\id ACT Acts NT Yawu (Y-M) Foreman 15/7/95 \h APOSEL \toc1 Aposel tame eme kerebetem yaku \toc2 Aposel \toc3 Aposel \mt1 APOSEL \mt2 Aposel tame eme kerebetem yaku. \is1 Kiyi late tuma. \ip Gwo siglou Luk ere bas rasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap bas rasem. Sene ere gwo siglou bas rasem. Aposel eme kerebetem yaku ere etep bas rasem. \ip Jisas ere tatame etem nenbetem wule yaperke sam, sene ere wou sene peten selek sene wayen God eteri komke yimke, erne kenawaike abobetem tatame eme Jerusalem komke temenem. Etek temenem, God ere eri Wou emne won yan yeirim, eme mure petem. Mure petem, eme rigrabe nenbetem, let kere tewo kere tatame emne eyarbetem, God eri tuma yenbo wusoubetem. Kiyi eme Juda tatame emne wusoubetem, eme Jerusalem komke kiyi wusoubetem, sene eme Israel kom nogwape etek yin wusoubetem. Sene eme akeite tatame, Juda berai tatame emne yin wusoubetem, eme gene genek yin wusoubetem. Eme yin wusoubetem, nogwape tatame eme emri tuma noubwai metem, eme Kristen tem. \ip Tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) etemwou eme Aposel tame. Tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) eme kiyi Jisas eterken sewurbetem. Tame wuri, Pol, ere Jisas eterken beke sewur. Yuri ere Jisas erne lam, Jisas ere erne won ere aposel yaku kerebetem. Pol ere yaku eisau kerebetem, ere God eri tuma gene komke yin wusoubetem, nogwape tatame eme Kristen tem. Juda tame eme eri tebetemkap metem, eme pap wayem, eme erne ake yaperke won wurim. \is1 Luk eter bas rasem tuma gwo. \io1 Sapta 1:1—8:3. Aposel tame eme Jisas eri tuma Jerusalemke wusowum. \io1 Sapta 8:4—12:25. Aposel tame eme yin Jisas eri tuma Judiaken Samariaken ete distrikken etek wusowum. \io1 Sapta 13:1—21:14. Pol ere kantri nogwape etek yin tatame emne Jisas eri tuma wusowum. \io1 Sapta 21:15—26:32. Pol ere Judia ake yaperke temenemke, tuma metbe tame eme eri tuma etek metem. \io1 Sapta 27—28. Pol ere Rom komke yim. \c 1 \s1 Jisas ere etemken tuma namderasem, ere God Eteri Wou erne won yate. \p \v 1 Tiofilus, an nene siglou bas rasbe. Areri kiyi bas rasem siglou, Jisas ere nenbetem woskap, eri tuma, an etep bas rasen nene newopitim. Jisas ere eri yaku keren yin omom, ere God eteri komke sene yawom. An nene etep kir bas rasem. \v 2 Ere mak yaumenem, eri aposel tame emne ere tuma wusoubetem. Eme kerete yaku ere etep wusoubetem. God Eteri Wou ere Jisas eterken temenem, ere aposel tame emne tuma wusoubetem. \v 3 Jisas ere sam, sene ere wou sene petem yabel nogwape (40-pela) ere nowselke temenem. Nowselke temenem, ere eteri aposel tame emne tewok tewok yin lam. God eter nogwape kom panen site tuma ere emne etep wusoubetem. Eme erne lam, eme etep wobetem. Jisas ere kelpe tameke som tetan. Etep wobetem. \v 4 Ere etemken temenem, ere emne etep wom. Kem Jerusalem agetage mane kip mesginte. Kem etek koute. Ari Apei ere kemne mure newote wom. An kemne etep kiyi wusowumkap, ere etep nente. Kem etek som koute. \v 5 Kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wirubetem. Kerake tetek, God ere Eteri Wou kemne newote, kem mure eisau pette. Jisas ere emne etep wom. \p \v 6 Yuri God eteri aposel tame eme Jisas eterken yan simenem, eme erne etep wolam. Aneyen, God ere Eri Wou nemne newote yabel, nema Juda nema independenske pet o? \v 7 Jisas ere emne awosein etep wom. Areri Apei ere wobe, wos nogwape ek tebe. Yuri tete wos ere metten. Yuri tete wos kem beke met. E Apei eteri wos. E keremri wos berai. \v 8 God Eteri Wou ere keremken yan temente, kem mure pette. Pette, ari tuma kem tatame etemne wusoute. Kiyi kem Jerusalem komri tatame emne wusoute, sene Judiari tatame emne wusoute, sene Samariari tatame emne wusoute, sene kem akei nowselri kom komke yin wusoute. Etep wom. \s1 Jisas ere God eteri komke sene yim. \r (Mak 16:19-20; Luk 24:50-53) \p \v 9 Jisas ere womkap, aposel tame eme etep lam, Jisas ere Hevenke yawom. Yaubetem, gwan erne yan soppitim, aposel tame eme etep lam. \v 10 Eme lek temenemke, agetage tame pes epe yan etemri ganke yan tetem. Epe geipa tame oub warmenem. \v 11 Yan tetem, epe God eteri aposel tame emne etep wom. Kem Galili distrikri tame, kem beke tetyewon nelke labe? Jisas ere God eteri komke yaubekap, yuri ere etepkapke sene yeirte nenbe. Epe etep wom. \s1 Eme tame wuri erne wom, ere Judas eri yaku petem. \p \v 12 Aposel tame eme lam, Jisas ere Hevenke yim, sene eme Oliv kow mesginin yeirin eme Jerusalem komke sene yim. Jerusalem kom e Oliv kow mekinke tetan. \v 13 Jerusalemke yim, eme tiy peske petemenem akek yawon etek temenem. Etek temenem tame emri sig gwo. Pita, Jon, Jems, Andru, Filip, Tomas, Bartolomyu, Matyu, Alfius eteri yen Jems, Saimon Selot, Jems eteri yen Judas. Eme etek temenem. \v 14 Temenem, eme kir won eme kwokwos kwokwos wurik yan sin God erken tuma namdebetem. Kau ta, Jisas eteri nawo Maria, Jisas eteri maseken eme kir etek yin temenem, God eterken tuma namdebetem. \p \v 15 Yabel kau yimke, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme wurisubu emik yan siyewomenem. Tatame nogwape (120) eme siyewomenem. Yan simke, Pita ere teten emne tuma wusowum. \v 16 Ere etep wom. Ari geisimase, God eteri tuma, e tuma seken. Kiyi God Eteri Wou ere Devit erne yurik tete wos wusowum, Devit ere ek bas rasem. Ere Judas eterne bas rasem. Jisas erne pete yam tame emne Judas ere emne kelu peteram. Etepkap, Devit eri kiyi bas rasem tuma ere seken tem. \v 17 Kiyi Judas ere Jisas eteri anepoi tame temenem. Jisas ere erne wom, ere neremken yaku kerebetem. \p \v 18 Sene Judas ere Jisas erne pem tame emne kobo lam, ere kel peten ere sel wuri tukem. Tukem, sene ere etek waren selke apeken se pekan seken woran ere ek sam. \v 19 Samke, Jerusalemri tatame eme kir metem, Judas eri sam tuma eme kir metemke, eme ete sel sig Akeldama wobe. Sel eri sig somo Nepken Sel. \p \v 20 Sene Pita ere etep wom. Ete tuma ere Buk Songke tetan. Buk Song etepke wobe. \q1 Tame wuri mane etek temente. \q1 Eri ake noub bepou me temente. \m E siglou kir etep wobe. \q1 Akeite tame ere eri yaku pette. \p \v 21 Ete siglou etep wobe, etepkap nema akeite tame erne wote, ere Judas eri yaku pette. Jisas eterken nema sewurbetem tame wuri erne nema pette. \v 22 Kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wirubetem. Etep lam tame ere neremken som sewurbeten, yan Jisas ere Hevenke yawom. Etepkap tame nema erne wote, ere neremken yaku kerete. Jisas ere sene wayen yim tuma ete tame, ere ete tuma kir wusoute. \v 23 Etep womke, eme tame pes kiyi wom. Tame wuri eri sig ere Josep Barsabas Jastus. Tame wuri eri sig Matias. \v 24-25 Sene eme akei eme God erken tuma namden etep wom. Apei God, ne akei tame emri porere labe. Judas ere neri yaku mesginim, ere ker tetan komke yim. Nema gwo tame pes epne woye. Neren wom tame ne nemne peterate. Peterate, ne erne wote, ere neri yaku kerete. \v 26 Etep wom, sene eme satu sou tetem, Matias ere aposel tame tete yaku petem. Petem, ere ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri kei (11-pela) aposel tame emken yaku kerebetem. \c 2 \s1 God Eteri Wou ere yan yeirim. \p \v 1 Nabe nabek Juda tatame eme nowri awos petbetem, eme God erne pir wobetem. Etep tebetem yabel eme Pentikos yabel wobetem. Ete yabel tem, Jisas erne abobetem tatame eme yan wurisubuk simenem. \v 2 Simenem, agetage eme metem, marye eisau kenkap nelke yam. Etem simenem akek ken nogwape eisauwai eme metem. \v 3 Metem, sene eme lam, ker tawulkap wos temenem. Temenem, sitirmenem tatame emne ker tawulkap wos etemri tarek wurare wurare etek ten yam. \v 4 Ten yam, God Eri Wou ere tatame emne yan etemne gulelemke, eme akeite akeite kom tumak namdem. \p \v 5 Ete yabel Juda tatame nogwape eme kiyi akeite akeite nowsel mesginin yam, eme Jerusalem etek temenem. Ete tatame eme God eteri tuma meten tobobetem tatame, eme Pentikos awos eisau ate yam. \v 6 Yam, eme nelke yam ken eisau metem, eme yan lam, eme metem, God Eteri Wou gulelemenem tame eme akeite akeite kom tumak namdebetem. Etep metem, eme emri kom tuma kir etep meten eme wouken akem. \v 7 Wouken aken eme ep abo ep abon etep wom. Nemri tumak namdebe tame eme Galili distrikri tame. Eme neremri kom tame berai. \v 8 Eme mapeke neremri akeite akeite kom tuma sekenke namdebe? Neremri kom tame etem namdebekap, eme etepke namdebe, nema etep metye. \v 9 Nema akeite akeite provinsken kantriken etek yam. Nema kantri Partiak yam, kantri Midiak yam, kantri Elamke yam. Kau nema Mesopotemia distrikke yam, Judia distrikke yam, Kapadosia provinske yam. Kau nema Pontus provinske yam, Esia provinske yam. \v 10 Kau nema Frigia distrikke yam, Pamfilia distrikke yam, kantri Isipke yam. Kau nema Sairini kom mekinke tetan yekwok yam, Libia distrikke yam. Kau nema Rom komke yam. \v 11 Nema Rom komke yam tame, kau nema Juda tame seken, kau nema Juda tame berai, nema Juda tame etemri tebekap nema nenbe. Nema kau, nema ailan Krit tame, kau Arebia distrikri tame. God eter kerebe yaku eisau e eme wusoube, nema etep neremri tumak metbe. \v 12 Etep wom, eme wouken aken abolawoyim. Eme etemwou etemwou etep wometbetem. Beke eme etepkap tuma namdebe? \v 13 Etep wom, kau eme workwoyeken resen etep wom. Neremri tumak namdebe tame eme ok yaper an sisi peye, eke eme etepkap tebe. Eme etep wom. \s1 Pita ere tuma wusoubetem. \p \v 14 Sene Pita ere aposel tame ep yekwo let ep yekwo let tewo ges wuri kei (11-pela) tameken eme teten Pita ere tatame emne tuma noubke etep wom. Juda tatame, Jerusalemke yam tatame, kem wan raste. Emri nenbekap an kemne wusoute. \v 15 Akeite akeite tumak namdebe tame eme sisi beke pe. Berai. Keni nema ok yaper beke a. \v 16 Emri nenbekap kem abo. God eteri kiyi temenem tuma wusoubetem tame, Joel, ere etepke wusowum. \q1 \v 17 God ere etep wom. Nowsel yaper tete yabel mekin mekinte, an Ari Wou tatame emne newote nenbe. Kemri yedeyen, taureyen eme yuri tete wos wusoute. Kemri taureyen tame eme nugsi tuknalabe woskap late. Kemri keryen eme nugsik tuknalate. \q1 \v 18 Ye, Ari Wou an areri yaku kerebe tatame emne newote. Newote, eme yuri tete wos wusoute. \q1 \v 19 An rigrabe nelke nente nenbe. Kem lan wouken akte. Kem nep, ker, ker bou nogwape late nenbe. \q1 \v 20 Yabel ere beke kip pas. Lup te wolepai tete nenbe. Etep tetek, Keryen ere ek yate nenbe. \q1 \v 21 Tatame eme God eter etemne kobo late womette, ere emne kobo late, eme noub tete nenbe. \m Kiyi temenem tame, Joel, ere etep wom. \p \v 22 Pita ere sene etep wom. Juda tame, kem ari tuma noub mette. An kemne Nasaret komri Jisas eterne kemne wusoute. God ere Jisas eterne won yam, ere wos yenbo nogwape nenbetem, ere rigrabe nenbetem, ere yaku eisau kerebetem. God ere erne mure eisau newon ere ete wos nenbetem. Kem etep lam, kem abom, God ere erne won yam. \v 23 Kiyi God ere eteri porerek Jisas erne keremri letke rasem. Rasem, wule yaper nenbetem tame eme erne mek kwuran kwanen ek sam, kem lewouke lam, kem emne beke wotake. Etepkap, kem erne pen sam. \v 24 Sam, God ere Jisas eteri sam mus lam, eri sam mus ere akei peten petewarem, ere erne wou sene newom, ere yenbo tem. Tame sabe wule Jisas erne keresuklawoyim. \v 25 Kiyi Devit ere Jisas eterne abon etep wom. \q1 An lam, God ere arenken mekin tetan. Ere arenken tetan, ere ane mure newobe, an beke kip ak. \q1 \v 26 Etepkap an metekwasye, an erne tuma yenbo wobe. An metten, an sate, an noub temente. \q1 \v 27 Ne ari wou beke kip mesginte, an gabo komke beke kip yi. Ne ane beke kip mesgin, neri yen yenbowai ere beke kip kupoi. \q1 \v 28 Noub som temente wule ne ane peteram. Ne arenken temente, an metekwaste. \m Jisas eri wom tuma Devit ere etep bas rasem. \p \v 29 Pita ere emne sene wom. Ari geisimase, neremri warege Devit eterne an kemne wusoute. Ere ete tuma bas rasem, ere eter maime beke bas ras. Devit ere sam, eme erne meike rasem. Eri sele mei som tetan. \v 30 Devit ere God eri tuma wusoubetem tame, God ere erken tuma namderasem. God ere Devit erne etep wom. Yuri neri nan ere neren tetankap etep tete nenbe, ere kom panen site nenbe. \v 31 God ere yuri tete wos Devit ere etep metem. Ere metem, Krais ere sate, God ere erne wou sene newote. Devit ere etep kiyi metem, ere etep wom. God ere Krais erne som beke kip mesgin, ere gabo komke som beke kip te, ere beke kip kupoi. Etep wom. \v 32 Nema lam, God ere Jisas erne wou sene newom. Nema etep lam, nema kemne etep wusoube. \v 33 God ere erne wou sene newon ere wayen ere God eteri yamame yekwori wolbaye yenbok siten. God ere kiyi womkap, ere etep nenem, ere Eteri Wou Jisas erne newom. Newom, ere Wou erne nemne won yan newoye. Gwotepte kem etep metbe, etep labe. \v 34 Devit eter ere God eteri komke beke yau. Devit ere Krais eterne abon ere eke bas rasem. \q1 Keryen God ere areri Aneyen erne etep wom. Ne Aneyen, ne yan ari yamame yekwok site. \q1 \v 35 Yuri an wote, ne nereri peiktame emne teitkwunte. Ne emne panen site nenbe. \m Devit ere etep bas rasem. \p \v 36 Pita ere sene etep wom. Kem Juda tame, kem noub mette. Jisas erne kem me kwuran kwanem. Ete Jisas ere Krais, God ere erne yaku newom. Pita ere etep wom. \s1 Tatame nogwape eme God erne pap yewom, eke eme emne baptais ok wiruwum. \p \v 37 Tatame eme Pita eteri tuma metem, eme sebera yan pap yaper tem. Eme Pita eterken aposel tameken emne etep wometem. Lakemase, nema beke nente, God ere nemne kobo late? \v 38 Pita ere awosein etep wom. Kem wurare wurare kemri kiyi nenbetem wule yaper akei mesginin sene mane nente. Sene nema Jisas eteri sigke won kemne wurare wurare baptais ok wirute. Kem etep tete, God ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte, ere Eteri Wou kemne bepou me newote. \v 39 Kiyisape God ere wom, ere Eri Wou kemne newote wom. Ere keremne, keremri yen emne etep wom, ere akeite tatame mak te mak te emne etep kir wom. Ere kenem tatame etemne ere Eri Wou emne newote. Pita ere etep newote wom. \p \v 40 Pita ere tuma emne sene wusowun, ere emne tuma nogwape wusowum. Ere etep wom. God ere wule yaper nenbe tatame emne paku pete. God ere kemne kip etemken pete wurken, eke kem God erne kenawaike abote. \v 41 Etep womke, tatame nogwape eme eri tuma kenawaike metem, emne baptais ok wiruwum. Ete yabel, tame nogwape (3 tausen) eme Jisas erne kenawaike abom. \s1 Kiyiri Kristen emri nenbetem wule yenbo. \p \v 42 Kristen eme aposel tame emri tuma kwokwos kwokwos metbetem, eme metekwasbetem, eme wurisubuk temenem. Eme Jisas erne abon eme wurisubuk sin awos abetem, eme God erken tuma kenake namdebetem. \v 43 Aposel tame eme rigrabe kenake nenbetem, tatame nogwape eme lan wouken akbetem. \v 44 Jisas erne kenawaike abom tatame eme kwokwos kwokwos wurisubuk sibetem etemri wos lakemase emne newobetem. Wos nogwape temenem tatame eme wosken berai tatame emne wos newobetem. \v 45 Newobetem, eme etemri selken wosbasken etep tukbetem, eme kel peten wosken berai tatame emne newobetem. \v 46 Etep tebetem, eme selpap wurik tem, eme God eteri ake eisauke kwokwos kwokwos yin God erne sekwo lomen erken tuma namdebetem. Eme akek yin wurisubuk sin awos abetem, eme metekwasbetem. \v 47 Metekwasbetem, eme etep wobetem. God ere yenbo. Etep wobetem, komri tatame eme etep labetem, eme etep wobetem. Jisas erne kenawaike abobe tatame eme tame yenbo. Etep wobetem. Kwokwos kwokwos God ere tatame emri wule yaper peten sepitbetem, Jisas erne abobetem tatame eme nogwape tebetem. \c 3 \s1 Tewo yaper tame erne Pitaken Jonken epe erne noub eyarem. \p \v 1 Perpe Juda tatame eme God erken tuma namdebetem, Pitaken Jonken epe God eteri ake eisauke yim. \v 2 Yim, tame wuri erne kiyi nawo te erne warwiyim, ere tewo yaper temenem. Temenem, kwokwos kwokwos tatame eme ete tewo yaper tame erne sen yan God eteri ake eisau eru tumak sirubetem. Eru teri sig e gwo, Le Yenbo Labe Eru. Sirubetem, ete tame ere sin God eri akek wurbetem tatame emne kel nasegerebetem. \v 3 Pitaken Jonken epe wurte nenbetem, ere epne kel wometem. \v 4 Wometbetem, epe eterwoune som lek temenem, Pita ere etep wom. Ne nesetne la. \v 5 Ere epne lan etep abom. Epe ane woskap newote wobe. \v 6 Pita ere erne etep wom. An kel berai, an nene akeite woske newote. Nasaret komri Jisas eteri murek an nene wobe. Ne epe wayen teten sewurte. \v 7 Etep wom, Pita ere erne yamamek keren nenewayen tetruwum, agetage ete tame ere tewoken wangwoleken yenbo tem. \v 8 Ere wayen teten ere me yim. Etep tem, ere etepke God eteri ake eisauke wurin God erne pir wobetem. Wursuwurin ere me kerpen metekwasen sewurbetem. \v 9 Tatame nogwape eme erne etep lam, ere sewuren God erne tuma yenbo wobetem. \v 10 Etep lam, eme etep wom. Ete tame ere kiyi kel nasegerebetem. Le Yenbo Labe Eruke ere etek sin tatame emne kel wometbetem. Sene ere yenbo teye. Etep won, eme wouken akem. \s1 Pita ere God eteri ake eisauke tuma wusowum. \p \v 11 Kiyi tewo yaper temenem tame ere Pitaken Jonken epne let kerebetem, tatame nogwape eme yan etem temenem emik yan siyewom. Emri temenem emi eri sig e Solomon Eteri Makle. Yan lam, eme wouken akem. \v 12 Pita ere tatame emne lan ere emne etep wom. Israelri tatame, kem beke wouken akye lakerebe? Kem mapeke abobe? Nesetri porerek nesa ete tame erne yenbo nenye, ere sewurbe? Berai. Kap kem abobe, nesa tame yenbo, nesa erne yenbo nenye, ere sewurbe? Berai. Neset, nesa kuyese beke nen. \v 13 Neremri warege Abraham, Aisak, Jekop etemri God, neremri yeiwarege etemri God ere eri yaku kere tame, Jisas, eri sig eisau wom. Kerem, kem Jisas erne etemri peiktame emne newom. Pailat eter, ere Jisas erne pen sate wotakem, ere erne won yite abom. Kerem, kem Pailat eteri bitimik temenem, kem etep wom. Jisas ere tame yaper. Etep wom. \v 14 Jisas ere wule yaper wuri beke nen, ere tame yenbowaike. Kem erne magel tayen kem Pailat erne etep wom. Ne Jisas erne mane won yite. Alwo pe tame wuri ere ake yaperke tetan, ne erne komke won yite. Kem etep wom. \v 15 Nema Jisas erne kenawaike abote, nema noub som temente. Ete Jisas erne kem pen sam. Sam, God ere erne eyaren erne wou sene newom, ere sene wayen yim. Wayen yim, nesa etep wusoube. Nema erne sene lam, nesa kemne etep wusoube. \v 16 Gwo tame erne kem laten. Kiyi ere tewo yaper temenem tame. Nesa Jisas erne kenawaike abon eri sig woye, eke tame ere sene yenbo teye. Jisas ere nesetne porere yenbo newon nesa erne kenawaike abon, nesa ete tame erne woye, eke ere sene yenbo teye. Kem etep laye. \p \v 17 Geisimase, an metten, kerem, kemri komri keryen o apeilakeken kem eikse, kem Jisas erne pen sam. \v 18 Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame eme tatame emne tuma won etep wobetem. Krais ere mus nogwape eisau mette nenbe. Eme etep wobetem. Ete wos God ere nenem. God ere Jisas erne lam, Jisas ere mus eisau metem. \v 19 Etepkap, keremri wule yaper kem pap yaper met. Kem keremri kiyiri porere magel taite, kem God erne womette, ere kemne porere yenbo newote. Etep tete, ere kemri nenbetem wule yaper peten sepitte. \v 20 Ere keremken temente, kem ege site. Eter wom tame, Jisas erne ere kemne sene won yate. \v 21 Jisas ere God eteri komke tetan, ere God erne kouten. God ere akei wos sene noub nentek, Jisas ere sene ek yate nenbe. Kiyisape God eteri tuma wusoubetem tame eme etep wom. \p \v 22 Neremri warege, Moses, ere tatame emne etep wom. Keryen God ere ane kemne won yamkap, ere kemne tuma wusou tame wuri won yite. Ete tame ere keremri tame wuri. Eri wote tuma kem noub met. \v 23 Tatame eme etemri tuma beke kip met, eme God eteri tatame etemken beke kip temen, eme yaper tete nenbe. Moses ere etep wom. \v 24 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame nogwape, Samuel eter, yuri temenem tuma wusoubetem tame etem, eme etepwou wom. Gwopte tetan wos eme kiyi wusowum. \p \v 25 Ete tuma wusoubetem tame eme kemri yeiwarege. Kiyi God ere neremri warege emne tuma namden emne yenbo nente wom. God ere neremne kir nemne yenbo nente nenbe. Kiyi God ere neremri warege Abraham erne etep wom. Nereri yennan etemke an nowselri tatame akei emne yenbo nente nenbe. \v 26 Etepkap, God ere eri yen erne won yan ere Juda tame kemne kiyi yam, ere kemne yenbo nente yam. Kem kemri nenbe wule yaper mesginte, ere kemne yenbo nente. Pita ere etep wom. \c 4 \s1 Eme Pitaken Jonken epne ake yaperke won wurim. \p \v 1 Pitaken Jonken epe tatame emne som wusoubetemke, kau tame eme epne late yam. God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake etem, God eteri ake eisau lakerebetem tame etemri apeilake eter, Sadyusi tame etem eme epne late yam. \v 2 Yan lam, eme epne pap wayem. Epe tatame emne etep wusoubetem. Jisas ere wou sene peten selek sene wayen yim, etep tem, sabe tatame eme yuri selek sene wayen yite nenbe. Epe etep wusoubetem, eme epne eke pap wayem. \v 3 Pap wayem, eme epne peten ake yaperke won wurim. Teketem, eme epne neir wuri keresukun tuknam. \v 4 Tatame nogwape eme epri tuma metem, eme Jisas erne kenawaike abom. Jisas erne kenawaike abom tatame emne eme sarem, eme ok yen ok tame nogwapewai (5 tausen). \s1 Eme Pitaken Jonken epne kaunsil tame etemri bitimik tuma namdem. \p \v 5 Kwokwos Juda etemri apeilake, Moses eri wule wusoubetem tameken eme Jerusalem komke yin poyim. \v 6 God eteri akek yaku kere tame etemri apeilake, Anas ere gwo, Kaiafas ere gwo, Jon ere gwo, Aleksander ere gwo, apeilake etemri somo nuk nogwape eme kir yan etemken poimenem. \v 7 Poimenem, eme aposel tame pes epne etemri bitimik won teten eme epne ek wometem. Kep tewo yaper temenem tame erne mapeke eyarem? Eikeri mure, eikeri sigke kep ete wos nenem? \p \v 8 God Eri Wou ere Pita eterken temenem, Pita ere emne awosein etep wom. Kem Israelri apeilake, an kemne wobe. \v 9 Nesa tewo yaper temenem tame erne eyarem. Kem eteke wometbe. Ete tame ere mapeke yenbo tem? \v 10 Kem akei, kem mette. Akei Israel tatame, etem eme kir akei mette. Nasaret komri Jisas Krais eteri mure, eteri sigke ete tame eri tewo yenbo tem. Ete tame ere keremri bitimik tetan. Jisas eterne kem erne mek kwuran kwanen sam, sene God ere erne wou sene newom, sene ere selek sene wayen yim. \v 11 God eri siglou Jisas eterne eke wobe. \q1 Kem ake yaku kere tame, kem ake kerebe, kem kiyi sepitim kwat sene peten ake etek kerem. Ete kwat ere nawo kwat, ere kwat yenbowai. \m Etep wobe. Jisas eter ere ake nawo kwatkap. \v 12 Eterwou ere nemne kobo lan nemne sene pette nenbe. God ere Jisas eterwoune nemne won yam. Ere akeite tame beke won ya. Jisas eterwou ere nemne sene peten neremri wule yaper peten sepitte. Etep wom. \p \v 13 Kaunsil tame eme Pitaken Jonken epne lam, epe skul kiyi beke wuri si, epe mureken ten epe tuma noub wusoubetem. Etep lam, eme wouken akem. Sene eme abon etep wom. Epe Jisas eteri anepoi tame, etepkap eke epe tuma yenbo noub wusoube. Etep wom. \v 14 Eme lam, tewo yaper temenem tame ere sene yenbo tem, ere Pitaken Jonken etepken temenem. Etep lam, eme tuma rebe tem. \p \v 15 Sene Juda etemri apeilake etemri kaunsil tame eme epne etep wom. Kep ep yekwok wurte. Wurim, eme etemwou etemwou tuma wuri namdem. \v 16 Eme etep wom. Nema epne mapeke nente? Epe tewo yaper temenem tame erne yenbo nenem. Jerusalemri tatame nogwape eme etep lam. Nema etep mane neiste. \v 17 Akeite tatame eme ete tuma mane kip mette, etepkap nema epne wotakete, epe Jisas eri sig sene mane wote. Epe wote, nema epne tuma namdete. \v 18 Etep womke, eme epne sene wopeten woran epne worwor etep wom. Kep Jisas eri tuma sene mane wusoute, Jisas eri sig kep sene mane wote. \p \v 19 Epe emne awosein etep wom. Kem abote. God ere wom wos nesa mesginin keremri tuma mette, God ere mapeke wote? Ere yenboke wote o? \v 20 Jisas ere nenbetemkap nesa lam, eri wobetemkap nesa metem. Etep nenbe, nesa akei wusoute. Nesa tuma rebe beke kip te. Epe etep wom. \p \v 21 Kaunsil tame eme epne tuma worwor sene won eme epne sene won yim. Komri tatame eme epri nenem rigrabe lam, eme metekwasen God erne pir wom. Etepkap, kaunsil tame eme me akem, eme epne ake yaperke won wurte abolawoyim. \v 22 Ete tewo yaper sene yenbo tem tame eri nabe nogwape (40-pela). \s1 Kristen eme God erne etep wom. Ne nemne mure newotek, nema neri yaku kerete. \p \v 23 Pitaken Jonken epe ake yaper mesginin epe epri tamesip emne late yim. Yim, God eri akek yaku kerebetem tame etemri apeilake eri tuma, Juda etemri kaunsil tame etemri tuma epe yin tamesip emne wusowum. \v 24 Eme epri tuma metem, eme God erken tuma namden etep wom. Keryen, ne nelken selken gare okken akei seikim. Nelke tetan wos, selke tetan wos, okke tetan wos, ne akei seikim. \v 25 Kiyi Nereri Wou ere neremri warege Devit erne tuma wuri wusowum. Devit ere nereri yaku kere tame, ere wom tuma ere etep wom. \q1 Akeite komri tame, eme Juda tame berai, beke eme pap wayem? Beke tatame eme nene yaper nente wom? \q1 \v 26 Komri komri apeilake eme naite kowum. Kaunsil eme wurisubuk poyin, eme God eterken Krais eterken epne teitkwunte wom. \m Devit ere etep kiyi bas rasem. \p \v 27 Ete tuma seken tem. Herot eter, Pontius Pailat eter, Romri tame etem, Israelri tatame etem, eme gwo komke poyim, Nereri Yen yenbo, nereri wom tame eterne eme erne teitkwunte wom. \v 28 Apei God, ne mureken ne porereken kiyi ne yuri tete wos womkap, eme etep nenem. Eme Jisas erne pen sam. \v 29 Apei God, ne ek met. Eme nemne yaper woske nente woye. Eme nemne ei nenbe. Nema nene wometbe, ne nemne kobo late, nema beke ak, nema neri tuma noub wusoute. \v 30 Ne let kere tewo kere tatame emne eyarte. Ne nemne wote, neri yaku kere tame yenbo, Jisas, eteri sig yenbo nema wote, nema rigrabe nogwape nente. Eme God erne etep wom. \p \v 31 Eme God erken namden mesginim, emri simenem ake ere peya payem. God Eteri Wou ere etemne gulelem. Gulelem, eme beke ak, eme mureken tem, eme God eteri tuma noub wusoubetem. \s1 Kristen nogwape eme porere wurik tem. \p \v 32 Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme porere wurik tem, eme wurare wurare etep wom. Ari wos e areri woswou berai. E tatame nogwape etemri wos. Eme etepwou nenbetem. \v 33 Aposel tame eme nogwape mureken temenem, eme tuma wusoubetem. Jisas ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma eme etep wusoubetem. Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne God ere yenbo nenem. \v 34 Etepkap, etemri tame wuri wos beke abo. Eike sel temenem o ake temenem, akeite tame eme tuken eme kel petbetem. \v 35 Emri petbetem kel eme aposel tame etemne newobetem, eme peten wosbasken berai tatame etemne newopit peteyabetem. \p \v 36 Livai tame ere Saiprus ailanke yam, ere etemken temenem, eri sig Josep. Aposel tame eme erne akeite sig tem. Tem sig Barnabas. Ete sig eri somo Kuye Kwaye Tuma Wobe Tame. \v 37 Ete tame eri sel akeite tame eme tukem, kel ere peten aposel tame emne newom. \c 5 \s1 Ananaiasken Safairaken epe wule yaper nenem. \p \v 1 Tame wuri eri sig Ananaias, ere taken, ta teri sig Safaira. Tame ere epne sel tuken epe kel petem. \v 2 Petem, ta te kir wom, kel kau ere sem, kau ere aposel tame emne newon etep wom. Petye kel ab ete. \v 3 Pita ere Ananaias erne etep wom. Ananaias, beke Satan ere nene guleleye, eke ne tuma yikwokwoye? An petye kel te ab eteke. Ne etepkap teye, ne God Eteri Wou erne tuma yikwokwobe. \v 4 Ne ete sel beke newon tukte sel e nereri. Ne sel tukem, ete kel e nereri. Etepkap, beke ne porere yaper peten ete wule yaper nenye? Ne tamewoune beke tuma yikwokwo. Ne God eterne kir tuma yikwokwoye. \v 5 Ananaias ere ete tuma metem, ere agetage waren tuknan me sam. Etep temke, eme kenake akem. \v 6 Etep ten kau muyen si tame eme eri kupa peten matek leyen sen yin meike rasem. \p \v 7 Kerake nenem, Safaira te yan woram, te beke met, tame ere sam. \v 8 Yan woramke, Pita ere tene etep wometem. Gwo kel kep nemne newoye, kep kiyi selke petem kel, ab ete o? Te wom. Ye, ab ete kem petye. Te etep wom. \v 9 Ere tene sene etep wometem. Beke kep kir won God Eri Wou erne seilaye? Metye. Muyen si tame eme neri tame erne sen yin meike rasye, eme sene yabe. Eme ake eruke teteten. Eme nene kir sen yin meike raste nenbe. \v 10 Etep womke, agetage te Pita eteri tewo borke waren san tuknam. Muyen si tame eme woran lam, ta te san tuknamenem, eme tene pet sen yin tame eterne rasem meike tene etek kir rasem. \v 11 Jisas erne abobetem tatameken akeite tatameken eme etep metem, eme kenake akem. \s1 Aposel tame eme akeite akeite rigrabe nenbetem. \p \v 12 Aposel tame eme rigrabe tatame emne nenem. Jisas erne abobetem tatame eme God eteri ake eisauke yin maklek kwokwos wuri kwokwos wuri poyim. Emri poibetem emi eri sig e Solomon Eteri Makle. \v 13 Poibetem, akeite tatame nogwape eme etep abobetem. Jisas erne abobe tatame eme yenbo. Etep abobetem, eke eme Jisas erne kenawaike abobetem tame etemken beke poi. Eme me akem, eke eme etemken beke poi. \v 14 Tatame nogwape eme beke ak, eme Jisas erne kenawaike abom, eme nogwapewai tem. \v 15 Tatame nogwape eme aposel tame emri nenbetem rigrabe eme eyi metmenem. Metmenem, eme let kere tewo kere tatame sen yin keluke yin tukna rewo petan etek rasrubetem. Eme etepke abom. Pita ere gwo keluke yate, eri wou kelu ep yekwok yate nenbe. Pita eri wou let kere tewo kere tatame emne tousin yite, eme yenbo tete. Eme etepke abom. \v 16 Tatame nogwape eme Jerusalem kom mekinke temenem, eme Jerusalemke yam. Eme let kere tewo kere tatame, omugabo gulelemenem tatame emne kir panen yam. Panen yam, aposel tame eme emne eyarem, eme akei yenbo tem. \s1 Aposel tame eme ake yaperke temenem, God eteri komri tame ere emne sene won yim. \p \v 17 God eteri ake yaku kere tame etemri apeilake eter, etemri somo nuk etem, Sadyusi tameken eme aposel tame emri yaku lam, eme emne pap wayen eme emne yaper nente tuma namdem. \v 18 Namdem, eme aposel tame emne keresukun ake yaperke won wurim. \v 19 Ake yaperke won wurin temenem, neirke God eteri komri tame ere yan ake yaper eri eru latrasen ere aposel tame emne sene won worakwutem. Ere emne etep wom. \v 20 Kem yin God eteri ake eisauke yin teten tatame emne tuma wusoute. Eme Jisas eterken noub temente. Kem emne etep wusoute. \v 21 Etep womke, ei beramke, aposel tame eme yin God eteri ake eisauke wurin tatame emne tuma tasen wusowum. \p God eri ake eisau eri apeilake eter, etemri somo nuk etem eme Juda etemri kaunsil etemken wurisubuk sin tuma namdebetem. Namdebetem, eme ake yaperke tuma wopitin etep wom. Kem aposel tame emne panen ya. Etep wom. \v 22 Nau se tame eme ake yaperke yin emne soplawoyim. Aposel tame eme etek beke temen. Etep lam, nau se tame eme kaunsil tame emne sene yan etep wom. \v 23 Nema ake yaperke yin laye, ake yaper eru noub kitmenem, lakerebetem tame eme eruke tetyewomenye. Nema eru laten wurin nema lawoiwo, tame beke te. Etep wom. \p \v 24 God eteri akeri apeilake etem, God eri ake lakere tame etemri apeilake etem eme etep meten eme ep abo ep abom. Eme etep wom. Mapeke etepkap teye? \v 25 Etep sin wobetemke, tame wuri ere yan woran etep wom. Kem ake yaperke won yim tame eme sene God eteri ake eisauke woran teten tatame emne tuma wusoube. \v 26 Etep womke, God eteri ake lakere tame etemri apeilake ere nau se tameken eme God eteri ake eisauke yin ete tame emne peten sene panen yam. Panen yam, lakerebetem tame eme komri tatame emne akem, eke eme aposel tame emne beke pe. Eme etep wom. Komri tatame eme nemne kap pap mane wayen, nemne pape paku peten kip seitin pete wurken. Etep wom. \s1 Aposel tame eme kaunsil tame emne tuma wusoute beke ak. \p \v 27 Eme aposel tame emne panen woran kaunsil tame etemri bitimik tetem. Tetem, God eteri akeri apeilake tame ere emne etep wometem. \v 28 Kiyi nema kemne kenake etep wom. Kem tatame emne tuma mane wusoute. Jisas eri sig kep mane wusoute. Kem nerem womkap beke nen. Jerusalemri tatame nogwape eme kemri tuma mette wurken. Kem emne etep wobe. Kaunsil tame eme Jisas erne pen sam. Etep wobe. \v 29 Pita ere aposel tameken eme awosein etep wom. Nema God eteri tuma noub meten tobote. Tatame emri tuma nema etep beke kip meten tobo. \v 30 Kem Jisas erne me kwuran kwanen sam. Neremri yeiwarege etemri God ere Jisas erne yenbo nenen ere selek sene wayen yim. \v 31 Selek sene wayen yim, ere neremri Keryen, ere neremne Kobo Labe Tame, ere God eteri yamame yekwok siten. Etek siten, Israelri tatame eme erne womette, ere neremri wule yapersaper peten sepitte, ere emne porere yenbo newote. \v 32 Nema tatame emne etep wusoube, God Eteri Wou eter kir emne wusoube. Tatame eme God eri tuma noub meten nente, God ere Eri Wou emne newote. Etep wom. \s1 Gamaliel ere kaunsil emne etep wom. Kem aposel tame emne elen wote. \p \v 33 Kaunsil tame eme Pita eri tuma metem, eme pap kenake wayen, eme aposel tame emne pen sate wom. \v 34 Kaunsil tame wuri, eri sig Gamaliel, ere Farisi tame, ere etemken temenem. Ere Moses eri wule wusoubetem tame. Tatame nogwape eme erne metekwasbetem. Ere wayen teten etep wom. Aposel tame emne kem won kom genik wurte. Eme nemri namdete nenbe tuma kip mette wurken. Etep womke, eme emne panen woram. \v 35 Gamaliel ere kaunsil tame emne etep wom. Kem Israelri tame, kem ari tuma ek met. Kem tame emne be wos nente, kem kiyi abolate. \v 36 Kiyiri tame wuri, Teudas, ere yan etep wom. An Israelri apeilake. Etep womke, tame nogwapewai (400) eme eterwouke tem. Yuri ei nai tame eme Teudas erne pen sam, eri somo nok eme akei yikwute yakwutem. \v 37 Sene gavman eme akei tatame emri sig peten siglou eisauke bas rasem. Ete yabel tem, tame wuri, Galiliri Judas, ere etep wom. An Israelri apeilake tame. Etep wom, tatame nogwape eme eteri wakse tem, yuri ei nai tame eme Judas erne pen sam, eri somo nok eme akei yikwute yakwutem. \v 38 An kemne wobe. Kem ete aposel tame emne mesginin yi. Aposel tame eme etemri porerek ete yaku kerebe, ete yaku ere agetage yaper tete nenbe. \v 39 Aposel tame eme God eteri murek kerebe, yaku ere som temente. Kem God erken mane naite. Ere etep wom, Kaunsil tame eme eri tuma metem, eme kir etep wom. \s1 Eme aposel tame emne pem, aposel tame eme beke ak, eme me metekwasem. \p \v 40 Kaunsil tame eme aposel tame emne sene panen woran eme paku peten pen etep wom. Jisas eri sig kem tatame emne mane sene wusoute. Etep won eme emne sene won yim. \v 41 Yim, aposel tame eme etep wom. Nema Jisas eri yaku kerebe, nema mus metbe, nema me metekwasbe. God ere nemne labe, nema mureken, eke nema mus metbe. Etep wom. \v 42 Kwokwos kwokwos eme God eteri ake eisauke wurin, eme tatame etemri ake kir wurbetem, eme Jisas eri tuma yenbo tatame emne wusoubetem. Eme etep wom. Jisas ere Krais, God eter won yam tame. Etep wobetem, eme ete yaku beke mesgin. \c 6 \s1 Eme tame nogwape (7-pela) emne wom, eme aposel etemken yaku kerete. \p \v 1 Yuri Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme nogwapewai temke, kau eme Grik tuma namdebetem, kau eme Hibru tuma namdebetem. Etep ten eme ei nayim. Grik tuma namdebetem tame eme etep wom. Kem Hibru tuma namdebe tatame, eme awos newobe, keremri wane ta eme awos nogwape petbe. Neremri wana ta eme nogwape beke pet. \v 2 Aposel tame nogwape (12-pela) eme Jisas erne abobetem tatame etemken sin tuma namdem. Eme etep wom. Nema tame nogwape (12-pela), nema awos newobe, e yaper. Nema etep nente, mapeke nema God eri tuma tatame emne wusoute? \v 3 Geisimase, kem tame nogwape (7-pela) emne yaku newote. Etem eme awos lakere tame tete, eme awos newopit peteyate. Gwopkap tame emne kem ete yaku newote. God Eteri Wou ere etemken tetan. Eme porereken tame. Akeite tame eme emne yenbo wobe. Etepkap tame emne kem yaku newote. \v 4 Etep nente, nema aposel tame nema kwokwos kwokwos God erken tuma namdete, tatame emne God eteri tuma wusoute. \p \v 5 Jisas erne abobetem tatame eme kir wom, eme Stiven erne yaku newom. Stiven ere God erne kenawaike abobetem, God Eteri Wou ere eterken temenem. Eme akeite tame emne kir yaku newom. Emri sig gwo. Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas, Nikolas. Nikolas ere Antiok komri tame. Kiyi ere Juda tame berai, sene ere Juda etemri nenbetemkap ere nenbetem. \v 6 Emne yaku newom, tame eme emne aposel tame etemke panen yim, aposel tame eme God erken tuma namden eme tame nogwape (7-pela) emri let tarek kerem. Let tarek kerem, eme emne yaku newom. \p \v 7 Tatame nogwape eme God eteri tuma metem. Jerusalemri tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abobetem. God eteri akek yaku kerebetem tame nogwape etem kir eme Jisas erne kenawaike abobetem. \s1 Juda tame eme Stiven erne tuma namdem. \p \v 8 God ere Stiven eterken temenem, eri mure eisau, ere rigrabeken akeite wosken yenbo nenbetem. \v 9 Kau tame eme Stiven erne teitkwunte wom, eme erken tuma wale kap naibetem. Eme Friman Sosaiti tame, eme God eteri ake nebule etek erne sukye worabetem. Ete tame eme kom peske yam tame. Eme Aleksandria komke yam, Sairini komke yam. Juda tame kau eme Silisia provinske yam, Esia provinske yam, etem kir eme Stiven erken tuma walekap naibetem. \v 10 God Eri Wou ere Stiven eterken temenem, ere porere yenbo temenem, ere tuma yenbo emne awosein wobetem, eme Stiven eri tuma teitkwunlawoyim. \v 11 Teitkwunlawoyim, eme akeite tatame emne kel newon eme tuma yikwokwon etep wom. Stiven ere tuma yaper Moses erken God erken epne wom. Eme ete tuma me yikwokwom. \v 12 Etep tem, tatame nogwape, apeilake tame, Moses eri wule wusoubetem tame eme ete tuma metem, eme Stiven erne pap kenake wayem. Pap kenake wayem, eme yan Stiven erne keresukun Juda etemri kaunsil tame etemri akek panen yim. \v 13 Kaunsil etemri akek yin wurim, yikwokwo tuma eme sene etep yikwokwon etep wom. Gwote tame Stiven ere God eri ake eisau tewok tewok wobetem, Moses eri wule ere tewok tewok tuma yaper wobetem. \v 14 Nema etep metem, Stiven ere etep wom. Nasaret komri Jisas ere God eri ake eisau berayewote nenbe, Moses eri wule ogwon akeite wule tete. Stiven ere etep wom, eme ete tuma me yikwokwom. \v 15 Tatame nogwape eme kaunsil tame etemken simenem, eme Stiven erne lek temenem, eri bitimi labetem, ere God eteri kom tame bitimikap. \c 7 \s1 Stiven ere kaunsil emne tuma wusowum. \p \v 1 God eteri akeri apeilake ere Stiven erne etep wometem. Emri woye tuma ere seken o? \v 2 Stiven ere erne awosein etep wom. Ari a, lakemase, kem wan tai. Kiyi nemri warege Abraham ere Mesopotemia selke temenem, ere Haran komke mak yimenem, God ere yenbowaike, ere Abraham erne late yim. \v 3 Late yim, ere erne etep wom. Ne neri maime kom, neri kom tame emne mesginin yite, an nene nowsel wuri peterate. \v 4 Etep womke, Abraham ere Kaldia tatame emri nowsel mesginin yin Haran komke yin tem. Etek temenem, Abraham eteri a ere sam, God ere Abraham erne etep wom. Ne Israel selke yin tete. Ere yam, gwopte nema gwotek siten. \v 5 Yam, God ere Abraham erne ete sel beke newo. Kerawai etepwou beke newo. Ere bepou me yin temenem. Ere ete tuma namden omom, Abraham eteri gwote yennan eme gwo sel yurik pette nenbe. Ete yabel, God ere Abraham erken tuma namderasem yabel, Abraham ere yenken berai. \v 6 God ere Abraham erne etep wom. Neri yuri yennan eme akeite selke tete nenbe. Eme akeite tameri yaku kerete nenbe, eme kel beke kip pet, eme yakusubu kerete nenbe. Akeite selri tame eme neri yuri yennan emne paku pebetete nenbe, nabe nogwape (400) eme ete selke temente nenbe. \v 7 Tame eme neri yuri yennan emne paku pete, an emne awosein pete nenbe. Yennan ete sel mesginte, eme yan gwote selke ten arene sukye worate. \v 8 Etep womke, God ere Abraham erne wule newon ere etep wom. Kem kemri taureyen emne somo kwunte. Etep tete, kem late, ari wom tuma ere tuma seken. Etep wom. Yuri Abraham ere keryen temenem, eteri ta te yen warwiyim. Yen eri sig Aisak. Yen eri yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur keyem (8-pela), Abraham ere yen erne somo kwunem. Yuri Aisak ere eri yen Jekop erne kir somo kwunem. Yuri Jekop ere eri yen nogwape (12-pela) emne etepwou nenem. Ete yen eme Juda tatame etemri apeilake tame yuri tem. \p \v 9 Ete tame eme etemri mase Josep erne pap wayem, eme erne akeite kantriri tame emne newon lake eme kel petem. Kel petem, Josep erne kantri Isip tame erne panen yin etemri kantri Isipke temenem, ere akeite tatame etemne yakusubu kerebetem. Kerebetem, God ere Josep eterken temenem. \v 10 Eme erne yaper nenbetem, God ere Josep erne kobo labetem, ere noub temenem. Josep ere kantri Isip etemri keryen, Fero, eteri bitimik tetem, God ere Josep erne porere yenbo newom, Fero ere lam, Josep ere tame yenbo, eke ere Josep erne etep wom. Ne ari ake eisau lakerete, ne kantri Isip kir lakerete. Fero ere erne etep wom. \p \v 11 Yuri kantri Isipken kantri Kenanke temenem tatame etemri awos yabel kerke eyin saiwom. Akei tatame eme kwoi an saiwobetem. Nemri yeiwarege eme awosken berai. \v 12 Etep tem, Jekop ere tuma metem, awos nogwape Isipke temenem. Etep metem, ere nemri yeiwarege tewo wurik emne won kantri Isipke yin awos tuken sen yam. \v 13 Yuri eme sene yim, Josep ere eri sig emne wusowum, Keryen Fero ere Josep eteri lakemase emne lam. \v 14 Sene Josep ere eri a, Jekop, erne tuma wopitin etep wom. Kem akei, kem Isipke ya. Jekop eri yenta, yaku kere tameken eme nogwape (75-pela) temenem. \v 15 Etep womke, Jekop ere Isipke waren yim. Yim, yuri ere etek sam, nemri yeiwarege eme kir etek saiwom. \v 16 Yuri eme Jekop eteri ya tareken nemri yeiwarege etemri ya tareken peten Sekim komke sen yin etek rasem. Ete rasem sel, kiyi Abraham ere Hamor eteri yen etemne sel kelke tukem. \p \v 17 God ere Abraham eterken namderasem tuma ere nente wule mekin tem, nemri yeiwarege eme kantri Isipke temenem, eme nogwapewai tem. \v 18 Nogwape tem, akeite tame ere kantri Isipke panen simenem, ere Josep erne kiyi mak lamenem. \v 19 Kiyi mak lamenem, ere yeiwarege emne tuma yikwokwon emne paku pebetem. Ere emne etep wom. Kemri geibele yen kem kelpe emik rasruwun sate. Etep beke nen tatame an emne pete. \v 20 Etep womenem, Moses eri nawo te Moses erne warwiyin simenem. God ere lam, ere yen yenbowai. Warwiyim, anenawo epe erne lup mur noub lakerem. \v 21 Lakerem, eme erne kelpe emik rasrumenem, Keryen Fero eteri yedeyen etet te Moses erne peten muk newom, ere etetri yen sekenkap tem. \v 22 Etep tem, Moses ere Isip tatame emri selpap, porerekap peten ere yaku yenbowai kerebetem. Ere tuma noub wusoubetem tame tem. \v 23 Eri nabe nogwape (40-pela) temke, ere etep wom. An areri kom tame emne yin late. Eme akeite tameri yaku kerebe, eme kel beke pet. Etep wom. \v 24 Ere yin lam, Isip tame wuri ere Israel tame erne pebetem. Etep lam, ere erne kobo lan ei woran Isip tame erne awosein pen sam. \v 25 Pen sam, Moses ere etep abom. Ari kom tame eme kir metten, God ere ane won emne kobo late. Etep abom, kom tame eme etep beke met, eme akeite porere tem. \v 26 Kwokwos Moses ere lam, Israelri tame pes epe ei naibetem. Etep lamke, ere epne woran sareken etep wom. Kep lakemase, kep mane ei naite. \v 27 Paku ker kutem tame ere Moses erne keren tubane pitin erne etep wometem. Eike womke, ne neremri apeilake ten nemne noub lakerete? \v 28 Yere ne Isipri tame wuri pen samkap ne ane etep sene pen sate wobe. \v 29 Etep womke, Moses ere aken amen yim. Yim, ere kantri Isip mesginin Midian sel etek yin tem. Etek yin temenem, ere ta panen epe yen taureyen peske temenem. \p \v 30 Nabe nogwape (40-pela) Moses ere Midian selke temenem, ere tame berai emik yin tem, Sainai kow mekinke yin tem. Yin tem, ere lam, me nebule ker ere etek eibetem. Eibetem, Moses ere God eteri komri tame wuri erne etek lam. \v 31 Lam, ere wouken akem, ere ker mekinke yin teten ere God eri tuma metem. \v 32 God ere etep wom. An God. An neri yeiwarege etemri Keryen God. Abraham, Aisak, Jekop etemri Keryen God. Etep womke, Moses ere aken let tewo me puyeir puyeirem, ere ker late me akem. \v 33 God ere etep wom. Ne tewo bus lugraste. Ari gwo tetan emi ere yenbowai. \v 34 An lam, ari Isipke tetan tatame eme mus nogwape eisau metbe. Etemri kera taye an metbe. An yawo, an emne kobo late yawo. Eme sene yenbo tete nenbe. Moses, ne epe ya. An nene kantri Isipke won yite. Etep wom. \p \v 35 Israelri tatame eme Moses erne kiyi mo wom. Eme etep wom. Eike Moses erne won nemri apeilake tem? Etep wom. Sene Moses eterne God ere erne apeilake won tem. God eteri komri tame ere kerke temenem, ere Moses erne kobo lam. God ere erne womke, ere Israelri tatame emne kobo lam. \v 36 Moses ere nogwape rigrabe nenbetem, ere Israel tatame emne panen yin kantri Isip mesginin yim, eme peik kupa eisauke yam. Peik kupa sig Wolepai Ok. Yam, eme ete peik kupa sel sokke wei wum. Wei wum, sene eme tameken berai emik sewurbetem, nabe nogwape (40-pela) eme etek sewurbetem. Etek sewurbetem, Moses ere rigrabe nogwape nenbetem. \v 37 Nenbetem, ere Israelri tatame emne etep wom. Yuri God ere arenkap tame wuri kemne won yate. Ere keremri Juda tame, ere yate, ere kemne tuma wusou tame tete. \v 38 Israelri tatame eme tameken berai emik temenem, Moses ere etemken temenem. God eri kom tame ere Sainai kowke yan yeiwarege emne tuma wusoute yeirim, ere Moses eterne tuma wusowum. Wusowum, sene Moses ere ete tuma Israelri tatame emne wusowum. Emne wusowum tuma ere som tetan, e God eteri tuma. \v 39 Neremri yeiwarege eme Moses eteri tuma beke met. Eri wom tuma eme selke sepitim. Eme kantri Isip kenake abon, eme etek sene yite abom. \v 40 Yite abom, Moses ere Sainai kowke yawon temenem, Israelri tatame eme Moses eri mase, Aron, erne etep wom. Moses ere nene kantri Isipke panen yam, nema beke la, ere kap mak yim? Eke ne nemne memake wuri regte. Nema Isipke sene yite, memake ere taresin, nemne kelu peterate. \v 41 Etep womke, eme bulmakau yenkap wos wuri regem, eme bulmakau yenkap wos erne kwar pen sukye woram. Emri letke regem bulmakau yenkap wos eme metekwasen eme etep tem. \v 42 Etep temke, God ere emne mesginin yim. Eme wule yaper nenem, eme sowken lupken yabelken emne sukye worabetem. Tuma wusoubetem tame eme siglouke etep bas rasem. \q1 God ere wom. Israelri tatame, kem nabe nogwape (40-pela) tame berai emik temenem, kem ane kwar beke pe. Berai. Kem memake etemne kwar pebetem. \q1 \v 43 Kem memake etemri sipsip wuske kerem ake sen sewurbetem. Ete memake eri sig Molek. Kem sowkap sukye tare sen sewurbetem. Sukye tare eri sig Refan. Kem sukye tare nenem, kem sukye worabetem. Kem etep nenbetete, an kemne mesginte. An kemne gene komke won yite, kem kantri Babilon mesginin kin yekwok an kemne etek won yin, kem etek temente. \p \v 44 Neremri yeiwarege eme tameken berai emik temenem, God eri sipsip wuske kerem ake etek temenem. Eme etepkap ake kerem, God ere Moses erne tumak womkap, eme etepke kerem. \v 45 Yuri Josua ere emne panen akeite emik yin emri sel petem. God ere sel maime emne won eme yim, Israel tatame eme ete sel petem. Yin petem, eme God eteri sipsip wuske kerem ake peten sen yim, etek ten yamenem, yuri Devit ere sene tem. \v 46 Devit ere tem, God ere erne metekwasem, Devit ere God erne etep wom. O Jekop eteri God, an nene ake wuri keren ne etek temente. \v 47 God ere erne wotakem, yuri Solomon, Devit eteri yen, ere God eteri ake eisau wuri kerem. \p \v 48 Keryen God ere tamek kerebe akek beke te. Tuma wusoubetem tame ere etep bas rasen etep wom. \q1 \v 49 God ere etep wom. Nel e areri wolbaye yenbokap. Sel e areri tewo teit emi. Mapkap ake kem ane kerete? Ari ege si emi ma? \q1 \v 50 Eike akei wos seikim? Aren an seikem. \m God ere etep wom, tuma wusoubetem tame ere etep bas rasem. \p \v 51 Stiven ere emne sene etep wom. Kem wan gwoleteye. Kemri selpap e God erne beke abo tatame etemri selpapkap. Kem God eri tuma beke met. Kem wan si tamekap. Kemri yeiwarege eme God Eri Wou magel taibekap kem etepwou tebe. \v 52 Kiyi yeiwarege eme tuma wusoubetem tame emne yaper nenbetem. Kiyi tuma wusou tame kau eme tuma won ek wobetem. Yuri tame yenbowai ere yate nenbe. Etep wobetem. Ete tuma wusoubetem tame, yeiwarege eme emne pen sam. Emri wom tame kem erne eteri peiktame etemke newom, e kerem erne pen samkap. \v 53 God ere eri kom tame won eme God eri wule kemne wusowum. Wusowum, eri wule kem beke se. Stiven ere etep wom. \s1 Eme Stiven erne papek botkwun sam. \p \v 54 Kaunsil tame eme Stiven eri tuma metem, eme pap wayen pogu takike kerem. \v 55 Pogu takike keremke, God Eri Wou ere Stiven eterken temenem, ere nerulam, ere God eteri wus yabel pasbekap lam. Ere lam, Jisas ere God eteri ya pi seit yekwok temenem. \v 56 Stiven ere etep wom. Ek la. Gwan beraye, an labe, Tatame Etemne Yeirim Tame ere God eteri ya pi seit yekwok tetan. Etep wom. \p \v 57 Kaunsil tame eme etep metem, eme tuma noubke awosein won wan goromon eme agetage amekirin yan Stiven erne me keresukum. \v 58 Keresukum, eme erne panen kom sag mesginin epkera wurin yim. Yim, Stiven erne tuma pekam tame eme emri tame oub lugun Sol eterne newon semenem, eme pape peten seitin Stiven erne pebetem. \v 59 Erne papek seitin pebetem, Stiven ere Jisas erne etep wom. Aneyen Jisas, ne ari wou pette. \v 60 Sene ere gulke pan noubke etep wom. Jisas, eme ane yaper nenbe. Ne emne awosein mane yaper nente. Etep wo mesginin ere ek sam. \c 8 \p \v 1 Eme Stiven erne pen sam, Sol ere etep wom. E kem yenboke nenye. Etep wom. \s1 Sol ere Kristen tatame emne yaper nenbetem. \p Ete yabel tatame eme Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne tasen yaper nenbetem, eme mus nogwape metbetem. Eke, eme Jerusalem kom mesginim, eme Judia distrikken Samaria distrikken etek yikwute yakwutem. Aposel tame etemwou eme Jerusalemke temenem. \v 2 Kau Juda tame, God eteri wule tobobetem tame eme yan keratiren Stiven eri kupa peten meike rasem. \v 3 Sol ere Jisas erne abobetem tatame etemri akek wurare wurare yin wurbetem, taken tameken emne keresukun me lit sen yin ake yaperke won wurbetem. \s1 Jisas eri tuma yenbo eme Samariak yin wusoubetem. \p \v 4 Yikwute yakwutem tatame nogwape eme God eteri tuma yenbo tatame emne wusowun sewurbetem. \v 5 Filip ere Samaria distrikri kom wurik yim, ere tatame emne etep wom. Krais, God eter yaku newom tame erne kem kouten. Jisas eter ere Krais, God ere erne won yam. \v 6 Etep wom, tatame nogwape eme eri tuma noub metem, Filip eri kerem yaku eisau eme lam. \v 7 Gabok gulelem tatame nogwape Filip ere gabo emne won pekeroukbetem. Pekeroukbetem, gabo eme taye noubke piten tatame emne mesginbetem. Let kere tewo kere tatame nogwape, tewo yaper te tatame nogwape emne Filip ere yenbo eyarbetem. \v 8 Etep tebetem, komri tatame eme etep lan eme metekwasbetem. \p \v 9 Ete kom tame wuri, eri sig Saimon, ere nuba labetem tame. Akei Samaria tatame eme eri nenbetemkap labetem, eme wouken akbetem. Saimon ere etep wobetem. Aren an apeilake. \v 10 Tatame nogwape muyen si yen etem, keryen tatame etem, eme eri tuma meten eterne abobetem, eme eterne etep wobetem. God eri mure eisauwai Saimon eterke tetan. Eme etep wobetem. \v 11 Nabe nogwape Saimon ere etek temenem, nuba labetem, komri tatame eme eteri tuma noub metbetem. \v 12 Sene Filip ere yan tatame emne Jisas Krais eri sig emne wusowum. God ere akei kom panen site tuma ere emne etep wusowum. Wusowum, tatame nogwape eme ete tuma som metem, eke Filip ere emne baptais ok wiruwum. Ere taken tameken emne baptais ok wiruwum. \v 13 Saimon, nuba labetem tame, eter kir ere Jisas erne kenawaike abobetem, eke eme erne baptais ok wiruwum. Wiruwum, ere Filip eterken yin sewurbetem, Filip ere rigrabe nenbetem, ere etep labetem, ere wouken akbetem. \p \v 14 Aposel tame eme Jerusalemke temenem, eme etep metem, Samaria tatame eme God eri tuma kenawaike abobetem. Etep metemke, eme Pitaken Jonken epne wom, epe Samariak yim. \v 15 Yimke, epe God erken tuma namden erne wometem, ere Samaria tatame emne God Eteri Wou newoteke wometem. \v 16 Kiyi emne baptais ok wiruwum, eme Aneyen Jisas eteri sig won baptais ok wiruwum. Wiruwum, God Eteri Wou ere emne beke yan te. \v 17 Pitaken Jonken epe tatame emne wurare wurare let tarek kerem, eme God Eri Wou ek petem. \p \v 18 Saimon ere lam, aposel epe emne let tarek keren sewurbetem, eme God Eri Wou petbetem. Etep lam, ere aposel tame epne ete mure kelke tukte abom. \v 19 Etep abom, ere yan kel pet sen yin epne etep wom. Kep ari kel pette. Kep God eri mure ane newote, an tatame emne let tarek kerete, eme God Eri Wou pette. \v 20 Pita ere erne awosein etep wom. God eri bepou me newobe wos ne kuyese beke kip tuk. An abobe, neren, neri kelken ne ker eibe komke yite. \v 21 God ere labe, nereri selpap e wule yaperke nenbe. Etepkap nesetri kerebe yaku ne kir kuyese beke kip kere. \v 22 Ne God erne womette, ere nene kobo late, ere nereri nenbe wule yaper peten sepitte. \v 23 An labe, ne nesetri yaku malbe, wule yaper nerenke som me tetan. \v 24 Etep womke, Saimon ere awosein etep wom. Kep God erne womette, ere ane kobo late. An ker tetan komke mane kip yite. Ere etep wom. \p \v 25 Pitaken Jonken epri lam wos, God eri nenem wos epe tatame emne etep wusowum. God eteri tuma yenbo epe emne wusowum. Wusowum, epe Jerusalemke sene yim. Yibetem, epe God eri tuma nogwape Samariari komke yin wusowun yim. \s1 Filip ere kantri Itiopiari tame erne tuma wusowum. \p \v 26 Yuri God eteri komri tame wuri ere yan Filip erne etep wom. Ne wos gelwon ne yale yekwok yite, Jerusalem mesginin Gasa komke yibe kelu ne etek yite. Ete kelu e tame beke te emik yibe. \v 27 Filip ere wos gelwon ere me yim. Yibetem, ere kantri Itiopiari tame erne lam. Ete tame ere Jerusalem komke yin ere sene ete keluke sene yabetem. Ere Jerusalemke yin God erne sukye woran sene yabetem. Ete tame ere Itiopia kom panen si keryen ta teri kelken teri yenbo wosken lakerebetem tame. Keryen ta teri sig Kandasi. \v 28 Yabetem, ere hoske litin yibe tiyke sin yibetem. Ere tuma wusoubetem tame, Aisaia, eter bas rasem siglou ere lan yibetem. \v 29 Lan yibetem, God Eteri Wou ere Filip erne etep wom. Ne yin hoske litin yibe tiyke yin mekin tete. \v 30 Filip ere mekin yan wan rasen metem, tiyke simenen tame ere Aisaia eter bas rasem siglou lan wobetem. Filip ere erne etep wometem. Siglouke tetan tuma somo ne noub metten o? \v 31 Ere awosein etep wom. An mapeke mette? Eike ane tuma somo wusoute? Neren epe wayen nesa etep site. Ne ane tuma somo wusoute. Etep wom. \v 32 Eter labetem siglou eri tuma ere gwopkap. \q1 Eme sipsip peten sen yin botkwubekap, eme erne peten sen yim. Eme sipsip yen erne wus take kerbe, sipsip ere beke kera, eme erne yaper nenem, ere tuma beke wo. \q1 \v 33 Eme erne yaper nenem. Eme erne tuma pekam, eme tuma somo noub beke peka. Ere wule yaper beke wuri nen, eme erne bepou me pem. Eri yen supa berai, eke emri nenbekap eike wusoute? Eme erne pen sam, ere selke sene beke te. \m God eteri siglou tuma etep wobe. \p \v 34 Ete tame ere Filip erne etep wometem. Tuma wusoubetem tame, Aisaia, ere eikene wom? Eter maime o akeite tamene? \v 35 Filip ere God eteri siglou tuma erne tuma somo wusowum, sene ere Jisas eri tuma yenbo erne wusowum. \v 36 Epe keluke yibetem, epe peik nebule wuri yin lam, Itiopia tame ere etep wom. Ek la. Ok tetan. Ne ane baptais ok beke wiru. \v 37 Filip ere etep wom. Ne Jisas erne kenawaike abote, an nene ek baptais ok wirute. Itiopia tame ere awosein etep wom. An erne kenawaike abobe. Jisas Krais ere God Eteri Yen seken. \v 38 Etep womke, ere hos erne won tetem, Filip ere Itiopia tameken epe okke waren Filip ere erne baptais ok etek wiruwum. \v 39 Ok mesginin wayemke, God Eri Wou ere Filip erne panen akeite emik yim. Yim, Itiopia tame ere Filip erne sene beke la, ere keluke sene yin metekwasem. \v 40 Filip ere agetage Asdot komke yam, ere ete kom mesginin yin ere kom nogwapek yin tatame emne God eri tuma yenbo wusowum. Wusowum, sene ere Sisaria komke yim. \c 9 \s1 Sol ere porere yenbo peten ere Kristen tem. \r (Aposel 22:4-16; 26:9-18) \p \v 1 Filip ere etep nenem, Sol ere Jisas eterne abobtem tatame emne yaper nenen emne pen sate wobetem. Ere God eteri ake eisauke yaku kerebe tame etemri apeilake erne yin etep wom. \v 2 Ne siglou bas rasen ane newote. Ete siglou an Damaskus komke sen yin God eteri akeri tame emne peterate. Etep womke, ere siglou etep bas rasem. Jisas erne kenawaike abobe tatame, Sol ere emne keresukun panen Jerusalemke yate, e yenbo. Etep bas rasem. \p \v 3 Sol ere yibetem, ere Damaskus mekin mekinmenem, agetage pelalakap an erne tukap tobuk peten ere kom genik tem. \v 4 Tem, ere selke waren tuknan tuma wuri metem. Ete tuma ere erne etepke wom. Sol, Sol, ne beke ane som yaper nenbe? \v 5 Etep womke, Sol ere wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Jisas, ne ane yaperke nenbe. \v 6 Neren epe wayen teten kom sagke wur. Yuri tame wuri ere nene be wos nente wote, ne etep nente. \v 7 Sol erken sewurbetem tame eme etek temenem, eme tuma rebe tem. Wobetem tumawou eme metbetem. Eme tame beke la. \v 8 Sol ere wayen teten ere le bilelem, ere kuyese beke la. Kuyese beke la, eme erne let tobo keren panen Damaskuske yin tem. \v 9 Yin temenem, yabel mur ere le beke nereyi nereya, aom kera beke a. \p \v 10 Jisas erne kenawaike abobetem tame wuri ere Damaskuske temenem, eri sig Ananaias. Ere nugsi tuknalam, ere Aneyen Jisas erne lam. Jisas ere erne etep wom. Ananaias. Ere awosein etep wom. Aneyen, an gwo. \v 11 Aneyen ere erne etep wom. Ne wayen yi. Kelu wuri eme etep wobe, Tepererese Kelu, ne etek yite, ne Judas eteri akek yin wurte. Tarsus komri tame wuri ere etek tetan. Eri sig Sol. Ere God eterken etek tuma namdebe. \v 12 Ere kir, ere nugsi tuknalam, ere lam, tame wuri, eri sig Ananaias, ere yan woran let eteri tarek keremke, ere le nereyi nereyam. \v 13 Ananaias ere awosein etep wom. Aneyen, tame nogwape eme ane wusoube, ete tame, Sol, ere nene abobe tatame, Jerusalemke ten yaten tatame emne yaperke nenbetem. \v 14 God eri ake eisauri apeilake ere Sol erne yaku newon ere Damaskuske yan nene abobe tatame emne keresukte. \v 15 Aneyen ere etep wom. Ne epe yi. An Sol erne kenem, ere ari yaku kerete. Ari tuma ere akeite tatame, kom panen si apeilake, Israelri tatame emne wusoute. \v 16 Ere areri tuma wusoute, ere mus nogwape mette. An erne etep peterate nenbe. Ere etep wom. \p \v 17 Ananaias ere yin akek wurin Sol eterne let tarek keren ere etep wom. Apule yen, Aneyen Jisas ne erne keluke lam, ere ane woye, eke an nene late yawo. Ne le sene kuyese late, God Eri Wou ere nerenken temente. Etep wom. \v 18 Ananaias eteri tuma tepken Sol eri lek temenem omyen garkap wos yeirsiyam, eri le boteyam. Boteyam, ere teten Ananaias ere erne baptais ok wiruwum. \v 19 Wiruwum, Sol ere ma naku an mure sene petem. \s1 Sol ere Jisas eri tuma yenbo Damaskus komke wusowum. \p Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme Damaskuske temenem, Sol ere etemken yabel pes tem. \v 20 Ere God eteri akek yin Jisas eteri tuma tatame emne wusowum. Ere etep wom. Jisas ere God Eteri Yen seken. \v 21 Tatame nogwape eme eri tuma metem, eme wouken akem. Eme etep wom. Ete tame ere Jerusalemke temenem, Jisas eteri sig wobetem tatame ere emne yaper nenbetem. Ere gwok yam, ere Jisas eri tatame emne kip keresukun panen yiteke yam. Ere emne God eteri ake eisauri apeilake etemne panen yiteke yam. Ete tame eter. Eme etep wom. \p \v 22 Sol ere mureken tem, ere etep wusowum. Sekenwai. Jisas ere Krais, ere God eter wom tame. Etep wom, Damaskuske temenem Juda tatame, eme eri tuma metem, eme abolawoyin, tuma rebe tem. \s1 Juda eme Sol erne pete nenem, ere me amen yim. \p \v 23 Yabel nogwape tem, Juda tame eme poyin Sol erne pen sate tuma namdem. \v 24 Namdem, Sol ere metem, eme erne pen sate wom. Erne pen sate won neirken yabelken eme kelu ei sibetem. \v 25 Ei sibetem, neirke Sol eri somo nuk eme erne panen papek pemenem serke yim. Yim, eme eip eisau peten Sol ere eipke waren simenemke, eme erne kepke nenewaren ser ep yekwo ganke tetruwun ere Damaskus kom kuyese mesginin yim. \s1 Sol ere Jerusalemke yin tem. \p \v 26 Sol ere Jerusalemke yin tem, Jisas erne kenawaike abobetem tatame etemken poite yin lawoyim. Eme erne akem, eme etep abom. Sol ere Jisas erne beke abo. Etep abom. \v 27 Etep tem, Barnabas ere Sol erne kobo lam, ere Sol erne panen aposel tame etemne late yim. Ere emne etep wom. Sol ere Aneyen Jisas erne keluke lam, Jisas ere eterken tuma namdem. Sene Sol ere Jisas eri sig Damaskusri tatame emne wusoubetem. Wusoubetem, ere beke ak. Barnabas ere etep wom. \v 28 Etep womke, Sol ere etemken temenem, ere Jerusalem komke sewuren tatame emne Jisas eri tuma wusoubetem. \v 29 Wusoubetem, kau Juda tame eme Grik tuma meten namdebetem tame, Sol ere etemken Grik tumak namdebetem, eme tuma wale kap naibetem. Wale kap naibetem, eme Sol erne pen sate wom. \v 30 Pen sate womke, lakemase eme etep metem, eme Sol erne Sisaria komke panen yin eme erne Tarsus komke won yim. \p \v 31 Judiari tatame, Galiliri tatame, Samariari tatame Jisas erne kenawaike abobetem, eme noubwai me temenem. Emri peiktame eme etemken beke nai, eme pap yenbo metbetem. Eme God eteri tuma noubwai semenem. God Eteri Wou ere emne kobo lam, eme mureken temenem, tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abobetem. \s1 Pita ere Ainias erne eyarem. \p \v 32 Pita ere kom nogwapeke sewurbetem. Sewurbetem, God eteri tatame Lida komke temenem, ere emne late yim. \v 33 Yin lam, tame wuri, eri sig Ainias ere etek temenem. Eri kin gwai borkupakap teyewom, ere tiyke tuknamenem. Ere nabe ep yekwo let ep yekwo let bor mur (8-pela) temenem. \v 34 Etep lam, Pita ere erne etep wom. Ainias, Jisas Krais ere nene yenbo nente. Ne teten neri tukna rewo peten gwolte. Agetage Ainias ere wayen tetem. \v 35 Wayen tetem, Lida komri tatame, Saron komri tatame eme etep lam, eme Aneyen Jisas erne kenawaike abom. \s1 Tabita te sam, Pita ere tene yenbo nenen te wou sene petem. \p \v 36 Jisas erne abobetem ta wuri te Jopa komke temenem, teri sig Tabita. Grik tuma eme etemri sig wobe. Dorkas. Kwokwos kwokwos te yenbo wos nenbetem, te wosken berai tatame emne kobo labetem. \v 37 Pita ere Jopak temenem, ete ta te kapoyi keyen te sam. Sam, eme teri kupa peten ok keyan meker ake tiyke sen yawon rasem. \v 38 Lida komken Jopa komke mekinke tetan. Jisas erne abobetem tame eme metem, Pita ere Lida komke temenem. Etep metem, eme tame pes won erne late yim. Epe erne etep wom. Ne agetage nesetken yite. \v 39 Etep womke, Pita ere etepken yim. Yin kom petem, epe erne meker ake tiyke panen yawom. Yawom, wane ta nogwape eme yan Pita erne teten kerabetem. Kerabetem, nogwape mate, tame oub, Dorkas te temenemke nenbetem wos eme peten erne peteram. \v 40 Peteram, Pita ere emne won yim, ere gulke pan God eterken tuma namdem. Namdem, ere petkwon lan ete ta teri kupa lan etep wom. Tabita, ne epe wayen si. Te le sene bilelen nereyi nereyan Pita erne lan te wayen sim. \v 41 Wayen sim, Pita ere etetri ya wagnek keren nenewayen tetruwem. Jisas erne abobetem tatameken wane taken, ere emne sene won worakwutem. Worakwutem, Pita ere ta tene sene emne newom. \v 42 Etep tem, ete tuma Jopa komri tatame nogwape eme metem, eme Aneyen Jisas erne kenawaike abom. \v 43 Yabel nogwape Pita ere Jopak temenem. Ere bulmakau wus yaku kerebetem tame wuri eterken temenem. Eri sig Saimon. \c 10 \s1 God eteri komri tame ere yan Kornilius erne tuma wusowum. \p \v 1 Tame wuri ere Sisaria komke temenem, eri sig Kornilius. Ere ei nai tame nogwape (100) etemri apeilake. Ei nai tame eme kantri Itali etemri ei nai tame. \v 2 E tame ere God eri wule semenem tame. Eri yentaken akei eme God eterne sukye worabetem. Kornilius ere tame yenbowai, ere kel nogwape petbetem, wosbasken berai Juda tatame emne newopit peteyabetem. Ere God erken tuma kwokwos kwokwos namdebetem. \v 3 Yabel wuri yabel warbetem, ere nugsikap tuknalam. Ere lam, God eteri kom tame wuri ere yan woran erne lan etep wom. Kornilius. \v 4 Etep wom, Kornilius ere lan aken etep wom. Aneyen, ne beke yawo? God eri kom tame ere erne awosein etep wom. Neri tuma God ere metem. Ne wosken berai tatame emne kobo labe, God ere etep lan nene abobe. \v 5 Gwopte ne tame pes epne Jopa komke won yite. Epe yin tame wuri, eri sig Saimon, erne won ere ya. Eri akeite sig e Pita. \v 6 Ete tame ere yiwol Saimon eteri akek tetan. Ake ere gare okkap peik barke tetan. Ere bulmakau wus yaku kerebe tame. \p \v 7 God eri kom tame ere etep won ere sene yimke, Kornilius ere yaku kerebe tame pes, ei nai tame wuri emne won yim. Ei nai tame ere God erne kenawaike abobetem tame, kwokwos yabel ere Kornilius eterken sewurbetem, erne yaku kobo labetem. \v 8 Won yam, eri nugsik tuknalamkap Kornilius ere etep emne wusowun emne won Jopak yim. \s1 Pita ere nugsikap tuknan lam. \p \v 9 Kwokwos eme yan kom sag Jopa mekinke yan temenem, yabel me pemke, Juda etemri tiykap peta ake magelke Pita ere yawon God erken tuma etek namdebetem. \v 10 Namdebetem, ere kwoi san ate abom. Eme awos nenbetem, Pita ere nugsikap tukna lam. \v 11 Ere etepke lam. Nel eikap beram, God eteri komri tame eme yabel oub megke ep yekwo ep yekwoken selke neneyeirim. \v 12 Neneyeirim, ete yabel oub mei nogwape eikena abona portoub, sopo, om ap eme etek yewomenem. \v 13 Yewomenem, tuma wuri etep wom. Pita, ne wayen teten kau pen ate. \v 14 Pita ere etep wom. Aneyen, an mo woye. An beke kip pen a. Etepkap aom an beke a. Nemri Juda wule etepke wobe. Ete wos e yaper, tame mane ate. \v 15 Ere awosein etep wom. Be wos God ere wobe e yenbo, ete wos ne yaper mane wote. \v 16 Ete wos Pita ere tewo mur lamke, yabel oub eme sene neneyau petem. \p \v 17 Ere etep lamke, Pita ere ep abo ep abom. Ere etep wom. E aren laye nugsi somo ere mapkap? Ere etep abomke, Kornilius eri wom tame eme yan Saimon eri ake wometen yan ake eru tumak tetyewom. \v 18 Eme etepke wometem, Saimon Pita ere gwotek tetan o? \v 19 Pita ere nugsi abobetem, God Eteri Wou ere erne etep wom. Metye. Tame mur eme nene sopbe. \v 20 Ne epe wayen waren etemken yite. Ne mane ep abo ep abote. Aren, an emne won yawo. \v 21 Etep womke, Pita ere waren ete tame emne etep wom. Kemri sopbe tame aren. Kem beke yawo? \v 22 Eme awosein etep wom. Ei nai apeilake Kornilius ere nemne won yawo. Ere tame yenbo, ere God erne sukye worabe tame. Juda tame nogwape eme erne tame yenbo wobe. Yeki God eri kom tame ere yan erne etep wom. Ne Saimon Pita erne won ere ya. Yate, ne eteri tuma mette. Etep wom. \v 23 Pita ere emne wopetem, eme eteri akek tuknam. Kwokwos ere wos gelwon ere etemken yim. Jopari tame kau, Jisas erne abobetem tame eme Pita eterken etep yim. \s1 Pita ere Kornilius eteri akek yin tuma wusowum. \p \v 24 Eme yin kwokwos eme Sisaria kom yin petem. Kornilius ere eri tamenowu o tamesip emne won yan eme wurisubu emik poyin Pita erne koumenem. \v 25 Pita ere akek wurte wom, Kornilius ere yan eteri tewo tobok gulke pam. Ere abom, Pita ere tame yenbo, eke ere etepkap tem. \v 26 Gulke pam, Pita ere erne nenewayen tetruwun etep wom. Ne etepkap mane nente. Nesa kir tame. An God eterkap berai. \v 27 Pita ere eterken tuma namden epe akek wurin lam, tatame nogwape eme wurisubu emik poimenem. \v 28 Lam, Pita ere emne etep wom. An Juda tame, kem Juda berai tatame. Nema Juda tatame, nema Juda berai tatame etemken beke sin an tuma beke namde. Yeki an nugsi tuknalam, God ere ane peteram, gwopte an kemne tame yaper sene beke kip wo. \v 29 Etepkap kem ane yate wom, an kemri tuma beke metkwun, an yawo. Beke kem ane won yawo? \v 30 Kornilius ere etep wom. Yeki yabel epe pes epe pes tem, an ari akek temenem, an God erken tuma namdebetem. Gwotepkap yabel perpek an erken namdebetem, an lam, tame wuri ere ari bitimik tetem. Eri warmenem tame oub ere me lak bakbetem. Ere ane etep wom. \v 31 Kornilius, God ere neri tuma metem. Ne wosken berai tatame emne kobo labe, God ere etep lan nene abobe. \v 32 Ne tame wuri won Jopa komke yin Saimon Pita erne won ere yate. Ere yiwol Saimon eteri akek tetan. Ere bulmakau wus yaku kerebe tame. Eri ake gare okkap peik barke tetan. Ete tame ere ane etep wom. \v 33 Etepkapke, an nene tame mur won eme agetage nene late yim. Ne yawo, e yenbo. Nema akei yan gwotek kouten. Aneyen ere nene newom tuma ne nemne etep wusoute, nema eteke mette kouten. Kornilius ere etep wom. \s1 Pita ere Kornilius eteri akek tuma wusowum. \p \v 34 Pita ere etep wom. Gwopte an metem, God ere Juda tatame etemwoune noub beke nen. Ere tatame nogwape emne wule wurisubu nenbe. \v 35 Eike mari komri tame, ere God eterne sukye worate, eteri wule noub nente, God ere erne pap yewote. \v 36 God ere nemne Juda tatame nemne tuma yenbo wom. Kem etep metem. Ere nemne Jisas Krais eterne wom. Jisas Krais ere tatame nogwape etemri Aneyen. Tatame eme erne kenawaike abote, eme kuyese noub temente. \v 37 Kem metem, kiyi Jon ere tatame emne baptais ok wiruwum, sene God eri tuma yenbo eme Galili distrikke tasen Judiari kom nogwape etek yin wusoubetem. \v 38 Kem metem, God ere Eri Wou, eri mure Nasaret komri tame, Jisas, erne newom. Newom, ere kom komke yin yenbotanbo wos nenbetem, tatame emne eyarbetem. God ere eterken temenem, Satan eri yaper nenbetem tatame emne ere sene eyarbetem. \v 39 Nema aposel tame, nema Jisas eri nenem wos, Judia distrikken Jerusalem komke etek nenem wos nema etep lam, eke nema etep wusoube. Eme erne mek kwuran kwanen ek pen sam. \v 40 Pen sam, yabel mur temke, God ere erne wou sene newon ere selek sene wayen yim, tatame nogwape eme erne lam, ere kelpe tamekap temenem. \v 41 Juda tatame nogwape eme erne beke la. God ere kau tame nemne kiyi wom, neremwou nema erne lam. Ere selek sene wayen yim, ete yabel nema erken sin awos abetem. \v 42 Ere nemne etep wom. Kem tatame nogwape emne tuma noub wote. Kem emne etep wo. God ere Jisas erne wom, ere kelpe tatameken sam tatameken emne akei late nenbe. \v 43 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame nogwape eme etep wobetem. Tatame eme Jisas erne abote, God ere emri wule yaper peten sepitte. Eme etep wobetem. Pita ere emne etep wom. \s1 Akeite komri tatame emne God ere Eri Wou etemne newom. \p \v 44 Pita ere tuma som wosoubetemke, God Eri Wou ere Pita eri tuma metmenem tatame etemke yeirim. \v 45 Jisas erne kenawaike abobetem Juda tame, Pita eterken yam tame, eme lam, God Eteri Wou ere akeite tatame emne kir newom. Etep lan eme wouken akem. \v 46 Eme metem, akeite tame eme akeite akeite tumak namden God erne tuma yenbo wobetem. Pita ere etep wom. \v 47 God Eteri Wou nerem petemkap, eme etepke petye. Etepkap, nema emne baptais ok wirute, eike emne wotakete? Beraiwai. Etep wom. \v 48 Pita ere emne sene etep wom. Kem Jisas Krais eteri sigke baptais ok wirute. Wiruwum, eme erne etep wom. Ne neir pes yabel pes neremken gwotek temente. Eme etep wom. \c 11 \s1 Pita ere nenem wos ere Jerusalemri Kristen emne wusowum. \p \v 1 Aposel tameken Judiak temenem geisimaseken eme tuma etep metem, akeite tatame eme God eri tuma petem. \v 2 Etep metem, Pita ere Jerusalemke sene yamke, kau tame eme akeite tame emne somo kwunte wom tame, eme Pita erne tuma wom. \v 3 Eme etep wom. Pita, ne somo beke kwun tame etemri akek yin etemken awos am. Etepkap yaper. \v 4 Etep womke, Pita ere emne eri nenemkap emne akei wusouyewon etep wom. \v 5 An Jopa komke temenem, an God erken tuma namdebetemke, an nugsik tuknalakap lam. An lam, yabel oub eisau eme nelke neneyeirim, ep yekwo ep yekwo megke eme keren neneyeirim, aren temenem emik yam. \v 6 An noub lam, eikena abona portoub, sopo, ap eme ete yabel oubke yewomenem. \v 7 Lan an tuma etepke metem. Pita, ne wayen teten kau pen ate. \v 8 An etep wom. Aneyen, an mo woye. An beke kip pen a. Ete wos an beke a. Nemri Juda wule e etep wobe. E wos e yaper. \v 9 Tuma ere ane sene wom. Be wos God ere wobe e yenbo, ne yaper mane wote. \v 10 E wos tewo mur an lan ete yabel oub eme sene neneyau petem. \v 11 Neneyau petem, tame mur eme yan aren temenem akek yam. Sisaria komri tame ere emne won ane late yam. \v 12 Yam, God Eteri Wou ere ane etep wom. Ne etemken yite. Ne mane ep abo ep abote. Etep womke, ep yekwo let ep yekwo ges wuri kei (6-pela) lakemase eme arenken Sisaria komke yin Kornilius eteri ake yin wurim. \v 13 Yin wurim, Kornilius ere emne etep wom. Ne tame wuri won Jopa komke yin Saimon Pita erne won ere yate. \v 14 Yate, ere nene tuma wusoute. God ere nene sene peten ne yenbo tete, neri akeri tatame etemken etep peten yenbo tete. Ere nene etep wote. \v 15 Etep womke, an emne tuma tasen wusoubetemke, God Eteri Wou ere etemke yeirim. Kiyi God Eteri Wou nemne yeirimkap, ere emne kir etep yeirim. \v 16 Etep tem, Aneyen ere kiyi wom tuma an sene abom. Ere etep wom. Jon ere tatame emne okke wirubetem. Keremne God ere Eteri Wou kemne newote. Etep wom. \v 17 Kiyi nema Jisas Krais erne kenawaike abom, God ere nemne Eteri Wou nemne bepou me newomkap, God ere akeite tatame etepkap kir newom. Etepkap, an God erne mapeke kip wotake? Pita ere etep wom. \v 18 Eme Pita eri tuma etep metem, eme emri wobetem tuma mesginim. Eme God eri tuma yenbo won etep wom. God ere akeite tatame emne kir kobo labe. Eme etemri wule yaper mesginin, God ere emne wote, eme noub som temente nenbe. Etep wom. \s1 Antiokri tatame eme Kristen tem, eme yaku kerebetem. \p \v 19 Kiyi eme Stiven erne pen sam, sene eme Jisas erne kenawaike abom tatame emne yaper nenbetem. Yaper nenbetem, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme amekirin yikwute yakwutem. Kau eme Fonisia distrikke yim, kau eme Saiprus ailanke yim, kau eme Antiok komke yim. Yim, God eri tuma eme Juda tatame etemwoune wusoubetem. Eme akeite tatame emne beke wusou. \v 20 Jisas erne abobetem tatame, kau eme Saiprus ailanri tame, Sairini komri tame, eme Antiok komke yin akeite tatame emne God eteri tuma wusowum. \v 21 Wusowum, Jisas eri mure etemke temenem, tatame nogwape eme Jisas erne abon pap yewom. \p \v 22 Jerusalemke temenem tatame, Jisas erne kenawaike abobetem tatame eme etep metem, eme Barnabas erne won Antiokke yim. \v 23 Yin lam, God ere tatame emne yenbo nenem, ere metekwasen emne etep wom. God eri tuma kem mane eiksete, kem eri tuma noub se. Kem eterken mekin temen. Ere etep wom. \v 24 Barnabas ere tame yenbo. God Eri Wou ere eterken temenem, ere Jisas erne kenake abobetem. Eteke Antiokri tatame nogwape eme Jisas erne kenawaike abom. \p \v 25 Sene Barnabas ere Tarsus komke yin Sol erne sopen late yim. \v 26 Lam, ere erne panen Antiok komke yam. Nabe wuri epe etek temenem. Epe Jisas eterne kenawaike abobetem tatame etemken temenem. Epe tatame nogwape emne God eri tuma wusoubetem. Jisas erne abobetem tatame eme Kristen sig Antiok komke petem. \p \v 27 Ete yabel God eri tuma wusoubetem tame eme Jerusalem mesginin Antiokke yim. \v 28 Yim, etemri wuri eri sig Agabus. God Eri Wou ere eterken temenem, ere etep wom. Yuri akei nowselri tatame eme nakwoi meig site nenbe. Etep wom. Yuri Kornilius ere Rom komri apeilake temenem, eme nakwoi meig sibetem. \v 29 Antiokri Kristen tatame eme etep metem, eme Judia Kristen tatame emne kobo lan etep wom. Nema emne kel newote, emne kobo late. Kelken tame eme nogwape newote, kel nebule tetan tame eme kerake newote. Etep wom. \v 30 Etep tem, kel eme Barnabasken Solken etepne newon epe Jerusalemri Kristen etemri apeilake etemne sen yim. \c 12 \s1 Herot ere Jems erne pen sam, sene ere Pita erne ake yaperke won wurim. \p \v 1 Ete yabel apeilake Herot ere kau Kristen tatame emne yaper nente abom. \v 2 Ere eri ei nai tame emne wom, eme Jon eteri lake Jems erne gapakuk borwag regen sam. \v 3 Etep tem, apeilake Herot ere lam, Juda tatame eme eri nenemkap metekwasem. Etep lam, ere yaper sene nenem, ere Pita erne keikeresukun kepke peiken rasem. Juda tatame eme yisken berai bret abetem yabelke etep tem, eme Pita erne kepke peiken rasem. \v 4 Peik rasem, eme erne ake yaperke panen wurim, ei nai tame epe pes epe pes eme Pita erne lakerebetem. Lakerebetem, Herot ere abom. Yuri nema yisken berai bret abe yabel omotek, an Pita erne Juda tatame etemri bitimik panen yin tuma ek namdete. Ere etep abom. \v 5 Pita ere ake yaperke temenem, Kristen tatame eme God erken tuma namdebetem, ere Pita erne kobo late. Eme etep namdebetem. \s1 God eteri komri tame ere Pita erne ake yaperke panen woram. \p \v 6 Herot ere Pita erne tuma namdete nenbetem yabel, ete neir Pita ere ei nai tame pes etepri borke tuknamenem. Eme erne ainke nenem kep peske peikmenem, ei nai tame nogwape eme ake yaper eru lakerebetem. \v 7 Lakerebetem, agetage God eteri komri tame ere yam, ake puri eikap beram. Yan ere Pita erne baye tobo letke keren erne teren etep wom. Ne agetage wayen tetete. Etep womke, Pita ere wayen tetem, agetage eri letke peikmenem ainke nenem kep ere robokwunem. \v 8 God eteri komri tame ere erne etep wom. Ne neri moutip sin tewo bos wute. Etep temke, God eri komri tame ere sene etep wom. Ne neri tame oub waren ane semoute. \v 9 Pita ere erne semowun epe ake yaper mesginin yim. Yim, Pita ere etep abom. Kap God eteri komri tame ere ane panen yibe, o an kap nugsike tuknalabe? \v 10 Ere etep yibetem, erne lakerebetem tame emne epe me sekiyin yibetem. Sene yin kau tame eme lakerebetem, epe emne sekiyin yim. Akek yibe kelu eme ainke nenem eru temenem emi yam, eru ere me latmenem, epe ek woran yim. Keluke yibetem, agetage God eri kom tame ere Pita erne mesginin yim. \v 11 Pita ere abopitim, ere etep wom. An laye, Keryen God ere eri komri tame won yan ane petye. Herotken Juda tatameken eme ane tuma namdete wom, eme ane beke namde. Etep wom. \v 12 Etep abom, ere Jon Mak eteri nawo Maria etetri akek yim. Tatame nogwape eme ete akek poimenem, eme God erken tuma namdebetem. \v 13 Namdebetem, Pita ere ake eru yin pemetem, yaku kere ta teri sig Roda, te yan eru latte nenem. \v 14 Latte nenbetem, te Pita eri tuma ape meten te metekwasen te eru beke kiyi lat. Te sene peyapus rasen amen wurin etep wom. Pita eter ake eruke teteten. \v 15 Eme tene etep wom. Ne me belebe. Te awosein emne etep wom. Berai. Sekenwai. Ere yawo. Eme etep wom. Kap, eteri wouke yawo. Etep wom. \p \v 16 Pita ere ake eru som pemetbetem, eme ake eru laten erne lan eme wouken akem. \v 17 Pita ere emne letke wotaken eme tuma elen ten, ere emne tuma wusowum. Keryen God ere erne ake yaperke sene petem tuma etep kir wusowum. Ere emne etep wom. Kem Jemsken lakemase nogwapeken emne ete tuma wusoute. Etep won ere emne mesginin akeite emik yim. \p \v 18 Ei beramke, ei nai tame eme me sopen etep wometem. Pita ere mak yiwo? \v 19 Herot ere etep wom. Kem Pita erne sopte. Etep wom, eme erne soplawoyim, Herot ere ake yaper lakerebetem tame emne pap wayen ere ei nai tame emne won ake yaper lakerebetem tame emne pen sam. Pen sam, Herot ere Judia distrik mesginin ere Sisaria komke waren etek temenem. \s1 Herot ere sam. \p \v 20 Herot ere Tairken Saidonken komri tatame emne pap kenake wayem. Ete tatame eme etep abom. Nema ei nente, nema apeilake Herot eri tatame emri awos mapeke tuk? Etep abomke, eme poyin eme Herot erken gerute wom. Eme Blastus erken tuma kiyi namderasen wurisubuk tem. Blastus ere apeilake Herot eteri ake eisau lakerebetem tame. Porere wurisubuk rasen Blastus ere Tairken Saidonken komri tatame emne kobo lan tuma kir namdem. \p \v 21 Herot ere wom yabel temke, ere keryen etemri kerap wolen wolbaye yenbo etek sin tatame emne tuma namdem. \v 22 Namden, tatame nogwape eme eteri tuma meten etep wom. Ere tame berai, ere God. \v 23 Etep womke, Herot ere tatame emne beke wotake, ere God eri sig eisau beke wo, eke agetage God eri kom tame ere yan Herot erne pen sopoyow eme erne tan sam. \p \v 24 Kristen tatame eme God eri tuma kom komke wusoubetem. Tatame nogwape eme meten, eme Jisas erne kenawaike abom. \p \v 25 Barnabasken Solken epe kel Jerusalemke sen yin newo mesginin epe Jon Mak erne Antiok komke panen yim. \c 13 \s1 Eme Barnabasken Solken epne God eri yaku kerete wom. \p \v 1 Antiokri Kristen tatame kau eme tuma wusoubetem tame. Emri sig gwo. Wuri ere Barnabas, wuri ere Simeon, eri sig wuri Niger. Wuri ere Lusius, ere Sairini komri tame. Wuri ere Manain, apeilake Herot eri anenawo epe Manain erne newon am. Wuri ere Sol. \v 2 Ete tame eme wurik poyin a naku takeren God erken tuma namdebetem, God Eri Wou ere emne etep wom. Kem Barnabasken Solken epne wote, epe ari wom yaku kerete. \v 3 Eme sene a naku takeren God erken namden sene eme epne let keren epne won yim. \s1 Epe Jisas eteri tuma yenbo Saiprus ailanke yin wusoubetem. \p \v 4 God Eri Wou ere Barnabasken Solken epne wom, epe Selusia komke yim. Yin epe sip peten epe Saiprus ailanke yim. \v 5 Yin epe Salamis komke gayin God eri tuma epe etek wusoubetem. Epe God eteri akek wurin emne wusoubetem. Jon Mak ere kir etepken temenem, epne yaku kobo labetem. \p \v 6 Sene eme Salamis kom mesginin eme gene genek yin ep yekwo peik barke waren Pafos komke yin tem. Yin tem, eme Juda tame wuri lam, eri sig Barjisas. Ere nuba labetem tame. Ere etepke tuma yikwokwobetem. \v 7 Barjisas ere apeilake Sergius Paulus eteri nowu. Sergius Paulus ere apeilake, ere porereken tame, ere God eri tuma mette wom. Ere Barnabasken Solken epne won yam. \v 8 Won yam, Barjisas, eteri Grik tumak wobe sig e Elimas, ere epne wotakem. Ere apeilake Sergius Paulus erne etep wom. Ne God erne mane abote. Etep wom. \p \v 9 God Eri Wou ere Sol eterken temenem. Sol eteri akeite sig e Pol. Temenem, ere nuba labetem tame, Elimas, eterne le kuken lan etep wom. \v 10 Ne Satan eteri yen. Ne nogwape wos yenbo etemri peiktame. Ne wos yaper nenbe, ne tuma yikwokwobe tame. Ne God eri kelu tukbe tame. \v 11 God ere nene yaper nente nenbe. Yabel nogwape ne yabel beke la, ne le site nenbe. Etep womke, Elimas ere agetage le sim, ere etep wom. Le ari kerneirikap teye. Etep won ere belebalen sewurbetem, ere tame sopbetem, erne let tobo keren erne kelu peterate tame erne ere sopbetem. \v 12 Apeilake Sergius Paulus ere ete wos lan ere God erne kenawaike abom. Ere God eri tuma metem, eri pap etewouke tem. \s1 Epe Pisidia distrikke tetan Antiok komke yaku kerebetem. \p \v 13 Pol ere anepoi tameken eme sip peten Pafos kom mesginin Perga komke yim. Perga e Pamfilia provinske tetan. Ete komke temenem, Jon Mak ere Barnabasken Polken epne mesginin ere Jerusalemke sene yim. \v 14 Yim, epe Perga kom mesginin epe yin akeite Antiok komke yin tem. Ete Antiok kom ere Pisidia distrikke tetan. Juda etemri ege si yabel tem, epe God eteri akek wurin sim. \v 15 Sim, God eri akeri tame eme Moses eri wuleri siglou lan wom. Kiyiri tuma wusoubetem tame emri siglou eme kir lan womke, eme epne tuma wopitin etep wom. Mase, kep pap yenbo met tuma abobe, kep nemne wusoute. Etep wom. \p \v 16 Pol ere teten ya nenewayen sen ere etep wom. Kem Israelri tame, kem akeite tame, God erne sukye worabe tame, kem ari tuma met. \v 17 God ere Israelri tatame etemri God, ere neremri yeiwarege emne kenem. Yeiwarege eme Isip selke ya tamekap yin temenem, eme nogwape tem. God eri mure eisau tetan, ere emne panen eme Isip sel mesginin yim. \v 18 Mesginin yim, nabe nogwapewai (40-pela) eme emi yaperke sewurbetem. Sewurbetem, eme yaper wos nenbetem, God ere emne lek me labetem. \v 19 Sene Kenan nowselke temenem tatame, God ere emne akei pen saiwom. Ep yekwo let ep yekwo let bor pes kei (7-pela) kantri God ere e tatame emne pen saiwom, sam tame etemri sel God ere neremri yeiwarege emne newom. \v 20 Newom, nabe nogwape (450) eme etek temenem. Sene God ere nowselken tatameken lakerebetem tame won eme Israelri tatame emne panen sin yan tuma wusoubetem tame, Samuel, ere yuri tem. \p \v 21 Samuel ere temenem, Israelri tatame eme nowsel panen site keryen wuri God erne wometem. Wometem, God ere Kis eteri yen Sol, eterne wom. Sol ere Benjamin eteri tame supa. Wom, Sol ere keryen tem, nabe nogwape (40-pela) ere keryen temenem. \v 22 Sene God ere Sol erne won yim, Devit ere keryen tem. God ere tatame emne Devit eterne etep wom. Jesi eri yen, Devit, an eterne metekwasbe. Ari wote tuma ere etep nente. God ere etep wom. \v 23 Devit eteri tame supa, Jisas eter, ere Israel tatame emne sene petbe tame. Kiyi God ere ete tuma namderasem. \p \v 24 Kiyi Jisas ere mak yamenem, Jon ere Israel tatame emne etep wom. Kem kemri nenbe wule yaper pap yaper mette, an kemne baptais ok wirute. \v 25 Jon ere eri yaku omote wom, ere etep wom. Kem mapeke abobe, an eike? An kerem kouten tame berai. Ete tame ere yurik yate nenbe. An tame yenbo berai, nesa wolbaye wurik beke kip si. An sou tet yenkap, an selke site. Jon ere etep wom, ere eri sig teitkwunen Jisas eteri sig eisau wom. \p \v 26 Ari geisimase, Abraham eteri somo nokken akeite tameken, kem God erne kenawaike abobe tatame, an kemne wobe. E tuma, God ere nemne sene pette tuma, ete tuma ere nemne wopitim. \v 27 Jisas ere nemne sene petbe tame, Jerusalemri tameken apeilakeken eme noub beke met. Kwokwos yabel ege si yabelke eme tuma wusoubetem tame eteri siglou labetem, eme tuma somo noub beke abo. Kiyi tuma wusoubetem tame eme etep wom. Kem Krais erne tuma pekate nenbe. Etep wom, eme etep tem, ete tuma ere sekenwai tem. \v 28 Eme eri nenem wule yaper beke wuri la, eme apeilake Pailat erne won Jisas erne bepou me pen sam. \v 29 Tuma wusoubetem tame eme bas rasem tuma nogwapekap, eme etep nenem. Nenemke, eri kupa eme neneyeirin, peten sen yin meike rasem. \v 30 Meike rasem, sene God ere erne wou sene newon ere sele meike sene wayen yim. \v 31 Kiyi eterken Galili mesginin Jerusalemke yim tatame eme Jisas erne tewok tewok labetem. Ete tame eme Jisas eri tuma tatame emne wusoubetem. \p \v 32 Ete tuma yenbo nema gwok yan kemne wusoube. God ere nemri yeiwarege etemken kiyi namderasem. \v 33 Nema yeiwarege etemri yennan, kiyi namderasem tuma God ere nemne nenem. Ere Jisas erne wou sene newom, ere selek sene wayen yim. God eri siglou, Buk Song pes, etep wobe. \q1 Ne Areri Yen. Gwopte an neri Apei teye. \m Etep wom. \v 34 God ere Jisas erne wou sene newom, ere selek sene wayen yim, ere selek sene beke kip kupoi. Ere etep eteri siglouke bas rasen etep wobe. \q1 An nene noub nente nenbe. An ete tuma Devit erken namderasem. \m \v 35 God eri siglouke sene etep wobe. \q1 Neri yaku kere tame yenbo ne erne selek mane mesginin kupoite. \m Etep wom. \p \v 36 Devit ere temenem, ere God eri wom tumakap tobon ere eterken temenem tatame emne noub nenbetem. Sene ere sam, eme erne yei etemri sele ganke rasen ere kupoyim. \v 37 God ere akeite tame eterne wom, ete tame ere selek sene wayen yim, ere beke kupoi. \v 38 Ari geisimase, kem ek met. Ete tame nesa kemne wusoube, ete tuma ere kemri wule yaper peten sepitte. \v 39 Kem Moses eri wule semenem, God ere kemri wule yaper beke peten sepit. Kem tame yenbo beke te. Jisas erne kenawaike abobe tatame emri wule yaper Jisas eter ere peten petewaren, ere emne tame yenbo wote. \v 40 Kem noub la. Kiyi tuma wusoubetem tame emri wom tuma e keremken mane tete. Kiyi eme etep wom. \q1 \v 41 Kem workwoyeken resbe, kem la. Kem lan, kem wouken aken kem sate. Kem temente, an yaku wuri kerete. Kem late, kem kenawaike beke kip abo. Tame eme kemne geni wote, kem etep kenawaike beke met. \m Eme etep wom. \p \v 42 Polken Barnabasken epe God eteri akek wurbetem, tatame eme epne wom. Yuri akeite ege si yabel kep sene yan, nemne tuma sene wusoute. \v 43 Etep wom, eme God eri ake mesginin Juda tatame nogwape, Juda berai tatame nogwape eme Juda etemri wule semenem tame, eme Polken Barnabasken etepne semowun yim. Semowun yim, epe emne tuma worwor etep wom. God ere kemne kobo labe. Kem etep kenawaike abote. Etep wom. \p \v 44 Sene akeite ege si yabel tem, komri tatame nogwape eme yan God eteri tuma mette yam. \v 45 Yam, Juda eme lam, tatame nogwape eme poimenem, eme pap wayem, eme Pol eri tuma teitkwunen workwoyeken resem. \v 46 Eme epne tuma yaper wom, epe beke ak, epe emne tuma etep wom. God eri tuma kem Juda tatame kem e tuma kiyi metem, e yenbo. Kem kiyi metem, God eteri tuma kem magel tayen etep wobe. Nema som temente mo woye. Keremri wos, kem nenye. Etepkap, nesa kemne mesginte, nesa Juda berai tatame etemne yin wusoute. \v 47 Keryen ere nesne etep wom. \q1 An nene yaku newom, ne Juda berai tatame etemne tobkube tukap tete. Ne nogwape komri tatame emne kobo late, God ere emne sene pette. \m Etep wom. \p \v 48 Akeite tatame eme etep metem, eme metekwasem, Keryen eri tuma eme me metekwasem. Kiyi God ere tatame emne kenen etep wom. Eme som temente. Etep wom. Ete tatame eme Jisas erne kenawaike abom. \p \v 49 Keryen eri tuma komri komri tatame eme metem. \v 50 Metem, Juda tame eme e komri apeilakeken God erne kenawaike abobetem kelken taken emne ya keren eme Polken Barnabasken emne yaper nenem, epne won yim, epe ete sel mesginin yim. \v 51 Mesginin epe tewo subu nubutkwunen etep wom. God ere kemri wule yaper laye. Etep won epe etep ten epe Aikoniam komke yim. \v 52 Ete komri Kristen eme metekwasem, God Eri Wou ere etemken temenem. \c 14 \s1 Barnabasken Solken epe yaku Aikoniamke kerebetem. \p \v 1 Antiok tatame eme epne nenemkap, epe Aikoniam komke temenem, ete kom tatame eme epne etep nenem. Polken Barnabasken epe God eteri akek wurin God eri tuma etek wusowum. Epe noub wusowum, Juda tatame nogwape Juda berai tatame eme worwor metem. \v 2 Kau Juda eme kenawaike beke abo, eme akeite tatame emne ya keren eme Kristen emne pap wayem. \v 3 Yabel nogwape epe Aikoniamke temenem. Epe beke ak, epe Keryen eri tuma som me takmenem. Keryen God ere epne mure newon epe akeite akeite rigrabe nenbetem. Epe etepkap rigrabe nenbetem, tatame eme lan etep wom. God ere nemne noub bepou me nenbe. Etep wom. \v 4 Aikoniamri tatame eme pekam, kau eme Juda etemken tem, kau eme aposel tame etemken tem. \v 5 Yuri akeite tame, Juda tame emri apeilake etemken eme tuma namden etep wom. Nema aposel tame epne yaper nente, nema epne pape peten seitte. Etep wom. \s1 Epe Listra komke yaku etek kerebetem. \p \v 6 Epe etep meten epe amen Likonia distrikke yim. Epe Listra kom, Derbe komke yim. Ete kom sag pes mekinke temenem komke epe etek yin sewurbetem, \v 7 epe God eri Tuma Yenbo etek wusoubetem. \p \v 8 Tewo yaper tame ere Listra komke temenem. Kiyi nawo te warwiyin lam, ere tewo yaperke temenem, yuri ere beke amen yi. \v 9 Ete tame ere Pol eri tuma noub kenawaike abobetem. Pol ere etep lan ere etep abom. Ete tame ere kenawaike aboye, God ere erne noub nente. \v 10 Etep abom, Pol ere erne lek lan nubke etep wom. Ne epe wayen noub tet. Ere wayen me teten sewurbetem. \p \v 11 Tatame nogwape eme Pol eri nenem wos lam, eme etemri tumak noubke etep wom. Sikile arkwu nogwape eme tetan. Pes epe tamekap teye, epe neremke yeirye. \v 12 Kom tame eme epne etemri sikilewas sigke tem. Barnabas erne tem sig Sus. Pol ere tuma wusoubetem tame, eke eme erne sig Hermes tem. \v 13 Sus eri kobor eisau ere takye kom ser eru mekinke temenem. Sus eri ake yaku kerebetem tame ere bulmakau panen yan kom ser tobok tetem. Ere awo take selikap basen sen yam. Sus eri ake yaku kerebetem tameken kom tatameken eme epne bulmakau pen sukye worate nenem. \p \v 14 Polken Barnabasken epe etep metem, epe epri tame oub pekayewon amen yin tatame borborke teten emne tumaken tem. \v 15 Epe etep wom. Kem beke epkap tebe? Nesa more tameke, keremri wusomkap. Nesa kemne God eri tuma yenbo wusoute yam. Kem ete wos yaper mane sukyekap worate. Kem God eterke kip yi. God eter, ere nelken selken gare okken seikim. Wos nogwape eter seikim, eke kem eterwoune sukye worate. \v 16 Kiyi tatame eme etemri porerek nenbetem, God ere emne beke wotake, ere lek me labetem. \v 17 God ere som yenbo nenbe, kem etep labe. Ere mou won tin nowri awos yenbo tebe. Ere awos kemne nenbe, kemri pap noub nenbe, kem metekwasbe. Ere etepkap nenbe, kem noub abon etep wote. God ere tetan. Etep wote. \v 18 Etep wom, tatame eme bulmakau pen epne kwar pete kerake tem, epe tewok tewok wotaken, eke eme epkap beke nen. \p \v 19 Juda tame kau, Antiokri tatameken Aikoniamri tatameken, eme yan tatame emne wopeten eme pape paku peten Pol erne seitim. Pape paku seitem, eme erne lan etep wom. Ere me saye. Eke eme erne lit sen yin ser ganke rasruwum. \v 20 Etep tem, Kristen tatame eme yan eter temenem emik tetyewomke, ere sene wayen teten komke sene yin sewurbetem. Kwokwos ere Barnabasken epe Derbe komke yim. \s1 Barnabasken Polken epe Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne tuma wusowum. \p \v 21 Polken Barnabasken epe Derbe komke yim, epe God eri tuma yenbo etek wusoubetem. Nogwape eme worwor metem, eme Kristen tem. Tem, epe Derbe kom mesginin epe Listra, Aikoniam, Antiokke sene yim. \v 22 Epe Kristen emne sene yan lan emne pap yenbo mette tuma wom. Epe etep wom. Kem God erne kenawaike abote. Nema gwote selke tetan, nemne akeite akeite wos nenbe, nema mus metbe. Yuri nema God eter panen siten komke yite nenbe, nema noub temente nenbe. Etep wom. \v 23 Epe wurare wurare komke yin epe Kristen emri lakerebe tame won tem. Epe aom takeren God erken tuma namden epe wom tame emne etep wom. Kem Kristen etemri lakerebe tame. Kem God erne abote, God ere kemne noub late nenbe. Etep wom. \s1 Epe Siria distrikke tetan Antiok komke sene yim. \p \v 24 Epe Pisidia distrikke yeir mesginin yin epe Pamfilia provinske yam. \v 25 Epe God eri tuma yenbo Perga komri tatame emne wusowun epe sene waren Atalia komke yim. \v 26 Yim, epe sip peten Antiok komke sene yam. Kiyi Antiokri Kristen eme God erken tuma namden eme epne yaku kerete wom, eke God erne wometem, eter epne kobo lan yenbo nente. Epe ete komke sene yam. \v 27 Yamke, epe Kristen nogwape emne wurik poite wom. Poyin epri keren sewurbetem yakukap epe emne etep kir wusowum. Epe emne etep wom. God ere nesetken temenem, ere yaku nogwape yenbo kerebetem. Juda berai tatame nogwape eme Kristen tem. God ere etep nenem. Epe etep wom. \v 28 Yabel nogwape epe Kristen etemken etek temenem. \c 15 \s1 Kristen nogwape eme Jerusalemke wurik sin tuma namdebetem. \p \v 1 Kau tame eme Judia distrik mesginin yeirin Antiok komke yam, eme Kristen lakemase emne tuma etep wom. Warege Moses eri wule kem beke kip se, kem somo beke kip kwun, God ere kemne sene beke kip pet. \v 2 Etep womke, Polken Barnabasken epe etep metem, epe Judiak yam tame emne pap kenake wayen etemken nakwosem. Nakwosem, Kristen tame eme tuma namden etep wom. Pol, Barnabas, Antiokri Kristen tameken emne nema Jerusalemke won yite. Nakwosem tuma eme aposel tame etemken Kristen lakere tameken eme ete tuma namden gerute. Etep wom. \p \v 3 Antiokri Kristen tatame eme emne Jerusalemke yite wom, eme Fonisia distrikke Samaria distrikke yibetem, eme Kristen tatame emne etep wobetem. Tatame nogwape akeite komri, eme Kristen tem. Etep wom. Kristen lakemase eme etep metem, eme metekwasem. \p \v 4 Eme Jerusalemke yam, Kristen tatame, aposel tame, Kristen lakere tameken eme etemne petem. Sene eme emne God eter nenem woskap emne wusowum. \v 5 Wusowum, kau Kristen tame eme Farisi tame supa, eme teten etep wom. Juda berai tame eme Kristen tete, kem emne somo kwunte. Kem emne wote, eme Moses eteri wule kir tobote. Etep wom. \p \v 6 Aposel tameken Kristen lakere tameken eme wurik sin ete tuma eme etemwou namdem. \v 7 Tuma nogwape namdebetem, Pita ere teten etep wom. Ari lakemase, kem metem, kiyi God ere nemne yaku newopit peteyamke, ere arene etep wom. Areri tuma yenbo ne Juda berai tatame etemne wusoute, eme kir meten kenawaike abote. Etep wom. \v 8 God ere tame emri selpap labe. Ere Eri Wou nemne newomkap, ere etemne kir newom. Newomke, ere nemne peteram, Juda berai tatame eme erne kenawaike abote, e yenbo. \v 9 God ere etemken neremken kenakena beke la. Ere nemne wurisubuk lakerebe. God ere nemri wule yaper peten sepitimkap, eme God erne kenawaike abom, eke ere etemri wule yaper kir peten sepitim. \v 10 Beke kem God erne seilabe? Moses eri wule, yeiwarege etemri wule e lumken woskap. Kiyi nemri yeiwarege, nerem kir, nema lumken wos kuyese mapeke se. Eke, ete lumken wos kem Kristen emne mane won sete. Kem etep tete, God ere pap yaper tete nenbe. \v 11 Aneyen Jisas ere Juda berai tatame emne pap yewon ere tatame etemri nenbetem wule yaperke sam, epkap God ere emne sene petem. Nema etepke tetan. Jisas ere nemne pap yewon, God ere nemne sene petem. \p \v 12 Etek temenem tame eme tuma rebe tem. Eme wan taimenem, Barnabasken Polken etepri tumawou metem. Epe tuma wusowum, epe Juda berai tatame etemken temenem tuma, God ere epri letke nenbetem eisau woskap epe etep wusowum. \v 13 Tuma wusowun omomke, Jems ere etep wom. Lake, kem ari tuma ek met. \v 14 Saimon Pita ere kemne wusouye. Kiyi Juda berai tatame eme God eri tatame beke te. Sene God ere emne pap yewon, ere tatame kau emne petem, eme eteri yen tem. \v 15 Kiyi temenem tuma wusoubetem tame eme ete tuma kir wom. An God eteri siglouke bas rasten tuma kemne wusoute. \v 16 Eme etepke bas rasem. \q1 Keryen God ere etep wom. Yuri an sene yate nenbe. Devit eteri tame supa, Juda tatame eme wule yaper nenbetem, an emne sene yenbo nente. Eme terem akekap an ete ake ager sene kerete. \q1 \v 17 Juda berai tatame eme ane sopte nenbe. Juda berai tatame, an emne kiyi kenem tatame eme ane sopte. Etep wom. \q1 \v 18 Kiyisape God ere ete tuma wom, ere etep som wobe. \m Eme etep bas rasem. \p \v 19 Jems ere sene etep wom. An gwopke abobe. Juda berai tatame eme God erne pap yewobe, nema emne lumken wos mane newote. Nema emne somo kwun tuma mane wote. \v 20 Nema emne siglou bas rasen newopitte. Nema emne etep wote. Sukye kwar pebe kiti kem mane ate. Kem sir bisi mane yite. Wak kepke peiken sabe por, nepken kiti kem mane ate. Nep kem mane ate. Nema etep bas raste. \v 21 Ete tuma, Moses eri bas rasem wule eme God eteri akek lan wusoube. Ege si yabel nogwape eme kom nogwapek wusoube. Kiyisape eme etep tebetem. Jems ere etep wom. \s1 Eme akeite Kristen emne siglou bas rasen newopitim. \p \v 22 Aposel tame etem, Kristen lakere tame, Jisas erne kenawaike abobetem tame etem, eme sin tuma namdem. Namden eme etemri tame pes epne wom. Polken Barnabasken etep Antiokke yite wom, eme Kristen apeilake pes epne kir yite wom. Tame wuri, Judas, eteri akeite sig Barsabas, eme erne wom. Sailas eterne eme kir wom. \v 23 Womke, eme tuma bas rasen epne newon epe peten sen yim. Siglou ere etep wom. Nema aposel tame, nema Kristen lakerebe tameken nema kemri lakemase. Kem neremri lakemase, kem Antiokke tetan, kem Siria provinske tetan, Silisia provinske tetan tatame, nema kemne gwo siglou bas rasen kemne pir wobe. \v 24 Nema metem, nemri tamesip eme yin kemne wom, kem pap pes tem. Nema emne beke wo, eme kena abon yim. \v 25 Nema tuma namden nema apeilake pes wom, epe kemne yan late. Tame pes Barnabasken Polken nema epne metekwasbe, nema wom tame pes epe etepken kemne yan late. Nema epne metekwasbe. \v 26 Epe sa beke ak, epe kom komke yin Aneyen Jisas Krais eteri tuma wusoubetem. \v 27 Nema Judasken Sailasken epne won yibe, epe gwo siglouri tuma sene kemne wusoute. \v 28 God Eteri Wou ere womkap nema kir wobe. Nema kemne akeite lumken wos kemne beke kip newo. Gwote wule etewou kem tobote. \v 29 Sukye o arkwu kwar pebe kiti kem mane ate. Nep kem mane ate. Wak kepke peiken sabe por nepken kiti kem mane ate. Kem sir bisi mane yite. Ete wule yaper kem lan ganke amekwunte, kem yaku yenbo kerete. Tuma ab eteke. Siglou bas rasem tuma etepke wom. \p \v 30 Eme emne won Antiokke yim, eme Jisas erne kenawaike abobetem tatame emne wopeten wurisubuk sin siglou ek newom. \v 31 Newom, eme peten lan eme tuma yenbo lam, eme pap yenbo ten metekwasem. \v 32 Judasken Sailasken epe God eteri tuma wusoubetem tame, epe tuma nogwape sene emne wusowun eme pap yenbo metem, eme mureken tem. \v 33 Yabel nogwape epe Antiokke tem, yuri Kristen eme epne pir won epne won yam tame etemke sene yite wom. \v 34 (Sailas ere eteri porerek, ere Antiok etek temenem.) \v 35 Polken Barnabasken epe Antiokke som temenem. Temenem, epe Kristen nogwape etemken eme Aneyen Jisas eri tuma yenbo emne wusoubetem. \s1 Polken Barnabasken epe ei nakwosen epe kenakena yim. \p \v 36 Yuri Pol ere Barnabas erne etep wom. Nesa yite. Kiyi nesa sewurbetem, nesa komri komri lakemase emne tuma wusoubetem, eme kap yenbo tetan o? Nesa emne sene yin late. \v 37 Barnabas ere Jon, eri sig wuri Mak, erne panen etepken yite wom. \v 38 Pol ere mo won etep wom. Jon Mak ere kiyi nesetken yim, nema Pamfilia provinske yin ere nesetne mesginin sene yim. Ere nesetken yaku beke kere. Sene nesa erne beke kip panen yi. \v 39 Etep won, epe ei nakwosem. Barnabas ere Jon Mak erne panen epe sip peten Saiprus ailanke yim. \v 40 Pol ere Sailas erne panen yim. Yim, Kristen eme epne etep wom. Aneyen Jisas ere kepne kobo lan yenbo nente. Etep wom. \v 41 Epe yin ere Siriaken Silisiaken etek yin ere Kristen tatame emne mure newobetem. \c 16 \s1 Pol ere tewo pes wom, ere sene yin tuma wusowun sewurbetem, Timoti ere eterken kir yim. \p \v 1 Pol ere Derbe komke yin sene ere Listra komke yim. Yim, Kristen tame wuri eri sig Timoti, ere etek temenem. Eteri nawo te Juda ta, te Kristen tem. Eteri a ere Grik tame. \v 2 Listra komri Kristen tame, Aikoniam komri Kristen tame eme etep wom. Timoti ere tame yenbo. \v 3 Eke, Pol ere Timoti erne panen yite wom, ere erne Juda emri wulek tobom. Ere Timoti erne somo kwunem. Etek temenem, Juda tame eme metmenem, Timoti eri a ere Grik tame, etepkap Pol ere Timoti erne somo kwunem. Pol ere etep wom. Juda tame eme tuma mane wote. Etep wom. \v 4 Somo kwunen eme kom nogwapeke yim. Yim, eme wurare wurare komri Kristen tatame emne tuma wusowum. Jerusalemri aposel tame, Kristen lakere tame etemri wom tuma eme emne wusowum. Eme etep wom. Aposel emri wom wule kem sete. Etep wom. \v 5 Etep tem, Kristen eme kenake abom, kwokwos kwokwos Juda berai tatame eme Jisas erne kenawaike abobetem. \s1 Pol ere Masedoniari tame emne lam. \p \v 6 Eme Frigia distrikken Galesia distrikken etek yim, God Eri Wou ere emne etep wom. Esia provinsri tatame emne God eteri tuma kem mane yin wusoute. Etep wom. \v 7 Eme Misia distrik mekinke yim, eme Bitiniak yite wom, Jisas Eri Wou ere emne sene wotakem. \v 8 Wotaken eme Misia distrik tewok teten Troas komke warem. \v 9 Etek temenem, neirke Pol ere nugsik tuknalabekap lam, ere etep lam. Masedonia provinsri tame wuri ere teten Pol erne etep wom. Ne gwo Masedoniak yan nemne kobo late. \v 10 Ere etep lam, aren Luk, an etemken temenem, nema abom, God ere nemne Masedonia komke won yite, nema God eri tuma yenbo Masedoniari tatame emne wusoute. Eke nema wos lokwo pakwon Masedonia provinske yim. \s1 Lidia te Kristen tem. \p \v 11 Nema sip Troas komke peten Samotres sel keraruke wom. Wom, kwokwos nema Neapolis komke yim. \v 12 Yim, nema Neapolis mesginin nema Filipai komke wurim. Filipai kom ere Masedonia kom sag. Rom komri tame eme kiyi ete komke simenem. Etek wurim, yabel nogwape nema etek temenem. \v 13 Temenem, ege si yabelke nema kom mesginin peik barke yim. Nema etep abom. Juda eme God erken tuma etek namdete. Etep abom, eke nema etek yim. Yin lam, kau ta eme etek temenem, nema etek etemken sin emne tuma wusowum. \v 14 Wusowum, ta wuri teri sig Lidia, te ete tuma sin metem. Ete ta te Taiataira komri ta, te wolepai mate nabetem ta. Te God erne abobetem ta, Keryen ere tene porere yenbo newom, eke te Pol eri wom tuma te noub metem. \v 15 Metem, nema Lidia etetken etetri akeri tatame emne baptais ok wiruwum. Baptais ok wiruwum, te nemne etep wom. Kem etep metten, an Keryen God erne kenawaike abobe. Kem etep kir wote, kem yan areri akek tete. Etep wom, nema teri tuma meten etetri akek yin tem. \s1 Polken Sailasken epe Filipai komri ake yaperke temenem. \p \v 16 Yabel wuri nema God erken tuma namdebe emik yibetem, nema yaku bepou me kerebe ta wuri tene lam. Ete ta tene gabo gulelemenem, yuri tete wos te wusoubetem. Te ete yaku kerebetem, tene lakerebetem tame eme kel nogwape petbetem. \v 17 Nema tene lam, te nemne Pol nage kin yekwok semowun noubke etepke tebetem. Ete tame eme Keryen God eteri yaku kerebe tame. God ere kemne sene pette, eke eme kemne ete tuma wusoube. \v 18 Etep wom, yabel nogwape etepwou wobetem, Pol ere mo won ere tene petkwo lan etek gulelemenem gabo erne etep wom. Gabo, an nene Jisas Krais eteri sigke wobe. Ne ete ta tene mesginin yi. Eri wobetem tuma tepken gabo ere tene mesginin yim. \p \v 19 Etetne lakerebetem tame eme etep lam, eme abolawoyin etep wom. Ta te teri yaku sene beke kip kere, nema nemri tokwo sene beke kip pet. Etep abolawoyim, eme Polken Sailasken epne keresukun litin yin kom sag borborke maklek tuma namdete yim, komri apeilake etemri bitimik tuma namdete yim. \v 20 Yim, ta tene lakerebetem tame eme Romri apeilake emne etep wom. Gwo tame epe Juda tame. Epe nemri kom ei nakwoseye. \v 21 Epe nemne akeite wule o tuma kir wusoube. Nemri wule e kena. Nema Romri tame, nema akeite wule beke kip se. Etep wom. \v 22 Tatame nogwape eme ete tuma metem, etem kir eme pap wayem. Tuma metbetem apeilake tame ere epri tame oub akei lug peten tatame emne etep wom. Kem paku peten epne pete. \v 23 Etep wom, eme epne paku kenake pen epne ake yaperke won wurim. Won wurim, eme ake yaper lakerebetem tame erne worwor noub etep wom. Ne epne noubwai lakerete. Epe kip amen yite wurken. \v 24 Etep wom, ake lakere tame ere epne ake purik remapite wurin lumken me eisau peten etepri tewok ragerkerem. \p \v 25 Neir borke, Polken Sailasken epe God eterken tuma namden sekwo lombetem, ake yaperke temenem tame eme sin me metbetem. \v 26 Metbetem, agetage nina eisau yam, ake ere poipayin ake eru eme akei latyewom, emne peikmenem kep akei roboyewom. \v 27 Roboyewom, ake lakerebetem tame ere tuknamenem, ere wayen teten lam, ake eru akei latyewomenem. Etep lam, ere etep abom. Ake eru latyewoye, ake yaperke tetan tame eme akei worakwuten yikwuteye. Eke ere eri buske yewomenem gapaku sogwu peten maime wak regen sate wom. \v 28 Kworere maime pen sate nenbetem, Pol ere etep lam, ere noubke etep wom. Ne mane kena pen sate. Nema akei gwo som tetan. \v 29 Ake lakere tame ere akeite tame erne tu wometem, ere tu peten ake purik amen wurim, ere sene aken poipayin Polken Sailasken etepri tewo tobok gulwarke pan sim. \v 30 Sene ere epne panen woran etep wom. Kep ane wusoute. An beke nente, God ere ane sene pette? \v 31 Epe erne awosein etep wom. Ne Aneyen Jisas erne kenawaike abote, God ere nene sene pette. Neri yentaken ere kir pette. \v 32 Etep womke, epe eteri akek temenem tatame emne Jisas eri tuma wusowum. \v 33 Neir som teketemenem, ake lakere tame ere epne magel naibetem emi bam. Sene epe eri yentaken emne baptais ok wiruwum. \v 34 Baptais ok wiruwum, Polken Sailasken epne ere eri akek panen wurin a newon am. Am, ere yentaken eme God erne kenawaike abon metekwasem. \p \v 35 Ei berakwunem, Romri apeilake eme nau se tame emne won yan ake lakerebetem tame erne etep wom. Ne epne sene won yite. \v 36 Etep metem, ere Pol erne etep wom. Apeilake eme kepne yite woye. Kep epe yi. Kep elen me yi. \v 37 Pol ere nau se tame emne etep wom. Eme lam, nesa be wos yaper beke wuri nen. Etep lam, eme nesetne tatame nogwape etemri bitimik pem. Eme etep nenem, etepkap yaper. Nesa Romri tame. Eme nesetne bepou me ake yaperke won wurim. Gwopte eme nesetne berasen won elen me yite woye, etepkap yaper. Nesa beke kip yi. Romri apeilake etem eme yan nesetne ake yaperke won yite, e yenbo. \v 38 Etep womke, nau se tame eme yin Romri apeilake emne Pol eri wom tumakap eme wusowum. Polken Sailasken epe Rom tame, eme etep metem, eme akem. \v 39 Akem, eme yin epne woyebo woyebo tuma won epne ake yaperke panen woran epne etep wom. Kep neremri kom mesginin epe yi. \v 40 Etep wom, epe ake yaper mesginin Lidia etetri akek yim. Yim, epe Kristen tame emne lan pap yenbo metbe tuma emne won epe ek yim. \c 17 \s1 Tesalonaika komri tatame eme Polken Sailasken epne pete wom. \p \v 1 Epe yin, Amfipolis kom yin mesginin Apolonia kom yin tewoke teitsiyim, epe yin Tesalonaika komke yin tem. God eteri ake ete komke temenem, \v 2 Pol ere kwokwos kwokwos nenbetemkap, ere etep sene nenem, ere God eri akek yim. Ege si yabel mur ere yin emne God eteri siglouke bas rasem tuma lan wusoubetem. \v 3 Ere emne God eteri siglou tuma somo genik wusowum. Ere etep wom. God eri siglou ere etep wobe. Yuri yate tame ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou peten sene wayen yite nenbe. Eteke an kemne wobe, ete tame ere Jisas, ere Krais, God eter wom tame. Ere etep wom. \v 4 Eri tuma eme metemke, kau eme Jisas erne kenawaike abon eme Polken Sailasken etepri wakse tem. Kau Grik tame eme God erken tuma namdebetem tame etem, kau sig eisau temenem ta nogwape etem, eme etepwou nenem. \p \v 5 Juda tame eme etep lam, eme pap wayem, eme tame yaper, yaku bul worabetem tame emne wopeten wurisubuk sin eme ei kenake naibetem. Eme komri tatame emne tuma yikwokwon komri tatame eme pap wayen eme Jeson eteri akek yin talkuten eme Polken Sailasken epne sopem. Eme epne peten panen yin kaunsil tame etemke tuma namdete wom. \v 6 Soplawoyimke, eme ake maime, Jeson eterne, akeite Kristenken etemne keresukun panen yim. Komri apeilake etemne panen yin eme noubke etepke wom. Polken Sailasken epe kom komke yin tuma sipi yibe. Epe nemri komke etep tete yam. \v 7 Yam, epe Jeson eteri akek tetan. Epe etep wobe. Akeite apeilake ere tetan, eri sig Jisas. Etep wobe, epe neremri Romri apeilake eteri wule me tousibe. Etep wom. \v 8 Etep womke, tatame nogwape apeilake tameken, eme etep metem, eme pap wayem. \v 9 Pap wayem, komri apeilake eme Jeson eter, Kristen tame etemne won kel newon eme nemne sene won yim. \s1 Polken Sailasken epe Beria komke yin yaku etek kerebetem. \p \v 10 Neir teketemke, Kristen tame eme Polken Sailasken epne Beria komke won yim. Yim, Beria kom petem, epe God eri akek yin wurim. \v 11 Wurim, Beria komri tatame eme Tesalonaika tamekap berai. Eme akeite tatameri tuma meten namdelabetem. Tesalonaika tatame eme etep beke te. Beria tatame eme Pol eri tuma mette abom. Eme etep wom. Pol ere tuma seken wobe o ere me yikwokwobe? Nema wai late. Epkap, kwokwos kwokwos eme Pol eteri tumaken God eteri siglouri tumaken noub sin labetem. \v 12 Noub sin lamke, tatame nogwape eme God erne kenawaike abobetem. Nogwape Grik tatameken kel worken Grik tatameken etem kir God erne abobetem. \p \v 13 Tesalonaika komri Juda tame eme metem, Pol ere Beria komri tatame emne God eteri tuma wusoubetemke, eme yan komri tatame emne tuma yaper womke, eteke Beria komri tatame nogwape eme epne pap wayem. \v 14 Pap wayem, Kristen eme etep metem, eme Pol erne agetage won ere gare ok peik barke warem. Sailas ere Timotiken epe beke yi, epe Beria komke temenem. \v 15 Tame eme Pol erne panen yim, eme Atens kom petem, Pol erne etek mesginin eme sene yam. Sene yate wom, Pol ere emne etep wom. Sailasken Timotiken epe agetage yan ane late. Kem epne etep wote. Ere etep won eme sene yam. \s1 Pol ere Atens komke tuma wusoubetem. \p \v 16 Pol ere epne Atens komke koumenem, ere lam, Atens komke memake god nogwape etek temenem. Ere etep lam, ere pap yaper metem. \v 17 Etepkap, Pol ere God eri akek yin Juda etemken tuma namdem. Akeite tame eme God erne abom, ere etemken kir tuma namdebetem. Kwokwos kwokwos ere tame sibe maklek yin ere yiyabetem tame emken sin tuma namdebetem. \v 18 Kau porereken tame, tuma wusoube tame eme yam. Kau eme Epikurian wule tobobetem tame, kau eme Stoik wule tobobetem tame, eme Pol erken tuma namden eterken tuma eikap nakwosem. Pol ere tatame emne Jisas ere nenbetemkap, ere selek sene wayen yimkap ere emne etep wusoubetem. Eteke tame kau eme etep wom. Ete tame ere porereken berai. Ere be tumake wobe? Kau eme etep wobetem. Ere akeite komri sikile arkwu tuma nemne wusoube. \v 19 Etep womke, eme Pol erne panen Areopagus kaunsil tame etemri akek yim. Yim, eme Pol erne etep wom. Ne tatame emne wobe tuma nema kiyi beke met. Ne nemne wusowun, nema mette. \v 20 Neri wobe tuma nema kiyi beke met, ete tuma somo nema noub mette abobe. Eme etep wom. \v 21 Atensri tatame, akeite tatame eme Atens komke temenem, eme kwokwos kwokwos akeite epkap epkap tuma somo eme namdebetem, eke eme Pol erne etep wom. \p \v 22 Pol ere Areopagus kaunsil tame etemri bitimik teten etep wom. Kem ek met. An kemne labe, kem akeite memake sukye worabe. \v 23 An kemri komke tewaken sewurem, kemri sukye worabe kobor nogwape an lam. Kwar pebe tiy wuri an lam, ete tiy etek bas rasten tuma etep wobe. Gwote tiy e sikilewas wuri eteri. Ete sikilewas nema erne beke la. Ete sikilewas erne kem beke la, kem bepou me sukye worabe, eterne an kemne wusoube. \p \v 24 E sikilewas berai. E Keryen God eter. God ere sel seikim, nogwape selke tetan be wos be wos eterwou seikim. Nelri apeilake, selri apeilake, eterwou ere tetan. Etepkap, tamek kerebe kobor sukye worabe kobor ere etek beke te. \v 25 Ere be wos beke wuri sop, nema erne wos beke wuri newo. Eterwou ere nemne tatame kiyi seikim, gwopte ere nemne noub lakerebe, ere nemne be wos newobe. \v 26 Kiyi ere tame wuri seikim, akeite tatame nogwape nema etek yikwute yakwutem. God ere nowsel nogwapeke won yin ten yam. Yuri eme ete nowsel mesginte yabel God ere kiyi wom. Etemri site nowsel yabel God ere kiyi newopit peteyam. \v 27 God ere etep tem, ere abobe, nema tame, nema erne sopte. Kau eme sopen yin eme God erne ek late. God ere nemne wurare wurare kaike beke te. Ere mekinke tetan. \v 28 Keremri porereken tame eme etep wom. God eterwou ere maime. Nema sewurbe, nema wou petbe, nema kelpe tame tetan, nerem tetan somo, ere etep tetan. Keremri akeite tame eme etep wom. Nerem kir nema God eteri yen. Etep wom. \v 29 Nema God eteri yen, nema mane etep wote. Tame letke regem memake o sukye tare, nema wobe, e God. Etep mane wote. E wos e God berai. \p \v 30 Kiyi tatame eme worsubu temenem, eme memake sukye worabetem, God ere tuma beke wo. Ere lek me labetem. Gwotepte God ere etep wobe. Yaper nenbe woskap, kem mesginte. \v 31 God ere kiyi wom. Yuri an akei tatame emne wurare wurare lan tuma namdete nenbe. Ere tame wuri wom, eter ere ete yaku kerete. Ete tame ere samke, God ere erne wom, ere wou sene peten sene wayen yim, ere sene kelpe tetan. Etepkap nema etep metten, ete tame eter ere tuma namdete nenbe. Pol ere etep wom. \p \v 32 Tame ere wou sene peten selek sene wayen yim tuma, tatame eme etep metem, kau eme ete tuma workwoyeken resem, kau eme etep wom. Nema ete tuma sene mette abobe. \v 33 Etep womke, Pol ere etemken simenem emi mesginin yim. \v 34 Yim, kau tame eme eri wom tuma metem, eme kenawaike abom. Wuri ere Dionisius, ere Areopagusri kaunsil tame. Wuri te ta, teri sig Damaris. Akeite tatame etem kir, eme God erne kenawaike abom. \c 18 \s1 Pol ere Korin komke yaku kerebetem. \p \v 1 Yuri Pol ere Atens kom mesginin Korin komke yim. \v 2 Etek temenem, ere Juda tame wuri, eteri sig Akwila, erne lam. Eteri provins seken Pontus. Kiyi ere eteri ta Prisilaken epe kantri Itali mesginin yam. Romri Keryen Sisar Klodius, ere Romke temenem, Juda tatame emne ere won yikwute yakwutem. Etepkap, ere Rom kom mesginin Korin komke yim. Pol ere epne yin lam. \v 3 Yin lam, eme mur, eme wurisubu yaku kere tamesip. Ere etepken temenem, eme yaku etep kerebetem. Eme bulmakau wus peten ake keren eme kel petbetem. \v 4 Etep tebetem, ege si yabelke Pol ere God eteri akek wurin tatame emne tuma wusoubetem. Ere etepke wusoubetem. Kem Juda tameken Grik tameken kem Jisas erne kenawaike abote. Etep wobetem. \p \v 5 Yuri Sailasken Timotiken epe Masedonia sel mesginin Pol erne Korin komke yin lamke, Pol ere bulmakau wus kapebetem yaku mesginin ere kwokwos kwokwos God eteri tuma yenbo Juda tatame emne wusoubetem. Pol ere emne etep wom. Jisas ere Krais, God eter wom tame. \v 6 Etep womke, eme eri tuma naswoyin erne tuma yaper womke, ere emne magel tayen ere eri tame oub subu nubutpitin emne etep wom. Kem ker tetan komke yite, e kerem nenbekap, keremri wos. Areri wos berai. An kemne Juda tame kemne mesginte. Gwopte an Juda berai tatame emne God eri tuma wusoute. \v 7 Etep won ere emne mesginin ere Juda berai tame, Titius Jastus eteri akek yin temenem. Ete tame ere God erne sukye worabetem. Eri ake e God eteri ake mekinke temenem. \v 8 God eri akeri apeilake eri sig Krispus. Ere yentaken eme Aneyen Jisas erne kenawaike abobetem. Korinri tatame nogwape eme Pol eteri wusoubetem tuma kenawaike meten abobetem, eke epe emne baptais ok wiruwum. \p \v 9 Neir wuri Pol ere nugsi tuknalabekap lam, Aneyen Jisas ere erne terekwunen etep wom. Ne mane akte. Ne tuma som wusoubet. Ne mane tuma bot takbotte. \v 10 An nerenken tetan. Ari tatame nogwape eme gwote komke tetan, eke Juda berai tatame eme nene yaper kuyese beke nen. \v 11 Etep wom, Pol ere nabe wuri, tep wuri ere etek temenem, ere emne God eteri tuma wusoubetem. \p \v 12 Yuri Rom tame Galio ere yan kantri Grik kom panen simenemke, Juda eme porere wurisubuk ten eme Pol erne apeilake Galio eterke panen yin erne tuma namdete yim. \v 13 Yim, eme etep wom. Gwote tame, Pol, ere akeite wuleken God erne sukye worabe wuleken wusoube. Nemri kiyiri wule etepkap berai. Eri wobe wule nema etep tobote, nema nemri kiyiri wule tousibe. \v 14 Eme etep erne wom. Pol ere awosein wote nenem, Galio ere erne kiyi etep wom. Ete tame ere pap eisau beke waye, ere yaper beke wuri nen, an kemri tuma beke met. Pol ere wule tousite woye o ere wule yaper nente woye, an kemri tuma pauk mette woye. \v 15 Kem kemri wule o tuma o sig eiken nakwosebe, e keremri wos. An beke kip met. \v 16 Etep womke, ere emne sene won yim. \v 17 Won woran eme God eri akeri apeilake Sostenes erne keresukun paku pem. Eme erne tuma namdebetem maklek pem. Pem, Galio ere erne beke abo, ere lek lan mesginim. \s1 Pol ere Siria distrikke temenem kom Antiokke sene yim. \p \v 18 Pol ere yabel nogwape etek temenemke, ere Kristen tatame emne pir won ere ek yim. Akwilaken Prisilaken epe eterken kir yim. Eme yite wom, Pol ere Senkria komke yin God erken kiyi namderasemkap, ere tare keren ek yim. Yim, eme sip peten Siria distrikke yim. \v 19 Yim, eme Efesus kom petem, ere Akwilaken Prisilaken epne etek mesginim. Pol eter ere God eri akek wurin Juda tatame emken tuma namdem. \v 20 Namdem, eme erne etep wom. Ne neremken som temente. Etep womke, ere mo wom. \v 21 Ere emne mesginte, ere emne pir won etep wom. Yuri God eter ane wotek, an ek sene yate. Etep womke, ere sip peten Efesus kom mesginin yim. \v 22 Ere Sisaria komke yin gayin ere Jerusalemke yin Kristen tatame emne pir won ere emne mesginin ere Antiok komke sene yim. \p \v 23 Yabel nogwape Pol ere etek ten ere Antiok mesginin Galesiaken Frigiaken etek yin tuma wusowun sewurbetem, Kristen tatame emne pap yenbo metbe tuma wusoubetem. \s1 Apolos ere Efesus komke tuma wusoubetem. \p \v 24 Juda tame wuri ere Aleksandria komri tame, ere yan Efesus komke temenem. Eri sig Apolos. Ere God eri siglou noub labetem, ere tuma noub wusoubetem tame. \v 25 Kiyi ere Aleksandriak temenem, baptais ok wirubetem tame Jon eri wom tuma eme erne wusowum, Jisas eteri tuma ere beke met. Jon ere Jisas eterne wom tuma ere etepwou metem. Metem, ere pap ligerin eri metem tuma ere Juda berai tatame emne noub wusoubetem. \v 26 Ere God eri ake etek yin wusoubetem. Wusoubetem, Akwilaken Prisilaken epe eri wom tuma metemke, epe erne etepri akek panen yin God eri tuma epe erne noub wusowum. \v 27 Yuri Apolos ere kantri Grikke yite wom. Efesusri Kristen tame eme Grikri Kristen emne siglou wuri bas rasen Apolos eterne newon sen ek yim. Siglou etep wom. Apolos ere Kristen tame, kem erne pap yewote. Etep wom. Kiyi God ere Grik tatame emne pap yewon emne bepou me yenbo nenem, eme Jisas erne som abobetem. Apolos ere yim, ere ete tatame emne kobo lam. \v 28 Ere kau Juda tame etemken nakwosebetem, tatame nogwape etemri bitimik ere emken nakwosebetem. Ere tuma noub wom, ere Juda etemri porere yaper telen kik yim. Ere emne God eri siglou emne noub peteran etep wom. God eteri siglou etep wobe. Jisas ere Krais, God eter wom tame. Etep wom. \c 19 \s1 Pol ere Efesus komke tuma wusoubetem. \p \v 1 Apolos ere Korinke temenem, Pol ere Antiok mesginin ere tewok yin Efesus komke yin tem. Yin tem, ere kau Kristen tame emne lam. \v 2 Lam, ere emne etep wometem. Kiyi kem Jisas erne kenawaike abom, kem God Eri Wou petem o beke pet? Eme awosein etep wom. Berai. Nema mak petten. Nema beke met, God Eri Wou ere tetan. \v 3 Pol ere etep wometem. Kem eikeri tuma meten kemne baptais ok wiruwum? Eme erne awosein sene etep wom. Jon eteri tuma ere nemne wusowun sene ere nemne baptais ok wiruwum. \v 4 Pol ere etep wom. Jon ere temenem, tatame eme emri sebera ya wule pap yaper temke, Jon ere emne baptais ok wiruwum. Jon ere tatame emne etep wom. Ane tipti wun yate nenbe tame, kem eterne kenawaike abote. Jon ere etep wom. An kemne wobe. Jon erne semowun yam tame ere Jisas. \v 5 Etep womke, eme Jisas erne kenawaike abon eteri sigke ere emne baptais ok wiruwum. \v 6 Baptais ok wiruwun Pol ere emne let tarek keren, God eteri Wou ere etemken temenem. Temenem, eme God Eteri Wouke newom tuma namdem, eme God eteri tuma wusowum. \v 7 Ete tame eme ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes kei (12-pela). \p \v 8 Pol ere God eteri akek wurin tatame emne tuma yenbo wusowum. Ere beke ak, ere muresen teten ere wusowum. Lup mur ere etep nenbetem. Ere emne etep wobetem. Kem abote. God ere kom panen site. \v 9 Etep wobetemke, kau eme pap wayem, eme Jisas erne beke abo. Eme Jisas eri wuleken tumaken yaper wobetem, tatame etemri bitimik yaper wobetem. Etepkap, Pol ere emne mesginin Kristen tatame emne panen yim. Panen yim, kwokwos kwokwos eme tuma wusoube tame, Tiranus, eri akek wurin tuma wusoubetem. \v 10 Nabe pes ere ete komke tem, tuma wusoubetem. Tatame nogwape eme Esia provinske temenem, Juda tatameken Juda berai tatameken eme Aneyen Jisas eteri tumawou metem. \s1 Seva eteri yen eme gabo emne pekeroukte abom. \p \v 11 God ere Pol eterken temenem, Pol ere yaku eisau kuyese kerebetem. \v 12 Eri let kerebetem mate meg tatame eme peten eme let kere tewo kere tatame, o gabo gulelemenem tatame etemne sen yin newobetem. Newobetem, eme ete mate meg let kerelabetem, emri yaper metbetem mus eme yenbo tebetem, gabo eme amekirbetem. \p \v 13 Kau Juda tame eme kom komke sewurbetem, gabo emne won yibetem. Eme Jisas eteri sigke gabo emne pekeroukbetem. Eme gabo emne etep wobetem. Pol eter wusoubetem tame, Jisas, nema eteri sigke kemne pekeroukbe. Etep wom. \v 14 God eri ake purik yaku kerebe tame etemri apeilake tame, eri sig Seva, eteri yen eme ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela) temenem, eme eteke tem. \v 15 Etep tem, gabo ere awosein etep wom. Jisas erne an laten. Pol erne etepwou an laten. Keremne an beke la. An kemne me sopbe. Kem eike? \v 16 Etep womke, gabo gulelemenem tame ere emne keresukun pen emri warmenem tame oub akei pekayewon wussubu temenem, emri wus nepken yam. Etep tem, eme bepou me amen ete ake mesginin yim. \v 17 Efesuske temenem Juda tatameken Grik tatameken eme etep metem, eme kenake akem. Eme etep wom. Aneyen Jisas eri sig e eisauwai. \v 18 Etep wom, Jisas erne abobetem tatame nogwape eme emri kiyi nenbetem wule yaper wusowum. Eme tatame etemri bitimik wusowum. \v 19 Nuba petbetem tatame nogwape eme etemri nuba petbetem siglou sen yan tatame nogwape etemri bitimik kerke lisim. Lisim, siglou tokwo eme sarem, tokwo nogwape, 5000 mani silva. \v 20 Etep tem, komri tatame nogwape eme Jisas eteri tuma meten yaper nenbetem wule mesginim. \s1 Efesus komri tatame eme Pol erne tuma yaper wom. \p \v 21 Yuri God Eteri Wou ere Pol eri porerek kerepit peteyam, Pol ere etep wom. An Masedonia provinsken Akaia provinsken etek yite, sene an Jerusalem komke yite. An etek yitek, sene an Rom komke yin late. \v 22 Etep wom, ere eri yaku kerebetem tamesip pes Timotiken Erastusken epne Masedonia provinske won yim. Yim, Pol ere Esia provinske keranabu tem. \p \v 23 Ete yabel tatame nogwape eme Kristen tatame emne tuma nogwape namdebetem. Ete tuma e gwopkap tuma. \v 24 Tame wuri eri sig Demitrius ere kelkap pape, silva, yaku kerebetem tame. Eter, eteri yaku kerebetem tame eme sikilewas, Artemis, teri koborkap ake nebule kelkap papek kerebetem. Tatame eme ete wos tukbetem, yaku kerebetem tame eme tokwo nogwape petbetem. \v 25 Demitrius ere yaku kerebetem tame emne won yan akeite etepkap yaku kerebetem tame emne ere kir won yan eme wurisubuk sim. Simenemke, ere emne etep wom. Kem ek met. Nemri kerebe yaku e tokwo yenbo petbe yaku. \v 26 Pol ere nenbekap kem labe, ere wobekap kem metbe. Ere etep wobe. Tame letke regbe wos e Keryen God seken berai. Etep wobe, tatame nogwape eme eteri tuma som abobe. Gwo Efesus komri tame, Esia provinsri tame nogwape etemken kir eme eri tuma kenawaike abobe. Etepkap e yaper. \v 27 Ete tame, Pol, ere nemri yaku yaper nente wobe. Esiari tatame nogwape, akeite komri tatame eme sikilewas ta tene sukye worabe. Tatame eme Pol eteri tuma mette, eme etep wote. Sikilewas ta Artemis, te seken berai. Teri kobor e koborsubu. Teri sig eisau berai, e nebulewai. Eme etep wote. Demitrius ere etep wom. \p \v 28 Tatame eme etep metemke, eme pap wayen nubke etep wom. Artemis te Efesus komri sikilewas ta. Te neremri keryen ta eisau. \v 29 Etep wom, komri tatame nogwape etemken kir, eme pap wayen eiken nayim. Nayim, eme Gaiusken Aristarkusken epne keresukun tuma namdebe akek panen wurim. Ete tame pes epe Masedoniari tame, epe Pol eteri anepoi tame. \v 30 Yim, Pol ere tuma namdebe akek kir wurte wom, Kristen tatame eme erne wotakem. \v 31 Esia provinsri apeilake tame kau eme Pol eteri nowu, eme erne tuma wopitin erne wotaken etep wom. Ne mane wurte. Eme nene kip pete nenbe. Etep wom. \p \v 32 Tuma namdete simenem tame emri porere me belebalem. Kau eme tuma wuri kena wobetem, kau eme tuma wuri kena wobetem. Nogwape eme abolawoyin etep wometem. Nema beke nente yan siyewoye? Etep wometem. \v 33 Kau Juda eme Aleksander erne tatame etemri bitimik remapite wurim. Tatame eme erne lan etep wom. Oi. Aleksander eter ere ei bendi. Etep womke, Aleksander ere wayen teten let nenewayen sen tuma awosein wolawoyim. \v 34 Tatame eme lam, Aleksander ere Juda tame, eme noubke etepke tebetem. Artemis te Efesusri sikilewas ta. Te neremri keryen ta eisau. Eme etep wobetem, ere tewok tewok wolawoyim. \v 35 Sene kom sagri siglou bas ras yaku kerebetem tame ere emne elen tete wom. Kem ek met. Tatame nogwape eme metten, nema Efesus komri tatame, nema Artemis etetri kobor lakerebe tame. Kiyi nelke yeirim pape nema ete pape noub lakerebe tame. \v 36 Tame eme etep beke teitkwun. Etepkap, kem pap yenbo meten tuma elen me tete. Kem yaper mane tete. \v 37 Kem ete tame pes Gaiusken Aristarkusken epne panen yawo, tuma namdete wobe. Epe koborri wos sirke beke pet. Epe Artemis tene yaper beke wo. Beke kem epne tuma namdebe? \v 38 Demitrius, eteri yaku kerebetem tameken eme tumaken, eme komri apeilake etemne yin etemken noub gerute. Tuma namdebe yabelke eme etep namdete. Eme bepou beke kip namde. \v 39 Kem tuma wuri tetan, kem kaunsil etemken sin tuma kip namdete. \v 40 Gwopte kem ei naiwo, apeilake eme nemne tuma namdete nenbe. Kem bepou me naiwo. Nemne apeilake ere nerem etek naiwo, o eri tuma somo womette, nema awosein mapeke wote? Nema tuma rebe tete nenbe. \v 41 Etep won mesginin ere tatame emne wotaken eme akek yim. \c 20 \s1 Pol ere Masedonia provinsken kantri Grikken etek yim. \p \v 1 Emri tuma wakte beyim, Pol ere Kristen emne won yan ere emne pap yenbo metbe tuma wom. Won ere emne pir won emne mesginin Masedonia provinske yim. \v 2 Masedoniake yin sewurbetem, ere tatame nogwape emne pap yenbo metbe tuma wom. Etep ten ere kantri Grikke yam. \v 3 Yam, lup mur ere etemken temenem, sene ere sip peten Siria distrikke yite wom, ere etep metem, Juda tame eme erne pen sate wom. Etep metem, ere eteri porerek ere sene Masedonia provinske sene yite wom. \v 4 Kau tame eme Pol erne anepoi yim. Wuri ere Sopater. Ere Beria komri tame, Pirus eteri yen. Akeite tame epe Tesalonaika komri tame pes, Aristarkusken Sekundusken. Wuri ere Derbe komri tame Gaius. Wuri ere Timoti. Tame pes epe Esiari tame pes, Tikikusken Trofimusken. Eme Pol eterken kir yim. \v 5 Ete tame eme taresin yin nemne Troas komke kowum. \v 6 Nerem yisken berai bret abetem yabel tem, nema sip peten Filipai kom mesginin yim. Yabel ep yekwo let temke, nema Troas komke yan emne lam. Lam, sande wuri nema etek temenem. \s1 Pol ere Troaske temenem, Yutikus ere sam, Pol ere erne won ere sene wayen sim. \p \v 7 Ege si yabel perpe nema awos etep ate siyewom. Wurisubuk simenem, Pol ere nemne tuma wusoubetem. Ere kipik sene yite wom, eke ere nemne tuma wusoubetem, teketen neir bor tem. \v 8 Nema iye yekwo tiyke simenem, nogwape lam tukap etek kukmenem. \v 9 Kukmenem, tame taureyen, eri sig Yutikus, ere poli wurbe eru tumak sin Pol eri tuma metbetem. Metbetem, Pol ere tuma wobetem, Yutikus ere le meten ere me tiybubetem. Tiybubetem, ere simenem, meker ake ere etek simenem, ere tiybupiten selke yeirin botkwum. Yeirin botkwum, eme waren erne nenewayen peten lam, ere me sam. \v 10 Samke, Pol ere waren gulwar tewok pan erne narpeten etep wom. Kem mane ep abo ep abote. Ere yimu som yiyabe. \v 11 Etep won Pol ere sene yawon etemken a peten am. An omon ere emne tuma namden yin eiken beram, ere emne mesginin sene yim. \v 12 Yim, Yutikus ere yenbo tem, eme pap yenbo meten eme erne panen akek yim. \s1 Pol ere Troas mesginin Miletuske yim. \p \v 13 Nema taresin yin nema sip peten yin Asos komke yim, Pol erne Asos komke panen yite yim. Pol ere kiyi nemne etep wom. An tewok yite, an kemne Asos komke late. \v 14 Yim, ere nemne Asoske lam, nema erne sipke panen warem, nema Mitilini komke yin gayim. \v 15 Sene nema Mitilini kom mesginin sene yin keru nema Kios ailanke mekin yan sene yin sene ei beram, nema Samos sel lan mesginin yin ei beram, nema yin Miletus komke gayim. \v 16 Pol ere etep wom. An abobe, a eisau ate yabel, Pentikos yabel tete, an Jerusalemke temente. Etepkap Pentikos yabel nemne kiyi kip tete wurken, nema Esia provinsken Efesus komken nema beke kip yi. Etep wom. \s1 Pol ere Efesus Kristen emri apeilake emne pir wom. \p \v 17 Nema Miletus komke gayim, Pol ere Efesusri Kristen lakere tame emne tuma wopitin etep wom. Kem ane yan late. \v 18 Yam, ere emne etep wom. Kiyi an Esia provinske yam, an keremken temenem, ari nenbetemkap kem lam. \v 19 Juda tame eme ane yaper nenbetem. Yaper nenbetem, an emne yaper awosein beke nen, an ari sig me teitkwunbetem, an Aneyen eri yaku som kerebetem. \v 20 An God eri akek, keremri akek yin wurin an kemne tuma akei wusoubetem. Kemne kobo labe tuma an beke wuri beras. \v 21 An Juda emne, Juda berai tatame emne etep wom. Kem kemri wule yaper mesginin God eterne tobote. Kem Aneyen Jisas eterne kenawaike abote. An etep wom. \v 22 God Eri Wou ere ane Jerusalemke yite wom. Etep wom, an yite nenbe. An Jerusalemke yite, an beke abo, ane kap beke nente. \v 23 An kom komke yibe, God Eri Wou ere ane etep wobe. Kemri tatame eme nene pap wayete nenbe, nene ake yaperke won yite nenbe. Etep wobe. \v 24 An ari wusom beke abo. Aneyen Jisas ere ane yaku newon etep wom. God ere tatame emne kobo labe tuma yenbo ne tatame emne etep wusoute. Etep wom, ete yaku an etepwou abobe. An akei kerete abobe. \p \v 25 God eri kom panen site tuma an yan kemne wusoubetem. Gwopte an abobe, yuri kem ane beke kip la. \v 26-27 An kemne tuma seken wobe. Kiyi an beke ak. God eri tuma eri nente wos an kemne akei wusowum. Etepkap eike tame eme kenawaike beke abo, eme kom yaperke yite, e etemri wos. Areri wos berai. \v 28 God Eteri Wou ere kemne yaku newom. Kem kerem maime noub lakerete, kem Kristen tatame emne noub lakerete. Jisas ere tatame emne eteri nepke tukem. Etepkap, kem emne noub lakerete. \v 29 An kemne mesginte, yuri tame yaper eme yan kemne yaper nente. Wale eme sipsip emne ta rasbekap, eme kemne yaper etepke tete nenbe. \v 30 Yuri kemri tame kau eme yikwokwo tuma wote nenbe, kau Kristen tatame eme tuma yikwokwote tame etemken tete. \v 31 Kem noub la. Kem abote. Nabe mur an keremken temenem, kwokwos kwokwos an God eteri tuma an kemne wurare wurare wusoubetem, an kemne kerabetem. \p \v 32 An kemne God eteri let luke rasbe. God ere kemne bepou me yenbo nenem. God ere keremken yenbo me temente. Eter ere kemne kobo late, kem mureken tete. God eter kenem tatame emne newobetemkap, ere kemne kir newote nenbe. \v 33 Tame eri kel o mate, an beke pap etewouke te. \v 34 Kem lam, an ari anepoi tameken nema wos sopbetem, an areri letke kel yaku ek keren an wos ek tukbetem. \v 35 Etep tebetem, an kemne peterabetem, kem ete yaku som kerete. Etep, kem wosken berai tame emne kobo late. Aneyen Jisas eri tuma kem mane wan gette. Ere etep wom. Wos petbe tame ere kerake metekwasbe. Wos newobe tame ere metekwaswaibe. Ere etep wom. \p \v 36 Pol ere tuma won omomke, ere etemken gulke pan God erne tuma namdem. \v 37 Tuma namden ere sip peten yite wom, eme erne nar peten bwoibwaibetem erne keratirbetem. \v 38 Kiyi Pol ere etep wom. Yuri kem ane sene beke la. Eme etep som abobetem, eme pap yaper metbetem, eme Pol eterken sip gaibetem emik yim. \c 21 \s1 Pol ere sip peten Jerusalemke yim. \p \v 1 Nema emne mesginin nema sip peten yim, nema Kos ailanke wei wun yin kwokwos nema Rodes ailanke yim. Rodes mesginin nema Patara komke yin gayim. \v 2 Yin gayin nema lam, sip ere Fonisia distrikke yite nenem. Etep lam, nema ete sipke waren yim. \v 3 Yim, nema Saiprus ailan lan, nema let gwaimeken yekwok mesginin yim. Yim, nema Siria provinske yin Tair komke gayim. Sip yaku kerebetem tame eme ete komri wos likyewote eke gayim. \v 4 Gayim, nema lam, Kristen tatame eme etek temenem, yabel ep yekwo let ep yekwo bor pes kei (7-pela) nema etemken etek temenem. Temenem, God Eri Wou ere Kristen etemken temenem, eme Pol erne etep wom. Ne Jerusalemke mane yite. Etep wom. \p \v 5 Yuri nema mesginin sene yim. Kristen tame eme yenken taken eme neremken kom mesginin peik barke yim. Peik barke yim, nema akei gulke pan God erken tuma namdem. \v 6 God erken tuma namden nema emne pir won sipke warem, eme sene akek yim. \s1 Agabus ere Pol erne God eri tuma wusowum. \p \v 7 Nema Tair mesginin yin Tolemes komke yin gayim. Yin gayim, nema Kristen emne pir won yabel wuri etemken tem. \v 8 Tem, kwokwos nema Tolemes mesginin Sisaria komke yim. Sisariak yin tuma won sewurbetem tame wuri, Filip, eteri akek nema etek yin tem. Kiyi Jerusalemri Kristen eme yaku kerebe tame ep yekwo let ep yekwo let keyem tame emne wom. Filip ere etemri tame wuri. \v 9 Filip eri yedeyen epe pes epe pes, eme tame beke nar, eme God eteri tuma wusoubetem. \p \v 10 Nema etek yin temenem, yabel nogwape yin God eri tuma wusoubetem tame, eri sig Agabus, ere Judia mesginin Sisariak yam. \v 11 Yan nema lan ere Pol eri moutip peten eteri maime letken tewoken peiken ere etep wom. God Eteri Wou ere etep wom. Gwote moutip maime erne Juda eme erne gwote kepke peiken eri peiktame emne newote nenbe. Eme Jerusalemke etep tete nenbe. Ere etep wom. \p \v 12 Nema etep metem, nema Kristen tameken nema Pol erne tuma nobke etep wom. Ne Jerusalem mane kip yite. \v 13 Ere nemne awosein etep wom. Kem beke kerabe? Kem kerabe, an pap yaper metbe. An Aneyen Jisas eri tuma wobetem, eme ane letken tewoken peiken rasen eme ane pen sate, an tuma berai. \v 14 Nema erne wolawoyim, nema tuma rebe tem, sene beke wo. Nema etep wom. Aneyen eteri porerek ere nente nenbe. Etep wom. \s1 Pol ere Jerusalemke yim. \p \v 15 Yuri yabel kau yim, nema wos peten Jerusalemke yim. \v 16 Yin kau Sisariari Kristen eme neremken kir yim, Nason eter nemne panen yim. Nason ere Saiprusri tame ere kiyiri Kristen. Kiyi ere etep wom. Kem ari akek tete. Etep tem, eme nemne eteri akek panen yim. \v 17 Jerusalemke yimke, Kristen eme nemne lam, eme nemne metekwasen nemne peten pap yewom. \p \v 18 Kwokwos Pol ere nemne panen yin Jems erne yin lam. Yin lam, Kristen apeilake eme Jems eterken temenem. \v 19 Pol ere emne pir won tuma wusowum. God ere Pol eterken temenem, ere God eteri yaku Juda berai tatame emne nenbetemkap, ere emne etep wusowum. \s1 Pol ere apeilake tame etemri tuma metem, ere God eri ake eisauke yim. \p \v 20 Kristen apeilake eme etep metemke, eme God erne etep wom. Ne ete wos nenem, ne Keryen God yenbowai. Sene eme Pol erne etep wom. Mase, ne ek met. Juda tatame nogwape eme Kristen tatame tem. Kristen tem, eme akei eme warege Moses eri wule noub som seten. \v 21 Kau tame eme nerene tuma yikwokwon etep wom. Juda tatame eme Juda berai tatame etemri komke tetan, Pol ere emne etep wom. Kem Moses eri wule mane tobote. Kem kemri taureyen emne mane somo kwunte. Kiyiri wule kem mane tobote. Eme nene ete tuma yikwokwom. \v 22 Gwo komri Juda tatame eme kip mette, ne gwotek yam. Eme nene kip yaper nente wurken, nema nene kobo late. \v 23 Nemri nene wotekap ne etep tobote. Tame epe pes epe pes eme gwotek tetan. Eme Juda etemri wule wuri nente, eme God eterne kiyi etep wom. \v 24 Ne etemken yi. Kem Juda etemri wule wuri nente, kem yenbo tete. Etemri yabel ne kel raste, yuri eme rasen omote, eme etemri tare kerte. Etem nenbe wulekap ne etep kir nente, Juda eme etep abote nenbe. Nemri kiyi metem tuma e me yikwokwobe tuma. Moses eri wule Pol ere kir noub seten. Kem etep abote. \v 25 Juda berai tatame eme Kristen tem, nema emne siglou kiyi newopitim. Nema emne etep wom. Sukye kiti kem mane ate. Nep kem mane ate. Wak kepke peikbe nepken kiti kem mane ate. Kem sir bisi mane yite. Nema emne etep wom. Eme etep wom. \v 26 Etep womke, kwokwos Pol ere tame epe pes epe pes emne panen yin eme Juda etemri wule wuri nenem. Nenem, Pol ere God eteri ake eisauke yin wurin God eri akek yaku kerebetem tame emne etep wom. Yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) tete, nema wule akei nente, nema wurare wurare nema God eterne kwar pete wos sen yate. Etep wom. \s1 Pol ere God eri akek wurim, Juda tatame eme erne keresukum. \p \v 27 Yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes (7-pela) tete wom, Esia provinsri Juda tame eme Pol erne God eteri ake eisauke lam. Lam, eme tame nogwape emne tuma yaper won eme pap wayen Pol erne keresukum. \v 28 Keresukumke, eme nobke etep wom. Israelri tame kem nemne kobo la. Gwote tame ere kom komke yin tatame emne tuma wusowun tasmol wayen Juda tatame nemne teitkwunem, God eteri ake eisau ere kir teitkwunem, Moses eri wule ere kir teitkwunem. Ere Grik tame emne panen yan God eteri ake eisauke wurim. Ere etep tem, etepkap e yaper. Etepkap, God eteri ake yenbo ere yaper tete nenbe. Eme etep wom. \v 29 Kiyi eme lam, Pol ere Efesus tame, Trofimus, eterken epe Jerusalem kom sagke temenem. Etep lam, eme etemri papke etep abom. Pol ere ete tame erne God eri ake eisauke panen wurye, ete ake ere yaper teye. Etep abom. \p \v 30 Jerusalemri tatame nogwape eme etep meten eme pap wayen eme amekirin yan God eteri ake eisauke wurin Pol erne yak keren lit sen makle genik woram. Woran agetage akek temenem tame eme God eri ake eisau eru eme kit kerem. \s1 Romri ei nai tame etemri apeilake tame eter Pol erne keresukum. \p \v 31 Pap wayebetem tame eme Pol erne pen sate wom, eke eme erne pebetem. Pebetem, tame wuri ere ei nai tame apeilake erne tuma wopitin etep wom. Jerusalemri tatame nogwape eme ei naibe. \v 32 Ere etep metemke, ere ei nai tame etemri apeilake tameken ei nai tameken emne panen agetage amen waren emne yan lam. Yamke, tatame eme emne lam, eme Pol erne pebetemke, eme mesginim. \v 33 Mesginimke, apeilake ere Pol erne keresukun ei nai tame emne etep wom. Kem erne kepke peikte. Etep wom, eme erne peiken ere tatame emne etep wometem. Gwote tame ere eike? Ere beke nenye? \v 34 Etep wom, eme kenakena wobetem. Tuma kenake mogwobetem, eke apeilake ere tuma somo mapeke noub met, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Pol erne keremri akek panen wurte. \v 35 Panen wurte, ake lu yaute nenbetem, peiktame eme Pol erne pete muresem. Etep tem, ei nai tame eme Pol erne letke nenewayen sen akek yawom. \v 36 Yawom, tatame nogwape eme Pol erne pen sate lelen yan etep wom. Erne pen sate. Eme etep wom. \s1 Tatame eme Pol erne tuma namdem, ere awosein wom. \p \v 37 Eme Pol erne akek panen wurte wom, Pol ere ei nai tame emri apeilake erne etep wom. An nene tuma wuri wote. Apeilake tame ere awosein etep wom. O, ne Grik etemri tumak namdebe. \v 38 An etep aboye, ne Isipri tame. Kiyi Isip tame wuri ere apeilake tame emken ei naite wom. Ete tame ere ei nai tame nogwape, 400, temenem, eme akikap gapaku setiren tameken berai emik yim. Ne ete tame o ne akeite tame? \v 39 Pol ere etep wom. Berai. An Juda tame. Areri nawo te ane Silisia distrikri kom Tarsus etek ane warwiyim. An kom sagri tame. Apeilake, an tatame emne wote abobe. \v 40 Apeilake ere kir womke, Pol ere ake luke teten let nenewayen sem. Let nenewayen semke, tatame eme tuma elen ten wan tayemke, ere emne etemri Hibru tumak wom. \c 22 \p \v 1 Pol ere etep wom. Kem anenawo, lakemase, kem ek met. Kem ane tuma namdeye, an kemne tuma wuri wote. \v 2 Etep wom, eme metem, ere etemri Hibru tumak wom, eme wan yenbo tayem. Pol ere sene etep wom. \v 3 An Juda komri tame. Ari nawo te ane Silisia distrikri Tarsus komke warwiyim. Yuri an Jerusalemke yan temenem, an aneyen tem. Tuma wusoubetem tame, Gamaliel eter ere ane tuma wusoubetem. Ere ane noub wusoubetem, yeiwarege etemri wule ere ane wusoubetem. Gwopte kem eteri wule noub sebekap, kiyi an God eri wule etep sebetem. \v 4 Jisas erne abobetem tatame emne an yaperwai nenbetem. Nenbetem, kau emne an pen sabetem, kau eme ake yaperke wurbetem. \v 5 Ari wobe tuma e seken. God eteri ake eisauri apeilake, Juda etemri kaunsil tame eme etep kir wote. Eme ane won an etep tebetem. Eme siglou bas rasen ane newon an Damaskus komri Juda tame emne sen yim. Siglou tuma etep wom. Jisas erne kenawaike abobe tatame Pol ere emne peten let kepke peiken Jerusalemke panen yan, emne paku pete. Ere etep tete, e yenbo. Nema tuma beke wo. Etep wom. Ete wos an nente yim. \s1 Pol ere Kristen ten, etep wusowum. \r (Aposel 9:3-19; 26:12-18) \p \v 6 An yibetem, an Damaskus mekinke temenem, yabel me pem, agetage pelale am, ane tukap keren an lan an kom genik temenem. \v 7 Kom genik temenem, an selke waren tuknam, sene an tuma wuri etepke metem. Ere ane etep wom. Sol, Sol, ne beke ane yaper nenbe? \v 8 An sene etep wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Nasaret komri Jisas. Ne ane yaper nenbe. \v 9 Arenken temenem tame eme pelale lam, ane wobetem tuma eme beke met. \p \v 10 An etep wometem. Aneyen, an beke nente? Ere ane awosein etep wom. Ne epe wayen teten Damaskus komke yi. God ere nene kiyi wom yaku, tame wuri ere nene wusoute. \v 11 Etek pelalakap am wos ere eisau, ari leken sim. Etep tem, ari anepoi tame eme ane let tobo keren Damaskuske panen yim. \p \v 12 Tame wuri ere etek temenem, eri sig Ananaias. Ere God eri wule yenbo, Moses eri wule noub tobobe tame. Damaskusri Juda tame eme erne etep wom. Ere Juda tame yenbo. Etep wom. \v 13 Ete tame ere arenken yan mekin teten etep wom. Ari mase, Sol, ne le sene kuyese late. Etep wom, agetage an le yenbo ten an erne lam. \v 14 Ere ane etep wom. Neremri yeiwarege etemri God ere nene wom. Wom, God eteri porere ne mette. God eteri yaku kerebetem tame yenbo, Jisas Krais erne ne laye, Jisas eteri tuma ape ne metye. \v 15 Ne God eteri tuma peten tatame emne wusoute. Neri laye wos, neri metye tuma ne emne etep wusoute. \v 16 Ne mane koute. Ne wayen teten an nene baptais ok wirute. Ne Jisas erne womette, neri nenbetem wule yaper ere peten sepitte. Ere ane etep wom. \s1 God ere Pol erne wom, God eri tuma ere Juda berai tatame emne wusoute wom. \p \v 17 Pol ere sene etep wom. Ananaias ere ane etep wom, an Jerusalemke sene yam. An God eteri ake eisauke wurin eterken tuma namdebetem, nugsi tuknalabekap lam. \v 18 An lam, Aneyen Jisas ere ane etep wom. Ne Jerusalem agetage mesginin yi. Ne ari tuma gwote komri tatame emne mane wusoute, eme ari tuma beke kip met. \v 19 An erne awosein etep wom. Aneyen, eme metten, an God eteri akek yibetem, nene kenawaike abobe tatame emne an paku pen ake yaperke won yibetem. \v 20 Kiyi eme neri tuma yaku kerebetem tame, Stiven, erne pen sam, an etek temenem, an emne kir won eme erne pen sam. An emri tame oub peten semenem. An etep tem, eke eme ari tuma beke kip met. \v 21 Aneyen ere ane etep wom. Berai. Ne epe yi. An nene wobe, ne genek yin Juda berai tatame etemne yin wusoute. Pol ere etep wom. \s1 Romri ei nai tame etemri apeilake ere Pol erne lakerem. \p \v 22 Eri tuma metmenem tame eme Pol erne wan taimenem, eme etep metem, eme pap wayen noubke etep wom. Etepkap tame erne pen sate, ere kelpe mane tete. Erne pen sate. \v 23 Eme wakken wayen eme emri tame oub lugpeten tibititi tabititin subu peten kolkwalem. \v 24 Etep tem, ei nai tame etemri apeilake, ere ei nai tame emne etep wom. Kem Pol erne akek panen wurin erne paku pete. Pete, ere nemne tuma somo wusoute. Juda emri erne wakken wayebe tuma somo nemne wusoute. Etep wom. \v 25 Eme erne kepke peiken pete wom, Pol ere ei nai tame etemri apeilake erne etep wom. An Romri tame. Kem ane tuma mane wote, ane paku bepou mane pete. E yaper. Etep wom. \p \v 26 Ei nai tame etemri apeilake ere etep metem, ere yin ei nai tame etemri apeilake wuri erne etep wom. Ete tame ere Romri tame. Beke ne nemne won erne paku pete woye? \v 27 Apeilake ere yin Pol erne etep wometem. Ne ane wusoute. Ne Romri tame o? Ere awosein etep wom. Ye. An Romri tame. \v 28 Apeilake ere etep wom. Kiyi an kel nogwape newon an Rom tame ek tem. Pol ere etep wom. An kel beke newo. Ari apei ere Rom tame, aren kir, an Rom tame. \v 29 Pol erne paku pete wom, eme etep metem, eme aken agetage yim. Yim, kiyi apeilake tame ere erne kepke peikem, sene ere metem, Pol ere Romri tame. Etep tem, ere kir akem. \s1 Pol ere Juda etemri kaunsil tame emne tuma wusowum. \p \v 30 Apeilake tame ere Juda emri Pol erne wobetem tuma somo mette wom. Eke kwokwos ere Pol erne kep ogworasen ere God eteri akek yaku kerebetem tame etemri apeilakeken Juda etemri apeilake etemri kaunsil tameken emne won yan wurisubuk sim. Sin ere Pol erne panen woran erne etemri bitimik won tetem. \c 23 \s1 Pol ere Juda etemri kaunsil tame emne tuma wusowum. \p \v 1 Pol ere kaunsil tame emne ere le etemwoune talen teten etep wom. Ari lakemase, be wos an nenbe, an God erne abobe. Eke aren nenbekap an abobe, e yenbo. Ari kiyi temkap an etepwou abobe. Gwopte an kir abobe. An abobe, an wule yaper beke nen. \v 2 Etep womke, God eri ake eisauri apeilake tame, Ananaias, ere Pol erken mekin temenem tame emne etep wom. Kem Pol erne peberou aberoute. \v 3 Pol ere erne etep wom. Ne rag abe mekap, wusomwou nene yenbo labe. God ere nene pete nenbe. Ne gwotek siten, ne ane tuma namdebe, ane etep wobe. Pol ere wule noub beke se. Etep wobe. Ne emne won ane pete woye, eke ete wule neren tousiye. \p \v 4 Pol eterken mekin temenem tame eme erne etep wom. Ne God eteri ake eisauri apeilake erne tuma yaper woye. \v 5 Ere emne awosein etep wom. Lakemase, an etepkap beke met, ere God eri ake eisauri apeilake. An pauk mette, an tuma yaper beke wo. God eri siglou etep wobe. Keremri keryen, kem erne tuma yaper mane wote. Etep wom. \p \v 6 Kaunsil tame, kau eme Sadyusi tame, kau eme Farisi tame. Pol ere etep lam, ere kaunsil tame emne noubke etep wom. Metye. An Farisi tame. Ari apei ere Farisi tame. An etep wobe. Kiyi sam tame eme sene wayen yite nenbe. An ete tuma wusoube. Ete tuma koboke eme ane tuma namdebe. \p \v 7 Ere etep womke, Farisi tameken Sadyusi tameken eme tuma walekap naibetem, emri porere deglan peske tem. \v 8 Sadyusi tame eme tuma mur wobe. Wuri e sa tame eme selek sene beke waye. Wuri e God eteri kom e tameken berai. Wuri e ete tame eme wouken berai. Sadyusi tame eme etep wobe. \v 9 Etepkap, eke eme tuma kenake mogwobetem. Kau wule wusoubetem tame eme Farisi tamesip eme worwor etep wom. Nema etep laye, ete tame, Pol, ere wule yaper beke nen. Ere Damaskus keluke yibetem, kap God eteri kom tame erne wom. Etep wom. \p \v 10 Ete ei ere eisau tem, ei nai tame etemri apeilake ere etep wom. Eme Pol erne mane nakeyen purkun erne mane pen sate. Eteke ere ei nai tame emne etep wom. Kem waren Pol erne peten kemri akek panen yi. Etep wom. \p \v 11 Neir teketem, Jisas ere yan Pol erne mekinke teten etep wom. Neri selpap yenbo tete. Ne ari tuma Jerusalemke woyekap sene ne Romke yin etep wote. \s1 Judari tame eme Pol erne pen sate wom. \p \v 12 Ei berakwunem, Juda eme wurik sin tuma namden teketem. Eme etep wom. Nema ok mane ate, a mane ate. Nema Pol erne pen san, nema a ek ate. \v 13 Etep wom tame eme tame pesri letken tewoken (40-pela). \v 14 Etep wom, eme God eri ake eisauri apeilake tameken Juda etemri apeilake tameken emne yin etep wom. Nema etep wobe. Nema a beke ate. Nema Pol eterne kiyi pen satek, yuri nema a ek ate. \v 15 Kerem kem kaunsil tameken kem ei nai tame etemri apeilake erne wote, ere Pol erne panen yeirte. Kem erne etek yikwokwote, nema Pol eri tuma sene mette. Ere kelu yabetete, nema erne pen sate. \p \v 16 Pol eri geisi teri yen ere emri wom tuma meten ere yin ei nai tame emri akek wurin Pol erne wusowum. \v 17 Pol ere ei nai tame etemri apeilake wuri erne won yan ere erne etep wom. Ne gwote yen erne panen yite, ne kemri apeilake tame eterke panen yite. Ere erne tuma wuri wusoute. \v 18 Ei nai tame apeilake ere ete yen erne panen yin ere apeilake erne etep wom. Ake yaperke tetan tame Pol ere ane etep woye. Ne gwote yen erne panen yin apeilake erne la. Etep woye, an eke erne panen yawo. Gwote yen ere nene tuma wuri wusoute woye. Etep wom. \p \v 19 Apeilake ere ete yen erne let tobo kere sen ake yemok panen yin etepwou temke, ere erne ek wometem. Ne ane be tumake wusoute yawo? \v 20 Ete yen ere etep wom. Juda tame eme tuma namderasye. Kipi eme nene etep wote. Ne Pol erne won kaunsil tame emne yin late. Nema eri tuma noub sene mette. Etep wote, eme nene tuma me yikwokwote nenbe. \v 21 Emri tuma ne mane kip mette. Tame pesri letken tewoken (40-pela) tame eme Pol erne keluke ei site nenbe. Eme tuma namderasen etep woye. Nema aken okken takerte. Nema Pol erne kiyi pen satek, nema a ek sene ate. Eme etep woye. Ne Pol erne won yitek, eme erne ek pen sate. Eme nereri tuma mette kouten. \v 22 Apeilake ere ete yen erne etep wom. Ne ane wusouye tuma ne eike tamene mane wusoute. Etep won ere yen erne sene won yim. \s1 Ei nai tame etemri apeilake ere Pol erne gavman apeilake Feliks eterke won yim. \p \v 23 Ere erne won sene yim, apeilake tame ere ei nai tame etemri apeilake pes epne wopeten etep wom. Ei nai tame nogwage (200), hoske sibe tame nogwape (70-pela), pi sebe tame nogwape (200) kep emne wote, eme wos terete. Neir bor, 9 kilok, tebetetek, kem Sisaria komke yite. \v 24 Kem Pol erne site hos wuri peten ere etek site, kem erne noub panen yin apeilake Feliks eteri akek panen yite. \v 25 Etep womke, apeilake ere siglou bas rasen etep wom. \p \v 26 Kom panen si tame yenbo, apeilake Feliks, sikilewas ere eteke. An Klodius Lisias, an nene gwote siglou bas rasbe. \v 27 Juda tame eme ete tame, Pol, erne keresukun pen sate wom. An metem, ere Romri tame. Etepkap an areri ei nai tame etemne panen yin Pol erne sene petem. \v 28 Juda tame eme erne tuma namdem, an ete tuma somo noub mette abom, an Pol erne Juda etemri kaunsil tame etemke panen yim. \v 29 Juda tame eme wom, ere emri wule tousim. An lam, ere wule yaper beke wuri nen, nema erne ake yaperke mane won yite, erne mane pen sate. \v 30 Gwopte an metye, Juda eme erne pete tuma namden berasye. An etep metye, eke an agetage erne won neirke yite woye. Erne tuma namdebe tame emne an etep wom. Kem erne namdete tuma kem Feliks erne yin late. Tuma ab eteke. Ere etep bas rasem. \p \v 31 Ei nai tame etemri apeilake ere ei nai tame emne womkap eme etep tobom. Eme Pol erne panen yin Antipatris kom neirke erne panen yim. \v 32 Kwokwos ei nai tame eme emri komke sene yim, hoske simenem tame etem eme Pol erne panen Sisariak yim. \v 33 Sisariak yin siglou eme kom panen simenem tame Feliks erne newon eme Pol erne eterken mesginim. \v 34 Kom panen simenem apeilake ere siglou lam, ere Pol erne etep wometem. Ne map yekwori? Ere awosein etep wom. An Silisia provinsri. \v 35 Feliks ere etep metem, ere etep wom. Tuma namdete tame eme yatek, an neri tuma ek mette. Etep wom, ere ei nai tame emne etep wom. Kem erne Herot eter kiyi temenem akek panen yin kem erne etek lakerete. Etep wom. \c 24 \s1 Juda etemri apeilake tame eme Pol erne tuma namdem. \p \v 1 Yuri yabel ep yekwo let yim, God eteri ake eisauri apeilake tame, Ananaias, ere kau apeilake tameken eme Sisariak yim. Tuma kobo lan namdete tame, Tertulus, ere kir yim. Yim, eme Feliks eteri bitimik teten Pol erne tuma namdem. \p \v 2 Eme Pol erne won woramke, Tertulus ere etemri tuma eter tasen namden etep wom. Apeilake Feliks, ne nemne noub panen siten, nema yenbo tetan. Nabe nogwape tem, nema ei beke nai. Ne yaku yenbo kerebe, nema etep labe. \v 3 Etepkap nemri porere nema yenbo tetan, nema metekwasbe, nema nene pir wobe. \p \v 4 An nene tuma som beke kip wo. Ne nemne kobo late, neremri tuma nebule noub mette. \v 5 Nema lam, ete tame, Pol, ere ei seilakalabe tame. Ere kom komke yin Juda etemri borborke ei seilabe. Kau Nasaret tame eme akeite porereken, gwote tame ere etemri apeilake. \v 6 Pol ere Juda berai tame emne God eteri ake purik emne panen wurte seilawoiwo. Etep tem, ere neremri wule tousim, nema erne keresukum. (Nema erne tuma neremri wulek namdete nenem. \v 7 Namdete nenem, ei nai tame etemri apeilake, Lisias, ere neremri letke pukwute petem. \v 8 Lisias ere nemne etep wom. Pol erne tuma namdete tame eme Feliks eterne yin lan tuma ek namdete.) Ne Pol erne womette, neremri tuma e seken. Tertulus ere etep wom. \v 9 Etek simenem Juda tame eme etep kir wom. Eme etep wom. Eter wobe tuma e seken. Etep wom. \s1 Pol eri awosein wom tuma. \p \v 10 Apeilake Feliks ere Pol erne tarek bolan etep wom. Ne awosein wo. Pol ere etep wom. Nabe nogwape ne gwote selke siten, ne tatame emri tuma metbe. Etepkap, an nene tuma awosein wote, an metekwasbe, ari pap yenbo teye. \v 11 Yabel ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) yabel an Jerusalemke God erne sukye worate yim. Ne ete tame emne womette, eme nene etepke wusoute. \v 12 Juda eme lam, an God eri ake eisauke wurin an Juda tame etemken tuma walekap beke nai. Juda eme etep lam. An God eteri ake nebule o akeite emik beke yin tatame etemken ei naite beke wo. \v 13 Eme ane wobekap ete tame eme etep beke la. \p \v 14 Etemri tuma wuri eme sekenke wobe. Eme wobe, an neremri yeiwarege etemri God erne sukye worabe, an Jisas eteri wuleke tobobe. An etep tebe, eme etep wobe. E yaper. Moses eri bas rasem wule, kiyiri tuma wusoubetem tame etemri bas rasem tuma an etep kir seten. \v 15 Yuri God ere sa tame emne wote, eme selek sene wayen yite nenbe. Tame yenboken tame yaperken eme sene wayen yite nenbe. An etep abobe, gwote Juda tame etem kir eme etep abobe. \v 16 Etepkap, an abobe, an tatame emne yaper beke nen. \v 17 Kiyi an Jerusalem mesginin yim, nabe nogwape an akeite kom komke wusowun sewurbetem. Yeki an Jerusalemke sene yam, an ari tame tep emne kel newote, God erne wos newote sene yam. \v 18 An God eteri ake eisauke wurin an Juda etemri wulek tobom. Tobom, an God erne wos newobetem, eme ane etek lam. An tatame nogwapeken beke te, eme tuma kenake beke mog. \v 19 Kau Esia provinsri Juda tame eme yan etek temenem. An abobe, eme ane tuma namdete, etem eme yan neri bitimik ane tuma namdete. \v 20 Yeki an kaunsil etemri bitimik tetem, ari nenem wule yaper eme beke wuri la. \v 21 Tuma wurisubu yeki an etemri borborke teten wom. An etep wom. Yuri God ere sabe tame emne wote, eme selek sene wayen yite nenbe. An ete wos abobe, eme ane tuma namdebe. Pol ere etep wom. \p \v 22 Apeilake Feliks ere Kristen tame emri wule kiyi metmenem, eke ere etep wom. Tuma yau. Ei nai tame etemri apeilake, Lisias, ere yatek, nema tuma noub ek namdete. \v 23 Apeilake Feliks ere ei nai apeilake wuri erne etep wom. Ne Pol erne ake yaperke won wurte, ne erne lakerete. Ne erne yaperwai mane nente. Eri lakemase o kom tame eterken gerete, o erne awos sen yate, e tuma berai. Ere etep wom. \s1 Feliks ere Pol erne ake yaperke won wurim, nabe pes ere etek temenem. \p \v 24 Kau yabel yimke, Feliks ere taken yam. Ta teri sig Drusila, te Juda ta. Yam, Feliks ere tame wuri erne won yin Pol erne won yam. Yam, Jisas Krais erne abobe tuma Pol ere epne wusowun, epe eri tuma metem. \v 25 Pol ere epne tuma mur wusowum. Wuri e tatame eme yenbo wos nenbe wule. Wuri e tatame eme wule yaper ganke amekwunbe wule. Wuri e God ere tatame emne tuma yuri namdete nenbe wule. Etepkap tuma ere epne wusowum. Feliks ere ete tuma etep metem, ere aken etep wom. Yau, ne epe sene yi. Yuri aren bepou me site yabelke nesa tuma sene ek namdete. \v 26 Etep wom, Feliks ere etep abom. Pol ere ane kel kau newotek, an erne won ek yite. Etepke abom, etepkap tewo nogwape ere Pol erne won yan eterken tuma namdebetem. \p \v 27 Nabe pes yim, Porsius Festus ere Feliks eri yaku petem. Petem, Feliks ere etep abom. An abobe, Juda tame eme ane yenbo wote. Etepkapke, ere Pol erne ake yaperke won som temenem. \c 25 \s1 Pol ere Romri Keryen Sisar eterke yin ere eri tuma mette wom. \p \v 1 Festus ere Sisaria komke yam, yabel mur yim, ere Sisaria kom mesginin Jerusalemke yawom. \v 2 Yawom, Juda etemri keryen, God eteri ake eisauri apeilake eme Pol eterken ei nakwosem tuma eme yin Festus erne wusowum. Eme erne tuma yenbo wom. \v 3 Eme erne etep wom. Ne Pol erne won Jerusalemke yate. Etep wom, etemri porerek eme keluke berasen kowun Pol erne pen sate abom. \v 4 Festus ere tuma awosein etep wom. Pol ere Sisariari ake yaperke tetan. Yuri an Sisariak sene yite. \v 5 Keremri apeilake tame eme arenken Sisariak yite. Pol ere kap wule yaper wuri nenem, eke kem erne tuma etek namdete. Etep wom. \p \v 6 Festus ere yabel ep yekwo let ep yekwo let bor mur keyem (8-pela), o yabel ep yekwo let ep yekwo let ere etemken ten ere Sisariak sene yim. Yim, kwokwos ere tuma namdebe akek yin sin ere etep wom. Kem Pol erne panen ya. \v 7 Yamke, Jerusalemke yam Juda tame nogwape eme Pol erne tetyewon ouyeyin erne tuma nogwape eisau erne namdem. Emri namdem tuma e somoken berai. Eme erne bepou me wom. \v 8 Pol ere emne tuma awosein etep wom. An wule yaper beke wuri nen. Juda etemri wule an yaper beke wuri nen, God eteri ake eisauri wule an yaper beke wuri nen, Romri apeilake tame eisau eri wule an yaper beke wuri nen. Etep wom. \p \v 9 Festus ere Juda tatame emne noub nente abom, ere Pol erne etep wom. Ne mapeke abobe? Ne Jerusalemke yite, an neri tuma etek mette. \v 10 Pol ere etep wom. Berai. An beke kip yi. Gwote ake, aren tetan ake, e Romri tuma namdebe ake. An Rom tame, eme ane gwote akek tuma namdete, e yenbo. Ne metten, an Juda emne ei tuma beke wuri wo. \v 11 An wule wuri tousite, eme ane ek pen sate, e yenbo. An tumaken berai. Eme ane wobe tuma, an etemri tuma namde akek beke kip yi. An abobe, an Romri apeilake eisau eterne yin late. Eter ere ari tuma mette. \v 12 Etep wom, Festus ere eteri porereken tame etemken namden ere Pol erne awosein etep wom. Romri apeilake eisau eter ere neri tuma mette, ne etep woye, an eterne nene won yin tuma namdete. \s1 Agripa ere Pol eri tuma metem. \p \v 13 Yabel kau yim, apeilake tame Agripa ere geisiken, geisi teri sig Bernaisi, epe Sisariak yin Festus erne sipkom yin erne pir won pap yewote wom. \v 14 Yim, yabel nogwape etek temenemke, Festus ere Agripa erne Pol eteri tuma erne wusowun etep wom. Feliks ere tame wuri erne ake yaperke won yim, ere etek som tetan. \v 15 Kiyi an Jerusalemke yin temenem, God eteri ake eisauri apeilake tameken Juda etemri apeilakeken eme ane yan lan etep wom. Pol ere wule yaperke nenem. Ne erne noub sin meten, erne pen sate. Eme ane etep wom. \v 16 An emne awosein etep wom. Romri tame nema paku emne bepou beke pe. Tame ere eterken tuma namdebe tame etemri bitimik teten ere emne tuma awosein wote, e yenbo. An emne etep wom. \v 17 Yuri eme arenken gwotek yam, an som beke kou. Kwokwos an tuma namdebe akek yin sin an emne etep wom. Kem Pol erne panen yate. \v 18 Yam, tuma namdebe tame eme yan teten eme erne tuma namdem. An kiyi abom. Eme eri nenem wule yaper wusoute. Eme etep beke wusou. \v 19 Eme etemri sukye worabe wule, kiyi sam tame eteri tumake namdem. Sam tame eri sig Jisas. Pol ere etep wom. Ete tame ere sam, ere wou sene peten ere kelpe tetan. \v 20 Tuma somo mette kelu an soplawoyim. Etepkap, an Pol erne wom. Ne Jerusalemke yite, an neri tuma etek sene mette. \v 21 Pol ere mo won etep wom. An mo woye. An ake yaperke temente. Romri apeilake tame eisau ere ari tuma mette. Etep ten an erne lakerebetem tame emne etep wom. Kem Pol erne noub lakerebet. Yuri an erne won Romri apeilake tame eisau eterne yin late. \v 22 Etep wom, Agripa ere Festus erne etep wom. An ete tame eri tuma mette aboye. Festus ere awosein etep wom. Kipik neken ek mette. Etep wom. \p \v 23 Kwokwos Agripa eteri geisi Bernaisiken epe kerap yenbo wolen tuma namdebe akek wurim. Ei nai tame nogwape apeilakeken komri apeilake eme kir etepken wurin sim. Wurim, Festus ere won eme Pol erne panen woram. \v 24 Festus ere etep wom. Apeilake, kem akei ete tame erne late. Juda tatame nogwape Jerusalemri o gwoteri erne tuma noub neremri bitimik eme namdem. Eme ane noubke etep wom, eme erne pen sate wom. \v 25 An lam, ete tame ere be wule yaper beke wuri nen. Eme erne mane pen sate. Ete tame ere etep wom. An Romri apeilake tame eisau eterne yin late, ere ari tuma mette. Etep womke, an akeite wos beke kip nen, an erne won Romri apeilake tame eisau eterke yite. \v 26 An siglou bas rasen Romri keryen erne tuma somo bas raste. Be tuma an bas raste? An tuma somo an noub beke met. An ete tame erne gwotek yate woye, apeilake tame Agripa, neren ne eri tuma noub meten ane wusoute. Wusoutek, an tuma somo kir siglouke bas raste. \v 27 Ake yaperke tetan tame an erne bepou won yite, e yaper. Namdebe tuma kir siglouke bas rasen newopitte, e yenbo. \c 26 \s1 Pol ere Agripa erne tuma awosein wom. \p \v 1 Agripa ere Pol erne wom. Ne neri tuma sene wote. Pol ere let tayen ere etep wom. \p \v 2 Apeilake Agripa, Juda etemri ane wom tuma an sene wote. Ari sene wote tuma ne mette, an metekwaste. \v 3 Nemri Juda wule ne noub metten. Ne ane kobo lan ari tuma noub met. \v 4 Kiyi an apulele yen temenem, sene an aneyen tem, ari nenbetem wule Juda tame eme etep metten. An Jerusalem komke kir temenem, Juda eme etep metten. \v 5 An Farisi tame etemri wuri, an Juda etemri wule eisau noub tobobetem. Juda eme ete wos etep metten. E etemri wos. Eme nene wusoute, eme epe wusou. \v 6 An gwotek tetan, eme ane tuma namdebe. Ane namdebe tuma somo ere gwo. Kiyi God ere nemri yeiwarege etemken tuma namderasem. Etek namderasem tuma an eteke kouten. \v 7 Juda etemri tame supa ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor pes keyem (12-pela) eme neirken yabelken God erne sukye worabe. Tame eme etep tebe, God eter kiyi wom tuma ere seken tete, eme etep kouten. Apeilake Agripa, an nene wobe. Keryen God ere kiyi wom tuma ere nente nenbe, an eteke kouten. Eke Juda eme ane ete tuma namdebe. \v 8 Juda tame kem beke abobe, God ere sam tame emne wou sene beke kip newo, eme selek sene beke kip wayen yi? \p \v 9 Kiyi an etep wom. An yaku eisau keren an Nasaret komri Jisas eri sig teitkwunte. \v 10 An Jerusalemke temenem, an etep tebetem. God eri ake eisauri apeilake eme ane wusowum, an Jisas erne kenawaike abom tatame emne an ake yaperke won yibetem. Yibetem, Juda eme Kristen tatame emne pen sate wom, an etep kir wom. \v 11 An kom komke yin God eteri akek wurin Kristen tatame emne tewo nogwape pebetem. An emne etep wobetem. Kem Jisas erne mane sene kenawaike abote. Etep wom, an emne pap kenake wayebetem. An gene gene komke yim, Jisas erne abobetem tatame emne yaper won nenbetem. \s1 Pol ere Kristen ten etep wusowum. \r (Aposel 9:3-19; 22:6-16) \p \v 12 God eteri akeri apeilake eme ane won an Damaskus komke yin Jisas erne abobetem tatame emne pete wom. \v 13 Yibetem, yabel me pem, tu eisaukap wos yabelkap pasem. Aren, arenken yibetem tame nema yabel genik tetem. Tu eisaukap wos ere yabel erne teitkwunem. \v 14 Nema akei nema selke waren tuknan an tuma wuri metem, Hibru tumak etep metem. Sol, Sol, beke ne ane yaper nenbe? Ne puske wurbe omyenkap. Omyen ere sene yite mureselawoibe, ere mus kenake metbe. Beke ne etepkap tebe, ne maime mus metbe? Ere etep wom. \v 15 An etep wometem. Aneyen, ne eike? Ere awosein etep wom. Gwo aren. An Jisas. Ne ane yaper nenbe. \v 16 Ne epe wayen tet. An nerene late yawo, nene yaku newote yawo. Gwotepte ne laye wos ne tatame emne wusoute. An nene yuri wusoute tuma ne tatame emne wusoute. \v 17 An nene akeite tatame etemne won yite. Judaken Juda berai tatameken eme nene pen sate wote, an nene pette, ne yenbo tete. \v 18 An nene Juda berai tatame emne won yite, ne emri selpap yenbo nente. Emri selpap pape sebuke tetan, ne etemri porere noub nente. Eme kerneirik tekap tetan, ne emne tu kerete, emri selpap yenbo tete. Eme Satan eri wule mesginte, eme God eteri wulek yite. Eme ane kenawaike abote, an emri wule yaper peten sepitte, eme God eter kenem tatame etemken tete. Etep wom. \s1 Pol ere eri kerebetem yaku Agripa erne wusowum. \p \v 19 Apeilake tame Agripa, an God eri komri wos lam, an eri tuma beke naswoi. \v 20 An Damaskusri tatameken Jerusalem tatameken emne tuma kiyi wusoubetem. Yuri Judia distrikri tatame nogwape akeite kom tatame emne wusoubetem. An emne etep wobetem. Kem kemri nenbe wule yaper mesginin kem God eterne kenawaike abote. Etep tete, kem God eteri wule yenbo peten wos yenbo nente. Juda berai tatame eme kemri yenbo nenbe wos late, eme etep wote. Eme emri wule yaper mesginim, God eteri wule yenbo petem. Eme etep wote. \v 21 An ete tuma wusoubetem, yuri an God eri ake eisauke temenem, Juda eme ane etek keikeresukun pen sate wom. \v 22 God ere kwokwos kwokwos ane yenbo nenbe, gwotepte an gwotek tetan, an kemne tuma wusoube, apeilake tameken Juda berai tameken kemne wusoube. Moses eri womkap, kiyi temenem tuma wusoubetem tame etemri womkap, emri yuri tete nenbe woskap an etepwou wusowum. \v 23 Kiyi eme etep wom. God eter wom tame, Krais eter, ere mus eisau mette. Ere sate, ere wou sene peten sele meike sene wayen yite. Ere etep kiyi tete, yuri tatame nogwape eme sele meike sene wayen yite. Etep tete, Krais ere tatame emne etep wote. God ere Juda tatameken Juda berai tatameken emne sene pette, eme yenbo tete. Kiyi eme etep wom. Pol ere etep wom. \s1 Pol ere Agripa erne etep wom. Ne God erne kenawaike abote. \p \v 24 Pol ere etep wobetemke, Festus ere erne nobke awosein etep wom. Pol, ne me eiksebe. Ne skul sin nogwape porere petem, eke ne eiksebe. \v 25 Pol ere etep wom. Apeilake Festus, an beke eikse, o an beke bele. Areri tuma e seken. An porere tetan, eke an ete tuma wobe. \v 26 Apeilake Agripa, an nene ete tuma wusoube, an beke ak. Ari woye tuma ne metten. Ete wos nema beke berasen ek nen. \v 27 Apeilake Agripa, ne tuma wusoubetem tame etemri tuma som abobe o ne som beke abo? An abobe, ne som abobe. Pol ere etep wom. \p \v 28 Agripa ere Pol erne etep wom. Ne mapeke abobe? Neri wobe tuma an kera mette, an Kristen agetage tete. Ne etep abobe? \v 29 Pol ere awosein etep wom. Ne Kristen agetage tete o yurik tete, an tuma berai. Wos wuri an God erne wometbe. Nerenken ari tuma wan taiten tameken kem aren tetan Kristenkap, kem etepkap tete. Wos wuri an erne beke womet. Kem aren ake yaperke tetankap, kem etepkap mane tete. \p \v 30 Pol ere etep wom, Agripa eri geisi, Bernaisiken kom panen si tame, akeite etek temenem tame eme wayen tetem. \v 31 Wayen teten wurin ake mesginim, eme etemwou etemwou namden etep wom. Gwote tame Pol ere wule yaper beke nen, erne nema ake yaperke mane won tete, eme erne mane pen sate. \v 32 Agripa ere Festus erne etep wom. Ete tame Pol ere Romri keryen tame Sisar erne nema beke womet, nema erne won komke sene won yite woye. Etep wom. \c 27 \s1 Pol ere sip peten Romke yim. \p \v 1 Eme nemne ete sip peten Romke yite tuma kir wom. Etep wom, eme Polken akeite ake yaperke temenem tameken emne ei nai apeilake eterke panen yim. Ei nai tame apeilake eri sig Julius, ere Romri Keryen Sisar eteri ei nai tame etemri wuri. Ete apeilake ere ei nai tame nogwape (100) lakerebetem tame. \p \v 2 Adramitium komke yam sip ere Eisa provinsken kerkere okkap peik barke tetan komke yite. Yite nenbetem, an etemken yim, nema ete sipke waren yim. Yim, Tesalonaika komri tame, Aristarkus, ere Masedonia provinsri tame, ere kir yim. \v 3 Yim, kwokwos nema Saidon komke gayim. Ei nai tame apeilake Julius, ere Pol erne kobo lan etep wom. Pol, ne neri nowu emne yin late, eme nene wos newote. \v 4 Ere yin sene yam, nema Saidon mesginin yibetem, poli yabetem, sip me nasimaren yibetem. Etep tem, nema Saiprus ailan tibirmenem emik yim. \v 5 Yim, nema Silisia provinsken Pamfilia provinsken mekin temenem, nema kerkere okkap peikke weiwum. Weiwum, Lisia provinsri Maira komke gayim. \p \v 6 Nema etek gaimenem, ei nai apeilake ere lam, sip wuri Aleksandria komke yam, Romke yite wom. Yite wom, ere nemne ete sipke won warem. \v 7 Waren yim, yabel nogwage sip ere elen me yibetem. Nema yaku eisau kerebetem, nema Nidas kom mekinke yam. Nemne poli ere keresukum, nema kuyese mapeke yi, nema Krit ailan tibirmenem yekwok yim. Yim, nema Salmone kow mourbike yan ek yim. \v 8 Yim, nema yaku eisau kerem, nema Krit ailan barwouke yim. Yim, nema kom wuri petem, kom sig Basnat Yenbo. Ete peik mei ere Lasea kom mekinke tetan. \p \v 9 Yabel nogwape nema etek temenem, Juda etemri awos mesginbe yabel kiyi tem, marye yan ok eisau geibe yabel tem. Ete yabel yenbo berai. Etepkap Pol ere emne etep wom. \v 10 Kem ek met. Gwotepte nema mane yite. Nema yite, be wos be wosken sipken eme yaper tete, kau tame kir eme yaper tete. \v 11 Etep wom, ei nai apeilake ere Pol eri tuma beke met. Ere sip kerebetem tame, sip maime etepri tumawou worwor metem. \v 12 Sip yaku kerebetem tame nogwape eme etep wom. Nema tetan basnat e yenbo berai. E poliken marye eisau yan peterbe emi, nema gwotek mane temente, nema sekiyin yite. Nema gwote basnat mesginin yite, nema Finiks komke yite. Nema etek tete, yuri nabe tete, marye eisau beitek, nema ek yite. Etep wom. Finiks kom e Krit ailanke tetan. Sip gaibe basnat emi yenbo etek tetan. Eme nabe tete, eke eme etek koumenem. \s1 Marye eisau yan ok sare eisau teseibetem. \p \v 13 Yuri poli ere beikap tebetem, eme kuyese yite abobetem, etepkap eme sip keresukbe pape nenewayen yewon eme Krit ailan barwouke yim. \v 14 Yibetem, kerake tem, marye eisau ere Krit ailanke yam. \v 15 Marye yan sip taremouke terbetem, eme sip erne keren nenlawoyim. Marye ere sip erne sen yim, sip me poririn yibetem. \v 16 Yibetem, nema ailan tibirmenem, marye teseyen yabetem emik yim. Ailan sig Kauda. Ete emi nema yaku eisau keren sipri pere nebule kuyese petem. \v 17 Petem, nema nenewayem, eme kep peten sip borborke peikkerem. Sene etep abom. Sip senke mane yite. Kantri Afrika bar kip yite wurken. Eme etep akem, eme sipri sel neneyeirin pere meike yewom, marye ere sip sen poririn yim. \v 18 Mou marye eisau som temenem, kwokwos eme sipri be wos be wos peten peikke petewarem. \v 19 Petewarem, kwokwos sene eme sipri yaku kere wos etemri letke keren akei peten peikke petewarem. \v 20 Petewarem, yabel nogwape nema yabelken sowken beke la. Marye eisau som yabetem, eme ep abo ep abom. Nema kom beke kip pet, nema okke sate nenbe. Nema etep abom. \p \v 21 Yabel nogwape eme a beke a, Pol ere etemri bitimik teten etep wom. Kem ek met. Ari kiyi wom tuma kem beke met. Kiyi an etep wom. Kem Krit mane mesginin kiyi yite. Kem ari tuma beke met, nema Krit mesginin yam. Yam, mou marye eisau yabe, sip ere yaper temenbe, nema nogwape be wos be wos peikke petewarbe. \v 22 Kem pap yenbo met. Nema tame wuri okke beke kip sa. Sipwou ere yaper tete nenbe. \v 23 An God eterken tetan tame, an God eterne sukye worabe. Gwotepte neir God eteri komri tame wuri ere ane yan laye. \v 24 Ere ane terekwunen etep woye. Pol ne mane akte. Yuri ne Romri keryen eteri bitimik tete. God ere nene kobo lan, ere nerenken yibe tame emne pette. Ere ane etep woye. \v 25 Etepkap, kem pap yenbo met. An etep wobe. God ere nemne sene pette, nema yenbo tete nenbe. \v 26 Marye ere nemne sene peten sen yin sip ere barke yin gaite nenbe. Etep wom. \p \v 27 Neir ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor epe pes epe pes (14-pela) tem, marye ere nemne Mediterenian kerkere okkap okke sen yin nema poririn yibetem. Neir bor temke, sip yaku kerebetem tame eme etep wom. Bar mekin mekinye. \v 28 Etep wom, eme bar pelen yibetem, mei som temenem (40 mita). Sene eme kerake yin eme sene pelekwunem bar mekin mekinmenem (30 mita). \v 29 Etep lam, eme etep wom. Nema mane kiyi agetage yite, sip ere kip yin papek yaute wurken. Etep womke, eme papeken kep epe pes epe pes sip kin yekwok sogwunen keresukum, eme God erne wometem, ei agetage berate. \v 30 Sip yaku kerebetem tame eme aken eme sipke temenem tame emne etep tuma yikwokwom. Nema papeken kep sip taremouke sogwunte. Etep tuma yikwokwom, eme pere nebule ogwon eme amen barke yite abom. \v 31 Pol ere etep lan ere ei nai tame etemri apeilake erne etep wom. Sip yaku kerebe tame eme gwote sip mesginin yite, kem okke an saiwote nenbe. \v 32 Etep metemke, ei nai tame eme pere nebule kep regen te okke warem. \p \v 33 Ei berate nenbetem, Pol ere emne awos ate wom. Ere emne etep wom. Yabel ep yekwo let ep yekwo let ep yekwo tewo bor epe pes epe pes (14-pela) tem, kem a beke a. \v 34 An kemne wobe. Kem awos a. Ate, kem mureken sene tete, kem beke kip sa. Kem akei, kem noub me temente. \v 35 Etep womke, ere etemri bitimik a peten God erne pir won ek abetem. \v 36 Abetem, tame eme etep lam, eme pap yenbo meten eme a peten am. \v 37 Nema sipke temenem tame, nema nogwape (276). \v 38 A an se kir temke, kau a tep eme peten okke petewarem. Etep temke, sip ere lum nogwape beke ya. \s1 Sip ere yaper tem. \p \v 39 Ei berabetemke, eme bar lam. Eme etep wom. Kap map yekwori bar? Etep wom, eme basnatke wurim, eme sen lam, eme etep wom. Nema etek wurin gailate. \v 40 Etep wom, sip kin yekwo keresukbe kep regkwunen okke warem. Etep nenbetem, eme kin yekwori peri kep ogwon peyan wurim. Sene eme sip taremouri sel neneyeirin poli ere emne peten sen barke wurim. \v 41 Wurbetem, sip tare senke yawom, ere etek teketeken yim. Sip barwou ok sare etek rubetem, sip ere pekam. \v 42 Ei nai tame eme etep wom. Ake yaperri tame eme okke kip payen yin amete wurken, nema emne akei pen sate. Etep wom. \v 43 Ei nai tame etemri apeilake ere Pol erne kobo late abom, ere ei nai tame emne wotakem. Ere tame emne etep wom. Ok paibe tamewou kem kiyi okke kerpen payen yin barke keite. \v 44 Ok beke pai tame kem tipti wun kerpen sip pekayewom wulale peten etek tuknan payen yin barke keite. Nema etep tem, nema akei barke keyem. \c 28 \s1 Pol ere Malta ailanke temenem. \p \v 1 Nema akei barke keyem, nema metem, sel sig e Malta. \v 2 Ete komri tame eme nemne yenbo nenem, nemne peten pap yewom. Mou tibetem, nema negel yam, eme ker eisau lisin nemne won yin ker mekinke teten wus leyem. \v 3 Etep temke, Pol ere ker tewo o ker kwu tareken peten kerke lisim, sopo wuri te kerke wurmenem, te ker eiken nayin woran Pol eteri letke tam. \v 4 Sopo te eteri letke tamke, ete komri tatame eme lan etep wom. Kap ete tame ere tame wuri pen sam. Etepkap kiyi ere okke beke an sa, sene sopo te erne taye, ere sate nenbe. Eri gabo o wou ere erne sene pebe. Eme etep wom. \v 5 Pol ere sopo tene kerke neberakwunem, ere yenbo temenem. \v 6 Etep tem, tatame eme lan etep wom. O, Pol eri let kap pelte, o ere agetage yeirin tuknate. Eme etep kowun lakerelawoyim, eme porere wuri peten etep wom. Pol ere beke sa. Ere tame berai, ere kap sikilewas. Eme etep wom. \p \v 7 Ete komri apeilake Publius, eteri sel mekinke temenem. Ere nemne yenbo nenbetem, yabel mur nema eterken temenem. \v 8 Temenem, Publius eri a ere yaper metbetem, se aukbetem, Pol ere yin akek wurin ere God eterken tuma namden ere Publius eri a erne let kerem, ere yenbo metem. \v 9 Etep tem, eme komri tame nogwape eme yan Pol ere emne noub nenbetem, eme yenbo metem. \v 10 Etep tem, eme nemne wos nogwape bepou me newom. Nema emne mesginin sip peten yite womke, eme nemne keluke ate a kau newom. \s1 Pol ere yin Rom kom petem. \p \v 11 Nema lup mur etek temenem, nema Aleksandria komke yan sip etek petem. Ete sip ere kiyi woruke yam, ere Maltak gaimenem. Tame bitimikap memake ete sip eteri taremouke peikmenem. \v 12 Nema sip peten yin nema Sirakyus kom peten nema yabel mur etek tem. \v 13 Etek tem, nema Sirakyus mesginin yin nema Regium kom yan petem, kwokwos poli yenbo yam, nema yabel pes yin nema Puteoli komke gayim. \v 14 Gayim, nema Kristen tatame emne lam, eme nemne wom, nema yabel ep yekwo let ep yekwo let bor pes keyem (7-pela), nema etemken etek temenem. Temenem, sene nema ete kom mesginin nema Rom komke yabetem. \v 15 Yabetem, Romri Kristen eme etep metem, eme Apius eteri kelken natokwo kerebe emik yan a an tuknabe ake mur tetan emik etek yan nemne etek lam. Lam, Pol ere emne lam, ere God erne pir won ere pap yenbo metem. \p \v 16 Nema Romke yan wurim, apeilake tame eme Pol erne wom, ere ake yaperke kena wiwi temenem, ei nai tame etemne lakerebe tame wuri eterken temenem. \s1 Pol ere Romke temenem, ere God eri tuma wusoubetem. \p \v 17 Yabel mur tem, Pol ere Juda tatame etemri apeilake tame emne won yam. Yam, Pol ere emne etep wom. Kem metye. An Juda tamesip emne yaper beke nen, yeiwarege wule an beke tousi. Beke tousi, eme ane Jerusalemke keresukun kepke peiken ane ake yaperke won wurim. Won wurim, yuri eme ane Romri tame etemri letke rasem. \v 18 Rom tame eme ari tuma metem, eme abom, an wule yaper beke wuri nen. Eme ane beke pen sa, eme ane sene won yite wom. \v 19 Etep wom, Juda eme mo wom. Etepkap, an etep wom. Romri Keryen Sisar ere ari tuma mette. An Juda tamesip etemken tuma beke namde. \v 20 Etepkap, an kemne wobe. Nema Israel tame, nema God eter wom tame erne kouten. An Israelri tatame emne etep wom. Ete tame ere kiyi yam. Eme etep metem, eme ane pap wayen eme ane kepke peikem. \v 21 Etep wom, Juda apeilake eme Pol erne etep wom. Judia distrikri tame eme nemne siglou beke wuri newo peteya. Eme nemne nene beke wo. Juda tame eme beke yan nemne beke wusou, nene tuma yaper beke wo. \v 22 Nema metten, komri tatame nogwape eme neri Kristen tame supa emne tuma yaper wobe. Etepkap nema nereri porere nereri elemoike mette abobe. \p \v 23 Eme yabel wuri sene wurisubuk site wom, ete yabel tame nogwape eme yan Pol eri temenem akek yan siyewom. Eme keru eipipik kerken taimon namden tuma yin neirken teketem. Pol ere emne God eter kom panen site tuma wusowum. Ere Moses eri bas rasem wule, kiyiri tuma wusoubetem tame emri bas rasem tuma emne won etep wom. Emri bas rasemkap e seken tem, Jisas ere yam. \v 24 Etep wom, kau eme eri tuma kenawaike metem, kau eme kenawaike beke met. \v 25 Eme yim, eme tuma walekap nayin yim. Eme yite wom, Pol ere emne etep wom. God Eteri Wou ere tuma wusoubetem tame, Aisaia, eteri elemoike kemri yeiwarege emne tuma noub won etep wom. \q1 \v 26 Ne yin ete tatame etemne etep wote. Kem tuma wanwouke mette, kem tuma somo beke kip met. Kem wos lewouke late, somo kem beke kip la. \q1 \v 27 Ete tatame emri porere kiyi yaper temenem. Emri wan kip ete tuma mette wurken, eke eme mo wom, eme wan guromum. Eme le birin sin yamenem. Eme etep beke nen, eme noub late wom, eme yenbo pauk tete wom, eme porerek abote wom, an emne pauk noub eyarte wom. \m God ere etep wom, Aisaia ere etep bas rasem. \m \v 28 Pol ere etep wom. Kem ek met. God ere tatame emne sene pette, eme yenbo tete. Ete tuma Juda berai tatame an emne wusoube. Eme God eteri tuma noub mette nenbe. \p \v 29 (Pol ere tuma mesginimke, Juda eme yim, eme tuma kenake walekap nayin yibetem.) \p \v 30 Nabe pes Pol ere etek temenem. Ere ake maime erne kel newobetem, ere etek temenem. Pol erne late yabetem tame, ere emne pap yewobetem. \v 31 Ere God eri kom panen siten tuma emne wusoubetem. Ere tatame emne Aneyen Jisas eri tuma wusoubetem. Ere beke ak, ere noub wusoubetem, tame eme erne beke wotake. \p Luk ere bas rasem tuma ab eteke.