye eisau metem, eme kenake akem. Akbetem, eme Moses erne som etep wom. Nema God eteri tuma sene mane mette. Etep wom. \v 20 God ere emne etep wom. An gwotek tetan, tatame o portoub gwok mane yate. Yate, kem pape peten erne papek botkwun sate. Etep womke, God eri wom tuma eme abolawoyim. \v 21 Moses ere kir, ere ete wos lam, ere etep wom. An aken letewoken puyerpuyerem. Ere etep wom. \p \v 22 Kerem, kem etepkap wos beke la, kem God eteri wule mette abom, eke kem Saion kowke yam. Som temente God eteri kowke etek yam. E Hevenke tetan Jerusalem kom. God eteri komri tame nogwapewai eme kerap yenbo wolen metekwasen wurisubuk tetan. \v 23 God eterne som abobe mase tobo yen eme etek siten. Emri sig e Hevenke tetan siglouke bas rasten. Tatame emne noub labe tame ere akei tatame etemri keryen, ere etek tetan. Ere God. Tatame yenbo etemri wou eme yenbowai tem, eme etek kir tetan. Kerem, kem ete emik yam. \v 24 Kem Jisas eterke yam. Ere God eteri yuri namderasem tuma lakerebe tame. Eteri nep ere nemne neberam, eke ere nemne pap yewobe wule newom. Abel eteri nep e tatame emne awosein pebe wule wobe. Etepkap, Jisas eteri nep ere Abel eteri nep erne teitkwunbe. \s1 Nema eisa eisa. \p \v 25 Kem noub met. Kemne tuma wusoube tame, kem erne mane wotakete. Kiyi God ere nowselri tame Moses eteri tuma seken tatame emne wusoubetem, eme erne wotaken magel tayem, eke God ere emne yaper awosein nenem. Gwopte God ere Hevenri tame, Jisas, eteri tumake nemne wusoube. Nema erne wotaken magel taite nenbe, ere nemne yaper awosein nente nenbe. Nema mapeke amen kip yi. \v 26 Kiyi God ere tatame emne tuma wusowum, eri tuma wakete eisauwai nowselken poyim. Sene ere emne etep wom. An tewo wuri sene wote, nowsel ere piyapayete nenbe, nelken kir piyate nenbe. Etep wom. \v 27 E tewo wuri sene wobe tuma gwopkap. God ere kiyi seikim nowselken nelken piyapayete, e wos eme yaper ten akei omote nenbe. Yaper beke kip te wos etemwou eme noub som temente nenbe. \p \v 28 God eteri kom e yaper beke kip te. Ete kom ere nemne newobe, eke nema erne pir wote. Nema erne akei kenawaike abon erne sukye worate. Nema etep tete, ere nemne metekwaste. \v 29 Beke nema etep tete? Nemri God ere ker eisaukap, ere wos nogwape akei sag soute nenbe. Eke nema erne akbetete. \c 13 \s1 Nema wurare wurare akeite tatame emne pap yewobetete. \p \v 1 Kem Kristen tatame, kem awoawo pap yewon noub nenbetete. \v 2 Kem akeite komri tatame emne pap yewote. Eme keremri komke yate wote, kem emne awosken tukna emiken newote. Tatame kau eme etep nenem, eke eme beke met, eme God eteri komri tame emne awos newon am. \v 3 Kem ake yaperke tetan tatame emne abote. Etem tetankap kem etemken kir temente abon emne pap yewon noub nente. Kem wusom kir tetan, etepkap kem wusom mus yabe tatame emne abon pap yewon noub nente. \p \v 4 Kem akei, kem ta panebe wule noub tobote. Kem sir mane yite. Etep tebe tatame God ere emne yaper nente nenbe. \v 5 Kem be wos be wos nente, kem kel pette mane abote. Kemri peten sebe kel kem etepke abote. Gwo wos e yauke. E yenbo. Nema noub tetan. Etep wote. God ere kemne etep wom. An kemne wos newobe. An kemne beke mesgin. Etep wom. \v 6 Etepkap, nema noub abon etep wobe. \q1 Aneyen ere ane kobo labe. \q1 Eke an beke kip ak. \q1 Tatame eme ane yaper mapeke nen. \m Nema etep wobe. \s1 Nema Jisas erne sebera mane yate. \p \v 7 Keremri kiyi temenem Kristen apeilake kem emne abote. Eme God erne kenawaike abobe wule noub sen yin nogwon nogwon ek sam. Emri nenbetemkap kem etep tete. \p \v 8 Jisas Krais ere wule wurike nenbe. Kiyi ere nenemkap, gwopte ere nenbekap, yuri ere nentekap eme kirkir. Ere etepwou som nente nenbe. \v 9 Kem God eteri wule seken mane mesginte. Kem metke rake akeite akeite wule mane tobote. Metke rake awos abe wule ete wule sebe tatame emne kobo beke la. God eteri pap yewobe wule e kemne mure newobe. E wule yenbo. \p \v 10 Nema Kristen, nema kwar pebe tiy tetan. Krais ere etek God erne kwar pen sam. God eteri sipsip wuske kerem akek yaku kerebe tame eme Moses erne newom wule som tobobe tame, eme nemri kwar pebe tiy awos etek beke yan a. Berai. \v 11 Emri God eteri akeri apeilake ere bulmakau nepken sipsip nepken God eteri Ake Puri Yenbosubuwai sen wurbe, Juda tatame etemri wule yaper abon eme God erne kwar pebe. Bulmakau kupa, sipsip kupa eme sen yin ake kopok lisbetemkap, \v 12 Jisas ere etep nenem. Ere kom mesginin etep yekwok yin ere mus etek meten sam. Etep tem, ere eteri nepke wule yaper nenbe tatame emne baptais ok wiruwum, eke eme God eteri tatame yenbo tem. \v 13 Etepkap, nema wule yaper mesginin ep yekwo warke yin eter tetan emik yite. Eter sebera yamkap, nema etep kir sebera yate. \v 14 Nemri som temente kom yenbo e gwote nowselke beke te. Eke nema yuri temente kom yenbok yite abobe. \v 15 Jisas eterke nema God eteri sig yenbo som wobetete. Nemri tumak nema tatame nogwape emne God eteri sigke wusoubetete. Nema etep tete, e nema God erne kwar pebekap. \v 16 Akeite tatame emne yenbo nenbe wule, emne kobo labe wule kem etep nente, eke kem mane wan gette. Etepkap wule e God erne kwar pebe wulekap. Ere etep kir metekwasbe. \s1 God ere nemne noub nenen nema yenbo tete nenbe. \p \v 17 Kem keremri Kristen lakerebe tame emri kulke wurin temente. Eme kemne wobe tuma kem etep noub meten tobote. Emri kerebe yaku eme God erne wusoute, eke eme kemne noub lakerebe, eme ege beke si. Kem emri tuma noub meten tobote wote, eme metekwasen kemne lakere yaku ek kerete. Kem emri tuma beke kip met, eme pap yaper ten kemne kobo mapeke late. \p \v 18 Nema porere yenbo tetan. Nema wos yenbowou nente abobe, e nema kemne wobe. Kem nemne abon Apei God erne nemne som wometbe. \v 19 An kemne noub wobe. Kem God erne womette, ere ane kobo lan an kemne sene agetage yan late. \p \v 20 Neremri Aneyen Jisas ere sipsip Lakerebe Apeilake eisau, eteri nep yeirin eke ete tatame som noub temente namderasem tuma e mure eisau petem. Eke God ere erne wou sene newom, ere sele meike sene wayen yim. \v 21 An God erne etep wometbe. Ere kemne kobo lan porere, selpap yenbo newote, kem eteri porerek kuyese nente. An erne etep wometbe. God eter abobekap, ere Jisas Krais eterke nemne etep nente. Nema eteri sig eisau som wobetete. Tuma seken. \s1 Gwote siglou eteri tuma tep. \p \v 22 Geisimase, an kemne bas rasbe tuma e nogwape berai, eke an kemne noub wobe tuma kem elen me sin noub mette. \v 23 Kem ek met. Nemri mase, Timoti, ere ake yaperke sene wurim. Ere ane agetage yan latek, nesa peske kemne etep yan late nenbe. \p \v 24 Keremne lakerebe tameken keremri Kristen tamesipken an emne pir wobe. Kem emne etep wusoute. Kantri Italiri Kristen tatame eme kemne pir wobe. \p \v 25 God ere kemne akei pap yewon noub nenbetete. \p Ete tuma ab eteke.