\id GAL - Iwal NT [kbm] -Papua New Guinea 1984 (web version -2013 bd) \h GALESIA \toc1 Pol ane kapia gitangi amolmol Galesia ane \toc2 Galesia \toc3 Ga \mt1 Pol ane kapia gitangi amolmol nangge Galesia \c 1 \p \v 1 Pomate ane Aposel Ayeu Pol, ebe ganei mateu gitangi amolmol ok. Amolmol ihlin ayeu ite, be amol ti geb kulkul mateu ane etenik gitangi ayeu ite, Yisu Kilisi gabu Tamand Pomate ebe ges Kilisi itin nangge taku gimat ane ok, ete emb ayeu gatangi kulkul etenik. \v 2 Ayeu Pol be tis Pomate ane amolmol subu ebe imbweg eteik ok, amei anei yaun gisov dongke beti ayeu garo kapia etenok gitangi Pomate ane amolmol ebe iro is ate sut be imbweg gitang-tangi ge nangge Galeisia as taku ok. \v 3 Ayeu tang givin ganei Tamand Pomate gabu Amol Bamo Yisu Kilisi as tas viti be tis as yaun bwaibwaya atob nilek nivang nivin yem. \v 4 Kilisi ei gilgum gen gitangi ebe Tamand Pomate ane ta givin ok be geb ate giwel eitit be gimat vunu ve eitit and gen tiate ebe talgum talgum ok ane. \v 5 Eitit avond nivwat Pomate are tis as mate walang ok be niengk dangetok nemb ta ge. Bingano. \s1 Mateu dongke ge ete giengk nik \p \v 6 Ayeu gakuri vunungge ve gali ebe ande yem uvkir dumangg aim gitangi Kilisi ane ta viti ebe Pomate geb gitangi yem ok seukie-ngge be usu aim ate ule utangi yaun gitlek ti ebe uli weik mateu ok. \v 7 Bemem mateu ti giengk givin ite, ma molge. Bemem amolmol subu ilgum ve inyaing yem aim tanggaim gitung ve eisir ate as yaun be ilgum ve inro Kilisi ane mateu vukir. \v 8 Bemem ginei ayeu ate me angela ti nangge gulumb ninme be nimbul yem ve yaun ti nitlek mateu ebe warik amei ambul yem ok, be ninei etok mateu ano roro, okob amol etok atob nisov taku ebe Pomate ane yev bamo giengk ok nile. \v 9 Eitit ande tanei yaun etenik gikwai, bemem ayeu ve nanei vukuri. Amol ti ginei ninei yaun ti nitangi yem be ninei eteik mateu ano roro, bemem yaun etok gitlek mateu ebe warik yem ute ok, amol etok atob ninggas vavavne nemb ta ge nangge taku ebe Pomate ane yev bamo giengk ok. \v 10 Yem wat tangg aim gitung unei ayeu ganei yaun etenik veik amolmol tas vevias ve ayeu ane me? Me ayeu galgum veik amolmol indi ayeu vie? Ma yapin, Ginei ayeu nalgum gen dangetok okob atob ayeu namb kulkul weik Pomate ane aposel ti ite. Bemem ayeu ganei yaun etenik veik Pomate ei dongke-ngge nili ayeu vie. \s1 Pol ane yaun ebe meng-gihlang ve Pomate ane aposel ok \p \v 11 Angg nune-nggen, ayeu nanei roro-ngge nitangi yem mateu ete ayeu ganei gitangi yem nik, ane dabe giengk amol ti ite. \v 12 Be ayeu gagas mateu etenik nangge amol ti, me amol ti gibul ayeu ve mateu etenik ane ite. Yisu Kilisi ei ate ge ges mateu etenik ru gitangi ayue. \p \v 13 Be awangg luev ebe warik gavang gasov eisir Juda as luev ebe ivang mul ve Pomate ane yaun ebe geb gitangi Mose ok be galgum ok, ete yem utpweng are be ma gikwai. Ve ayeu amol eteik ebe gavinvin Pomate ane amolmol be galgum ve nas eisir vunkunu be gayaing eisir tiate-tiate molge ok. \v 14 Be ayeu gapasang Juda as luev gitlek amolmol tepwe ebe ameimei Sonda bamo gitangi ate ngge ok, be gasov angg tumbug-gen as luev ane lu tis vangg pale ngge. \v 15 Bemem gisov Pomate ane taviti ane ge beti geb ayeu yapin ge tis ebe einangg gikuv ayeu ite nangge ok, ve nalgum Pomate ane kulkul. Be givin ebe Pomate ei ate ta gitung \v 16 ve nes Natu ru nitangi ayeu veik nanei ei ane binge vie nitangi amolmol gitip ane ebe nangge Juda ite ok, be ayeu gale gautani amol ti ve mateu ane ite. \v 17 Me gareu Jerusalem gale ve nali Pomate ane aposel subu ebe geb is gumungg bekob ayeu ok ite. Ayeu gamdil be gale taku sawa ti nangge Arabia as taku bekob ganumul ganme gabweg Damaskus. \v 18 Ayeu gabweg Damaskus ok love Sonda bamo aitol gile gikwai kob gareu Jerusalem gale ve nali Pita, (Pita are ti Sifas) be gabweg gavin ei gitangi Sonda ailu. \v 19 Bemem ayeu gali Pomate ane aposel subu nas ite molge, ayeu gali sulu ailu ge nas Pita gabu Amol Bamo Yisu male Jems. Sulu ailu etok ge ete ayeu gali nas. \v 20 Be yaun ete ayeu garo nik etok yaun ano ve Pomate ok gili givin, be yaun bingkasop ane ti givin ite. \v 21 Be bwayage kob ayeu gale gabweg nam dabe subu ebe imbweg Suria be tis Silisia as taku ok. \v 22 Be Kilisi ane amolmol ebe imbweg Juda as taku ok, ili ayeu nangge be itpweng ayeu are ite nangg. \v 23 Be eisir iute awangg yaun ebe amolmol inei ok ge, ve amol etenik ebe warik givinvin Pomate ane amolmol be ges is vunkunu nangge taku etenik ok, ete ande ginei mateu gipil yaun aplond givin ane ebe warik ei gitin gikwai ok. \v 24 Be eisir tepwengge avos givwat Pomate are ve kulkul vie ebe ei geb gitangi ayeu be galgum ok ane. \c 2 \s1 Pol be tis aposel subu as yaun \p \v 1 Gavang love Sonda bamo 14 gile gikwai kob ayeu gagas Taitus menggivin eilu Banabas be eitol anumul ale Jerusalem vukuri. \v 2 Ayeu gareu gale Jerusalem vukuri ve gisov Pomate ges luev etok ru gitangi ayeu ve nale be naro amolmol bambamo ebe emb Pomate ane amolmol-gen dabin ok sut bwaya-gege be nanei mateu ebe ganei gitangi amolmol ebe nangge Juda ite ok lavo nitangi eisir. Ve velob eisir indi awangg kulkul ebe warik galgum ok be tis kulkul ete galkik ayeu galgum nik weik gen sin-ge. Be invarkei awangg luev avwut be atob awangg kulkul etok niaing ate. \v 3 Be awangg nune Taitus nok, ei Juda ti ite, ei amol Grik ane ti bemem eisir bambamo ebe iute awangg yaun ok inei atob inaure ei utle ulis weik ebe eisir Juda ilgum ok bwaya. \v 4 Bemem amolmol subu ebe iyo inei Pomate ane amolmol eisir ok, ete tas gitung walang ano ve gen etok ane. Be eisir nok ete inme imbweg isov ameimei kasa aplo bwaya-gege ve indi, inei namnambed be amei avang mul ve Juda as luev ite bemem amei ambweg vie avin Kilisi Yisu? Bemem Juda as luev etok geb amei dabin ite ma. Be eisir nok ete ilgum ve inei inaure Taitus utle ulis veik inarwel amei ande ansov Juda as luev ete ve inaure utlas ulis ok aplo vukuri. \v 5 Bemem amei aute eisir as yaun ete inei ve inaure Taitus utle ulis ok ite molge. Ve amei tang amei givin ve anei yem un-gas mateu ane ano ta niengk aplongg aim painge ge, be tis luev ebe ve tanambweg matawand ane ok nilek niengk nivin yem. \v 6 Bemem ayeu gali eisir ebe amolmol ili eisir weik bambamo ebe emb mateu dabin ok, as dabas gwet bamo molge gitlek ayeu ite. Be gen etok geb bunam ve ayeu ite, ma yapin. Ve Pomate gili amolmol be gitpweng are giengk utlas ulis ge ite. Be eisir nok kakie be inei yaun vaku ti gitangi ayeu ebe ve nalgum ok ite. \v 7 Ve eisir itpweng are gikwai inei Pomate geb kulkul etok gitangi ayeu ve nambul ane mateu nitangi amolmol ebe nangge Juda ite ok. \v 8 Be Pomate ei ate giro ayeu ta be meng-gahlang ve aposel ti be gab kulkul ve ganei mateu gitangi amolmol ebe nangge Juda ite ok, weik ete ei giro Pita ta be meng-gihlang ve aposel be geb kulkul ve ginei mateu gitangi amolmol Juda ane ok. \v 9 Be Jems gabu Pita be Jon, sotol etok ebe amolmol ili sotol weik bambamo ebe emb mateu dabin ok, sotol ili kulkul vie ebe Pomate geb gitangi ayeu ok be sotol tas givin awangg kulkul etok. Beti sotol isavi eilu Banabas baingg amei. Be eitol tepwe anei yaun gisov dongke ve atob eilu Banabas ande anemb kulkul nangge amolmol ebe nangge Juda ite ok, be sotol atob inde inemb kulkul nangge Juda. \v 10 Be amolmol tepwengge itpweng kulkul ete ayeu galgum ok are gikwai ve etok awangg kulkul roro. Beti bambamo ebe emb mateu dabin ok gitangi ebe ve inei yaun subu nitangi ayeu nivin ok ite, bemem eisir as yaun dongke ebe emb gitangi ayeu ok eteik, eitit tanemb amolmol ebe gen ma ve is ok dabin vie-ngge. Be gen dongke etok ebe ayeu tangg givin ve nalgum ok. \s1 Pol gigo Pita nangge Antiok \p \v 11 Bemem givin ebe Pita gibielk ve ayeu nangge Antiok ok, ayue gago ei nangge amolmol tepwengge nas ve ei gilgum gen gitlek molge. \v 12 Ve givin ebe amolmol ebe Jems gihlin eisir ok imbielk ve Pita ite nangge ok, be ei gen ben givin amolmol bui ane subu ebe nangge Juda ite ok. Bemem givin ebe eisir etok imbielk ok, be Pita ande gipelk anongge ve Kilisi ane amolmol ebe ivang mul ve Juda as luev ok velob eisir nok tas nitung inei ei ande giparkar Juda as luev gikwai, beti ei gipelk be gen ben givin amolmol ebe nangge Juda ite ok vukuri ite. \v 13 Be amolmol bui ane subu nangge Juda ok ivang mul ve luev bingkasop ane etok ivin Pita weik etok ge. Be eisir ilgum love irwel Banabas gile gisov eisir as luev bingkasop ane etok aplo givin. \v 14 Bemem ayeu gali eisir as luev etok gitangi Pomate ane mateu ite, beti ayeu gago Pita giengk amolmol tepwengge nas be ganei; Pita, Mie amol Juda ane ti bemem as mate subu mie gulgum imate weik amolmol ebe nangge Juda ite ok. Bemem mie gitangi ebe ve nulgum amolmol ebe nangge Juda ite ok be meinahlang weik amolmol ebe nangge Juda ok ite gitangi ite molge. \s1 Amolmol Juda ane be tis eisir ebe nangge Juda ite ok aplos givin Pomate, beti Pomate geb eisir ru \p \v 15 Bingano, eitit metahlang nangge Juda, Be eitit metahlang nangge amolmol ebe nangge Juda ite ok ebe eitit tali eisir weik amolmol tiate ane ok ite. \v 16 Bemem eitit tatpweng are gikwai ve Pomate gili amolmol vie gisov ebe aplos givin Yisu Kilisi ok, be gisov ebe ilgum Mose ane yaun ano gile ok ite. Be eitit weik etok ge, eitit aplond givin Yisu Kilisi beti Pomate gital eitit ginei amolmol vie ane. Be Ei gital eitit ginei amolmol vie ane gisov ebe talgum Mose ane yaun ano gile ok ite, ma. Ve Pomate gili amolmol vie gisov ebe ilgum Mose ane yaun ano gile ok ge ite. \v 17 Bemem ginei eitit aplond nivin Kilisi be tand nivin ve Pomate nital eitit ninei eitit amolmol vie ane, be bwaya-ge kob atob tanatpweng are ve eitit amolmol tiate ane weik eisir ebe nangge Juda ite ok, ebe eitit tali eisir weik amolmol tiate ane ok. Okob atob eitit tanei ret? Tanei amolmol tiate ane as amol kulkul ane ete Kilisi ok me? Ma yapin. \v 18 Ginei eitit tandumul tande tanvang mul ve Juda as luev ebe warik Mose geb ok, ebe warik tavkir dumand gitangi ok vukuri, atob eitit tanatpweng are tanei eitit amolmol tiate ane. \v 19 Be ayeu gatpweng are gikwai ve ayeu gitangi nambweg matawangg navin Pomate ve Mose ane yaun ane ite. Ve Mose ane yaun etok weik gen ebe ve nes awangg luev tiate ebe galgum ok ru nitangi ayeu ate ok, be etok weik ebe ges ayeu vunu ok. Bemem tanambweg matawand tanvin Pomate gisov ebe aplond givin Yisu Kilisi ane ok ge. \v 20 Givin ebe es Kilisi vunu gireu ei givsangin ok, be givin etok es ayeu vunu weik etok ge gavin ei. Be galkik etenik ayeu gabweg matawangg ve ayeu ate angg gwangne ane ite, bemem Kilisi ei gibweg matawe nangge ayeu aplongg. Be galkik ayeu gabweg matawangg gisov ayeu aplongg givin Pomate Natu ebe tangg givin eitit be geb ate giwel eitit be gimat vunu ok. \v 21 Be ayeu gaitin Pomate ane ta givin ite, ve ginei Juda as luev etok vie be gitangi ebe ve Pomate nili amolmol vie ok, okob atob Kilisi nimat vunu sin-gege. \c 3 \s1 Yaun gipil Pomate ane luev, be tis yaun aplond givin ane \p \v 1 Yem amolmol Galesia ane, warik ayeu ganei Yisu Kilisi ane gimat ebe gimat vunu gireu ei givsangin ok lavo vie-ngge gitangi yem, weik ebe yem ate uli gisov matanongg aim ok. Bemem gen ret giaing yem dabangg aim gwet? \v 2 Ayeu tang givin ve ganei yem unei yaun dongke eteik vusa nitangi ayeu kob, ve Pomate geb ane Ngalau Yamar gitangi yem ve gisov ebe yem uvang mul ve Juda as luev ok, me gisov ebe yem ute mateu be aplongg aim givin ok? \v 3 Yem dabangg aim gwet ma. Warik yem usov mateu ane lu be Pomate ane Ngalau Yamar giro yem ta be ulgum aim gen walang ok gitangi ge, bemem namnambed beti galkik etenik yem ate ve unalgum kulkul ve aim gwangne love unes aim kulkul etok vunu? \v 4 Be warik yem ute mateu be aplongg aim givin Pomate, be gen vevies ge ete Pomate geb gitangi yem ok, yem unei bwat gen sin-ge. Bemem ayeu nanei nitangi yem, etok gen sin-ge ite. \v 5 Pomate geb ane Ngalau gitangi yem be gilgum gen bwalbwale nangge yem aim taku ve gisov ebe yem uvang mul ve Juda as luev ok ite, ma. Ei gilgum gen bwalbwale nangge yem aim taku ve gisov ebe yem ute mateu be aplongg aim givin ok. \v 6 Ve yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik: \q1 “Ablaham aplo givin Pomate beti Pomate gital ei ginei amol vie.” \q1 \v 7 Beti atob yem unatpweng are ve amolmol ebe aplos givin Pomate ok, eisir etok ete Ablaham ane vakugen roro. \q1 \v 8 Be warik mate ane Pomate gitpweng are ginei amolmol gitip ane atob inaute mateu be aplos nivin ei. Be atob ei nital eisir ninei amolmol vie ane. Dangebe warik Pomate ane amolmol kulkul ane inei yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok gitangi Ablaham ok. Be yaun nok ginei dangeteik: \q1 ‘Gisov mie (Ablaham) ane ge, ete atob Pomate nipasang amolmol tepwengge nangge taku walang ok.’ \q1 \v 9 Beti ginei amolmol aplos nivin Pomate, atob Pomate nipasang eisir dangete gipasang Ablaham ok. \q1 \v 10 Bemem amolmol ebe tasgitung inei tanvang mul ve Mose ane yaun etok gen vie ok, eisir etok atob in-gas vavavne. Ve yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik: \q1 ‘Amolmol ebe ilgum Mose ane yaun walang ok subu ano gile ite ok, ete atob in-gas vavavne.’ \q1 \v 11 Be galkik ande eitit tatpweng are gikwai, ve Pomate gili amolmol vie gisov ebe ilgum Mose ane yaun ano gile ok ite. Ve yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik; \m Amol ti ginei aplo givin Pomate, atob Pomate nili ei ninei amol vie be atob amol etok nimbweg matawe. \v 12 Be Mose ane yaun ginme veik eitit aplond nivin ok ite, ma. Bemem yaun etok ginme veik eitit tanaute be tanalgum ano nile. Ve yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik: \q1 “Amol ti ginei giute Mose ane yaun be gilgum yaun etok tepwengge ano gile, atob ei nimbweg matawe ve yaun etok ane ge.” \q1 \v 13 Bemem Kilisi geb ate giwel eitit be gigas eitit and vavavne ebe tapar-kar Mose ane yaun ok be gimat vunu gireu ei givsangin. Ve yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik: \q1 “Amolmol ebe ikaiwel ei ok, eisir etok ebe inggas Pomate ane tavavis ane ano ok.” \q1 \v 14 Pomate gilgum gen etok ve geb Kilisi Yisu ginme viek nemb gen ebe warik ei ginei ane yaun gitangi Ablaham ok nitangi amolmol gitip ane ebe nangge Juda ite ok nivin. Be eitit aplond givin beti tanggas Ngalau ebe warik Pomate gibiti ane yaun ge gimungg ok. \s1 Pomate ane yaun ebe geb gitangi Mose ok, be tis yaun ebe ei ate gibiti ok \p \v 15 Angg nune-nggen, ayeu atob namb tuvweng ti nipil amolmol and luev ebe talgum-talgum ok bekob. Ginei amol ailu imbiti as yaun ti love gwangne ve inalgum kulkul ti, be nindeb mul ane sulu nok as amol ti gitangi ebe atob nes yaun etok gili me ninei yaun kulkul ti ane nile nivin ok ite molge. \v 16 Be Pomate ok weik etok ge, Ei gibiti ane yaun ti gitangi Ablaham gabu ane vaku, bemem yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei Ablaham tis ane vaku gen ite Ablaham gabu ane vaku amol dongke-ngge, etok Kilisi ei ate. \v 17 Be yaun ete ayeu ganei nok ane dabe dangeteik, Pomate gibiti ane yaun etok gimungg be giengk love Sonda bamo 430 gile gikwai kob geb ane luev (bingsu) gitangi Mose. Bemem luev etok gitangi ebe atob nes yaun ebe warik Pomate ei ate gibiti love gwangne gimungg ok, gili ok ite. \v 18 Be gen vie ete Pomate ve nemb nitangi eitit ok, ginei ane dabe gisov ebe eitit tavang mul ve luev ebe ei geb gitangi Mose ok, okob atob yaun ebe warik ei ate gibiti gimungg ok atob ano ma. Bemem gisov yaun ebe ei ate gibiti gimungg ok ane ge, beti galkik gilgum ano gile gipil Ablaham. \v 19 Be yaun ete Pomate geb gitangi Mose ok ane dabe dangeteik, Pomate geb yaun etok gitangi Mose veik amolmol tanatpweng gen tiate arkares. Be yaun nok atob niengk dangetok love Ablaham ane vaku ebe Pomate gibiti ane yaun ok menihlang sin-ge. Be Pomate geb ane yaun etok gitangi angela ti ve nemb nitangi Mose bekob Mose nemb nitangi amolmol. \v 20 Bemem yaun ebe warik Pomate gibiti givin Ablaham ok, amol ti gigas yaun etok gitangi Ablaham gile ite Pomate ei ate geb gitangi Ablaham. \s1 Mose ane yaun ane dabe \p \v 21 Bemem luev ebe Pomate geb gitangi Mose ok gitangi ebe atob nes valir nitangi yaun ebe warik ei ate gibiti gimungg ok ite molge. Ve ginei luev ete Pomate geb gitangi Mose ok gitangi ebe atob amolmol inalgum ano nile be inambweg matawas ok, okob atob Pomate nili amolmol vie gisov ebe ilgum Mose ane yaun ano gile ok. \v 22 Bemem yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik; Amolmol tepwengge nangge nalk ivang isov gen tiate ane lu veik amolmol ebe aplos givin Yisu Kilisi ok atob in-gas gen ebe warik Pomate gibiti ane yaun gimungg ok. \v 23 Givin ebe Kilisi ginme ite nangge ok, be Mose ane yaun geb eitit dabin gitangi sawa ebe ve eitit aplond nivin Yisu Amol ebe ve nemb eitit ru ok. \v 24 Be Mose ane yaun nok ete geb eitit dabin painge love ande Kilisi gibielk. Veik eitit aplond nivin be Pomate nital eitit ninei amolmol vie ane. \v 25 Dangetok be Kilisi ande ginme gikwai beti galkik etenik Mose ane yaun ande geb eitit dabin vukuri ite. \v 26 Be galkik etenik Pomate ande gital eitit tepwengge ginei natu-nggen, gisov eitit aplond givin Yisu Kilisi be metahlang weik gen dongke-ngge. \v 27 Yem amolmol ebe nolge uringk bui sanggu gikwai ok, Kilisi givang givin yem beti ande yem unggas Kilisi ane luev walang ok gikwai. \v 28 Beti Pomate gili amolmol tepwengge ebe ivang ivin Kilisi Yisu ok weik gen dongkengge, be ei gili amolmol subu weik Juda be subu weik Juda ite ok ite, me gili amol ti weik amol ebe givang ane gen vie-ngge gitangi ebe ta givin ok, be ti weik amol ebe kulkul geb ei avwut ok ite, me gili amolmol subu weik amol be subu weik avie gaptol ok ite, ma. Ei gili amolmol tepwengge weik gen ano dongkengge. \p \v 29 Be ginei Kilisi ane amolmol-gen yem, okob yem weik Ablaham ane vaku-nggen roro, be atob yem un-gas gen ebe warik Pomate gibiti ane yaun gimungg gikwai ok. \c 4 \p \v 1 Ayeu nanei yaun ti nitangi yem nivin kob, amol ti ginei nimat vunu atob natu nemb ei ane gen walang ok dabin. Bemem ginei amol nok nunus nangge, okob atob ei nivang weik ebe amolmol kulkul ane ok ge bekob. \v 2 Be ei atob nisov amolmol ebe emb ei dabin ok as yaun ane lu ge, love sawa ebe tame geb yapin ok menihlang okob. \v 3 Be eitit ok weik etok ge, givin ebe Kilisi ginme ite nangge ok be eitit tavang mul ve tumbud-gen as luev, be luev etok geb eitit dabin. \v 4 Bemem sawa ebe Pomate tangg gitung yapin ge ve nihlin Natu be ninme ok, meng-gihlang kob ete ei gihlin Natu be ginme. Be Pomate Natu ebe gihlin be ginme ok meng-gihlang weik ebe amolmol ok be avie nalk ane ti gikuv ei be givang gisov Juda as luev ane lu ge. \v 5 Ei gilgum dangetok veik ninggas eitit amolmol ebe tavang mul ve Juda as luev ok tankwai, veik Pomate nital eitit ninei natu-nggen. \v 6 Be galkik ande Pomate gital eitit ginei natu-gen be gihlin Natu ane Ngalau Yamar be ginme gisov eitit aplond gile. Beti galkik Ngalau nok ge ete gilgum be eitit tatal Pomate tanei Tamand. \v 7 Be galkik ande gen nalk ane ti geb eitit dabin vukuri ite, ve Pomate ande gital eitit ginei natu-gen gikwai. Be gen walang ete giengk givin ei ate ok etok eitit and gen. \s1 Pol aplo bunam ve amolmol Galeisia ane \p \v 8 Warik gimungg ane givin ebe yem utpweng Pomate are ite nangge ok, yem unei uie be os miengk gitangi pomate bingkasop ane ebe gitangi ve inalgum gen ti ano nile ite ok. \v 9 Bemem galkik ande yem utpweng Pomate matawe ane are gikwai, me ayeu nanei dang-ebeik nanei Pomate ande gitpweng yem are gikwai. Bemem gimdom beti yem uvkir dumangg-aim gitangi Pomate matawe ane be ve undumul untangi tumbungg-aim gen as luev ebe warik geb yem dabin ok unde vukuri? Luev etok gitangi ebe atob nemb yem ru ok ite, ma molge. \v 10 Yem wat ulgum gen etok veik Pomate nital yem ninei amolmol vie ane ve ebe uvang mul ve luev ebe Pomate geb gitangi Mose ok, givin aiweng be Sonda bamo be tis asmate walang ok ane me? \v 11 Ayeu tangg gitung yem be aplongg bunam molge ve angg kulkul bambamo ebe galgum gitangi yem ok ane, velob niaing ate sin-ge. \v 12 Angg nune-nggen, ayeu tang givin ve ganei yem unvang weik ete ayeu ok, dangete ayeu gavang weik yem ok, be warik yem ulgum gen tiate ti gitangi ayeu it molge. \v 13-14 Be warik givin ebe ayeu gagas mateu gatangi yem galek tis vaku ge ok, be givin sawa etok gimat tiate ti gigas ayeu be gimat etok gitangi ebe ve nilgum be yem bwaingg-aim ve ayeu ok. Bemem yem bwaingg-aim ve ayeu be uvkir dumangg-aim gitangi mateu ete ayeu ganei ok ite molge, weik ebe unggas Pomate ane angela ti me unggas Yisu Kilisi ei ate ok. Be yem ute mateu ete ayeu ganei ok be tangg-aim vevie ano-ngge. \v 15 Be warik ayeu ate ok gali weik etok ge, ve yem tangg-aim givin ayeu ano-ngge, love kasop ge ve unemb matanongg aim nitangi ayeu tis sawa ete ayeu gagas gimat ok, veik unemb ayeu ru. Bemem wali ande namnambed? \v 16 Galkik ande yem wat uli ayeu tiate gisov ebe ganei yaun ano gitangi yem ok me? \p \v 17 Be eisir subu ete ilgum ve in-gas yem unkwai ayeu nik, as luev vie ite. Bemem eisir ilgum ve in-gas yem veik avongg-aim nivwat eisir ares ge. \v 18 Dangetok be yem unvang mul ve luev gen vevies ane ge, be ginei ayeu nambweg navin yem me navang nakwai yem bemem yem unvang mul ve luev etok painge ge. Be ginei gidung subu veve ines mateu ru nitangi yem, bemem ginei eisir tas nitung gen vie-ngge ebe gitangi ve inalgum amolmol be tas vevias ok, okob etok gen vie. \v 19 O angg nune-nggen, ayeu gagas bunam bamo molge ve yem ane, be gen bunam etok ane vavavne gitun ayeu weik ebe avie gaptol veve vias ve nunus ok. Ayeu atob nanggas vavavne painge love yem unatpweng Kilisi are be unvang mul ve Kilisi ane luev walang ok okob. \v 20 Be ayeu tangg givin ano-ngge ve nambweg navin yem be nali nanei yaun ret gitangi ebe ve ayeu namb nitangi yem ok veik namb yem ru, be gitangi ebe atob ayeu nanei yaun dangete galkik garo bwalbwale gisov kapia ok nitangi yem ok ite. Ve ayeu aplongg bunam molge ve yem ane. \s1 Tuvweng gipil Haga gabu Sala \p \v 21 Amolmol ebe tas gitung ve inei bwat eitit tanvang mul ve Juda as luev veik tanambweg vie ok unaute kob. Yem wat utpweng yaun etok are ite me? \v 22 Yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik; Ablaham natu ailu, ti nangge Ablaham ane avie kulkul ane, be ti nangge ei ate arwe roro ebe weik avie ebe kulkul geb ei avwut ite ok. \v 23 Be nunus ete avie kulkul ane gikuv ok, meng-gihlang weik ebe amolmol and luev ok. Bemem nunus ete meng-gihlang nangge Ablaham ane avie roro ok, meng-gihlang gitangi Pomate ane yaun ebe warik gibiti gimungg ok, beti ande yaun nok ano gile. \v 24 Be tuvweng ti givarkei yaun etenik aplo, ve avie ailu etok weik Pomate ane yaun gwangne ailu ebe warik gibiti ok. Haga ei givarkei ve yaun ebe Pomate geb gitangi Mose nangge matendubi Sinai ok, beti ane vaku gen meihlang weik amolmol ebe ivang mul ve Mose ane yaun veik Pomate nital eisir ninei amolmol vie ane ok. \v 25 Be ares Haga etok ital gipil Arabia as matendubi ti are Sinai, be ei givarkei ve Jerusalem galkik ane. Ve Jerusalem galkik ane tis ane amolmol-gen ivang weik amolmol kulkul ane ebe isov Mose ane yaun ane lu ok. \v 26 Bemem Jerusalem ti ebe giengk Pomate ane taku nangge gulumb ok, ei tis ane amolmol-gen imbweg vie-ngge, be Mose ane yaun geb eisir dabin ite ma. Be ei weik eitit tinand. \v 27 Ve yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik: \q1 “Mie avie ebe gukuv nunus ite ok, mie tam vevie-ngge be mie avie ebe tam gisgil gen bunam ebe avie gaptol inggas givin ebe veve vias ve nunus ok, mie nomb avom ponge be kokwangg avom bamo ge. Ve avie ebe arwe givang gikwai ok atob natu-nggen bon molge nitlek avie ebe tis arwe ok.” \q1 \v 28 Angg nune-nggen, yem ande mohlang weik Pomate natu-nggen weik ebe Isak ok, gitangi yaun ebe warik Ei ate gibiti gimungg ok. \q1 \v 29 Be warik givin sawa etok amol ebe tine gikuv dangete ande avie gaptol ikuv nunus nik, ei ges valir gitangi amol ebe tine gikuv ei ve Pomate ane Ngalau ane gwangne ok. Be galkik etenik ok weik etok ge, amolmol ebe ivang mul ve Mose ane yaun ok ilgum ve inarwel eisir ebe ivang mul ve Mose ane yaun ite ok, indumul inde vukuri. \q1 \v 30 Bemem yaun ebe giengk Pomate ane kapia ok ginei dangeteik: \q1 “Unaitin avie ebe kulkul geb ei avwut ok gabu natu inkwai. Ve avie kulkul ane, ane natu gitangi ebe atob ninggas tame ane kulkul nivin tame ane avie roro ane natu ok ite.” \p \v 31 Angg nune-nggen, Ablaham ane avie kulkul ane, ane vaku eitit ite Ablaham ane avie roro ane vaku eitit. \c 5 \s1 Juda as wal ebe geb eitit ta ok ete Yisu gihlang gikwai be dangetok eitit tanemb itate dabin vie-ngge \p \v 1 Juda as luev ebe geb eitit ta ok ete ande Yisu gigas eitit takwai luev etok veik tanambweg vie. Dangetok be yem unvarkei gwangne veik unvang vie ge, be unemb aim ate unde unsov Juda as yaun ane lu vukuri ite. \v 2 Ayeu Pol ve nanei yaun ti nitangi yem be unaute kob; Ginei yem ute Juda as yaun be usov ane lu, be unggas aim ate utangi eisir ule ve inaure utlangg aim ulis atob Kilisi nemb yem ru ite molge. \v 3 Ayeu ve nanei yaun etenik lavo nitangi amolmol ebe tas givin ve invang mul ve Mose ane yaun be ve inaure utlas ulis ok vukuri kob. Ginei eisir tas gitung ve inalgum gen dangetok, okob inalgum Mose ane yaun walang ok tepwengge ano nile. \v 4 Be ginei yem tangg-aim givin ve unalgum Mose ane yaun ano nile veik Pomate nital yem ninei yem amolmol vie ane, okob etok weik yem os aim ate gili ukwai Kilisi, be uvkir dumangg-aim gitangi Pomate ane ta viti. \v 5 Bemem Ngalau Yamar giro eitit ta be aplond givin Kilisi be tatpweng are ve Pomate atob nital eitit ninei eitit amolmol vie ane, beti eitit tasge gen etok. \v 6 Ve eitit ebe tavang tavin Kilisi Yisu ok, ginei inaure utland ulis me inaure ite, bemem gen ti ano gisov etok ite. Bemem aplond nivin Pomate be tand nivin itate, etok gen ano molge. \v 7 Be warik gimungg ane yem os aim luev vie molge bemem amol ret givarkei yem aim luev etok avwut beti ande bwaingg-aim ve yaun ano? \v 8 Be gen etenik Pomate gilgum ite, ve ei gital yem ve untangi ei unde beti geb Natu ginme. \v 9 Bemem amol tiate ane dongke-ngge ebe givang givin yem ok ete atob nilgum gen walang ok be tiate. \v 10 Amol Bamo ei givang givin eitit, be ayeu tangg gitung ve ganei atob ei ninggas yem undumul unde vukuri be aim tangg-aim nitung gen dangete ayeu ate ik. Be amol ebe girwel yem utangi gen tiate ule ok, atob ninggas ane vavavne nangge Pomate ane. \v 11 Amolmol subu wat tas gitung inei ayeu ganei yaun gipil Juda as luev ebe ve inaure utlas ulis ok veik Pomate nili eisir vie me? Bemem ginei ayeu nanei yaun dangetok okob amolmol ebe ivang mul ve Mose ane yaun ok atob inkuri be inemb vavavne nitangi ayeu vukuri ite. Bemem gisov ebe ayeu ganei Kilisi ane binge ebe gimat vunu gireu ei givsangin ok gitangi amolmol, beti amolmol ebe ivang mul ve Mose ane yaun ok emb vavavne gitangi ayeu painge ge ete gavang nik. \v 12 Bemem ayeu tangg givin ve ganei eisir ebe ilgum ve inaure amolmol utlas ulis ok ines isate gili inkwai yem be nas vier ve yem. \v 13 Angg nune-nggen, Juda as luev ebe warik geb yem dabin ok, ete ande Pomate gigas yem ukwai luev etok gikwai veik unambweg vie. Bemem lob yem tangg-aim nitung unei eitit ande tambweg vie be tanalgum gen sinsin-ge nitangi ebe eitit ate tand gitung ok. Bemem dangetok ite, yem unemb aim ate ru be unvang tis tangg-aim nivin aim ate ge. \v 14 Ve yaun ebe Pomate geb gitangi Mose ok gigas gireu yaun dongke eteik; “Tam nivin am nune-nggen dangete mie ate tam givin imate ok.” \v 15 Bemem ginei yem tangg-aim vavis be os aim ate giriv be gira weik ebe uvun tiate ok, atob yem unyaing aim ate. \s1 Ngalau ane kulkul ane ano, be tis gen ebe utland ulis ta givin ve nilgum ok ane ano \p \v 16 Be yaun ete ayeu ganei nok, dangeteik, yem unvang mul ve Ngalau ane ta givin ge, ve ginei yem unalgum dangetok okob atob unalgum gen sinsin-ge nitangi ebe yem ate aim tangg-aim gitung ok vukuri ite. \v 17 Be eitit tatpweng are gikwai ve gen ebe eitit tand gitung ve tanalgum ok ete Ngalau Yamar bua ve gen etok. Be gen ebe Ngalau Yamar ta givin ve eitit tanalgum ok, ete eitit aplond bua ve gen etok, be sulu ailu etok ete es valir gitangi is ate painge ge. Dangetok be eitit tanalgum gen sinsin-ge nitangi ebe eitit ate tand gitung ve tanalgum ok bwaya. \v 18 Be ginei Ngalau Yamar nitwem yem, okob yem gitangi ebe atob unvang mul ve Juda as luev ok vukuri ite ma molge. Ve luev etok ete gilgum eitit be talgum gen tiate. \v 19 Be gen ebe ulland ulis ta givin ve nilgum ok ane ano dangeteik, luev wasi ane, luev gen tiate ane, tas givin gen ungglus ungglus, \v 20 es miengk gitangi pomate bingkasop ane, ivse amolmol ve dueb, es isate, ta vavis ve isate, aplos tiate ve isate, ivalval amolmol as gen, isov yaun ane lu ite, emb yaun gitangi isate, inemb isate vusa. \v 21 Be luev tas vadbu ane, inum bui vavis giriv be gira be ilgum gen ungglus-ungglus gitangi isate, be tis gen tiate subu givin weik etok ge. Ayeu nanei yaun ebe warik ganei gitangi yem ok vukuri kob, ve amolmol ebe ilgum gen dang dangetok ok, gitangi ebe atob Pomate nemb is dabin ok ite molge. \v 22 Be Ngalau Yamar ane kulkul ane ano dangeteik; tand nivin itate, tanvang tis tand veviand ge, aplond vie ve itate, tanvarkei gwangne be tan-gas gen bunam tanemb itate ru be tanvang vie-ngge nemb ta ge. \v 23 Be tanvang weik amolmol kamok-kamok ane be tanemb and luev dabin vie-ngge. Be gen ti weik ebe Juda as luev ok givarkei luev gen vevies ane etok avwut ite. \v 24 Givin ebe Yisu gimat vunu gireu ei givsangin ok, eitit tamat vunu tavin ei weik etok ge be takari and gen tiate ebe tand gitung giengk aplond ok be tis gen ebe tand givin ve tanalgum ok tepwengge gikwai be metahlang takwai luev gen tiate ane bambamo etok aplo. \v 25 Ngalau Yamar giro eitit dalgond matawand ane ta dangetok be eitit tantau be Ngalau Yamar ge nitwem eitit. \v 26 Eitit tandang itate be avond nivwat itate ite, be tanalgum amolmol be tas vavis bwaya, be tand nitung yaun tiate nipil and nune-nggen me tand vadbu ve itate bwaya. \c 6 \s1 Eitit tanemb itate ru be tan-gas gen bunam \p \v 1 Angg nune-nggen, amol ti ginei gilgum gen tiate ti, okob yem amolmol ebe Pomate ane Ngalau givang givin aim be geb aim dabin ok, unde be unpasang yaun avongg-aim vie-ngge unvin ei, veik ei niro ate vukir be nivang vie vukuri. Bemem nangg-aim undi aim ate ge velob gen tiate etok nilgum be yem ok unalgum gen tiate weik ete amol etok gilgum ok. \v 2 Unemb aim nune-nggen ru be un-gas eisir as gen tiate ebe ilgum ok ane bunam unvin eisir. Ve ginei yem unalgum dangetok, okob etok weik ebe ulgum Kilisi ane yaun walang ok ano gile ok. \v 3 Be ginei amol ti ta nitung ninei ei amol tis are ti, bemem ei amol sin-ge ti, okob amol nok ta gitung yaun binkasop gipil ate. \v 4 Dangetok be amolmol tepwengge tas nitung is ate be indi as luev be tis as kulkul ebe ilgum ilgum ok nimungg bekob. Ginei amol ti gili ginei ei gilgum ane gen walang ok vie-ngge, okob ei ta vevie-ngge. Yem unemb aim kulkul tuvweng nipil amolmol subu as kulkul ebe ilgum ok bwaya. \v 5 Ve amolmol walang ok atob in-gas as gen bunam nitang-tangi ge veik indi be ines as luev vevie. \v 6 Be amolmol ebe gidung mateu ane subu imbul is ok, atob indi as gen vevies walang ok weik ebe eisir tepwe tis as gidung as gen ok. \v 7 Yem tangg-aim nitung unei yem gitangi ebe atob unyo-unyo Pomate ok ite, ve amolmol tepwengge atob in-gas as gen ret ret ebe ivro ok ane ano nitang-tangi ge. \v 8 Amol ti ginei nivro gen tiate ebe ei ta givin ve nilgum ok nisov aplo nile, atob ei ninggas ane ano dang-eteik, atob ei nimat vunu mang-mangi. Bemem ginei ei nivro gen vevies ebe Ngalau Yamar geb gitangi ei ok nisov aplo nile, atob ei ninggas ane ano dang-eteik, atob ei nimbweg matawe ninggas ta ge. \v 9 Dangetok be ginei eitit talgum gen vie-ngge gitangi itate okob utland bua bwaya, be tanalgum painge ge, ve asonge nindeb mul ane atob eitit tan-gas ane ano vevies ge. \v 10 Be eitit and sawa ebe ve tanalgum gen vie nitangi itate ve tanemb amolmol tepwengge ru ok, ete giengk nik. Bemem eitit tanpasang eisir ebe aplos givin Pomate ivin eitit ok vie-ngge be nand tandi eisir ge. \s1 Pol ane yaun mul ane ebe ges bing be avo ges Pomate ane amolmol-gen ok \p \v 11 Yem undi yaun bwalbwale bambamo ge ete ayeu ate gato ve baingg gitangi yem gilek nok vevie. \v 12 Gidung subu ebe tas givin ve amolmol avos nivwat eisir ares ok, eisir etok ete ilgum ve inei yem unvang mul ve luev ebe ve inaure utlas ulis ok veik inaure yem utlangg-aim ulis. Eisir bwais ve ret amolmol indi eisir tiate gisov ebe inei mateu ok. Bemem lolos gwangne ge be ilgum ve inei yem unvang mul ve luev ebe ve inaure utlas ulis ok veik inaure yem utlangg-aim ulis. \v 13 Bemem eisir ebe lolos ve inei amolmol inaure utlas ulis ok ginei as amolmol subu nolge iure utlas ulis gikwai bemem eisir ivang mul ve Mose ane yaun walang ok ite ma molge. Be eisir ilgum ve avos givwat isate gisov ebe yem usov eisir as yaun ane lu ge be uvang mul ve luev ebe iure utlas ulis ok. \v 14 Bemem ayeu, ayeu galgum gen ve ayeu ate ane ite, ayeu avong nivwat Yisu ge are ve ebe gimat vunu gireu ei givsangin ok ane. Ve ayeu gali gen nalk ane walang ok weik ebe gen gimat ok, givin ebe eitit and Amol Bamo Yisu Kilisi gimat vunu gireu ei givsangin ok. Be givin etok amolmol ebe aplos givin Pomate ite ok, eisir ili ayeu weik ebe gen gimat ok. \v 15 Bemem gen ti ano gisov ete ve inaure utlas ulis me inaure ite ok ite, bemem tanro itate vukir be metanahlang weik gen vaku ebe Pomate ei ate geb ok, okob etok gen ano molge. \v 16 Ayeu tangg givin ganei eisir ebe isov yaun etok ane lu be meihlang ve Pomate ane amolmol-gen ok invang vie-ngge, be Pomate atob ta viti ve eisir nok be tis ane amolmol-gen nangge taku walang ok be nemb ane yaun bwaibwaya nitangi eisir. \v 17 Be amol ti gitangi ebe atob nemb bunam nitangi ayeu vukuri ok ite, ve gen bambamo ebe amolmol ilgum gitangi ayeu ve ebe ganei mateu ok, ane lavo ete giengk ayeu utlangg ulis ik. Be gen etok ges ru ve Yisu ane amol kulkul ane ayeu. \v 18 Angg nune-nggen, ayeu tangg givin ganei eitit and Amol Bamo Yisu Kilisi atob nemb ane opom nilek niengk nivin yem tepwengge.