\id 1CO - Urat NT (PNGBTA); Hilkka Arminen (SIL Advisor); 27-Nov-2015 \h 1 KORIN \toc3 1Ko \toc2 1 Korin \toc1 Tup ŋendehei ŋaiye Pol nainge nal lenge Korin \mt2 Tup ŋendehei ŋaiye Pol nainge nal lenge \mt1 Korin \c 1 \p \v 1 Ŋam Pol, Got si nalaŋatme ŋam taꞌe aposel tikin Krais Jisas gande ŋasande kitikin. Poi hindi tatai poi Sostenes, \v 2 \x - \xo 1.2 \xt Apo 18.1\x*poi mainge tup eꞌe member malme yip lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got ŋaiye yarp ya yoto moi embere Korin. Got si nalaŋatme yip lenge miyeꞌ tuweinge holi bwore mise supule kitikin nato naŋ tikin Krais Jisas. Ki ŋahilyeh ŋaiye ki nalaŋatme lenge miyeꞌ tuweinge nalꞌe nalꞌe kekep lalme. Poi lalme ya mahraꞌe naŋ Lahmborenge poi, Jisas Krais. \v 3 Yai Got poi, topoꞌe Lahmborenge Jisas Krais si ŋoih miꞌmiꞌ me yip topoꞌe yal yip ŋoihmbwaip ŋumwaiye. \s1 Pol ŋanange wusyep hriphrip me Got \p \v 4 Ŋup ilyeh ilyeh ŋam manange wusyep hriphrip me Got me yip. Detale, Got si yal yip ŋoih miꞌmiꞌ kitikin ŋaiye natme Jisas Krais. \v 5 Yip si tongorꞌ yal Krais pe, kin si yal yip yitini wula wula, taꞌe sande tekeꞌe, topoꞌe ŋaiye yip tatame pa yininge yalaŋatme wusyep tikin Got bworerme. \v 6 Luku ki pasam nange wusyep tikin Krais sai nato yip pe, ki taꞌe ŋaiye lou nam na gah kekep no, kin dil sai supule. \v 7 Tukwini yip si yambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise wula wula pe, pa yurp yeseperhme ŋup yuwo tikin Lahmborenge poi Krais Jisas ŋaiye ka ot. \v 8 Kin ka ende bongolme ŋoihmbwaip yip, ŋaiye teŋeime Krais pe, pa yurp bwore bwarme yi tutume ŋup yuwo tikin Jisas Krais. \v 9 Got kin si nalaŋatme yip jahilyeh topoꞌe talah kin Jisas Krais ŋaiye Lahmborenge poi. Ŋaimune ŋaiye Got si ŋanange pe, ki ŋende gande. \s1 Wusyep teketenge sai nato sios \p \v 10 Nato naŋ tikin Lahmborenge poi Jisas Krais pe, ŋam misilih yip lenge toꞌ tatai ŋam lalme ŋaiye pa yurp bamtihei ilyeh junde ŋoihmbwaip bwore ilyeh. Yukur pa yoworꞌe tangalai ilyeh ilyeh, na pakai. \v 11 Bamtihei tikin Kloe yana ŋam nange wusyep teketenge syeꞌ sai bumbumbe me yip, toꞌ tatai ŋam. \v 12 \x - \xo 1.12 \xt Apo 18.24\x*Wusyep ŋaiye tinge yanange pe, ki taꞌe leꞌe. Mitiŋ syeꞌ yanange na, “Ŋam gwande Pol”, ŋoinde ŋanange na, “Ŋam gwande Apolos”. Ŋoinde ŋanange na, “Ŋam gwande Pita”. Ŋoinde ŋanange na, “Ŋam gwande Krais”. \p \v 13 Detaꞌe lai? Tatame ŋaiye pa yoworꞌe Krais hoime lakai? Taꞌe ŋam Pol mule mal loutungwarmbe me yip? O taꞌe yip yambaꞌe pinip ya yoto naŋ tikin Pol, lakai? \v 14-16 \x - \xo 1.14-16 \xt Apo 18.8, 19.29, Rom 16.23, 16.15\x*Ŋam hriphrip me Got ŋaiye yukur ŋam gwihyeꞌe pinip me mitiŋ wula wula, pakai. Mise kin pe, ŋam gwihyeꞌe pinip me Krispus hindi Gaius hoi, topoꞌe Stepanas nenge lenge bamtihei kin. Kut ŋam ŋoiheryembe yukur ŋam plihe gwihyeꞌe pinip me lahende topoꞌe, pakai. Kom yukur lahende ka ininge nange kin nambaꞌe pinip nato naŋ ŋam. \v 17 Krais yukur nember ŋam mal ŋaiye ma gwihyeꞌe lenge pinip, pakai. Kin nalaŋatme ŋam ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep bwore mise tikin Got. O yukur ŋam manange wusyep gwande yaŋah ŋaiye lenge miyeꞌ sande tekeꞌe tikin kekep eꞌe ŋaiye yanange. Ŋam yukur ma mininge wusyep gunde lenge miyeꞌ sande tekeꞌe luku. Detale, ŋam gwarnge ŋaiye ma mende nule Krais nal loutungwarmbe ka luh paka pakaiye. \s1 Krais kin bongol tikin Got \p \v 18 Bwore mise, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande yaŋah ŋaiye ka talai pe, tinge yasande wusyep tikin loutungwarmbe pe, ki luh paka pakai me tinge. Kut poi lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got ka ungwisme poi pe, ya murp bwore nye nyermbe pe, wusyep uku ki bongol tikin Got. \v 19 \x - \xo 1.19 \xt Ais 29.14\x*Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe, \q1 Ma mende yumbune sande tekeꞌe lenge miyeꞌ sande tekeꞌe embere, \q1 topoꞌe ma gwinyenme sande tekeꞌe lenge miyeꞌ \q1 ŋaiye papararme sande tekeꞌe. \m \v 20 \x - \xo 1.20 \xt Jop 12.17, Ais 19.12, 33.18, 44.25\x*Taꞌe luku pe, ya mininge tuꞌe lai me lenge miyeꞌ ŋaiye sande tekeꞌe embere, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye papararme sande tekeꞌe tikin wusyep erŋeme Moses, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme tikin kekep eꞌe. Got si ŋende yumbune sande tekeꞌe tinge lalme. Nal ŋembep tikin Got pe, sande tekeꞌe tinge pupwa luh paka pakaiye. \v 21 Nato sande tekeꞌe tikin Got pe, kin sisyeme nange lenge miyeꞌ tuweinge yukur tatame ka sisyeme Got junde ŋoiheryembe tititinge. Taꞌe luku pe, tinge yanange ŋaiye wusyep mise tikin Got uku ŋaiye poi manange malaŋatme, ka ungwis lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime kin. \p \v 22 Lenge Juta yende niharar ŋaiye ka yetekeꞌe mirakel tikin Got, kut lenge Grik yende nihararme sande tekeꞌe tikin kekep eꞌe. \v 23 O poi pe, poi manange malaŋatme wusyep me nule tikin Krais nal loutungwarmbe. Kom ŋaiye ŋoiheryembe lenge Juta pe, tinge yanange wusyep uku ki pupwa gonombaiꞌe Got. Topoꞌe lenge Grik pe, tinge yanange nange wusyep uku pupwa homboꞌe ŋaiye ka yusyunde. \v 24 Kom poi Juta topoꞌe Grik ŋaiye Got si nalaŋatme poi pe, Krais ŋaiye nule nal loutungwarmbe pe, kin bongol tikin Got, topoꞌe kin sande tekeꞌe tikin Got. \v 25 Lenge miyeꞌ kekep ŋoiheryembe nange yaŋah tikin Got ki kwote. Kom yaŋah uku ki nengelyembe sande tekeꞌe lenge miyeꞌ kekep. Tinge yanange nange Got yukur bongol, kom kin nengelyembe bongol tikin lenge miyeꞌ. \p \v 26 Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋoiheryembe ŋendeheiyeh ŋaiye Got yukur nalaŋatme yip pe, wula yip yukur yarp taꞌe lenge miyeꞌ sande tekeꞌe nal ŋembep lenge miyeꞌ kekep eꞌe, topoꞌe wula yip yukur miyeꞌ borenge moi ŋaiye bongol, topoꞌe wula yip yukur yambaꞌe naŋ ŋembere. \v 27 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got nalaŋatme pe, lenge miyeꞌ kekep jal lenge nange tinge kwote. Kom kin ŋende taꞌe luku ŋaiye lenge miyeꞌ sande tekeꞌe kekep eꞌe ka hiꞌe. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Got nalaŋatme pe, lenge miyeꞌ yanange nange tinge bongol pakai, kom ki ŋende taꞌe luku ŋaiye lenge miyeꞌ bongol tikin kekep eꞌe ka hiꞌe. \v 28 Got si nalaŋatme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye bongol pakai, topoꞌe miyeꞌ tuweinge ŋaiye tinge bepjahme tinge nange tinge pupwa luh paka pakaiye. Got si nalaŋatme lenge miyeꞌ tuweinge luku ŋaiye ka enge gonombaiꞌe lenge miyeꞌ kekep ŋaiye tinge yanange tinge bongol. \v 29 Luku taꞌe leꞌe, yukur miyeꞌ ende ka gute bip kin gin ŋembep Got, pakai. \p \v 30 Kom Got si nenge poi na tongorꞌ nal holi bwore mise supule nato Krais Jisas pe, nato Krais Got pwal poi sande tekeꞌe kin. Nato Krais Got ŋende poi marp bwore bwarme pe, kin nambaꞌe poi marp hlaininge. Detale, kin nongohe pupwa poi lalme. \v 31 \x - \xo 1.31 \xt Jer 9.24\x*Ki taꞌe wusyep tikin Got ŋanange na, \q1 Lahmende ŋasande ka irisukwarme pe, \q1 ka irisukwarme ŋaimune ŋaiye Lahmborenge si ŋende. \c 2 \s1 Pol ŋende wah nato Korin topoꞌe bongol tikin Got, yukur bongol kitikin \p \v 1 Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋendeheiyeh ŋaiye ŋam matme yip ŋaiye ŋam manange malaŋatme wusyep tase tikin Got pe, ŋam yukur manange wusyep mut mar luluwe, topoꞌe sande tekeꞌe ŋembere, pakai. \v 2 Ŋupe ŋaiye ŋam top yip marp pe, yukur ma mininge wusyep ende topoꞌe, pakai. Ŋam ŋoiheryembe Jisas Krais ilyehme, topoꞌe nule kin nal loutungwarmbe. \v 3 \x - \xo 2.3 \xt Apo 18.9\x*Taꞌe luku pe, ŋupe ŋaiye ŋam marp topoꞌme yip pe, ŋam bongol pakai, topoꞌe ŋam hiꞌ gwarnge pe, hip syep ŋam dolndol. \v 4 Ŋam yukur mat ŋaiye ma mininge malaŋatme wusyep gunde sande tekeꞌe topoꞌe bongol ŋam tanam, pakai. Kom ŋam mat topoꞌe bongol tikin Yohe Yirise. \v 5 Ŋam mende taꞌe luku no, ŋam masande ŋoihmbwaip yip ka teŋei e unuh me bongol tikin Got. Yukur ka si e unuh sande tekeꞌe titinge lenge miyeꞌ. \s1 Yohe Yirise pwal poi ŋoiheryembe topoꞌe sande tekeꞌe bwore tikin Got \p \v 6 Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋei bongol me Got pe, poi manange malaŋatme sande tekeꞌe tikin Got malme tinge. Ki yukur natme miyeꞌ ondoh, topoꞌe lenge miyeꞌ kekep eꞌe, ŋaiye ka talai. \v 7 Kut teter ŋaiye Got yukur ŋende kekep eꞌe pe, kin si ŋoiheryembe yaŋah ende sai ŋaiye ya murp mi moto yirise kin. Miꞌe pe, tukwini poi manange malaŋatme sande tekeꞌe leꞌe, topoꞌe ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Got ŋaiye somohon sai tase. \v 8 Taꞌe luku pe, yukur miyeꞌ ondoh ende gah kekep eꞌe sisyeme yaŋah uku. Ŋaiye ka sisyeme pe, yukur ka yuluwei Lahmborenge ŋaiye kin bongol yirise yil loutungwarmbe. \v 9 \x - \xo 2.9 \xt Ais 64.4\x*Ki taꞌe wusyep tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe. \q1 Ŋembep miyeꞌ yukur ka etekeꞌe, topoꞌe mungwim yukur ka usyunde, \q1 topoꞌe miyeꞌ yukur ka ŋoiheryembe ŋaimune ŋaiye \q1 Got si ŋende miꞌmiꞌ me lahmende ŋaiye ŋende nihararme kin. \m \v 10 Yohe Yirise nato nahaiꞌe ŋoihmbwaip tase tikin Got. Taꞌe luku pe, Got pwal poi Yohe Yirise ŋaiye ka oworꞌe ember ŋoihmbwaip tase tikin Got otme poi. \v 11 Yukur miyeꞌ ende ka etekeꞌe ŋoihmbwaip meleꞌe miyeꞌ ende, pakai. Yipihinge tikin miyeꞌ uku ŋilyehe sai tatame ka sisyeme, topoꞌe ki ŋahilyeh nal me Got, Yipihinge tikin Got ŋilyehe sai tatame ka sisyeme ŋoihmbwaip kin. \v 12 Taꞌe luku pe, yukur poi mambaꞌe yipihinge kekep eꞌe, pakai. Poi mambaꞌe Yipihinge tikin Got ŋaiye kin nember nat no, ya sisyeme yitini bwore bwore ŋaiye Got pwal poi pakaiye. \v 13 Wusyep ŋaiye poi manange pe, yukur miyeꞌ pwal poi sande tekeꞌe, pakai. Yohe Yirise pwal poi sande tekeꞌe ŋaiye poi manange wusyep Yohe Yirise mal lenge miyeꞌ ŋaiye Yohe Yirise narp tinge. \v 14 Lahmende ŋaiye Yohe Yirise pakai pe, yukur ka ambaꞌe ŋaimune ŋaiye natme yipihinge tikin Got. Detale, kin yukur tatame ŋaiye ka iyarꞌe ŋoihmbwaip tikin Yohe Yirise pe, kin ŋoiheryembe nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku pupwa homboꞌe. \v 15 Miyeꞌ ŋaiye Yohe Yirise narp kin pe, kin tatame ŋaiye ka iyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme, kut yukur miyeꞌ ende tatame ka iyarꞌe miyeꞌ uku.\f + \fr 2.15 \ft Wusyep uku sai nal tup syeꞌ.\f* \v 16 \x - \xo 2.16 \xt Ais 40.13\x*Wusyep tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe, \q1 Lahmende tatame ka sisyeme ŋoiheryembe tikin Lahmborenge? \q1 Topoꞌe lahmende tatame ka inime ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka ende? \m Kom poi Kristen miyeꞌ tuweinge sisyeme ŋoiheryembe tikin Krais. \c 3 \s1 Pol hindi Apolos pe, tinge miyeꞌ wah tikin Got \p \v 1 Lenge toꞌ tatai ŋam, somohonme ŋam yukur mana yip wusyep taꞌe ŋaiye ŋam mana lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye Yohe Yirise narp tinge. Kom ŋam mana yip wusyep taꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yimbilme ŋoihmbwaip, topoꞌe yip taꞌe lahmakerep nal ŋembep tikin Krais. \v 2 \x - \xo 3.2 \xt Hib 5.12-13\x*Ŋam si yal yip sande tekeꞌe ŋaiye taꞌe ŋimbirip mwaꞌ ŋilyehme, kut yukur ŋam yal yip ŋai bongol. Detale, somohon nate gere tukwini leꞌe pe, yip yukur tatame pa yono ŋai bongol. \v 3 Tukwini yip teter yarp taꞌe miyeꞌ tuweinge tikin kekep eꞌe. Ŋupe ŋaiye yip yambaꞌe ŋoihmbwaip pupwa yale yat yip tip, topoꞌe yip tuhwar yale yat yip tip pe, luku ki sasambe nange yip teter yarp miyeꞌ tuweinge tikin kekep. \v 4 \x - \xo 3.4 \xt 1Ko 1.12\x*Miyeꞌ ende ŋanange na, “Ŋam gwande Pol.” O ŋoinde ŋanange na, “Ŋam gwande Apolos.” Ŋaiye yip yende taꞌe liki pe, yip teter yarp taꞌe miyeꞌ kekep. \p \v 5 Taꞌe luku pe, Apolos kin lahmende? Topoꞌe Pol kin lahmende? Poi hindi miyeꞌ wah tikin Got pe, Got pwal poi hindi wah ŋaiye poi hindi mende pe, yip yimbilme ŋoihmbwaip. \v 6 \x - \xo 3.6 \xt Apo 18.4-11,24-28\x*Ŋam menete ŋaisep ma moto ŋoihmbwaip yip pe, Apolos ŋiche me pinip, kom Got kitikin ŋende ŋaisep uku gere. \v 7 Miyeꞌ ŋaiye ŋenete ŋaisep, topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋiche me pinip pe, tinge miyeꞌ pakaiye. Kut Got ŋaiye ŋende no, ki gere pe, kin nengelyembe miyeꞌ wah lalme. \v 8 Miyeꞌ ŋaiye ŋenete ŋaisep, topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋiche me pinip pe, luku tinge hindi yende wah tikin Got. Pe yitini ŋaiye ka hindi yambaꞌe pe, ka gunde wah ŋaiye tinge ilyeh ilyeh yende. \v 9 Poi berei wahilyeh tikin Got, kut yip taꞌe wah kin, topoꞌe yukoh tikin Got. \s1 Lenge Kristen tinge taꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋahraꞌe yukoh \p \v 10 Got kin ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam pe, kin pwale wah aposel\f + \fr 3.10 \ft Wusyep “kin pwale wah aposel” yukur sai nato wusyep Grik. Potopoi mainge ma moto.\f* topoꞌe sande tekeꞌe taꞌe miyeꞌ ŋaiye sisyeme wah ŋaiye nahraꞌe yukoh. Ŋam mende miꞌ me ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge taꞌe miyeꞌ ŋaiye niche ŋeheh ŋononde tumwange, kut miyeꞌ ende pe, kin nahraꞌe yukoh nanah tumwange ŋaiye ŋam si mononde. Kom miyeꞌ ilyeh ilyeh pe, ka ŋoiheryembe bworere ŋupe ŋaiye ka ahraꞌe yukoh. \v 11 Got si ŋononde Jisas Krais taꞌe tumwange miyeꞌ ŋilyeh. Yukur miyeꞌ ende ka plihe ononde tumwange miyeꞌ ŋoinde, pakai. \v 12 Ŋupe ŋaiye lenge miyeꞌ ka yahraꞌe yukoh yunuh tumwange miyeꞌ uku pe, syeꞌ ka yenge gol yahraꞌe, syeꞌ ka yenge silwa yahraꞌe, syeꞌ ka yenge ŋeser ŋaiye na iche wuhyau embere ambaꞌe, syeꞌ ka yenge lou yahraꞌe, syeꞌ ka yenge syuh juhurꞌe, syeꞌ ka yenge wuseꞌ.\f + \fr 3.12 \ft Syuh topoꞌe wuseꞌ yukur sai moi Israel.\f* \v 13 Ŋaiye ŋup yuwo pe, Krais ka iyarꞌe wah ŋaiye tinge yende. Ka tuꞌe ŋaiye nih ka tuhur pe, ka sisipe wah ŋaiye tinge yende na, wah uku bongol, lakai pakai. \v 14 Got se ka aŋaꞌe yitini elme lahmende ŋaiye nih yukur ŋono wah kin. \v 15 Kom ŋaiye nih ka ono wah tikin miyeꞌ ende pe, yukur ka ambaꞌe yitini. Kut kin uku, nih yukur ka ono kin, kom ka orp tuꞌe miyeꞌ ŋaiye tinge jelyepe kin yase nih tas. \s1 Yip taꞌe yukoh yirise tikin Got \p \v 16 \x - \xo 3.16 \xt 1Ko 6.19, 2Ko 6.16\x*Bwore mise, yip sisyeme nange yip taꞌe yukoh yirise tikin Got, topoꞌe Yohe Yirise narp nato yip. \v 17 Yip Kristen taꞌe yukoh yirise tikin Got. Ŋaiye miyeꞌ ende ka ende yumbune yukoh yirise tikin Got pe, Got se ka ende yumbune kin. Detale, yukoh yirise tikin Got pe, kin yirise supule. \s1 Yukur ya mahraꞌe naŋ lenge miyeꞌ \p \v 18 Ŋoihme ŋaiye miyeꞌ ende ka homboꞌe yehme kitikin. Ŋaiye miyeꞌ ende yip iki ka ininge nange kin miyeꞌ ŋaiye sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep lalme, topoꞌe kin ŋoiheryembe nange kin miyeꞌ sande tekeꞌe embere nengelyembe lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ. Luku yukur bwore. Kin ka tuꞌe ŋaiye miyeꞌ ŋaiye sande tekeꞌe pakai ti, ka si sisyeme bworerme. \v 19 \x - \xo 3.19 \xt Jop 5.13\x*Sande tekeꞌe tikin kekep eꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yende niharar, kom Got ŋoiheryembe nange luku ki homboꞌe. Ki taꞌe ŋaiye Tup tikin Got ŋanange na, \q1 Got si ŋuluwei lounda me lenge miyeꞌ tuweinge \q1 ŋaiye tinge yanange tinge sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme, \q1 kom Got nenge sande tekeꞌe homboꞌe tinge ŋuluwei lounda me tinge, \q1 ŋaiye tinge ka yi yoto. \m \v 20 \x - \xo 3.20 \xt Sng 94.11\x*Wusyep tikin Got plihe ŋanange na, \q1 Lahmborenge si sisyeme ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ sande tekeꞌe \q1 ŋaiye tinge pupwa miyeꞌ homboꞌe. \q1 Pe sande tekeꞌe tinge pupwa luh paka pakaiye. \m \v 21 Taꞌe luku pe, pa yusme ŋoihmbwaip ŋaiye pa yahraꞌe naŋ lenge miyeꞌ. Pa ŋoiheryembe nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka yip tip. \v 22 Pol hindi Apolos topoꞌe Pita, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye sai kekep eꞌe, topoꞌe ŋaiye pa yurp wimun, lakai pa yule, topoꞌe ŋaimune ŋaiye tukwini sai, o mindemboi ŋaiye ka ot pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku yip tip. \v 23 Detale, yip tikin Krais pe, Krais tikin Got. \c 4 \s1 Lahmborenge ka iyarꞌe lenge miyeꞌ wah kin \p \v 1 Yip pa ŋoiheryembe na, poi miyeꞌ wah tikin Krais, ŋaiye Got nalaŋatme poi nange ya bepmeteme topoꞌe mininge moworꞌe mingilise ŋoihmbwaip tase tikin Got ŋaiye somohon miyeꞌ ende yukur sisyeme. \v 2 Wah ŋaiye tinge pwal poi ŋaiye bepeteme pe, ya bepeteme bworerme. \v 3 Yukur ŋainde ŋembere ŋaiye yip, lakai miyeꞌ syeꞌ ka yiyarꞌe ŋam ŋaiye ma gwin wusyep kot. Ŋam topoꞌe yukur ma se miyarꞌe ŋam tanam. \v 4 Ŋaiye ŋam pe, yukur ŋam ŋoiheryembe nange ŋam mende ŋainde pupwa. Kom ŋam yukur ma miyarꞌe ŋam tanam, pakai. Lahmborenge ŋilyeh ka iyarꞌe ŋam. \p \v 5 Yukur pa yiyarꞌe miyeꞌ ende tukwini. Pa yeseperhme ŋup yuwo ŋaiye Lahmborenge ka ot no, ka iyarꞌe poi lalme. Yirise kin ka aŋarꞌe e oto ŋoihmbwaip meleꞌe lenge miyeꞌ tuweinge pe, ka asamb lenge ŋaimune ŋaiye sai tase ka tus halhale. Pe Lahmborenge ka iyarꞌe miyeꞌ ilyeh ilyeh tongonose, ŋaiye tinge bwore bwarme pe, kin ka ahraꞌe naŋ tinge. \s1 Lenge miyeꞌ tuweinge Korin yahraꞌe naŋ tititinge \p \v 6 Ŋam ŋoiheryembe yip lenge toꞌ tatai ŋam pe, ŋam manange wusyep mambaꞌe menge mat poi hindi Apolos taꞌe wusyep tapimbilme, ŋaiye ka ungwisme yip no, pa yambaꞌe sisyeme yutme poi. Pe pa sisyeme wusyep tehei wusyep tikin Got ŋaiye ŋanange na, “Yukur pa taharꞌe wusyep Got.” Taꞌe luku pe, yukur pa tengelyem yahraꞌe naŋ miyeꞌ ondoh ende, kut pa tule naŋ miyeꞌ ondoh ende. \v 7 Yukur tinge yalaŋatme nin, nange nin miyeꞌ ondoh. Yukur nin nambaꞌe ŋaimune ŋaiye gande bongol topoꞌe ŋasande nin. Got si yale ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme pe, prepwan ŋaiye na gute bip ahraꞌe naŋ nin. \v 8 Yip ŋoiheryembe nange yip si tatame ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme pe, yip yarp taꞌe miyeꞌ lowe. Yip ŋoiheryembe nange yip si yarp taꞌe kiŋ. O poi pakai eꞌe. Ŋam masande pa yurp tuꞌe kiŋ no, poi aposel ya motop yip murp tuꞌe kiŋ. \v 9 Kom pakai. Poi aposel taꞌe miyeꞌ pakaiye, topoꞌe poi taꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye jan kot no, ka pumb poi ya mule guh ŋembep lenge miyeꞌ tuweinge kekep lalme topoꞌe lenge walip hlaꞌ. \p \v 10 Poi mahraꞌe naŋ tikin Lahmborenge pe, yip jal poi kwote, kut yip pe, yip ŋoiheryembe nange yip sisyeme ŋoihmbwaip tase lalme tikin Krais. Topoꞌe yip ŋoiheryembe nange poi bongol pakai, kut yip bongol supule, topoꞌe yip tale naŋ poi, kut yip yambaꞌe naŋ embere. \v 11 Tukwini ŋup eꞌe pe, nimbot pwamb poi, topoꞌe poi masande wonge salah, poi dendeꞌ hihyilih ŋuwor, tinge pwamb poi, topoꞌe poi taꞌe ŋaiye lenge yowor yowor mase moinde mat. \v 12 \x - \xo 4.12 \xt Apo 18.3\x*Topoꞌe poi menge syep poi mende wah nihe ŋaiye ya mambaꞌe ŋai. Tinge jonosambalaiꞌ poi, kom poi ŋoih miꞌmiꞌ me tinge. Tinge pwamb poi yende yumbune poi, kom poi yukur mana pakai me wah uku. Poi gwan bongole mende wah uku menge mal. \v 13 Ŋupe ŋaiye tinge yana poi wusyep pupwa pe, poi mungwisme lenge wusyep bwore bwore. Somohon nate gere tukwini leꞌe pe, lenge miyeꞌ tuweinge yetekeꞌe poi pupwa yehe taꞌe gurngur sarap tikin kekep. \s1 Pol ŋasande lenge Korin ka junde ŋoihmbwaip kin \p \v 14 Ŋam yukur mainge tup eꞌe ŋaiye ka ende yip pa hiꞌe, pakai. Kut ŋam mainge tup eꞌe member mal yip lenge talah ŋam ŋaiye ŋam mende nihararme no, ŋoihmbwaip yip ka owor tirtatar. \v 15 Ŋaiye lenge 10,000 jetmam ka yende sande tekeꞌe me yip ŋaiye si tongorꞌ yal Krais pe, yai yip kin ŋilyehe sai. Nato Krais Jisas pe, ŋam si taꞌe yai yip. Detale, ŋam ŋendehei ŋaiye menge wusyep mise matme yip. \v 16 \x - \xo 4.16 \xt 1Ko 11.1, Flp 3.17\x*Taꞌe luku pe, ŋam misilih yip ŋaiye pa junde ŋihip wutuꞌ ŋam. \v 17 Tehei kin uku ti, ŋam member Timoti malme yip. Kin uku talah ŋam ŋaiye ŋam mende nihararme kin nato Krais. Kin miyeꞌ wah bwore ŋaiye gande wusyep tikin Got. Kin ka plihe asam yip yaŋah ŋaiye ŋam gwande Krais, topoꞌe sande tekeꞌe ŋaiye ŋam mende mal lenge sios malꞌe malꞌe. \p \v 18 Syeꞌ yip ŋoiheryembe nange yukur ma mute metekeꞌe yip pe, yip jate bip yahraꞌe naŋ yip. \v 19 Kom ŋaiye ŋoihmbwaip tikin Lahmborenge pe, sehei ma mute metekeꞌe yip, topoꞌe ŋam da metekeꞌe lenge miyeꞌ dohlulu uku guh ŋembep ŋam tanam, ŋaiye tinge yanange wusyep yohe pakaiye, lakai tinge papararme bongol tikin Got. \v 20 Lemame tikin Got pe, yukur ŋainde ŋaiye yenge wusyep pakaiye yanange. Lemame pe, ki bongol tikin Got ŋaiye bepeteme lenge miyeꞌ tuweinge. \v 21 Yip yasande ma mende yip tuꞌe la? Yip yasande ma mut topoꞌe winje, lakai ma mut topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye ŋaiye ma mende nihararme yip? \c 5 \s1 Niŋ pinip yar sai nato sios \p \v 1 \x - \xo 5.1 \xt Lo 22.30\x*Mitiŋ syeꞌ yana ŋam nange nato meleꞌme yip pe, niŋ pinip yar sai. Kom ŋam gunguru plai ŋaiye ŋam masande nange miyeꞌ ende ŋende niŋ pinip yar ŋotop tuwei yai kin, ŋaiye tikin pupwa yehe supule pe, ki nengelyembe niŋ pinip yar ŋaiye lenge haiten yende. \v 2 Detaꞌe lai ti yip jate bip yahraꞌe naŋ yip? Yip pa hiꞌe, topoꞌe pa ŋoihmbwaip mane! Miyeꞌ ŋaiye ŋende niŋ pinip yar pupwa taꞌe luku pe, pa jenyenme ka e tus upwaihme sios. \v 3 Ŋam marp wohme yip, kom yipihinge ŋam narp topoꞌme yip, taꞌe ŋaiye ŋam si top yip marp. Ŋam manange wusyep bongol uku malme ŋaimune ŋaiye pa yende me miyeꞌ uku ŋaiye ŋende pupwa. \v 4 Ŋupe ŋaiye pa juhilyeh no, pa yurp wusyep pe, yipihinge ŋam si narp topoꞌe yip pe, bongol tikin Lahmborenge Jisas Krais ka si topoꞌe yip. \v 5 Yember miyeꞌ iki yil syep tikin Satan ŋaiye ka ambaꞌe nihe syohe no, ka osme ŋoihmbwaip pupwa kin, kut mindemboi ŋup yuwo tikin Lahmborenge pe, ka ungwisme yipihinge kin. \s1 Lenge sios Korin, pa jinyenme miyeꞌ ŋaiye ŋende pupwa \p \v 6 \x - \xo 5.6 \xt Gal 5.9\x*Yukur bwore ŋaiye pa yahraꞌe naŋ yip topoꞌe jute bip yip. Yip sisyeme, yis sikirp manaiꞌe tatame ŋaiye ka ende kakah lalme ka tenenem. \v 7 \x - \xo 5.7 \xt Kis 12.5\x*Taꞌe luku pe, pa jinyenme yis tikin ŋoihmbwaip pupwa yiche yil no, pa yurp tuꞌe kakah ambaran ŋaiye yis pakai taꞌe ŋaiye tukwini yip yurp. Detale, Krais kin taꞌe worsip Pasova\f + \fr 5.7 \ft Eks 12.12-17 Tehei kin Pasova pe, lenge Juta ŋoiheryembe ŋupe ŋaiye tinge yasme Isip.\f* poi, ŋaiye tinge si yonombe yikil ya yanah ŋeser hendeinge yende ofa yalme Got ŋaiye ka ungwisme poi. \v 8 \x - \xo 5.8 \xt Kis 13.7, Lo 16.3\x*Ya lalme hriphrip ŋaiye ya mono ŋai mil ilyeh. Pa yusme ŋoihmbwaip telei ŋaiye tengelyem yende pupwa miꞌe pe, ŋoihmbwaip poi ka bwore miꞌ supule, topoꞌe wusyep poi ka mise. \p \v 9 Nato tup ŋaiye somohon ŋam mainge member yip mal pe, ŋam mana yip ŋaiye yukur pa juhilyeh topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende niŋ pinip yar. \v 10 Yukur ŋam manange nange pa yusme lenge haiten miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye yarp kekep eꞌe. Bwore mise, tinge syeꞌ yende niŋ pinip yar, tinge syeꞌ yende solombe, tinge syeꞌ yende ŋendei, topoꞌe tinge syeꞌ yahraꞌe naŋ got homboꞌe. Ŋaiye pa ŋoiheryembe nange pa tupwaihme tinge, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa luku pe, yip pa yusme kekep eꞌe. Kom pakai. \v 11 Wusyep ŋaiye ŋam manange taꞌe leꞌe, lahmende ŋaiye yip top tangal toꞌ tatai nato naŋ tikin Krais, kom kin ŋende niŋ pinip yar, ŋende solombe, ŋende ŋendei, ŋahraꞌe naŋ tikin got homboꞌe, gonosambalaiꞌ, ŋonoꞌe pinip kwote pe, miyeꞌ taꞌe luku yukur pa juhilyeh yotop tinge, pakai. Topoꞌe yukur pa yono ŋai yotop lenge miyeꞌ tuweinge taꞌe luku. Na pakai. \p \v 12-13 \x - \xo 5.12-13 \xt Lo 13.5, 17.7\x*Taꞌe luku pe, ŋam yukur tatame ŋaiye ma miyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tas wicherꞌ. Got kin ŋilyehe sai ka iyarꞌe tinge. Kom wah ŋaiye iyarꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp ya yoto sios pe, luku wah yip. Tup tikin Got ŋanange taꞌe leꞌe, \q1 Pa jinyenme miyeꞌ pupwa ŋaiye narp nato meleꞌme yip yi tus. \c 6 \s1 Lenge Kristen yukur pa yember mane sios yi tus wicherꞌ lenge haiten ka yiyarꞌe \p \v 1 Ŋaiye miyeꞌ ende nato sios, ka hindi ŋoinde teketenge wusyep pe, luku taꞌe la? Ka taharꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got, kut ka enge wusyep uku el lenge haiten miyeꞌ? Pakai! Luku yukur bwore. Lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got, tinge ka yiyarꞌe wusyep uku. \v 2 O taꞌe yip jinjame, poi lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got pe, mindemboi ya miyarꞌe ŋaimune ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge tikin kekep yende. O de taꞌe la ŋai ti, yip yukur tatame ŋaiye pa yiyarꞌe wusyep sikirp eꞌe juh bumbe me yip tip? \v 3 O taꞌe yip jinjame, poi miyeꞌ tuweinge tikin Got, mindemboi poi tatame ya miyarꞌe lenge walip hlaꞌ kili. Ŋaiye ki taꞌe luku pe, tukwini poi tatame ya miyarꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe tikin kekep eꞌe. \v 4 Ŋupe ŋaiye wusyep taꞌe luku ka tuhur si e oto sios yip pe, detaꞌe la ŋai ti yip yala yenge wusyep uku yil lenge miyeꞌ iyarꞌe ŋaiye yukur yarp ya yoto sios? \v 5 Ŋam manange wusyep eꞌe ŋaiye yip pa hiꞌe! Taꞌe yip miyeꞌ sande tekeꞌe nato sios pakai, ŋaiye ka iyarꞌe wusyep teketenge ŋaiye sai nato yip? \v 6 Taꞌe luku pe, detale ti Kristen miyeꞌ ende ka enge toꞌ tatai kin el ŋaiye ka gin wusyep kot el ŋembep lenge haiten miyeꞌ tuweinge? \p \v 7 Yip yenge lenge Kristen toꞌ tatai syeꞌ ya jan wusyep kot pe, luku ki sasambe nange yip si tambe miꞌe yasme yaŋah ŋaiye jande Krais. Tatame pa yusme lenge wachaih ka yende homboꞌme yip, topoꞌe ka yende ŋendei yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe yip? \v 8 Kom yaŋah pupwa ŋaiye yip yende jande pe, yip yende hwap yale yat yip tip ŋaiye pa yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe me yip tip. Luku yip yende yal lenge toꞌ tatai yip tip pe, luku ki pupwa supule. \p \v 9 Yukur pa yende homboꞌme yip tip. Yip sisyeme na, lenge miyeꞌ ŋaiye yende pupwa, yukur ka yi yoto lemame tikin Got ŋaiye ka bepeteme tinge. Taꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye yende niŋ pinip yar, lenge miyeꞌ ŋaiye yasarꞌe ŋimbep me got homboꞌe, lenge miyeꞌ ŋaiye yende niŋ pinip yar yotop lenge tuweinge ŋaiye si yindiꞌe lenge miyeꞌ, topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye yende niŋ pinip yar yotop lenge miyeꞌ. \v 10 Topoꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye yende ŋendei, lenge miyeꞌ ŋaiye wim lal me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lenge mitiŋ syeꞌ, lenge miyeꞌ ŋaiye yonoꞌe pinip kwote, lenge miyeꞌ ŋaiye yanange wusyep teket me lenge mitiŋ syeꞌ, lenge miyeꞌ ŋaiye yende bongol yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lenge mitiŋ syeꞌ. Lenge miyeꞌ ŋaiye taꞌe luku pe, yukur ka yi yoto lemame tikin Got ŋaiye ka bepeteme tinge. \v 11 Somohon yip syeꞌ taꞌe luku, kom nato naŋ tikin Krais pe, tinge jaih yip pinip yongohe pupwa yip pe, Got si nalaŋatme yip kitikin. Pe yip prihe bwore mise yalme ŋembep tikin Got nato naŋ tikin Lahmborenge. Jisas Krais ŋende yip bwore bwarme topoꞌe bongol tikin Yohe Yirise. \s1 Wahriꞌ poi pe, yukoh tikin Yohe Yirise \p \v 12 \x - \xo 6.12 \xt 1Ko 10.23\x*Miyeꞌ syeꞌ yanange na, “Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ki bwore ŋaiye ma mende”. Kom ŋam mana yip, ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku yukur ka ungwisme poi ŋaiye ya murp bwore. Miyeꞌ syeꞌ yanange na, “Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ki bwore ŋaiye ma mende”. Kom yukur bwore ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ka bepeteme poi. Detale, se ka ende yumbune poi. \v 13 Miyeꞌ syeꞌ yanange na, “Ŋai tikin ŋaiye yono na gah tapam, topoꞌe tapam tikin ŋaiye nambaꞌe ŋai.” Wusyep uku bwore mise, kom mindemboi Got ka ende ŋai hoi uku ka miꞌe. Wahriꞌ poi pe, yukur ŋaiye ya mende niŋ pinip yar, na pakai. Wahriꞌ poi tikin Lahmborenge, topoꞌe Lahmborenge bepeteme wahriꞌ poi. \v 14 Got ŋahraꞌe Lahmborenge tahar nasme nule pe, kin se ka ahraꞌe poi topoꞌe bongol kin. \v 15 Yip sisyeme na, wahriꞌ yip pe, wahriꞌ tikin Krais. Tatame ŋaiye ya menge wahriꞌ Krais meŋelꞌe mil wahriꞌ tuwei ŋaiye wende niŋ pinip yar lakai? Pakai supule! \v 16 \x - \xo 6.16 \xt Stt 2.24\x*Taꞌe yip jinjame, miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe ŋemei topoꞌe tuwei ŋaiye wende niŋ pinip yar pe, wahriꞌ tinge hindi si ŋilyeh. Ki taꞌe wusyep ŋaiye sai nato Tup tikin Got ŋanange na, “Tinge hindi wahriꞌ ilyeh.” \p \v 17 Kom lahmende ŋaiye narp nato syep Lahmborenge pe, yipihinge kin si gahilyeh topoꞌe Lahmborenge. \p \v 18 Yusme hwap pupwa ŋaiye niŋ pinip yar. Hwap pupwa lalme ŋaiye lenge miyeꞌ yende pe, ki sai tas wahriꞌ wicherꞌ. Kom miyeꞌ ŋaiye ŋende niŋ pinip yar pe, kin ŋende yumbune wahriꞌ kitikin. Detale, hwap uku kin nal wahriꞌ meleꞌe. \v 19 \x - \xo 6.19 \xt 1Ko 3.16, 2Ko 6.16\x*Yip sisyeme na, wahriꞌ yip pe, yukoh tikin Yohe Yirise. Got si yal yip Yohe Yirise luku pe, kin narp nato yip. Yip yukur bepeteme yip tip, pakai. \v 20 Got kin ŋende yitini ŋembere ŋaiye kin nambaꞌe yip. Taꞌe luku pe, pa yenge wahriꞌ yip yahraꞌe naŋ tikin Got. \c 7 \s1 Pol ŋanange wusyep me yaŋah ŋaiye dindiꞌ \p \v 1 Tukwini ŋam da mungwisme wusyep ŋisilih ŋaiye somohon yip yainge sai tup, ki taꞌe leꞌe: Ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ yukur ka dindiꞌ lakai? \v 2 Ki bwore, kom ŋam ŋoiheryembe ŋaiye ki bwore ŋaiye miyeꞌ ka enge tuwei, topoꞌe tuwei ta windiꞌe miyeꞌ no, yukur ka yende niŋ pinip yar. \p \v 3 Miyeꞌ ka aŋaꞌe wahriꞌ kin elme tuwei kin, o yukur ka upwaiꞌe, na pakai. Ki ŋahilyeh taꞌe tuwei, ta waŋaꞌe wahriꞌ ti wilme miyeꞌ ti, yukur ta wupwaiꞌe. \v 4 Tuwei yukur ti bepweteme wahriꞌ ti, pakai. Miyeꞌ ti, kin bepeteme wahriꞌ ti topoꞌe. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ, miyeꞌ yukur kin bepeteme wahriꞌ kin, tuwei kin ti bepweteme wahriꞌ kin topoꞌe. \v 5 Yip hindi miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ pe, yukur ende ka aŋaꞌe teket me ende no, ka upwaiꞌe wahriꞌ kin, na pakai. Sai ŋaiye pa hindi tapam ilyeh no, pa hindi yupwaiꞌe wahriꞌ yip hindi ŋaiye yip da top Yai Got yininge wusyep ŋup syeꞌ. Kom ŋaiye wah uku ka miꞌe pe, pa hindi plihe juhilyeh. Yaŋah taꞌe luku pe, se pa tupwaihme miyeꞌ pupwa Satan ŋaiye ka ondolꞌme yip hindi no, pa tumbe yi yoto niŋ pinip yar. Detale, yip yukur tatame pa yupwaiꞌe ŋoihmbwaip tahar yip. \v 6 Wusyep ŋam eꞌe ŋam manange ŋaiye ka ungwisme yip. Yukur ka bongol tuꞌe wusyep erŋeme. \v 7 Ŋam ŋoiheryembe nange ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge lalme yukur ka dindiꞌ, ka yurp ŋorombe tuꞌe ŋam. Kom Lahmborenge si pwal poi yitini ilyeh ilyeh tongonose. Got nangange yitini me lenge syeꞌ ŋaiye ka dindiꞌ, kut kin nangange lenge syeꞌ ŋaiye ka yurp ŋorombe. \p \v 8 Kom wusyep eꞌe nala elme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ, topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye miyeꞌ tinge si yule. Pe ŋam da mini yip tuꞌe leꞌe, bwore kin ŋaiye pa yurp ŋorombe tuꞌe ŋam. \v 9 Ŋaiye yukur pa bepyeteme ŋoihmbwaip tahar yip pe, bwore kin ŋaiye pa dindiꞌ no, yukur ŋoihmbwaip yip ka tuhur ŋaiye pa yende niŋ pinip yar. \p \v 10 \x - \xo 7.10 \xt Mat 5.32, 19.9, Mak 10.11-12, Luk 16.18\x*O ŋaiye lenge Kristen miyeꞌ tuweinge si dindiꞌ pe, ŋam da yul yip wusyep erŋeme leꞌe. Leꞌe yukur wusyep erŋeme ŋam ilyeh, pakai. Leꞌe wusyep erŋeme tikin Lahmborenge ŋanange taꞌe leꞌe. Tuwei yukur ta woworꞌe dindiꞌ topoꞌe miyeꞌ ti. \v 11 Kom ŋaiye ta woworꞌe dindiꞌ topoꞌe miyeꞌ ti pe, ta wurp tuꞌe loko, kut yukur ta plihe windiꞌe miyeꞌ ende. Tu pakai pe, ta plihe wila ŋoihmbwaip ilyeh topoꞌe miyeꞌ ti ŋaiye somohon ti windiꞌe kin. Miyeꞌ ti yukur ka ginyenme ti. Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ yukur ka yoworꞌe dindiꞌ. \p \v 12 Leꞌe wusyep ŋam tanam nala el lenge mitiŋ lalme, yukur wusyep Lahmborenge, pakai. Ŋaiye Kristen miyeꞌ ende si nenge haiten tuwei no, ti hriphrip ŋaiye ta wurp topoꞌe kin pe, yukur ka ginyenme. \v 13 Ki ŋahilyeh taꞌe Kristen tuwei ende ŋaiye si windiꞌe haiten miyeꞌ ende no, ka hriphrip ŋaiye ka orp topoꞌe ti pe, yukur ta gwinyenme kin, na pakai. \v 14 Ŋaiye miyeꞌ yukur nimbilme ŋoihmbwaip kin nalme Lahmborenge, kom kin nenge tuwei ŋaiye si wimbilme ŋoihmbwaip ti pe, luku ki ŋende kin si bwore prihe. Ki ŋahilyeh taꞌe tuwei ŋaiye yukur wimbilme ŋoihmbwaip ti walme Lahmborenge, kom ti windiꞌe miyeꞌ ŋaiye kin si nimbilme ŋoihmbwaip kin pe, luku ki ŋende ti si bwore prihe. Ŋaiye yukur ki taꞌe luku pe, talah tinge hindi taꞌe haiten, yukur ka tuhur prihe yil ŋembep tikin Got. Kom ŋai taꞌe luku pe, tinge si tahar prihe. \v 15 Kom miyeꞌ lakai tuwei ŋaiye yukur yimbilme ŋoihmbwaip no, haiten miyeꞌ da osme Kristen tuwei kin, lakai haiten tuwei da wusme Kristen miyeꞌ ti pe, pa yusme ka yil. Wusyep erŋeme yukur nupwaiꞌe tinge ŋaiye lenge haiten miyeꞌ tuweinge ka yurp topoꞌme tinge. Detale, Got ŋasande ŋaiye pa yurp topoꞌe ŋoihmbwaip ŋumwaiye. \v 16 Yip tuweinge tikin Lahmborenge, yip tatame ŋaiye pa yungwisme lenge miyeꞌ yip ka tuhur Kristen, lakai pakai? Ki ŋahilyeh taꞌe ŋaiye yip lenge miyeꞌ, yip tatame ŋaiye pa yungwis lenge tuweinge yip ka tuhur Kristen, lakai pakai? \s1 Got si nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil \p \v 17 Poi ilyeh ilyeh ya murp gunde ŋoihmbwaip tikin Got ŋaiye kin si nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil. Leꞌe wusyep hraꞌembep ŋam nal lenge sios lalme. \v 18 Miyeꞌ ŋaiye si ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin no, Got nalaŋatme kin pe, yukur ka ŋoiheryembe wula wula. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye yukur ŋotombo wahriꞌ hiꞌ kin no, Got nalaŋatme kin pe, yukur ka plihe otombo wahriꞌ hiꞌ kin. \v 19 Ŋaiye yotombo wahriꞌ hiꞌ, topoꞌe ŋaiye yukur yotombo wahriꞌ hiꞌ pe, luku yukur ŋai embere. Ŋai embere kin pe, pa junde wusyep erŋeme tikin Got. \p \v 20 Ŋupe ŋaiye Got nalaŋatme poi pe, ya murp ŋahilyeh tuꞌe luku menge mil. \v 21 Somohon nin narp miyeꞌ wah pakaiye, kom Got si nalaŋatme nin pe, yukur na ŋoiheryembe wula wula. Kom ŋaiye yaŋah ŋoinde sai ŋaiye na orp hlaininge pe, ende tuꞌe luku enge el. \v 22 Miyeꞌ ŋaiye somohon narp miyeꞌ wah pakaiye no, Lahmborenge nalaŋatme kin pe, kin si miyeꞌ tikin Lahmborenge. Ŋaiye ŋembep tikin Lahmborenge pe, kin si tahar miyeꞌ hlaininge. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ ŋaiye si narp hlaininge ŋupe ŋaiye Krais nalaŋatme kin pe, kin ka orp tuꞌe miyeꞌ wah pakaiye tikin Krais. \v 23 Got si ŋiche yitini ŋembere nambaꞌe nin pe, yukur na plihe orp tuꞌe miyeꞌ wah pakaiye lenge miyeꞌ. \v 24 Lenge toꞌ tatai, yaŋah ŋaiye somohon Got nalaŋatme yip no, yip jande yenge yat pe, pa junde tuꞌe luku yenge yil. \s1 Pol ŋanange wusyep me lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ \p \v 25 Lahmborenge yukur pwale wusyep erŋeme ende ŋaiye ma mini yip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur dindiꞌ, kom leꞌe ŋam da mininge wusyep ŋoihmbwaip ŋam. Detale, Got kin ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam, topoꞌe kin si nalaŋatme ŋam pe, wusyep ŋaiye ŋam manange pe, ki bwore mise. \v 26 Ŋam ŋoiheryembe mane ŋembere ŋaiye ka ot pe, ki bwore ŋaiye lenge miyeꞌ yukur ka dindiꞌ. \v 27 Ŋaiye nin si nenge tuwei pe, yukur na ginyenme. O ŋaiye yukur nin nenge tuwei pe, yukur na ahaiꞌe tuwei ŋaiye na enge. \v 28 Kom ŋaiye na enge tuwei pe, luku yukur nin ŋende pupwa, topoꞌe ŋaiye tesimbihyeꞌ ende ta windiꞌe miyeꞌ pe, yukur ti wende pupwa. Kom lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si dindiꞌ pe, tinge ka yambaꞌe mane wula wula. Taꞌe luku pe, ŋam gwarnge mane luku ŋaiye ka ot me yip. \p \v 29 Lenge toꞌ tatai ŋam, wusyep ŋam manange taꞌe leꞌe, ŋup yuwo si nat sihei pe, tukwini nenge nal pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye dindiꞌ, lakai yukur tinge dindiꞌ pe, yukur ŋainde ŋembere, pakai. \v 30 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yilil pe, prepwan ŋaiye ka ŋoiheryembe wula wula me mane tinge. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye hriphrip pe, prepwan ŋaiye ka ŋoiheryembe wula wula me ŋaimune ŋaiye ŋende tinge no, tinge hriphrip. Topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yiche wuhyau yambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, tinge yukur ka ŋoiheryembe wula wula me ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore tinge ŋaiye ka se miꞌe. \v 31 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende wah me ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe pe, tinge ka yetekeꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku yukur ŋembere me tinge. Detale, poi sisyeme nange yukur wohe ŋaiye kekep eꞌe, topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ka miꞌe. \p \v 32 Ŋam gwarnge ŋaiye pa ŋoihmbwaip mane. Miyeꞌ tikin Lahmborenge ŋaiye yukur nenge tuwei pe, kin ka ŋoiheryembe wah tikin Lahmborenge no, Lahmborenge ka hriphrip me kin. \v 33 Kom miyeꞌ ŋaiye nenge tuwei pe, kin ka ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep eꞌe ŋaiye ka ende tuwei kin ta hriphrip. \v 34 Taꞌe luku pe, ŋoihmbwaip kin ŋuwor hoi. Lenge tesimbihyeꞌ topoꞌe lenge tuweinge ŋaiye yukur yindiꞌe miyeꞌ pe, ŋoihmbwaip tinge ka teŋei bongol me wah tikin Lahmborenge. Pe tinge ka yaŋaꞌe tinge yilme Lahmborenge ŋaiye ka yurp bwore bwarme yoto wahriꞌ topoꞌe yipihinge tinge. Kom tuwei ŋaiye windiꞌe miyeꞌ pe, ta ŋoiheryembe ŋaiꞌe ŋaiꞌe kekep ŋaiye ta wende no, miyeꞌ ti ka hriphrip. \p \v 35 Ŋam manange wusyep ŋaiye ka ungwisme yip no, pa yurp bwore bwarme. O ŋam yukur manange pakai me yip ŋaiye pa dindiꞌ, pakai. Ŋam masande ŋaiye pa yende bwore bwarme wah tikin Lahmborenge, topoꞌe pa yaŋaꞌe yiptip supule yilme Lahmborenge no, pa yurp bwore bwarme. \v 36 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ŋoihmbwaip kin tahar bongol ŋaiye ka enge tuwei ŋaiye tinge si yalaŋatme pe, ka enge ti, luku ki bwore. Yukur kin ŋende pupwa, pakai.\f + \fr 7.36 \ft Ŋaiye yai ŋoiheryembe wula wula me talah tuwei kin ŋaiye munuh si narpe ti pe, kin ŋoiheryembe ŋaiye ta windiꞌe miyeꞌ pe, ka ende tuꞌe ŋaiye kin ŋoiheryembe, luku yukur kin ŋende hwap.\f* \v 37 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe bongol e oto ŋoihmbwaip kin nange yukur ka enge tuwei uku ŋaiye tinge si yalaŋatme kin, topoꞌe ŋaiye ka tule ŋoihmbwaip tahar kin pe, prepwan. Ki bwore, ŋaiye ka hindi yurp ŋorombe. \v 38 Miyeꞌ nenge tuwei ŋaiye tinge si yalaŋatme kin pe, luku ki bwore, kom miyeꞌ ŋaiye yukur nenge tuwei pe, ki bwore supule.\f + \fr 7.38 \ft Yai nasme talah tuwei kin ta windiꞌe miyeꞌ. Luku ki bwore. Kom ŋaiye yai yukur nasme talah tuwei kin windiꞌe miyeꞌ pe, luku ki bwore supule.\f* \p \v 39 Tuwei ŋaiye woworꞌe dindiꞌ miyeꞌ ti no, miyeꞌ ti teter narp pe, ti yukur warp hlaininge. Kom miyeꞌ ti ŋaiye ka ole pe, ti warp hlaininge ŋaiye ta windiꞌe miyeꞌ ende ŋaiye ŋasande ti. Kom ta windiꞌe miyeꞌ ŋaiye gande Lahmborenge. \v 40 Kom ŋam ŋoiheryembe taꞌe leꞌe, ŋaiye yukur ta plihe windiꞌe miyeꞌ ende pe, ti ta wurp ŋoihmbwaip ŋumwaiye. Yohe Yirise narp nato ŋam pe, ŋam manange wusyep taꞌe leꞌe. \c 8 \s1 Ŋai ŋaiye tinge yende ofa yalme got homboꞌe \p \v 1 Tukwini ŋam da mininge wusyep me hroꞌ hau ŋaiye tinge yende ofa yalme got homboꞌe. Yip syeꞌ yanange nange luku poi lalme sisyeme. Kom sande tekeꞌe luku ŋende miyeꞌ gate bip ŋahraꞌe naŋ kitikin. Kut poi ya mende niharar lenge mitiŋ pe, luku ka ende sios ka tuhur bongol. \v 2 Ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe nange kin sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme pe, kin pupwa miyeꞌ homboꞌe, topoꞌe sande tekeꞌe kin seheiꞌe. \v 3 Kom miyeꞌ ŋaiye ŋende nihararme Got pe, sande tekeꞌe kin tatame, topoꞌe Got sisyeme kin. \p \v 4 Taꞌe luku pe, yuwor ŋaiye tinge yende ofa yalme got homboꞌe pe, ŋam da mininge tuꞌe leꞌe. Poi sisyeme luku: got homboꞌe yukur mise, pakai. Got mise ŋilyeh kin narp. \v 5 Ŋaiye mitiŋ syeꞌ pe, tinge yanange na, “Got wula wula sekete pe, syeꞌ yarp yanah ŋaitem, o syeꞌ yarp jah kekep.” Tinge yanange nange ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku got tinge, topoꞌe lahmborenge tinge. \q1 \v 6 Ŋaiye poi pe, Got sep ilyeh sai, kin Yai. \q1 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye kin ŋende, topoꞌe poi pe, kitikin lalme. \q1 Topoꞌe Jisas Krais kin Lahmborenge ŋilyeh. \q1 Got topoꞌe Krais, tinge hindi yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme leꞌe \q1 ŋaiye tukwini sai, topoꞌe tinge pwal poi laip. \p \v 7 Kom yukur miyeꞌ tuweinge lalme sisyeme wusyep mise luku. Miyeꞌ syeꞌ yip somohon yono ŋai hroꞌ hau ŋaiye tinge yende ŋersep. Tinge sisyeme ŋaiye tinge yono ŋai ŋersep uku ŋaiye tinge yende me got homboꞌe. Taꞌe luku pe, tinge ŋoiheryembe nange tinge si yende pupwa. \v 8 Ŋai yukur ka ungwisme jahilyeh poi topoꞌe Got pe, ŋai ŋaiye poi mono, yukur ka enge poi el wohme Got. Topoꞌe ŋaiye ya mininge pakai ŋaiye yukur ya mono ŋai pe, luku yukur ka ende poi ya bwore mil ŋembep tikin Got. \v 9 Yip tatame ŋaiye pa yono ŋai ŋaiye yip yasande. Kom ŋoihme ŋaiye pa yono hroꞌ hau pe, se ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye jande Lahmborenge pe, yukur tinge jan bongole pe, se ka tumbe yi yoto hwap. \v 10 Nin sisyeme, ŋaiye got homboꞌe yukur sai pe, nin tatame ŋaiye na el luh moi ŋaiye tinge yende hroꞌ hau yahraꞌe naŋ tikin got homboꞌe pe, na top lenge ono ŋai. Kom ŋoihme ŋaiye miyeꞌ ende tikin Lahmborenge ŋaiye yukur gan bongole pe, ka etekeꞌe nin ŋaiye nin ŋono ŋai uku pe, luku se ka ahraꞌe ŋoihmbwaip kin ŋaiye ka ono ŋai topoꞌe. Taꞌe luku pe, kin ŋoiheryembe nange kin si ŋende hwap. \v 11 Taꞌe luku pe, ŋaiye na ono hroꞌ hau pe, ka ende yumbune toꞌ nin, kom Krais nulme kin topoꞌe. \v 12 Pe ŋaiye nin si ŋende pupwa luku no, ki ŋende yumbune ŋoiheryembe bwore tatai nin pe, luku nin si ŋende pupwa nalme Krais topoꞌe. \p \v 13 Taꞌe luku pe, hroꞌ hau ŋaiye kete toꞌ ŋam nato pupwa pe, yukur ma plihe mono ŋai uku no, ka ende yumbune toꞌ ŋam no, ka tumbe e oto hwap. \c 9 \s1 Pol kin hriphrip ŋaiye yukur kin nambaꞌe yitini me wah aposel ŋaiye kin ŋende \p \v 1 Taꞌe ŋam yukur marp hlaininge lakai? Taꞌe ŋam yukur aposel lakai? Taꞌe ŋam yukur metekeꞌe Jisas, Lahmborenge poi lakai? Topoꞌe taꞌe yip yukur ŋaisep wah ŋaiye ŋam mende me Lahmborenge lakai? \v 2 Ŋaiye mitiŋ syeꞌ pe, ka ŋoiheryembe nange ŋam yukur aposel, kom yip, yip si sisyeme ŋaiye ŋam aposel. Detale, yip si tahar Kristen miꞌe pe, luku ki taꞌe wutuꞌ ŋaiye ki sasambe nange ŋam aposel mise tikin Lahmborenge. \p \v 3 Ŋam plihe mungwisme wusyep mal lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yiniꞌe ŋam nange ŋam yukur aposel ende, pakai. \v 4 Taꞌe ŋam yukur tatame ŋaiye ma mambaꞌe ŋai topoꞌe pinip taꞌe ŋaiye yitini me wah ŋaiye ŋam mende lakai? \v 5 Pita hindi toꞌ tikin Jisas, topoꞌe lenge aposel pe, tinge yenge lenge tuweinge tinge yal topoꞌe tinge. O ŋam, ŋaiye ma menge tuwei pe, tatame ta wil topoꞌe ŋam lakai? \v 6 Taꞌe poi hindi Banabas pe, poi hindi ya mende wah wuhyau ŋaiye ya bepeteme potopoi topoꞌe wah ŋaiye poi mende. O lenge syeꞌ pakai. \v 7 Miyeꞌ ŋaiye ŋende wah wondoh tikin ami pe, kin yukur ŋiche wuhyau ŋaiye bepeteme kitikin. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye worsyep ŋai nato wah kin pe, kin talame ŋai nato wah uku ŋende ŋono. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋonorh worsip pe, kin kete ŋimbirip mwaꞌ worsip kitikin ŋonoꞌe. \v 8 Taꞌe se pa ŋoiheryembe nange ŋam manange wusyep gwande ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ ilyehme, lakai wusyep erŋeme tikin Moses plihe ŋanange topoꞌe? \v 9 \x - \xo 9.9 \xt Lo 25.4, 1Ti 5.18\x*Poi gwonose wusyep erŋeme tikin Moses ŋanange na, \q1 Yukur na upwaiꞌe mut yuwor kau tuhwim ŋupe ŋaiye kin nesyerꞌe bundenge sep. \m Taꞌe Got ŋoiheryembe lenge yuwor kau tuhwim ŋilyeh pe, kin ŋanange wusyep uku lakai? \p \v 10 Got ŋoiheryembe poi pe, ki nainge wusyep uku lakai? Hei, wusyep uku ki nainge natme poi miyeꞌ ŋaiye muworꞌe kekep worsyep ŋai, topoꞌe miyeꞌ ŋaiye talame ŋai pe, wah nihe ŋaiye tinge hindi yende pe, ka hindi talame ŋai syeꞌ ŋaiye si sasarme.\fig Workau yuworꞌe kekep.|alt="Ploughing with oxen" src="HK00019B.tif" size="span" copy="Horace Knowles © The British & Foreign Bible Society, 1954, 1967, 1972." ref="9.10" \fig* \v 11 \x - \xo 9.11 \xt Rom 15.27\x*Poi si mononde wusyep tikin Got ma moto ŋoihmbwaip yip. Miꞌe pe, ki bwore ŋaiye pa pul poi ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye ka ungwisme wahriꞌ poi tuwaꞌe wah ŋaiye poi si mende. \v 12 Yip yangange ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ yal lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye yende wah tikin Got bumbe me yip, kom ŋaiye poi pe, wah poi ki ŋembere nengelyembe tinge. Topoꞌe poi mambaꞌe nihe syohe, kom poi yukur mende bongol ŋaiye ya mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe me yip. Detale, poi hiꞌ gwarnge ŋaiye ya mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe me yip pe, se ka gise yaŋah me wusyep bwore mise tikin Krais ŋaiye pa yambaꞌe. \p \v 13 \x - \xo 9.13 \xt Lo 18.1\x*Bwore mise, yip sisyeme na, lenge pris ŋaiye yende wah ya yoto yukoh yirise pe, ka yono ŋai tikin yukoh yirise. Topoꞌe lenge pris ŋaiye yende ofa luku jan ŋeser hendeinge pe, tinge ka yono ŋai syeꞌ tikin ofa luku. \v 14 \x - \xo 9.14 \xt Mat 10.10, Luk 10.7\x*Topoꞌe Lahmborenge ŋanange na, lahmende ŋaiye ŋononde wusyep mise tikin Got nato ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge pe, kin ka ambaꞌe ŋai me tinge. \v 15 Kom ŋam yukur mambaꞌe ŋainde taꞌe wuhyau lakai ŋai, topoꞌe ŋam yukur mainge tup member mal ŋaiye ma mambaꞌe ŋainde me yip, pakai supule. O nimbot ki pwambe pupwa supule ŋaiye ma mule berme wah uku, kom ŋam yukur misilih yip ŋaiye pa pule ŋainde, pakai. Yitini ŋaiye ŋam ŋoiheryembe nange ma mambaꞌe tuwaꞌe wah ŋaiye ŋam mende pe, yukur ŋam mambaꞌe. Ŋam hriphrip ŋaiye yukur ŋam misilih yip ŋainde ŋaiye pa yungwisme ŋam. Topoꞌe ŋam gwarnge ŋaiye miyeꞌ ende ka otombo yaŋah uku. \v 16 Ŋam yukur ma gute bip ŋam, topoꞌe ma mahraꞌe naŋ ŋam me wah tikin Got ŋaiye ŋam mende. Luku wah ŋaiye Got si pwale ma mende. Ŋaiye yukur ŋam manange malaŋatme wusyep mise luku pe, mindemboi pe, ma mambaꞌe nihe syohe. \v 17 Ŋaiye ma mende wah tuꞌe ŋaiye ŋasande ŋam pe, luku tatame ma mambaꞌe yitini. Kom pakai, Lahmborenge pwale wah uku ŋaiye ma mende pe, ma mende. \v 18 Ma mambaꞌe yitini mune me wah uku ŋaiye ŋam mende? Yitini luku si taꞌe ŋaiye ŋam manange wusyep tikin Got. Ŋam tatame ŋaiye ma misilih yip ŋaiye pa pule yitini me wah ŋaiye ŋam mende, kom yukur ŋam misilih yip. \s1 Pol narp taꞌe miyeꞌ wah lenge miyeꞌ tuweinge lalme \p \v 19 Ŋam miyeꞌ hlaininge, miyeꞌ ondoh ende yukur bepteme ŋam, kom ŋam miyeꞌ wah pakaiye. Ŋam ma gwah tuwihe lenge mitiŋ lalme ŋaiye wula ka yimbilme ŋoihmbwaip yilme Lahmborenge. \v 20 Ŋupe ŋaiye ŋam mende wah top lenge Juta pe, ŋam marp ŋahilyeh taꞌe tinge. Ŋam yukur marp tuwihme wusyep erŋeme tikin Moses, kom ŋupe ŋaiye ŋam mende wah top tinge pe, tinge yetekeꞌe taꞌe ŋaiye ŋam marp tuwihme wusyep erŋeme no, ka yimbilme ŋoihmbwaip tinge. \v 21 Ŋupe ŋaiye ŋam mende wah topoꞌe lenge haiten miyeꞌ tuweinge pe, tinge yetekeꞌe ŋam taꞌe ŋaiye ŋam yukur marp tuwihme wusyep erŋeme lenge Juta no, lenge haiten miyeꞌ tuweinge ka yimbilme ŋoihmbwaip. Luku yukur taꞌe ŋaiye ŋam masme wusyep Got. Ŋam marp tuwihe wusyep erŋeme tikin Krais. \p \v 22 Lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yarp bongol pe, ŋam marp ŋahilyeh taꞌe tinge no, ka ende tinge ka yimbilme ŋoihmbwaip. Taꞌe luku pe, ŋam mende ŋahilyeh mal lenge mitiŋ lalme ŋaiye tinge syeꞌ ka yutme Lahmborenge. \v 23 Ŋaimune ŋaiye ŋam mende luku pe, ka ungwisme wusyep mise tikin Got ka ende embere enge el no, ŋam topoꞌe ma mambaꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore ŋaiye Got si nupwaiꞌe wusyep nato wusyep bwore mise kin. \s1 Poi ya kwertetenge bongole no, ya mambaꞌe yitini \p \v 24 Yip sisyeme miyeꞌ lalme tinge jertetenge susungurh, kom miyeꞌ sep ilyeh ŋaiye nal yer pe, kin ka ambaꞌe yitini. Taꞌe luku pe, pa jertetenge bongole no, pa yambaꞌe yitini. \v 25 Lenge miyeꞌ ŋaiye jertetenge susungurh pe, ŋendehei kin tinge yende sasaipe yer ŋaiye wahriꞌ tinge ka ambaꞌe bongol. Tinge yende luku ŋaiye ka yambaꞌe yitini ŋaiye ka yi jere ŋaiye miꞌe kin. Yitini luku mindemboi ka pupwa. Kut poi mende wah me yitini ŋaiye ka si nye nyermbe. \v 26 Ŋupe ŋaiye ŋam kwertetenge mal pe, yukur ŋam bep malꞌe malꞌe. Ŋam kwertetenge bwarme ma tatame ŋaiye wutuꞌ kin ŋaiye miꞌe. Topoꞌe ŋupe ŋaiye ŋam marmbe pe, ŋam yukur miche syep paka pakaiye malꞌe malꞌe. \v 27 Pakai, ŋam monombe wahriꞌ ŋam tanam mende wah ŋaiye ka gunde ŋasande ŋam tanam. Detale, ŋam hiꞌgwarnge ŋaiye ma mininge wusyep mise tikin Got mil lenge miyeꞌ tuweinge pe, mindemboi yukur ma se mambaꞌe yitini. \c 10 \s1 Ŋoihme ŋaiye pa yisarꞌe ŋimbep me got homboꞌe \p \v 1 \x - \xo 10.1 \xt Kis 13.21-22, 14.22-29\x*Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋam masande pa sisyeme bworerme ŋaimune ŋaiye somohon ŋende lenge mwan kaꞌ poi ŋupe ŋaiye tinge jande Moses pe, tinge lalme yarp tuwihme mwahit ŋaiye ki nal yerme tinge, topoꞌe ki samb lenge yaŋah ŋaiye tinge yal, topoꞌe tinge yerŋe Loh Pinip Yaihe. \v 2 Ki taꞌe ŋaiye tinge lalme yambaꞌe pinip ŋupe ŋaiye tinge jande Moses ya yoto mwahit topoꞌe loh pinip. \v 3-4 \x - \xo 10.3-4 \xt Kis 16.35, 17.6, Nam 20.11\x*Tinge lalme yono kakah ŋilyeh ŋaiye Yipihinge tikin Got nangang lenge, topoꞌe tinge lalme yonoꞌe pinip ŋilyeh ŋaiye Yipihinge tikin Got nangang lenge. Tinge yonoꞌe pinip ŋeser tikin Got ŋaiye tinge top kin yal pe, ŋeser uku kin Krais. \v 5 \x - \xo 10.5 \xt Nam 14.29-30\x*Kom Got yukur hriphrip me wula tinge. Taꞌe luku pe, tinge yule pe, wahriꞌ tinge ŋanar nalꞌe nalꞌe nato moi gungurar. \p \v 6 \x - \xo 10.6 \xt Nam 11.4\x*Tukwini ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku ki taꞌe ŋaiye sasambe, topoꞌe wusyep hraꞌembep natme poi ŋaiye yukur ŋoihmbwaip poi ka tuhur me ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa tuꞌe ŋaiye tinge yende. \v 7 \x - \xo 10.7 \xt Kis 32.6\x*Topoꞌe yukur ya masarꞌe ŋimbep me got homboꞌe taꞌe ŋaiye syeꞌ tinge yende. Wusyep mise tikin Got ŋanange na, \q1 Lenge miyeꞌ tuweinge jah yarp yono ŋai, \q1 topoꞌe tinge yonoꞌe pinip miꞌe pe, tinge yende wenersep. \p \v 8 \x - \xo 10.8 \xt Nam 25.1-18\x*Poi yukur ya mende niŋ pinip yar tuꞌe syeꞌ tinge ŋaiye yende no, ŋau ilyehe sai uku pe, lenge miyeꞌ tuweinge 23,000 yule. \v 9 \x - \xo 10.9 \xt Nam 21.5-6\x*Poi yukur ya mondolꞌme ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Lahmborenge tuꞌe ŋaiye syeꞌ tinge yende no, lenge hwaŋ yono lenge pe, tinge yule. \v 10 \x - \xo 10.10 \xt Nam 16.41-49\x*Poi yukur ya mininge wusyep sekete tuhwarme Got tuꞌe ŋaiye syeꞌ tinge yende no, walip hlaꞌ nongomb lenge pe, tinge yule. \v 11 Ŋaiꞌe ŋaiꞌe leꞌe ki tas taꞌe ŋaiye sasambe nal lenge syeꞌ pe, tinge yainge wusyep eꞌe yatme poi taꞌe wusyep hraꞌembep no, ya sisyeme na, ŋup eꞌe ŋaiye poi marp pe, ŋup sihei tikin ŋup yuwo. \p \v 12 Lahmende ŋaiye ŋoiheryembe nange kin si gan bongole no, kin tupwaihme hwap pe, kin ka ŋoiheryembe bworerme ŋaiye yukur ka plihe tumbe e oto hwap. \v 13 Ŋondolꞌme lalme ŋaiye natme yip pe, yukur ki ŋoinde, ki ŋahilyeh taꞌe ŋaiye ki natme lenge mitiŋ. Kom Got se ka gunde wusyep tupwaiꞌ kitikin pe, yukur ka osme ŋondolꞌme ende ŋaiye ka ondolꞌme yip, ŋaiye ka engelyembe bongol yip, pakai. Ŋaiye ŋondolꞌme ka ondolꞌme yip pe, Got se ka ungwisme yip pe, ka ende yip pa jin bongol no, pa yengelyembe ŋondolꞌme luku. \s1 Yukur ya mahraꞌe naŋ Got topoꞌe yipihinge pupwa \p \v 14 Taꞌe luku pe, lenge toꞌ tatai ŋam, yusme ŋaiye pa yahraꞌe naŋ got homboꞌe. \v 15 Wusyep eꞌe ŋaiye ŋam mana yip pe, yip miyeꞌ tuweinge mungwim sai pe, yiyarꞌe wusyep eꞌe ŋaiye ŋam mana yip. \v 16 \x - \xo 10.16 \xt Mat 26.26-28, Mak 14.22-24, Luk 22.19-20\x*Ŋupe ŋaiye poi da mono ŋai tikin Lahmborenge pe, poi manange wusyep hriphrip, topoꞌe poi misilihme Got ŋaiye ka ende poi ya tongorꞌ mil Krais. Miꞌe pe, poi monoꞌe ŋemwaꞌ taꞌe ŋaiye lenge Korin yonoꞌe pinip wain ŋaiye sai yukoh uku taꞌe ŋaiye wim tikin Lahmborenge ŋaiye nenge poi lalme na gahilyeh. Topoꞌe ŋupe ŋaiye poi moworꞌe kakah no, poi mono pe, luku ki nenge poi gahilyeh taꞌe wahriꞌ tikin Krais. \v 17 Kakah sep ilyehe sai pe, poi lalme mono kakah uku. Taꞌe luku pe, poi lalme marp wahriꞌ ilyeh tikin Krais. \v 18 \x - \xo 10.18 \xt Wkp 7.6\x*Ŋoiheryembe lenge Juta. Yowor ŋaiye tinge yikil ya yanah ŋeser hendeinge no, tinge yende ofa yalme Got pe, tinge yono yuwor uku pe, luku taꞌe ŋaiye tinge jahilyeh topoꞌme Got yal ŋeser hendeinge. \p \v 19 Yip sisyeme wusyep ŋaiye ŋam manange lakai? Yip syeꞌ ŋoiheryembe ŋaiye ŋam manange taꞌe leꞌe, “Ŋai ŋaiye lenge haiten yende ofa me yipihinge pupwa pe, luku ki ŋai bwore mise. Topoꞌe yipihinge pupwa ki bwore mise.” Pakai supule! \v 20 \x - \xo 10.20 \xt Lo 32.17\x*Kom ŋam manange taꞌe leꞌe, ŋai ŋaiye tinge yende ofa yanah ŋeser hendeinge lenge haiten pe, luku tinge yende ofa yalme lenge yipihinge pupwa, yukur nalme Got. Pe ŋam gwarnge ŋaiye pa juhilyeh topoꞌe lenge yipihinge pupwa. \v 21 Yukur pa yonoꞌe pinip juh yokoh tikin Lahmborenge, topoꞌe pa plihe yonoꞌe pinip juh yokoh tikin yipihinge pupwa. Yukur pa yono ŋai yurp hendeinge tikin Lahmborenge, topoꞌe pa plihe yono ŋai yurp hendeinge tikin yipihinge pupwa. \v 22 \x - \xo 10.22 \xt Lo 32.21\x*Taꞌe poi da mende Lahmborenge ka ŋoihmbwaip nihe topoꞌe tuhwarme poi lakai? Topoꞌe poi ŋoiheryembe nange poi bongol mengelyembe kin lakai? \s1 Ya ŋoiheryembe lenge mitiŋ \p \v 23 \x - \xo 10.23 \xt 1Ko 6.12\x*Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ki bwore ŋaiye ya mende, kom yukur ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ka ungwisme poi no, ya murp bwore. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku ki bwore ŋaiye ya mende, kom ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme yukur ka ungwisme poi Kristen ya murp bongol. \v 24 Yukur ya ŋoiheryembe ŋaiye ya mungwisme potopoi, na pakai. Ya mungwisme lenge mitiŋ syeꞌ. \p \v 25 Yuwor lalme ŋaiye tinge yende windau yal luh windau pe, pa yono. Yukur pa ŋoiheryembe wula wula no, pa yisilih yule yut. \v 26 \x - \xo 10.26 \xt Sng 24.1\x*Wusyep tikin Got ŋanange na, \q1 Kekep topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ŋaiye sai nato kekep pe, \q1 luku tikin Lahmborenge. \p \v 27 Ŋaiye haiten miyeꞌ ende ka isilih nin ŋaiye pa hindi yono ŋai no, nin ŋoiheryembe ŋaiye na el pe, ono ŋai ŋaiye ki yale. Yukur na hiꞌgirnge no, na ŋoiheryembe wula wula ŋaiye na plihe isilih elꞌe ot. \v 28 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ini nin na, “Yuwor eꞌe tinge si yahraꞌe naŋ got homboꞌe” pe, yukur na ono yuwor uku. Detale, na ŋoiheryembe wusyep ŋaiye miyeꞌ uku ŋana nin pe, yukur na ende yumbune ŋoihmbwaip bwore kin. \v 29 Ŋam yukur ŋoiheryembe nin, ŋam ŋoiheryembe lenge mitiŋ syeꞌ. Ŋaiye miyeꞌ ende yukur ka ininge wusyep ende me ŋai pe, ni tatame na ono ŋai ŋaiye ni sande. Yukur na gunde ŋoihmbwaip miyeꞌ ende me ŋaimune ŋaiye kin hiꞌgarnge ŋaiye ka ono. \v 30 Ŋaiye ŋam si manange wusyep hriphrip malme Got me ŋai ŋaiye ŋam da mono pe, detaꞌe la ŋai ti ka jonome ŋam nange ŋam mende pupwa? \p \v 31 Taꞌe luku pe, ŋai ŋaiye na ono, lakai pinip ŋaiye na onoꞌe, lakai ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye na ende pe, ende ŋaiye na ahraꞌe naŋ tikin Got. \v 32 Ŋoiheryembe lenge Juta, topoꞌe lenge haiten, topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got, ŋaiye yukur na ende ŋainde pupwa no, na ende tinge ka tumbe yi yoto hwap. \v 33 Yende tuꞌe ŋaiye ŋam mende. Ŋam mende ŋaiye tinge ka lalme hriphrip me ŋaimune ŋaiye ŋam mende. Ŋam yukur ŋoiheryembe ŋam, pakai. Ŋam ŋoiheryembe tinge lalme nange Lahmborenge ka ungwisme tinge. \c 11 \p \v 1 \x - \xo 11.1 \xt 1Ko 4.16, Flp 3.17\x*Yip pa junde yaŋah ŋam tuꞌe ŋaiye ŋam gwande Krais. \s1 Pol ŋanange ŋaiye lenge tuweinge ka yaparaꞌe ŋondoh tinge \p \v 2 Ŋam hriphrip me yip supule, detale, nye nyermbe yip ŋoiheryembe ŋam, topoꞌe yip jande yaŋah tikin Lahmborenge ŋaiye ŋam yasam yip. \v 3 Kom ŋam masande yip pa sisyeme tuꞌe leꞌe, Krais kin ŋondoh me lenge miyeꞌ lalme, o miyeꞌ kin ŋondoh me tuwei kin, kut Got kin ŋondoh me Krais. \v 4 Ŋaiye miyeꞌ ka aparaꞌe ŋondoh kin no, ka isilihme Yai, lakai ka ininge wusyep profet ende pe, luku kin naŋaꞌe hiꞌe nalme Krais ŋaiye kin miyeꞌ ondoh poi. \v 5 Topoꞌe ŋaiye tuwei ende yukur waparaꞌe ŋondoh ti no, ti wisilihme Yai, lakai ti wanange wusyep profet ende gwan halhale pe, luku ti ta waŋaꞌe hiꞌe wilme miyeꞌ ti. Luku pe, ki ŋahilyeh taꞌe tuwei ŋaiye ti si wainge ŋondoh ti. \v 6 Ŋaiye tuwei yukur waparaꞌe ŋondoh ti pe, ta wotombo ŋondoh waih ti ka seheiꞌe. Kom ŋaiye ta hiꞌe ŋaiye ta winge pe, ta waparaꞌe ŋondoh ti. \p \v 7 \x - \xo 11.7 \xt Stt 1.26-27\x*Miyeꞌ kin taꞌe yipihinge ŋaiye ŋasambe naŋ embere topoꞌe bongol tikin Got pe, yukur ka aparaꞌe ŋondoh kin, kut tuwei ti wasambe naŋ embere topoꞌe bongol ŋaiye miyeꞌ ti. \v 8 \x - \xo 11.8 \xt Stt 2.18-23\x*Got yukur nenge wahriꞌ tuwei ŋende miyeꞌ, pakai. Kin nenge wahriꞌ miyeꞌ ŋende tuwei. \v 9 Got yukur ŋoiheryembe tuwei no, kin ŋende miyeꞌ ŋaiye ka ungwisme ti, pakai. Kin ŋoiheryembe miyeꞌ pe, ki ŋende tuwei ŋaiye ta wungwisme kin. \v 10 Taꞌe luku pe, tuwei ta waparaꞌe ŋondoh ti no, luku ka sasambe tuꞌe ŋaiye ti warp tuwihme miyeꞌ ti. Detale, ŋembep lenge walip hlaꞌ sai. \v 11 Kom poi miyeꞌ tuweinge tikin Got pe, tuwei yukur ta wurp tititi, topoꞌe miyeꞌ yukur ka orp kitikin, pakai. \v 12 Ŋendeheiyeh Got nenge wahriꞌ miyeꞌ ŋende tuwei, kom tukwini tuwei waraꞌe miyeꞌ. Kom ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku pe, Got kin tehei. \v 13 Yip ŋoiheryembe taꞌe lai me wusyep eꞌe, ŋaiye tuwei yukur waparaꞌe ŋondoh ti no, ti wisilihme Yai gwan halhale pe, luku ki bwore lakai? \v 14 Lenge miyeꞌ tuweinge yanange nange ki hiꞌe, ŋaiye dohwaih lenge miyeꞌ ka sokoloh. \v 15 Kom ŋaiye tuwei dohwaih ti sokoloh pe, luku taꞌe ŋaiye hihyilih ti. Detale, tinge yaŋaꞌe dohwaih sokoloh ŋaiye ka aparaꞌe ŋondoh ti. \v 16 Kom ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge nange wusyep eꞌe ŋaiye ŋam manange ki homboꞌe pe, ŋam da mininge tuꞌe leꞌe. Poi yukur gwande yaŋah ŋoinde, topoꞌe sios tikin Got yukur jande yaŋah ŋoinde, pakai. \s1 Lenge Korin yambaꞌe ŋai tikin Lahmborenge, kom tinge yukur ŋoiheryembe mitiŋ syeꞌ \p \v 17 Ŋupe ŋaiye yip jahilyeh yende lotu pe, yip si yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye yukur bwore pe, ŋam yukur hriphrip, kom leꞌe wusyep erŋeme ŋam ŋaiye pa yende junde. \v 18 Ŋendeheiyeh kin lenge mitiŋ syeꞌ yana ŋam nange ŋupe ŋaiye yip jahilyeh yende lotu pe, yip yoworꞌe yip tip hoime pe, yip teketenge yale yat yiptip. Pe luku ŋam sisyeme nange wusyep syeꞌ mise. \v 19 Yip yoworꞌe yip tip hoime pe, luku ki bwore ŋaiye ki sasambe ŋaiye lahmende bwore mise, o lahmende homboꞌe. \v 20 Ŋupe ŋaiye yip jahilyeh yende lotu pe, yaŋah ŋaiye yip yambaꞌe ŋai tikin Lahmborenge pe, yukur bwore bwarme, pakai. \v 21 Yip ŋoiheryembe yip tip pe, yip hri yono ŋai yiptip, o lenge syeꞌ pe, nimbot nongomb lenge, topoꞌe lenge syeꞌ pe, tinge yonoꞌe pinip wain ŋembere sekete pe, tinge kwote. \v 22 Detaꞌe la? Taꞌe yip yokoh ŋaiye pa yono ŋai topoꞌe yonoꞌe pinip yurp pakai, lakai? Yip ŋoiheryembe nange sios tikin Got pupwa luh pakaiye pe, yip yende hiꞌ me lenge toꞌ tatai ŋaiye seheiꞌme ŋai ŋaiye tinge ka yono. Pe ma mini yip tuꞌe la? Ma mininge wusyep hriphrip me yip lakai? Ŋaiye yip yende taꞌe luku pe, yukur ma mininge wusyep hriphrip me yip, pakai supule. \r (Mat 26.26-29, Mak 14.22-25, Luk 22.14-20) \p \v 23 Ŋam si yal yip wusyep ŋaiye ŋam mambaꞌ me Lahmborenge. Wusyep uku ki taꞌe leꞌe: Ŋupe ŋaiye Judas nember Jisas nal syep lenge wachaih, ŋup uku pe, Lahmborenge Jisas nambaꞌe kakah. \v 24 Pe kin ŋanange wusyep hriphrip nalme Got miꞌe pe, kin noworꞌe kakah pe, ki ŋanange na, “Leꞌe wahriꞌ ŋam, ŋam yal yip ŋaiye ka ungwisme yip. Yip pa yende tuꞌe luku no, pa ŋoiheryembe ŋam.” \v 25 \x - \xo 11.25 \xt Kis 24.6-8, Jer 31.31-34\x*Ŋupe ŋaiye tinge yono ŋai miꞌe pe, ki ŋende ŋahilyeh. Kin nambaꞌe yokoh wain pe, ki ŋanange na, “Yokoh wain eꞌe pe, kontrak ŋambaran tikin Got ŋaiye ŋam menge wim ŋam mupwaiꞌe. Nye nyermbe ŋupe ŋaiye pa yonoꞌe juh yokoh eꞌe pe, pa yende tuꞌe luku ŋaiye pa ŋoiheryembe ŋam.” \m \v 26 Nyermbe nyermbe ŋaiye pa yono kakah uku topoꞌe pa yonoꞌe pinip juh yokoh eꞌe pe, pa yininge nule tikin Lahmborenge ka e tutume ŋupe ŋaiye ka ot. \s1 Poi ya miyarꞌe ŋoihmbwaip poi bworere ti, ya mambaꞌe ŋai tikin Lahmborenge \p \v 27 Taꞌe luku pe, lahmende ŋaiye kin ŋoiheryembe ŋaiye wim topoꞌe wahriꞌ tikin Lahmborenge pupwa luh pakaiye no, ka ambaꞌe ŋai uku pe, kin ŋende hwap nalme wahriꞌ topoꞌe wim tikin Lahmborenge. \v 28 Miyeꞌ ŋaiye da ono kakah topoꞌe onoꞌe wain tikin Lahmborenge pe, kin ka iyarꞌe oto ŋoihmbwaip kitikin bworerme. \v 29 Ŋaiye miyeꞌ yukur sisyeme tehei ŋai uku ŋaiye wahriꞌ tikin Lahmborenge no, kin ŋono ŋai topoꞌe kin ŋonoꞌe pinip pe, Got se ka aŋaꞌe nihe syohme kin. \v 30 Luku tehei kin ŋaiye wula yip yende wahriꞌ epwa, topoꞌe bongol yip pakai, topoꞌe syeꞌ tinge si yule. \v 31 Ŋaiye poi ya miyarꞌe poi pe, yukur Lahmborenge se ka pul poi nihe syohe, pakai. \v 32 Kom ŋaiye Lahmborenge kin ŋetekeꞌe poi mende pupwa no, ki pwal poi mane pe, kin ŋende taꞌe luku ŋaiye ka ungwisme poi no, yukur poi ya talai topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge kekep. \v 33 Taꞌe luku pe, lenge toꞌ tatai ŋam, ŋupe ŋaiye pa juhilyeh yono ŋai tikin Lahmborenge pe, ter pa yeseperhme lenge syeꞌ. \v 34 Ŋaiye iyeꞌ ende ka isyunde nimbot pe, ka ono ŋai orp yokoh kitikin. No yukur ka plihe ende pupwa ŋupe ŋaiye pa lalme juhilyeh no, Got ka iyarꞌe kin ŋaiye kin si ŋende pupwa pe, Got ka ende yumbune kin. Ma mininge wusyep me ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ ŋupe ŋaiye ma mut. \c 12 \s1 Pol ŋanange yitini tikin Yohe Yirise \p \v 1 Lenge toꞌ tatai, tukwini ŋam da mini yip bworerme yitini tikin Yohe Yirise ŋaiye yip tatame pa sisyeme bworerme. \v 2 Yip sisyeme ŋupe ŋaiye yip yarp haiten pe, yipihinge pupwa kete yip nalme got homboꞌe ŋaiye yukur ŋanange wusyep. Kom yukur yip jarnge, yip yal. \v 3 Ŋam da mini yip na, miyeꞌ ende ŋaiye papararme Yohe Yirise tikin Got pe, yukur ka gonosambalaiꞌ Jisas. Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye Yohe Yirise pakai pe, yukur ka gilme Jisas ŋaiye kin Lahmborenge. \p \v 4 \x - \xo 12.4 \xt Rom 12.6-8\x*Yitini tikin Yohe Yirise ilyeh ilyeh tongonose, kom Yohe Yirise, kin ŋaisep ŋilyeh. \v 5 Wah tikin Lahmborenge ŋaiye ya mende pe, ki ilyeh ilyeh tongonose, kom Lahmborenge kin ŋaisep ŋilyeh. \v 6 Ŋahwikin kin ilyeh ilyeh tongonose ŋaiye ya mende wah tikin Got, kom Got kin ŋilyeh ŋaiye kin ŋende wah nato poi. \v 7 Yohe Yirise sasambe bongol tikin Got nate tas poi ilyeh ilyeh tongonose, topoꞌe ki nungwisme sios. \p \v 8 Miyeꞌ ende pe, Yohe Yirise naŋaꞌe bongol ŋaiye ka ininge wusyep topoꞌe ŋoiheryembe bwore el lenge miyeꞌ tuweinge. O miyeꞌ ende pe, Yohe Yirise ŋilyeh uku naŋaꞌe bongol ŋaiye ka ininge wusyep topoꞌe sande tekeꞌe bwore tikin Got el lenge miyeꞌ tuweinge. \v 9 Ŋoinde nambaꞌe yitini ŋaiye ŋoihmbwaip kin teŋei bongol me Got. Yohe Yirise ŋilyeh uku pe, ŋoinde nambaꞌe yitini ŋaiye ŋende miꞌme wahriꞌ epwa. \v 10 Miyeꞌ ende pe, Yohe Yirise naŋaꞌe bongol ŋaiye ka ende mirakel, ŋoinde pe, kin nambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise ŋaiye ka ininge wusyep profet, topoꞌe ŋoinde, kin nambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise ŋaiye ka iyarꞌe lenge yipihinge ŋaiye tikin Got topoꞌe yipihinge pupwa. O miyeꞌ ŋoinde pe, kin nambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise ŋaiye ka ininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise, topoꞌe ŋoinde pe, kin nambaꞌe yitini ŋaiye nimbilme wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise ŋaiye miyeꞌ uku ŋanange. \v 11 Kom Yohe Yirise sep ilyeh uku pe, kin ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe luku lalme gande ŋasande kitikin pe, kin nangange yitini luku nalme lenge miyeꞌ ilyeh ilyeh tongonose. \s1 Poi lalme wahriꞌ lombo tikin wahriꞌ ŋorope ŋilyeh uku \p \v 12 \x - \xo 12.12 \xt Rom 12.4-5\x*Wahriꞌ orope pe, ki ŋaisep ilyehe sai, kom wahriꞌ lombo pe, ki wula wula sekete. Ki ŋahilyeh taꞌe poi lenge miyeꞌ tuweinge tikin Krais. Poi wula wula sekete, kom nato Krais pe, poi ŋaisep ilyeh sai. \v 13 Yaŋah ilyeh uku pe, poi lalme taꞌe Juta pe, Grik pe, lenge miyeꞌ wah pakaiye pe, lenge miyeꞌ hlaininge pe, Yohe Yirise pangaih pinip me poi lalme ma moto wahriꞌ ilyeh uku, topoꞌe Got si pwal poi Yohe Yirise ŋilyeh uku nato ŋoihmbwaip poi. \p \v 14 Hei, bwore mise, wahriꞌ pe, wahriꞌ lombo kin wula wula sekete, yukur wahriꞌ orope ŋilyehme, pakai. \v 15 Ŋaiye ŋihip ka ininge na, “Ŋam yukur syep” pe, luku taꞌe ŋaiye yukur ki ŋonombe nal wahriꞌ orope. Kom kin teter narp taꞌe ŋaiye lombo tikin wahriꞌ orope. \v 16 Topoꞌe ŋaiye mungwim ka ininge na, “Ŋam yukur ŋembep, taꞌe luku pe, ŋam yukur wahriꞌ lombo ende.” Kom kin wahriꞌ lombo tikin wahriꞌ orope. \v 17 Ŋaiye wahriꞌ lalme ka ŋembep pe, ka isyunde wusyep tuꞌe la? Ŋaiye wahriꞌ lalme ka mungwim pe, ka ginihme ŋaiꞌe ŋaiꞌe tuꞌe la? \p \v 18 Kom wahriꞌ yukur taꞌe liki, pakai. Got si ŋende wahriꞌ lombo ilyeh ilyeh tongonose sai wahriꞌ taꞌe ŋaiye ŋasande kitikin. \v 19 Ŋaiye ŋihip ŋilyehme ka si pe, luku yukur wahriꞌ bwore mise. \v 20 Wahriꞌ yukur taꞌe liki, pakai. Wahriꞌ lombo pe, ki wula wula, kom ki sai wahriꞌ orope ilyeh. \v 21 Taꞌe luku pe, ŋembep yukur ka inime syep tuꞌe leꞌe, “Ŋaiye yukur nin sai pe, ŋam ilyeh ŋam tatame ma murp bwore.” Topoꞌe ŋondoh yukur ka inime ŋihip na, “Ŋaiye yukur nin sai pe, ŋam tatame ma murp bwore.” Pakai. \p \v 22 Wahriꞌ lombo syeꞌ ŋaiye poi ŋoiheryembe yukur bongol pe, ŋaiye yukur ki sai pe, wahriꞌ yukur ka si bwore, pakai supule. \v 23 Wahriꞌ lombo ŋaiye poi ŋoiheryembe sikirp pupwa pe, luku poi mendendeꞌme miꞌ supule, topoꞌe wahriꞌ lombo ŋaiye poi hiꞌe pe, luku poi tatme miꞌ supule. \v 24 Wahriꞌ lombo ŋaiye mitiŋ tatame ka yetekeꞌe pe, luku yukur poi tatme bworere, kom Got ŋende wahriꞌ lalme gahilyeh pe, wahriꞌ lombo ŋaiye yukur bongol pe, wahriꞌ lombo uku ki sai ŋembere sekete me ŋembep tikin Got. \v 25 Taꞌe luku pe, wahriꞌ yukur ŋowor ilyeh ilyeh tongonose, pakai. Kom tinge lalme yahraꞌe bepeteme titinge lalme. \v 26 Ŋaiye wahriꞌ lombo ende ka ambaꞌe syohe pe, wahriꞌ lalme luku ka yambaꞌe syohe topoꞌe. Ŋaiye wahriꞌ lombo ende ka ambaꞌe naŋ embere pe, wahriꞌ lalme ka yahraꞌe hriphrip. \p \v 27 Yip ilyeh ilyeh tongonose yarp ya yoto wahriꞌ tikin Krais, topoꞌe yip ilyeh ilyeh tongonose yip lalme wahriꞌ ilyeh uku. \v 28 \x - \xo 12.28 \xt Efe 4.11\x*Nato sios pe, Got si nalaŋatme lenge miyeꞌ tuweinge ilyeh ilyeh tongonose ŋaiye ka yende wah me kin. Ŋendehei kin pe, lenge aposel, hoi kin pe, lenge mitiŋ ŋaiye yanange yalaŋatme wusyep profet tikin Got, hun kin pe, lenge jetmam ŋaiye yalaŋatme ŋoihmbwaip bwore bwore tikin Got. Topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yende mirakel, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yende miꞌme wahriꞌ epwa, topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yungwisme lenge mitiŋ syeꞌ. Topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye bepteme wah tetehei syeꞌ. Topoꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise. \p \v 29 Detaꞌe lai? Taꞌe tinge lalme ka yende wah aposel, lakai? Taꞌe tinge lalme ka yininge wusyep profet lakai? Taꞌe tinge lalme ka yende wah tuꞌe jetmam lakai? Taꞌe tinge lalme bongol tatame ŋaiye ka yende mirakel lakai? \v 30 Taꞌe tinge lalme bongol tatame ŋaiye ka yende miꞌme wahriꞌ epwa lalme lakai? Topoꞌe taꞌe tinge lalme sisyeme ŋaiye ka yininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise tongonose lakai? Taꞌe tinge lalme tatame ka yimbilme wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise lakai? Pakai. \v 31 Pa yende nihararme yitini tikin Yohe Yirise ŋaiye ki ŋembere nengelyembe yitini tikin Yohe Yirise lalme. Kom tukwini ŋam de ma yasam yip ŋahwikin ŋaiye tikin miꞌ supule. \c 13 \s1 Yaŋah ŋaiye yende nihararme lenge mitiŋ syeꞌ \p \v 1 Ŋaiye ŋam tatame ma mininge wusyep ŋimeser wula wula titinge lenge miyeꞌ tuweinge, topoꞌe ma mininge wusyep titinge lenge walip hlaꞌ, kom ŋaiye ŋoihmbwaip ŋam yukur ŋende nihararme lenge miyeꞌ tuweinge pe, wusyep ŋam taꞌe yerh ŋaiye tinge yendere no, ki ŋende titire, lakai ki taꞌe wuhu ŋaiye tinge yendere no, diꞌ kin tas pakaiye.\f + \fr 13.1 \ft Lenge Juta pe, tinge yerh topoꞌe wuhu pakai.\f* \v 2 \x - \xo 13.2 \xt Mat 17.20, 21.21, Mak 11.23\x*Ŋaiye ŋam tatame ma mininge wusyep profet, topoꞌe ŋam si sisyeme ŋoihmbwaip tase tikin Got, topoꞌe ŋam si sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ, topoꞌe ŋaiye ŋoihmbwaip ŋam ki teŋeime Got bongol sekete no, ma mininge wusyep me hwate syeꞌ ŋaiye ka tuhur el la si el luh ende. Kom ŋoihmbwaip ŋaiye ŋende nihararme lenge mitiŋ yukur sai me ŋam pe, ŋam pupwa luh paka pakaiye. \v 3 Ŋaiye ŋam tatame ma mangange ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋam lalme mil lenge ŋaipwa ŋiꞌ, topoꞌe ma mangange wahriꞌ ŋam ka yesekeh yil nih, kom ŋoihmbwaip ŋaiye yende nihararme lenge mitiŋ yukur sai me ŋam pe, ŋaimune ŋaiye ŋam mende, luku yukur ka ungwisme ŋam. \p \v 4 Miyeꞌ ŋaiye ŋende niharar lenge mitiŋ pe, kin papararme ŋoihmbwaip ŋumwaiye, topoꞌe ŋoihmbwaip bwore bwore. Kin yukur miyeꞌ ŋaiye ŋahraꞌe ŋoihmbwaip nihe hihwaiye. Topoꞌe kin yukur miyeꞌ ŋaiye wimlal me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lenge mitiŋ, topoꞌe gate bip, topoꞌe ŋahraꞌe naŋ kitikin. Pakai. \v 5 Kin miyeꞌ ŋaiye yukur ŋende bwiliꞌe bwulaꞌe, topoꞌe yukur ŋoiheryembe kitikin, topoꞌe yukur tuhwar hihwaiye, topoꞌe kin yukur ŋoiheryembe ŋaimune ŋaiye tinge yende me kin. \v 6 Kin yukur hriphrip me ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa, pakai. Kom kin hriphrip me ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye bwore bwarme. \v 7 Miyeꞌ ŋaiye ŋende nihararme lenge mitiŋ pe, ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore lakai pupwa ŋaiye nat pe, kin nambaꞌe, yukur kin garnge. Ŋoihmbwaip kin teŋeime Got pe, kin neseperhme Got ŋaiye ka ungwisme kin. No ŋupe ŋaiye mane ka ot pe, ka gin bongole. \p \v 8 Ŋoihmbwaip ŋaiye yende nihararme mitiŋ yukur ka miꞌe, pakai supule. Wah ŋaiye yanange wusyep profet se ka miꞌe. Topoꞌe ŋaiye yanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise pe, se ka miꞌe. Topoꞌe sande tekeꞌe se ka miꞌe el luh paka pakaiye. \v 9 Tukwini poi sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe sikirp sikirp, topoꞌe tukwini poi manange wusyep profet sikirp sikirp. \v 10 Mindemboi ŋai bwore mise luku ka tus pe, ŋup uku ŋaiꞌe ŋaiꞌe sikirp sikirp ŋaiye poi sisyeme pe, ka miꞌe. \p \v 11 Ŋupe ŋaiye ŋam taꞌe talah pe, ŋam manange wusyep taꞌe lahmakerep, topoꞌe ŋoiheryembe ŋam taꞌe lahmakerep. Kom ŋupe ŋaiye ŋam tahar taꞌe miyeꞌ bworenge pe, ŋam masme wusyep lenge lahmakerep. \v 12 Ki taꞌe ŋaiye tukwini poi metekeꞌe yipihinge tikin Got mal pinip yipihinge ŋaiye ki kurmbe. Kom mindemboi ya metekeꞌe bepmohro tikin Got bwore mise. Tukwini poi sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe sikirp sikirp tikin Got, kom mindemboi ya sisyeme kin bworerme tuꞌe ŋaiye kin sisyeme poi bworerme. \p \v 13 Ŋoihmbwaip poi ka teŋeime Got, topoꞌe ya mende nihararme lenge mitiŋ, topoꞌe ya murp meseperhme ŋaiye Got ka ende miꞌmiꞌ me poi. Wusyep bop hun uku pe, ka si nyermbe nyermbe, kom wusyep bop ilyeh ŋaiye ŋende nihararme lenge mitiŋ pe, ki ŋembere sekete nengelyembe wusyep bop hoi. \c 14 \s1 Poi ya mende niharar ŋaiye ya mininge wusyep profet tikin Got \p \v 1 Ŋoihmbwaip ŋaiye yende niharar lenge mitiŋ pe, ka si ŋembere el oto ŋoihmbwaip yip nye nyermbe. Kom yende niharar ŋaiye pa yambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise lalme ŋaiye kin si yal yip. Kom yitini ŋendehei ŋaiye pa yende niharar ŋaiye pa yambaꞌe pe, yitini ŋaiye pa yininge wusyep Got tuꞌe profet. \v 2 Miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise pe, yukur kin ŋanange nal lenge miyeꞌ tuweinge, pakai. Kin ŋanange nal me Got, taꞌe na Got ŋilyeh ŋasande wusyep kin. Yohe Yirise gahanahme kin pe, kin ŋanange wusyep tase luku. \v 3 Kom miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep Got taꞌe profet pe, kin ŋende bongolme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Lahmborenge, topoꞌe kin nahraꞌe ŋoihmbwaip lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ka yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwore, topoꞌe kin ŋoihginir ŋende bongolme tinge. \v 4 Miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise pe, wusyep uku nungwisme kitikin, kut miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep Got taꞌe profet pe, wusyep uku nungwisme lenge sios ŋende bongol me tinge lalme. \p \v 5 Ŋam masande yip lalme pa yininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise, kom ŋam masande ŋembere kin pe, pa yininge wusyep profet tikin Got topoꞌe. Taꞌe na, miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep profet pe, ki ŋembere sekete nengelyembe miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise. Ŋaiye miyeꞌ ende ka orp ŋaiye ka imbilme wusyep ŋilim uku pe, ka ungwisme bworerme sios lalme. \p \v 6 Lenge toꞌ tatai ŋam, ŋupe ŋaiye ma mut me yip no, ma mininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise milme yip pe, luku ŋam mungwisme yip taꞌe la? Pakai supule. Sai ŋaiye ma mini yip wusyep tase ŋaiye Got si ŋana ŋam, topoꞌe ma mini yip sande tekeꞌe ŋaiye ŋam si mambaꞌe, topoꞌe ma mini yip wusyep profet ŋaiye natme Got, topoꞌe ma masamb yip sande tekeꞌe pe, luku ka ungwisme yip. \v 7 Topoꞌe ŋaiꞌe ŋaiꞌe taꞌe tumbuh, topoꞌe loutumbwah\fig Ŋaiꞌe ŋaiꞌe syeꞌ tikin Juta ŋaiye yende wenersep.|src="HK00188C.tif" size="col" copy="Horace Knowles © The British & Foreign Bible Society, 1954, 1967, 1972." ref="14.7" \fig* ŋaiye laip pakai no, tinge yenge yende wenersep. Ŋaiye diꞌ kin yukur tas gondoume pe, lenge miyeꞌ tuweinge ka sisyeme wenersep ŋaiye tinge yende ka tuꞌe la? \v 8 Topoꞌe miyeꞌ ŋaiye ŋunduhulꞌe ŋoih gal gal kom ŋaiye yukur ki ŋunduhulꞌe gondoume pe, lahmende tatame ŋaiye ka yende miꞌmiꞌ ŋaiye ka yurmbe wondoh. \v 9 Ki ŋahilyeh taꞌe ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yukur ka sisyeme ŋaimune ŋaiye nin nenge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise ŋanange. Wusyep nin uku pe, ki nal taꞌe yohe pakaiye nal hlaꞌ. \p \v 10 Bwore mise, wusyep ŋimeser wula wula ki sai kekep eꞌe lalme pe, wusyep ŋimeser uku lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yanange pe, tinge si sisyeme wusyep tehei uku lalme. \v 11 Kom ŋaiye yukur ŋam sisyeme wusyep uku ŋaiye miyeꞌ uku ŋanange pe, miyeꞌ uku yukur ŋimei ŋam, topoꞌe ŋam yukur ŋimei kin. \v 12 Ŋaiye yip yasande pa yambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise pe, pa yisilihme Got bongol no, ka yul yip yitini luku ŋaiye ka ungwisme lenge sios lalme bworerme. \p \v 13 Taꞌe luku pe, miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise pe, ka isilihme Got ŋaiye ka plihe aŋaꞌe yitini ŋoinde tikin Yohe Yirise ŋaiye ka imbilme wusyep ŋaiye ki ŋanange. \v 14 Ŋaiye ma menge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise hindi Got mininge wusyep pe, luku yipihinge ŋam ŋanange wusyep topoꞌme Got. O ŋoiheryembe ŋam yukur sisyeme ŋaimune ŋaiye yipihinge ŋam ŋanange. \p \v 15 Ma mende tuꞌe la? Yipihinge ŋam ka ininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise isilihme Got, topoꞌe ŋam ma mininge wusyep misilihme Got mil wusyep ŋaiye ŋam sisyeme. Yipihinge ŋam ka osoko wenersep ŋilim tikin Yohe Yirise, kom ŋam ma plihe mosoko wenersep mil wusyep ŋaiye ŋam sisyeme. \v 16 Ŋupe ŋaiye yipihinge nin ka enge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise ininge wusyep hriphrip elme Got, kom ŋaiye miyeꞌ moinde narp nato lotu luku pe, ka se ininge mise tuꞌe la ŋai me wusyep hriphrip ŋaiye nin ŋanange? Kin yukur sisyeme wusyep ŋaiye nin ŋanange. \v 17 Mise, wusyep hriphrip nin lalme pe, ki bwore supule, kom ŋaiye lenge mitiŋ syeꞌ pe, yukur ki nungwisme tinge. \p \v 18 Ŋam hriphrip me Got ŋaiye ŋam manange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise mengelyembe yip lalme. \v 19 Bwore kin ŋupe ŋaiye ya guhilyeh mende lotu pe, wusyep ŋaiye ma mininge pe, ka rop syepumbur si no, ka ende lenge miyeꞌ tuweinge ka sisyeme bworerme, topoꞌe ka ungwisme tinge. Kut prepwan ŋaiye ma mininge wusyep wula wula sekete mil wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise. \p \v 20 Lenge toꞌ tatai ŋam, yukur ŋoiheryembe yip ka tuꞌe lenge lahmakerep. Ŋoiheryembe yip pe, ka tuꞌe lenge miyeꞌ bworenge. Kom yarp yip pe, pa tuꞌe lenge lahmakerep ŋaiye yukur sisyeme ŋaiye ka yende ŋaiꞌe ŋaiꞌe pupwa. \v 21 \x - \xo 14.21 \xt Ais 28.11-12\x*Wusyep erŋeme tikin Got ŋanange sai nato tup kin na, \q1 Ŋam ma mininge wusyep ŋoinde tikin mil lenge miyeꞌ tuweinge ŋam. \q1 Ma mininge wusyep ŋam mil lenge miyeꞌ tuweinge moi ende pe, \q1 ka yini yip, lenge miyeꞌ tuweinge ŋam, \q1 kom yukur pa yusyunde ŋam, pakai. \q1 Leꞌe wusyep tikin Lahmborenge. \p \v 22 Taꞌe luku pe, wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise ŋaiye Yohe Yirise ŋanange pe, wusyep uku tikin nal lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yimbilme ŋoihmbwaip. Kut lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yimbilme ŋoihmbwaip pe, tinge pakai. Kom ŋupe ŋaiye tinge yanange wusyep profet tikin Got pe, wusyep uku tikin nal lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yimbilme ŋoihmbwaip, o lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yukur yimbilme ŋoihmbwaip pe, tinge pakai. \v 23 Ŋaiye lenge Kristen miyeꞌ tuweinge lalme ka juhilyeh yurp no, ka lalme yahraꞌe yininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise pe, luku ka tuꞌe la ŋai me lenge haiten miyeꞌ tuweinge, topoꞌe lenge mitiŋ syeꞌ ŋaiye ka yute yoto. Tinge yukur sisyeme ŋainde me yitini tikin Yohe Yirise pe, tinge ka yininge nange yip kwote. \v 24 Kom ŋaiye yip lalme pa yininge yalaŋatme wusyep profet tikin Got no, ŋaiye haiten miyeꞌ ende ka ote usyunde wusyep uku pe, wusyep uku se ka otohote ŋoihmbwaip kin pe, kin si sisyeme nange kin ŋende pupwa pe, wusyep ŋaiye yip yanange pe, ka ende wusyep me kin. \v 25 Ŋoihmbwaip tase kin ka oworꞌe ember ot el halhale, topoꞌe ka asarꞌe ŋimbep kin ahraꞌe naŋ tikin Got ininge na, “Bwore mise. Got kin narp bumbe me yip.” \s1 Yaŋah bwore bwore ŋaiye yende lotu \p \v 26 Lenge toꞌ tatai ŋam, wusyep ŋaiye ŋam manange taꞌe leꞌe, ŋupe ŋaiye pa juhilyeh yende lotu pe, wah sai me yip ilyeh ilyeh ŋaiye pa yende. Ŋoinde ka osoko wenersep ende, kut ŋoinde ka ende lenge sande tekeꞌe, topoꞌe ŋoinde ka ininge alaŋatme wusyep tase tikin Got, topoꞌe ŋoinde ka ininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise, topoꞌe ŋoinde ka imbilme wusyep uku, ŋaiye kin si ŋanange. Ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme luku pe, ka ende bongolme sios. \v 27 Ŋaiye yip de pa yininge wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise pe, pa hoi lakai hun si. Kom yukur pa lalme yininge nilyehe si, pakai. Pa ilyeh ilyeh yininge pe, ŋende ka imbilme wusyep uku. \v 28 Kom ŋaiye ŋende yukur narp ŋaiye ka imbilme wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise luku pe, miyeꞌ ŋaiye ŋanange wusyep uku pe, ka enge woihe ininge si e oto kitikin topoꞌe Got. \p \v 29 Miyeꞌ hoi lakai hun tinge tatame ŋaiye ka yininge wusyep profet no, lenge miyeꞌ tuweinge ka iyarꞌe wusyep ŋaiye tinge yanange. \v 30 Kom ŋupe ŋaiye ka lalme juhilyeh yurp yende lotu no, miyeꞌ ende ŋaiye narp no, kin nambaꞌe wusyep profet ende natme Got pe, miyeꞌ ŋaiye gan ŋanange wusyep ka upwaiꞌe mut, kut ka aŋaꞌe dou elme miyeꞌ ŋaiye nambaꞌe wusyep natme Got ka ininge wusyep kin. \v 31 Yip lalme pa yininge wusyep profet tikin Got, kom pa ilyeh ilyeh yininge no, lenge mitiŋ ŋaiye yasande wusyep pe, wusyep uku ka angang lenge sande tekeꞌe, topoꞌe ka ende bongolme tinge. \v 32 Lenge miyeꞌ ŋaiye yanange wusyep profet pe, tinge bepeteme wusyep ŋaiye tinge yanange pe, ka yurp yeseperhme ŋaiye miyeꞌ ende ka miꞌe pe, ŋoinde ka ininge wusyep kin. \v 33 Detale, Got kin ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe bwore bwarme lalme pe, kin garnge ŋaiye lenge miyeꞌ tuweinge yukur ka yeseperhme ŋaiye miyeꞌ ende ka ininge wusyep kin ka miꞌe. Kin ŋasande lenge miyeꞌ tuweinge kitikin ka yurp ŋoihmbwaip ŋumwaiye, topoꞌe ŋoihmbwaip ilyeh tuꞌe luku yi yoto sios lalme. \p \v 34 Ŋupe ŋaiye sios lalme ka juhilyeh yende lotu pe, lenge tuweinge ka yupwaiꞌe mut. Tinge yukur ka yininge wusyep, topoꞌe tinge ka yurp tuwihme miyeꞌ tinge. Ki taꞌe ŋaiye wusyep erŋeme ŋanange. \v 35 Ŋaiye tinge de ka sisyeme ŋaiꞌe ŋaiꞌe pe, ka yisilih lenge miyeꞌ titinge yurp yokoh. Yukur bwore bwarme ŋaiye lenge tuweinge ka yisilih lenge wusyep ŋupe ŋaiye tinge yende lotu. \p \v 36 Yip ŋoiheryembe nange wusyep Got natme yip yer lakai? Topoꞌe taꞌe yip ilyeh iki ŋaiye wusyep profet tikin Got natme yip yer, kut lenge syeꞌ pakai? \v 37 Ŋaiye miyeꞌ ende ka ŋoiheryembe nange kin profet tikin Got, lakai kin si nambaꞌe yitini tikin Yohe Yirise pe, kin ka sisyeme na, wusyep eꞌe ŋaiye ŋam mainge malme yip pe, wusyep erŋeme tikin Got. \v 38 Kom ŋaiye yukur miyeꞌ ende ŋasande wusyep uku pe, yukur na isyunde wusyep kin ŋaiye kin ŋanange. \p \v 39 Taꞌe luku pe, lenge toꞌ tatai ŋam, ŋoihmbwaip yip ka teŋeime ŋaiye pa yininge wusyep profet tikin Got, kom yukur pa yininge pakai me ŋaiye yanange wusyep ŋilim tikin Yohe Yirise. \v 40 Yip ilyeh ilyeh pa yende wah yip tip tongonose no, ŋaiꞌe ŋaiꞌe ŋaiye pa yende pe, pa yende junde yaŋah ŋaiye ka bwore bwarme supule. \c 15 \s1 Krais si nule pe, kin plihe tahar \p \v 1 Lenge toꞌ tatai, wusyep bwore mise ŋaiye somohon ŋam mana yip ki ende bongolme yip, topoꞌe ŋoihmbwaip yip teŋeime kin pe, leꞌe tukwini ŋam da plihe mini yip hraꞌembep. \v 2 Wusyep eꞌe bwore mise ŋaiye somohon ŋam mana yip. Ŋaiye pa yurpe bongole wusyep mise leꞌe pe, Got se ka ungwisme yip. Wusyep eꞌe ŋaiye ŋam mana yip, ŋaiye yukur ki bwore mise pe, yukur ka ungwisme yip. \p \v 3 \x - \xo 15.3 \xt Ais 53.5-12\x*Ŋam yal yip wusyep eꞌe ŋaiye ŋam mambaꞌe pe, wusyep eꞌe ki ŋembere sekete. \q1 Krais ki nule berme pupwa poi. \m Ki gande wusyep ŋaiye tinge yainge sai nato Tup tikin Got. \q1 \v 4 \x - \xo 15.4 \xt Sng 16.8-10, Mat 12.40, Apo 2.24-32\x*Ŋupe ŋaiye tinge si yinise miꞌe pe, ŋup hun nal pe, \q1 Got ŋende kin plihe tahar. \m Ki taꞌe ŋaiye tinge yainge sai nato Tup tikin Got. \q1 \v 5 \x - \xo 15.5 \xt Mat 28.16-17, Mak 16.14, Luk 24.34,36, Jon 20.19\x*Kin nasambe kitikin nalme Pita topoꞌe nal lenge aposel 12. \m \v 6 Miꞌe pe, kin plihe nasambe kitikin nal lenge miyeꞌ tuweinge syeꞌ kitikin. Wutuꞌ tinge nengelyembe 500. Pe miyeꞌ tuweinge luku wula ŋembere tinge teter tukwini yarp, kut syeꞌ tinge si yule. \v 7 Miꞌe pe, kin plihe nasambe kitikin nalme Jems topoꞌe lenge aposel lalme. \v 8 \x - \xo 15.8 \xt Apo 9.3-6\x*Miꞌe yuwo kin pe, ki pasam ŋam kitikin. Lenge mitiŋ gunguru plaime ŋam, ŋupe ŋaiye ŋam tahar Kristen. \v 9 \x - \xo 15.9 \xt Apo 8.3\x*Ŋam mat yuwo lenge aposel lalme, ŋam yukur miyeꞌ bwore ŋaiye pa jil ŋam aposel. Detale, somohon ŋam pupwa mende yumbune sios tikin Got. \p \v 10 Kom Got ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam pe, ki ŋende ŋam tahar miyeꞌ ambaran supule, topoꞌe ŋoih miꞌmiꞌ kitikin ŋaiye kin pwale ŋam pe, yukur nal luh pakaiye. Ŋam mende wah nihe embere sekete mengelyembe lenge aposel syeꞌ, kom wah uku yukur ŋam mende bongol ŋam, pakai. Got ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam pe, kin pwale bongol ŋaiye ŋam mende wah uku. \v 11 Taꞌe luku pe, wah ŋaiye ŋam mende, lakai lenge aposel yende pe, yukur ki ŋoinde. Pe wusyep uku yip si yisande pe, ŋoihmbwaip yip teŋeime. \s1 Mindemboi lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule pe, Got ka plihe ahraꞌe tinge \p \v 12 Poi mana yip wusyep mise ŋaiye Krais si nule no, Got plihe nahraꞌe kin. De taꞌe lai ŋai ti yip syeꞌ yanange nange miyeꞌ ŋaiye si nule, yukur ka plihe tuhur? \v 13 Yip syeꞌ ŋoiheryembe nange lenge miyeꞌ ŋaiye si yule, yukur ka plihe tuhur. Taꞌe luku pe, pa yininge nange Got yukur ŋahraꞌe Krais. \v 14 Topoꞌe ŋaiye pa yininge nange Got yukur ŋahraꞌe Krais pe, wusyep mise ŋaiye poi manange malaŋatme pe, ka el luh paka pakaiye, topoꞌe bilip ŋaiye ŋoihmbwaip yip teŋeime pe, ki nal luh paka pakaiye. \v 15 Wusyep uku ŋembere sekete, kom poi pupwa miyeꞌ homboꞌe ŋaiye poi mende homboꞌme me ŋaimune ŋaiye Got si ŋende. Detale, poi si manange moworꞌe mal halhale nange Got ŋahraꞌe Krais ŋaiye ki nule. Topoꞌe ŋaiye ki bwore mise nange Got yukur ka ahraꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yule pe, luku taꞌe ŋaiye Got yukur ŋahraꞌe Krais topoꞌe. \v 16 Ŋaiye pa yininge nange Got yukur ka ahraꞌe lenge mitiŋ ŋaiye yule pe, ŋahilyeh taꞌe ŋaiye pa yininge nange Got yukur ŋahraꞌe Krais. \v 17 Ŋaiye ki bwore mise nange Got yukur ŋahraꞌe Krais pe, ŋoihmbwaip yip ŋaiye teŋeime Krais, ka el luh paka pakaiye, topoꞌe yip teter yarp tuwihme pupwa yip. \v 18 Taꞌe luku pe, lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye ŋoihmbwaip tinge teŋeime Krais no, tinge si yule pe, luku tinge si talai. \v 19 Ŋoihmbwaip poi ka teŋeime Krais, kom ŋaiye ya meseperhme kin ŋaiye ka ungwisme poi ya murp bworere kekep eꞌe ilyehme pe, tinge ka ŋoihginirme poi ŋembere sekete. \p \v 20 Kom bwore mise kin pe, Got si ŋahraꞌe Krais tahar nasme nule pe, luku ka ŋahilyeh tuꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye si yule tahaiꞌ ŋeheh pe, ka plihe tuhur. \v 21 Tehei kin ŋaiye nule nate ŋoto kekep eꞌe pe, ki gande ŋaimune ŋaiye Adam ŋende. O tehei kin ŋaiye nule topoꞌe tahar pe, ki gande ŋaimune ŋaiye Krais ŋende. \v 22 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye jahilyeh topoꞌe Adam pe, ka lalme yule. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye jahilyeh topoꞌe Krais pe, ka plihe tuhur lalme. \v 23 Kom ka tuhur junde yaŋah kin. Krais kin tahar ŋendeheiyeh miꞌe pe, lahmende ŋaiye kitikin pe, ka tuhur ŋupe ŋaiye Krais ka plihe ot. \p \v 24 Pe Krais ka ende yumbune bongol yipihinge pupwa ŋaiye yende wachaihme Got pe, kekep eꞌe ka miꞌe. Pe Krais ka ember lemame el syep tikin yai Got. \v 25 \x - \xo 15.25 \xt Sng 110.1\x*Pe Krais ka embepteme e tutume ŋaiye kin ka engelyembe lenge wachaih no, ka ember e oto ŋihip tuwihe kitikin. \v 26 Wachaih yuwo ŋaiye ka engelyembe pe, nule. \v 27 \x - \xo 15.27 \xt Sng 8.6\x*Ki taꞌe Tup tikin Got ŋanange na, Got naŋaꞌe bongol nalme Krais ŋaiye ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme, kut Krais yukur ka embepeteme Yai Got, pakai. Got nember ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme na tuwihme Krais. \v 28 Kom ŋupe ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ka si tuwihme Krais no, ka bepeteme. Kin Talah tikin Got pe, kin ka orp tuwihme Got. Kin miyeꞌ ŋaiye somohon ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe sai tuwihme Krais. Kut Got ka plihe orp tuꞌe ŋaiye Lahmborenge e unuh hlaꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme. \p \v 29 Yip syeꞌ yanange nange lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule pe, yukur ka plihe tuhur, pakai. Kom de taꞌe la ŋai ti lenge miyeꞌ syeꞌ yambaꞌe pinip yungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule? Ŋaiye Got yukur ka ahraꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye si yule pe, luku ka se ungwisme tinge tuꞌe la? \v 30 Detaꞌe la ŋai me poi, lenge mitiŋ wula wula ŋaiye tinge tuhwarme poi me wah eꞌe ŋaiye poi mende pe, nye nyermbe tinge de ka yende yumbune poi. \p \v 31 Lenge toꞌ tatai, ŋup ilyeh ilyeh pe, tinge syeꞌ yende yumbune ŋam ŋaiye ma mule, kom poi lalme marp moto Krais Jisas pe, luku ki ŋende ŋam hriphrip supulme yip. Wusyep ŋam uku ki bwore mise. \v 32 \x - \xo 15.32 \xt Ais 22.13\x*Yip syeꞌ ŋoiheryembe nange ŋam gwande ŋasande ŋam no, ŋam mende wah uku. Ŋaiye Got yukur plihe ŋahraꞌe lenge mitiŋ ŋaiye si yule pe, nihe syohe ŋembere lenge mitiŋ syeꞌ Efesus pwambe pe, ŋam mambaꞌe syohe pakaiye. Lenge miyeꞌ ŋaiye si yule no, ŋaiye yukur tinge plihe tahar pe, ya mende tuꞌe ŋaiye lenge haiten yanange nange, “Poi ya mono ŋai, topoꞌe ya monoꞌe pinip yehe no, minde pe, ya mule ko.” \p \v 33 Ŋoihme ŋaiye pa junde wusyep homboꞌe. Yukur pa juhilyeh topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge pupwa ŋaiye yende hwap. Detale, tinge se ka yimbilme ŋoihmbwaip yip, topoꞌe tinge se ka yende yumbune yip miyeꞌ ŋaiye yarp bwore pe, se pa yurp pupwa. \v 34 Yip pa ŋoiheryembe bworerme na, yukur pa plihe yende hwap, na pakai. Yip syeꞌ yukur sisyeme Got bworere pe, ŋam mana yip wusyep eꞌe ŋaiye yip pa hiꞌe. \s1 Miyeꞌ nule ka plihe tuhur pe, ka ŋoinde tikin \p \v 35 O miyeꞌ ende se ka isilih tuꞌe leꞌe, “Miyeꞌ ŋaiye si nule pe, ka plihe tuhur tuꞌe la? Kin ka ambaꞌe wahriꞌ tuꞌe la?” \v 36 O yip miyeꞌ kwote, ŋupe ŋaiye ni ŋenete ŋaisep na gah kekep pe, yukur ki gere ŋanah taꞌe ŋaisep, pakai. Ki ŋowor yer ti, ki gere nanah. \v 37 Ŋoiheryembe elme ŋip. Nin yukur ŋononde lou ŋip, pakai. Nin ŋenete ŋip syunge. \v 38 Kom ŋasande tikin Got pe, lousep taꞌe ŋip lakai yah ŋaiye ni ŋenete pe, kin nangange lenge lou orope, topoꞌe lou lombo, topoꞌe lou tup nal lenge tinge ilyeh ilyeh tongonose. \v 39 Pe ki ŋahilyeh taꞌe wahriꞌ lalme yukur ŋahilyeh, pakai. Wahriꞌ miyeꞌ ŋoinde tikin, wahriꞌ yuwor ŋoinde tikin, ŋinjet ŋoinde tikin, ŋuyoꞌ ŋoinde tikin. \p \v 40 Ŋaiye nanah moihlaꞌ pe, wahriꞌ ki ŋoinde me ŋaiye gah kekep eꞌe, topoꞌe yirise tikin wahriꞌ ŋaiye moihlaꞌ pe, ki ŋoinde me yirise tikin wahriꞌ ŋaiye gah kekep eꞌe. \v 41 Ŋau pe, yirise kin ŋoinde, wundehei pe, yirise ti ŋoinde, nowas pe, yirise tinge ŋoinde, topoꞌe wutukun ilyeh ilyeh pe, yirise tinge ŋaiye naŋarꞌe pe, ki ilyeh ilyeh tongonose. \p \v 42 Pe ka ŋahilyeh tuꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule no, ka plihe tuhur. Wahriꞌ miyeꞌ nule pe, ka nyeꞌ, kut wahriꞌ miyeꞌ ŋaiye ka plihe tuhur pe, yukur ka nyeꞌ, pakai. \v 43 Wahriꞌ tikin miyeꞌ ŋaiye nule pe, ki pupwa yehe topoꞌe bongol pakai, kut wahriꞌ miyeꞌ ŋaiye nule no, ki plihe tahar pe, ki yirise, bwore miꞌ supule, topoꞌe ki bongol sekete. \v 44 Wahriꞌ miyeꞌ nule ŋaiye poi mononde pe, tikin kekep, wahriꞌ ŋaiye plihe tahar pe, tikin moihlaꞌ. Wahriꞌ pe, ki hoi sai, wahriꞌ tikin kekep topoꞌe wahriꞌ tikin moihlaꞌ.\f + \fr 15.44 \ft Ŋupe ŋaiye Kristen ende nule no, Got nahraꞌe kin pe, kin nambaꞌe wahriꞌ tikin moihlaꞌ.\f* \p \v 45 \x - \xo 15.45 \xt Stt 2.7\x*Ki taꞌe Tup tikin Got ŋanange na, \q1 Miyeꞌ ŋendehei Adam pe, Got ŋende kin miꞌe pe, \q1 ki ŋunduhulꞌe yohe nato kin pe, ki tahar narp. \m Adam hoi kin pe, Jisas Krais. Ki taꞌe ŋaiye yipihinge ŋaiye nangange laip nal lenge miyeꞌ tuweinge. \v 46 Yukur miyeꞌ tikin moihlaꞌ nat yer, pakai. Miyeꞌ tikin kekep nat yer miꞌe pe, miyeꞌ ambaran tikin moihlaꞌ nat gande. \v 47 Adam ŋendehei pe, Got nenge kekep ŋende kin pe, kin nase kekep nat. O Adam hoi pe, kin nase moihlaꞌ nat. \v 48 Lahmende ŋaiye tikin kekep eꞌe pe, tinge taꞌe miyeꞌ ŋaiye nase kekep nat. Lahmende ŋaiye tikin moihlaꞌ pe, tinge taꞌe miyeꞌ ŋaiye nase moihlaꞌ nat. \v 49 Taꞌe luku pe, tukwini poi taꞌe Adam, miyeꞌ ŋaiye Got nenge kekep ŋende, kom mindemboi pe, ya tuꞌe Jisas Krais, miyeꞌ ŋaiye nase moihlaꞌ nat. \p \v 50 Lenge toꞌ tatai, wusyep ŋaiye ŋam da mini yip pe, ki bwore mise. Wahriꞌ ŋanaip topoꞌe wim tikin kekep eꞌe pe, ki yukur tatame ka e oto lemame tikin Got ŋaiye ka bepeteme kin. Topoꞌe wahriꞌ eꞌe ŋaiye tukwini poi marp eꞌe pe, yukur ya murp nye nyermbe, pakai supule. \p \v 51-52 \x - \xo 15.51-52 \xt 1Te 4.15-17\x*Yusyunde wusyep tase mise leꞌe. Ŋupe ŋaiye ŋoih embere ka gil, lenge Kristen miyeꞌ tuweinge ŋaiye somohon yule pe, ka plihe tuhur, yukur ka plihe yule, pakai. Pe poi lalme yukur ya mule, kut poi lalme ya tanaꞌ nilyehe si tuꞌe ŋaiye ŋembep hwaimbiryew. Poi ya lalme tanaꞌ mambaꞌe wahriꞌ ambaran ŋaiye ya murp nye nyermbe. \v 53 Taꞌe luku pe, wahriꞌ tikin kekep eꞌe ŋaiye ka si ŋup seheiꞌe pe, ka nye pe, ka plihe bunjenge el tanaꞌ wahriꞌ tikin moihlaꞌ, ŋaiye yukur ka plihe ole, pakai, ka si nye nyermbe. \p \v 54 \x - \xo 15.54 \xt Ais 25.8\x*Bwore mise, ŋai taꞌe luku ka tus pe, wahriꞌ eꞌe ŋaiye tukwini da ole leꞌe pe, ka plihe bunjenge el la tanaꞌ pe, ka si nye nyermbe pe, ka gunde wusyep tikin Got ŋaiye ka bwore mise supule. \q1 Got si yohe pe, kin nengelyembe nule ka miꞌe. \q1 \v 55 \x - \xo 15.55 \xt Hos 13.14\x*Nule, bongol nin ŋaiye na engelyembe lenge miyeꞌ tuweinge pe, sai ya? \q1 Nule, ŋombor nin ŋaiye na ongomb lenge miyeꞌ tuweinge ŋanar a? \p \v 56 Nule nambaꞌe ŋombor kin natme hwap pe, ki nongomb lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap, topoꞌe hwap nambaꞌe bongol kin natme wusyep erŋeme. \v 57 Kom poi, ya hriphrip me Got, kin miyeꞌ ŋaiye nungwisme poi no, poi yohe ma moto bongol tikin Lahmborenge poi Jisas Krais. \p \v 58 Taꞌe luku pe, lenge toꞌ tatai ŋam, jin bongole, yende wah nihe nye nyermbe yi yoto me Lahmborenge. Detale, yip si sisyeme nange wah ŋaiye yip yende me Lahmborenge pe, yukur ka talai pakaiye. \c 16 \s1 Pol ŋanange ŋaiye ka yember wuhyau yil Jerusalem \p \v 1 \x - \xo 16.1 \xt Rom 15.25-26\x*Tukwini ŋam da mininge wusyep me wuhyau ŋaiye yip si yiche no, pa yungwisme lenge Kristen miyeꞌ tuweinge ŋaiye yarp Jerusalem. Yip pa yende ŋahilyeh tuꞌe ŋaiye ŋam si mana lenge sios mal Galesia ŋaiye ka yende. \v 2 Sande ilyeh ilyeh pe, wuhyau ŋaiye yip yambaꞌe pe, pa yuworꞌe syeꞌ yember yil mwan ŋaiye pa yende ofa yaŋaꞌe Got. No ŋupe ŋaiye ma mut pe, yukur pa plihe yahaiꞌe wuhyau ŋaiye pa yiche. \v 3 Pe ŋupe ŋaiye ma mute gwere pe, ma mangange tup wusyep hraꞌembep mil lenge miyeꞌ ŋaiye yip si yalaŋatme lenge pe, ka yenge wuhyau yil Jerusalem. \v 4 Ki bwore ŋaiye ma mil pe, tinge ka yil topoꞌme ŋam. \s1 Pol nala etekeꞌ lenge Korin \p \v 5 \x - \xo 16.5 \xt Apo 19.21\x*Ma mute metekeꞌ yip minir Korin. Kom ŋendehei kin pe, ŋam ma mil moi ŋaiye sai provins Masedonia. Detale, ŋam mala mi metekeꞌ lenge mil Masedonia. \v 6 Topoꞌe ma top yip murp ŋup syeꞌ lakai, ŋam jinjame. Taꞌe ma top yip murp meseperhme ŋup tikin mwate ka miꞌe pe, yip pa yungwisme ŋam ŋupe ŋaiye ma mil moi syeꞌ.\f + \fr 16.6 \ft Ŋup tikin mwate yohe tahar bongol pe, yukur tatame ŋaiye ka yambaꞌe loumbil pinip yil moinde.\f* \v 7 Ŋam gwarnge ŋaiye ma motop yip murp sikirp manaiꞌe no, ma plihe mil. Ŋam masande ŋaiye ma motop yip murp ŋup sikirp sokoloh gunde ŋaiye ŋasande tikin Lahmborenge. \v 8 \x - \xo 16.8 \xt Wkp 23.15-21, Lo 16.9-11, Apo 19.8-10\x*Kom ŋam da murp Efesus mi tutume ŋup tikin Pentikos. \v 9 Detale, Got si kumbur kohmap me ŋam ŋaiye ma mininge wusyep mise tikin Got murp eꞌe, topoꞌe ma mende sande tekeꞌe mil lenge miyeꞌ tuweinge. Kom lenge wachaih wula wula sekete de ka yende yumbune poi. \p \v 10 \x - \xo 16.10 \xt 1Ko 4.17\x*Ŋupe ŋaiye Timoti ka pwar el Korin pe, pa bepeteme kin bworere pe, ka hriphrip ŋaiye ka top yip orp. Detale, kin miyeꞌ wah tikin Got ŋahilyeh taꞌe ŋam. \v 11 Ŋam gwarnge ŋaiye lahende yip pa mbep juhme kin tuꞌe ŋaiye kin miyeꞌ pakaiye. Kom ŋupe ŋaiye pa yember kin no, ka ot pe, yungwisme kin bworere no, ka ot topoꞌe hriphrip ŋupe ŋaiye ka ot me ŋam. Ŋam marp meseperhme kin ŋaiye ka ot topoꞌe lenge Kristen toꞌ tatai syeꞌ. \p \v 12 Kom ŋaiye Apolos pe, ŋam mungwisme kin, topoꞌe ŋam maname bwore bwore ŋaiye ka el top lenge Kristen toꞌ tatai syeꞌ el ŋaiye ka etekeꞌ yip. Kom ŋoih kin yukur tahar ŋaiye ka el. Ŋup ende ŋaiye ŋoih kin ka tuhur pe, ka el la etekeꞌ yip. \s1 Wusyep syeꞌ topoꞌe \p \v 13 Yurp yetehme, topoꞌe ŋoihmbwaip yip ka teŋei bongol bwore mise yi yoto me Lahmborenge, topoꞌe yukur pa hiꞌjirnge ŋainde, jin bongole. \v 14 Ŋaimune ŋaiye pa yende pe, pa yende niharar lenge miyeꞌ tuweinge. \p \v 15 \x - \xo 16.15 \xt 1Ko 1.16\x*Yip sisyeme nato provins Akaia pe, Stepanas nenge lenge bamtihei kin pe, tinge ŋendeheiyeh ŋaiye yimbilme ŋoihmbwaip no, tinge yambaꞌe Jisas pe, wah ŋaiye tinge yasande ka yende pe, tinge de ka bepeteme lenge miyeꞌ tuweinge tikin Got. \v 16 Ŋam masande yip toꞌ tatai ŋam ŋaiye pa yurp tuwihme tinge luku, topoꞌe syeꞌ ka yungwis lenge yende wah. \v 17 Ŋam hriphrip supule ŋaiye Stepanas pe, Fortunatus pe, Akaikus ŋaiye si yat no, ŋam metekeꞌ lenge pe, luku taꞌe ŋaiye tinge si yambaꞌe luh yip lalme ŋaiye yukur yate yetekeꞌ ŋam. \v 18 Pe luku taꞌe ŋaiye tinge yende ŋoihmbwaip ŋam gah tahaiꞌ ŋumwaiye pe, luku ŋahilyeh taꞌe ŋaiye ki ŋende ŋoihmbwaip yip gah tahaiꞌ ŋumwaiye. Yip pa hriphrip me lenge miyeꞌ ŋaiye taꞌe luku. \p \v 19 \x - \xo 16.19 \xt Apo 18.2\x*Lenge sios ŋaiye provins Esia yember wusyep hriphrip tinge yatme yip. Topoꞌe Akwila hindi tuwei kin Prisila pe, lenge Kristen miyeꞌ tuweinge ŋaiye jahilyeh yarp yokoh tinge yember hriphrip tinge topoꞌe ŋau bwore yoto naŋ tikin Lahmborenge yatme yip. \v 20 Lenge Kristen miyeꞌ tuweinge yember wusyep hriphrip tinge yatme yip. Ŋupe ŋaiye pa juhilyeh no, pa yini lenge wusyep hriphrip poi pe, pa yirir lenge ŋaiye jeteꞌ lenge mar. \p \v 21 Ŋam Pol, syep ŋam tanam ŋaiye ŋam mainge wusyep hriphrip eꞌe. \v 22 Got ka ember ŋoihmbwaip nihe kin ote guhme lahmende ŋaiye yukur ŋende nihararme kin. Maranata! Wusyep tehei uku, “Lahmborenge poi, ni ot!” \v 23 Ŋoihmbwaip ŋumwaiye tikin Lahmborenge Jisas ka si topoꞌe yip. \v 24 Nato naŋ tikin Krais Jisas pe, ŋoihmbwaip ŋam mende nihararme yip lalme. Mise.